I helgen var det Nasjonal motordag. Jeg vet verken hva som er opphavet til denne spesielle dagen eller hvilken eksakt dato markeringen faller på. Det var i alle fall mange fine kjøretøyer ute på veien denne helgen. Søndag formiddag er en hyggelig dag å kjøre tur uten å ha det travelt – og uten å være i veien for de som alltid har det travelt. Det er også en fin tid for å sykle. Mitt formål med å sykle er å kikke på fine biler. Jeg stikker ofte innom steder hvor jeg vet det pleier å stå fine biler. Underveis tar jeg bilder for Terjes bilers Instagram-konto. Mange av bilene der, blir ikke publisert på nettsidene – så det er verdt en titt.
Store Citroen’er på tur
Ett av mine mål var bilbutikkene på Ramstadsletta. I de tidligere lokalene til AutoXO Sport er det nå kommet inn en ny bilforretning kalt Naka Autosport. De fører ikke like eksklusive biler som forgjengeren, men mange av bilene er entusiastbiler som det er interessant å se nærmere på – men som faren din neppe vil anbefale.
Jeg fikk imidlertid øye på noen vakre Citroen’er langs servicesenteret på andre siden. Store Citroen’er – som bare gled rolig inn på plass. Ingen støy – verken hørbart eller visuelt. Bilene samlet seg på Ramstad for å kjøre samlet videre på treff. Der var en Traction Avant, et par lekre DS’er, en ID 19, en CX Prestige, en C6, en SM og like hyggelige eiere. Det er flott å kunne se flere generasjoner Citroen på samme sted.
Citroen 11 Traction Avant
Selvbærende karosseri, ett hjul i hvert hjørne, uavhengig fjæring på alle fire hjul, lavt tyngdepunkt, forhjulstrekk og tannstangstyring var ikke daglig kost da modellen dukket opp i 1934.
Citroen CX Prestige
Bilen på bildene er en 1976-modell. Det var det første modellåret Prestige ble produsert. Den hadde forlenget akselavstand for å kunne frakte prominente personer som presidenter og statsministre. Etterfølgende årsmodeller fikk forhøyet tak for at alle om bord kunne beholde hattene på. Men det er ingen tvil om at den lave taklinjen kombinert med utvidet akselavstand gjør denne modellen helt spesiell. Bilen på bildet står i normal kjørestilling. Akkurat passe høyde, spør du meg.
Citroen SM
Modellen som fikk Maserati-motor og en utforming som fremdeles kan ta pusten fra en. En bil for celebriteter som kjørte National 7 mellom Paris til Côtes d’Azur. Den avbildede bilen har hatt én tidligere eier i Frankrike. Jeg har tatt bilder av flere SM’er tidligere, men aldri sett noen i bevegelse. Den beveger seg på samme grasiøse diskrete måte som de andre store Citroen’ene. Selv om det altså sitter en Maserati-motor i den.
Citroen DS
«Déesse» – gudinne på fransk. Den burgunderrøde bilen er en flott DS23 Pallas. En av de siste som ble produsert – i en utførelse få hadde råd til på 70-tallet – som ble anskaffet av mennesker som var over gjennomsnittlig interessert i biler. Det kan nok si om dagens eiere av klassiske Citroen-biler, også.
G-Klasse Big
Jeg har tatt noen steg over til bilene utenfor Naka Autosport. En bil der, fanget min interesse. Det er en G 500. Det spesielle med denne bilen er ikke bare V8-motoren og karbonmaterialet i skjermene. Det er også understellet. Dette er en type bil for arabiske sjeiker som skal fort frem i ørkenen. Det er hva Daimler kaller 4×2². Her ligger akslingene opp under bilen, noe som frigjør plass til å forsere ujevne partier av stepper og sandyner – eller dyp snø uten at noe subber nedi. Genialt. Vakkert. En flott kjøretøy for nasjonal motordag.
Den hadde strømlinjet karosseri, hydraulisk fjæring og luftavkjølt boksermotor produsert av lettmetall med overliggende kamaksler.
Franske biler var helt fra bilens barndom kjent for eleganse og fremtidsrettet teknikk. Et av de bilmerkene som bidro til dette var Citroën.
Tidlig historie
Historien startet i 1919 da André Citroën startet sin egen bilfabrikk. Med god erfaring fra annen industriproduksjon og flere studiebesøk hos andre bilprodusenter i USA lå alt til rette og den første modellen ble lansert i 1919. Den ble svært godt mottatt siden den både var solid og velutstyrt og ga bilkjøperne god valuta for pengene. Nye modeller ble lansert samtidig som Citroën som en av de første bilprodusentene bygget ut et stort forhandlernett. Resultatet ble at fabrikken allerede 10 år etter oppstart ble Frankrikes største bilprodusent, Men ekspansjonen kostet og nye kapitalsterke eiere måtte inn for å avhjelpe den kritiske situasjonen. Det hjalp og den nyutviklede modellen Traction Avant kunne settes i produksjon. Modellen var i produksjon helt frem til 1957. I 1948 kom den nye lille modellen 2 CV som ble en favoritt blant den som ville ha en rimelig og ukomplisert bil. DS19 var en bil, som da den kom i 1955, var langt forut for sin tid. I 1960 kom den lille modellen Ami 6 på markedet. Det var en liten familiebil med et nokså sært utseende takket være det skråstilte bakvinduet.
Skapte en ny modellrekke
En kjent Citroën modell var GS som ble lansert i 1970. En meget avansert familiebil som skulle fylle tomrommet i en modellrekke hvor det manglet mellomstore familiebiler. Den nye GS modellen var svært avansert teknisk og med et strømlinjeformet karosseri var den et hestehode foran sine konkurrenter. Men en liten luftkjølt motor gav verken høy fart eller behagelig klima inne i bilen. Motoren var svært avansert og produsert av lettmetall med overliggende kamaksler. Bilen ble belønnet med tittelen «årets bil» i 1971. En av grunnene til denne belønningen var et ekstremt strømlinjeformet karosseri som plasserte bilen helt på topp når det gjaldt lav luftmotstand. Den avanserte hydrauliske avfjæringen var noe helt nytt og sørget for en behagelig biltur uansett veistandard. I tillegg til standardversjoner kom det flere påkostede varianter. Etter hvert kom det også større motorer på programmet. 1979 var året hvor det skjedde store endringer med denne modellen. De aller viktigste var nok at den fikk dør bak og ble en skikkelig 5-dørs med kombiløsning. I 1986 ble Citröen GS avløst av Citröen BX.
Data Citroën GS 1015
Lengde: 412 cm
Bredde: 160 cm
Høyde: 135 cm
Toppfart: 147 kmt
Motor: 1015 ccm, 55 hk
Selv om Citroen 2CV ikke lenger er i produksjon, holdes bilene i live av entusiastiske bilklubber. En av de mest betydningsfulle, er 2CV Méhari Club i Cassis, Syd-Frankrike. De har blant annet overtatt støpeformene til Méhari, som jo er laget av plast. Bedriften forsyner hele Frankrikes 2CV-miljø med nye og overhalte deler. Nå har de fått godkjent et kit for å konvertere 2CV’er til elektrisk drift.
Prosessen tar 20 timer
R-FIT består av en elmotor, batteripakke, styringsboks, lader og arbeid. Det siste er vesentlig. Kit’et er kun godkjent når det er installert av godkjent mekaniker. Det tar 20 timer fra fossilbilen kjører inn, til den kan rulle ut som elbil. Foreløpig er det bare mekanikere i Cassis som kan utføre konverteringen, – men siden løsningen nylig er godkjent, er det duket for eget forhandlernett over store deler av Europa. Dessverre er ikke Norge med på kartet – ikke ennå.
Løsningen i et nøtteskall
Det er lagt vekt på spesielt to ting: Motoreffekten skal ikke endres og vekt/vektfordeling skal opprettholdes. Batteripakken plasseres bak der bensintanken satt. I motorrommet settes det inn en liten elmotor som passer inn i svinghjulhuset. Dermed går kraften gjennom bilens originale girkasse. Man kan altså fortsatt gire med det karakteristiske paraplygiret. Batteripakken er på 10,2 kwh. Motoren yter beskjedne 20 Kw og rekkevidde WLTP er 90 km. I Frankrike er prisen på kit’et 14 000 euro (vel 140 000 NOK). Er man bosatt der, kan man få trukket fra en miljøbonus.
Bil eller firehjulssykkel?
R-FIT er nylig godkjent for 2CV6 i Frankrike. Kontrollorganet er UTAC (l’Union Technique de l’Automobile, du motocycle et du Cycle). Franske UTAC er store på kjøretøykontroll, blant annet kontrollorgan for EU-kontroller og har forgreninger til kontrollselskaper i andre europeiske land. Siden nyheten om godkjennelsen akkurat er sluppet, kjenner vi ikke detaljene. Men i Cassis har man i et par år drevet produksjon av lette elbiler basert på karosseriformene til den opprinnelige Méhari. Elmodellen kalles «Eden». Det dreier seg ikke om ombygde Méhari’er – det er nye biler produsert i lav skala. Prosjektet kan sammenlignes med nyproduksjonen av elektriske Mini-Moke. Eden er godkjent som «quadricycle lourd électrique» – tung firehjuls elsykkel med 4 seter. Egenvekt uten batterier er bare 448 kg. Batteriene veier 142,6 kg. Den elektriske to-seteren Renault Twizy går også under samme type sertifisering i Frankrike.
Dokumentasjon for godkjennelse i Norge?
Franske myndigheter tar ikke lett på ombygginger av elbiler. Det gjør man som kjent heller ikke i Norge. Vegvesenet har laget et eget skriv til de som vil bygge om eldre elbiler, for eksempel installere batteripakke i kjøretøyet. Det kan være svært vanskelig å få godkjent hvis man gjør det selv. Det kreves at ombyggingen er dokumentert. Foreløpig er det et åpent spørsmål om dokumentasjonen fra produsenten og sertifiseringen fa UTAC er tilstrekkelig for å få elektrifiserte 2CV’er gjennom godkjennelses-prosedyren i Norge. UTAC har hatt fokus på de samme tingene som norske myndigheter har, blant annet vurdering av brannsikkerheten ved litiumbatteriene.
Forhandlere i Norge?
I Norge finnes det 16 kjøretøy registrert som Citroen Méhari. Eierne av disse kan nyte godt av Méhari-klubben i Cassis, som selger «alt» en Méhari-eier måtte ønske. 2CV-eiere også. Dem er det langt flere av. Men norske bileiere er neppe tjent med å ta med sine kjøretøy ned til Syd-Frankrike for å bytte til eldrivverk der. Det er likevel ingen tvil om at franske R-FIT kan bli populært i Mellom-Europa – spesielt Nederland, Belgia, Storbritannia og Tyskland. Kanskje også Danmark – og elbillandet Norge. Først og fremst er man avhengig av at en eventuell representant for R-FIT får løsningen godkjent av norske myndigheter, – eller at en «ildsjel» prøver å få sin elkonverterte 2CV godkjent i Norge.
Aktuelt for flere modeller
Foreløpig er altså elbilløsningen fra 2CV-Méhari-klubben godkjent brukt i Eden (elektrisk Méhari) og som ombyggingssettet R-FIT for 2CV6 – altså 600-kubikkmotorene. Disse er benyttet i en rekke andre bilmodeller:
Citroen Ami/Ami Break
Citroen Dyna/Acadiane
Citroen LN/LNA
Citroen Visa
Det «ligger i kortene» at også eiere av andre luftavkjølte 2-sylindrede Citroen-modeller skal få tilbud om et kit for elbilkonvertering. Sett med franske øyne, må dette være av stor interesse, ettersom varebilen Acadiane, basert på Dyna, fremdeles er i bruk mange steder i Frankrike. Ombyggingskit’et kan også gi liv til Citroen Visa med 2CV-drivverk. De har motoren langsstilt på samme måte som 2CV, mens Citroen Visa med andre motoralternativer har motoren på tvers. Luftavkjølte 2CV-motorer var ikke særlig populære blant norske Visa-kunder, med tenk hvor coolt det ville vært å hatt en Citroen Visa med elmotor!
Finnes det noe marked?
Man kan spørre seg om 2CV-entusiaster er villige til å ofre den karakteristiske motorlyden med svak hvining fra elbilmotoren, kanskje i harmoni med hviningen fra girkassa? I det norske entusiastmiljøet vil man kanskje betrakte elbilkonverterte 2CV’er som uekte – en smule kastrerte? I Frankrike finnes det fremdeles mennesker som kjører 2CV til daglig. Noen biler er eid av flere generasjoner i samme familie. Disse eierne vil ha glede av å konvertere til elektrisitet, men det spørs om de er villige til å betale 14 000 € for det. Da blir det kanskje mer fristende å sette fra seg 2CV’en bak garasjen og kjøpe en nyere bil?
Fakta
R-FIT for ombygging av 2CV4 til eldrift
Batterikapasitet: 10,2 KW
Motorkraft: 27 HK
Rekkevidde: 90 km basert på WLTP måling utført at UTAC. I følge produsenten ligger reell rekkevidde mellom 80-100 km.
Lading: Kun mulig via ordinær 240v stikkontakt.
Ladetid: 3,5 timer.
Gjenvinner strøm når man letter på gassen.
Pris ombygging: 14 000 €
EDEN (Méhari med eldrivverk)
Motorkraft: 21 HK
Rekkevidde: Opp til 130 km
Toppfart: 80 km/t
Pris komplett bil: 24 000 € + ekstra utstyr. En brukt Méhari i god bruksstand med bensinmotor må man i dag gi 15 000 € for.
Se også
Montering av elmotor og batterier (Source: Une émission du France 3)
Franske biler var helt fra bilens barndom kjent for eleganse og fremtidsrettet teknikk. Et av de bilmerkene som bidro til dette var Citroën.
Historien startet i 1919 da André Citroën startet sin egen bilfabrikk. Med god erfaring fra annen industriproduksjon og flere studiebesøk hos andre bilprodusenter i USA lå alt til rette og den første modellen ble lansert i 1919. Den ble svært godt mottatt siden den både var solid og velutstyrt og ga bilkjøperne god valuta for pengene. Nye modeller ble lansert samtidig som Citroën som en av de første bilprodusentene bygget ut et stort forhandlernett. Resultatet ble at fabrikken allerede 10 år etter oppstart ble Frankrikes største bilprodusent. Men ekspansjonen kostet og nye kapitalsterke eiere måtte inn for å avhjelpe den kritiske situasjonen. Det hjalp og den nyutviklede modellen Traction Avant kunne settes i produksjon. Modellen var i produksjon helt frem til 1957. I 1948 kom den nye lille modellen 2 CV som ble en favoritt blant den som ville ha en rimelig og ukomplisert bil. DS19 var en bil som var da den kom i 1955 var langt forut for sin tid. Citroën Ami fra 1960 var også en modell med et noe spesielt utseende.
Men litt mer om Traction Avant
Som de andre bilmodellene fra Citroën ble helt fra starten kjent for sine avanserte og fremtidsrettede løsninger. Etter en altfor kjapp lansering i 1934 var modellen plaget av barnesykdommer i lengre tid. Men modellen ble fort svært populær. Den hadde både moderne teknikk og design. Kjøreegenskapene var blant de aller beste blant datidens bilmodeller. Som den første serieproduserte familiebil med forhjulsdrift fikk den selvfølgelig mye oppmerksomhet fra media. Dessuten var den også en av de første bilmodellene med selvbærende karosseri. Citroën lanserte flere varianter og hadde også planlagt en 8-sylindet modell men den ble bare produsert som prototyper. Men en kjapp modell med 6 sylindre kom på markedet i 1938. Etter krigen kom produksjonen i gang i 1946 men i begrenset antall siden biler for transport ble prioritert. En stor nyhet i 1952 var et større bagasjerom. Men det var ikke mange endringer som kom og folk skjønte at produksjonen av denne populære modellen nærmet seg slutten. Det skjedde i 1955.
Data modell 11B Normale
Lengde: 465 cm
Bredde: 175 cm
Høyde: 150 cm
Toppfart: 115 kmt
Motor: 1911 ccm, 56 hk
Da Citroen oppgraderte C4 Cactus, valgte de å fjerne den særpregede utvendige polstringen – det som var bilens signatur. Har kaktusen mistet piggene sine?
De sorte plastikkputene på sidedørene lignet på «Stratos». Du vet, sjokoladen som er blåst full av luftbobler. Etter faceliften sitter det nå bare noen små puter igjen – som små «mokkabønner» – sjokoladen som alltid blir liggende igjen etter at alle har forsynt seg.
Mye bil for pengene
Størrelsesmessig er C4 Cactus i Golf-klassen, men prismessig kan den konkurrere med klassen under, uten at den fremstår som noen typisk billigbil. Skjønt det avhenger av øynene som ser. Gjennom mine egne frankofile øyne, ser jeg god smak, god komfort og praktiske løsninger. Likevel er det umulig å overse ting som virker billig. Bakre sidevinduer for eksempel. De kan ikke åpnes, bare vippes ut i bakkant for lufting.
Som et flyvende teppe
Citroen har innført noe de kaller PHC (Progressive Hydraulic Cushions). Systemet roer ned dempingen mot ytterpunktene for å unngå slag og rykk. Løsningen tillater lengere fjæringsvei som får bilen til å minne om tidligere Citroen’er med hydropneumatisk fjæring. På veien er det mulig å fornemme et flyvende teppe, skjønt det gjelder kun for vertikale bevegelser. Sideveis ligger bilen stødig – som den skal. Den krenger gjennom rundkjøringene – uten at det føles ustøtt. Pluss i margen for oss som liker det franske. Jeg la også merke til hvordan frontlysene duppet ned hver gang vi stanset under saktegående køkjøring.
Med C4 Cactus på søndagstur
Turen gikk fra Oslo gjennom Tønsberg til Nøtterøy hvor vi var invitert på middag over en deilig høstgryte og varm eplekake. Vi tok av motorveien fra Grelland og fulgte landlige RV35 nedover til Revetal for å få et avbrekk. Derfra dro vi nedover Ramnesveien over Sem til Tønsberg. Det er vakkert over jordene når kornet er høstet inn. Den sportsbilrøde Citroen’en tar seg fint ut mot de gule høstfargene.
C4 Cactus på veien
PSA-gruppens 1,2-liters PureTech-motorer leveres i flere varianter, fra 68 HK og 82 HK (uten turbo), 110 HK og 130 HK (med turbo). Kun de to siste leveres med Cactus i Norge. «Vår» bil hadde 110 HK med 6-trinns automat som trives best innenfor 1500-3500 omdreininger hvor dreiemomentkurven ligger nesten helt flat. De 3-sylindrede PureTech-motorene kan få litt røff og støyende gange på høyere turtall. Automatgiret holder turtallet effektivt nede under normale kjøreforhold. Jeg er imponert over C4 Cactus på motorveien. Ikke bare på grunn av fjæringskomforten, det behagelige lydnivået og storbilfølelsen, men også trekkraften når man er i fart. Akselerasjon fra stillestående, derimot, er ikke like imponerende – i hvert fall ikke med start-og-stopp systemet aktivt. Du vil trolig kunne dra raskere opp i fart med manuelt gir. C4 Cactus har ingen sportslige ambisjoner, men gir en god porsjon kjøreglede både i byen og på landeveien. Jeg vil gjerne fremheve styringen. Den gir bra tilbakemelding fra hjulene og føles mer direkte enn jeg hadde forventet.
Plass
Det er vanskelig å forstå Citroens modellprogram. Citroen C4 Cactus har samme motorisering, ytre mål og akselavstand som C3 Aircross. Sistnevnte er mer høybygd og gir følgelig mer innvendig plass. Er du på jakt etter en familiebil, bør du velge den fremfor C4 Cactus. Det forundrer meg at Cactus også er mindre enn standard C4, som nå er gått ut av produksjon. Fra utsiden ser den nemlig ut som en større bil med sitt crossover-utseende. Med hensyn til plass, må vi huske på at selv om C4 Cactus hører hjemme i Golf-klassen, så er den priset som en bil i klassen under. Bagasjerommet, for eksempel, på 358 liter er middels for biler i C-segmentet, men suverent for biler i B-segmentet. Baksetet gir for øvrig grei benplass, men er ikke særlig bredt for 3 voksne og gir litt dårlig takhøyde. Barn derimot sitter høyt og vil få fint utsyn der. Foran sitter man kongelig i gode Advanced Comfort-seter.
Sikkerhet
C4 Cactus serie 1 ble testet av Euro NCAP i 2014. Den fikk da 82% for sikkerhet voksne og 79% sikkerhet barn – totalt 4 av 5 stjerner. Det er i underkant av hva man finner i nye biler. Det var ingen tester som pekte seg spesielt negativt ut. Testdukkene fikk mest juling på overkroppen ved sidepåkjørsel- og sideveis stolpe. Det ble gitt toppkarakter med hensyn til whiplash-beskyttelse. Dagens modell er oppgradert med sikkerhetsutstyr som blant annet automatisk nødstopp.
Ikke la deg skremme av Citroens Progressive Hydraulic Cushions fjæringssystem. Systemet rulles nå ut i flere modeller. Første modell etter C4 Cactus, er C5 Aircross. PureTech-motorene har vært volumselgere over flere år. Det er PSA-gruppens «potetmotor». Cactus’ største fortrinn er først og fremst pris. 2019-modeller med ubetydelige kjørelengder ligger nå ute på nettet til under 200 000 – og tilsvarende gunstig leasing. Det er mye bil for pengene. I Oslo-området ser det ut til å stå en del 2020-modeller på lager.
🙂
Høy komfort for klassen – spesielt på motorvei
Behagelig lydnivå
Gunstig pris
🙁
Vanskelig å unngå rykking fra stillegående og ved saktegående køkjøring
Litt svake nærlys
Fakta – Citroen C4 Cactus 1.2 PureTech 110
Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 416 / 171 / 148 cm
Akselavstand: 259 cm
Egenvekt: 1090 kg (uten fører)
Maks hengervekt med bremser: 950 kg
– uten bremser: 580 kg
Bagasjerom: 358 liter
Bensintank: 50 liter
Drivverk
Motor: 1,2 PureTech 110 Start & Stopp
Antall sylindre: 3
Slagvolum: 1199 ccm
Effekt: 110 HK ved 5500 omdreininger
Dreiemoment: Maks 205 Nm mellom 1500-3500 omdreininger.
Girkasse: 6-trinns automat.
Forhjulstrekk.
Om bilen
Produksjonsår (serie II): 2018-
Produksjonssted: Madrid, Spania
Eier: Europcar
Leid via appen Hyre
Modell: 2019
Km-stand: 26900
Km kjørt: 212
Kilde: Citroen.no
Få familier i Oslo har privat parkering. Med kun 4,15 meters lengde er Citroen C3 Aircross et godt våpen i kampen om ledige parkeringslommer i gata. Men er C3 Aircross stor nok for en familie?
To forskjellige preg
C3 Aircross produseres i Spania, sammen med Opel Crossland X. De to bilene deler samme teknikk, men har helt forskjellige design. Mens Opel har laget en liten høybygd bil som ser ut som en normal bil, har Citroen bygget noe som ser ut som en stor lekebil, – uten spor av eleganse og prestisje. Det er en bil man kjøper fordi man trenger en høybygd småbil – og ønsker at den skal se ut som nettopp det. Opel’en er noe besteforeldrene kunne ha valgt.
Storbilfølelse
Den visuelle storbilfølelsen skapes av høy sittestilling og at A-stolpene er skjøvet langt frem. Også kjøremessig får man storbilfølelse. Hjulopphenget fanger opp ujevnheter som en storbil. Den fikk meg til å føle at jeg satt langt unna hjulene – adskilt fra veien. Den krenger litt mer enn mange andre høybygde biler. Jeg føler meg tryggere i høybygde småbiler som krenger litt, enn de som er helt stive. Jeg liker ikke tanken på at noen av hjulene skal løfte seg under aktiv svingkjøring. Andre faktorer som bidrar til storbilfølelse er den speed-sensitive styringen som er lett og litt vag. Det behagelige støybildet bidrar også. Bilen sto på støysvake helårsdekk.
Familievennlig
Til tross for super romfølelse er det begrenset hva man kan stappe inn i en lengde på 4,15 meter. Men akselavstanden på 2,60 er bra for klassen, og bakhjulsopphenget med torsjonsstag stjeler ikke plass i bagasjerommet. Du får 410 liter under hattehyllen. Men baksetene kan også skyves gradvis frem (2+1). Da kan man skape et bagasjerom helt opp til 520 liter – med seteryggene oppe. Ryggen på passasjersetet foran, kan legges ned for ekstra rom. Kjekt når man for eksempel er på IKEA. Det er ISOfix i baksetene. Plassen duger fint for en familie som er litt oppfinnsomme med hensyn til setearrangementer.
Motor og drivverk
Vår bil var utstyrt med PSA-konsernets velkjente og oppgraderte 1,2 liters PureTech-motor på 110 HK. Maks dreiemoment er på 205 Nm og kurven holder seg nesten flatt mellom 1500 og 3500 omdreininger. Denne motoren er produsert i hopetall til forskjellige bilmodeller i Europa. Den leverer kreftene akkurat som de skal. Ingen problem å holde farten opp Lierbakkene, for eksempel. Innvendig er motorens lydbilde bra. De 3-sylindrede PureTech-motorene får nemlig en røff og støyende gange på høyere turtall, men automatgiret holder turtallet nede.
Sparemodus og bensinforbruk
«Start & Stopp»-funksjonen kutter motoren når man stanser for fotgjengere og foran trafikklys. Da kuttes også styreservoen. Det føles uvant og unødvendig, siden styreservoen drives av elektrisitet. Videre, under langsom nærmiljø-kjøring og køkjøring kuttes motoren straks man slipper gassen litt opp. Det skjer sånn at bilen nærmest bråstopper. Det er ikke bare ukomfortabelt, men også uøkonomisk. Det generelle bensinforbruket ligger på rundt 0,5 liter pr mil. Jeg målte 0,52 på en strekning med bykjøring. Med økonomisk gassfot skal det være mulig å krype under 0,40 på rolig landevei.
Look and feel
Jeg nevnte innledningsvis at Citroen C3 Aircross ikke signaliserer eleganse og prestisje. Poenget var at dette ikke er noen bil for de som er opptatt av sånt. Men, det betyr ikke at bilen oppleves som noen typisk billigbil. Den byr på god sittekomfort og litt cool innredning. Håndbrekket – for eksempel – er mekanisk, men har et eget gripehåndtak. Billig behøver ikke se «jalla» ut. Det synes jeg Citroen har bevist bra.
Sikkerhet
Både Citroen C3 Aircross og Opel Crossland X ble testet av Euro NCAP da modellene ble lansert i 2017. Begge havnet tilsvarende likt, – 5 stjerner og 85% for beskyttelse av voksne og hhv. 82% (Citroen) og 84% (Opel) for barnebeskyttelse. Det mest alvorlige sikkerhetsproblemet for begge testbilene var risikoen for whiplash i baksetet. Dette fikk dårligste karakter. Ingen av bilene som tidligere er kjørt her på Terjes biler, har fått så dårlig karakter. En annen faktor som har trukket ned resultatene noe, er automatisk nødstans som ikke er medregnet, fordi det ikke var standard på samtlige varianter. I Norge er dette standard.
«Godt pakket» heter det vel når en modell utnytter plassen optimalt. Å prioritere plass går ofte ut over stil. Citroen har ikke laget noen stilig bil. Det er en ærlig bil for folk som trenger god plass uten å ha stor bil. C3 Aircross byr på god plass – og ikke minst god plassfølelse. Utnytter man fleksibiliteten, er den stor nok for en familie på 4.
Det beste av alt, er at den kan lukeparkere i lommer som større familiebiler bare kan se langt etter …
Fakta – Citroen C3 Aircross 1.2 PureTech 110
Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 415 / 176 / 164 cm
Akselavstand: 260 cm
Egenvekt: 1179 kg (uten fører)
Maks hengervekt med bremser: 840 kg
– uten bremser: 600 kg
Bagasjerom: 410-520 liter
Bensintank: 45 liter
Drivverk
Motor: 1,2 PureTech 110 Start & Stopp
Antall sylindre: 3
Slagvolum: 1199 ccm
Effekt: 110 HK ved 5500 omdreininger
Dreiemoment: Maks 205 Nm mellom 1500-3500 omdreininger.
Girkasse: 6-trinns automat.
Forhjulstrekk.
Ytelser
Toppfart: 183 km/t
0-100: 10,2 sekunder
Forbruk
By: 0,59 liter/mil
Landevei: 0,42 liter/mil
Kombinert: 0,48 liter/mil
Egen måling (bymessig strøk): 0,52 liter/10 km
Franske biler var helt fra bilens barndom kjent for eleganse og fremtidsrettet teknikk. Et av de bilmerkene som bidro til dette, var Citroën.
Citroëns historie frem til Ami 6
Historien startet i 1919 da André Citroën startet sin egen bilfabrikk. Med god erfaring fra annen industriproduksjon og flere studiebesøk hos andre bilprodusenter i USA, lå alt til rette og den første modellen ble lansert i 1919. Den ble svært godt mottatt siden den både var solid og velutstyrt og ga bilkjøperne god valuta for pengene. Nye modeller ble lansert samtidig som Citroën, som en av de første bilprodusentene, bygget ut et stort forhandlernett. Resultatet ble at fabrikken allerede 10 år etter oppstart ble Frankrikes største bilprodusent. Men ekspansjonen kostet og nye kapitalsterke eiere måtte inn for å avhjelpe den kritiske situasjonen. Det hjalp, og den nyutviklede modellen Traction Avant kunne settes i produksjon. Modellen var i produksjon helt frem til 1957. I 1948 kom den nye lille modellen 2 CV som ble en favoritt blant dem som ville ha en rimelig og ukomplisert bil. DS19 var en bil som var langt forut for sin tid da den kom i 1955. I 1961 kom den lille modellen Ami 6 på markedet. Det var en liten familiebil med et nokså sært utseende takket være det skråstilte bakvinduet.
Enestående kjørekomfort
Modellen var til dels en videreutvikling av Citroën 2CV. Den hadde separat chassis og et avansert fjærsystem som ga Ami 6 en enestående kjørekomfort. I det avanserte systemet var for og bakhjul på hver side koblet sammen. Når et forhjul traff en hump i veien ble bakhjulet på samme side presset ned for å motvirke svingninger. Fra tester i 1962 ble kjørekomforten beskrevet som ”enestående”. Komfort var det også for fører og passasjerer. Setene var usedvanlig bløte og bilen hadde 4 dører som ga lett adkomst til kupeen. Siden dette var en bil med en liten, luftkjølt motor, var det ingen bil for kaldt klima.
Ble produsert i 17 år
Citröen Ami ble produsert i flere varianter mellom 1961 og 1978. Noen modeller kom også med en større motor.
Tekniske data Citroën Ami 6:
Lengde: 392 cm
Bredde: 152 cm
Høyde: 144 cm
Toppfart: 106 kmt
Motor: 602 ccm, 24 hk
Mange flotte doninger, 60 års jubileum for Mini og en helt spesiell Peugeot 403. Billedgalleri fra RVA66 – Samling av gamle, eksklusive og spesielle kjøretøyer i Perpignan, Frankrike.
Ikke bare franske biler
Mange av bilene på samlingen ble slettes ikke laget i Frankrike, – men likevel høyt verdsatt. Amerikanere, for eksempel. Det er ganske vanlig å se Ford Mustang i forskjellige årganger på veiene. Jeg tror de fleste av dem har fransk historie, – altså solgt som nye i Frankrike. Jeg har også sett flere Oldsmobile F85 fra tidlig sekstitall. Jeg antar den modellen må ha hatt en viss popularitet i sin tid.
Biler som folkevogn-boble og -buss er populære samlerbiler, her som andre steder. Boblene kalles Coccinelle (marihøne) – eller bare Cox. I anledning av at Mini feirer 60 år i disse dager, hadde arrangørene satt av et utvidet område til fremmøtte Mini’er. Alle bilene fikk egen party-hatt på taket. Det var imponerende å se så mange samlet på ett sted, men den avsatte plassen ble faktisk i minste laget. Kanskje kom det flere Mini’er enn planlagt?
Husker du Matra Bagheera?
Franske biler er alltid midtpunkt for publikum. Simca, Peugeot, Renault, Citroen fra den gang undertegnede var guttunge, er populære blant tilskuere minst like gamle. Ikke vet jeg, men sportsbilen Matra Bagheera med tre seter må ha vært en skikkelig «dame-magnet» tidlig på 70-tallet, og følgelig drømmebilen for alle oss som var unggutter da.
Sjeldne, franske biler
I det siste har det dukket opp flere førkrigsmodeller. Først og fremst en flott samling med Citroen Traction Avant, som jo ble produsert helt til midten av 50-tallet. En staselig Peugeot 402 i lang utgave dukker også opp regelmessig. Vi snakker om ekte, franske klassikere, – men biler som få gjenlevende nordmenn hadde noe særlig forhold til? Peugeot 403, derimot, var en svært vanlig bil på norske veier. Ponton-karosseriet minnet ikke rent lite om samtidens ponton-modeller fra Mercedes-Benz. Peugeot 403 var populære blant drosjeeierne. Rommelige, holdbare og solide. Familiale-utførelsen kunne leveres med tre seterader. På siste samling i Perpignan dukket det opp en helt spesiell Peugeot 403. En cabriolet, – du vet den bilen politiløytnant Columbo kjørte rundt i. Eller «trillet» kunne man vel si, siden bilen i TV-serien ikke hadde noen motor og ellers ikke så ut til å være særlig kjørbar. Den røde cabriolet’en i Perpignan, derimot, så ut som ny. 1,5-literen malte som en katt – og beveget seg nesten like lydløst som bilen til Columbo.
Flere bilder
Klikk på et bilde – eller miniaturbilde – for å se det i større format.
Detaljer på Peugeot 403 Cabriolet
Lekkert interiør. Peugeot 403 Cabriolet.
1956 Peugeot 403 Cabriolet.
1962 Oldsmobile F-85 3,5 V8
Volkswagen bobler.
Klassiks Mini
Klassiske Mini’er
En ombygd Citroen Acadiane og Citroen 2 CV Fourgonnette
Fakta
Rassemblement Véhicules anciens du 66 har som formål å samle biler som enten er gamle, eksklusive og/eller spesielle biler fra distriktet Pyrenees-Orientales (66) i Frankrike. Det holdes samling første søndag i hver måned året rundt. Samlingsstedet er nå rundt kjøpesenteret Carré d’Or ved siden av byens største Carrefour-senter. Kartbeskrivelse er gitt på arrangørens hjemmeside. Det er åpent for publikum, som enten parkerer på Carrefour eller innenfor ved McDonalds på sørsiden. Åpningstidene er mellom 9 og 12. Du bør ikke ankomme etter 10.30 da mange drar tidlig for å få med seg søndag lunsj.
Fine sommerdager i Syd-Frankrike har resultert i bilder av noen spesielle biler. Velkommen til det andre innlegget i serien «Franske klassikere»!
Renault Vel Satis
Den er større enn man skulle tro. Renault Vel Satis er en fullsize europeisk executive car. De ytre målene er som følger: Lengde 4,86, bredde 1,86 og høyde 1,58. Det er høyden som får bilen til å se mindre ut enn den egentlig er. Den er designet som en kompakt kombikupé og skalert opp til E-klasse. Et franskt forsøk på å redesigne prestisjeklassen.
Når statseide Renault lager en prestisjebil, lages det naturligvis også en bil til presidenten. Den siste president som benyttet Vel Satis, var Nicolas Sarkozy frem til 2010 da produksjonen ble innstilt. Da hadde modellen vært i produksjon siden 2002 med en facelift i 2005. Den avbildede bilen er før facelift, – etter min mening den vakreste, med vertikale skråstilte ribber i grillen. Etter facelift ble fronten gjort enklere, mer anonym og pregløs. Det hjalp lite med kromlister i grillen, forkrommede dørhåndtak og to separate eksosrør.
Jeg så to Vel Satis under siste opphold i min franske region. Den avbildede bilen i fargen Bleu Azur og en facelifted bil i en rødlig oransje farge. En kombinasjon som absolutt fjernet det lille denne modellen har av prestisje. Og mangelen på prestisje er kanskje den største innvendingen mot Vel Satis. Ingen dårlig bil, bare litt spesiell, – men ikke spesiell nok, kanskje? En fransk klassiker som absolutt hører hjemme blant fornemme sommerhus i nærheten av min søvnige Middelhavsby.
Citroën XM
Store personbiler har aldri vært spesielt attraktive i min sydlige del av Frankrike, helt mot den spanske grensen. Dels på grunn av at det ikke bor så mange rikinger her, og dels fordi gatene i de gamle byene er temmelig smale. En av våre lokale drosjeeiere suser rundt i en svart Citroën C6. Han er et unntak. Store Citroën’er er sjeldne. CX’er og XM’er har jeg bare greidd å finne på bilskroter. Til og med C5 er et sjeldent syn, da ofte med skilter fra andre, mer velstående regioner av Frankrike. Jeg tok bilde av denne sølvgrå XM utenfor et lite bilverksted jeg passerer på sykkelturene mine. Vakre, patinerte delebiler står spredt omkring i verkstedeierens hage og ut over jordet.
Peugeot 305 Break
Tro meg når jeg sier at Peugeot 305 er i ferd med å få kultstatus. Feberen har begynt å spre seg her i Frankrike. Jeg kom over en velholdt stasjonsvogn ved Raho-sjøen sør for byen Perpignan. Det forundrer meg hvor godt den ser ut med sine tidstypiske, stramme Peugeot-linjer og «skjeve» frontlys. De aller fleste 305’ene går nå som veteraner og har begynt å dukke opp på bilsamlinger.
Toyota Land Cruiser BJ46
Jeg er nokså sikker på at Toyota aldri har produsert Land Cruiser’e i Frankrike. De er likevel svært populære her, – spesielt i fjellområdene ved Pyreneene hvor kjøreforholdene kan sette vanlige biler på prøve. Det er spesielt Land Cruiser’s 70-serie det går flest av. De første Land Cruiser’ne, 40-serien, er et sjeldent syn. Tidlige biler led ofte av rustproblemer, skjønt i denne delen av verden er klimaet så tørt at rusten sjelden får feste. Og som alle vet, – hvis du kan holde rusten borte fra en Land Cruiser, så har du bil for livet.
Den avbildede Land Cruiser’en er en forlenget utgave på kort akselavstand. Det er trolig en versjon fra begynnelsen av 80-tallet. Jeg har problemer med å finne lignende biler på nettet. Spesielt plasseringen av de bakre side-vinduene. Jeg fant maken til salgs på en fransk nettside. Det var en 1983-modell BJ46. Tidlige Land Cruiser’e ble bygget som åpne jeep’er, hvor de lukkede modellene fikk montert en glassfiber-topp. Jeg tror den spesielle toppen kan være spesiell for biler levert her i Frankrike, eller at den er ettermontert. Med tanke på hvor bra den avbildede bilen ser ut, har den sikkert gjennomgått en grundig renovering.
Jeg synes bilene i 40-serien er knalltøffe. De er også kostbare. En kultbil for de som vet hva dette er. Utvilsomt en klassiker. Ikke helt fransk, – men lurer på om ikke toppen kan være laget i Frankrike – eller spesielt for det franske markedet.
Renault Caravelle
Det var tidlig fredag kveld. Noen hadde tatt turen inn til byen med sin nyrenoverte røde Renault Caravelle. En perle som så ut som den kom rett ut av et håndkolorert fransk postkort fra 60-tallet. Med hekkmotor er det ikke så vanskelig å forestille seg slektskapet til Renault Dauphine og R8.
Den røde tønnebilen er en rullende kampanjebil for Byrrh – produsenten av den legendariske rødvinsbaserte aperitif som er produsert siden 20-årene, og som figurerer på reklameplakater over hele Frankrike. Nå reklamerer Byrrh for guidede turer rundt i sine historiske vinkjellere i byen Thuir. Det mest spektakulære skal være turene som arrangeres klokken 8 på kvelden og som avsluttes med prøvesmaking.
Bilen er basert på en 1961-modell Renault Gôelette. Jeg har studert detaljene i dashbordet, og kan bekrefte at det utvilsomt er Gôelette. Det skal være laget en håndfull lignende tønnebiler til andre vinprodusenter, men aner ikke om de fremdeles er i live. Byrrh-bilen er så absolutt i live, der den dundrer gjennom trange landsbygater med gjallende musikk og høyttalere som sprer det glade budskapet. Alt låter som det gjorde tidlig på 60-tallet, – i høyttalere uten bass. Ingen moderne russebuss-lyd her, nei!
Reanult Gôelette [go-e-lett] var populære nyttebiler her hjemme. I følge Club Renault Norvège skal de i sin tid ha vært brukt av Televerket og Postverket. Lurer på om det hadde vært mulig å få godkjent en Gôelette vintønne-bil i Norge?
Ford Transit mk2 Camper
Jeg tipper at Transit’en på bildet er produsert i Tyskland. Jeg har ikke greidd å finne ut hvem som har produsert påbygget. Kanskje det er franskprodusert? Jeg har sett britiske Transit-campere, men de har andre påbygg enn de jeg ser i Frankrike. Jeg har nemlig sett flere velfungerende campingbiler basert på Ford Transit mk2. Dette er langt i fra noen museumsgjenstander. De benyttes til ordentlig camping.
Den avbildede modellen er observert flere steder i byen. Også på en kommunal parkeringplass med campingstoler utenfor. I småbyer tror jeg ikke det er noe problem å overnatte noen dager i bobilen, men på badestrendene er det innført fysiske hindere for å unngå invasjon av campingbiler.
Som klassikere tror jeg Transit-campere kan få økt popularitet i kjølvannet av Volkswagen-campere basert på T1 og T2. Dette er skikkelig retrocamping!
De udødelige franske
Jeg tror den lengstlevende franske klassikeren kommer til å bli Citroën Méhari laget i mykplast med motor fra Citroën Dyane. Karosseriene kan støpes på nytt, og man kan faktisk kjøpe helt nye og ubrukte motorinstallasjoner basert på den luftavkjølte 602 ccm motoren. Mange benytter Méhari til lokale turer, – til byen, til butikken og til stranden. Kan du hoste opp 15 000 euro, får du et flott eksemplar.
Under udødelige franske hører også Citroën 2CV og Renault 4. Mange av disse bilene er fortsatt i drift i daglige transportformål. Jeg ser likevel en trend til at stadig flere unge kjøper disse bilene. Cool’ere bil er vanskelig å oppdrive på et ungdommelig budsjett. Bilene er gjerne kostemalte eller «stylet» på annen måte. Bilene blir jo tatt vare på, men kan aldri slå en originalt patinert bil!
Klikk på bildene under for å se de i større format.
Denne Citroën 2CV var til salgs utenfor kasinoet ved stranden på Argeles-sur-Mer. 1989-modell, gått 118 000 km og prisforlangende 59 000 kroner
Denne Renault 4 står ofte parkert i Céret. Fargene matcher godt de gamle byggene i bakgrunnen.
Velutstyrt Renault 4 GTL med lettmetallsfelger, skvettlapper, hengerfeste og nakkestøtter.
Renault 4 TL, ca 1977 med tidsriktige, svarte skilter.
Utsikten fra den Pyreeneiske fjellandsbyen Saint-Laurant-de-Cerdans blir finere med en Renault 4 «Sixties» i forgrunnen.