Artikkel

Rosengart – vakrest av alle franske biler

Posted 15/11/2024 by Terje Bjørnstad

Elegante linjer i Art Deco stil. Drivverk med forhjulstrekk fra Citroën 11 CV. I 1939 ble denne modellen markedsført som den vakreste franske bilen.

Når man tar bilder av gamle biler, som jeg, hender det at man kommer over bilmerker man aldri har sett før. Den burgunderrøde bilen på bildene deltok på Citroën -utstillingen Citronnades 2024 i den franske landsbyen Sainte-Marie-la-Mer. Min første tanke var at stilen minnet om Delahaye. Men det var åpenbart at det befant seg et Citroën -drivverk i den, ettersom det sto SuperTraction bak på bilen. Dessuten hadde den samme gear-overføring som Citroën .

Lucien Rosengart (1881-1976) var en sentral person i fransk industri. Han slo seg opp som ingeniør og forretningsmann, og startet bilfabrikken Automobiles L. Rosengart i 1927, som senere ble Societé Industrielle de l’Ouest Parisien (SIOP). De første bilene var lisensproduserte varianter av Austin Seven som ble stylet for å gjøre dem mer attraktive for franskmenn. Tidlig på 1930-tallet fikk Rosengart øynene opp for biler med forhjulstrekk og startet et samarbeid med tyske Adler. Rosengart hadde på den tiden god forbindelse med André Citroën . Kanskje var det Rosengart som inspirerte Citroën til å velge forhjulsdrift? Citroën forhjulssystem skal nemlig være bemerkelsesverdig likt Adler’s løsning.

I 1938 ble LR539 SuperTraction lansert. Det var en luksuriøs bil – nesten 5 meter lang med elegante linjer. Motor, girkasse og drivverk var hentet fra Citroën Traction Avant. Citroëns 1,9-liters rekkefirer med 58 hk, 3-trinns girkasse og forhjulstrekk ga gode kjøreegenskaper på den tiden. Modellen ble produsert i to varianter – 2-dørs cabriolet og coupé med fast tak, men ikke med 4 dører. Lucien Rosengart hadde fått streng beskjed av André Citroën om ikke å bygge biler med 4 dører fordi de kunne konkurrere med Citroëns egen CV 11 Traction Avant. Likevel ble det bygget minst én flott 4-dørs utgave til sjefen selv. Det kan ha blitt bygget flere, men bare én finnes igjen.

Rosengart LR539 SuperTraction (Kilde: Se annonse)

Omlag 1000 biler ble bygget før krigen. Etter krigen fikk ikke Rosengart lenger levert motorer fra Citroën . Løsningen ble V8-motorer fra Mercury/Ford, og SuperTraction byttet navn til SuperTrahuit. Bilens fine linjeføring ble beholdt, men fronten fikk en mer mainstream utforming. Innlandsmarkedet for biler som dette, var nærmest dødt. Selskapet hadde håpet å komme med i et statlig eksportprogram, men fikk tommel ned, trolig på grunn av at SuperTrahuit hadde amerikanske motorer.

Ingen vet helt sikkert hvor mange av de fine SuperTraction-bilene som er igjen. Noen kilder anslår 100, mens andre mener det er færre. Likevel kommer det av og til biler for salg. Bildene av den to-fargede bilen er hentet fra en aktiv salgsannonse. Bilen har gjennomgått en «nut-and-bolt» restaurering og er til salgs for €128.000. Da får man en uhyre sjelden bil hvor det fremdeles finnes slitasjedeler å få kjøpt. Også kan man prise seg over å kunne eie Frankrikes (kanskje) vakreste bil.

I ettertid kan man si at Rosengart SuperTraction kun var et kort «blaff» i bilindustrien. Selskapets volum-modeller var hele tiden basert på Austin Seven, også etter at produksjonen av SuperTraction og SuperTrauhuit opphørte. Da innførte de flere nye småbiler (mikrobiler) med moderne karosserier – men fremdeles basert på Austin Seven-motor fra 1920-tallet. Den siste Rosengart ble kalt Ariette før dørene ble lukket i 1952 – senere forsøkt gjenåpnet før konkurs i 1955.

Bilder

Reklameplakat

Hood ornament

Rosengart Ariette

1939 Rosengart SuperTraction. Bilen var dekket av et tynt lag pollen, som kan ses på bildene.

Se også

Club L.Rosengart (FR)

Lørdagsfoto: Veteraner i Lillestrøm

Posted 13/10/2024 by Terje Bjørnstad

Sist lørdag inviterte RøhneSelmer, Ford-forhandleren i Lillestrøm og nedre Romerike, til veteranbildag. Plassen foran salgslokalene ble ryddet for eldre Forder og andre fine biler.

Arrangementer som dette, er avhengig av fint vær. Ettersom dagen begynte med frost mange steder, måtte flere besøkere vente med å ta ut sine sommerskodde veteranbiler på veien. Noen valgte sikkert å bli hjemme for meteorologene hadde varslet regn. Den erfarne konferansieren Per Christian Håveødegård holdt som vanlig showet gående. En av oppgavene hans var å lokke folk innenfor for å se på tilbudene til Ford-forhandleren i Lillestrøm og Nedre Romerike. Han fortalte at RøhneSelmer hadde kjelleren full av flotte elbiler til salgs – og tilføyde at det var rene Elkjøp 🙂

3 røde Forder

Ford 105E Anglia

Ford Cortina mk2 1600 E

Ford Cortina 1600E i bildet til høyre var ikke vanlige i Norge. Jeg er ikke sikker på om noen i det hele tatt ble solgt nye. E står for «Executive» og var toppmodellen med oppgraderte seter, dashbord og dørsider i hel nøttetre, blankt listverk og lettmetalls-felger. Drivverket var hentet fra Cortina GT. En ideell firmabil for britiske salgssjefer.

To av de aller vakreste

Fra høsten 1967 ble «Taunus»-betegnelsen fjernet fra Fords M-modeller. Modellene ble angitt ved et nummer etterfulgt av «M» for «Meisterstück». Fra venstre, Ford 26M med 2600 V6 og Ford 20M 2300 V6. Opprinnelig var ikke Ford 26M noe vanlig syn i Norge. Men i nyere tid sies det spøkefullt at nordmenn har støvsugd Europa etter 26M-biler. Den svarte bilen er en P7A – en modell som fikk et helt nytt design etter bare ett år. Synd, egentlig, for designet med den lille hofteknekken og det falske luftinntaket på panseret ser veldig flott ut.

The Return of the Jeepster

Jeep Jeepster Commando

Førerplassen i Jeep Jeepster Commando

Jeepster Commander

Etter krigen forsøkte Willys Overland å dekke den økende etterspørselen etter privatbiler ved å tilby Jeep i sivil utgave. Fra 1950 var den «normale» bilindustrien kommet på fote igjen og produksjonen av Jeepster ble derfor lagt ned. Flere år senere – i 1966 – kom den tilbake i ny utgave som Jeepster Commando med 4-hjulstrekk. Jeep-fasongen er ikonisk og sterkt knyttet til USA, skjønt modellen ble også bygget av EBRO i Spania under navnet «Comando» (med én M) hvor den også kunne leveres med diesel. Flere av bilene er ennå i drift der nede.

Amerikanere

Ford F100 V8

Cadillac Seies 62 4 door

Taunus vs. Cortina mk3

Ford Cortina mk3 2.0 GT

«Laksetrapp» – tidstypisk og sporty tilleggsutstyr.

Taunus og Cortina mk3 omtales ofte som «Ford TC» fordi det handler om ganske like modeller. Fra 1971 til 1973 – ble Cortina fortsatt produsert i Dagenham, UK, mens tysk Ford ble produsert i Gent, Belgia. Begge delte samme understell og motorer, men Cortina hadde et mer markert «Coke bottle» design og forskjellig front. Samkjøringen av Taunus og Cortina skjedde ikke før Taunus II kom i produksjon. Da ble begge modeller produsert ved samme anlegg i Belgia.

Volvo Limousine

760 limo — Volvo 760 GLE V6 stretched limousine.

Volvo limousine ble bygget om hos karosserifirmaet Nilsson. Volvo 760 GLE fraktet kongelige og fremstående politikere. Eier du en sånn bil i dag, kan du tjene noen kroner ved å kjøre til bryllup og skoleball, – eller kanskje bruke den som en «pilsnerbil»?

Se også

RøhneSelmer på Facebook

Søndagsfoto: Biltreff på kjøpesenteret

Posted 07/10/2024 by Terje Bjørnstad

Vi har vært her mange ganger tidligere – Carre d’Or kjøpesenter utenfor Perpignan i Frankrike. Den første søndag i hver måned blir parkeringsområdet benyttet til biltreff – i samme ånd som Cars and Coffee. Her kan man friske opp bilkunnskapene sine med biler man kanskje kun får se én gang i livet.

Maserati eller Dodge?

Kona mi er med på turen og hun liker veldig godt Maserati på grunn av de smakfulle interiøret med Maserati-monogram preget inn i de skinnkledte nakkestøttene. Av og til snakker vi om hva vi skulle kjøpe hvis vi hadde vunnet i Lotto – for eksempel 130 millioner eller noe sånt. Mens vi rusler blant de utstilte bilene på Carre d’Or spør hun meg om hvilken bil jeg ville kjøpe om vi vant i lotto. Jeg er ikke sikker, men Maserati Gran Turismo er en god kandidat. Ikke skal jeg kjøre fort, og ikke skal jeg imponere noen. Jeg ønsker meg bare en trivelig atmosfære ute på veien. Litt lenger borte står en Dodge Challenger SRT med Hemi V8. Men interiøret i Challenger er langt mindre ekslusivt enn italieneren. Så koster den da også «bare» en tredjedel av hva man må gi for en ny Maserati Gran Turismo, – men sånt betyr kanskje ikke så mye når man har vunnet i lotto?

Ford Thunderbird mk2

1960 Ford Thunderbird

Backdated

Jeg trengte bare å ta et raskt blikk over plassen der Porsche’ne sto oppstilt, for å oppdage den fineste av dem alle. Det er en 1987-modell «backdated» – en restomod med moderne teknikk og den klassiske, orginale Porsche-looken.

BMW 2002

Panhard Dyna X

Den første modellen etter krigen fikk karosseri i aluminium og en 2-sylindret luftavkjølt motor – som etter hvert skulle bli et felles konsept for etterfølgende modeller.

På to hjul i svingen

Vi hadde gleden av å kjøre bak en Citroen Ami Break på vei til treffet. Det var herlig å se hvordan den gynget og duvet på veien, spesielt i rundkjøringene. Kona mi trodde bilen skulle velte med de to karene ombord. For noen tiår siden spekulerte biljournalistene om Citroen’ene kunne velte. Det gjør de ikke. Bilen svaier og krenger, men hjulene er plantet til underlaget hele tiden.

Vi fikk et glimt av denne Citroen Ami Break på vei til biltreffet.

Citroen Ami Break serie 2.

Alpine V6 Turbo

Modellen ble utviklet etter at Renault overtok Alpine. Bilene er bygget i glassfiber på stålrørsramme med en V6-motor i aluminium, basert på den såkalte PRV-motoren. Alpine GTA kunne leveres med to motorvalg, – V6 GTA med 160 HK og V6 Turbo med 200 HK.

Se også

Carre d’Or Perpignan

DS Automobiles revitaliserer SM

Posted 22/09/2024 by Terje Bjørnstad

DS Automobiles opplyser at de skal lansere nye modeller mot slutten av året, blant annet en større elektrisk modell med lang rekkevidde. Hittil har de ikke lykkes særlig godt med å fremheve sine fordeler i Stellantis verken med hensyn til design eller teknologi. De trenger en modell for å fremheve sin egen merke-identitet. Kan SM Tribute bidra til det?

DS er ett av Stellantis sine prestisjemerker – et bilmerke som blant annet skal konkurrere med BMW og Audi. Merkenavnet DS er som kjent knyttet til Citroen – og fransk uttale «déesse» betyr gudinne. Europeisk bilpresse har spekulert i om DS vil presentere en bil som kan revitalisere den legendariske DS-modellen fra Citroen. Sjefen for DS Automobiles, Olivier François, har imidlertid avkreftet disse ryktene. Men retro-ryktene var likevel ikke helt grunnløse, for på Chantilly Arts & Élégance tidligere denne måneden viste de frem sin SM Tribute – en hyllest til SM – en annen legende fra Citroen.

Citroen SM ble presentert på Genève-utstillingen i 1970. Modellen ble utviklet mens Citroen eide Maserati. Den ble utstyrt med en helt ny Maserati-motor som blant annet også ble brukt i Maserati Quattroporte. Slektsbåndet til Maserati plasserte SM i toppskiktet. Den var ideell for rikinger i Paris for å kjøre Route N7 til Côte d’Azur. Utenfor kasinoene sto SM’ene gjerne parkert sammen med Ferrari, Lamborghini og Maserati.

Kan SM Tribute bli et prestisjeløft for DS også?

I mine øyne er det vanskelig å finne plass for DS i det norske bilmarkedet. Man kan trekke sammenligninger med Audi. Både DS og Audi fremstår som premium bilmerker basert på en annen modell i konsernet. Jeg synes ikke at DS har lykkes like godt som Audi med å fremheve sine fordeler verken med hensyn til design eller teknologi. Det synes nå klart at DS planlegger å lansere en ny stor, elektrisk modell med samme teknologi og form som en annen modell i samme konsern, sannsynligvis søstermodellen Peugeot e-408. Ennå har ikke DS utviklet noen selvstendig modell fra grunnen av. Sett i lys av dette trenger DS en modell som SM Tribute for å skape sin egen merke-identitet.

Elektrisk drivverk

Nye SM Tribute presenteres i dag kun som en designstudie. Vel er den også demonstrert i bevegelse – i gangfart på grusen rundt Chantilly slott – men da kom det også tydelig frem at bilen manglet fjæring. DS har ikke opplyst om hvilken type drivverk som vil bli tilbudt, men det kommer trolig til å være ett av de elektriske drivlinjene fra Stellantis. Det kan være interessant å se om DS tilbyr elektronisk 4-hjulstrekk.

HyperSquare ratt?

Innvendig er hovedtrekkene utformet for å følge de samme linjene som i den opprinnelige SM-modellen. Likhetstrekkene med den opprinnelige modellen går også igjen i setene. Det er imidlertid én detalj som er spesielt interessant: Det rektangulære rattet. Peugeot har nylig lansert et nytt ratt, kalt HyperSquare. Et rektangulært ratt med 4 gripehull – ett i hvert hjørne. Styringen opereres elektronisk uten behov for rattstamme. Peugeot akter å sette rattet i produksjon på utvalgte modeller allerede i 2026. Om DS Automobiles ikke velger HyperSquare-rattet på sine nye SM, vil det kanskje komme et tilsvarende konsept.

Original SM farge

Den fremviste SM Tribute er lakkert i én av Citroen SM’s originale farger «Gold leaf». Fargen ligner på noe som en tidligere SM kan ha hatt, men det er vanskelig å peke på hvilken. På nedenstående bilde kan du se flere farger. Etter hva jeg kan se, passer fargen på bil nr 2 best.

Se også

DS Automobiles Norge

Citroen C15

Posted 20/09/2024 by Terje Bjørnstad

Citroen C15 er en super-fransk bil med arv og historie bakover til tidlige varebiler basert på 2CV. Få biler har vært mer elsket blant franske vinhandlere, slaktere, blomsterhandlere, rørleggere og bønder.

Gjennom årene har Frankrike hatt sine egne «folkevogner». Billige og enkle lettvektere som folk flest har råd til å kjøpe og vedlikeholde. Små varebiler som Citroen 2CV AK400, etterfulgt av Acadiane og C15 er en biltype som franskmenn har trykket til sitt bryst. Citroen C15 er én av de mest populære gjennom tidene. I løpet av 22 år ble det produsert nesten 1,2 millioner og de aller fleste ble solgt i landene rundt Middelhavet. I dag er de så godt som utryddet over alt, men ruller fremdeles rundt på veiene i Frankrike. De fleste er urestaurerte biler med flere hundre tusen kilometer på km-telleren.

Hadde det dukket opp en Citroen C15 i Oslo, ville mange lagt merke til den. Om noen hadde spurt om å ta et bilde av bilen, er jeg sikker på at eieren ville forstått hvorfor. I Sør-Frankrike trenger man ikke gå langt for å finne en C15. Men ingen her ville forstått hvorfor noen skulle ta bilde av en. Ikke er de sjeldne, ei heller spesielle og absolutt ikke vakre. De fleste er hvite eller falmet røde med bulker og nedstøvet interiør – ofte med seter hvor polstringen er smuldret opp. Å spørre en fremmed bileier om å ta bilde, kan derfor bli oppfattet som en fornærmelse.

Har fylt 40 år

Citroen C15 er basert på Citroen Visa II med bakhjulsoppheng hentet fra Peugeot 305 stasjonsvogn. Utseendet bringer tankene 40 år tilbake, og i år markeres det faktisk at modellen er 40 år gammel. Mens Citroen Visa gikk ut av produksjon allerede i 1988, ble varebilen C15 produsert helt frem til 2005 – de siste årene parallelt med etterfølgeren Berlingo.

2001 Citroen c15 (kilde: Citroen)

Citroen C15 (kilde: Citroen)

Avgiftsgunstige i Frankrike

Det er åpenbart at C15 var utformet som et praktisk, ujålete og rimelig transportmiddel. Kanskje er det derfor så mange biler fremdeles er i daglig bruk. Dieselmotorene har vist seg å holde lenge og skulle man behøve å fikse noe, finnes det utallige verksteder som kan ta i mot Frankrikes mest kurante varebil. Suksessen i Frankrike kan forklares med at bilene kunne registreres innenfor en avgiftsgunstig vektklasse på 1500 kg – derav navnet C15.

Tre serier

Den første serien ble laget mellom 1984 og 1989. De har blinklysene foran plassert stående på utsiden av hovedlysene. Fra 1989 fikk grillen færre ribber med citroen-logoen plassert over på høyre side og blinklysene plassert i støtfangeren. Ytterligere endringer ble gjort i 1992 da bilene fikk tykke gummilister på sidene og logoen plassert sentrert i grillen. Det spesielle 1-ekede rattet ble erstattet med et normalt 2-eket ratt. De første bilene fikk PSA’s 1,1 liters bensinmotorer på 55 hk eller 1,8 diesel på 60 hk. Senere ble bensin-alternativet 1,4-liter 75 hk eller 1,9 diesel på 60 hk. Man kunne også få biler med firehjulstrekk ombygget hos Dangel.

Flere Varianter

Standardutgaven av C15 er en varebil med 2 seter, med ett, to eller ingen sidevinduer. Det ble også laget biler helt kledt med vinduer og nedfellbart baksete, kalt «Familiale», «Mixta» og andre navn, avhengig av marked. I Frankrike ble det solgt en variant «Rallongé» med forlenget kasse. Det ble også tilbudt en variant med kjølerom for næringsmiddel-bransjen. En variant som kan være interesse å ta vare på for ettertiden, er pickup-varianten med eller uten tipp. Et meget praktisk kjøretøy.

Det ble også laget en variant med 6 hjul signert Léotard & Chausson – førstnevte designer og sistnevnte karosserimaker. Modellen omtales som C15.6. Teknisk sett er vel 6-hjulingen ikke spesielt avansert. Forhjulsdriften er beholdt, og boggiløsningen og lengden på varekassa gir rom for mer last. Skjønt disse bilene ble neppe valgt på grunn av sine praktiske egenskaper. Kanskje ble de anskaffet for å skape oppmerksomhet? Av omtrent 100 produserte biler skal det i dag kun være en håndfull igjen.

Bobil

Det er laget flere bobil-varianter av C15. Populære ombygginger er Autostar av Mascot, Teilhol og britiske RomaHome med hevbar takløsning. De innvendige løsningene er imponerende med tanke på at C15 er en lett småbil. Teknisk totalvekt er 1710 kg (diesel). Med 60 hk lønner det seg å ta det rolig langs veien, men når man vel er fremme, må det være morsomt å installere seg for natten i ekte franske omgivelser.

Peugeot 205 F (Fourgonnette) deler flere likhetstrekk med Citroen C15 og kunne vel ha blitt en verdig etterfølger. Dessverre oppnådde aldri varebilen av 205 samme popularitet som personbilene. Folk foretrakk Citroen C15. Peugeot 205 F ble produsert i kun 2 år – fra 1994 til 1996.

Er C15 en cool bil? I Spania arrangeres noe som kalles Dust Race hvor bilene først krysser gjennom Spania for deretter å kjøre gjennom hele Marokko over sanddynene. De eneste modellene som får lov til å delta, er Peugeot 205 og Citroen C15. Bilen på bildet deltok på dette løpet i 2023. Den ser jo ganske cool ut, ikke sant?

dust race — Spesiell Citroen C15D som blant annet har vært med i Dust Race 2023.

Se også

Dust Race

Dyr lading i utlandet

Posted 10/09/2024 by Terje Bjørnstad

Alle vet at det er dyrere å lade langs veien enn på egen vegglader. Men er det også dyrere å lade i utlandet? Her er noen ferske tall!

Nettavisen har skrevet om Michelle Fjeldberg fra Drammen som var på bilferie med familien i Tyskland. Ladeprisene der var betydelig høyere enn i Norge. Selv om familien etter hvert fant ut hvilke stasjoner de måtte styre unna, endte deres totale ladeutgifter med hele 4000 kr for 2500 km. Det er dyrere enn hva det ville ha kostet å kjøre fossilbil.

Vi har nettopp ankommet Sør-Frankrike etter å ha kjørt tre dager gjennom Europa – ganske nøyaktig 2747 km. Våre ladekostnader ble «bare» 2398 kr – en del mindre enn hva familien fra Drammen måtte betale. Likevel er det ingen tvil om at lading langs veien koster mer enn man skulle tro.

Lønner seg å planlegge turen

En av våre fordeler, var at vi kjørte på kjente veier. Vi vet godt hvilke ladestasjoner som er gode. «Gode» ladestasjoner handler ikke bare om pris, men også om tilgjengelighet. En familie på ferie, har sikkert ikke noe i mot å betale ekstra for å slippe å kjøre omveier, eller lade på et øde jorde uten servicetilbud. Økte ladekostnader kan man også få om man lader via en 3. parts app som formidler lading for «alle» stasjoner. Fordelen er at man kan lade fra ukjente strømselskaper, men prisen kan bli dyrere.

Jeg anbefaler å planlegge på forhånd, selv om det kan ødelegge impulsiviteten med bilferie. En av gledene med bilferie er jo å kunne kjøre hvor man vil, når man vil. Men husk at det kan være langt mellom ladere – spesielt hurtigladere. Det kan også hende at laderen ikke virker på din bil, selv om appen viser at den skulle gjøre det. Vi har flere ganger også oppdaget at ladestolper er byttet ut med et annet merke med forskjellige id’er enn hva appen viser. Ikke bare bør man vite om det finnes en lader dit man skal – man bør også kjenne til minst ett alternativ. Da får man i tillegg mulighet til å prioritere pris.

Spinnville ladepriser?

Hva skal man si til ladepriser på 11 og 12 kr pr kW-time?

På vår tur benyttet vi hovedsaklig Tesla Supercharger – alle var åpne også for andre merker enn Tesla. Omregnet til norske kroner, ble ladepriser pr kW-time som følger:

4,69 i Sverige gjennomsnitt mellom Kungälv og Löddeköpinge
3,25 i Danmark Middelfart.
4,75 i Tyskland gjennomsnitt mellom Kaltenkirchen, Northeim-Nord, Reiskirchen og Herbolzheim
3,78 i Frankrike, Montélimar

Et par dager tidligere hadde vi ladet på Tesla Supercharger, Brokelandsheia i Norge for 4,15 pr kW-time. Tesla er ikke vesentlig dyrere i utlandet, og prisene er som forventet.

Oppgitte priser

I Nettavisens artikkel ble Ionity omtalt som et «rimelig» alternativ med 7,80 kr pr kW-time. Rimelig sammenlignet med andre stasjoner som krevde 11 og 12 kr for én kW-time. Ifølge Ionity-appen koster 1 kWh for øyeblikket 6,80 euro – eller 8,05 kr etter dagens kurs i Tyskland (Bruchsal og Nörten-Hardenberg). I frankrike er oppgitt pris 0,6017 euro. Det stemmer godt med hva vi måtte betale. Omregnet til norske kroner, var ladepriser hos Ionity 7,00 kr både ved Lyon og i Narbonne.

Til sammenligning koster én kW-time i Norge (Ionity Brokelandsheia) 5,40 kr. Prisene i Tyskland og Frankrike er altså høyere, men ikke ublu i forhold til hva man vanligvis må betale for å lade langs veien også i Norge. Én kW-time hos Recharge og Kople koster 5,99 kr.

Under langtidsopphold i Frankrike uten hjemmelader, er vi avhengige av å lade på eksterne ladere. Prisene her er som følger:

6,32 Lidl (formidlet via Plugsharing)
6,32 Allego (formidlet via Electromaps)
5,80 Electra (7,00 mellom 14:00-19:00)

Oppgitte ladepriser kan være «fra-priser». Franske Electra, for eksempel, tilbyr lavere pris utenom «prime time», noe som kan være vanlig også hos andre strømleverandører. Som nevnt kan det være dyrere å lade via en app fra en 3. parts leverandør (formidler). På stikkprøver fra kjente ladesteder, kan jeg se at «mine» formidlere opererer med litt høyere priser enn strømselskapene selv oppgir, men er usikker på om dette skyldes at prisene ikke er oppdaterte eller om det er reelle påslag.

Tesla charging at Electra

Toyota Auris Hybrid

Mitsubishi Outlander PHEV Hybrid

Priseksempler

Antall km: 2737

Bil 1 – Toyota Auris hybrid

Bensinforbruk 100-120 km/t: 0,55 liter/10km
Mengde drivstoff: 137 liter
Drivstoffkostnad: 3013 kr *)

Bil 2 – Mitsubishi Outlander PHEV hybrid

Bensinforbruk 100-120 km/t: 0,75 liter/10km
Mengde bensin: 205 liter
Drivstoffkostnad: 4089 kr *)

*) Bensinkostnad er beregnet etter bensinprisene i de landene vi har kjørt gjennom og fordelt etter antall mil tilbakelagt i respektive land.

Bil 3 – Tesla Model 3

Strømforbruk 100-130 km/t: 19,7 kWh/100km
Mengde strøm: 540,7 kWh
Drivstoffkostnad: 2398 kr

Konklusjon

Det er billigere å kjøre elbil enn fossilbil gjennom Europa, forutsatt at man har en gunstig ladeavtale. I vårt tilfelle var det Tesla. Bileiere med ladeavtale hos Ionity kan lade rimeligere enn «strøkunder». Hadde vi ladet hos Ionity som «strøkunde», ville ladekostnadene blitt omtrent like høye som om vi hadde kjørt en Toyota Auris hybrid. For oss, som krysser Europa 4 ganger i året, ville vi få økt våre årlige ladekostnader med ca. 4000 kr. Det er betydelig.

Råd 1: Ladeavtale kan gi prisfordeler.
Råd 2: Bruk strømselskapenes egen app hvis mulig.
Råd 3: Unngå å lade når strømmen er dyrest.

Electra ladestasjon med ladepriser og mulighet for å betale med bankkort (ikke testet). Når person, bil og betalingsopplysninger er registrert i appen kan man «Autocharge».

Ionity’s ladeavtale

Ved å betale et fast månedlig beløp, kan man lade til reduserte priser. Passport Motion: 65 kr/mnd og 3,80 pr kWh.
Passport Express: 136 kr/mnd og 3,00 pr kWh. I Tyskland er Ionity’s månedspris omtrent som i Norge, men kW-timene koster hhv. 5,80 og 4,60, altså 1,5 ganger mer enn i Norge. Se Ionity

Oppdatering 07.10.2024 – Cash med norsk bankkort

Etter å ha ladet i flere uker med Electra (fransk strømselskap), ble jeg tvunget til å betale med bankkort fordi appen viste «server feil». Hittil har Electra vært det billigste selskapet i vårt nærmiljø. Prisene er €0,49 pr kWh utenfor «prime time». Men betaler man med kort, er prisen €0,59. Fair enough – og da jeg hadde ladet 59,7 kWh sto det NOK 410 på displayet. Helt korrekt. Men da jeg sjekket kontoen, så jeg at det i tillegg var trukket et gebyr på €15 sånn at kWh-prisen ville ha blitt NOK 9,96! Heldigvis ble gebyret tilbakeført etter et par dager. Senere, i Tyskland medførte betaling av bankkort at jeg ble trukket for €45 før jeg begynte å lade. Senere fikk jeg tilbakført det overskytende beløpet.

Se også

Nettavisen: Michelle fikk sjokk av høye-priser da hun ladet elbil på ferie i Tyskland

Suzuki Carry

Posted 07/09/2024 by Terje Bjørnstad

Også små biler kan være tøffe. Suzuki Carry er en mikrobil med opphav i den japanske “Kei Car” klassen. Typisk for denne klassen er at hver centimeter ble optimalt utnyttet.

Terjes biler er et forum som omtaler mange flotte biler. De dyreste koster flere millioner. Men få biler er så populære som Suzuki Carry, i hvert fall hvis man skal dømme etter leserrespons. Vi har tidligere omtalt modellen i et innlegg om import av sånne biler fra Japan. Like sikkert som at sola står opp hver dag, tikker det inn henvendelser fra lesere som lurer på om hvor man kan få kjøpt en Suzuki Carry. Flere tror at Terjes biler selger dem. Det gjør vi ikke.

Suzuki Carry

Kei Car

Før man begir seg ut på markedet etter en Suzuki Carry, bør man være oppmerksom på at dette på ingen måte er biler som lever opp til dagens standard med hensyn til komfort og sikkerhet. Bilen på bildene er en Suzuki Carry De Luxe varebil med vinduer. Utvendig lengde er bare 3,2 meter og bredden 1,4 – men høyden er nesten 2 meter. Alt innenfor målene for “Kei cars” da bilen ble bygget i 1984. Senere, i 1998, ble kravene til lengde og bredde økt til henholdsvis 3,40 og 1,48 meter. Sikkerhetsutstyr som støtfangere, kommer i tillegg. Biler innenfor Kei-betingelsene ga skatte- og avgiftsmessige fordeler i Japan – samt fritak for parkeringsbevis i storbyene, noe som gjorde dem utrolig populære. Oppfinnsomme bilprodusenter har derfor bestrebet seg på å tilby så mye bil som mulig innenfor kravene. Det finnes “Kei Cars” med plass til 7 personer (i Japan), samt utallige varebiler, pickup, jeep, campingbiler, sedaner og til og med sportsbiler.

Import til Norge

Flere «Kei Car» modeller ble eksportert til andre markeder. Siden Kei-betingelsene ikke eksisterte utenfor Japan, kunne bilprodusentene utstyre de med større motorer og mer utstyr. Biler som Suzuki Jimny, Honda N360 (N600) og Subaru Domingo er eksempler på biler som høstet stor popularitet utenfor Japan – men med større motorer enn de 660 ccm som Kei-betingelsene stilte. Også Suzuki Carry ble populære mange steder i verden, blant annet i Sør-Europa. Mellom 1984 og 1988 ble det solgt flere av dem også i Norge som 2-seters varebiler. Her fikk de motorer på 800 ccm – nok til å følge trafikken. Eieren av bilen på bildene opplyste med et glimt i øyet at det holder fint til å oppnå 85 km/t – i nedoverbakke.

Til nytte og hobby

Selv høyvokste nordboere kan kjøre i en Kei Car. Men sett med dagens øyne, er ikke dette biler som innbyr til de lengste turene. Men de egner seg fint for kjøring i nærmiljøet, for eksempel til varehandel (IKEA), fisketurer, golf, båtliv, eller til jobb og skole. I dag kan vi tilføye at de er coole hobbybiler. Parkerer man en Suzuki Carry ved siden av en ny Lamborghini, skal man ikke se bort fra at det er Suzuki’en som får mest oppmerksomhet. Man vil bli overrasket over hvor mye bil det faktisk er i en bil som dette.

Suzuki Carry buss fra 1985 (Kilde: CarsWP.com)

Dagens Kei Car – 2014 Suzuki Spacia (Kilde: CarsWP.com)

Om bildene

Bilen på bildene er fotografert mens den var innom Circle K på Skøyen, Oslo. Takk til Hege Friis for bildene. Den hvite Honda Acty pickup er fotografert i Slemmestad. Den hvite 1997 Suzuki Carry pickup er tidligere fotografert og solgt gjennom CarsFromJapan. Bildene av den grønne 1986-modellen og 2014-modellen er bilder distribuert via CarsWP.com.

Se også

subaru domingo — Subaru Domingo – plass til 6!

EU tar grep om fartsgrensene

Posted 23/08/2024 by Terje Bjørnstad

Intelligent Speed Assistance — Kilde: Toyota Road Sign Assistance (YouTube)

Min nabo har byttet ut sin Mercedes-Benz EQA av fjorårets modell med den aller nyeste modellen. For meg ser de to bilene helt like ut, men 2025-modellen har blant annet lengere rekkevidde og bedre talestyrings-funksjon. Den har også fått én ting naboen min ikke setter like stor pris på: Når fartsgrensene brytes, kommer det en irriterende varsellyd. Man kan skru den av, men neste gang bilen startes, kommer varslingen på igjen.

Den irriterende varslingen er SLWF – Speed Limit Warning Function – som inngår i EU’s ISA-prosjekt – Intelligent Speed Assistance

.

Alle nye biler produsert etter 7. juli 2024 skal være utstyrt med intelligent fartsgrense-holder. EU har laget en detaljert liste over de nye kravene. I hovedtrekk kreves det at bilen skal måle hastighet og identifisere skilter. Hastighet kan enten måles via speedometer eller – enda bedre – via GPS. Skiltgjenkjenning kan enten benytte data fra veikartet, eller optisk skiltavlesing – eller begge. Videre kreves det at gjeldende fartsgrense skal vises på skjermen. Hvis fartsgrensen brytes, skal fartsgrense-assistenten træ i kraft for å «oppmuntre» bilføreren til å holde fartsgrensen. Det kan enten gjøres ved å øke motstanden i gasspedalen idet fartsgrensen brytes, eller ved å varsle med et lydsignal (3 pip) eller å gi vibrasjoner i rattet.

En positiv funksjon?

De fleste vil nok velge å slå av varslingen. Heldigvis lar det seg gjøre. Men EU har pålagt at varslingssystemet (SLWF) skal være aktivt neste gang bilen startes. Om noen ønsker få koblet ut systemet permanent, skal bilen gi feilkode og feilmelding. Testing av Intelligent Speed Assistance inngår selvfølgelig også i kommende EU-kontroller (MOT).

Jeg stiftet bekjentskap med fartsgrense-assistanse da jeg kjørte en splitter ny Toyota Corolla Cross for et par uker siden. Toyota kaller systemet for RSA – Road Sign Assistance. Det avgir tre høye pip med et sekunds mellomrom når fartsgrensen brytes. Fryktelig irriterende, men jeg valgte likevel ikke å skru av funksjonen.

Toyota Corolla Cross

Vanligvis forsøker jeg å holde fartsgrensene og samtidig holde jevn fart. I 70-sonen mot Mjøndalen gikk trafikken tett – og beveget seg tidvis litt over og litt under fartsgrensen. Allerede etter noen få varslinger merket jeg at jeg ubevisst holdt igjen farten for å slippe å høre den irriterende varsellyden. Dette er eksakt hva de høye herrer i EU ønsker.

Toyota følger EU-reglene. Bilen avleste skiltene helt korrekt, bortsett fra ett tilfelle da den fanget opp et 60-skilt fra en parallellvei som gikk på siden av vår 80-vei. Jeg har ingen ting å utsette på Toyota’s RSA-system, men jeg skulle ønske at fartsgrense-assistansen hadde vært enda mer intelligent.

Ved opphevelse av nedsatt fartsgrense
Når man for eksempel har kommet ut av en 60-sone, tror jeg at det er flere enn meg som øker hastigheten forsiktig noen meter før 80-skiltet. Gjør man dét, kommer pipene fra varsleren og i løpet av de sekundene varselet pågår, har man ennå ikke kommet opp i den nye lovlige hastigheten.

Når hastigheten ligger på vippepunktet
Jeg ønsker også at var en funksjon som hindrer at varslingen gjentar seg når farten ligger og vipper like over og like under fartsgrensen, for eksempel i 50-soner. Man kunne i det minste legge inn en pause mellom varslene.

Jeg er sikker på at Toyota kunne ha oppfylt mine ønsker, men da ville ikke systemet være i tråd med EU’s krav. Hadde EU tillatt oppmykninger av reglene, tror jeg færre trenger å slå av funksjonen. Det skal bli spennende å se hvordan EU’s ISA-krav kommer til påvirke ulykkestallene i trafikken.

Skal du selge en bil som er registrert før juli i år, kan du bruke følgende salgsargument: Bilen er registrert før EU’s fartsgrense-varsling trådte i kraft!

Tipper bilbransjen allerede har sikret seg biler uten fartsgrense-varsling.

Se også

EU’s nye direktiv om Intelligent Speed Assistance
Toyota Road Sign Assistance

Happy Independence Day!

Posted 04/07/2024 by Terje Bjørnstad

Den amerikanske uavhengighetsdagen markeres med cruising av amerikanske biler flere steder i Norge. Men det nærmeste vi kommer en ekte, amerikansk Independence Day Celebration er den som ble holdt i Frognerparken sist søndag.

4. juli er ikke noen offisiell fridag i Norge. Derfor måtte feiringen legges til nærmeste søndag sånn at alle kunne delta. Arrangørene er ACCN – American Coordinating Council of Norway. Det er en frivillig organisasjon med formål å fremme relasjonene mellom Amerika og Norge, noe feiringen av uavhengighetsdagen virkelig gjorde. Boder med amerikansk mat, levende underholdning, ballspill, sekkeløp og konkurranse i watermelon-eating sto på programmet. Og – som tidligere år – var det en utstilling av klassiske amerikanske biler bak scenen. Bilene bidro til å skape en amerikansk stemning og samlet også i år tilskuere i alle aldre.