carspotting

Fotosøndag – Liv i kunstnergaten

kunstnergaten
Mercedes-Benz 190SL og BMW 2002 Touring

Søndagen ble ikke like varm som det var varslet. Sola glimret med sitt fravær. Da var det fint å bevege seg ute og det var fint fotovær. Jeg fikk luftet både tråsykkelen og hunden noen timer denne dagen. Jeg fikk også øye på noe skikkelig flotte biler i Kunstnergaten.

 

Kunstnergaten ved det gamle flytårnet

Fornebu har et en egen gate ved det gamle flytårnet, kalt Kunstnergaten. Siden jeg ikke har noe greie på kunst, føler jeg meg ofte litt dum når jeg går der. Men det er et hyggelig sted med hyggelige mennesker. På søndag er «alt» åpent for publikum. Av og til står det en flott bil utenfor bilmuseet Kultur på hjul. De som driver museet er nemlig selv bilentusiaster som av og til tar med seg en av sine egne øyenstener.

I dag sto flere fine youngtimere og veteranbiler parkert i gaten utenfor bilmuseet. Som en av deltakerne sa – «Når alle treff er avlyst, får man heller arrangere en felles kjøretur». I tillegg til kultur i form av biler, memorabilia fra flyvningens tidlige tider, kunst og kunsthåndtverk finner man Odonata restaurant med en fin uteplass. Resauranten var brukt til innspilling av første sesong av TV-programmet «First date». Men man kan selvfølgelig stikke innom selv om man ikke er på date.

 

Skyter på alt

Jeg benytter et etthånds kompaktkamera fra Sony – RX100M3. Det er en toppmodell som kan benyttes med en hånd og tar meget gode bilder – gode linser og god programvare. Det er et kamera mange journalister benytter. Du kan jobbe raskt og skyte på alt. Det er det jeg gjør. Men her viser jeg altså bare bilder av biler.

Publiseres også i bilkatalogen

Bildene som tas i forbindelse med biltreff eller carspotting langs veien, lastes etter hvert også inn i bilkatalogen her på bloggen. Hensikten er å samle bilder av biler for å vise hvordan ulike bilmodeller utvikles gjennom modellårene – og for å vise ulike farger og varianter av samme modell. Alt ligger lett tilgjengelig på søkemotorene. Det finnes flere tusen bilder av spesielle biler «spotted» på turer med bil, tråsykkel, hund-i-bånd …

… akkurat som disse – alle tatt på samme søndag.


kunstnergaten
Marcedes-Benz W111 220 SE Coupé

kunstnergaten
Interiøret i Mercedes-Benz 190SL fra 1958
kunstnergaten
1964 Pontiac Le Mans
kunstnergaten
1968 Mercury Cougar XR-7
kunstnergaten
1969 Cadillac Eldorado

opel commodore
Opel Commodore GS 2.8
commodore b
Opel Commodore B i fantastisk flott stand.
commodore gs 2.8
GS 2.8 var toppmodellen. Dette er Opel på sitt beste!

flytårnet
1973 Renault 15. Vakker og sjelden fransk bil.
odonata
1982 Volkswagen Golf C

odonata
– Where is MacGyver? Jeep CJ7 Renegade fra samme tidsepoke som TV-serien.
kultur på hjul
Mk1 Range Rover i prima tilstand omsettes i dag for svimlende summer i England.
fornebu bilmuseum
MGF (t.v.) begynner dessverre å bli sjeldne langs veien. Spesielt å se den stå ved siden av sin langt yngre kinesiskbygde slektning (t.h.)

Se også

g500 4x22
Fotosøndag – Citroen og G 500
4x22
Fotolørdag – Mustang og Mercedes

5 biler – 5 historier

terjes biler

Når jeg har tatt bilder fra biltreff og utstillinger, ønsker jeg å vise flere biler av samme modell før de publiseres. Da blir det mer legitimt å skrive en historie om modellen ikke bilen. Men hva gjør man, når man kun har greidd å ta ett bilde? Her er 5 biler jeg ikke har funnet maken til.

 

Ferrari Testarossa

ferrari testarossa
Ferrari Testarossa

Ferrarien som ble produsert mellom 1984 og 1996, ble super populær. «Alle» rikinger og celebriteter ville ha en Testarossa.

Miami Vice

Det ble flere års ventetid. Mange fikk stifte bekjentskap med bilen gjennom TV-serien Miami Vice. Ferrari hadde donert to biler til produksjonsselskapet. De var i sort metallic med kremfarget interiør, men ble lakkert om fordi hvitt sannsynligvis kledde Don Johnson bedre. De to siste salgene gikk for hhv 175 000 og 151 800 dollar.

Her er en som var til salgs men som nå dessverre er solgt.
Barrett-Jackson: Miami Vice Car >>

Kjendisbil

Flere kjendiser har eid – eller eier en Testarossa. Elton John skal ha fått en av plateselskapet MCA Records. Den var rød med «tan» interiør. Det sies at Elton John regelmessig sørger for å kjøre alle sine biler. Også Testarossa’en som etter hvert ble auksjonert bort – og som vel er auksjonert bort minst én gang til senere. Andre kjendiser bak rattet på Testarossa er Mick Jagger, Miles Davis, Michael Jordan, Mike Tyson, Rod Stewart, OJ Simpson, Tom Selleck, MC Hammer og Vanilla Ice.

Fakta om Ferrari Testarossa

Motor: 4,9 liter, 12 sylindre (boxer), 48 ventiler, naturlig aspirerende, tørrsump, 390 HK ved 6300 omdreininger, 490 Nm ved 4500 omdreininger. 0-100 på 5,8 sekunder.

Om bildene

Hovedbildet er tatt i nærheten av det gamle flytårnet på Fornebu i anledning ett av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bonusbildet er tatt av trafikken på E18 utgående ved Holtet i Bærum.

 
 
 
 
 
 

ferrari testarossa


 

Lotus Esprit

lotus esprit
Lotus Esprit Turbo

Det er vanskelig å forestille seg at Lotus Esprit, den coole James Bond-bilen, er blitt en ordentlig gammelbil.

Sannheten er ikke til å komme unna. Under det håndlagde glassfiberkarosseriet skjuler det seg en gammel bil, teknologisk low-tech etter dagens standard. Jeg hørte en eier uttale at «du kjøper ikke en Esprit på grunn av ytelser – du kjøper den fordi det er en Esprit».

Motorisering

Esprit-modellen ble produsert i flere serier fra 1976 til 2004. De første bilene var utstyrt med midtplasserte 2,2-liters rekkefirer-motorer utviklet av Lotus selv. Ytelsene var beskjedne 160 HK. Esprit var aldri noen superbil før 1980 da den fikk turbo og 210 HK. Etter hvert greidde Lotus å ta ut 300 HK fra turbomotoren. I 1996 – tjue år etter introduksjonen – fikk Esprit V8-motorer. Twin-turbo-motoren ga 350 hester og løftet Esprit opp i superbil-klassen.

Tung på styringen. Dårlig svingradius. Lav stittestilling og veldig direkte kontakt med veien. «Alt» formidles til fører. Dette er en bil som krever tilvenning.

Uttalelsene stammer fra biltestere som bektraktet Esprit med dagens øyne. Én ting er alle enige om. Interiøret. Alt er kledt i ekte skinn – håndlaget engelsk kvalitet – utformet som en «man-cave». Det er ikke bare komfortabelt, men gir skikkelig godfølelse.

Kilde: Supercars.net Lotus Esprit

Om bildet

Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Det er en Turbo Esprit med antatt 210 HK.


 

BMW 503

bmw 503
BMW 503 Coupé serie II – 134 produsert

Det ble kun produsert 413 av denne BMW-modellen. Det skal befinne seg én annen BMW av samme modell ett eller annet sted i Norge, men sannsynligheten for å møte noen av dem på veien er svært liten.

En vakker barokkengel

BMWs særegne 50-tallsmodeller 501 og 502 ble på folkemunne kalt barokkengel. Coupé-modellen 503 som først dukket opp som 1956-modell, var en 2-dørs, 2+2 seters GT-modell som ble levert med kun ett motoralternativ. Motoren var hentet fra BMW 502. 3,2 liter V8, 2 forgassere, 140 HK og 4-trinns manuell girkasse. Det er ingen tvil om at det under den vakre drakten befant seg en barokkengel – en svært vakker barokkengel.

Lite lønnsom

Produksjonen pågikk fra 1956 til mars 1959. Med tanke på det lekre designet og motoriseringen, kunne modellen sikkert ha vært produsert til langt ut på 60-tallet. Men BMW stanset produksjonen på grunn av dårlig lønnsomhet. Totalt ble det produsert 413 biler. Av disse var 270 Coupé med fast tak og 143 cabriolet’er med elektrisk heving og senking av kalesjen.

Dyr bil

Et enkelt søk på mobile.de etter BMW 503 forteller om priser mellom 200 – 250 000 euro for coupéer og 400 – 500 000 euro for cabriolet’er. Det er flere faktorer som tilsier høy pris – få eksemplarer, bygget som kvalitetsbil, vakker og påkostet for sin tid. Det er forunderlig at disse bilene ikke slo bedre an. BMW’ene kunne ikke hamle opp med datidens amerikanske biler med hensyn til krom og ytre dimensjoner, – men det kunne jo ikke Mercedes-Benz SL heller. Tross det solgte SL godt i USA på 50-tallet.

Om bildet

Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bilen er en serie II Coupé med fast tak – en variant som det kun ble produsert 134 stykker av.


 

Alfa Romeo Giulietta Spider

giulietta spider
Alfa Romeo Giulietta

Det var typisk italiensk å lage en modell med mange karosserier. Alfa Romeo Giulietta var i utgangspunktet en kompakt familiebil, men kunne også leveres med spesielle karosserier.

Giulietta Spider følger et genuint minimalistisk roadster-konsept. Under panseret er det en 1,3-liters motor i aluminium med våte sylindervegger, DOHC og enkel Solex-forgasser (Normale) eller doble Weber (Veloce). Det ga 80 HK i Normale og 90 HK i Veloce-utgaven – nok til å gi masse kjøreglede i en bil som veier kun 860 kg.

Levde videre som Giulia Spider

Giulietta-serien (2- og 4-dører) ble produsert fra 1954 til 1965, men Guilietta Spider ble kalt Guilia Spider da Alfa Romeo begynte å produsere legendariske Giulia i 1962. «Nye» Giulia Spider fikk 1,6 liters motor og et ekstra luftinntak på panseret. Ellers var det få visuelle endringer mellom de to modellene.

Priser

Giulietta Spider er en ekte klassiker, noe også prisene bærer preg av. De ligger mellom 500 000 kroner til en million på mobile.de.

Om bildene

Den hvite Spider’en er en av de siste bilene produsert som Giulietta. Det er en «tipo 101.03» – noe registreringsnummeret indikerer. Fotoet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu.

giulietta spider
Instrumentbordet – Alfa Romeo Giulietta

 

Opel Kapitän

opel kapitän
Opel Kapitän P2

1959 var et godt år. På hitlistene gikk Lolita til topps med «Seemann». Mercedes-Benz lanserte en helt ny modell og Opel fikk ny Kaptein.

Det er lenge siden en Opel kunne måle seg mot en Mercedes. Det kunne den i 1959 da begge kom med helt nye modeller. Mercedes’ nye W110 og W111 – den såkalte «finne-Mercedesen» var kanskje den beste serieproduserte bilen for sin tid. Året før hadde Opel lansert en helt ny Opel Kaptein med store finner og panoramaruter foran og bak. P1 lignet en amerikaner, men ble for sterk kost for sindige europeere. Mange klaget over dårlig sikt gjennom panoramavinduene og trang adkomst til baksetet fordi bakruta faktisk krummet seg inn i døråpningen. Den solgte så dårlig at ledelsen i Opel begynte å utforme en ny Kaptein – P2 – som kom allerede året etter i 1959.

Vakreste Opel noensinne

Det var ingen hemmelighet at P2 var utformet på samme plattform som P1. De to bilene hadde samme akselavstand, mens den nye var litt bredere, litt lengre – og litt mindre amerikansk. Nye Opel Kaptein var ikke bare vakker – den solgte også bedre enn alle kapteinene både før og etter.

Fakta Opel Kapitän P2

Produksjonstid: 1959-1963
Motor: 2,6 liter rekkesekser.
90 HK ved 4100 omdreininger
191 Nm ved 1900 omdreininger
Forhjulsoppheng: Doble A-armer
Bak: Stiv bakaksel med bladfjærer
Bremser: Tromler
0-100: 16 sekunder
Toppfart: 150 km/t
Forbruk: 1,21 liter/mil
Kilde: Auto Zeitiung test av Mercedes 220SE mot Opel Kapitän

Bildet er tatt i ved parkeringen på Bendix-treffen ved Bendix-huset (gamle Lunner Meieri).

 

Se også

one 77
Aston Martin ONE-77
dbs
Aston Martin DBS
Aston Martin DB4 GT
288 gto
Ferrari 288 GTO

Franske klassikere 5

Dette er artikkel nummer 5 i en serie om fransk bilindustri og franske biler – sett med norske øyne i Frankrike.

Renault Captur
Da Renault Norge for noen uker siden kjørte en reklamekampanje på Facebook for sin nye Captur, kom det mange surmagede kommentarer fra litt tilårskomne lesere. Ikke om Renault Captur, men franske biler generelt. Det hjalp ikke at dagens eiere roste sine biler opp i skyene.

Captur er et typisk resultat av moderne bilindustri på tvers av landegrensene. Det typisk franske er borte – på godt og vondt. Renault Captur kommer neppe til å bli trukket frem som et eksempel på fransk bilbyggerkunst.

At moderne franske biler mangler fransk særpreg, legger neppe noen demper på nybilsalget. Det franske særpreget hører fortiden til, noe som bidrar til å gi eldre, franske biler stadig høyere kultstatus. I Frankrike er det stor interesse for typiske franske biler – ikke minst blant unge mennesker. Luftavkjølte Citroën’er og små Renault’er har lenge hatt kultstatus. Nå ser det ut til at stadig flere franske biler omfavnes av lokale bilentusiaster.

renault 12
Renault 12

Renault 12

Jeg kom over en Renault 12 under mitt siste besøk i Syd-Frankrike. De var kjempepopulære i Norge, ikke minst stasjonsvognen. Du kunne ikke fått mer bil for pengene den gangen. Jeg oppfattet aldri Renault 12 som utpreget fransk. På mange måter kan den sammenlignes med dagens Captur.

Renault 12 var overraskende konvensjonelt konstruert i forhold andre Renault’er. Den hadde stiv bakaksel – ikke uavhengig fjæring som andre Renault’er. De geniale, plassbesparende torsjonsfjærene var erstattet med ordinære spiralfjærer. Modellen manglet mye av det man forbandt med fransk bildesign. Likevel – eller til tross for dette – var eierne meget fornøyde med sine biler – sikkert minst like fornøyde som dagens Captur-eiere.

Renault 12 hadde ikke spesielt lang holdbarhetstid, spesielt ikke på saltede veier, – en sjebne den delte med de fleste andre bruksbiler på den tiden.

fiat regata
Fiat Regata 85 S

Apropos kort holdbarhetstid…

Jeg kom også over en Fiat Regata. Neida, den ble ikke produsert i Frankrike, men ved Fiats Mirafiori-fabrikk i Italia. Likevel passer den svært godt til vår lille by med katalansk arkitektur. Den marineblå sedanen eies av en ung mann med interesse for latinske biler. Flere unge i byen, der jeg bor, tar vare på sånne biler. Det varme, tørre klimaet gjør at bilene ikke ruster. Da kan til og med biler som Fiat Regata få et evig liv hvis man ikke kjører dem til vrak.

Det er ingen hemmelighet at Regata hadde svært kort holdbarhetstid. For det første var de dårlig sammenskrudd og for det andre var rusten nådeløs. Bortsett fra det, synes jeg det var riktig hyggelig å kjøre Fiat Regata noen ganger på 80-tallet. Jeg likte lydbildet, som i hovedsak ble formidlet gjennom eksossystemet. Typisk italiensk. Så får man se mellom fingrene på at innvendige plastpaneler av og til løsnet under kjøring på dårlige veier.

Luftavkjølt er coolt

citroen visa
Citroën Visa 17 RD
Luftavkjølte Citroën’er som 2CV, Dyane, Ami og Méhari er svært populære og prisene er nå stigende. Er du på utkikk etter noe ekte fransk, kan Citroën Visa være et bra alternativ. Tidlige versjoner hadde nemlig en litt forstørret luftavkjølt 2CV-motor, 652 ccm 34 HK og paraplygir. Drivverket kan vel betraktes som et forsøk på å føre 2CV-ånden videre. På veien kjører Visa på typisk «Citroën»-vis, mykt med lang fjæringsvei. Modellene ut over 80-tallet fikk etter hvert vannavkjølte bensin- og dieselmotorer fra Citroëns motorprogram – samt gulvgir. I Frankrike ruller det ennå svært mange Visa varebiler. Man ser dem over alt. De er fullt kjørbare selv om de ofte ser ganske mørbankede ut. Ved introduksjonen av Citroën Visa ble det luftavkjølte drivverket sett på som gammeldags, i hvert fall her hjemme. I dag er det franskt og coolt.

peugeot 104
Peugeot 104

En annen fransk røver er lille Citroën LN og søstermodellen Peugeot 104. Disse er bygget på samme plattform som Citroën Visa. Jeg synes det er vanskelig å forestille seg at disse bilene egentlige er klassikere, – eller fremtidige klassikere. De ser alt for moderne ut. Dette er nemlig forløperne til dagens subkompakt-biler som for alvor tok av da Ford Fiesta ble introdusert noen år senere. Franskmennene var først.

2cv
Citroën 2CV

2CV-bølgen

I serien «Franske klassiskere» kommer man ikke utenom 2CV’ene. Tidligere var det ganske vanlig å se forlatte 2CV’er. I dag virker det som alle som kan reddes er pusset opp og kommet ut på veien. Noen ser ut som nye, andre har en patina over seg. Jeg kan ikke tenke meg noe mer fransk enn en «smattrende» 2CV gjennom trange bygater. Selv om 2CV-bølgen har sendt prisene oppover, kan man skaffe seg en brukbar doning til mellom 50-80 000 kroner.

Citroën Dyane

Hvis du ikke er alt for kresen i forhold til «coolness», er Dyane et godt alternativ til 2CV. Den følger samme konsept, men har litt mer plass, litt mer komfort – og er kanskje mindre sær enn 2CV, for å si det sånn. Ledelsen i Citroën hadde tenkt at Dyane skulle blir etterfølgeren etter 2CV. Det paradoksale er at produksjonen av 2CV overlevde både Dyane og Visa. 2CV’ene rullet ut av produksjonsbåndene lenge etter at Dyane og Visa var historie. I motsetning til 2CV, står det fortsatt mange forlatte Dyane’r ute på landsbygdene. Den røde Dyane’n på bildene sto utenfor et verksted som bringer liv i gamle biler. Jeg tipper noen har planer med den. På samme sted står også en Acadiane – varebilutgaven av Dyane. Dyane’ne er sjeldne å se på veien, men Acadiane’ne holdes fremdeles i live – som praktiske nyttekjøretøy.

ACL Rodeo – basert på Renault 4.

Strandbiler

Dyane/Acadiane deler plattform og drivverk med Citroën Méhari, den populære, åpne strandbilen som er laget av myk plastikk. Det skal visst være enkelt å skaffe deler til disse bilene. Med tanke på coolness, er vel Méhari en av de aller cooleste å kjøre til stranden med – i hvert fall her i Frankrike. Modellen kan minne litt om Mini Moke, som for øvrig nå produseres som elbiler.

I den lille havnebyen Port-Vendres kom jeg over noe så sjeldent som en ACL Rodeo. Det er Renault’s svar på Citroën Méhari. Renault benyttet Renault 4 som plattform for sin «strandbil».

Citroën HY

Til slutt tar jeg med en av de cooleste franske bilene for øyeblikket, varebilen Citroën HY eller H-type. Prisene på disse bilene har skutt skikkelig i været. Mange sier at HY følger trenden vi har sett med Volkswagen’s Type 2 – T1 og T2 – den såkalte hippie-bussen, samba’en, varebilen eller pickup. Den avbildede HY’en er i vanlig drift. Jeg vet ikke om den hadde et ærend i snekkerbedriften (avbildet) eller i grønnsaksbutikken ved siden av. Jeg tipper det siste. Hva kan vel smake bedre enn solmodne, katalanske tomater fraktet bak på en Citroën HY?

Citroën HY

Carspotting – Retningslinjer >>

Andre innlegg om franske biler

Franske klassikere 4
Franske klassikere 3
franske biler
Franske klassikere 2
franske biler
Franske klassikere 1

Fotolørdag – Mustang og Mercedes

Mustangtreff hos RøhneSelmer Asker og Bærum

Shelby Mustang GTE

Lørdager i juni er fine dager for fotografering. Da organiseres det biltreff nesten over alt. Dessuten er mange ute å lufter finbilen sin. Da legger jeg ut på tur, – enten i et motorisert kjøretøy, eller på tråsykkel, som nå. Jeg er bilentusiast, bilblogger og carspotter. På fine lørdager liker jeg å studere fine biler, ta bilder av dem og publisere bilstoff på nettet.

Første stopp var RøhneSelmer på Billingstad. De arrangerte Mustang-treff med country på musikkanlegget og pølser på grillen. Det er tredje året jeg var innom. Uten egen Mustang. Plassen utenfor ble fort fylt opp. RøhneSelmer har selv et par flotte biler de stiller ut. Shelby Mustang GTE og Super Snake. The Hottest Mustang Ever!

Les mer om Shelby Mustang GTE og Super Snake på shelbynorge.no >>

mustang
Shelby Mustang GTE hos RøhneSelmer på Billingstad

Det er en utfordring å ta bilder av blank lakk og krom på høylys dag. Man må finne en vinkel der solen ikke reflekteres og skyggene ikke blir for dominerende. En annen utfordring er å ikke få alt for mange mennesker på bildet, heller. De som likevel kommer med, bør fremtre i en positur og en mine de selv ville kunne nikke anerkjennende til. Av og til frykter jeg at jeg skal fotografere noen som er sammen med elskerinnen sin fra jobben, på et tidspunkt hvor han egentlig skulle ha vært på seiltur, – og at kona oppdager ham på terjesbiler.no. Uansett, håper jeg det ordner seg.

Super Mustang

Det er ikke hver gang man får studere en flunkende ny ShelbyMustang på nært hold. Jeg likte den avbildede GTE’en. Jeg synes Mustang 6 har fanget opp stilen fra Mustang 1 på en fin måte. Det har også Mustang 5. Dem finnes det noen fantastiske utgaver av. For eksempel den som ble kåret til publikums favoritt. En rød Cobra convertible. Ikke det verste kjøretøyet man kan ha når sommerferien står for døren.

mustang
Publikums Choice Pokal. Ford Mustang 5 på Mustangtreff hos RøhneSelmer Billingstad 2018.
mustang
Ford Mustang 6 detaljer.

Mange vil nok kåre Mustang 1 som den fineste Mustang-serien. Det er imponerende å se så mange deler som er tilgjengelig som nytt – eller nyprodusert. Den lyseblå ’67-modellen på bildene under, er bygd opp med nytt drivverk. Ford’s 427 (6,8) liters V8. Alt ser splitter nytt ut. Det er fascinerende å se hvor godt det over 50 år gamle designet har holdt seg, til tross for fravær av dataskjermer og touch-screen. Her er det analoge klokker som gjelder.

mustang
1967 Mustang 1 oppbygd med flunkende nytt drivverk. 427 V8.
mustang
Dette er en Ford Mustang 1 som oppfyller alle krav til en høyytelses bil, – fritt for digitale instrumenter og touch-skjerm.
mustang
Ford Mustang 6 i foliert matt sort.

 

En flott Ferrari 612

mustang
Ferrari 612

På vei utover mot Holmen fikk jeg øye på en praktfull Ferrari 612 på parkeringen utenfor AutoXO. Jeg har publisert flere bilder av Ferrari 612 på terjesbiler.no, men 612 er en såpass sjelden modell at jeg valgte å fotografere den igjen. Dessuten sto den flott «soloparkert» mot en rolig bakgrunn, – og belysningen stemte. Mens jeg stilte meg opp i skuddposisjon og gjorde kameraet klart, kom eieren. Jeg følte situasjonen litt pinlig. Hvorfor har en gråhåret syklist plassert seg rett foran bilen din på en tom parkeringsplass?

Eieren var gem og tilbød meg å ta bilder. Jeg tar meg friheten til å publisere det også. Jeg publiserer bare bilder av biler jeg liker. De beste. Og mens jeg dro videre mot Holmen tenkte jeg på at den vakre Ferrari’en fikk Mustang GTE’en til å ligne på en Tesla.

 

Veteranbiler på Holmen?

mustang
1955 Jaguar XK140 Roadster

Jeg hadde sett på Facebook at Holmendagen 2018 ble arrangert akkurat nå, og at det ville bli stilt ut noen veteranbiler. Holmendagen er en slags familiedag for beboere i vel’et. Veteranbilene var bruksbiler fra da jeg selv var ung, blant annet en Volvo Trygge med Frydenlutnd-dekor og en Bedford flatvogn. Det er samme type distribusjonsbiler jeg selv kjørte i yngre dager. Nostalgisk å se hvor primitivt det var inne i førerhyttene. Det var vanskelig å ta gode bilder.

Jeg tok likevel ett bilde av en flott Jaguar XK140 der. Det gir en helt spesiell følelse å sitte bak det store rattet på en sånn bil og skue fremover over motorhuven. Det er klasse.

 

Cadillac Style på Solvik

mustang
Cadillac DeVille 4

På vei tilbake mot Oslo kom jeg over en klassisk Cadillac ved Solvik Båthavn. Bilen manglet fender skirts, eller eieren hadde valgt å ta de av. Bortsett fra det, så den ut til å være i meget god stand og har sannsynligvis ikke gått særlig langt, heller. Jeg noterer en hvit Stetson-hatt på hattehyllen og forestilte meg 8-track kassetter med Ella Fitzgerald eller Patsy Cline.

 

Stjerneløpet – Mercedes-Benz ankommer Fornebu

mustang
Mercedes-Benz SLR McLaren

Når jeg er ute å sykler på fine lørdager, legger jeg turene innom steder hvor det kan stå parkert flotte biler. Området rundt det gamle flytårnet på Fornebu er et sånt sted. På lørdag ble Stjerneløpet 2018 arrangert, og Oslo fikk se flere klassiske Mercedes-Benz som rullet avgårde i finværet. På ettermiddagen samlet de seg i Kunstnergaten på Fornebu. Der ligger det flere kunstatelieer og museer. De gamle flyplassbygningene passer fint til de flotte Mercedes’ene.

Bildet over er en Mercedes-Benz SLR McLaren. 5,4 liters V8 med kompressor. En virkelig superbil. Jeg ser flere biler med bilskilter fra da bilene var ny. Flere av bilene har sannsynligvis tilhørt samme eier, eller samme familie over flere tiår.

mustang
Gjeller til utlufting og McLaren dekaler.
mustang
1962 Mercedes-Benz 220 sb
mustang
Mercedes-Benz 240D (W115) facelifted Version.
mustang
Mercedes-Benz 450 SE (W116).
mustang
Kulturgaten på Fornebu. Ankomst Stjerneløpet 2018.

Dagens lørdag brakte nye bilder som etter hvert skal finne veien inn i bildedatabasen på terjebiler.no. Og forresten, nå kan du klikke på bildene for å se de i større format.

 

mustang
Mustang-treff hos Røhne og Selmer.
mustang
Mercedes-Benz historie på Brooklands
Utflukt til Hadeland Glassverk

Frognerbiler

Alvis er en bil man gjerne finner i Kensington – eller, som her, på Frogner.

Kensington i London og Frogner i Oslo har flere likhetstrekk.

Rolige sentrumsnære boligområder som tiltrekker seg mennesker med gode inntekter. Begge områdene er utbygget i tiden før massebilismen, sånn at nesten alle må parkere gatelangs. Man behøver ikke spasere langt for å få øye på en Porsche, BMW M-serie eller klassisk veteranbil. Årets kalde påske fristet ingen til å ta ut veteranbilen ennå. På Skillebekk fant jeg en staselig Alvis TD21 Drophead Coupé. Stor britisk bil med en 3 liters rekkesekser. Det er biler man trygt kan karakterisere som en gentleman’s car og nevnes i samme åndedrag som Jaguar og Bentley. Kun anglofile bilentusiaster her hjemme kjenner til bilmerket. Det ble, så vidt meg bekjent, aldri etablert noen import av Alvis til Norge.

Drammensveien 66, ble bygget rundt 1890 – en liten, eksklusiv bygård i 4 etasjer med kun én leilighet i hver etasje. Arkitekt var Henry Bucher og byggherre var et konsortium av 3 herrer.

991, takk.

Jeg finner flere Porsche 911 i gatene. Jeg føler meg lettere blasert. Det er vanskelig å bestemme seg for hvilken 911 jeg skal ta bilde av. Ved villabebyggelsen på nedre Gimle fant jeg en 911 fra siste generasjon (991) som kom i 2012. Vel, en 991.1 – ikke aller siste, 991.2, – skjønt det er lite som skiller utseendemessig mellom de to. Porsche, med internbetegnelse 991, er bygget på helt ny plattform i forhold til tidligere modeller (997). Med lengere akselavstand ser den vesentlig bedre ut med større hjul enn sine eldre brødre. Du tenker ikke over det før du har sett flere Porsche’r. På Frogner kan du det.

Til venstre ser vi Sophus Lies gate 4-6, tomannsbolig, tegnet av kommunal arkitekt Messel og oppført i 1915. Til høyre Gimle terrasse 2-8, også tomannsboliger. Bebyggelsen er tegnet av arkitektfirmaet Hals, Harald & Øue, som for øvrig også var byggherrer i 1914.

Jeg velger meg noe i oransje.

Jeg fotograferer en oransje Audi TT S. Oransje, gule og røde biler skiller seg ut blant dagens gråtoner. I TT S-utgaven er det hentet mer krefter fra 2,0 TFSI-motoren. 272 HK og 350 Nm fra 2500 omdreininger gjør at den Golf-baserte bilen kan leve opp til sin friske image. Frogner tiltaler ikke bare rike mennesker, men også kunstnere, skuespillere og artister, – mennesker som står frem som individualister. Jeg lurer på om man finner en høyere andel av oransje, gule og røde biler på Frogner enn andre steder i landet?

Frederik Stangs gate 33, nesten helt oppe ved Bygdøy allé og Gimle Kino var tidligere en av Oslos mange pensjonater. I dag trolig omgjort til hybelhus.

Et sjeldent funn.

At mennesker på Frogner er mer opptatt av estetikk og kunstneriske verdier, kommer til syne i det jeg passerer en Citroën CX. En CX med skilter er nærmest umulig å oppdrive i dag, selv i Citroëns hjemland, Frankrike. Jeg vet det fordi jeg flere ganger har vært på utkikk. Dette er en av de siste, – en CX 25 GTI. Den har konvensjonelle runde instrumentklokker, men hydropneumatisk fjæring. En ekte Citroën. Det er utrolig å tenke på at dette flotte designet stammer fra begynnelsen av 70-tallet.

Røde Kors Klinikken i Fredrik Stangs gate 11-13 ble tegnet av Morgenstierne & Eide og har vært i bruk siden 1918.
Arkitektene Morgenstierne & Eide tegnet også Hotel Gabelshus like nedenfor.

Porsche 911 har et særegent, litt strengt design.

Jeg registrerer hvor godt det enkle og stilrene designet passer den strenge arkitekturen på Frogner. Bygningene fra 20- og 30-tallet er fri for utsmykningene og ekstravagansen man hadde rundt århundreskiftet. Silhuetten av 911 er også fri for krimskrams, hvis man ser bort fra de lakkerte bremsekaliperne. Skjønt, de signaliserer vel funksjon og ikke pynt? Tyskinspirert arkitektur fra mellomkrigstiden passer godt som bakgrunn til denne flotte 911 (også dette en 991.1). Bakgrunnen hadde for øvrig passet godt til en sort ur-folkevogn med delt bakvindu, også.

Boligkomplekset på hjørnet av Gabels gate og Thomas Heftyes gate ble tegnet av Adolf Jensen og ferdigstilt i 1923-25. Arkitekturen er holdt i en ganske streng Mellom-Europeisk stil.

Så hvis du ikke har tid til å dra til Kensington for å se på flotte biler og arkitektur, kan du bare dra til Frogner 🙂

 

Se også:

Bilene i Kensington