Jeg bor deler av året i en del av Frankrike hvor det fremdeles ruller mange eldre franske biler. Det er stor interesse for franske biler. Jeg tar bilder og legger ut som innlegg. PS. Ikke alle bilene er franske – men det er i alle fall biler som franskmenn liker.
Vakre klassiske biler deltok i arrangementet. I forgrunnen en BMW Z1.
I pinsehelgen arrangerte Perpignan by en kjøretøymesse med et bredt spekter av temaer. Bildene i ukens fotosøndag er fra «Roue Libre» som fritt oversatt er «frihjul».
Heller M-Town enn elbil
Jeg hadde forventet meg at elbilene skulle være mer i fokus. Ett av formålene med arrangementet var at bilforhandlerne kunne vise frem sine elbiler og at publikum kunne prøvekjøre. BMW’s stand fokuserte heller på biler som hører hjemme i «M Town» hvor følgende slagord gjelder: “M Town Where Too Much Is Just Right”. Det spiller på at man ikke skal skamme seg over å kjøre i en sprek bil. BMW sine elbiler var der også, men i Perpignan drømmer ikke vanlige folk om elbiler.
Fotosøndag: «Frihjul»
Alpine A110S fra Alpine Beziers
Renault Alpine
Når vi er inne på drømmer, tror jeg mange drømmer om å kjøre en Alpine A110 på en øde landevei. Alpine er fransk og eid av Renault-gruppen. Deres første nye bilmodell var en hyllest til legendariske A110. Alpine jobber med flere prosjekter, og viste i forrige uke frem sitt første elbilkonsept på et biltreff i Alpines hjemby Dieppe. Bilen er en rallyversjon av konseptbilen Renault R5. Det er nok for tidlig å sende den på turné.
Begrenset utvalg på søndag morgen
Søndag morgen hadde ikke alle deltakerne og firmaene ankommet. Jeg var spesielt interessert i Retrofit hvor man monterer elbil-drivverk i klassiske biler, som Citroen 2CV. Retrofit var ikke der, ei heller noen større nyheter blant elbilene. Peugeot viste frem sin nye e-2008 med rekkevidde over 400 km. Nå har heldigvis designerne ryddet opp frontpartiet på modellen. Peugeot e-2008 er en av de mest interessante modellene med hensyn til pris, plass og rekkevidde for folk flest – både i Norge og Frankrike.
Den lokale bilklubben
Den lokale bilklubben Automobile Club Roussillon var til stede med flotte klassiske, biler som de kjørte med i en egen bane rundt parken skilt ut fra gatesystemet. Konseptet «Roue libre» – eller frihjul – gjaldt i høy grad de flotte bilene som kjørte rundt med jevne mellomrom og skapte god stemning.
Peugeot har ryddet opp fronten på e-2008.
Citroen DS med kort akselavstand og 2 dører ble brukt til Rally – og ble vel også kalt Rally, tror jeg.
Citroen DS 2 dører «rally»
DS ble laget med avkortet akselavstand og 2 dører for rally. Jeg tror modellen på bildet ble kalt Rally, men kan ikke huske at den noen gang figurerte i Citroens ordinære modellprogram. Bilen ser skikkelig tøff ut med sin avkortede hekk og frie hjulbuer.
Uvant avslutning på en legendarisk bil. Det er første gang jeg ser en sånn i virkeligheten.
Peugeot 403 Phase 1
Import fra Brasil
I det siste har jeg sett klassiske Volkswagen-modeller produsert i Brasil. Jeg har også sett en unik Alpine A108 produsert som Willys Interlagos i Brasil, samt flere Puma-modeller basert på Volkswagen. Man skulle tro at noen hadde sendt lokale bilentusiaster på gruppereise til Brasil? Nå vet jeg hvor de flotte bilene kommer fra. På Roue Libre messen sto et lokalt firma som spesialiserer seg på å importere biler fra Brasil, som den gule bilen på bildet – en Puma GT 1600.
Puma GT 1600Puma GT 1600
Lotus Elan
Alfa Romeo GTV i matchende omgivelser
MG MGB
Klassisk direktørbil – W114 Coupé
Reault 4 bygget som åpen pickup.
Se også
Motordilla på ÅrnesFranske klassikere 9Biler fra Brasil
Det kunne ha forsvunnet – det månedlige biltreffet i Perpignan som har holdt stand den første søndag hver måned i 24 år. Denne våren hadde imidlertid arrangørene fått nok. De hadde sett seg lei av det stadig økende antallet BMW’er og Mercedes-Benz uten klassikerstatus – med eiere som var mer interessert i å “børne” og “råne” enn å dyrke lidenskap for gamle biler.
Da arrangørene forsøkte å stanse tilstrømmingen av disse bilene, oppsto det konflikter. Biltreffene i Perpignan drives som et personlig initiativ. Arrangøren står fritt i å begrense tilgangen til treffene.
Men saken har flere sider. Et bredt arrangement som dette, er av interesse for mange. Er det diskriminerende å utelukke visse kjøretøygrupper? Hvilke kriterier skal man legge til grunn for å ekskludere “folkelige” gatebiler? Bilmodell, årsmodell, trimmede motorer og fete dekk – eller sjåførenes utseende? Dette er en problemstilling for andre biltreff også. Tidligere i år var jeg på vei til et biltreff i England KUN forbeholdt superbiler. Der hadde arrangørene på forhånd gitt tydelig uttrykk for at folk med Audier, BMW’er og Mercedeser ikke var velkomne under begrunnelse at disse kjøretøyene ikke er spesielle nok.
I Perpignan har arrangørene kommet frem til en god løsning med påmelding i form av et årskort og regler for hvordan man skal oppføre seg. Dessuten stilles det krav til kjøretøyene – alder eller at kjøretøyet er spesielt og eksepsjonelt osv.
Jeg er glad for at arrangørene valgte å fortsette og at mange deltakere har satt pris på ordningen. Sist søndag ankom ikke bare kjøretøy som var gamle, men også sjeldne, eksklusive og spesielle til glede for mange.
Bilder
F.v. Renault 4, Citroen Ami phase 2, MG 1300
Citroen BX 16V
Citroen BX GTI
Denne utgaven av Citroen BX har en 16-ventilers motor på 1,9 liter som yter 160 HK. Den kan gjøre 0-100 på 7,9 sekunder. Citroen BX er et sjeldent innslag på biltreffene. Hvor er det blitt av alle sammen? Dette var en svært populær modell på 80-tallet. Det var to Citroen BX som hadde funnet veien til Perpignan denne søndagen.
Citroen GSA X1
Citroen GSA X1
Citroen GSA X1
Citroen GSA X1
Citroen GSA var oppfølgeren til GS. En stor forbedring med GSA var at den var utformet som en kombi-coupé med bakdør. GSA X1 er fikk sportslig utstyr, blant annet runde instrumenter og hekkspoiler. Motoren var 1300 ccm med 65 HK. Modellen ble produsert mellom 1983 og 1985.
Puma 1600 GTE
Puma 1600 GT
Puma 1600 GTE med motor fra Volkswagen
Puma GT
Brasiliansk bilfabrikk som bygde lette sportslige biler med mekanikk fra andre, brasilianske bilmerker. Puma GT og GTE ble bygget på chassis fra Karmann Ghia (Volkswagen) og med motorer fra Volkswagen. Denne bilen er fra omkring 1980 og har en luftavkjølt Volkswagen-motor på 1600 ccm og 70 HK. Karosseriet er bygget i glassfiber og hele doningen veier under 700 kg. Sjelden bil fra Brasil til Perpignan.
Volvo Amazon Herregårdsvogn på franske skilter
Volkswagen T2 Van fra Brasil?
Renault Estafette (foran), Citroen DS Pallas (bak)
Porsche 356A, Sud Classic Cars, St.Esteve
Renault 4 Sixties
Renault fra 80-årene med to soltak
Renault bragte 60-talls nostalgi inn i en ungdommelig utgave av R4
Renault 4 Sixties
Sixties var en kampanjemodell av Renault 4 GTL produsert i 1985 i begrenset opplag. Det som gjorde varianten spesiell var spesielle farger – både utenpå og innvendig. Dessuten fikk den to plexi-glass soltak. Bilene ble utstyrt med 1,1 liters motoren og 4-trinns girkasse som ble betjent via «paraplygir». Ifølge datidens reklame henvendte Renault seg til et ungt publikum – kanskje i et forsøk på å gjøre Renault 4 cool igjen. Renault 4 var jo lettkjørt og ga god plass for en rimelig kjøpesum.
BMW 7-serie (E23)
1967 Ford Galaxie
Ford Capri 1700 GT XLR
Ford Capri GT 1700 XLR
Ford Capri ble produsert både i England og i Tyskland. Man brukte de motorene man hadde. Bilen på bildet har en 1700 V4 motor produsert i Tyskland. Også engelsk Ford hadde V4 fra Corsair-serien som også ble brukt i Capri.
Peugeot 202
Peugeot 202 – familiebil og feriebil fra 40-årene
Renault 4CV
Renault 4CV
Indian motorsykkel har startet på hjemveien
Førkrigsmodeller.Packard med flere.
volkswagen-bus-t1-t2-rva66
Carre d’Or
Biltreffet avholdes på ett av de mange kjøpesentrene omkring Perpignan. Carre d’Or ligger langs hoverveien mellom Perpignan by og kystbyen Canet-en-Roussillon. Gjennom årene har arrangementet vært holdt flere steder omkring byen.
Etter å ha spist lunsj på ett av spisestedene der, fant vi disse flotte Volkswagen bussene stående igjen etter treffet.
Se også
Franske klassikere 8Franske klassikere 7Franske klassikere 6Franske klassikere 4
“Et comeback for Citroens kompakte sedan”, sier reklamen med et hint om at PSA har gitt oss tilbake de gode gamle Citroen-egenskapene. Vi har kjørt en ny Citroen C4 med bensinmotor sånn at vi kan sammenligne med tidligere modeller.
Crossover coupé
Nye C4 faller inn i kategorien «crossover coupé». Jeg kan ikke huske at Citroen tidligere har laget noe lignende. Vi må helt tilbake til modeller som GSA og BX for å finne coupé-aktige kombi-coupéer, skjønt de var ikke høybygde som nye C4. Høybygde biler er ikke bare i skuddet for tiden – de er også godt forberedt for elektrisk drivverk, som ë-C4. For franskmenn flest er det C4 på fossilt drivstoff som gjelder, dels på grunn av pris og dels på grunn av dårlig utbygd infrastruktur for lading.
Jeg er tilbake i den delen av Frankrike som ligger ved Middelhavet mot Spania. Her er det komplisert å bruke biler som ë-C4 hvis man ikke har mulighet til å lade hjemme. Over grensen til Spania bygger bensinstasjonene Repsol og Cepsa lademuligheter i stor skala. Det ser lovende ut. Men foreløpig kjører vi altså C4 med 1,2 liters PureTech motor. Citroens nye kombi-coupé er meget populær her nede. Jeg føler meg faktisk en tanke priviligert.
Valmuer
Mer fransk enn tidligere
Da jeg kjørte forrige generasjon av Citroen C4, ga jeg uttrykk for hvor lik C4 var andre biler i Golf-klassen – komfortabel uten å være for myk i fjæringen. Da jeg senere kjørte C4 Cactus, noterte jeg meg lang fjæringsvei, og at bilen fløt over veien som et flyvende teppe samtidig som den lå stødig i svingene uten å krenge. C4 Cactus var nemlig utstyrt med Citroens Progressive Hydraulic Cushions – noe også nye C4 har. Konseptet roer ned dempingen mot ytterpunktene for å unngå slag og rykk. I nye C4 er følelsen av flyvende teppe der straks man kjører avgårde, men i motsetning til C4 Cactus, legger bilen seg markant over i svingene, som tidligere franske biler. Det handler om smak og behag – om komfort kontra kjøreglede. Jeg roper ikke “oh là là” over måten bilen krenger på. Det får meg til å ta det ekstra rolig i svingene, skjønt mange franskmenn synes sikkert dette er sjarmerende. Hva som overhodet ikke er sjarmerende, er fraværet av styrefølelse. Ytre krefter på bilen, som for eksempel sidevind, – eller endringer som kan påvirke i vei-underlaget – blir ikke formidlet gjennom styringen. Dette er bilens største svakhet.
Citroen C4 tar seg godt ut i profil
Baksetet
Bagasjerommet har et flatt rom under dekselet.
Drivverket
Vi har kjørt samme drivverk i andre biler fra Stellantis, blant annet i nye Citroen C3 aircross med automatgir. Vår bil har 6 trinns manuell girkasse. PureTech-motoren gir godt bunndrag, så man trenger ikke gire ofte – men 130-hesteren føles lite responsiv fra start. Skal man raskt ut i et kryss, må man derfor sørge for at motoren har godt med turtall.
En spesiell egenskap med dette drivverket er at når man kjører i motorvei-hastighet, oppstår det en hvinelyd som sannsynligvis stammer fra girkassa, lik den lyden man får når man rygger fort i revers. Vi har opplevd det samme i andre biler med tilsvarende drivverk – senest i Opel Mokka PureTech. Lyden er godt hørbar, uten å være irriterende. Man kan nesten si at det er sjarmerende og nostalgisk. Lyder fra tannhjulene i girkassa opplevde jeg første gang på 1970-tallet i en Renault 4 som et akkompagnement til den summende motorlyden.
Plass
Ikke bare gjør crossover-designet modellen egnet som elbil – det gir også god plass og god romfølelse i kupéen. Bagasjerommet rommer 380 liter under hattehyllen. Det er faktisk samme volum som ë-C4 har. Det er lett å laste inn bagasje, men den skrå bakdøren stjeler plass i høyden. Vi får likevel plass til hundeburet til dachsen vår uten å slå ned setene, men kofferter må fraktes liggende. Det er samme plassforhold i andre crossover-biler med coupéfasong vi har kjørt. “Good looks” har sin pris.
Høy og ganske massiv front
Livet med C4
Vi kjører Citroen C4 som leiebil noen uker i Frankrike. Jeg har akkurat kjørt vår datter og hennes forlovede til flyplassen i Perpignan. Det går direktefly mellom Perpignan og Stansted, London. På vei hjem viser bilens navigasjonssystem at det er oppstått kø i morgenrushet på grunn av en ulykke. Citroen C4 er en god hverdagsbil. Jeg sitter godt, lite støy og god radio, det er mange steder å legge fra seg ting, ryggekameraet viser plassering fra alle vinkler og fra oven når jeg skal lirke bilen inn i parkeringslommer som er bygget for 2CV’er.
Om turen og bildene
På søndag formiddag kjørte vi til et sted hvor vi kunne gå langs vinmarkene til landsbyen Maureillas-las-Illas. Denne søndagen var det sardan-dans og spontan hornmusikk på byens torg. Spaserturen tok 1 time hver vei. Man kan selvfølgelig kjøre helt frem hvis man vil, men mange franskmenn velger å bruke søndagen til å sykle eller gå på turer for å nyte sin søndagslunsj på et spisested eller piknik under skyggefulle trær.
Sardan-dans på en rolig søndag formiddag
Fakta om Citroen C4 PureTech 130
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 436 x 180 x 153 cm
Akselavstand: 267 cm
Egenvekt: 1287 kg (uten fører)
Nyttelast: 393 kg
Antall seter: 5
Bagasjerom: 380 liter
Tilhenger med bremser: 1200 kg
uten bremser: 670 kg
Taklast: 80 kg
Céret er en av mange landsbyer i den katalanske delen av Frankrike hvor det ennå finnes brolagte gater med pittoreske steinhus. På begynnelsen av 1900-tallet var byen et møtested for kunstnere. Fra vår gjeterhytte kan vi se inn i den gamle hagen hvor Pablo Picasso og George Braque holdt lystige fester for 100 år siden – hvor også Salvador Dali var tilstede.
Céret ligger i svært landlige omgivelser ved foten av Pyreneene – svært nær grensen til Spania. Nærmeste storby er Barcelona. Byen ligger veldig langt fra Paris og Côte d’Azur – i positiv forstand. Det er ikke kostbart å besøke restaurantene, alle snakker fransk og det finnes biler her som man ikke finner i Côte d’Azur. Nå finnes det ikke lenger en 2CV eller Renault 4 på hvert gatehjørne i Céret. Men siden vi befinner oss i et område hvor bilene ikke ruster, er det fremdeles mange biler som Renault 5, Express, Citroen C15, Renault Twingo mk 1 og Peugeot 205 på veiene. Dette er biler som er nærmest utryddet i andre deler av Europa, men her er de vanlige. Om 5 år kan de være borte for godt.
Citroen
Citroen BX Millesime TD
Bilen på hovedbildet over hører hjemme i Céret. Det er en Millesime-utgave som dukket opp de siste årene i produksjon med en fin utstyrspakke. Utstyrsnivået med blant annet hekkspoiler er supplert med gule lykter, integrerte tåkelys, sorte skilter og soltak. Soltaket gir bilen karakter. Ifølge eieren er panoramataket hentet fra en Twingo. Bilen er nylig fikset opp etter en skade og er ofte på farten i byen med eieren bak rattet. Er du på Instagram, kan du følge ham under brukernavnet pali_kao.
Citroen Ami 9A og 2CV
Jeg tror ikke den nye elektriske Ami selges i Norge. Den er heller ingen stor salgshit i vår del av Frankrike. Den avbildede bilen er faktisk den eneste jeg har sett i byen. Jeg synes det er synd at den kun lages som mopedbil. Hadde man bygget den som en 4-hjuls motorsykkel (quadricycle lourd) kunne den registreres i kjøretøyklasse L7e. Hvis bilen kunne gå fortere enn 45 km/t kunne man følge vanlig trafikkflyt. Da tror jeg den ville fått bedre mottakelse i markedet. Årsaken til at jeg tok bilde av den, er på grunn av den fine 2CV-patinaen den har – akkurat som den flotte 2CV til høyre.
Citroen Xantia
Jeg glemte å nevne at Citroen Xantia er en av bilmodellene som fremdeles er kurante og kjørbare her. Bilen på bildet over, tilhører den første serien av Xantia. Jeg har passert den flere ganger å har lagt merke til hvor flott den er. Til å være BX sin etterfølger, virker Xantia mindre utpreget – mer «mainstream». Men får du tak i en Xantia med Active Suspension, har du en ulv i fåreklær på veien.
Renault
Renault Espace
La oss glemme 2CV’en og R4’ene for en stund. Selv om det er færre av dem, finnes de fremdeles. Jeg er spesielt imponert av 2CV og R4 som fremdeles benyttes daglig, som den som parkerte foran oss på ett av byens supermarkeder. Jeg vil heller sette fokus på bildet av Espace fra den første serien. Dette er en modell som ble utformet av Matra – et navn som vekker entusiasme hos mange. De rette, firkantede linjene med store glassflater var typiske for 80-tallets modeller. Espace var ikke bare en minibuss, men en MPV med mulighet til å omdanne kupeen til en salong. Jeg kjenner ikke teknologien i Espace 1, men synes designet er knalltøft – noe som hører hjemme blant 80-talls-ikoner som Aston Martin Lagonda og DeLorean DMC-12.
Renault 5 Express med personbilens front
Renault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonns lastebil fra omkring 1980). Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.
Renault 5 og Express
I øyeblikket finnes det alt for mange Renault Express til at jeg kan ta bilder av alle. Jeg likte denne fordi den er ren (renovert) i karosseriet, fått fine felger og utstyrt med personbilens front fra «Supercinq». De fleste Renault Express i byen er rene bruksbiler med bruksmerker over alt. À propos Super 5, så syntes jeg motivet av Renault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonn) var skikkelig fransk og nostalgisk. Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.
Peugeot
Peugeot 304
Jeg har inntrykk av at få tar seg tid til å renovere en Peugeot 304 Berline. De jeg har sett, har vært i originalt god stand – sannsynligvis også bilen på bildene. Jeg har ikke sett den i byen tidligere, men oppdaget den på søndags-besøk i byen like i nærheten av der vi bor. Jeg fikk tid til å beundre de stilfulle italienske linjene. De gir assosiasjoner til Alfa Romeo Super Giulia. Jeg skulle ønske Peugeot ville finne tilbake til tidligere linjeføring i stedet for dagens linjer som går på kryss og tvers.
Peugeot 504 Pickup
Peugeot 504 Pickup
Pickup-modellen ble satt i produksjon få år før produksjonen av personbilen ble faset ut, og fortsatte til begynnelsen av 90-årene. Ser du en 504 pickup behøver den ikke være veldig gammel. Jeg tror de fleste pickup-bilene man ser på veien i dag, har gjennomgått en eller annen form for renovering – som bilen på bildet. Jeg har sett den flere steder i byen, blant annet nylig hos byens Peugeot-verksted. Med tanke på hvor solide 504 Break var, er det grunn til å tro at denne pickup’en vil kunne tjenestegjøre i mange år fremover.
Se også
Bli med en liten tur i byen på undertegnedes sykkel. Céret er omgitt av fine sykkelveier, enten man sykler til badestranden eller i fjellene. Min landeveissykkel egner seg kun på vei, men her finnes også offroad-løyper for dem som våger.
Første søndag hver måned samles bilentusiaster seg på et øde shoppingsenter utenfor Perpignan. Da fylles området plutselig av flere hundre mennesker og biler. Etter en drøy time er alle forsvunnet hver til sitt.
Det handler ikke bare om franske biler, men biler som har vært populære på franske veier – samt biler som franskmenn har trykket til sitt hjerte. I dag importerer franskmenn veteranbiler fra hele verden. USA-biler og engelske sportsbiler får franske pasjonsskilter. En faktor som gjør det interessant å beskue bilsamlinger her, er det tørre klimaet som gjør at at bilene ikke ruster. Da kan man fremdeles studere biler som for lengst er omvandlet til jord hjemme. Mange av bilene kjøres fremdeles av eiere som er intetanende om at de gamle bilene er blitt verdifulle, men heldigvis begynner mange å ta vare på dem. Flere av dem finnes på bildene i dette innlegget.
Sportslige biler
Alpine A110 – ny modell
Alpine A110
dukket opp på nytt i 2017 i samme form som den legendariske A110 modellen som ble produsert mellom 1963 til 1977. Den nye modellen følger samme grunnkonsept som sin forgjenger. Den er en lett bil med en relativt liten motor med høye ytelser. Forgjengeren hadde glassfiberkarosseri på stålramme og hekkmotor. Den nye modellen er konstruert i aluminium og har motoren midtplassert bak. Det er en 1,8 liter turbomotor som yter fra 249 til 300 HK avhengig av modell. En meget vakker bil – en av de få bilene man kunne kjøpe kun for sitt utseende. Den avbildede bilen har en spesiell dekor som er den samme som Alpine’s Formel 1 lag benytter i Formel-1 modellen A521.
Aston Martin GT8
Denne modellen ble produsert fra 2017 som en spesialmodell i kun 150 eksemplarer. En 4,7 liter V8 som gir 446 HK. Til tross for masse «trim» er vekten redusert med 100 kg. Her må man virkelig passe på å ta rolig over fartshumpene og holde god avstand til betongkantene på parkeringsplassen.
Ferrari 308 GTS
Ferrari 308 GTS
Få biler tar seg så godt ut på bilder som Ferrari 308. Den har rene, markerte og rette linjer – et design som har tålt tidens tann svært godt. Modellen var i produksjon fra 1975 og 1985. «308» står kort og godt for 3 liter og 8 sylindre. Da 308 ble lansert, mente mange hardcore Ferrari-tilhengere at 8 sylindre ikke dugde i noen Ferrari. Det skulle være 12 sylindre. I dag har Ferrari lykkes godt med sine 8-sylindrede biler – alle fullverdige Ferrarier.
Power by Ford
DeTomaso Pantera
Det er ikke ofte man får se en DeTomaso Pantera, og enda svært sjelden en gul en. DeTomaso 874 Pantera var utstyrt med Ford 351 Cleveland V8 motor, midtstilt bak. Det både låter og går riktig bra! Men Ford var ikke bare en underleverandør til De Tomaso. De kjøpte seg inn i selskapet og solgte bilene i USA gjennom sitt Lincoln – Mercury forhandlernett. Samarbeidet med Ford varte fra 1971 til 1975. Den avbildede bilen er sannsynligvis produsert i dette tidsrommet. Plaketten med «Power by Ford» har jeg for øvrig aldri lagt merke til tidligere.
Porsche Boxster
Porsche 986 Boxster var den første Boxster-modellen som kom ut på markedet. Den ble produsert fra 1996 til 2003 med vannavkjølte boksermotorer. Teknisk sett er Boxster en mer rendyrket sportsbil en sin storebror 911, ved at motoren er midtplassert bak, det vil si at den sitter foran bakakslingen. 911 har til sammenligning en ren hekkmotor. Det spesielle med den avbildede bilen, er fargen. Den kler bilen, skjønt det kreves mot for å velge en sånn farge.
Simca Rallye2
Rallye2 – toppmodellen i Simca 1000 serien
Simca Rallye 2
Simca 1000 var billig, spesielt i Frankrike. Vel var bilene billige og små, men de var tøffe og fikk image for å gå skikkelig bra. Det som bidro til hevet image, var Rallye-utgaven. Det er levert 4 forskjelige motorer i Rallye-utgaven gjennom tidene. Avbildet modell er Rallye 2 – en gateracer til overkommelig pris. Jeg vet ikke eksakt hvor mye bilen på bildet yter, men i standardutgave ga den noen-og-80 hester. Det kan skape mye moro i en bil som kun veier 800 kg. Denne bilen må være som å kjøre go-cart på veien.
Husker du disse?
Lancia Beta i meget god stand
Lancia Beta Type 828
Lancia Beta
Jeg har sett Lancia Beta i 5-dørsutgave før, men kan ikke huske når. Jeg forundret meg over tilstanden til bilen på bildene. Den virket helt ny uten å være nyoppusset. Modellen ble produsert mellom 1975 og 1984. Den fikk en markant facelift i 1980 som etter min mening ikke gjorde bilen noe vakrere. BIlen på bildet er fra før 1980. Den var utstyrt med 1600-motor.
Fiat 600 Multipla
Fiat 600 Multipla
Dette må ha vært treffets mest populære bil. Det var nesten umulig å ta bilde av den. Jeg tror spesielt barna syntes dette var et morsomt kjøretøy. Og Multipla var virkelig et fenomenalt kjøretøy på 60-tallet. Litt over 3,5 meter, 700 kg tung og likevel plass til opptil 5 personer med 2 seterader og 6 (!) personer med 3 seterader. Plattformen til modellen stammer fra Fiat 600 og man kan finne flere felles designelementer. Multipla fikk forsterkninger i understellet basert på komponenter hentet fra Fiat 1100.
Volkswagen T2 Westfalia Camper og Ford Taunus Transit
Ford Taunus Transit
Disse bilene ble vel like ofte omtalt som Taunus varebil enn Taunus Transit. Modellen ble produsert frem til 1965 og utstyrt med motorer fra Taunus 17M seriene. Bilene ble bygget ved Fords anlegg i Köln. Britisk Ford bygget en annen modell, Fort Thames. Begge modellene var representert i Norge. Det er lenge siden jeg har sett en Taunus Transit i Norge. De to bilene tilhører ulike generasjoner. Det var Volkswagens T2 sin forgjenger, T1, som ble produsert samtidig med Taunus Transit.
Simca Aronde 60 – fransk toppselger i 60-årene
Porsche 356 Super 90 – 90 hester
Peugeot 204. 4 meter lang med ett hjul i hvert hjørne.
Austin Mni 1000. Det kommer alltid flere flotte Minier på samlingene.
Det blir flere bilder fra bilsamlingen i nye innlegg, blant annet Renault 5 som feirer 50 år i år – og Renault Turbo 2.
Franske klassikere handler ikke bare om biler som er produsert i Frankrike – men også biler som franskmenn elsker. De dukker ofte opp på biltreff som jeg var på sist søndag. Et eldorado for alle som liker franske biler.
Fransk merkeidentitet
Volvo eller Saab? Ford eller Chevy? Franske merker har også sine tilhengere. Renault, Peugeot eller Citroen? Liker du Renault, liker du også Alpine-modellene som nå eies av Renault-gruppen. I tidligere tider solgte Peugeot-forhandleren i min by Simca. Fortsatt kommer det Simca’er innom for service. Citroen tok over Panhard på midten av 60-tallet. Det er ikke hver dag man ser en Panhard i god stand. Biltreffet denne søndagen fikk besøk av intet mindre enn to Panhard biler. Hovedbildet er en Simca Ariane jeg ikke har sett tidligere. En Matra Bagheera og Talbot VF2 varebil er stadig innom disse treffene.
Dans son jus
Det franske uttrykket brukes om biler som er autentisk – levd et liv uten å ha blitt renovert eller noe sånt. I den sydlige, katalonske delen av Frankrike ruster ikke bilene. Det gjør at flere biler fremdeles ruller for egen maskin på original plåt. Jeg bet meg merke i en Van den Plas – luksusversjonen av Austin/Morris 1300 i en tilstand man kan betrakte som å «være i sin egen jus». Vanligvis er det franske biler som Citroen 2CV, Dyane og Méhari eller Renault 4 – som ankommer i sånn tilstand. Mange klassikere er selvfølgelig renovert etter alle kunstens regler. I denne delen av Frankrike finnes det ennå mekanikere som gjerne fikser de gamle klassikerne.
Om treffet
Møtestedet er området omkring kjøpesenteret Chateau Roussillon utenfor Perpignan. Treffet er åpent for alle entusiaster av gamle, sjeldne eller spesielle kjøretøyer – ikke bare franske biler. Man møter opp søndag i hver måned – offisielt fra klokka 9.00 til 12.00. I praksis kommer de fleste omkring 10 og drar presis 11 for å rekke tilbake til lunsj. Søndags-lunsj med storfamilien er nemlig ukens høydepunkt for mange – også vi nordmenn som bor her.
For å se de offisielle bildene på foreningens hjemmeside, må du scrolle langt ned på siden – helt til du kommer til bildet av en grå Renault 10. Klikk på bildet så kommer du inn på foreningens Flickr-side.
Engelsk klasse – Van den Plas Princess 1300 fra BMC.
De franske
Talbot VF2 – varebiler som fremdeles er å se på franske veier. I bakgrunnen en Renault 4 Fourgonette.
Den fine Simca 1100 VF2 varebilen er ofte innom treffet. Renault 4 varebilen i bakgrunnen er hjemmehørende i mitt eget franske nabolag. Mange varebiler er i daglig brukt selv om de for lengst er blitt veteranbiler. Citroen 2CV, Dyane-baserte Acadiane, Visa-baserte C150, Renault 5-baserte Express, – og senest i går så jeg to forskjellige Peugeot 404 pickup langs veien.
Citroen, Panhard og Peugeot. Den blå Citroen GS var en X1 – en sportslig utgave med runde instrumenter. Denne bilen har en luftavkjølt boksermotor på 1015 ccm. Panhard PL17 har også en liten luftavkjølt motor. Med 2 sylindre avgir motoren en spesiell lun, avdempet «knatring» når den går. En Panhard skal ikke bare sees – den skal også høres. Peugeot 404 fikk forlenget liv som pickup/utilitaire. De er fortsatt i trafikk, men det er sjelden man får se en 404 sedan.
Peugeot 205 er utvilsomt klassiker – og det er ganske mange av dem – ikke bare på biltreff, men også på veien. De er faktisk helt vanlige innslag i trafikken. Jeg liker å ta bilde av spesielle biler og 205 er i mine øyne en spesiell bil. Men jeg må være diskret når jeg tar bilder, da mange av eierne ikke betrakter sine 205 som verken spesielle eller sjeldne.
Hovedbildet er en Burton 2CV. Det er et nederlandsk selskap som bygger disse bilene ved å forvandle eksisterende 2CV’er til sympatiske sportsbiler. Den sorte Panther Kallista er en av flere Panther som besøker treffet. Det kan virke som det er et godt Panther-miljø på disse traktene av Frankrike. Den hvite Excalibur’en fikk stor oppmerksomhet da den ankom med brummende V8-motor. Merket er en nyere amerikansk kopi av 30-tallets Mercedes-Benz 500K utstyrt med Ford Mustang V8. Her rygger den inn på plass mellom de små franske bilene.
Honda S2000 er en roadster/sportsbil som er en perle for alle Honda-entusiaster. Som kjent er Honda gode på motorer. 2-literen i den avbildede bilen yter hele 241 HK. Jeg tok bildet av Volkswagen 1500 (Type 3) fordi den var i eksepsjonelt god tilstand. Den så ut som om den er flunkende ny. Den gamle storselgeren Ford F100 er ingen vanlig bil i Europa. Jeg kjenner ikke historien, men den ser ut som den har levd et urestaurert liv i et tørt område som Arizona – eller i det samme lokalmiljøet som den går i nå.
Renault Sport – F.v. Alpine A310, Renault 4CV, Alpine A110 – (delvis skjult) Lotus Europa.
Tilbake til dette med fransk merketilhørighet. Franske biler som Citroen, Peugeot eller Renault? For meg er det Renault som får hjertet til å banke fortere. En av grunnene, er engasjementet innen motorsport. Renault og Alpine er ikke kjent for å putte inn store motorer i små, lette biler. De trimmer små motorer, reduserer vekten på kjøretøyet og lager gode kjøreegenskaper – sånn at man kan komme fort gjennom baner og rallyløyper.
Modellen som ble kjent for sitt grisetryne. Her ombygget til campingbil.
Hvis du bygger om en veteranbil til bobil, kan du skape din egen tidsboble og tilbringe mange dager i den.
Et rullende prosjekt
Bilen på bildene har registreringsnumre fra nyere tid, men mangler synlig forsikringsbevis i frontruta som er obligatorisk i Frankrike. Gjennom frontvinduet kunne jeg skimte innredning av tre eller trefinér som er typisk for bobiler. Påbygget over taket ser ut som en sovealkove og patinaen vitner om at det har fulgt bilen i mange år. Dette kan virke som et rullende prosjekt. En bil som ferdig innredet kan benyttes til retro-camping.
Hippiekultur
Jeg tok bildene tidligere i høst – i en landsby i Syd-Frankrike. Der er det mulig for frihetssøkende mennesker å bo i bobiler året rundt. Ikke store, dyre campingbiler, men enkle «hippiebusser» basert på eldre Volkswagen T3, Ford Transit eller tilsvarende som lett kan parkeres på vanlige offentlige parkeringsplasser med offentlige toaletter i nærheten.
Tøff front med lastebilpreg
Få eksemplarer igjen
Kjøretøyet på bildene kan ha hatt en fortid som hippiebuss, men nå sto den parkert i et fint boligområde. En bil som dette, er spesiell på flere måter. Først og fremst fordi den er mer enn 60 år gammel Peugeot D4 – en modell som er svært sjelden – selv i Frankrike. Doningen er også interessant for sitt meget spesielle påbygg. Med en del arbeid kan dette bli den cooleste bobilen på hvilken som helst campingplass!
Det er ikke hver dag man kommer over en Peugeot D4 med aktive registreringsnumre.
Modellhistorikk
Spartansk førermiljøDen første utgaven av denne modellen ble kalt D3. Den ble utviklet under krigen og satt i produksjon fra 1947 av bilprodusenten Chenard-Walcker. Motorene ble levert fra Peugeot og var samme motor som satt i datidens Peugeot 202. Motorene gikk imidlertid ut av produksjon da Peugeot 203 ble lansert. I følge hjemmesidene til Venner av Chenard & Walcker nektet Peugeot å levere de nye 203-motorene til Chenard-Walcker, noe som bidro til at selskapet ikke greidde seg og etter hvert ble tatt over av Peugeot. D3 ble selskapets siste modell – som ble en ny, etterlengtet modell hos Peugeot. Peugeot D3 ble produsert i flere serier – alle med motorer hentet fra Peugeots personbilprogram, først fra 203, – senere fra 403. Fra 1955 ble modellen kalt Peugeot D4.
Moderne teknologi
Foruten endringene under motorkassa ble det gjort kun minimale endringer i utseendet. På folkemunne ble det spesielle frontpartiet omtalt som «grisetrynet» (nez de cochon). Til tross for det gammelmodige utseendet var D3 og D4 avanserte biler for sin tid med selvbærende karosseri, forhjulsdrift og uavhengig fjæring på alle 4 hjul og 12 volts elsystem – takket være Chenard-Walcker som hadde produsert biler helt siden 1898.
I offentlig tjeneste
Peugeot D3/D4 kunne leveres som buss og varebil – og mange biler ble levert til politi-, brann- og redningstjeneste. Bilene var også populære som bårebil. Noen ble spesialinnredet som foodtruck. Det er uvisst om noen tilbød innrednings-løsninger og ombygging til campingbil. Etterfølgeren, Peugeot J7, var i alle fall vært svært populær som campingbil. Det ble laget flere takløsninger for camping til denne modellen – på samme måte som til Volkswagen T2 og T3. Likevel lever enkelte Peugeot D3/D4 videre som sympatiske bobiler, men høyst sannsynlig bygget om i ettertid.
Peugeot J7 (1965-1980) (kilde: FavCars.com)
Peugeot D4B med skyvedør (kilde: FavCars.com)
Fakta om Peugeot D3/D4
Produksjonsserier:
1947-1950 Chenard-Walker D3 med motor fra Peugeot 202. 1,3 liter 30 HK med 3-trinns girkasse.
1950-1952 Peugeot D3A med motor fra Peugeot 203. 1,3 liter 32 HK.
1952-1955 Peugeot D3B med sterkere motor 40 HK.
1955-1960 Peugeot D4A med motorer fra Peugeot 403. Først 1,5 liter 45 HK – senere 1,8 liter diesel 48 HK – alle med 4-trinns girkasse.
1960-1965 Peugeot D4B med sterkere bensinmotor på 55 HK.
Lengde, bredde og høyde i cm: 443 x 184 x 211
Høyde avbildet modell: Cirka 300 cm.
Toppfart: Cirka 80 km/t.
Avbildet bil er en Peugeot P4A produsert mellom 1955 og 1960.
Spesialbygg med plattform, overbygg og reservehjulholder.Reklame for Peugeot nyttekjøretøy 1964
Se også
Citroën Type HRenault GôeletteFord Transit mk2Viking Camp fra Åndalsnes
Panhard PL 17 Relmax S – stor og komfortabel bil med en knøttliten tosylindret luftavkjølt motor foran.
Av og til kommer jeg over noe som er super-fransk. Ikke bare fordi det er gammelt, snålt og sjelden – men fordi det er fransk til fingerspissene – om man kan si det sånn.
Jeg bor for tiden i et utkantsområde av Frankrike. Det er et utmerket utgangspunkt for å studere fransk bilkunst. Jeg har sluttet å ta bilder av Citroen 2CV og Renault 4 fordi det er så mange av dem. Enda flere er det av små varebiler som Citroen Visa-baserte C15 og R5-baserte Renault Express. Av og til kommer jeg over noe som er super-fransk. Ikke bare fordi det er gammelt, snålt og sjelden – men fordi det er fransk til fingerspissene – om man kan si det sånn.
Panhard er et sånt merke
Det har eksistert fra de første bilene i verden ble bygget. Etter krigen bygget de biler i ren aluminium. Det ble dyrt. Så dyrt at selskapet ble tatt over av datidens Citroen. Produksjonen av personbiler ble lagt ned i 1967.
Panhard PL17 Tigre
La meg presentere Panhard PL17
Modellen ble produsert mellom 1959 og 1965. Det var en tid da franskmenn flest kjørte rundt i biler som Renault 4CV, Dauphine, Simca Ariane og Volkswagen 1200, for å nevne noen. Panhard stilte i en egen klasse. Den var registert for 6 personer og kunne visuelt måle seg mot Peugeot 403, Citroen ID/DS eller Simca Vedette.
Men Panhard var annerledes
Hele karosseriet er i aluminium. Støtfangere og pyntelister ser ut som matt chrome. Men det er ikke chrome – det er ubehandlet aluminium(!). For komme til motorrommet åpner man hele fronten som består av ett stykke aluminium. Interiøret er stilrent og oser komfort. Relmax S har ekte skinnseter som ligner de som sitter i Citroen DS. Utformingen av dashbordet og dørsidene er ikke bare stiling og fransk, de gir også god romfølelse.
Stilfulle detaljer. Det blanke er ubehandlet aluminium.
Spesielle motorer
Det er kanskje her det spesielt franske kommer inn i bildet. Når du løfter opp fronten på bilen, kommer et frontskjold til syne. Ingen radiator. Jeg har dessverre ingen gode bilder av dette, men studerer man motoren nærmere, ser man at det er en luftavkjølt, tosylindret motor med sylindrene liggende flatt mot hverandre – omtrent som i Citroen 2CV. Motoren fremstår som temmelig «pinglete» for en så stor bil! Et lydbilde som en knatrende – eller smatrende 2CV, passer heller dårlig i en bil som dette. Og hvor kommer luften inn? Ingen av PL17-modellene har noen synlig grill i fronten.
Fungerte overraskende bra
Den lille motoren er en 850 ccm som gir 50 HK på standardutgaven og 60 HK for Tigre. Med tanke på bilens lette vekt, er ytelsene slett ikke dårlige for sin tid. En standard PL17 veier bare 845 kg. Motorene måtte ha turtall for å gå, og de var turtallsvillige. Vel er det 2CV-lyd inne i motorrommet, men motorene var mye bedre dempet gjennom eksosen enn i 2CV’ene. Fra utsiden ble lydbildet tøffere – nesten som i en sportsbil. Panhard er kjent for sin gode komfort. Fjæringen var basert på bladfjærer foran (2 tverrstilte) og torsjonsstenger bak. Panhard er kjent for Panhardstaget – et krysstag som gir akslingen sideveisstøtte under fjæringsbevegelser.
Smakfullt interiør skapt for feelgood. En nikkende hund var tidstypisk, men en «Tigre» må selvfølgelig ha en tiger.
Hadde norsk representant
I Boken om Troll av Paal Kvamme, kommer det frem at Edward Sejerstedt Bødtger ønsket å få Trolls grunnlegger, Kohl-Larsen, til å bytte ut totaktsmotoren med en kraftigere motor fra Panhard. Sejerstedt Bødtger hadde nemlig agentur på Panhard i Norge gjennom sitt selskap DNA (Det norske Automobilkonsern). Før krigen ble Panhard tatt inn til Norge gjennom Bertel O Steen. Hvorfor Panhard aldri fikk fotfeste i Norge gjenstår som en gåte. Ble den for fransk? Eller kan det skyldes mangel på vinteregenskaper? Den lille luftavkjølte motoren ville neppe greie å varme den store kupéen i kaldt vintervær.
Fakta 1962 Panhard PL17 Tigre
Lengde, bredde og høyde: 458 x 169 x 141 cm
Akselavstand: 257 cm
Motor: 2-syl. bokser luftavkjølt
Slagvolum: 845 ccm
Transmisjon: 4 gir – forhjulsdrift
Toppfart: 145 km/t
Om Panhard PL17:
– Produsert fra 1959 til 1965
– Varianter besto av 4 dører sedan, 5 dører break og 2 dører cabriolet.
– På fransk uttales Panhard som «påar» med åpen «a»
Kilder: automobile-catalog.com samt uttalelser i nedenstående YouTube-innslag fra Jay Leno’s Garage.
Panhard PL17 i Norge
I kjøretøyregisteret befinner det seg opplysninger om 7 PL17. I virkeligheten kan det ha vært mange flere PL17 i landet – uten å være innlemmet i dagens register. Uansett finnes det i dag kun én registrert og godkjent PL17. Det er en 1965-modell. Én bil er dessverre registrert vraket så sent som i 2013. De øvrige er for tiden avregistrert.
Panhard PL17 bilder
Stilfull front. Luftinntaket ser lite ut med tanke på at det sitter en luftavkjølte motor innenfor. Men motoren er liten. 850 ccm, 2-sylindret boksermotor, – som en forstørret Citröen Dyane motor.Panhard Tigre kunne nå en topphastighet på hele 145 km/t takket være lav vekt og lav luftmotstand.
Se også
Troll – the full storyDelahaye – fransk til fingerspissene
To fine franskmenn. Peugeot 205 Rallye ble bygget for homologisering i rallyklassen under 1400 ccm. Den ble også solgt her hjemme.
Gjennom en serie artikler har jeg presentert franske klassikere som jeg har kommet over på forskjellige biltreff i Frankrike. Det handler ikke bare om biler som er produsert i Frankrike – men også biler som franskmenn elsker.
Gjensyn med et lokalt biltreff
For første gang etter Covid har det vært mulig å besøke det lokale månedlige biltreffet i min del av Frankrike. Konseptet er det samme som Cars and Coffee – et arrangement som er åpent for alle kjøretøyer som eierne gjerne vil vise frem for likesinnede. Forskjellen fra våre egne arrangementer er utvalget av biler og publikum.
Stor bilinteresse
Man finner sjelden Volvo eller Saab her – ei heller like mange japsebiler som hjemme. Her ved Middelhavet er det latinske biler som dominerer med friske innslag av amerikanere. Amerikanske muskelbiler er likt over hele veden. Det jeg setter spesielt stor pris på, er alle som kommer innom kun som tilskuere. Bilen er en del av vår kultur og historie. Derfor synes jeg det er flott å se folk som tar bilder av familiemedlemmer foran lekre biler, bestefedre som forteller barnebarna om bilene fra gamle dager, og bilnerder som diskuterer detaljer med eierne. Det handler om en bred bilkultur.
Dagens favoritter
Jeg kjente igjen flere av bilene fra tiden før Covid. Om jeg skulle peke ut noen vinner i mine øyne, måtte det bli Renault Dauphine Cabriolet signert Henri Chapron. Om jeg kunne velge en bil til min egen garasje, måtte det være Simca Rallye 2. Svogeren min likte to strøkne Chevy Corvette C3 fra 70-tallet spesielt godt – for mange den fineste modellen. Vi fikk også studere to nye Corvetter i C7-serien på nært hold. Man kan si at GM har vært tro mot konseptet. C7 er en verdig arvtager etter klassikere som C3. Den helt nye Corvette C8, derimot, har midtplassert motor. Det er derfor ikke umulig at C7 kan få status som «den siste ekte Corvette»?
.
Om treffet
Møtestedet er området omkring kjøpesenteret Chateau Roussillon utenfor Perpignan. Treffet er åpent for alle entusiaster av gamle, sjeldne eller spesielle kjøretøyer. Man møter opp søndag i hver måned – offisielt fra klokka 9.00 til 12.00. I praksis kommer de fleste omkring 10 og drar presis 11 for å rekke tilbake til lunsj. Søndags-lunsj med storfamilien er nemlig høydepunktet for mange franskmenn.
For å se de offisielle bildene på foreningens hjemmeside, må du scrolle langt ned på siden – helt til du kommer til bildet av en grå Renault 10. Klikk på bildet så kommer du inn på foreningens Flickr-side.
Bildene
Bildene her på Terjes biler blir etter hvert lagt ut på omtalene av de respektive bilmodellene i Bilkatalogen. Det gjelder også noen bilder som ennå ikke er publisert. Bildene kan forstørres ved å klikke på dem.
Alpine A310 er som vanlig et blikkfangEn hyggelig 2CV
Den siste ekte Corvette?
Chevrolet Corvette C7
Chevrolet Corvette C7Chevrolet Corvette C7
Renault Dauphine
Renault Dauphine Cabriolet par Henri Chapron er noe man ikke ser hver dag
Renault Dauphine med Cabriolet bygget av Henri ChapronNostalgi
F.v. Renault 4CV og etterfølgeren Renault Dauphine (t.h.)
Renault Dauphine interiørSimca Rallye 2 (siste serie)
Renault 16 TX – flott bil med motor som gikk usedvanlig pent
Baur
BMW TC Baur – cabrioletBaur har bygget BMW cabriolet’er i mange år
Utpregede franske biler
Matra Murena. En seterad med 3 seter.
Panhard PL 17 Relmax S – stor og komfortabel bil med en knøttliten tosylindret luftavkjølt motor foran. Typisk fransk.Citroen Ami 8Peugeot 403 – en av verdens mest holdbare biler. Populære drosjebiler. Mange endte opp i Afrika.Citroen Turbo serie 2
Utenlandske bilmerker
Vakkert skue – Ferrari 360 og Porsche 911 996
Fantastisk Ford Mustang Cobra GT500.Ford A med nydelig motor (Y-blokk?)
