Jeg besøkte Eight Amcars Club i dag for å se åtte bilmerker som ikke klarte å konkurrere med de tre store. Dette er ikke bare ekte amerikanske biler – det er også bilmodeller som ble vel tatt imot i Norge og som mange fikk oppleve.

Bilindustrien i USA opplevde turbulente tider på 1950-tallet. Etterspørselen etter nye biler var høy, og utviklingen av nye modeller skjedde raskt. Ved inngangen til desenniet sto de tre store bilkonsernene GM, Ford og Chrysler for 70% av produksjonen. Ved utgangen hadde andelen steget til 94%. Flere bilprodusenter fikk økonomiske problemer og ble kjøpt opp eller fusjonerte sammen med andre produsenter – og gikk etter hvert konkurs. Legendariske bilmerker som DeSoto, Hudson, Nash, Packard, Studebaker, Kaiser, Frazer, Henry J og Willys er forsvunnet. Lenge kunne det se ut som om også bilene ville forsvinne.
 

Formålet til Eight Amcars Club er å ta vare på bilene etter de amerikanske bilmerkene som forsvant etter krigen. Klubben ble stiftet i 1977 av Jack Tveter. I dag er det tatt vare på 430 biler og 120 av disse står utstilt i klubbens lokaler på Sørum. Et flott bygg med biler og en amerikansk diner ble reist på dugnad (!) og nesten 4000 dugnadstimer.
 

Det overrasker meg at mange av bilene har norsk historie. I mitt gamle fotoalbum finnes det et bilde av oldemor og hennes voksne barn som poserer foran en staselig, svart bil på tunet ved småbruket. Lenge trodde jeg at det var en Chevrolet, men da jeg så nærmere etter, så jeg at det var en Kaiser. Samme bil ble for øvrig benyttet i den første filmen med «Olsenbanden». Bilen til Benny var en nemlig en Kaiser – og den står selvfølgelig hos Eight Amcars Club med barnevogna til Basse på taket. Ekte kulturhistorie!
 

Bilen i fotoalbumet mitt ble sannsynligvis kjørt av mannen til en av oldemors døtre. Han jobbet for øvrig som sjåfør, og jeg husker at han kjørte omkring i landet for Bergene Chokoladefabrik i en amerikansk varebil med forhøyet tak og hvitmalt 50-talls grill. Trolig en Ford F-serie.
 
Kulturhistorie handler om hvordan folk bodde og levde. Gamle hus, møbler, stilarter – og biler hører med i dette. At bilene hos Eight Amcars Club omfatter så mange norske biler, gjør det i sannhet til et stykke kulturhistorie. Jeg har snakket med mange unge «Amcar»-frelste mennesker som tror at deres forfedre kjørte rundt i Cadillac og Lincoln. Sannheten det var nesten umulig å kjøpe ny privatbil før 1960, med unntak for drosje-eiere, leger og dyrleger. Det fantes noen få smutthull i regelverket. Blant annet var det mulig å kjøpe biler som var eldre enn 3 år. Det er årsaken til at flere av bilene er oppført som «bruktimporterte» etter bare 3 år, som faktisk er tilfelle for Kaiser-bilen på bildet.
 

Etter at Studebaker fusjonerte med Packard i 1954, kunne man se flere modeller med samme opphav som enten Studebaker eller Packard, som denne Packard Hawk på bildet.
 

Jeg har alltid vært fascinert av Studebaker Champion – hvor det kan være vanskelig å se hva som er foran og hva som bak. Forklaringen fikk jeg i høre i dag. Det sies at designet skal være inspirert av Douglas DC3. Ser man nærmere etter, kan man ane en likhet med mellom bakre del av biltaket og nesepartiet på DC3.
 

Se også

eightamcars.no