Mange av bildene og innleggene i Terjes biler er basert på Carspotting – bilder av biler langs vei, gater og parkeringsplasser. Kriteriene er at bilene enten er gamle, sjeldne eller eksklusive – og at bildene viser bilene fra en flott side.
Når man har et øye for fine biler og samtidig ferdes land og strand rundt, er det synd å ikke dele bilder. Carspotting handler om å oppdage spesielle biler som er i trafikk eller parkert i vakre omgivelser – ikke på utstillinger og museer. Og hva er spesielle biler? Det kan være kostbare, sjeldne og sportslige biler – men også vanlige biler som er i ferd med å forsvinne – og som aldri havner på et museum. Her er noen fra året som gikk.
Klassiske og sportslige
1963 Triumph TR4
Denne bilen – pyntet til bryllup – fikk jeg øye på ved Sjøflyhavna på Fornebu. Jeg så ikke brudeparet, bare bilen med idylliske Rolfsbukta i bakgrunnen. Egner Triumph TR4 seg som brudebil? Meget vakker og flott dekorert, – men kan vel bli knapt med plass til brudekjole og slør?
1992 Alfa Romeo Spider 2000
Alfa Romeo Spider er ganske utbredt som entusiastbil. Det som gjør dette bildet spesielt, er fargen på bilen som står i kontrast til det mørke kontorbygget bak. Sted: Hvervenmoen, Hønefoss.
1966 Sunbeam Alpine 1750
Det var uventet å finne en Sunbeam Alpine i parkeringshuset på Oslo Fashion Senter i Vestby. Biler skal brukes, og denne tøffe sportsbilen med toppen nede, var i hva man kan kalle bruksstand. Oljete fingeravtrykk på motorpanseret fortalte at noen nettopp har fikset noe på bilen.
1977 Lotus Esprit S1
Jeg fikk først øye på bilen bakfra, og kjente den ikke igjen på grunn av baklysenes utforming. Disse tilhører Esprit Serie 1 som det fantes kun 3 stykker av i Norge. Ifølge opplysninger på Vegvesen.no er denne vakre bilen solgt – så nå er det vel bare 2 igjen? Bilen var innom det gamle flytårnet på Fornebu.
1988-91 Audi 100 Avant
Etter mer enn 30 år vil neppe dagens Audier være like fine som denne Audi Avant som sto parkert utenfor Highway Hotel i Herbolzheim, rett nord for Freiburg. Hotellet kan anbefales som overnatting langs veien. I fjor overnattet vi der 3 ganger.
1985 Mercedes-Benz 280 S
For 10 år siden så man Mercedes-Benz W126 på veien, men sjelden i dag – skjønt mange biler fortsatt ville egnet seg i daglig trafikk. På vei til en restaurant en våt februarkveld så jeg denne klassikeren i Bogstadveien. Helt naturlig.
1975 Mercedes-Benz 240D
I mine øyne ser den ikke gammel ut, selv om den er nesten 50 år gammel. Her snakker vi om en skikkelig kvalitetsbil. Jeg så den ved en tilfeldig under «Stolpejakten 2024» langs kyststien i Sætre.
Citroën Dyane
En nyregistrert Citroën Dyane på handletur foran ferskvare-magasinet Grand Frais? Én gang i måneden samles biler til treff på plassen utenfor mens magasinet fremdeles er åpent. Man kan si at franskmenn elsker både klassiske Citroën’er og ferske delikatesser.
Ford Escort mk2 og Opel Kadett C
På tur innom Shell Greaker ved Holmestrand dukket disse to 70-tallsbilene innom. Carspotting med et 70-talls motiv. Ford Escort mk2 Opel Kadett C
1958 Vauxhall Victor FA Super
Denne pastellfargede bilen er sett på veier ved Fornebu, men benyttes neppe som daglig transportmiddel.
Tivoli, Strøget og Nyhavn er populære destinasjoner for nordmenn. Vi har vært der på en vårtur sammen med et vennepar som kjenner byen bedre enn de fleste. Det var en tur uten innlagte bil-evenementer, men med små raske turer rundt i byen med énhåndskameraet klart i lommen og et blikk for spesielle biler.
Området jeg beveget meg i, var København Indre by i den enden av Strøget som munner ut i Kongens Torv hvor jeg kunne ta en omvei hjem rundt bevaringsverdige bygninger og spesielle biler. Mitt inntrykk av Indre by, er at det ikke har tiltrukket seg særlig mange bilentusiaster. Bor du her, kan du faktisk greie deg uten bil. Men har du en fin Citroen 2CV, pynter den fint opp i gaten.
En Mercedes-Benz 380 SE kan vel kalles tidløs eleganse.
Jeg tror den grønne Mercedes-Benz W126 S-Klasse ofte står i «ensom majestet» på samme plass i en gate med næringsbygg. Det er en 380 SE, altså kort versjon med V8-motor. Jeg tok bilde av bilen mot forretningsbygget på andre siden av gaten for å skape en tidskoloritt som «Ærverdig firma med direktørens bil», eller noe sånt.
Den maroon-fargede W123 Mercedes-Benz i bildet under, er avbildet i et boligområde. Jeg fant flere biler av samme modell på mine turer, men de var ikke like fine som denne.
Mercedes-Benz W123 i Maroon med tidsriktige kapsler og rikelig med chrome.I forgrunnen: Jaguar XJ12 HE Sovereign
På lørdag og søndag var det flere klassiske biler å se i København Indre by. Noen kjørte i samlet flokk på tur. Jeg tok frem kameraet for denne flotte Jaguar XJ12 HE Sovereign med V12-motor og originale «Pepperpot» felger. Bilen fikk ny eier for ikke lenge siden. Det er en original 1984 modell med kun 80 000 km på km-telleren. Annonse
Jeg så denne flotte 2CV’en da den kom kjørende langs kanalen mens vi satt ute på en bar nedenfor Højbro plass. På vei hjem fant jeg bilen parkert i et boligområde – med lysene på. I motsetning til andre spesielle biler her, er dette en bil som ble benyttet flere ganger mens jeg var her.
Citroen 2 CV parkert sammen med danske sykler.Audi V8 er ikke noe man ser hver dag.
Audi V8 kan til forveksling minne om Audi 100 og 200 (C3), men den er faktisk strukket ut både i lengde og bredde. Mens mange av dagens Audi-modeller med rette kan beskyldes for å være restylede Volkswagen, fremstår Audi V8 som et ekte og genuint Audi-prosjekt. Det gjør også bilen på bildet under. Audi A6 (C4) 1994-1997 ser kjempeflott ut i profil.
En ekte Audi – Audi A6 C4 Limousine.En fargeklatt i en grå gate. Trabant 601 Universal.
Den signalblå Trabanten figurerer også i «Google Maps» når jeg ser etter der, og den sto på samme sted mens jeg var i København. Bilen ser velstelt og kjørbar ut, og meget synlig der den står i en grå gate utenfor et parkeringshus. Trabant 601 Universal (stasjonsvogn) må ha vært en favoritt blant øst-tyske familier på 1970-tallet.
En annen blå fargeklatt er denne Volkswagen 1300 parkert i samme gate. Sett forfra, som på bildet, skaper den en herlig 70-tallsstemning.
Volkswagen gir et fint nostalgipreg.MG TF cirka 1955 med kalesjen oppe.
Den ankom mens jeg gikk et stykke unna «basen» jeg bodde. Eieren manøvrerte den på plass med den største enkelhet før han gikk inn i et lokale tvers over gaten. Jeg noterte meg at motoren gikk meget lunt og pent, men vet ikke hva slags motor disse bilene har. Når man ser en klassisk MG, er kalesjen som oftest nede. De er fine med kalesjen oppe også.
En annen rød bil er denne Peugeot 205. Jeg tipper at bilen kan ha fått ny lakk og nye gummilister m.m. en gang i løpet av sin levetid. Peugeot 205 har i dag klassikerstatus på linje med Volkswagen Golf mk1.
Peugeot 205Volkswagen Golf Cabriolet utenfor et sjarmerende boligområde.
Jeg så flere Volkswagen Golf mk1 mens jeg var i København. Denne bilen sto parkert i et gammelt og vakkert boligområde med lavbygde, vakre hus. Volkswagen Golf mk1 cabriolet ble produsert helt frem til 1993 da den ble erstattet av mk3.
Jeg tar også med et bilde av en Volvo 240 herregårdsvogn parkert utenfor gammel lavhusbebyggelse. Jeg tenker at sånn bebyggelse neppe ville overlevd som privatboliger i Oslo sentrum. I København har man vært flinke til å ta vare på gammel bebyggelse, – og i dette tilfellet kan det jo også ha betydning at Amalienborg ikke ligger så langt unna.
En Renault Estafette sto på kaia innenfor operaen. Den tilhørte et selskap som driver med turistbåter. Den flotte bussen er gjort om til en kaffevogn, eller noe sånt. Den er tatt ut av trafikk, men jeg tipper den kan komme tilbake i et senere liv. Renault Estafette fikk aldri samme kultstatus som Volkswagen-bussene, noe som har gjort at mange kan være forsvunnet for godt.
Renault Alouette for tiden ombygget til en kaffemaskin.
Se også
Fotosøndag – Cadillac DinerFotosøndag – Fransk biltreffFotosøndag – Biltreff på Nebbenes
Céret er en av mange landsbyer i den katalanske delen av Frankrike hvor det ennå finnes brolagte gater med pittoreske steinhus. På begynnelsen av 1900-tallet var byen et møtested for kunstnere. Fra vår gjeterhytte kan vi se inn i den gamle hagen hvor Pablo Picasso og George Braque holdt lystige fester for 100 år siden – hvor også Salvador Dali var tilstede.
Céret ligger i svært landlige omgivelser ved foten av Pyreneene – svært nær grensen til Spania. Nærmeste storby er Barcelona. Byen ligger veldig langt fra Paris og Côte d’Azur – i positiv forstand. Det er ikke kostbart å besøke restaurantene, alle snakker fransk og det finnes biler her som man ikke finner i Côte d’Azur. Nå finnes det ikke lenger en 2CV eller Renault 4 på hvert gatehjørne i Céret. Men siden vi befinner oss i et område hvor bilene ikke ruster, er det fremdeles mange biler som Renault 5, Express, Citroen C15, Renault Twingo mk 1 og Peugeot 205 på veiene. Dette er biler som er nærmest utryddet i andre deler av Europa, men her er de vanlige. Om 5 år kan de være borte for godt.
Citroen
Citroen BX Millesime TD
Bilen på hovedbildet over hører hjemme i Céret. Det er en Millesime-utgave som dukket opp de siste årene i produksjon med en fin utstyrspakke. Utstyrsnivået med blant annet hekkspoiler er supplert med gule lykter, integrerte tåkelys, sorte skilter og soltak. Soltaket gir bilen karakter. Ifølge eieren er panoramataket hentet fra en Twingo. Bilen er nylig fikset opp etter en skade og er ofte på farten i byen med eieren bak rattet. Er du på Instagram, kan du følge ham under brukernavnet pali_kao.
Citroen Ami 9A og 2CV
Jeg tror ikke den nye elektriske Ami selges i Norge. Den er heller ingen stor salgshit i vår del av Frankrike. Den avbildede bilen er faktisk den eneste jeg har sett i byen. Jeg synes det er synd at den kun lages som mopedbil. Hadde man bygget den som en 4-hjuls motorsykkel (quadricycle lourd) kunne den registreres i kjøretøyklasse L7e. Hvis bilen kunne gå fortere enn 45 km/t kunne man følge vanlig trafikkflyt. Da tror jeg den ville fått bedre mottakelse i markedet. Årsaken til at jeg tok bilde av den, er på grunn av den fine 2CV-patinaen den har – akkurat som den flotte 2CV til høyre.
Citroen Xantia
Jeg glemte å nevne at Citroen Xantia er en av bilmodellene som fremdeles er kurante og kjørbare her. Bilen på bildet over, tilhører den første serien av Xantia. Jeg har passert den flere ganger å har lagt merke til hvor flott den er. Til å være BX sin etterfølger, virker Xantia mindre utpreget – mer «mainstream». Men får du tak i en Xantia med Active Suspension, har du en ulv i fåreklær på veien.
Renault
Renault Espace
La oss glemme 2CV’en og R4’ene for en stund. Selv om det er færre av dem, finnes de fremdeles. Jeg er spesielt imponert av 2CV og R4 som fremdeles benyttes daglig, som den som parkerte foran oss på ett av byens supermarkeder. Jeg vil heller sette fokus på bildet av Espace fra den første serien. Dette er en modell som ble utformet av Matra – et navn som vekker entusiasme hos mange. De rette, firkantede linjene med store glassflater var typiske for 80-tallets modeller. Espace var ikke bare en minibuss, men en MPV med mulighet til å omdanne kupeen til en salong. Jeg kjenner ikke teknologien i Espace 1, men synes designet er knalltøft – noe som hører hjemme blant 80-talls-ikoner som Aston Martin Lagonda og DeLorean DMC-12.
Renault 5 Express med personbilens front
Renault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonns lastebil fra omkring 1980). Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.
Renault 5 og Express
I øyeblikket finnes det alt for mange Renault Express til at jeg kan ta bilder av alle. Jeg likte denne fordi den er ren (renovert) i karosseriet, fått fine felger og utstyrt med personbilens front fra «Supercinq». De fleste Renault Express i byen er rene bruksbiler med bruksmerker over alt. À propos Super 5, så syntes jeg motivet av Renault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonn) var skikkelig fransk og nostalgisk. Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.
Peugeot
Peugeot 304
Jeg har inntrykk av at få tar seg tid til å renovere en Peugeot 304 Berline. De jeg har sett, har vært i originalt god stand – sannsynligvis også bilen på bildene. Jeg har ikke sett den i byen tidligere, men oppdaget den på søndags-besøk i byen like i nærheten av der vi bor. Jeg fikk tid til å beundre de stilfulle italienske linjene. De gir assosiasjoner til Alfa Romeo Super Giulia. Jeg skulle ønske Peugeot ville finne tilbake til tidligere linjeføring i stedet for dagens linjer som går på kryss og tvers.
Peugeot 504 Pickup
Peugeot 504 Pickup
Pickup-modellen ble satt i produksjon få år før produksjonen av personbilen ble faset ut, og fortsatte til begynnelsen av 90-årene. Ser du en 504 pickup behøver den ikke være veldig gammel. Jeg tror de fleste pickup-bilene man ser på veien i dag, har gjennomgått en eller annen form for renovering – som bilen på bildet. Jeg har sett den flere steder i byen, blant annet nylig hos byens Peugeot-verksted. Med tanke på hvor solide 504 Break var, er det grunn til å tro at denne pickup’en vil kunne tjenestegjøre i mange år fremover.
Se også
Bli med en liten tur i byen på undertegnedes sykkel. Céret er omgitt av fine sykkelveier, enten man sykler til badestranden eller i fjellene. Min landeveissykkel egner seg kun på vei, men her finnes også offroad-løyper for dem som våger.
Vi er i London for å tilbringe noen dager sammen med vår datter og hennes samboer i Greenwich. Egentlig sto ikke carspotting på programmet, men da de andre valgte å besøke Harrods, valgte jeg å tråle gatene etter fine biler inntil vi igjen kunne møtes til lunsj.
Svart belte i carspotting
London carspotting byr på mange interessante foto-objekter. I de sentrale bydelene er det generelt få muligheter for «off street parking» da bygningene er satt opp før massebilismen. Dessuten, som en konsekvens av de høye eiendomsprisene, er mange gamle staller og verksteder omgjort til boliger – ikke garasjer. Ta i tillegg med at mange er megarike og eksentriske – og foretrekker kjøretøy som ingen andre har. Carspotting er ikke bare for «geeky» guttunger. Selv er jeg 63 år og vandrer rundt med et journalistkamera og knipser og prater med likesinnede. De fineste bilene er godt kjent blant carspottere. De mest seriøse legger ut bilder på egne nettsteder med alle opplysninger. Her er historiene om 5 biler som jeg fant på min runde med London carspotting og søking på nettet.
Jeg måtte gå på nært hold for å finne ut at det var en McLaren. Det er i grunnen lite ved McLaren GT som oser merketilknytning. Her finnes ingen ting uten at det har en funksjon.
Generelt om McLaren GT
Drivverk: 4,0 liter V8 motor med el-aktivert twin scroll turbo, dry sump. 7 trinns SSG (Seamless Shift Gearbox).
Ytelse: 620 HK
Dreiemoment: 630 Nm
Den er tidligere annonsert til salgs for £162.950 gjennom en McLaren forhandler i nærheten av Southampton. De opplyser at bilen er fra 2019 (september i ht. registreringsnummeret). Miles-telleren viste 8250 miles. Annonsen er ikke datert, men flere carspotters opplyser å ha sett bilen i London og Syd-Frankrike i løpet av 2021. Jeg tipper at bilen ble solgt omkring årsskiftet 2020/2021. Utstyrslisten består blant annet av:
Elite Namaka Blue lakk
MSO Bright Pack (blank list over sidevinduene, blank svart diamantskårete, smidde felger og polerte enderør av titan).
Antatt verdi på denne superbilen er 3,0 til 3,5 millioner USD! Bilen er fløyet inn fra Kuwait mens eieren oppholder seg på ett av Londons luksushoteller.
Generelt om Bugatti Chiron Sport
Drivverk: W16 motor med quad-turbo.
Ytelse: 1500 hk
Dreiemoment: 1600 Nm @ 6000 omdreininger
Toppfart: 420 km/t
0-100: 2,4 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1977 kg
Om denne bilen
Antatt registreringsår er 2018 basert på registreringsnummeret. Bilen er venstrerattet og hjemmehørende i Kuwait. Den er fløyet inn til London under eierens opphold her.
Den vakreste XJ-modellen er uten tvil denne lekre coupé-varianten uten midtstolpe. Den er basert på XJ med kort akselavstand. Årsmodellen er 1975 – ett år før den ble erstattet av XJS.
Generelt om Jaguar XJ12 5.3C
Drivverk: V12 5,3 liter med 3 trinns automat
Ytelse: 254 HK
Dreiemoment: 408 Nm @ 3500 omdreininger
Toppfart: 225 km/t
0-100: 7,9 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1835 kg
Om denne bilen
Jeg fant en annonse på nettstedet Car-from-UK. Der sto bilen til salgs i Cheshire som et uferdig restaureringsprosjekt. Arbeidet så OK ut på bildene. Ifølge selger gjensto det å friske opp interiøret, bytte taktrekk og gi bilen ny lakk. Sannsynligvis en hel del mer som ikke er nevnt. Bilen var ikke MOT-godkjent og måtte hentes med henger. Originalt var bilen rød. Prisen var satt til £5.850, men jeg vet ikke når annonsen ble lagt ut. En japansk carspotter la ut bilder av samme bil i november 2021, da i samme British Racing Green farge og med samme felger. Et innvendig bilde viser at de originale setene er beholdt. Et bilde fra en useriøs, afrikansk side viser samme bil i svart lakk. Det er uvisst om dette er «photoshopped» eller om bilen først ble omlakkert i svart.
Bilde fra tidligere annonse (Kilde: car-from-uk.com)
En gang i tiden kunne jeg overhale Kent-motorer med bind for øynene. Da en Ford Cortina mk2 1600E kom seilende forbi utenfor Harrods, var jeg ikke sen om å ta bilder!
Jeg så bilen like utenfor Harrods sist fredag. Da jeg søkte på sidene til firmaet som fraktet den, fant jeg først ingen ting – ikke før 4 dager senere. Bilen hadde nemlig akkurat blitt hentet i London. Til helgen skal den auksjoneres bort – i Pickering, ca 5 timers kjøring nordover fra London. Men man kan legge inn bud via nettet også. Bilens miles-teller viser 38700 miles og årsmodell er 1969. Det er ikke gitt noen prisestimater, men normalt omsettes disse bilene for mellom £7.000 og £15.000 i England. Bilen virker å være grundig rustbeskyttet gjennom Ziebart, skjønt flere stoler ikke på denne rustbeskyttelsen. For meg virket bilen så bra som en urørt mk2 Cortina kan bli, men det skal godt gjøres å finne en helt rustfri Cortina.
«Lovely color», kommenterte en forbipasserende da jeg tok bilder. W114/W115 er ganske vanlige å se i London. Fargen gjør denne bilen enestående.
Generelt om Mercedes-Benz 230.4
Drivverk: 2,3 liter rekkefirer med 4 trinns automat
Ytelse: 110 HK
Dreiemoment: 186 Nm
Toppfart: 170 km/t
0-100: 13,7 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1350 kg
Om denne bilen
Bilen har vært i samme familie siden 1982 – hjemmehørende i Hertfordshire utenfor London. Før dem har det vært én eier. Den er tørrlagret i 17 år. Lakken er original Silberdistel Metallic. Opplysningene er hentet fra en annonse i Car & Classic hvor bilen ble presentert og åpen for nettauksjon. Auksjonen ble avsluttet i mars 2021. Vinnerbudet var £13.000.
I London kan shopping og spotting gå hånd i hånd. Her noen forslag:
Shopping – Westfields
Spotting – Holland Park, Kensington Nord
Lunsj – I gågaten foran Westfields
Westfields shopping centre ligger ved stoppestedet Shepherds Bush langs Central Line. Det finnes et Westfields i Stratford ved Olympiaparken også, men det er ikke like stort – og egner seg ikke for carspotting. Området vest for Holland Park er et fint spotting area. Får du tid, bør du også søke på nedsiden av Kensington High Road. I dette området plasseres ofte fine «youngtimers» foran boligene.
Shopping – Portobello Road
Spotting – Portobello Road og sidegater
Lunsj – I Portobello Road, Portobello Ristorante Ladbroke Rd.
Central Line til Notting Hill Gate. Området er en kombinasjon av små sjapper og gatemarked. Mye å se på her. I områdets sidegater kan du finne fargerike og morsomme biler.
Shopping – Harrods
Spotting – Knightsbridge, South Kensington, Belgravia
Lunsj – Harrods
Stoppested Knightsbridge langs Picadelly Line. Rundt Harrods står det alltid noen ekstremt kostbare biler. Knightsbridge og Kensington South er fine områder for spotting. I Knightsbridge står en del biler tilhørende ambassader og konsulater. Langs Old Brompton Road finnes flere eksklusive bilforhandlere. Belgravia er et område hvor det finnes kostbare biler tilhørende pengesterke arabere, konsulater og ambassader.
Shopping – Kings Road, Chelsea
Spotting – Chelsea
Lunsj – Rundt Sloane Square
Chelsea er ikke så godt dekket av undergrunnsstasjoner. Hvis målet er Kings Road, kan man ta Circle eller District Line til Sloane Square. Hvis du befinner deg langs Themsen, anbefaler jeg å ta en Uber-ferge (betales som undergrunnen med Oyster eller andre kort). Fergen tar deg til Battersea Power Station. Da kan du gå over broen rett inn i Chelsea. Dette er et velstående område hvor man kan finne en del klassiske engelskproduserte sportsbiler – ofte parkert i sidegatene til handlestrøkene.
Shopping – Oxford Street
Spotting – Marylebone og Mayfair
Lunsj – I sidegatene til Oxford Street
Marylebone på nordsiden av Oxford Street er et boligområde for businessmennesker og «young professionals». Det er lett å finne nyere Porsche, Lambo og Ferrari der, – men ikke så mange eldre, klassiske biler. Mayfair ligger på sydsiden av Oxford Street. Der finnes det pengesterke arabiske rikinger, ambassader og ekslusive hoteller. Høy andel Rolls-Royce og Bentley tjenestebiler, samt dyre superbiler.
Se også
Bilene i KensingtonLondon Classis Car ShowLondon Concours 2019Mercedes-Benz World
Søndagen ble ikke like varm som det var varslet. Sola glimret med sitt fravær. Da var det fint å bevege seg ute og det var fint fotovær. Jeg fikk luftet både tråsykkelen og hunden noen timer denne dagen. Jeg fikk også øye på noe skikkelig flotte biler i Kunstnergaten.
Kunstnergaten ved det gamle flytårnet
Fornebu har et en egen gate ved det gamle flytårnet, kalt Kunstnergaten. Siden jeg ikke har noe greie på kunst, føler jeg meg ofte litt dum når jeg går der. Men det er et hyggelig sted med hyggelige mennesker. På søndag er «alt» åpent for publikum. Av og til står det en flott bil utenfor bilmuseet Kultur på hjul. De som driver museet er nemlig selv bilentusiaster som av og til tar med seg en av sine egne øyenstener.
I dag sto flere fine youngtimere og veteranbiler parkert i gaten utenfor bilmuseet. Som en av deltakerne sa – «Når alle treff er avlyst, får man heller arrangere en felles kjøretur». I tillegg til kultur i form av biler, memorabilia fra flyvningens tidlige tider, kunst og kunsthåndtverk finner man Odonata restaurant med en fin uteplass. Resauranten var brukt til innspilling av første sesong av TV-programmet «First date». Men man kan selvfølgelig stikke innom selv om man ikke er på date.
Skyter på alt
Jeg benytter et etthånds kompaktkamera fra Sony – RX100M3. Det er en toppmodell som kan benyttes med en hånd og tar meget gode bilder – gode linser og god programvare. Det er et kamera mange journalister benytter. Du kan jobbe raskt og skyte på alt. Det er det jeg gjør. Men her viser jeg altså bare bilder av biler.
Publiseres også i bilkatalogen
Bildene som tas i forbindelse med biltreff eller carspotting langs veien, lastes etter hvert også inn i bilkatalogen her på bloggen. Hensikten er å samle bilder av biler for å vise hvordan ulike bilmodeller utvikles gjennom modellårene – og for å vise ulike farger og varianter av samme modell. Alt ligger lett tilgjengelig på søkemotorene. Det finnes flere tusen bilder av spesielle biler «spotted» på turer med bil, tråsykkel, hund-i-bånd …
… akkurat som disse – alle tatt på samme søndag.
Marcedes-Benz W111 220 SE Coupé
Interiøret i Mercedes-Benz 190SL fra 19581964 Pontiac Le Mans1968 Mercury Cougar XR-71969 Cadillac Eldorado
Opel Commodore GS 2.8Opel Commodore B i fantastisk flott stand.GS 2.8 var toppmodellen. Dette er Opel på sitt beste!
1973 Renault 15. Vakker og sjelden fransk bil.1982 Volkswagen Golf C
– Where is MacGyver? Jeep CJ7 Renegade fra samme tidsepoke som TV-serien.Mk1 Range Rover i prima tilstand omsettes i dag for svimlende summer i England.MGF (t.v.) begynner dessverre å bli sjeldne langs veien. Spesielt å se den stå ved siden av sin langt yngre kinesiskbygde slektning (t.h.)
Se også
Fotosøndag – Citroen og G 500Fotolørdag – Mustang og Mercedes
Når jeg har tatt bilder fra biltreff og utstillinger, ønsker jeg å vise flere biler av samme modell før de publiseres. Da blir det mer legitimt å skrive en historie om modellen ikke bilen. Men hva gjør man, når man kun har greidd å ta ett bilde? Her er 5 biler fra carspotting som jeg ikke har funnet maken til.
Ferrari Testarossa
Ferrari Testarossa
Ferrarien som ble produsert mellom 1984 og 1996, ble super populær. «Alle» rikinger og celebriteter ville ha en Testarossa.
Miami Vice
Det ble flere års ventetid. Mange fikk stifte bekjentskap med bilen gjennom TV-serien Miami Vice. Ferrari hadde donert to biler til produksjonsselskapet. De var i sort metallic med kremfarget interiør, men ble lakkert om fordi hvitt sannsynligvis kledde Don Johnson bedre. De to siste salgene gikk for hhv 175 000 og 151 800 dollar.
Flere kjendiser har eid – eller eier en Testarossa. Elton John skal ha fått en av plateselskapet MCA Records. Den var rød med «tan» interiør. Det sies at Elton John regelmessig sørger for å kjøre alle sine biler. Også Testarossa’en som etter hvert ble auksjonert bort – og som vel er auksjonert bort minst én gang til senere. Andre kjendiser bak rattet på Testarossa er Mick Jagger, Miles Davis, Michael Jordan, Mike Tyson, Rod Stewart, OJ Simpson, Tom Selleck, MC Hammer og Vanilla Ice.
Fakta om Ferrari Testarossa
Motor: 4,9 liter, 12 sylindre (boxer), 48 ventiler, naturlig aspirerende, tørrsump, 390 HK ved 6300 omdreininger, 490 Nm ved 4500 omdreininger. 0-100 på 5,8 sekunder.
Om bildene
Hovedbildet er tatt i nærheten av det gamle flytårnet på Fornebu i anledning ett av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bonusbildet er tatt av trafikken på E18 utgående ved Holtet i Bærum. Carspotting og carspotting.
Lotus Esprit
Lotus Esprit Turbo
Det er vanskelig å forestille seg at Lotus Esprit, den coole James Bond-bilen, er blitt en ordentlig gammelbil.
Sannheten er ikke til å komme unna. Under det håndlagde glassfiberkarosseriet skjuler det seg en gammel bil, teknologisk low-tech etter dagens standard. Jeg hørte en eier uttale at «du kjøper ikke en Esprit på grunn av ytelser – du kjøper den fordi det er en Esprit».
Motorisering
Esprit-modellen ble produsert i flere serier fra 1976 til 2004. De første bilene var utstyrt med midtplasserte 2,2-liters rekkefirer-motorer utviklet av Lotus selv. Ytelsene var beskjedne 160 HK. Esprit var aldri noen superbil før 1980 da den fikk turbo og 210 HK. Etter hvert greidde Lotus å ta ut 300 HK fra turbomotoren. I 1996 – tjue år etter introduksjonen – fikk Esprit V8-motorer. Twin-turbo-motoren ga 350 hester og løftet Esprit opp i superbil-klassen.
Tung på styringen. Dårlig svingradius. Lav stittestilling og veldig direkte kontakt med veien. «Alt» formidles til fører. Dette er en bil som krever tilvenning.
Uttalelsene stammer fra biltestere som bektraktet Esprit med dagens øyne. Én ting er alle enige om. Interiøret. Alt er kledt i ekte skinn – håndlaget engelsk kvalitet – utformet som en «man-cave». Det er ikke bare komfortabelt, men gir skikkelig godfølelse.
Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Det er en Turbo Esprit med antatt 210 HK. Carspotting.
BMW 503
BMW 503 Coupé serie II – 134 produsert
Det ble kun produsert 413 av denne BMW-modellen. Det skal befinne seg én annen BMW av samme modell ett eller annet sted i Norge, men sannsynligheten for å møte noen av dem på veien er svært liten.
En vakker barokkengel
BMWs særegne 50-tallsmodeller 501 og 502 ble på folkemunne kalt barokkengel. Coupé-modellen 503 som først dukket opp som 1956-modell, var en 2-dørs, 2+2 seters GT-modell som ble levert med kun ett motoralternativ. Motoren var hentet fra BMW 502. 3,2 liter V8, 2 forgassere, 140 HK og 4-trinns manuell girkasse. Det er ingen tvil om at det under den vakre drakten befant seg en barokkengel – en svært vakker barokkengel.
Lite lønnsom
Produksjonen pågikk fra 1956 til mars 1959. Med tanke på det lekre designet og motoriseringen, kunne modellen sikkert ha vært produsert til langt ut på 60-tallet. Men BMW stanset produksjonen på grunn av dårlig lønnsomhet. Totalt ble det produsert 413 biler. Av disse var 270 Coupé med fast tak og 143 cabriolet’er med elektrisk heving og senking av kalesjen.
Dyr bil
Et enkelt søk på mobile.de etter BMW 503 forteller om priser mellom 200 – 250 000 euro for coupéer og 400 – 500 000 euro for cabriolet’er. Det er flere faktorer som tilsier høy pris – få eksemplarer, bygget som kvalitetsbil, vakker og påkostet for sin tid. Det er forunderlig at disse bilene ikke slo bedre an. BMW’ene kunne ikke hamle opp med datidens amerikanske biler med hensyn til krom og ytre dimensjoner, – men det kunne jo ikke Mercedes-Benz SL heller. Tross det solgte SL godt i USA på 50-tallet.
Om bildet
Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bilen er en serie II Coupé med fast tak – en variant som det kun ble produsert 134 stykker av. Carspotting.
Alfa Romeo Giulietta Spider
Alfa Romeo Giulietta
Det var typisk italiensk å lage en modell med mange karosserier. Alfa Romeo Giulietta var i utgangspunktet en kompakt familiebil, men kunne også leveres med spesielle karosserier.
Giulietta Spider følger et genuint minimalistisk roadster-konsept. Under panseret er det en 1,3-liters motor i aluminium med våte sylindervegger, DOHC og enkel Solex-forgasser (Normale) eller doble Weber (Veloce). Det ga 80 HK i Normale og 90 HK i Veloce-utgaven – nok til å gi masse kjøreglede i en bil som veier kun 860 kg.
Levde videre som Giulia Spider
Giulietta-serien (2- og 4-dører) ble produsert fra 1954 til 1965, men Giulietta Spider ble kalt Giulia Spider da Alfa Romeo begynte å produsere legendariske Giulia i 1962. «Nye» Giulia Spider fikk 1,6 liters motor og et ekstra luftinntak på panseret. Ellers var det få visuelle endringer mellom de to modellene.
Priser
Giulietta Spider er en ekte klassiker, noe også prisene bærer preg av. De ligger mellom 500 000 kroner til en million på mobile.de.
Om bildene
Den hvite Spider’en er en av de siste bilene produsert som Giulietta. Det er en «tipo 101.03» – noe registreringsnummeret indikerer. Fotoet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Carspotting.
Instrumentbordet – Alfa Romeo Giulietta
Opel Kapitän
Opel Kapitän P2
1959 var et godt år. På hitlistene gikk Lolita til topps med «Seemann». Mercedes-Benz lanserte en helt ny modell og Opel fikk ny Kaptein.
Det er lenge siden en Opel kunne måle seg mot en Mercedes. Det kunne den i 1959 da begge kom med helt nye modeller. Mercedes’ nye W110 og W111 – den såkalte «finne-Mercedesen» var kanskje den beste serieproduserte bilen for sin tid. Året før hadde Opel lansert en helt ny Opel Kaptein med store finner og panoramaruter foran og bak. P1 lignet en amerikaner, men ble for sterk kost for sindige europeere. Mange klaget over dårlig sikt gjennom panoramavinduene og trang adkomst til baksetet fordi bakruta faktisk krummet seg inn i døråpningen. Den solgte så dårlig at ledelsen i Opel begynte å utforme en ny Kaptein – P2 – som kom allerede året etter i 1959.
Vakreste Opel noensinne
Det var ingen hemmelighet at P2 var utformet på samme plattform som P1. De to bilene hadde samme akselavstand, mens den nye var litt bredere, litt lengre – og litt mindre amerikansk. Nye Opel Kaptein var ikke bare vakker – den solgte også bedre enn alle kapteinene både før og etter.
Fakta Opel Kapitän P2
Produksjonstid: 1959-1963
Motor: 2,6 liter rekkesekser.
90 HK ved 4100 omdreininger
191 Nm ved 1900 omdreininger
Forhjulsoppheng: Doble A-armer
Bak: Stiv bakaksel med bladfjærer
Bremser: Tromler
0-100: 16 sekunder
Toppfart: 150 km/t
Forbruk: 1,21 liter/mil
Kilde: Auto Zeitiung test av Mercedes 220SE mot Opel Kapitän
Bildet er tatt i ved parkeringen på Bendix-treffen ved Bendix-huset (gamle Lunner Meieri). Carspotting.
Se også
Aston Martin ONE-77Aston Martin DBSAston Martin DB4 GTFerrari 288 GTO
Dette er artikkel nummer 5 i en serie om fransk bilindustri og franske biler – sett med norske øyne i Frankrike.
Renault CapturDa Renault Norge for noen uker siden kjørte en reklamekampanje på Facebook for sin nye Captur, kom det mange surmagede kommentarer fra litt tilårskomne lesere. Ikke om Renault Captur, men franske biler generelt. Det hjalp ikke at dagens eiere roste sine biler opp i skyene.
Captur er et typisk resultat av moderne bilindustri på tvers av landegrensene. Det typisk franske er borte – på godt og vondt. Renault Captur kommer neppe til å bli trukket frem som et eksempel på fransk bilbyggerkunst.
At moderne franske biler mangler fransk særpreg, legger neppe noen demper på nybilsalget. Det franske særpreget hører fortiden til, noe som bidrar til å gi eldre, franske biler stadig høyere kultstatus. I Frankrike er det stor interesse for typiske franske biler – ikke minst blant unge mennesker. Luftavkjølte Citroën’er og små Renault’er har lenge hatt kultstatus. Nå ser det ut til at stadig flere franske biler omfavnes av lokale bilentusiaster.
Renault 12
Renault 12
Renault 12
Renault 12
Jeg kom over en Renault 12 under mitt siste besøk Syd i Frankrike. De var kjempepopulære i Norge, ikke minst stasjonsvognen. Du kunne ikke fått mer bil for pengene den gangen. Jeg oppfattet aldri Renault 12 som utpreget fransk. På mange måter kan den sammenlignes med dagens Captur.
Renault 12 var overraskende konvensjonelt konstruert i forhold andre Renault’er. Den hadde stiv bakaksel – ikke uavhengig fjæring som andre Renault’er. De geniale, plassbesparende torsjonsfjærene var erstattet med ordinære spiralfjærer. Modellen manglet mye av det man forbandt med fransk bildesign. Likevel – eller til tross for dette – var eierne meget fornøyde med sine biler – sikkert minst like fornøyde som dagens Captur-eiere.
Renault 12 hadde ikke spesielt lang holdbarhetstid, spesielt ikke på saltede veier, – en sjebne den delte med de fleste andre bruksbiler på den tiden.
Fiat Regata 85 S
Apropos kort holdbarhetstid…
Jeg kom også over en Fiat Regata. Neida, den ble ikke produsert i Frankrike, men ved Fiats Mirafiori-fabrikk i Italia. Likevel passer den svært godt til vår lille by med katalansk arkitektur. Den marineblå sedanen eies av en ung mann med interesse for latinske biler. Flere unge i byen, der jeg bor, tar vare på sånne biler. Det varme, tørre klimaet gjør at bilene ikke ruster. Da kan til og med biler som Fiat Regata få et evig liv hvis man ikke kjører dem til vrak.
Det er ingen hemmelighet at Regata hadde svært kort holdbarhetstid. For det første var de dårlig sammenskrudd og for det andre var rusten nådeløs. Bortsett fra det, synes jeg det var riktig hyggelig å kjøre Fiat Regata noen ganger på 80-tallet. Jeg likte lydbildet, som i hovedsak ble formidlet gjennom eksossystemet. Typisk italiensk. Så får man se mellom fingrene på at innvendige plastpaneler av og til løsnet under kjøring på dårlige veier.
Luftavkjølt er coolt
Citroën Visa 17 RDLuftavkjølte Citroën’er som 2CV, Dyane, Ami og Méhari er svært populære og prisene er nå stigende. Er du på utkikk etter noe ekte fransk, kan Citroën Visa være et bra alternativ. Tidlige versjoner hadde nemlig en litt forstørret luftavkjølt 2CV-motor, 652 ccm 34 HK og paraplygir. Drivverket kan vel betraktes som et forsøk på å føre 2CV-ånden videre. På veien kjører Visa på typisk «Citroën»-vis, mykt med lang fjæringsvei. Modellene ut over 80-tallet fikk etter hvert vannavkjølte bensin- og dieselmotorer fra Citroëns motorprogram – samt gulvgir. I Frankrike ruller det ennå svært mange Visa varebiler. Man ser dem over alt. De er fullt kjørbare selv om de ofte ser ganske mørbankede ut. Ved introduksjonen av Citroën Visa ble det luftavkjølte drivverket sett på som gammeldags, i hvert fall her hjemme. I dag er det franskt og coolt.
Peugeot 104
En annen fransk røver er lille Citroën LN og søstermodellen Peugeot 104. Disse er bygget på samme plattform som Citroën Visa. Jeg synes det er vanskelig å forestille seg at disse bilene egentlige er klassikere, – eller fremtidige klassikere. De ser alt for moderne ut. Dette er nemlig forløperne til dagens subkompakt-biler som for alvor tok av da Ford Fiesta ble introdusert noen år senere. Franskmennene var først.
Citroën 2CV
Citroën 2CV
Citroën Dyane og Renault B90 i bakgrunnen
Citroën Acadiane
Citroën Acadiane
2CV-bølgen
I serien «Franske klassiskere» kommer man ikke utenom 2CV’ene. Tidligere var det ganske vanlig å se forlatte 2CV’er. I dag virker det som alle som kan reddes er pusset opp og kommet ut på veien. Noen ser ut som nye, andre har en patina over seg. Jeg kan ikke tenke meg noe mer fransk enn en «smattrende» 2CV gjennom trange bygater. Selv om 2CV-bølgen har sendt prisene oppover, kan man skaffe seg en brukbar doning til mellom 50-80 000 kroner.
Citroën Dyane
Hvis du ikke er alt for kresen i forhold til «coolness», er Dyane et godt alternativ til 2CV. Den følger samme konsept, men har litt mer plass, litt mer komfort – og er kanskje mindre sær enn 2CV, for å si det sånn. Ledelsen i Citroën hadde tenkt at Dyane skulle blir etterfølgeren etter 2CV. Det paradoksale er at produksjonen av 2CV overlevde både Dyane og Visa. 2CV’ene rullet ut av produksjonsbåndene lenge etter at Dyane og Visa var historie. I motsetning til 2CV, står det fortsatt mange forlatte Dyane’r ute på landsbygdene. Den røde Dyane’n på bildene sto utenfor et verksted som bringer liv i gamle biler. Jeg tipper noen har planer med den. På samme sted står også en Acadiane – varebilutgaven av Dyane. Dyane’ne er sjeldne å se på veien, men Acadiane’ne holdes fremdeles i live – som praktiske nyttekjøretøy.
ACL Rodeo – basert på Renault 4.
Strandbiler
Dyane/Acadiane deler plattform og drivverk med Citroën Méhari, den populære, åpne strandbilen som er laget av myk plastikk. Det skal visst være enkelt å skaffe deler til disse bilene. Med tanke på coolness, er vel Méhari en av de aller cooleste å kjøre til stranden med – i hvert fall her i Frankrike. Modellen kan minne litt om Mini Moke, som for øvrig nå produseres som elbiler.
I den lille havnebyen Port-Vendres kom jeg over noe så sjeldent som en ACL Rodeo. Det er Renault’s svar på Citroën Méhari. Renault benyttet Renault 4 som plattform for sin «strandbil».
Citroën Méhari
Tradisjonell Citroen Méhari
Citroën Méhari
Renault 4
Renault 4
Citroën HY
Til slutt tar jeg med en av de cooleste franske bilene for øyeblikket, varebilen Citroën HY eller H-type. Prisene på disse bilene har skutt skikkelig i været. Mange sier at HY følger trenden vi har sett med Volkswagen’s Type 2 – T1 og T2 – den såkalte hippie-bussen, samba’en, varebilen eller pickup. Den avbildede HY’en er i vanlig drift. Jeg vet ikke om den hadde et ærend i snekkerbedriften (avbildet) eller i grønnsaksbutikken ved siden av. Jeg tipper det siste. Hva kan vel smake bedre enn solmodne tomater fra Syd Frankrike fraktet bak på en Citroën HY?
Lørdager i juni er fine dager for fotografering. Da organiseres det biltreff nesten over alt. Dessuten er mange ute å lufter finbilen sin. Da legger jeg ut på tur, – enten i et motorisert kjøretøy, eller på tråsykkel, som nå. Jeg er bilentusiast, bilblogger og carspotter. På fine lørdager liker jeg å studere fine biler, ta bilder av dem og publisere bilstoff på nettet.
Første stopp var RøhneSelmer på Billingstad. De arrangerte Mustang-treff med country på musikkanlegget og pølser på grillen. Det er tredje året jeg var innom. Uten egen Mustang. Plassen utenfor ble fort fylt opp. RøhneSelmer har selv et par flotte biler de stiller ut. Shelby Mustang GTE og Super Snake. The Hottest Mustang Ever!
Det er en utfordring å ta bilder av blank lakk og krom på høylys dag. Man må finne en vinkel der solen ikke reflekteres og skyggene ikke blir for dominerende. En annen utfordring er å ikke få alt for mange mennesker på bildet, heller. De som likevel kommer med, bør fremtre i en positur og en mine de selv ville kunne nikke anerkjennende til. Av og til frykter jeg at jeg skal fotografere noen som er sammen med elskerinnen sin fra jobben, på et tidspunkt hvor han egentlig skulle ha vært på seiltur, – og at kona oppdager ham på terjesbiler.no. Uansett, håper jeg det ordner seg.
Super Mustang
Det er ikke hver gang man får studere en flunkende ny ShelbyMustang på nært hold. Jeg likte den avbildede GTE’en. Jeg synes Mustang 6 har fanget opp stilen fra Mustang 1 på en fin måte. Det har også Mustang 5. Dem finnes det noen fantastiske utgaver av. For eksempel den som ble kåret til publikums favoritt. En rød Cobra convertible. Ikke det verste kjøretøyet man kan ha når sommerferien står for døren.
Publikums Choice Pokal. Ford Mustang 5 på Mustangtreff hos RøhneSelmer Billingstad 2018.
Ford Mustang 6 detaljer.
Mange vil nok kåre Mustang 1 som den fineste Mustang-serien. Det er imponerende å se så mange deler som er tilgjengelig som nytt – eller nyprodusert. Den lyseblå ’67-modellen på bildene under, er bygd opp med nytt drivverk. Ford’s 427 (6,8) liters V8. Alt ser splitter nytt ut. Det er fascinerende å se hvor godt det over 50 år gamle designet har holdt seg, til tross for fravær av dataskjermer og touch-screen. Her er det analoge klokker som gjelder.
1967 Mustang 1 oppbygd med flunkende nytt drivverk. 427 V8.
Dette er en Ford Mustang 1 som oppfyller alle krav til en høyytelses bil, – fritt for digitale instrumenter og touch-skjerm.Ford Mustang 6 i foliert matt sort.
En flott Ferrari 612
Ferrari 612
På vei utover mot Holmen fikk jeg øye på en praktfull Ferrari 612 på parkeringen utenfor AutoXO. Jeg har publisert flere bilder av Ferrari 612 på terjesbiler.no, men 612 er en såpass sjelden modell at jeg valgte å fotografere den igjen. Dessuten sto den flott «soloparkert» mot en rolig bakgrunn, – og belysningen stemte. Mens jeg stilte meg opp i skuddposisjon og gjorde kameraet klart, kom eieren. Jeg følte situasjonen litt pinlig. Hvorfor har en gråhåret syklist plassert seg rett foran bilen din på en tom parkeringsplass?
Eieren var gem og tilbød meg å ta bilder. Jeg tar meg friheten til å publisere det også. Jeg publiserer bare bilder av biler jeg liker. De beste. Og mens jeg dro videre mot Holmen tenkte jeg på at den vakre Ferrari’en fikk Mustang GTE’en til å ligne på en Tesla.
Veteranbiler på Holmen?
1955 Jaguar XK140 Roadster
Jeg hadde sett på Facebook at Holmendagen 2018 ble arrangert akkurat nå, og at det ville bli stilt ut noen veteranbiler. Holmendagen er en slags familiedag for beboere i vel’et. Veteranbilene var bruksbiler fra da jeg selv var ung, blant annet en Volvo Trygge med Frydenlutnd-dekor og en Bedford flatvogn. Det er samme type distribusjonsbiler jeg selv kjørte i yngre dager. Nostalgisk å se hvor primitivt det var inne i førerhyttene. Det var vanskelig å ta gode bilder.
Jeg tok likevel ett bilde av en flott Jaguar XK140 der. Det gir en helt spesiell følelse å sitte bak det store rattet på en sånn bil og skue fremover over motorhuven. Det er klasse.
Cadillac Style på Solvik
Cadillac DeVille 4
På vei tilbake mot Oslo kom jeg over en klassisk Cadillac ved Solvik Båthavn. Bilen manglet fender skirts, eller eieren hadde valgt å ta de av. Bortsett fra det, så den ut til å være i meget god stand og har sannsynligvis ikke gått særlig langt, heller. Jeg noterer en hvit Stetson-hatt på hattehyllen og forestilte meg 8-track kassetter med Ella Fitzgerald eller Patsy Cline.
Stjerneløpet – Mercedes-Benz ankommer Fornebu
Mercedes-Benz SLR McLaren
Når jeg er ute å sykler på fine lørdager, legger jeg turene innom steder hvor det kan stå parkert flotte biler. Området rundt det gamle flytårnet på Fornebu er et sånt sted. På lørdag ble Stjerneløpet 2018 arrangert, og Oslo fikk se flere klassiske Mercedes-Benz som rullet avgårde i finværet. På ettermiddagen samlet de seg i Kunstnergaten på Fornebu. Der ligger det flere kunstatelieer og museer. De gamle flyplassbygningene passer fint til de flotte Mercedes’ene.
Bildet over er en Mercedes-Benz SLR McLaren. 5,4 liters V8 med kompressor. En virkelig superbil. Jeg ser flere biler med bilskilter fra da bilene var ny. Flere av bilene har sannsynligvis tilhørt samme eier, eller samme familie over flere tiår.
Kulturgaten på Fornebu. Ankomst Stjerneløpet 2018.
Dagens lørdag brakte nye bilder som etter hvert skal finne veien inn i bildedatabasen på terjebiler.no. Og forresten, nå kan du klikke på bildene for å se de i større format.
Mustang-treff hos Røhne og Selmer.Mercedes-Benz historie på BrooklandsUtflukt til Hadeland Glassverk
Alvis er en bil man gjerne finner i Kensington – eller, som her, på Frogner.
Kensington i London og Frogner i Oslo har flere likhetstrekk.
Rolige sentrumsnære boligområder som tiltrekker seg mennesker med gode inntekter. Begge områdene er utbygget i tiden før massebilismen, sånn at nesten alle må parkere gatelangs. Man behøver ikke spasere langt for å få øye på en Porsche, BMW M-serie eller klassisk veteranbil. Årets kalde påske fristet ingen til å ta ut veteranbilen ennå. På Skillebekk fant jeg en staselig Alvis TD21 Drophead Coupé. Stor britisk bil med en 3 liters rekkesekser. Det er biler man trygt kan karakterisere som en gentleman’s car og nevnes i samme åndedrag som Jaguar og Bentley. Kun anglofile bilentusiaster her hjemme kjenner til bilmerket. Det ble, så vidt meg bekjent, aldri etablert noen import av Alvis til Norge.
Drammensveien 66, ble bygget rundt 1890 – en liten, eksklusiv bygård i 4 etasjer med kun én leilighet i hver etasje. Arkitekt var Henry Bucher og byggherre var et konsortium av 3 herrer.
991, takk
Jeg finner flere Porsche 911 i gatene. Jeg føler meg lettere blasert. Det er vanskelig å bestemme seg for hvilken 911 jeg skal ta bilde av. Ved villabebyggelsen på nedre Gimle fant jeg en 911 fra siste generasjon (991) som kom i 2012. Vel, en 991.1 – ikke aller siste, 991.2, – skjønt det er lite som skiller utseendemessig mellom de to. Porsche, med internbetegnelse 991, er bygget på helt ny plattform i forhold til tidligere modeller (997). Med lengere akselavstand ser den vesentlig bedre ut med større hjul enn sine eldre brødre. Du tenker ikke over det før du har sett flere Porsche’r. På Frogner kan du det.
Til venstre ser vi Sophus Lies gate 4-6, tomannsbolig, tegnet av kommunal arkitekt Messel og oppført i 1915. Til høyre Gimle terrasse 2-8, også tomannsboliger. Bebyggelsen er tegnet av arkitektfirmaet Hals, Harald & Øue, som for øvrig også var byggherrer i 1914.
Jeg velger meg noe i oransje
Jeg fotograferer en oransje Audi TT S. Oransje, gule og røde biler skiller seg ut blant dagens gråtoner. I TT S-utgaven er det hentet mer krefter fra 2,0 TFSI-motoren. 272 HK og 350 Nm fra 2500 omdreininger gjør at den Golf-baserte bilen kan leve opp til sin friske image. Frogner tiltaler ikke bare rike mennesker, men også kunstnere, skuespillere og artister, – mennesker som står frem som individualister. Jeg lurer på om man finner en høyere andel av oransje, gule og røde biler på Frogner enn andre steder i landet?
Frederik Stangs gate 33, nesten helt oppe ved Bygdøy allé og Gimle Kino var tidligere en av Oslos mange pensjonater. I dag trolig omgjort til hybelhus.
Et sjeldent funn
At mennesker på Frogner er mer opptatt av estetikk og kunstneriske verdier, kommer til syne i det jeg passerer en Citroën CX. En CX med skilter er nærmest umulig å oppdrive i dag, selv i Citroëns hjemland, Frankrike. Jeg vet det fordi jeg flere ganger har vært på utkikk. Dette er en av de siste, – en CX 25 GTI. Den har konvensjonelle runde instrumentklokker, men hydropneumatisk fjæring. En ekte Citroën. Det er utrolig å tenke på at dette flotte designet stammer fra begynnelsen av 70-tallet.
Røde Kors Klinikken i Fredrik Stangs gate 11-13 ble tegnet av Morgenstierne & Eide og har vært i bruk siden 1918.Arkitektene Morgenstierne & Eide tegnet også Hotel Gabelshus like nedenfor.
Porsche 911 har et særegent, litt strengt design
Jeg registrerer hvor godt det enkle og stilrene designet passer den strenge arkitekturen på Frogner. Bygningene fra 20- og 30-tallet er fri for utsmykningene og ekstravagansen man hadde rundt århundreskiftet. Silhuetten av 911 er også fri for krimskrams, hvis man ser bort fra de lakkerte bremsekaliperne. Skjønt, de signaliserer vel funksjon og ikke pynt? Tyskinspirert arkitektur fra mellomkrigstiden passer godt som bakgrunn til denne flotte 911 (også dette en 991.1). Bakgrunnen hadde for øvrig passet godt til en sort ur-folkevogn med delt bakvindu, også.
Boligkomplekset på hjørnet av Gabels gate og Thomas Heftyes gate ble tegnet av Adolf Jensen og ferdigstilt i 1923-25. Arkitekturen er holdt i en ganske streng Mellom-Europeisk stil.
Så hvis du ikke har tid til å dra til Kensington for å se på flotte biler og arkitektur, kan du bare dra til Frogner 🙂
