Citroen

Franske klassikere 4

franske klassikere

Mange flotte doninger, 60 års jubileum for Mini og en helt spesiell Peugeot 403. Billedgalleri fra RVA66 – Samling av gamle, eksklusive og spesielle kjøretøyer i Perpignan, Frankrike.

franske biler
Det var trangt mellom bilene inne på utstillingsområdet.

Ikke bare franske biler

Mange av bilene på samlingen ble slettes ikke laget i Frankrike, – men likevel høyt verdsatt. Amerikanere, for eksempel. Det er ganske vanlig å se Ford Mustang i forskjellige årganger på veiene. Jeg tror de fleste av dem har fransk historie, – altså solgt som nye i Frankrike. Jeg har også sett flere Oldsmobile F85 fra tidlig sekstitall. Jeg antar den modellen må ha hatt en viss popularitet i sin tid.

Biler som folkevogn-boble og -buss er populære samlerbiler, her som andre steder. Boblene kalles Coccinelle (marihøne) – eller bare Cox. I anledning av at Mini feirer 60 år i disse dager, hadde arrangørene satt av et utvidet område til fremmøtte Mini’er. Alle bilene fikk egen party-hatt på taket. Det var imponerende å se så mange samlet på ett sted, men den avsatte plassen ble faktisk i minste laget. Kanskje kom det flere Mini’er enn planlagt?

Husker du Matra Bagheera?

Franske biler er alltid midtpunkt for publikum. Simca, Peugeot, Renault, Citroen fra den gang undertegnede var guttunge, er populære blant tilskuere minst like gamle. Ikke vet jeg, men sportsbilen Matra Bagheera med tre seter må ha vært en skikkelig «dame-magnet» tidlig på 70-tallet, og følgelig drømmebilen for alle oss som var unggutter da.

bagheera
Matra Bagheera.

Sjeldne, franske biler

I det siste har det dukket opp flere førkrigsmodeller. Først og fremst en flott samling med Citroen Traction Avant, som jo ble produsert helt til midten av 50-tallet. En staselig Peugeot 402 i lang utgave dukker også opp regelmessig. Vi snakker om ekte, franske klassikere, – men biler som få gjenlevende nordmenn hadde noe særlig forhold til? Peugeot 403, derimot, var en svært vanlig bil på norske veier. Ponton-karosseriet minnet ikke rent lite om samtidens ponton-modeller fra Mercedes-Benz. Peugeot 403 var populære blant drosjeeierne. Rommelige, holdbare og solide. Familiale-utførelsen kunne leveres med tre seterader. På siste samling i Perpignan dukket det opp en helt spesiell Peugeot 403. En cabriolet, – du vet den bilen politiløytnant Columbo kjørte rundt i. Eller «trillet» kunne man vel si, siden bilen i TV-serien ikke hadde noen motor og ellers ikke så ut til å være særlig kjørbar. Den røde cabriolet’en i Perpignan, derimot, så ut som ny. 1,5-literen malte som en katt – og beveget seg nesten like lydløst som bilen til Columbo.

Flere bilder

Klikk på et bilde – eller miniaturbilde – for å se det i større format.

a110
Denne breddede Alpine A110 fikk kjempestor oppmerksomhet.
Simca 1000
Simca 1000.
vw boble
Vakker VW boble cirka 1965/66 med sidewalls og sorte skilter (fr).
franske biler
Franske hverdagsbiler. Citroen 2CV og Renault 4, med Renault 10 i bakgrunnen. I ytterkantene skimter vi Citroen Ami (t.v.) og Citroen Mehari (t.h).
Peugeot 402
Førkrigsmodellen Peugeot 402 i lang utgave.
franske biler
Utstillere på samlingen. I forgrunnen: Ford Mustang mk1 1971-73.
opel manta
Klassiske Opel’er. Fra venstre: Senator 2,5E og Manta GT/E.
f85
1962 Oldsmobile F85 3,5 V8
mini
Klassiske Mini’er på Rassemblement Vehicules Anciens i Perpignan.
mini
1956 Peugeot 403 Cabriolet
franske biler
Tid for søndags-lunsj! Alle drar samtidig.

Fakta

Rassemblement Véhicules anciens du 66 har som formål å samle biler som enten er gamle, eksklusive og/eller spesielle biler fra distriktet Pyrenees-Orientales (66) i Frankrike. Det holdes samling første søndag i hver måned året rundt. Samlingsstedet er nå rundt kjøpesenteret Carré d’Or ved siden av byens største Carrefour-senter. Kartbeskrivelse er gitt på arrangørens hjemmeside. Det er åpent for publikum, som enten parkerer på Carrefour eller innenfor ved McDonalds på sørsiden. Åpningstidene er mellom 9 og 12. Du bør ikke ankomme etter 10.30 da mange drar tidlig for å få med seg søndag lunsj.

Arrangørens hjemmeside >>
Bilder fra evenementet tatt av arrangørens egen fotograf >>
Hva skjedde med Columbos bil? >>

Andre innlegg om franske biler

Franske klassikere 5
Franske klassikere 3
franske biler
Franske klassikere 2
franske biler
Franske klassikere 1

Annonser

Franske klassikere 2

franske klassikere

Fine sommerdager i Syd-Frankrike har resultert i bilder av noen spesielle biler. Velkommen til det andre innlegget i serien «Franske klassikere»!

franske klassikere
Renaults direktørbil Vel Satis føyer seg inn i rekken av spesielle, franske biler. Til og med president Nicolas Sarkozy benyttet Vel Satis frem til 2010.

Renault Vel Satis

franske klassikere
Det mest kontroversielle på Vel Satis er bakruten og knekken på bakluken.
Den er større enn man skulle tro. Renault Vel Satis er en fullsize europeisk executive car. De ytre målene er som følger: Lengde 4,86, bredde 1,86 og høyde 1,58. Det er høyden som får bilen til å se mindre ut enn den egentlig er. Den er designet som en kompakt kombikupé og skalert opp til E-klasse. Et franskt forsøk på å redesigne prestisjeklassen.

Når statseide Renault lager en prestisjebil, lages det naturligvis også en bil til presidenten. Den siste president som benyttet Vel Satis, var Nicolas Sarkozy frem til 2010 da produksjonen ble innstilt. Da hadde modellen vært i produksjon siden 2002 med en facelift i 2005. Den avbildede bilen er før facelift, – etter min mening den vakreste, med vertikale skråstilte ribber i grillen. Etter facelift ble fronten gjort enklere, mer anonym og pregløs. Det hjalp lite med kromlister i grillen, forkrommede dørhåndtak og to separate eksosrør.

Jeg så to Vel Satis under siste opphold i min franske region. Den avbildede bilen i fargen Bleu Azur og en facelifted bil i en rødlig oransje farge. En kombinasjon som absolutt fjernet det lille denne modellen har av prestisje. Og mangelen på prestisje er kanskje den største innvendingen mot Vel Satis. Ingen dårlig bil, bare litt spesiell, – men ikke spesiell nok, kanskje? En fransk klassiker som absolutt hører hjemme blant fornemme sommerhus i nærheten av min søvnige Middelhavsby.

 

franske klassikere
Synd at man må oppsøke den lokale bilskroten for å beundre en Citroën XM.

Citroën XM

Store personbiler har aldri vært spesielt attraktive i min sydlige del av Frankrike, helt mot den spanske grensen. Dels på grunn av at det ikke bor så mange rikinger her, og dels fordi gatene i de gamle byene er temmelig smale. En av våre lokale drosjeeiere suser rundt i en svart Citroën C6. Han er et unntak. Store Citroën’er er sjeldne. CX’er og XM’er har jeg bare greidd å finne på bilskroter. Til og med C5 er et sjeldent syn, da ofte med skilter fra andre, mer velstående regioner av Frankrike. Jeg tok bilde av denne sølvgrå XM utenfor et lite bilverksted jeg passerer på sykkelturene mine. Vakre, patinerte delebiler står spredt omkring i verkstedeierens hage og ut over jordet.

 

franske klassikere
Peugeot 305 Break med utsikt ut over Raho-sjøen og badestranda der.

Peugeot 305 Break

franske klassikere
Peugeot 305 er et sjeldent syn, trass i at den var mega-populær i sin tid.
Tro meg når jeg sier at Peugeot 305 er i ferd med å få kultstatus. Feberen har begynt å spre seg her i Frankrike. Jeg kom over en velholdt stasjonsvogn ved Raho-sjøen sør for byen Perpignan. Det forundrer meg hvor godt den ser ut med sine tidstypiske, stramme Peugeot-linjer og «skjeve» frontlys. De aller fleste 305’ene går nå som veteraner og har begynt å dukke opp på bilsamlinger.

 

franske klassikere
Den ekte Land Cruiseren er den såkalte J40-serien. Jeg tror dette er en sjelden J46.

Toyota Land Cruiser BJ46

Jeg er nokså sikker på at Toyota aldri har produsert Land Cruiser’e i Frankrike. De er likevel svært populære her, – spesielt i fjellområdene ved Pyreneene hvor kjøreforholdene kan sette vanlige biler på prøve. Det er spesielt Land Cruiser’s 70-serie det går flest av. De første Land Cruiser’ne, 40-serien, er et sjeldent syn. Tidlige biler led ofte av rustproblemer, skjønt i denne delen av verden er klimaet så tørt at rusten sjelden får feste. Og som alle vet, – hvis du kan holde rusten borte fra en Land Cruiser, så har du bil for livet.

Den avbildede Land Cruiser’en er en forlenget utgave på kort akselavstand. Det er trolig en versjon fra begynnelsen av 80-tallet. Jeg har problemer med å finne lignende biler på nettet. Spesielt plasseringen av de bakre side-vinduene. Jeg fant maken til salgs på en fransk nettside. Det var en 1983-modell BJ46. Tidlige Land Cruiser’e ble bygget som åpne jeep’er, hvor de lukkede modellene fikk montert en glassfiber-topp. Jeg tror den spesielle toppen kan være spesiell for biler levert her i Frankrike, eller at den er ettermontert. Med tanke på hvor bra den avbildede bilen ser ut, har den sikkert gjennomgått en grundig renovering.

Jeg synes bilene i 40-serien er knalltøffe. De er også kostbare. En kultbil for de som vet hva dette er. Utvilsomt en klassiker. Ikke helt fransk, – men lurer på om ikke toppen kan være laget i Frankrike – eller spesielt for det franske markedet.

 

franske klassikere
Renault Caravelle . Lokal bil som er pent restaurert og en ordentlig blikkfanger i byen Céret.

Renault Caravelle

Det var tidlig fredag kveld. Noen hadde tatt turen inn til byen med sin nyrenoverte røde Renault Caravelle. En perle som så ut som den kom rett ut av et håndkolorert fransk postkort fra 60-tallet. Med hekkmotor er det ikke så vanskelig å forestille seg slektskapet til Renault Dauphine og R8.

Se flere bilder av Renault Floride/Caravelle her >>

 

franske klassikere
Byrrh-bilen

Byrrh Renault Gôelette

franske klassikere
Renault Gôelette forkledt som tønnebil
Den røde tønnebilen er en rullende kampanjebil for Byrrh – produsenten av den legendariske rødvinsbaserte aperitif som er produsert siden 20-årene, og som figurerer på reklameplakater over hele Frankrike. Nå reklamerer Byrrh for guidede turer rundt i sine historiske vinkjellere i byen Thuir. Det mest spektakulære skal være turene som arrangeres klokken 8 på kvelden og som avsluttes med prøvesmaking.

Bilen er basert på en 1961-modell Renault Gôelette. Jeg har studert detaljene i dashbordet, og kan bekrefte at det utvilsomt er Gôelette. Det skal være laget en håndfull lignende tønnebiler til andre vinprodusenter, men aner ikke om de fremdeles er i live. Byrrh-bilen er så absolutt i live, der den dundrer gjennom trange landsbygater med gjallende musikk og høyttalere som sprer det glade budskapet. Alt låter som det gjorde tidlig på 60-tallet, – i høyttalere uten bass. Ingen moderne russebuss-lyd her, nei!

Reanult Gôelette [go-e-lett] var populære nyttebiler her hjemme. I følge Club Renault Norvège skal de i sin tid ha vært brukt av Televerket og Postverket. Lurer på om det hadde vært mulig å få godkjent en Gôelette vintønne-bil i Norge?

 

franske klassikere
Ford Transit mk2 som fullt fungerende camper? Her nede finnes det flere av dem!

Ford Transit mk2 Camper

Jeg tipper at Transit’en på bildet er produsert i Tyskland. Jeg har ikke greidd å finne ut hvem som har produsert påbygget. Kanskje det er franskprodusert? Jeg har sett britiske Transit-campere, men de har andre påbygg enn de jeg ser i Frankrike. Jeg har nemlig sett flere velfungerende campingbiler basert på Ford Transit mk2. Dette er langt i fra noen museumsgjenstander. De benyttes til ordentlig camping.

Den avbildede modellen er observert flere steder i byen. Også på en kommunal parkeringplass med campingstoler utenfor. I småbyer tror jeg ikke det er noe problem å overnatte noen dager i bobilen, men på badestrendene er det innført fysiske hindere for å unngå invasjon av campingbiler.

Som klassikere tror jeg Transit-campere kan få økt popularitet i kjølvannet av Volkswagen-campere basert på T1 og T2. Dette er skikkelig retrocamping!

 

franske klassikere
En Citroën Méhari vakkert parkert foran den gamle bymuren i Céret.

De udødelige franske

Jeg tror den lengstlevende franske klassikeren kommer til å bli Citroën Méhari laget i mykplast med motor fra Citroën Dyane. Karosseriene kan støpes på nytt, og man kan faktisk kjøpe helt nye og ubrukte motorinstallasjoner basert på den luftavkjølte 602 ccm motoren. Mange benytter Méhari til lokale turer, – til byen, til butikken og til stranden. Kan du hoste opp 15 000 euro, får du et flott eksemplar.

Under udødelige franske hører også Citroën 2CV og Renault 4. Mange av disse bilene er fortsatt i drift i daglige transportformål. Jeg ser likevel en trend til at stadig flere unge kjøper disse bilene. Cool’ere bil er vanskelig å oppdrive på et ungdommelig budsjett. Bilene er gjerne kostemalte eller «stylet» på annen måte. Bilene blir jo tatt vare på, men kan aldri slå en originalt patinert bil!

franske klassikere
Citroen «deuche» 2CV i flott fargekombinasjon.

Klikk på bildene under for å se de i større format.

 

Se også:

Franske klassikere 3
Franske klassikere 1
En kort Citroenade.
Bil-reisebrev fra Katalonia.

Tilslagsprisene

1979 Citroën Méhari 4×4 med interessant hjulvinkel. 14 163 km. Estimert salgsverdi: 2 000-4 000 €. Tilslagspris: 20 160 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes

Før jul ble det holdt auksjon over gjenstander og kjøretøyer fra Le Conservatoire Citroën i Aulnay-sous-Bois utenfor Paris. I følge auksjonskatalogen har de nesten 700 biler på lager, og det er duplikater som skal legges under hammeren for at de kan få et nytt liv.

Bilpressen har uttrykt bekymring for at PSA selger arvesølvet sitt. Flere av objektene er prototyper på svært spesielle prosjekter, og det er ikke utenkelig at noe av arvesølvet faktisk forsvinner. Nå er resultatene av auksjonen offentliggjort på auksjonshusets nettsider. Dette er interessant lesing. Man kan ane hvilke Citroën’er som kommer til å bli fremtidens samleobjekter. Katalogen blir ekstra spennende når man innser at den inneholder biler som de fleste av oss har råd til å kjøpe.

Forenklet sett kan nyere Citroën-historie deles i tre linjer. Den første linjen er 2CV-linjen som dekker alle modeller som har ett eller annet utspring i 2CV, enten teknisk eller idémessig. Den andre linjen er mellomserien som vel egentlig begynte med GS i 1971, og ble avløst av modeller som GSA, BX og Xantia. Den tredje linjen er de større bilene, med utspring i Traction Avant, DS/ID-serien, CX og XM.

Det ble ikke auksjonert noen 2CV-er, men de tre Méhari’ene gikk mye over estimert pris. Man kan si at Méhari’ene var auksjonens vinnere. De gikk for mellom 20-28 000 € hver. De tre Méhariene var av det mer sjeldne slaget, nemlig 4×4. Disse må ikke forveksles med 2CV Sahara som fikk 4-hjulstrekket sitt fra to motorer – en foran og en bak. Méhari 4×4 er, i likhet med 2-hjulsdrevne Méharier, basert på Dyane 6. Du kan kjenne igjen en 4×4 blant annet ved kraftigere støtfangere, og at det er plass til et ekstra reservehjul på panseret. Det er kun produsert 1213 eksemplarer av Méhari 4×4. Det kan forklare at tilslagsprisene var mye høyere enn prisestimatene. Har du en Méhari 4×4 i garasjen, skal du ta godt vare på den!

1979 Citroën Méhari 4×4 – førserie-bil. Biler uten frontrute ble brukt som patruljebil av bevæpnede vakter. 11 408 km. Estimert salgsverdi: 2 000-4 000 €. Tilslagspris: 24 640 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes
1979 Citroën Méhari 4×4 – førserie-bil. Godt bevart. Krever lite arbeid for å komme på veien. 11 408 km. Estimert salgsverdi: 6 000-10 000 €. Tilslagspris: 28 000 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes
1980 Citroën FAF. Førserie-bil. 6 093 km. Estimert salgsverdi: 1 500-3 500 €. Tilslagspris: 21 280 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes

En annen, lignende bil, gikk også for mye over takst. Dette er en FAF som på typisk Citroënsk vis står for ett eller annet, nemlig: Facile à Fabriquer - Facile à Financer (enkel å lage, enkel å finansiere). Bilen er 2CV-basert og all plåt er stål, – ikke plast som i Méhari’en. Citroën leverte maler og hjelpemidler for at bilen skulle kunne produseres i u-land uten avanserte produksjonsmidler. Den er sjelden å se på våre breddegrader, men er faktisk produsert i flere land – under forskjellige lokale navn. I følge Wikipedia er den produsert i 33 180 eksemplarer. Cool bil! Tilslagsprisen havnet i hvert fall mye over estimert verdi.

1961 Citroën Ami 6. 17 672 km. Estimert salgsverdi: 800-1 200 €. Tilslagspris: 8 960 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes
1979 Citroën Visa Super 1100. 11 198 km. Førserie-bil. Estimert salgsverdi: 1 500-3 000 €. Tilslagspris: 6 720 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes

Citroën Visa er kanskje den siste bilen vi kan knytte til 2CV. Visa er stadig å se på Syd-Europeiske veier i varebilutgave. I et bilhistorisk perspektiv spilte Visa en viktig rolle for utviklingen av Citroën og Peugeot. Ikke ofte man får se en tidlig Visa i så bra tilstand.

1977 Citroën GS (fase 2) i en typisk 70-talls oransjfarge. 2 078 km. Førserie-bil. Estimert salgsverdi: 2 000-4 000 €. Tilslagspris: 13 440 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes

Tenk å kjøpe en «ny» 1977-modell GS med bare 2000 km på telleren! Dette må vel regnes som et lett prosjekt å få på veien. Denne GS’en gikk for mye mer enn prisestimatet, – og selv om det manglet noen bits-and-pieces ville jeg trodd at en helt rustfri GS hadde gått for mer.

1997 Citroën Xantia Activa V6. 1 575 km. Førserie-bil. Estimert salgsverdi: 5 000-8 000 €. Tilslagspris: 15 680 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes

Xantia V6 er en sjelden klassiker – eller youngtimer. Den er produsert i mindre enn 2 600 eksemplarer. På auksjonen kan du faktisk kjøpe et par nesten urørte Xantia’er. Dette er biler man kan ta nesten rett ut på veien og kjøre med i 20 år, eller noe sånt. Man håper vel at bilene heller kjøpes av samlere eller som hobbybil til bilentusiaster. En Xantia V6 med skinninnredning og hydropneumatisk fjæring er en ganske grom bil, og vil fremstå som en ekte Citroën i fremtiden. V6-motoren stammer fra samarbeidet mellom PSA, Renault og Volvo og finnes i tillegg i biler som Alpine V6/610 og DeLorean. Jeg tror nok både Xantia’en (over) og XM’en (under) ble solgt til entusiaster. Dette er fine biler å kjøre på treff med i mange år fremover. XM omtales ofte som den siste ekte Citroën. Den gikk da også for en meget anstendig pris. I tillegg til prisene kommer salær til auksjonshuset.

2000 Citroën XM V6. 5 440 km. Estimert salgsverdi: 4 000-6 000 €. Tilslagspris: 33 600 €
Source: LECLERE MOTORCARS – Résultats des ventes

– Eia var vi der …

Klikk på hvilket som helst bilde for å studere full katalog over salgsobjekter og hva tilslagsprisene ble.

Leve gudinnen!

En legendarisk profil.

Hadde ikke DS blitt laget, ville sannsynligvis mange av bilene sett annerledes ut i dag.

Porsche 911, for eksempel. De kopierte bakenden på DS til sin egen 911-modell. Jeg vet ikke om de hadde noen avtale med Citroën, men det spiller ingen rolle. Citroën’s «gudinne» hadde endret bilindustrien.

Citroën DS ble en bil som representerte avansert teknikk, design, komfort og sofistikerte løsninger og et symbol på det franske. Den vant stor popularitet her hjemme også, skjønt ikke like mye elsket som lenger syd i Europa. Den fikk rykte på seg for å ha flere feil enn gjennomsnittet, og at flere av de tekniske løsningene, blant annet fjæringssystemet, var etter sigende vanskelig å reparere. Sannheten var at kulde og veisalt stakk kjepper i hjulene. Derfor, når jeg finner DS’er på bilsamlinger i Norge, ser jeg at de fleste er importert i nyere tid, ofte totalrenoverte. Det er få originale, norske DS’er på veien.

Originale svarte registreringsskilter.

Jeg er i Citroën’s hjemland, Frankrike. Det er ikke særlig mange DS’er her heller, men nesten alle er originale biler. Jeg tar ukentlige timer i fransk konversasjon på et sted der naboen eier en flott DS i burgunder med hvitt tak. Denne bilen har jeg ikke kunnet fotografere da den står parkert på privat grunn. Men i dag hadde lærerinnen min spurt eieren om ikke jeg kunne ta bilder. Han hadde derfor kjørt Citroën’en sin ut på gaten for en photo shoot. Bilen har vært i samme families eie siden ny. Det er en 1971-modell med doble frontlys som følger veien. Det var i 1968 at DS-modellen fikk en facelift. Da fikk den også et redesignet dashbord som ligner mer på samtidens biler

Den burgunderrøde DS’en fra Langedoc-regionen er helt original. I løpet av noen-og-førti år har den fått ny lakk. Obligatorisk, i følge eieren. Som bruksbil bærer den en vakker patina som vitner om en original, autentisk, ren, sunn og rustfri bil. En bil flere av firmaene som lever av å restaurere DS’er, nok gjerne ville slå kloa i. Da ville de oppgradere den hydropneumatiske fjæringen med deler fra XM. De vil oppgradere bremsene med deler fra CX. De vil kanskje lakkere bilen sort eller grå, etter hva som er på moten akkurat nå, og byttet orignalinventaret med nytt i skinn med hodeputer. Deretter vil den bys for salg i samme prisklasse som en ny, påkostet familiebil koster i dag. Kanskje ville den bli solgt til Norge som veteranbil.

Jeg elsker disse heldekkende hjulkapslene.

Mens jeg tar bilder, må jeg passe meg for at ansiktet mitt ikke gjenspeiles i de heldekkende forkrommede originalhjulkapslene. Jeg noterer meg hvor bra gummidelene ser ut i forhold til alderen. Dette er en bil som lever i beste velgående, og som vil gjøre det i mange år fremover med pent stell. Fine originale biler som denne, bør ikke renoveres.

Kjært barn har mange navn. På baklokket står det «D Special», noe som leder tankene til DS. Men DS er sannsynligvis ingen teknisk betegnelse. Uttalt på fransk, låter det som «Déesse», fransk for gudinne. Typisk fransk. I de skandinaviske landene ble den kalt for noe så uromantisk som «padde». Den ser ut som en padde, og med den hydrauliske fjæringen kan den bevege seg som en padde, blant annet heise seg opp og ned. Og padde er slettes ikke noen dårlig betegnelse på en bil. Audi benytter jo for tiden en øgle til å beskrive sitt firehjulssystem. Hadde Citroën valgt å kalle sin DS for «padde», ville den hete «crapaud», uttales «krapå». DS låter mye bedre.

Dessuten lever gudinner som kjent mye lenger enn padder.

Særpreget blinklysplassering som faktisk er blitt moderne i nyere tid.
Inventar etter facelift.
Dashbord før facelift.
Et annet eksemplar fra et fransk biltreff.
Gullforgylte chevron’er forteller at dette er en DS og ikke ID.
Bakenden som Porsche kopierte.

 

SE OGSÅ:

Citroen CX – en legende?
En helt unik Vedette

Citroen CX – en legende?

memorylane1

Citroën CX er etterfølgeren etter legender som Traction Avant og DS. Men ble den en egentlig en legende på høyde med sine forgjengere?

CX tar seg godt ut den dag i dag, spesielt når den står i laveste posisjon.

På 70-tallet valgte Citroën å knytte designet strengt til anerkjente aerodynamiske prinsipper skissert av bildesigneren Wunibald Kamm. Det spesielle med Kamm-formen er avslutningen av hekken. En svakt skrånende taklinje avbrutt av en helt loddrett linje. Dette designprinsippet ble innført i GS og GSA, og senere blant annet i Toyota Prius med fler. Kamm-formen tillot få designmessige friheter. Likevel fikk ikke CX noen oppsiktsvekkende gode CW-verdier. Etter facelift’en var den på 0,36. Det er det samme som Volvo XC90 hadde da den ble lansert. Audi 100/A6 (C4) som ble lansert i 1991, hadde til sammenligning CW på 0,30 – uten å ligne på Kamm’s studiebiler.

Det er spesielt bakre del som avslører Kamm-profilen.

De største innvendningene mot CX gjaldt produksjonskvaliteten. CX ble designet av Citroën før selskapet ble kjøpt opp av PSA, men satt i produksjon like etter oppkjøpet var et faktum (1974). Det er ikke godt å si. Kanskje produksjonsanlegget og oppfølgningen ikke var helt ferdig? Det er dessverre en kjent sak at spesielt de første bilene hadde mange feil og problemer. Flere biler var rene «mandagsbiler».

Store familiebiler var ikke PSA’s sterkeste side på 70- og 80-tallet. I tillegg til CX, produserte de som kjent, også Peugeot 604 og Talbot Tagora. Denne trioen bidro til å holde liv i myten om at franske biler var upålitelige. CX var en avansert bil for sin tid, med hydraulisk fjæring, speed-sensitiv styreservo og ultrasensitive bremser. Likevel var de fleste problemene knyttet til relativt banale feil hvor det elektriske systemet var en gjenganger for mange.

CX fikk en facelift i 1986. Da fikk den nye plastdeler, – som mer aerodynamiske og fargeavstemte støtfangere, kanalskjørt, skjermskjørt og nye speilhus. Det spesielle – og sære – instrumentpanelet med roterende tromler ble byttet ut med ordinære klokker. Skal jeg kåre den beste CX, ville jeg velge en facelifted versjon med 2,5 liters turbodiesel. Her hjemme ble den ganske populær på grønne skilter.

CX er en fascinerende bil, men neppe noen legende på høyde med sine forgjengere.

CX spesielle 14 tommers lettmetallsfelger.
Dette er første serie (1974-85).
Frontpartiet (1974-85).
Etter facelift fikk CX blant annet nye, fargeavstemte støtfangere, kanalskjørt, nye skjermskjørt av plast, og nye speilhus.


Se det spesielle dashbordet på CX serie 1.


Se akselerasjonen på en CX serie 2 GTI.

Frognerbiler

Alvis er en bil man gjerne finner i Kensington – eller, som her, på Frogner.

Kensington i London og Frogner i Oslo har flere likhetstrekk.

Rolige sentrumsnære boligområder som tiltrekker seg mennesker med gode inntekter. Begge områdene er utbygget i tiden før massebilismen, sånn at nesten alle må parkere gatelangs. Man behøver ikke spasere langt for å få øye på en Porsche, BMW M-serie eller klassisk veteranbil. Årets kalde påske fristet ingen til å ta ut veteranbilen ennå. På Skillebekk fant jeg en staselig Alvis TD21 Drophead Coupé. Stor britisk bil med en 3 liters rekkesekser. Det er biler man trygt kan karakterisere som en gentleman’s car og nevnes i samme åndedrag som Jaguar og Bentley. Kun anglofile bilentusiaster her hjemme kjenner til bilmerket. Det ble, så vidt meg bekjent, aldri etablert noen import av Alvis til Norge.

Drammensveien 66, ble bygget rundt 1890 – en liten, eksklusiv bygård i 4 etasjer med kun én leilighet i hver etasje. Arkitekt var Henry Bucher og byggherre var et konsortium av 3 herrer.

991, takk.

Jeg finner flere Porsche 911 i gatene. Jeg føler meg lettere blasert. Det er vanskelig å bestemme seg for hvilken 911 jeg skal ta bilde av. Ved villabebyggelsen på nedre Gimle fant jeg en 911 fra siste generasjon (991) som kom i 2012. Vel, en 991.1 – ikke aller siste, 991.2, – skjønt det er lite som skiller utseendemessig mellom de to. Porsche, med internbetegnelse 991, er bygget på helt ny plattform i forhold til tidligere modeller (997). Med lengere akselavstand ser den vesentlig bedre ut med større hjul enn sine eldre brødre. Du tenker ikke over det før du har sett flere Porsche’r. På Frogner kan du det.

Til venstre ser vi Sophus Lies gate 4-6, tomannsbolig, tegnet av kommunal arkitekt Messel og oppført i 1915. Til høyre Gimle terrasse 2-8, også tomannsboliger. Bebyggelsen er tegnet av arkitektfirmaet Hals, Harald & Øue, som for øvrig også var byggherrer i 1914.

Jeg velger meg noe i oransje.

Jeg fotograferer en oransje Audi TT S. Oransje, gule og røde biler skiller seg ut blant dagens gråtoner. I TT S-utgaven er det hentet mer krefter fra 2,0 TFSI-motoren. 272 HK og 350 Nm fra 2500 omdreininger gjør at den Golf-baserte bilen kan leve opp til sin friske image. Frogner tiltaler ikke bare rike mennesker, men også kunstnere, skuespillere og artister, – mennesker som står frem som individualister. Jeg lurer på om man finner en høyere andel av oransje, gule og røde biler på Frogner enn andre steder i landet?

Frederik Stangs gate 33, nesten helt oppe ved Bygdøy allé og Gimle Kino var tidligere en av Oslos mange pensjonater. I dag trolig omgjort til hybelhus.

Et sjeldent funn.

At mennesker på Frogner er mer opptatt av estetikk og kunstneriske verdier, kommer til syne i det jeg passerer en Citroën CX. En CX med skilter er nærmest umulig å oppdrive i dag, selv i Citroëns hjemland, Frankrike. Jeg vet det fordi jeg flere ganger har vært på utkikk. Dette er en av de siste, – en CX 25 GTI. Den har konvensjonelle runde instrumentklokker, men hydropneumatisk fjæring. En ekte Citroën. Det er utrolig å tenke på at dette flotte designet stammer fra begynnelsen av 70-tallet.

Røde Kors Klinikken i Fredrik Stangs gate 11-13 ble tegnet av Morgenstierne & Eide og har vært i bruk siden 1918.
Arkitektene Morgenstierne & Eide tegnet også Hotel Gabelshus like nedenfor.

Porsche 911 har et særegent, litt strengt design.

Jeg registrerer hvor godt det enkle og stilrene designet passer den strenge arkitekturen på Frogner. Bygningene fra 20- og 30-tallet er fri for utsmykningene og ekstravagansen man hadde rundt århundreskiftet. Silhuetten av 911 er også fri for krimskrams, hvis man ser bort fra de lakkerte bremsekaliperne. Skjønt, de signaliserer vel funksjon og ikke pynt? Tyskinspirert arkitektur fra mellomkrigstiden passer godt som bakgrunn til denne flotte 911 (også dette en 991.1). Bakgrunnen hadde for øvrig passet godt til en sort ur-folkevogn med delt bakvindu, også.

Boligkomplekset på hjørnet av Gabels gate og Thomas Heftyes gate ble tegnet av Adolf Jensen og ferdigstilt i 1923-25. Arkitekturen er holdt i en ganske streng Mellom-Europeisk stil.

Så hvis du ikke har tid til å dra til Kensington for å se på flotte biler og arkitektur, kan du bare dra til Frogner 🙂

 

Se også:

Bilene i Kensington

Citroen i plast

To plastbiler. Til høyre den gamle Méhari, til venstre Cactus-M som skulle føre Méhari-stafettpinnen videre, men som endte opp som konseptbil.

Jeg skulle gjerne hatt en Citroën Méhari i min egen garasje. I god stand koster de omtrent € 15 000. Billigere kommer de neppe til å bli. Citroën Méhari har nemlig blitt en stor kultbil i Europa.

Jeg kommer ofte over Méhari’er når jeg sykler i det Syd-Franske landskapet. Det er bonden som gjerne kjører Méhari’en sin ut på jordene, eller opp i skogen på villsvinjakt. Jeg har også et bilde på netthinnen av et eldre ektepar på vei hjem fra lørdagsmarkedet i sin åpne 2-seters Méhari med fruens skaut flagrende i vinden, og varene bak. Raskere og mer komfortabelt enn traktoren, – og mye stiligere.

Den tøffeste Méhari’en består av en rektangulær «seng» på fire hjul med frontrute og to seter. Mer familievennlige versjoner har en bakre setebenk, men det er ekstrautstyr. Kalesje med sidevinduer i gjennomsiktig plast øker komforten en smule. De langsgående bølgete panelsidene minner meg om panelsidene på ikoniske Type H, – varebilene som i dag selges for sinnsyke priser. Men Type H er av metall, mens Méhari er av plast.

Myk plast som tråbilene på lekeplassen.

Cactus-M er en forkortet, åpen Cactus med karosseri i plast/stålrør (Foto: Citroën).

Siden produksjonen opphørte i 1988 har Méharis kultstatus tiltatt. Det fikk Citroën til å utvikle en ny Mehari. Jubelen gikk i taket da konseptbilen Cactus-M ble presentert. En forkortet Cactus uten tak, med ungdommelig farge og holdere til surfebrett. Selv om den ikke var like tøff som den opprinnelige Méhari’en, så den lovende ut.

Men Citroën skrinla planene om å produsere en Cactus-basert Méhari. I stedet dukket e-Méhari opp. En liten, formløs elbil som ligner på de bilene småbarna leker med på lekeplassen. En bil som ingen forstår vitsen med. Mitt sydvestre hjørne av av Frankrike er et riktig «Méhari-land», for man stadig ser gamle Méhari’er i glorete syttitalls-farger på landeveiene og i de smale bygatene. Hos den lokale, franske Citroën-forhandleren finnes det ikke én eneste e-Méhari å se. Ikke en gang en plakat. Det henger ganske enkelt sammen med at i «Méhari-land» finnes det ingen ladestasjoner for elbiler.

Nye e-Méhari, – elbil for strandliv. Kanskje en hit på leiebilmarkedet i Syden? (Foto: Citroën)

Det er ikke usannsynlig at leiebilfirmaene i Syden kommer til å bytte ut Suzuki Jimny-jeeper med nye e-Mehari’er etter hvert. Bøndene og villsvinjegerne i Frankrike vil nok fortsatt sverge til den gamle Méhari’en i mange år fremover. Udødelig med mekaniske deler hentet fra Citroën Dyane. Det gjelder også den luftavkjølte 602-motoren som for øvrig også deles med 2CV6. Alt kan kjøpes nytt. Får du tak i et brukbart plastkarrosseri, kan du altså bygge deg en helt ny Méhari i syttitalls-look.

Verdens kuleste plastbil.

Citroën Méhari Mk1 til salgs for € 15 000(tilsvarer NOK 136 000).
Fargekombinasjonen hvit og rød passer nok bedre til strandliv enn villsvinjakt.
Instrumentpanel med kun det vesentligste (Source: leboncoin.fr).
Familievennlig versjon med plastvinduer, baksete og hjulkapsler.
Min favoritt er i militærlook (kaki).
Som en fransk Humvee 🙂


FAKTA:
En ulempe med plastkarosseri er faren for å bli antent av pyromaner. De kan nemlig i ro og mak sette fyr på bilen med en enkel lighter. Som nevnt i filmen, gikk en pyroman rundt i den franske hovedstaden og satte fyr på Mehari’er i årene 1973/74. I følge Wikipedia gikk 63 Méhari’er opp i røyk i de årene.

En kort «Citroënade»

En kort kavalkade av Citroëner

Samme merke, men ikke samme personlighet.
Samme merke, men ikke samme personlighet.

Jeg kan ikke skjule at jeg er over middels interessert i franske biler, – så mye at jeg er villig til å se gjennom fingrene med svakheter som har gitt grobunn til mange av de fordommene mange har med hensyn til franske biler. Fordommene stammer fra den tiden da mange bilprodusenter lanserte nyskapende teknikk og design for å skille seg ut i mengden. Mange av disse modellene er udødeliggjort og holdes i live av bilentusiaster over hele verden.

Citroën 2CV, et bilkonsept vi nordmenn ikke helt forstår oss på.
Citroën 2CV, et bilkonsept vi nordmenn ikke helt forstår oss på.

Gjennom 4 år har jeg stiftet nærmere bekjentskap med Citroën C4. Det er ingen ekstremt fransk bil. Uten Citroën-logoen kunne det vært hvilken som helst europeisk bil. HDi-motoren på 90 HK deles av mange andre modeller i PSA-konsernet, samt Ford. C4 er akkurat like god som tilvarende motoriserte Peugeot 308 eller Ford Focus. Den er en klar konkurrent til VAG-gruppens Volkswagen Golf, Skoda Octavia og Seat Leon.

Men den får ikke en bilentusiasts hjerte til å banke fortere.

I den lille Syd-Franske byen jeg for tiden bor i, finnes det mange gamle Citroën’er, slike som har gitt grobunn til gamle fordommer. Det er ikke biler for parader og utstillinger. Det er bruksbiler som brukes på samme måte som C4’en jeg kjører i, ofte som bil nummer 2 i familien, eller som arbeidsbil.

Dyane Fourgonnette er bitte lite granne mindre spartansk enn 2 CV. Foran Citroen Nemo - et mer moderne varebilkonsept.
Dyane/Acadiane er bitte lite granne mindre spartansk enn 2 CV. Foran Citroen Nemo – et mer moderne varebilkonsept.

De vanligste gammel-Citroën’ene jeg finner i trafikken, er luftavkjølte 2 CV og Dyane, samt Visa Furgionette (varebil). Av nyere modeller finnes det fremdeles en god del ZX, Xantia og Xsara på veien, ofte med falmet lakk, – men uten rust. Jeg har trålet veier og smug etter store Citroën’er som CX og XM, men de er nesten umulige å oppdrive.

Er du på utkikk etter en brukt C4 – eller annet bilmerke – bør du følge disse to rådene:

1. Velg et populært drivverk
2. Det enkle er ofte det beste

C4 skiller seg lite fra andre biler i samme klasse.
C4 skiller seg lite fra andre biler i samme klasse.

C4 med 90-hesters HDI-motor er svært utbredt. Den er nå avløst av en ny motor med 100 HK, men 90-hesteren har ingen kjente svakheter. Det eneste man skal være oppmerksom på, er at motorer med partikkelfilter krever påfyll av renseveske, og at partikkelfilteret byttes som en del av serviceprogrammet, – anslagsvis på 120 000 km-service. Følger du serviceintervallene nøye, kan du kjøre flere hundre tusen problemfrie km. Skal du kjøpe brukt C4, anbefaler jeg at du velger en 1,6 liters HDI.

Hodeputer som kan stilles inn korrekt. En viktig sikkerhetsdetalj.
Hodeputer som kan stilles inn korrekt. En viktig sikkerhetsdetalj.

I dag leverer PSA en turbomatet 3-sylindret motorserie med 82 og 110 HK. Dette er moderne motorer som er utviklet for å gi høy ytelse og lavt forbruk basert på lite slagvolum. Jeg synes 82-hesteren må jobbe vel mye, og det er vanskelig å følge fabrikktallene med hensyn til forbruk. 110-hesteren er bedre egnet for C4-familien.

C4 har – i likhet med sine konkurrenter – en lang liste over ekstrautstyr. Er du på bruktmarkedet, vil jeg mane til nøkternhet. Dropp robotisert automatgirkasse (EMG) på tidlige modeller, eller modeller med høy km-stand. C4’s drivverk er ikke sportslig, men manuelle girkasser er enkle å bruke og slitesterke.

Man får et godt første gangs inntrykk i C4.
Man får et godt første gangs inntrykk i C4.

«Min» C4 har navigasjon, elektromekanisk håndbrekk som automatisk går på og av, parkeringsvarsler foran og bak, samt varsling av trafikk i blindsonene. Navigasjonssystemet på 2012-modellen er ikke på høyde med de beste. Du kan trygt droppe navigasjon og kjøpe Tom-Tom i stedet.

Jeg anbefaler C4. Du får mye bil for pengene, og en solid, stor og bekvem bil som varer i mange år, skjønt kanskje ikke like lenge som de andre Citroën’ene i denne «Citroënaden».

Jeg har tidligere skrevet en testrapport om C4 som kan leses her >>

Stikkordsmessig oppsummering:

positive1

  • Motor føles kraftig i trafikk.
  • God komfort og storbilfølelse.
  • Behagelig støynivå.
  • God oversikt fra baksetet.
  • Stort bagasjerom for sin klasse.
  • Slitesterk motor (1,6 HDI).
  • Gode bremser med nødbremsassistanse.
  • Høyt sikkerhetsnivå.

negative1

  • Litt svak akselerasjon fra stillestående til landeveishastighet (90 HK HDI)
  • Mye gjenskinn i instrumentene.
  • Høy km-stand er ingen problemer, men unngå da EMG automatgiret.
2012 Citroën C4 1,6 HDi 90 HK
2012 Citroën C4 1,6 HDi 90 HK
En Ami 8 - familiebilkonsept fra 70-tallet.
En Ami 8 Break – familiebilkonsept fra 70-tallet.
Stasjonsvognutgaven var kanskje mer praktisk enn vakker.
Stasjonsvognutgaven var kanskje mer praktisk enn vakker.
En Xantia var ofte å se på veien, med en aldrende eier. Nå parkert, kanskje satt i pensjon.
Denne Xantia taxi var tidligere ofte å se på lokale veier med en aldrende eier bak rattet. Ikke ofte man ser en så fin Xantia.
C4 er en fin langturskamerat.
C4 er en fin langturskamerat.
Ikke så fancy instrumentbord som på 60- og 70-tallet.
Ikke like fancy instrumentbord som på 60- og 70-tallet.
Detalj fra 2 CV.
Detalj fra 2 CV.

citroen-2cv-333

Follow that cab!

Når så du sist en Citroën C6 som taxi?

Ikke en hvilken som helst taxi.
Ikke en hvilken som helst taxi.

Det er sjelden man kommer over en Citroën C6 langs veien. Det gjelder også i Citroëns hjemland, Frankrike. Finner du noen som kjører C6, kan du regne med at det er en liebhaber, en viderkommende Citroën-eier, som sikkert har eid et par andre klassiske Citroën’er i sin tidligere bilkarriere. Kanskje en XM, CX, eller en DS?

Jeg gjetter at den omtalen kan benyttes på drosjeeieren vi så i Frankrike. Det er ikke ofte jeg har sett C6 som taxi. Når jeg tenker meg om, er det jo litt merkelig, for bilen ble jo designet for å frakte statsmenn rundt med stil og verdighet, skjønt i en utgave med forlenget akselavstand.

Siden produksjonen av C6 tok slutt så alt for tidlig i 2012, blir det neppe flere C6-taxier å se langs veien. Jeg kom over en i Frankrike. Etter hva jeg kan se, dreier det seg om en 3,0 HDi hjemmehørende i en knøttliten landsby i Syd-Frankrike. Her finnes ingen drosjesentraler. Den enkelte drosjeeier opererer med en eller to biler, med kona på «sentralbordet», eller telefon rett til bilen, – og ingen biler har kortterminal. Hvis du ikke har kontanter, kan du jo bare skrive en sjekk, … eller?

Kona mi tok en filmsnutt mens vi lå bak den flotte C6’en. C6 er en bil man bør observere i fart, gjerne på dårlig vei, eller i en rundkjøring, som her. Og neste gang du praier en Auris- eller Prius-drosje i Oslo sentrum kan du jo stille deg følgende spørsmål:

Hadde det ikke vært bedre å bli plukket opp av en C6?

Citroën C6 benyttet til taxi-trafikk.
Citroën C6 benyttet til taxi-trafikk.
Doble rektantulære eksosutslipp signalisererer at sitter en 3,0 V6 HDi i bilen med 6-trinns automat.
Doble rektantulære eksosutslipp signalisererer at sitter en 3,0 V6 HDi i bilen med 6-trinns automat.
Franske biler i bevegelse.
Franske biler i bevegelse.
Baksetet i C6. Jeg antar taxi-eieren ikke valgte det lekre hvite interiøret man kunne bestille (katalogbilde).
Baksetet i C6. Jeg antar taxi-eieren valgte sort skinn, og ikke det lekre hvite interiøret mange C6’er har (katalogbilde Citroën).
Anstendige 4,91 meter lang og 1,86 bred.
Anstendige 4,91 meter lang og 1,86 bred (katalogbilde Citroën).
Men C6 er ikke død. En ny C6 er lansert på årets  Beijing Auto Show. Får vi se den som taxi, tro?
Men C6 er ikke død. En ny C6 er lansert på årets Beijing Auto Show. Får vi se den som taxi, tro?


Her er en liten filmsnutt vi tok i vår jakt på Citroën C6 taxi.