carspotting

Franske klassikere 5

Dette er artikkel nummer 5 i en serie om fransk bilindustri og franske biler – sett med norske øyne i Frankrike.

Renault Captur
Da Renault Norge for noen uker siden kjørte en reklamekampanje på Facebook for sin nye Captur, kom det mange surmagede kommentarer fra litt tilårskomne lesere. Ikke om Renault Captur, men franske biler generelt. Det hjalp ikke at dagens eiere roste sine biler opp i skyene.

Captur er et typisk resultat av moderne bilindustri på tvers av landegrensene. Det typisk franske er borte – på godt og vondt. Renault Captur kommer neppe til å bli trukket frem som et eksempel på fransk bilbyggerkunst.

At moderne franske biler mangler fransk særpreg, legger neppe noen demper på nybilsalget. Det franske særpreget hører fortiden til, noe som bidrar til å gi eldre, franske biler stadig høyere kultstatus. I Frankrike er det stor interesse for typiske franske biler – ikke minst blant unge mennesker. Luftavkjølte Citroën’er og små Renault’er har lenge hatt kultstatus. Nå ser det ut til at stadig flere franske biler omfavnes av lokale bilentusiaster.

renault 12
Renault 12

Renault 12

Jeg kom over en Renault 12 under mitt siste besøk i Syd-Frankrike. De var kjempepopulære i Norge, ikke minst stasjonsvognen. Du kunne ikke fått mer bil for pengene den gangen. Jeg oppfattet aldri Renault 12 som utpreget fransk. På mange måter kan den sammenlignes med dagens Captur.

Renault 12 var overraskende konvensjonelt konstruert i forhold andre Renault’er. Den hadde stiv bakaksel – ikke uavhengig fjæring som andre Renault’er. De geniale, plassbesparende torsjonsfjærene var erstattet med ordinære spiralfjærer. Modellen manglet mye av det man forbandt med fransk bildesign. Likevel – eller til tross for dette – var eierne meget fornøyde med sine biler – sikkert minst like fornøyde som dagens Captur-eiere.

Renault 12 hadde ikke spesielt lang holdbarhetstid, spesielt ikke på saltede veier, – en sjebne den delte med de fleste andre bruksbiler på den tiden.

fiat regata
Fiat Regata 85 S

Apropos kort holdbarhetstid…

Jeg kom også over en Fiat Regata. Neida, den ble ikke produsert i Frankrike, men ved Fiats Mirafiori-fabrikk i Italia. Likevel passer den svært godt til vår lille by med katalansk arkitektur. Den marineblå sedanen eies av en ung mann med interesse for latinske biler. Flere unge i byen, der jeg bor, tar vare på sånne biler. Det varme, tørre klimaet gjør at bilene ikke ruster. Da kan til og med biler som Fiat Regata få et evig liv hvis man ikke kjører dem til vrak.

Det er ingen hemmelighet at Regata hadde svært kort holdbarhetstid. For det første var de dårlig sammenskrudd og for det andre var rusten nådeløs. Bortsett fra det, synes jeg det var riktig hyggelig å kjøre Fiat Regata noen ganger på 80-tallet. Jeg likte lydbildet, som i hovedsak ble formidlet gjennom eksossystemet. Typisk italiensk. Så får man se mellom fingrene på at innvendige plastpaneler av og til løsnet under kjøring på dårlige veier.

Luftavkjølt er coolt

citroen visa
Citroën Visa 17 RD
Luftavkjølte Citroën’er som 2CV, Dyane, Ami og Méhari er svært populære og prisene er nå stigende. Er du på utkikk etter noe ekte fransk, kan Citroën Visa være et bra alternativ. Tidlige versjoner hadde nemlig en litt forstørret luftavkjølt 2CV-motor, 652 ccm 34 HK og paraplygir. Drivverket kan vel betraktes som et forsøk på å føre 2CV-ånden videre. På veien kjører Visa på typisk «Citroën»-vis, mykt med lang fjæringsvei. Modellene ut over 80-tallet fikk etter hvert vannavkjølte bensin- og dieselmotorer fra Citroëns motorprogram – samt gulvgir. I Frankrike ruller det ennå svært mange Visa varebiler. Man ser dem over alt. De er fullt kjørbare selv om de ofte ser ganske mørbankede ut. Ved introduksjonen av Citroën Visa ble det luftavkjølte drivverket sett på som gammeldags, i hvert fall her hjemme. I dag er det franskt og coolt.

peugeot 104
Peugeot 104

En annen fransk røver er lille Citroën LN og søstermodellen Peugeot 104. Disse er bygget på samme plattform som Citroën Visa. Jeg synes det er vanskelig å forestille seg at disse bilene egentlige er klassikere, – eller fremtidige klassikere. De ser alt for moderne ut. Dette er nemlig forløperne til dagens subkompakt-biler som for alvor tok av da Ford Fiesta ble introdusert noen år senere. Franskmennene var først.

2cv
Citroën 2CV

2CV-bølgen

I serien «Franske klassiskere» kommer man ikke utenom 2CV’ene. Tidligere var det ganske vanlig å se forlatte 2CV’er. I dag virker det som alle som kan reddes er pusset opp og kommet ut på veien. Noen ser ut som nye, andre har en patina over seg. Jeg kan ikke tenke meg noe mer fransk enn en «smattrende» 2CV gjennom trange bygater. Selv om 2CV-bølgen har sendt prisene oppover, kan man skaffe seg en brukbar doning til mellom 50-80 000 kroner.

Citroën Dyane

Hvis du ikke er alt for kresen i forhold til «coolness», er Dyane et godt alternativ til 2CV. Den følger samme konsept, men har litt mer plass, litt mer komfort – og er kanskje mindre sær enn 2CV, for å si det sånn. Ledelsen i Citroën hadde tenkt at Dyane skulle blir etterfølgeren etter 2CV. Det paradoksale er at produksjonen av 2CV overlevde både Dyane og Visa. 2CV’ene rullet ut av produksjonsbåndene lenge etter at Dyane og Visa var historie. I motsetning til 2CV, står det fortsatt mange forlatte Dyane’r ute på landsbygdene. Den røde Dyane’n på bildene sto utenfor et verksted som bringer liv i gamle biler. Jeg tipper noen har planer med den. På samme sted står også en Acadiane – varebilutgaven av Dyane. Dyane’ne er sjeldne å se på veien, men Acadiane’ne holdes fremdeles i live – som praktiske nyttekjøretøy.

ACL Rodeo – basert på Renault 4.

Strandbiler

Dyane/Acadiane deler plattform og drivverk med Citroën Méhari, den populære, åpne strandbilen som er laget av myk plastikk. Det skal visst være enkelt å skaffe deler til disse bilene. Med tanke på coolness, er vel Méhari en av de aller cooleste å kjøre til stranden med – i hvert fall her i Frankrike. Modellen kan minne litt om Mini Moke, som for øvrig nå produseres som elbiler.

I den lille havnebyen Port-Vendres kom jeg over noe så sjeldent som en ACL Rodeo. Det er Renault’s svar på Citroën Méhari. Renault benyttet Renault 4 som plattform for sin «strandbil».

Citroën HY

Til slutt tar jeg med en av de cooleste franske bilene for øyeblikket, varebilen Citroën HY eller H-type. Prisene på disse bilene har skutt skikkelig i været. Mange sier at HY følger trenden vi har sett med Volkswagen’s Type 2 – T1 og T2 – den såkalte hippie-bussen, samba’en, varebilen eller pickup. Den avbildede HY’en er i vanlig drift. Jeg vet ikke om den hadde et ærend i snekkerbedriften (avbildet) eller i grønnsaksbutikken ved siden av. Jeg tipper det siste. Hva kan vel smake bedre enn solmodne, katalanske tomater fraktet bak på en Citroën HY?

Citroën HY

Carspotting – Retningslinjer >>

Andre innlegg om franske biler

Franske klassikere 4
Franske klassikere 3
franske biler
Franske klassikere 2
franske biler
Franske klassikere 1

Annonser

Fotolørdag – Mustang og Mercedes

Mustangtreff hos RøhneSelmer Asker og Bærum

Shelby Mustang GTE

Lørdager i juni er fine dager for fotografering. Da organiseres det biltreff nesten over alt. Dessuten er mange ute å lufter finbilen sin. Da legger jeg ut på tur, – enten i et motorisert kjøretøy, eller på tråsykkel, som nå. Jeg er bilentusiast, bilblogger og carspotter. På fine lørdager liker jeg å studere fine biler, ta bilder av dem og publisere bilstoff på nettet.

Første stopp var RøhneSelmer på Billingstad. De arrangerte Mustang-treff med country på musikkanlegget og pølser på grillen. Det er tredje året jeg var innom. Uten egen Mustang. Plassen utenfor ble fort fylt opp. RøhneSelmer har selv et par flotte biler de stiller ut. Shelby Mustang GTE og Super Snake. The Hottest Mustang Ever!

Les mer om Shelby Mustang GTE og Super Snake på shelbynorge.no >>

mustang
Shelby Mustang GTE hos RøhneSelmer på Billingstad

Det er en utfordring å ta bilder av blank lakk og krom på høylys dag. Man må finne en vinkel der solen ikke reflekteres og skyggene ikke blir for dominerende. En annen utfordring er å ikke få alt for mange mennesker på bildet, heller. De som likevel kommer med, bør fremtre i en positur og en mine de selv ville kunne nikke anerkjennende til. Av og til frykter jeg at jeg skal fotografere noen som er sammen med elskerinnen sin fra jobben, på et tidspunkt hvor han egentlig skulle ha vært på seiltur, – og at kona oppdager ham på terjesbiler.no. Uansett, håper jeg det ordner seg.

Super Mustang

Det er ikke hver gang man får studere en flunkende ny ShelbyMustang på nært hold. Jeg likte den avbildede GTE’en. Jeg synes Mustang 6 har fanget opp stilen fra Mustang 1 på en fin måte. Det har også Mustang 5. Dem finnes det noen fantastiske utgaver av. For eksempel den som ble kåret til publikums favoritt. En rød Cobra convertible. Ikke det verste kjøretøyet man kan ha når sommerferien står for døren.

mustang
Publikums Choice Pokal. Ford Mustang 5 på Mustangtreff hos RøhneSelmer Billingstad 2018.
mustang
Ford Mustang 6 detaljer.

Mange vil nok kåre Mustang 1 som den fineste Mustang-serien. Det er imponerende å se så mange deler som er tilgjengelig som nytt – eller nyprodusert. Den lyseblå ’67-modellen på bildene under, er bygd opp med nytt drivverk. Ford’s 427 (6,8) liters V8. Alt ser splitter nytt ut. Det er fascinerende å se hvor godt det over 50 år gamle designet har holdt seg, til tross for fravær av dataskjermer og touch-screen. Her er det analoge klokker som gjelder.

mustang
1967 Mustang 1 oppbygd med flunkende nytt drivverk. 427 V8.
mustang
Dette er en Ford Mustang 1 som oppfyller alle krav til en høyytelses bil, – fritt for digitale instrumenter og touch-skjerm.
mustang
Ford Mustang 6 i foliert matt sort.

 

En flott Ferrari 612

mustang
Ferrari 612

På vei utover mot Holmen fikk jeg øye på en praktfull Ferrari 612 på parkeringen utenfor AutoXO. Jeg har publisert flere bilder av Ferrari 612 på terjesbiler.no, men 612 er en såpass sjelden modell at jeg valgte å fotografere den igjen. Dessuten sto den flott «soloparkert» mot en rolig bakgrunn, – og belysningen stemte. Mens jeg stilte meg opp i skuddposisjon og gjorde kameraet klart, kom eieren. Jeg følte situasjonen litt pinlig. Hvorfor har en gråhåret syklist plassert seg rett foran bilen din på en tom parkeringsplass?

Eieren var gem og tilbød meg å ta bilder. Jeg tar meg friheten til å publisere det også. Jeg publiserer bare bilder av biler jeg liker. De beste. Og mens jeg dro videre mot Holmen tenkte jeg på at den vakre Ferrari’en fikk Mustang GTE’en til å ligne på en Tesla.

 

Veteranbiler på Holmen?

mustang
1955 Jaguar XK140 Roadster

Jeg hadde sett på Facebook at Holmendagen 2018 ble arrangert akkurat nå, og at det ville bli stilt ut noen veteranbiler. Holmendagen er en slags familiedag for beboere i vel’et. Veteranbilene var bruksbiler fra da jeg selv var ung, blant annet en Volvo Trygge med Frydenlutnd-dekor og en Bedford flatvogn. Det er samme type distribusjonsbiler jeg selv kjørte i yngre dager. Nostalgisk å se hvor primitivt det var inne i førerhyttene. Det var vanskelig å ta gode bilder.

Jeg tok likevel ett bilde av en flott Jaguar XK140 der. Det gir en helt spesiell følelse å sitte bak det store rattet på en sånn bil og skue fremover over motorhuven. Det er klasse.

 

Cadillac Style på Solvik

mustang
Cadillac DeVille 4

På vei tilbake mot Oslo kom jeg over en klassisk Cadillac ved Solvik Båthavn. Bilen manglet fender skirts, eller eieren hadde valgt å ta de av. Bortsett fra det, så den ut til å være i meget god stand og har sannsynligvis ikke gått særlig langt, heller. Jeg noterer en hvit Stetson-hatt på hattehyllen og forestilte meg 8-track kassetter med Ella Fitzgerald eller Patsy Cline.

 

Stjerneløpet – Mercedes-Benz ankommer Fornebu

mustang
Mercedes-Benz SLR McLaren

Når jeg er ute å sykler på fine lørdager, legger jeg turene innom steder hvor det kan stå parkert flotte biler. Området rundt det gamle flytårnet på Fornebu er et sånt sted. På lørdag ble Stjerneløpet 2018 arrangert, og Oslo fikk se flere klassiske Mercedes-Benz som rullet avgårde i finværet. På ettermiddagen samlet de seg i Kunstnergaten på Fornebu. Der ligger det flere kunstatelieer og museer. De gamle flyplassbygningene passer fint til de flotte Mercedes’ene.

Bildet over er en Mercedes-Benz SLR McLaren. 5,4 liters V8 med kompressor. En virkelig superbil. Jeg ser flere biler med bilskilter fra da bilene var ny. Flere av bilene har sannsynligvis tilhørt samme eier, eller samme familie over flere tiår.

mustang
Gjeller til utlufting og McLaren dekaler.
mustang
1962 Mercedes-Benz 220 sb
mustang
Mercedes-Benz 240D (W115) facelifted Version.
mustang
Mercedes-Benz 450 SE (W116).
mustang
Kulturgaten på Fornebu. Ankomst Stjerneløpet 2018.

Dagens lørdag brakte nye bilder som etter hvert skal finne veien inn i bildedatabasen på terjebiler.no. Og forresten, nå kan du klikke på bildene for å se de i større format.

 

mustang
Mustang-treff hos Røhne og Selmer.
mustang
Mercedes-Benz historie på Brooklands

Frognerbiler

Alvis er en bil man gjerne finner i Kensington – eller, som her, på Frogner.

Kensington i London og Frogner i Oslo har flere likhetstrekk.

Rolige sentrumsnære boligområder som tiltrekker seg mennesker med gode inntekter. Begge områdene er utbygget i tiden før massebilismen, sånn at nesten alle må parkere gatelangs. Man behøver ikke spasere langt for å få øye på en Porsche, BMW M-serie eller klassisk veteranbil. Årets kalde påske fristet ingen til å ta ut veteranbilen ennå. På Skillebekk fant jeg en staselig Alvis TD21 Drophead Coupé. Stor britisk bil med en 3 liters rekkesekser. Det er biler man trygt kan karakterisere som en gentleman’s car og nevnes i samme åndedrag som Jaguar og Bentley. Kun anglofile bilentusiaster her hjemme kjenner til bilmerket. Det ble, så vidt meg bekjent, aldri etablert noen import av Alvis til Norge.

Drammensveien 66, ble bygget rundt 1890 – en liten, eksklusiv bygård i 4 etasjer med kun én leilighet i hver etasje. Arkitekt var Henry Bucher og byggherre var et konsortium av 3 herrer.

991, takk.

Jeg finner flere Porsche 911 i gatene. Jeg føler meg lettere blasert. Det er vanskelig å bestemme seg for hvilken 911 jeg skal ta bilde av. Ved villabebyggelsen på nedre Gimle fant jeg en 911 fra siste generasjon (991) som kom i 2012. Vel, en 991.1 – ikke aller siste, 991.2, – skjønt det er lite som skiller utseendemessig mellom de to. Porsche, med internbetegnelse 991, er bygget på helt ny plattform i forhold til tidligere modeller (997). Med lengere akselavstand ser den vesentlig bedre ut med større hjul enn sine eldre brødre. Du tenker ikke over det før du har sett flere Porsche’r. På Frogner kan du det.

Til venstre ser vi Sophus Lies gate 4-6, tomannsbolig, tegnet av kommunal arkitekt Messel og oppført i 1915. Til høyre Gimle terrasse 2-8, også tomannsboliger. Bebyggelsen er tegnet av arkitektfirmaet Hals, Harald & Øue, som for øvrig også var byggherrer i 1914.

Jeg velger meg noe i oransje.

Jeg fotograferer en oransje Audi TT S. Oransje, gule og røde biler skiller seg ut blant dagens gråtoner. I TT S-utgaven er det hentet mer krefter fra 2,0 TFSI-motoren. 272 HK og 350 Nm fra 2500 omdreininger gjør at den Golf-baserte bilen kan leve opp til sin friske image. Frogner tiltaler ikke bare rike mennesker, men også kunstnere, skuespillere og artister, – mennesker som står frem som individualister. Jeg lurer på om man finner en høyere andel av oransje, gule og røde biler på Frogner enn andre steder i landet?

Frederik Stangs gate 33, nesten helt oppe ved Bygdøy allé og Gimle Kino var tidligere en av Oslos mange pensjonater. I dag trolig omgjort til hybelhus.

Et sjeldent funn.

At mennesker på Frogner er mer opptatt av estetikk og kunstneriske verdier, kommer til syne i det jeg passerer en Citroën CX. En CX med skilter er nærmest umulig å oppdrive i dag, selv i Citroëns hjemland, Frankrike. Jeg vet det fordi jeg flere ganger har vært på utkikk. Dette er en av de siste, – en CX 25 GTI. Den har konvensjonelle runde instrumentklokker, men hydropneumatisk fjæring. En ekte Citroën. Det er utrolig å tenke på at dette flotte designet stammer fra begynnelsen av 70-tallet.

Røde Kors Klinikken i Fredrik Stangs gate 11-13 ble tegnet av Morgenstierne & Eide og har vært i bruk siden 1918.
Arkitektene Morgenstierne & Eide tegnet også Hotel Gabelshus like nedenfor.

Porsche 911 har et særegent, litt strengt design.

Jeg registrerer hvor godt det enkle og stilrene designet passer den strenge arkitekturen på Frogner. Bygningene fra 20- og 30-tallet er fri for utsmykningene og ekstravagansen man hadde rundt århundreskiftet. Silhuetten av 911 er også fri for krimskrams, hvis man ser bort fra de lakkerte bremsekaliperne. Skjønt, de signaliserer vel funksjon og ikke pynt? Tyskinspirert arkitektur fra mellomkrigstiden passer godt som bakgrunn til denne flotte 911 (også dette en 991.1). Bakgrunnen hadde for øvrig passet godt til en sort ur-folkevogn med delt bakvindu, også.

Boligkomplekset på hjørnet av Gabels gate og Thomas Heftyes gate ble tegnet av Adolf Jensen og ferdigstilt i 1923-25. Arkitekturen er holdt i en ganske streng Mellom-Europeisk stil.

Så hvis du ikke har tid til å dra til Kensington for å se på flotte biler og arkitektur, kan du bare dra til Frogner 🙂

 

Se også:

Bilene i Kensington