Flere steder i landet har det blitt en tradisjon å markere den amerikanske Independence Day med en parade av amerikanske biler. Det største arrangement står Amcar Lillestrøm for.
Tidligere har ACCN – American Coordinating Council of Norway – feiret den amerikanske uavhengighetsdagen i Frognerparken med amerikansk mat, musikk og biler. I år ble det ingen feiring der på grunn av sikkerhetshensyn. Men i Lillestrøm var det flere biler enn noen gang tidligere. Jeg var innom på ettermiddagen mens bilene sto på parkeringen til Expo Nova.
To Studebakers. (Til venstre) Champion. (Til høyre) Commander.
(Til venstre) Chevrolet Fleetmaster. (Til høyre) Pontiac Streamliner.
Jeg var der for å se på bilene. Senere skulle de rulle gjennom gatene i Lillestrøm til en stor gatefest. Her er et bildegalleri over noen av de flotte bilene.
Pontiac’s chief ornament.
Ford Fairlane 500 Sunliner.
Chrysler New Yorker St. Regis.
1957 Ford Thunderbird.
Chrysler New Yorker St. Regis.
Mercury Monterey Convertible.
Cadillac Coupe DeVille.
Flotte biler oppstilte på Expo Nova.
Chevrolet Impala Convertible.
1958 Chevrolet Impala Convertible.1958 Mercury Monterey Convertible.1958 Ford Fairlane 500.
1959 Chevrolet Apache Fleetside.
God stemning rundt denne Chevrolet Bel Air.
1959 Ford Fairlane 500 Sunliner.1963 Lincoln Continental.1962 Studebaker Daytona.
1964 Lincoln Continental.
Interiør 1964 Lincoln Continental.
1965 Rambler American 440.
1965 Chevrolet Impala.
1967 Pontiac Lemans.1971 Buick Electra 225.1968 Buick Riviera.1972 Buick Riviera «Boat tail».1977. Ford LTD II Squire Wagon.
1974 Chevrolet Monte Carlo.
1979 Jeep Wagoneer.
1971 Chevrolet Camaro Rally Sport.
2006 Ford Crown Victoria .
Se også
Happy Independence Day!4th of July i Frognerparken.
En ny generasjon av biler blir i disse dager lansert som crossover SUVs fordi de er bygget ovenpå store batteripakker. Det er den nye normalen. Er det på tide å erklære bilene som normale personbiler?
Da jeg tok Renault 5 E-Tech ut på veien, la jeg merke til at den var høybygd som en liten crossover SUV, noe jeg publiserte i et forum. En av leserne kommenterte at jeg tok feil. Han skrev at Renault 5 er en “hatchback” i B-klassen – altså en vanlig kombicoupé. Det er akkurat hva Renault selv hevder i sitt pressemateriale.
AmpR Small-plattformen, som Renault 5 er basert på, føyer seg i rekken av andre høybygde elektriske plattformer hvor batteripakken ligger flatt mellom akslingene. Batterimodulene og elementene for termisk styring ligger i en metallkasse med tverrbjelker som inngår i bilens chassis. Batteripakken bygger 140 mm i høyden.
Zeekr X Privilege AWD har samme type plattform som Volvo EX30.
Jeg fikk andledning til å studere chassis’et til Volvo EX30 på Oslo Motor Show. Selve batteriene måler 110 mm i høyden, mens den totale høyden på batterikassa trolig er noe høyere. Geely’s plattform SEA (Sustainable Experience Architecture) benyttes blant annet av Volvo og Zeekr. Jeg har ikke sett Renault Nissan’s AmpR-plattform med egne øyne, men på bilder ser den ut til å ha flere fellestrekk med Geely’s SEA-plattform. Volvo EX30 er en større bil enn Renault 5, men de ytre målene på de to bilene har samme proporsjoner. Volvo EX30 ble lansert som en liten SUV og kan også leveres med 4-hjulstrekk.
Felles plattformer
De fleste nye elektriske bilmodellene bygges nå på korporative plattformer hvor batteripakken ligger mellom akslingene. Det gir flere fordeler.
Batterikassen kan inkorporeres i bilens chassis.
En modulær løsning som kan tilpasses flere bilklasser.
Plass til mange battericeller.
Ulike batteri-konfigurasjoner kan bruke samme plattform.
Ulempen er at batteripakkene bygger mellom 140 og 150 mm i høyden, noe som gjør at bilene blir høyere enn tilsvarende termiske biler.
Design-knepene som gjør bilene lavere
Siden stadig flere elektriske biler betraktes som crossover SUV, er det kanskje ikke urimelig at begrepene endres. Crossover’e med forhøyet bakkeklaring og 4-hjulstrekk kan med rette erklære seg som SUV, men burde crossover’e med personbilpreg kunne erklæres som sedan, coupé, kombicoupé og stasjonsvogn?
Renault 5 E-Tech er et eksempel på hvordan fremtidens biler kan komme til å se ut. Selv om karosseriet er utformet i retrostil, finner man flere triks som skjuler at bilene sitter på en høyere plattform enn termiske biler. Disse knepene kan få en hvilken som helst boxy og høybygd bil til å fremstå som lav og smekker:
Moderne EV design.
Store hjul, gjerne forstørret med hjulbuelister, samt profiler og lakk som fremhever hjulhus.
Svartlakkerte kanaler.
Lister og profiler som får midjen til å se lavere ut.
Et lavere vindusbånd (taket “chopped” et par centimeter).
Batterier i skjulte rom
I samme klasse som Renault 5 E-Tech finner vi Peugeot e-208 og Opel Corsa e fra Stellantis. Disse modellene produseres også med termiske motorer, og har ingen dedikert EV plattform. I stedet er batteripakkene utformet for å fylle plassen under setene, delvis under bagasjerommet og i midtkonsollet – en løsning som egner seg for mindre batterier, hybride drivverk og ved konvertering fra termiske motorer til elektrisk drift. En fordel med løsningen er at den ikke øker bilens høyde.
Opel Corsa-e. Lavbygd elektrisk bil i B-klassen.
Tesla
Tesla har en unik batteri-løsning. De benytter sammenrullede sylinderformede battericeller som bygger mindre i høyden enn konvensjonelle poseceller. Temperaturstyringen er implementert via kanaler rundt cellene – en løsning som ikke øker høyden på batteripakken.
Tesla Model Y er en høybygd modell som er basert på en lavtbyggende plattform. Det gir klasseledende fordeler med hensyn til innvendig plass for folk og bagasje.
Såfremt de store batteriprodusentene som LG Chem og CATL, ikke endrer utformingen av battericellene, kommer bilindustrien til å pøse ut høybygde elektriske biler. Kanskje man kan se det som en stilendring, på samme måte som da bilindustrien begynte å produsere ponton-karosserier uten utstikkende skjermer og stigbrett?
Et stilbrudd?
Ferrari lanserte nylig sin første elektriske bilmodell. Den er basert på en moderne, høybygd plattform. Til tross for at designerne har fulgt alle triks for å tone ned det høybygde preget, fremstår superbilen som en crossover SUV. I forhold til Ferrari’s øvre modeller, er den nye modellen utvilsomt et stilbrudd. Det er vanskelig å forestille seg at produsentene av sportsbiler kan overleve med høybygde plattformer.
Renault R5 E-Tech.
Mange vil nok oppleve det som et stilbrudd når en høybygd bil blir erklært som sedan, kombicoupé eller småbil. Triksene som Renault har benyttet på sin nye R5 E-Tech, er vellykkede. Dessverre finnes det altfor mange mislykkede eksempler på å få høybygde biler til å fremstå som lavbygde.
Hyundai Kona – crossover SUV – ikke erklært som kombicoupé, men med alle knep for å få bilen til å virke lavere.
KIA EV3. Et fint eksempel hvor man utnytter den høybygde plattformen til å lage et SUV karosseri.
Hvis nye biler ikke lenger oppfattes som stilige, kan de bli nedgradert til praktiske, kanskje selvkjørende gjenstander man har, kun av behov. Som et kjøleskap? De færreste bytter ut kjøleskapet fordi det er kommet en ny modell hos Power og Elkjøp. For det første, er nye kjøleskap-modeller sjeldent mer stilige enn de gamle. For det andre, er det få som lar seg forføre av nye kjøleskapmodeller.
Så hva vil fremtiden bringe?
Vil bildesignerne finne på nye knep for å få høybygde biler til å se ut som de er lavbygde og stilige?
Vil bilkundene akseptere stilendringen og ønske seg høybygde biler?
Vil bilene bli praktiske, lidenskapsløse gjenstander som kjøleskap, gressklippere og TV-apparater?
Vil bil- og batteriprodusentene finne nye, lavbygde plattformer?
London kan by på de fineste bilutstillingene i verden. Ikke bare er bilene i toppklasse – London kan også by på steder som danner fantastiske rammer omkring arrangementene.
The Honourable Artilleri Company ligger i en grønn lunge midt i London City med den vakre hovedbygningen omgitt av City’s skyline. Fra gaten ser man ikke hva som befinner seg på innsiden. Først når man er kommet gjennom portene åpenbarer det seg en park hvor alt bråket fra gaten forsvinner.
London Concours er ikke bare en bilutstilling – men også et uterom hvor man kan nyte mat og drinker i fantastiske omgivelser blant noen av verdens flotteste biler. Her kan forretningsfolk ta med seg kunder og partnere. Mange av besøkerne kommer åpenbart fra kontorene omkring.
I år fikk vi se en herlig oppstilling av gule sportsbiler. Gulfargen gjorde at det hele lignet en kunstnerisk montasje.
I forgrunnen: 2024 Ferrari Enzo.
På utstillinger som dette, finner man blant annet firmaer som utvikler og bygger biler. Restomod hvor eksklusive klassiske biler bygges opp fra grunnen av med moderne teknologi, eller bygges om til elektrisk drift. Jeg fant også minst to hittil ukjente bilprodusenter som bygger drømmebiler tilpasset ekstremt rike og ekstremt eksentriske mennesker – Arash Motor Company og Elektron Motors.
Her er noe av det jeg festet meg ved da jeg var innom onsdag kveld.
1958 Alfa Romeo Giulietta Sprint Veloce.
1961 Sunbeam Alpine Harrington. En sjelden variant av Sunbeam Alpine håndbygget som coupé med fast tak. Det ble bygget omkring 400 biler.
1982 Alpina B7 Turbo S. Ekstrem sjelden variant av BMW E12. 3.5 liter rekkesekser med 330 hk. Omkring 60 bygget med sedan karosseri og Turbo S motor. Bilene fra Alpine hadde nydelig pin-striping.
1971 Dino 246.
1966 Chevrolet Corvette 427 Turbojet Stingray. Denne 7.0 liters motoren med 425-435 hk er en av de kraftigste motorene levert i Corvette.
1968 Mercury Cougar. Modellen bygger på Ford Mustang 1, men er langt fra en Mustang i Cougar-klær. Mercury fikk lengere akselavstand, og eget formspråk.
1973 BMW 2002 Baur. Baur var et selvstendig tysk karosserimakeri som spesialiserte seg på å bygge om biler til cabriolet’er.
1976 Lamborghini Countach Periscopio. Lamborghini laget en spesiell løsning, kalt Periscopio, for å se bakover ved rygging. Et speil anrettet etter periskop-prinsippet ga et lite utsyn bakover gjennom et lite vindu i taket.
1983 Ford Escort RS1600i Group A Rally. Motoralternativet var også tilgjengelig i gatebiler (for homologisering).
1984 Sheer Range Rover Cabriolet – en av variantene som ble bygget om av Wood & Pickett.
Aston Martin forhandleren Nicholas Mee & Co i Hertfordshire har vært utstiller hvert år på London Concours. (Rød bil) 2016 Aston Martin Vanquish Zagato. (Blå bil) 2000 Aston Martin V8 Vantage V600 Le Mans.
Bilprodusenter
Arash Motor Company er en britisk bilprodusent som bygger ekstreme og kompromissløse sportsbiler. Arash AF10-LM har kun ett sete for bilføreren. Modellene har flere ulike motorløsninger. Bilen på bildet har en V6 bensin motor, men man kan også få biler med hybride motorløsninger og elektrisk drivverk. Prisene begynner på 1.35 mill. GBP.
Elektron Motors er en tysk bilprodusent som bygger elektriske sportsbiler med ekstreme ytelser. Modellen på bildet, Quasar, har 2413 hk og akselererer fra 0 til 100 km/t på 1.65 sekunder. Pris på forespørsel, ca 2.2 mill. euro. Antall produserte biler er begrenset til 99.
Restomod
Retroelectric Cars. Porsche 912 Electric er bygget om med elektrisk drivverk. Oppgitt pris er £66.000.
Retroelectric Porsche 912 Electric conversion.
Halcyon Cars i Surrey bygger opp klassiske Rolls-Royce Silver Shadow 2-dør, cabriolet og Corniche fra grunnen av med nye deler og tekniske løsninger (Restomod). Man må studere bilen på nært hold for å se at dette er noe mer enn en nylakkert Rolls Royce fra 1970-årene. Bilen som for øvrig benyttes i selskapets markedsføring, er LHD. Kanskje for å lokke til seg europeiske kunder.
Halcyon Rolls Royce.
355 by Evoluto. Evoluto Automobili er et britisk selskap som har spesialisert seg på å gjenoppbygge biler basert på Ferrari 355 (Restomod). Bilene blir bedre enn originalen med 420 hk motorer og 100 kg mindre vekt. Maks antall biler er satt til 55.
Dag 2 av utstillingen fremhevet Jaguar sportsbiler. Disse sto foran hovedbygningen. Her er to av bilene. (Fra venstre) Jaguar E-type og Jaguar XKR.
På lørdag ble bil og motor hyllet på Årnes. Det var veteranbiler, superbiler, brannbiler og motorsykler til utstilling og i fri utfoldelse. Bil er ikke bare et onde. Den er i mange år vært en del av folks liv og for mange en fin hobby. Bil kan også være kultur.
Allerede fra togvinduet fikk jeg øye på flotte gamle biler på vei mot Årnes. Fra stasjonen gikk man rett inn i en verden av trafikk og biler som kunne vært hentet fra 1960-årene – en tid da bilene fikk en mer dominerende plass i bybildene. Da kunne man både høre og lukte biltrafikken – og bilene, de kom i mange farger.
Nå skal det sies at Årnes er ikke et bilfiendtlig sted. Her finnes det rikelig med parkeringsmuligheter. Folk trenger bilen for å komme seg rundt, for eksempel til nærmeste togstasjon. Mange gjør også som meg denne lørdagen – de tar toget.
1965 Chevrolet Impala Convertible 327 V8.
En av tingene jeg liker ved arrangementer som dette, er at det ikke bare vises frem utstillingsbiler og biler knyttet til bilklubber. Jeg får av og til et glimt av fine, gamle kjøretøy når jeg ferdes omkring i Nes, men de står som regel parkert i private garasjer og gårdstun. Når eierne tar bilene med seg til Motordilla, kan alle ta dem nærmere i øyesyn. Flere biler har lokal historie.
1957 MG MGA.
1954 Volkswagen 1200 oval-vindu.
1957 Morris Minor 1000.
To fine 2-taktere. Fra venstre: 1964 Saab 96 og 1966 Saab 95 med nattlys på taket som bilene til rallyfører Erik Carlsson hadde.
Sjelden 2-takter. 1963 Auto Union 1000 SP Cabriolet.
Auto Union 1000 SP Cabriolet interior. Legg merke til at det er 4 ringer på rattet.
Lancia Fulvia Coupe.
Ford Capri II GT.
Ford Capri 2000.
Husker du denne? Datsun 120y var vanlige familiebiler på 1970- og 80-tallet. I dag er de nesten helt forsvunnet.
Opel Kadett B (bak) og Opel Kadett C (foran) parkert på et gatehjørne som man gjerne gjorde for noen tiår siden.
Kampanjemodeller dukker opp når bilprodusentenes markedsfolk ønsker å booste salget av utgående bilmodeller. De fleste blir glemt, men ikke Volkswagen Jeans. Den var ganske spesiell.
En trio av kampanjemodeller
Vi skal helt tilbake til høsten 1973. Volkswagen var da i full gang med å ta steget over til vannavkjølte motorer. Nye Passat var en svært populær familiebil, men i kompaktklassen hersket fremdeles den vannavkjølte bobla (Beetle). Det lå i kortene at den skulle få en etterfølger, men den nye modellen (Golf) ville ikke bli produksjonsklar før i mai året etter. Jeg forestiller meg at noen i administrasjonen har sagt at “Vi trenger en kampanjemodell!”
Det ble ikke bare én, men tre kampanjemodeller. To var basert på 1303 S – “Big” og “City”. Den tredje fikk navnet “Jeans” og var basert på budsjettmodellen 1200. Kampanjemodeller handler egentlig ikke om reelle modeller, kun utstyrspakker.
De 3 kampanjemodellene fra venstre: City, Big og Jeans.
-Kjører rundt i dongeri
Jeg husker godt Volkswagen 1303 Big og 1200 Jeans, men ikke 1303 City. Etter å ha bladd og søkt i norske aviser fra denne epoken, finner jeg kun annonser hvor forhandlerne reklamerer for “Big” og “Jeans”. Markedsfolkene valgte å fokusere på tekstilene i setetrekkene med slagord som «Kjører rundt i dongeri» – eller – «Cordfløyel eller dongeri?» Big hadde setetrekk av cordfløyel mens Jeans benyttet dongeri. Begge var populære stoffer brukt i datidens jakker og bukser.
Det som egentlig skjulte seg under utstyrspakkene var følgende:
Big
Cordfløyel setetrekk
Høye seterygger
Brede hjul med radialdekk
Polstret skaitrukket ratt
GT girspak
Instrumentpanel trukket med trefolie
Vegg-til-vegg teppe
Varmetråder i bakruta
Motor med 60 hk (SAE)
Jeans
Setetrekk av dongeri med lommer og blanke nagler bak på seteryggene (som Jeans-lommer)
Høye seterygger
Radio
GT girspak
Ryggelys
Sportsfelger
Jeans-dekaler
Matt svart dekor
Motor med 41 hk (SAE)
For årsmodell 1974 fikk man kun velge fargen «Tunis Gelb». Fra 1975 var hovedfargen trolig «Nepalorange» som er original farge på den norske 1975-modellen på bildene her.
Fra årsmodell 1975 ble blinklysene foran innfelt i støtfangerne i stedet for å være plassert øverst på framskjermene.
1975 VW Jeans III i fargen Nepalorange.
Av de to kampanjemodellene, var det Jeans som fanget min interesse. Ikke fordi det var den beste av de to, men jeg synes at den gule fargen med den matt-svarte staffasjen var flott. Husk at i 1973 besto motefargene av en brun-gul fargepalett. Moderne møbler, tapeter og gulvbelegg bar sånne farger. Dessuten var jakke og bukse av dongeri på mote hos de unge. La meg også trekke frem de matt-svarte dekor-elementene på bilen. Matt svart motorpanser og dekorlister var billige effekter som pimpet opp en gammel ungdomsbil.
I 1973 trykket Tidens Krav et innlegg som kritiserte Volkswagens nye kampanjemodeller. Journalisten startet med å berømme den nye serien av biler for sitt forbedrede hjuloppheng, større bagasjerom og større vinduer. Så fortsatte han:
«Når Volkswagen velger å fokusere på tekstiler og moter, henvender de seg til tenåringer. Hva har Jeans å gjøre i en bil? Og hvilke tenåringer kan kjøpe biler til over 30.000 kroner (Big)?»
VW Jeans
Flere steder samarbeidet Volkswagen-forhandlere med bukse-selgere for å selge sine produkter. Et sted på Romerike kunne man finne jeans fra Domus og Volkswagen på samme sted. Det rapporteres også om at flere forhandlere i Europa lokket bilkjøpere med at de kunne få med ett par jeans på kjøpet.
Volkswagen 1200 var selskapets innstegsmodell. Selv i Jeans-utførelse kostet den kun 21.950 kr ved utgangen av 1973 og 22.950 ved utgangen av 1974. Sett med mine tenåringsøyne fremsto Volkswagen Jeans som mye bil for pengene sammenlignet med for eksempel datidens Skoda – ikke i størrelse men i status. Det ble en bil man kunne drømme om å kjøpe for egne penger. Men da jeg omsider kunne kjøpe meg min første bil et par år senere, strakk ikke pengene en gang til en brukt Volkswagen Jeans.
Volkswagen ble ingen ungdomsbil. Tvert imot. Mye bil for pengene, velprøvd teknologi og moderne farger gjorde at bilene slo godt an blant godt voksne og prisbevisste mennesker.
1975 Volkswagen 1200 Jeans.
I 1974 fortalte norske aviser om en sosiologisk undersøkelse i Østerrike som hadde forsket på hvordan Volkswagens kampanjemodeller tiltrakk seg ulike menneskegrupper. Verken arbeidere eller lønnede funksjonærer lot seg lokke av kampanjepakkene. Derimot ble selvstendige næringsdrivende tiltrukket av Volkswagen Big, mens mennesker knyttet til landbruk likte Volkswagen Jeans godt.
Nyttig vitenskap?
Den første gang jeg fikk se en Volkswagen Jeans på nært hold var i 1974 hos min onkel og tante som alltid kjørte Volkswagen. De bodde langt øst på skogen hvor de drev et torp med dyr, skog, jakt og fiske. Jeg husker hvor flott den gule Jeans-folkevogna var, og hvor godt den sto i stil til min fars sienna-brune Saab 96. Gode minner fra 1970-årene.
Annonse for Volkswagen Jeans.
En falmet Jeans?
Det er få modeller som er like godt bevart som Volkswagen boble (Beetle). Hvorfor ser vi da ingen Volkswagen Jeans? Det finnes mange Volkswagen 1200 i kjøretøyregisteret, og en god andel av disse har sannsynligvis startet sin tilværelse som Jeans. Jeg tror at mange biler mistet sin gule farge ved første eller andre omlakkering. Etter hvert ble kanskje dørhåndtak, støtfangere og lykteringer med videre byttet ut? Det er en kjent sak at alt som er hypermoderne, brått kan bli fullstendig ute. Den gul-brune fargepaletten er forsvunnet fra boligene våre. Få unge, dynamiske herremenn fyker rundt i cordfløyelsdresser, og ifølge «mote-politiet» er “double denim” (dongeri både oventil og undentil) helt ute.
Men som kjent, kan motene svinge. I dag er Volkswagen Jeans ganske kule biler, men Jeans-preget kan være fjernet gjennom årene. Med lakk i original farge og nye Jeans-dekaler kan det gjenskapes. Men interiørene av dongeri har neppe overlevd tidens tann. Cordfløyel har sannsynligvis lidd samme skjebne. De bomullsbaserte tekstilene egner seg godt i klesplagg, men ikke som setetrekk i biler. Stoffet falmer, strekker seg og slites i stykker akkurat som buksene.
Hvem har vel tatt vare på dongeri-buksa si fra 1970-årene?
Om bildene
Hovedbildet er av en 1974 Volkswagen Jeans i Tunis Gelb farge med Lemmerz Champions felger. Bilen ble fotografert under et Volkswagen-biltreff i Rimini, Italia 2017. Rettighetene tilhører FilippoPH/Shutterstock. En detalj som røper at bilen er italiensk, er utformingen av blinklysene med en ekstra glassåpning på sidene for å kaste lyset sideveis.
Den gateparkerte bilen ble avbildet under Veteranbildag i Skien 2026. Bilen er en 1975-modell Jeans III i Nepalorange farge med Lemmerz GT felger.
Til salgs
Jeans-bobla fra 1975 som er omtalt i denne artikkelen er nå til salgs på Finn.no. Se annonse!
Bildet av de tre kampanjemodellene samlet, stammer sannsynligvis fra brosjyremateriell. Den franske siden er et utklipp av en reklameside. Budskapet er: «Når du er et idol, kler du deg ikke som alle andre.»
Mercedes-mønstring i Lillestrøm. Mercedes-Benz C123.
Mercedes-Benz Car Club Norway holdt sin vårmønstring i Lillestrøm. Flere flotte biler var innom, og på min søndags-vandring gjennom byen, så jeg flere langs veien. Når du ser disse flotte bilene, er det ikke vanskelig å forstå at det skapes mye entusiasme omkring dette bilmerket.
Mitt inntrykk er at de fleste av medlemmenes biler er relativt moderne, skjønt flere kan klassifiseres som veteranbiler – altså eldre enn 30 år. Men det lyser ikke veteranbil av en 30 år gammel Mercedes-Benz. Det er biler medlemmene gjerne drar ut med på felles turer i inn- og utland. Ifølge klubbens hjemmesider kan medlemmene også regne med fordeler gjennom samarbeidspartnere.
1993 Mercedes-Benz 600SL V12.
Merkeklubber bidrar til å holde liv i entusiasmen. Når det gjelder Mercedes-Benz er det ikke vanskelig å finne entusiasme. Det handler om biler som flere generasjoner drømmer om å anskaffe, og som ofte blir behandlet med kjærlighet. I fjor var jeg innom Andresens Bil i Ski. Da viste de frem en lekker 1968 «Strich-Acht» 230 i utstillingslokalet. Den ble solgt ny til en lastebileier i Askim som kun brukte den til høytider og staselige anledninger. Etter hans bortgang ble bilen kjøpt tilbake av forhandleren med en total kjørelengde under 40.000. Mange Mercedes-Benz eiere behandler sine biler pent sånn at de kan vare i mange år.
1994 Mercedes-Benz 500SL (R129).
Kan Mercedes-Benz holde på entusiasmen også i årene som kommer? Eller for å si det på en annen måte: Kan Mercedes-Benz’ elektriske biler skape samme entusiasme som tidligere modeller? De er på markedet med et fullt elektrisk modellprogram, men har ennå ikke gått «all in» for elektrisitet. De opprettholder produksjonen av hybride drivverk med bensin eller diesel, samt biler i SL-klassen.
2010 Mercedes-Benz SL63 AMG.
2010 Mercedes-Benz SL63 AMG (R230 Facelift).
Flere av bilene på bildene på Mercedes-mønstring tilhører SL-klassen. De er flotte blikkfang i trafikkbildet. Dagens SL – R232 – er den syvende i rekken og er utviklet av AMG, Affalterbach.
2012 Mercedes-Benz SL500.
2018 Mercedes-AMG GT-S.
1990 Mercedes-Benz 500SL.
Mercedes-Benz SL500 (R129).
Mercedes-Benz SL interiør.
1995 Mercedes-Benz E500.
Mercedes-Benz E500 kan ved første øyekast kanskje se ut som en av de udødelige E300 diesel-drosjene. Men E500 er ingen vanlig W124. Den er utviklet i samarbeid med Porsche og produsert i Zuffenhausen. Bilene er utstyrt med en 5.0 V8 og har breddet karosseri og forsterket understell. Dette er en bil som kan sammenlignes med et ekstremt sveitsisk ur. Kun kjennere (entusiaster og nerder) vil forstå og verdsette hva dette er.
Sist lørdag ble Skien sentrum fylt opp av vakre veteranbiler. Arrangementet ble holdt av Skien By, Grenland Veteranvognklubb og Amcar Grenland. De klassiske bilene fikk frem skjønnheten i flere av de gamle bygårdene.
Arrangøren, Skien By, er en forening for næringsdrivende og gårdeiere i sentrum. De jobber for å fremme Skien sentrum som et spennende sted for næring, kultur og bosetting. I likhet med flere andre byer har Skien en utfordring i å unngå at varehandelen i sentrum forsvinner til kjøpesentre utenfor bykjernen. Da jeg gikk igjennom lørdagens bilder, la jeg merke at det ikke bare var bilene som kom frem i lyset. De fine bilene ga liv til bygningene bak. Det er et paradoks at mange byer ønsker å fjerne bilene fra sentrum samtidig som de forsøker å skape et levende sentrum.
Lokale bilklubber
Bilene som kom innom som veteranbiler i Skien denne lørdagen, tilhører medlemmer av Grenland Veteranvognklubb og Amcar Grenland. Etter et par timer dro noen biler videre, mens andre kom til. Ettersom ikke alle bilene var samlet på samme tid, finnes det ingen eksakte tall over antall biler, men jeg kan tenke meg at der var cirka 200 biler.
Grenland Veteranvognklubb ble stiftet i 1968 og er i dag en av Norges største og mest aktive veteranvognklubber. Klubben ønsker å fremme interessen for å oppspore, restaurere og bevare kjøretøyer av klassiske årganger og av teknisk eller historisk interesse. Flere biler er ikke bare bevart – teknisk sett – men har også sin historie bevart.
Amcar Grenland er en entusiastdrevet klubb for alle med lidenskap for amerikanske biler og bilkultur – ikke bare for de som eier en amerikansk bil, men også de som drømmer om en, eller bare elsker lyden av V8-motorer.
1956 Lincoln Premiere 2-Door Hardtop. Denne bilen sto parkert nederst i gågaten ved siden av Arkaden.
Bilhistorien sitter i veggene
Min kones farfar var den ene av to menn som grunnla Bilruten Skien – Porsgrund i 1924. Selskapet inngikk senere som en del av BO-Bussene i Skien. Minst to av bussene fikk sine karosserier bygget i Skien. Min kone har mange bilrelaterte minner fra barndommen – om bussene, om turene på grusveien over Siljan, hvor de kjørte og hvor de parkerte i byen. Skien er fremdeles en hyggelig by for oss som liker biler. Mye av bilgleden ble vist frem sist lørdag.
Bilder fra veteranbildagen
1930 Austin 7.
Svigerfar, som var født og oppvokst i Skien, fortalte om en bekjent som kjørte Austin 7 på de smale bygdeveiene. Austin-eieren likte dårlig at andre bilister breiet seg på hans bekostning. Han mente at selv om bilen hans var liten, hadde han da full rett på halve veibredden!
1953 Vauxhall Cresta parkert foran Gablers Undertøysalong i gågaten like ovenfor Arkaden. Cresta’en kunne ha vært en fordums butikkeiers bil.
1955 Mercedes-Benz 220a.
1955 Mercedes-Benz 220a interior.
Denne røde Mercedes-Benz sto parkert i gågaten ved siden av O’Learys på Arkaden.
1957 Cadillac 62 Hardtop Coupe.
1957 Opel Rekord.1958 Opel Kapitän.1961 Volvo P1800.
Volkswagen 1200 Jeans var en budsjettbil med et ungdommelig preg. Moderne farge, detaljer i svart lakk og seter trukket med dongeri-stoff gjorde denne bilen attraktiv på 70-tallet.
1976 Opel Manta 1.9S
1977 De Tomaso Pantera GT5.
Denne bilen ble tatt inn til Norge i 1983 av tidligere speedway-kjører Sverre Harrfeldt. Det er kun laget 224 biler av GT5. Avbildet modell er nummer 61.
1977 Ford Taunus 1.6.
1978 BMW 316.1984 Opel Rekord 2.2 Luxus.
Flere bilder. Klikk på bildet for å se dem i full størrelse.
1955 Opel Rekord.1959 Austin-Healey Sprint1971 Volvo 144.1974 MG Midget.1974 Opel Manta 1.6S1975 BMW 2002.1982 Ford Taunus 1.6.
Renault 5 E-Tech. En grønn bil midt i borettslaget.
Det er påfallende hvor mange elektriske biler som ser helt like ut. Hensyn til batterikapasitet, vindtunnel og kunstig intelligens bidrar til å forme nye biler i samme lest. Etter hvert kan merkeidentiteten forsvinne, og med den også kundenes lojalitet.
Da Renault lanserte en elektrisk bil med likhetstrekk til én av sine største suksesser noensinne, kan motivet ha vært å lokke tidligere kunder til å velge Renault igjen når de går over til elektrisk drift. Hadde selskapet valgt å lage en helt vanlig elektrisk bil, øker risikoen for å miste kunder til kinesiske bilprodusenter.
Hyre.no har plassert nye Renault 5 E-Tech over hele byen.
Hva slags bil er egentlig den nye Renault R5?
Ingen trenger å frykte for Renault’s elektriske biler. Renault, sammen med Nissan, har hatt suksess med sine tidligere modeller. Dessuten er ikke Renault 5 særlig mer spesiell enn sine konkurrenter. Den ser ut som en personbil i B-segmentet, men er bygget som en liten Crossover/SUV på Ampr/Small-plattformen som også benyttes av Nissan og Mitsubishi. Man sitter så høyt at man kan se ned på mange andre biler. Batteripakken er stor for sin klasse og ligger under kupeen. “Vår” bil har 55 kWh brutto og 52 kWh netto. Det gir en rekkevidde WLTP på 410 km som er på høyde med tilsvarende biler fra andre produsenter.
Før påske la jeg merke til at Motor Forum Oslo klargjorde biler for bildelingstjenesten Hyre. Nå er alle de fargerike bilene plassert ut i byen sånn at de som ønsker, kan låse opp en av dem og kjøre avgårde via en app.
Hyggelig innredning, men krever tilvenning.
Jeg har allerede studert 5 på nært hold flere ganger tidligere. Ett av de visuelle inntrykkene som sitter igjen, er hvor dårlig de to skjermene på dashbordet spiller sammen og hvor rotete informasjonen presenteres. Det forundrer meg fordi programvaren er utviklet i samarbeid med Google.
Da jeg tidligere kjørte den større Renault Scenic E-Tech, lot jeg meg irritere over at volumknappen til radioen var skjult, mens en diger knapp for Multisense – valg av kjøremodus – sto sentralt plassert på rattet. Den står på samme sted på R5 også. Man kan trykke sekvensielt gjennom alle kjøreprogrammene, med tilhørende lysendringer og stemningslys i bilen. Men hvor ofte trenger man å skifte kjøremodus egentlig?
Innbyr til aktiv kjøring
Uoversiktlig informasjon er typisk fransk. Hva som heldigvis ikke er typisk fransk, er hvordan Renault 5 oppfører seg på veien. Den ligger nemlig meget stødig i svingene. Styringen er skarp, og kan bringe mer kjøreglede enn jeg hadde forventet. Jeg ønsker meg litt mer styrefølelse i rattet – spesielt rundt midtstilling. Likevel kan man fornemme kraften fra hjulene gjennom rattet når man gir gass ut av svingene. Understellet passer fint til aktiv kjøring på svingete landeveier – og etter min mening er dette bilens største styrke. Til gjengjeld får man akseptere at den føles litt stumpete over vertikale ujevnheter i veien – noe som er typisk for småbiler.
Småbilfølelse?
Den høye sitteposisjonen og det lydsvake interiøret gir en følelse av å kjøre en større bil. Derimot fikk jeg ofte følelsen av fransk småbil på måten bilen rykket i gang fra stillestående og i parkerings-fart – selv når kjøremodus Comfort var valgt.
Setene ser ut som de gjorde på de opprinnelige R5 Turbo.
Skal jeg få plass til å sitte bak meg selv, må førersetet skyves lengre frem. Framstolene gir lite plass til baksetepassasjerenes føtter.
Et todelt rom på 326 liter. Det er plass til batterikablene under et deksel.
I en bil med total lengde på 3.92 meter kreves det at man gjør kompromisser for å utnytte plassen. Bagasjerommet er på 326 liter inklusive et lite avdelt rom for ladekabler. Det var god plass i førersetet, men det var ikke plass til at jeg kunne sitte bak meg selv. I dette tilfellet fikk jeg ikke skoene skikkelig under setet. Herresko i størrelse 46 regnes som svært uvanlig i Frankrike.
“Vår” Renault 5 har utstyrsgrad Techno med Pack Parking, Driving and Safety Assistant. Denne utstyrspakken er nødvendig for å få blindsonevarsler i speilene. En viktig sikkerhetsfunksjon, spesielt hvis flere i husstanden kjører bilen. Samme pakke byr også på automatisk parkering. Vi ble for øvrig fulgt av stemmestyrte “Reno” på veien. Han kunne finne radiostasjoner og reisemål for oss. Spør du ham om Terjes biler, forteller han det gjerne med støtte i ChatGPT.
Kiosken på Hjulet samler motorfolk.
Vi tok blant annet bilen en tur til Oslo Fashion Outlet i Vestby for å fornye sommergarderoben. I sommertemperaturer burde ikke forbruk og rekkevidde gi noen overraskelser. Det gjorde de ikke heller. Selv med noen radige mil på motorveien, ble ikke forbruket høyere enn 13,28 kWh/100km. Det ville ha gitt en total rekkevidde på 390 km. Renault støtter ikke kjøring med én pedal, men kjøring med regenerativ bremsing gir en tilnærmet funksjon hvor man kun trenger bremsepedalen til full stopp.
Batteriene kan forvarmes når man velger en ladestasjon i navigasjonssystemet som er registrert av Google Maps. Maks ladehastighet er 100 kW. Ifølge Renault skal man da kunne lade fra 15% til 80% på 30 minutter. Med ombordladeren er ladehastigheten 11 kW. Da jeg satte i laderen rett etter en tur i deilig sommervær, dro den raskt opp til 11 kW.
Ett av bilens fine særpreg.
Standard eller ekstrautstyr?
Jeg var tidligere inne på konkurransen fra Kina. Flere bilprodusenter satser nå på å holde på kundene gjennom retro-design og merkelojalitet. Men på ett punkt kan de møte veggen i forhold til sine kinesiske konkurrenter. Mye av det som er standard i kinesiske biler, er ekstrautstyr i europeiske biler.
Stilige linjer omkring bakluken.
Under mva-grensen
Renault 5 er en god kandidat til biler man kan kjøpe under mva-grensen på 300.000 kroner. Det finnes en variant med et mindre batteri og en rekkevidde på 310 km, men jeg er sikker på at de fleste vil foretrekke det store batteriet. En bil i utstyrsgrad “Evolution” kryper så vidt under grensen med det store batteriet på 52 kW. Utstyr som varmepumpe, ikke-adaptiv fartsholder, parkeringssensor bak og klima er fortsatt standard. Hva man ikke får, og heller ikke kan tilleggsbestille, er Google Maps og forvarming av batteriene. Det meste av relevant sikkerhetsutstyr er for øvrig på plass. Dessverre kan heller ikke pakken med blindsonevarsling bestilles etter som Evolution har enklere ytterspeiler.
Hva som vil få prisen til å vippe over 300.000, er følgende:
Annen farge enn “Pop Green” koster 12.375 kr (!)
Vinterhjul.
Mange vil nok koste på seg lettmetallsfelger til sommerdekkene og legge vinterdekkene på de medfølgende stålfelgene.
Baguetteholder (pris ukjent) 🙂
Fakta Renault 5 E-Tech
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 392 x 177 x 150 cm
Akselavstand: 254 cm
Egenvekt: 1457 kg (uten fører)
Nyttelast: 388 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 500 kg
– uten bremser: 500 kg
Taklast: –
Drivverk
Motor: Elektrisk plassert foran
Effekt: 150 HK
Dreiemoment: 245 Nm
Girkasse: 1 trinns automat
Forhjulstrekk
Ytelser
Toppfart: 150 km/t
0-100: 8.0 sekunder
Batteripakke
Produsent: AESC (kun celler, pakket av Renault/Ampr selv).
Type: Lithium-ion
Brutto kapasitet: 55 kWh
Total kapasitet til bruk: 52 kWh
Varmepumpe
Rekkevidde og forbruk
WLTP: 410 km (kombinert)
Oppgitt forbruk WLTP: 15,0 kWh/100km
Reelt forbruk test: 13,3 kWh/100km
Lading
Kontakter: Type2 og CSS
Ombordlader: 11kW
Ladetid Type2, 11kW, 15-80%: 3t 15 min.
Ladetid CSS, 150kW, 15-80%: 30 min.
Forvarming av batteriene: Ja biler med Google Maps.
Bagasjerom
Som 5-seter: 326 liter
Som 2-seter: 1106 liter
Dekk
Dimensjon: 195/55R18 H XL
Type: Vinterdekk uten pigger
Merke: Continental VikingContact 7
Om bilen
Produksjonssted: Douai, Frankrike
Farge: Pop Green
Utstyrsgrad: Techno
Eier: Volkswagen Møller Bilfinans
Modell: 2026
Km-stand: Ny
Kilde: Renault.no, Vegvesen.no
I julefilmen «Hjelp, det er juleferie!» følger vi familien Griswald når de arrangerer en elevill julefeiring for hele storfamilien. Så dukker det opp et kjøretøy som har vekket manges interesse.
Fetter Eddie
Det meste ser ut til å gå galt for familefaren Clark Griswold, spilt av Chevy Chase. Bedre blir det ikke når fetter Eddie dukker opp med hele familien i en sliten «Motorhome» eller «RV» (Recreational Vehicle) som de kaller det det borte. Etter hvert kommer det for en dag at hele familien bor permanent i kjøretøyet ettersom Eddie har måttet selge gård og grunn. De får selvfølgelig husrom og hjerterom hos Griswolds, – og fetter Eddie sørger til gjengjeld for at Clark får det han ønsker seg mest av alt til jul.
Eddie’s RV from Christmas Vacation.
Eddie’s RV from Christmas Vacation.
National Lampoon’s Christmas Vacation.
Vi får bare noen få glimt av Eddie’s motorhome. Det er en 1972 (eller 1973) Ford Condor II – i sin tid markedsført som en luksuriøs bobil. I 1989, da filmen hadde premiere, var ikke bilen mer enn 17 år gammel – og ville neppe se så sliten ut som filmen gir inntrykk av. Den skal ha vært i god stand da filmteamet kjøpte den, så de måtte jobbe med den for å påføre rust, skitt og bulker. Etter filmen ble den solgt til et ektepar for USD 7.500 og kjørt fra Arizona til Georgia hvor den av og til dukker opp på motortreff med julekrans foran og slangen til «Shitter’n» hengt opp på siden av uttaket.
Ford Condor II
Ford Condor II Motorcoach.
Dette er en annen Ford Condor som ble solgt i 2020 for USD 32.500. Den har tidligere tilhørt styrelederen i McLaren Engines og ble i sin tid benyttet til hospitality under billøpene. Da bilen ble solgt, var den et såkalt rullende prosjekt. Den er utstyrt med standard motor som var en 390 ci V8 med Cruise-O-Matic automatgir.
Ford Condor II Motorcoach.
Ford Condor II Motorcoach.
Ford Condor II Motorcoach.
Ford Condor II ble bygget på et chassis hentet fra Fords P-serie som var benyttet til distribusjonsbiler i forskjellige størrelsesklasser. Condor II blir omtalt som et meget tungt kjøretøy. Om det er i reelle kg eller at bilens overbygg er tungt for chassis’et, vites ikke, – men V8-motoren må jobbe hardt i bakkene.
Det er kanskje en bil man nødig tar med seg opp Trollstigen, men den vil garantert vekke oppsikt når man ankommer en campingplass. Uansett, er det viktig å ikke tømme skiter’n i overløpskummen. Det kan skape eksplosjonsfare. Det var det som skjedde da Eddie gjorde det.