franske biler

Franske klassikere 4

franske klassikere

Mange flotte doninger, 60 års jubileum for Mini og en helt spesiell Peugeot 403. Billedgalleri fra RVA66 – Samling av gamle, eksklusive og spesielle kjøretøyer i Perpignan, Frankrike.

franske biler
Det var trangt mellom bilene inne på utstillingsområdet.

Ikke bare franske biler

Mange av bilene på samlingen ble slettes ikke laget i Frankrike, – men likevel høyt verdsatt. Amerikanere, for eksempel. Det er ganske vanlig å se Ford Mustang i forskjellige årganger på veiene. Jeg tror de fleste av dem har fransk historie, – altså solgt som nye i Frankrike. Jeg har også sett flere Oldsmobile F85 fra tidlig sekstitall. Jeg antar den modellen må ha hatt en viss popularitet i sin tid.

Biler som folkevogn-boble og -buss er populære samlerbiler, her som andre steder. Boblene kalles Coccinelle (marihøne) – eller bare Cox. I anledning av at Mini feirer 60 år i disse dager, hadde arrangørene satt av et utvidet område til fremmøtte Mini’er. Alle bilene fikk egen party-hatt på taket. Det var imponerende å se så mange samlet på ett sted, men den avsatte plassen ble faktisk i minste laget. Kanskje kom det flere Mini’er enn planlagt?

Husker du Matra Bagheera?

Franske biler er alltid midtpunkt for publikum. Simca, Peugeot, Renault, Citroen fra den gang undertegnede var guttunge, er populære blant tilskuere minst like gamle. Ikke vet jeg, men sportsbilen Matra Bagheera med tre seter må ha vært en skikkelig «dame-magnet» tidlig på 70-tallet, og følgelig drømmebilen for alle oss som var unggutter da.

bagheera
Matra Bagheera.

Sjeldne, franske biler

I det siste har det dukket opp flere førkrigsmodeller. Først og fremst en flott samling med Citroen Traction Avant, som jo ble produsert helt til midten av 50-tallet. En staselig Peugeot 402 i lang utgave dukker også opp regelmessig. Vi snakker om ekte, franske klassikere, – men biler som få gjenlevende nordmenn hadde noe særlig forhold til? Peugeot 403, derimot, var en svært vanlig bil på norske veier. Ponton-karosseriet minnet ikke rent lite om samtidens ponton-modeller fra Mercedes-Benz. Peugeot 403 var populære blant drosjeeierne. Rommelige, holdbare og solide. Familiale-utførelsen kunne leveres med tre seterader. På siste samling i Perpignan dukket det opp en helt spesiell Peugeot 403. En cabriolet, – du vet den bilen politiløytnant Columbo kjørte rundt i. Eller «trillet» kunne man vel si, siden bilen i TV-serien ikke hadde noen motor og ellers ikke så ut til å være særlig kjørbar. Den røde cabriolet’en i Perpignan, derimot, så ut som ny. 1,5-literen malte som en katt – og beveget seg nesten like lydløst som bilen til Columbo.

Flere bilder

Klikk på et bilde – eller miniaturbilde – for å se det i større format.

a110
Denne breddede Alpine A110 fikk kjempestor oppmerksomhet.
Simca 1000
Simca 1000.
vw boble
Vakker VW boble cirka 1965/66 med sidewalls og sorte skilter (fr).
franske biler
Franske hverdagsbiler. Citroen 2CV og Renault 4, med Renault 10 i bakgrunnen. I ytterkantene skimter vi Citroen Ami (t.v.) og Citroen Mehari (t.h).
Peugeot 402
Førkrigsmodellen Peugeot 402 i lang utgave.
franske biler
Utstillere på samlingen. I forgrunnen: Ford Mustang mk1 1971-73.
opel manta
Klassiske Opel’er. Fra venstre: Senator 2,5E og Manta GT/E.
f85
1962 Oldsmobile F85 3,5 V8
mini
Klassiske Mini’er på Rassemblement Vehicules Anciens i Perpignan.
mini
1956 Peugeot 403 Cabriolet
franske biler
Tid for søndags-lunsj! Alle drar samtidig.

Fakta

Rassemblement Véhicules anciens du 66 har som formål å samle biler som enten er gamle, eksklusive og/eller spesielle biler fra distriktet Pyrenees-Orientales (66) i Frankrike. Det holdes samling første søndag i hver måned året rundt. Samlingsstedet er nå rundt kjøpesenteret Carré d’Or ved siden av byens største Carrefour-senter. Kartbeskrivelse er gitt på arrangørens hjemmeside. Det er åpent for publikum, som enten parkerer på Carrefour eller innenfor ved McDonalds på sørsiden. Åpningstidene er mellom 9 og 12. Du bør ikke ankomme etter 10.30 da mange drar tidlig for å få med seg søndag lunsj.

Arrangørens hjemmeside >>
Bilder fra evenementet tatt av arrangørens egen fotograf >>
Hva skjedde med Columbos bil? >>

Andre innlegg om franske biler

Franske klassikere 5
Franske klassikere 3
franske biler
Franske klassikere 2
franske biler
Franske klassikere 1

Annonser

Franske klassikere 3

franske klassikere

Franske bilsamlinger skiller seg lite fra norske. På søndag var jeg innom «Rassemblement Véhicules Anciens» utenfor Perpignan.

franske biler
2 CV’er og HY var godt representert.

Kort og intenst

Klokka 9.00 dukket de første bilene opp ved det søndagsstengte shoppingsenteret «Gullkvadraturen» utenfor den franske byen Perpignan. På parkeringen ved siden av kom publikum. Det er mange flere tilskuere her enn på Cars and coffee-arrangementene hjemme. Det var hyggelig stemning med flere gode kommentarer mellom bilene. Arrangementet er ganske intenst. Allerede klokka 11.00 begynte folk å dra videre. En halv time senere sto det kun et par biler igjen.

For meg tar turen dit litt over 40 minutter hver vei. Det var første gang jeg besøkte det nye samlingspunktet nord-øst i byen. Jeg var litt usikker på hvor møtestedet lå, men hang meg etter en stylet boble og en 70-talls Mini. Flere morsomme doninger fulgte på. Selv kjører jeg for tiden rundt i en Jeep Renegade – et kjøretøy som passet godt inn i det festlige opptoget.

Bildegalleri

Bildene her vil etter hvert plasseres i merkegalleriet på terjesbiler.no. Et par av bilene var så omkranset at det var vanskelig å ta bilde. Det er ikke hver gang man ser en strøken 21-window Folkevognbuss eller lettere «pimped» Lamborghini Espada. Hvis du klikker på bildene vises de i full størrelse.

De typisk franske

franske biler
To Alpine A110 – vakre sportsbiler basert på Renault 8.
franske biler
Peugeot 304 Coupé Cabriolet. Man kan vel si at Peugeot har fulgt samme cabrio-konsept helt siden «Inspector Columbo’s» patinerte 403 Cabriolet så dagens lys.
franske biler
Seriøse, franske bruksbiler som trafikkerte veiene på 50-tallet. Citroen CV11 Traction Avant og Peugeot 403.

De ekslusive

franske biler
Ferrari 599. V12-motor midtplassert foran.
franske biler
Interiøret forteller at dette er en serie 1-basert Lamborghini Espada.
franske biler
Lettere stylet Lamborghini Espada 400 som samlet mange tilskuere. Valg av felger er vel smak og behag. Jeg synes de får bilen til å virke gammelmodig. Det handler tross alt om et design som tok form på 60-tallet. Jeg synes også at noe av finishen kunne ha vært bedre utført, spesielt de sorte feltene, som så ut som de var malt med pensel. Uansett er det fint at noen tar vare på disse flotte bilene.
franske biler
Porsche 911 992-basert GT3. Litt avsides parkert, men om jeg kunne ta med meg en – bare en – bil hjem, ville det blitt denne.

Simca

franske biler
Jeg leste et sted at Simca Aronde ga franske kunder mest bil for pengene i sin tid.
franske biler
Simca Vedette, Ariane. Fords europeiske V8-prosjekt som endte opp som Simca. Dette er den første Vedette-modellen bygget av Simca, men solgt som Ford, blant annet i Norge.
franske biler
Simca 1100. Superpopulære biler som det nesten ikke finnes noen igjen av.

Volkswagen

franske biler
Matchende boble og camping-buss i gult.
franske biler
Sympatisk boble i pen bruksstand, – den gikk pent – og så helt original ut. California-støtfangere.
franske biler
Matchende 21-window buss og boble. Det var den jeg fulgte inn på området.

Panther

franske biler
Fra Panther-miljøet. Det ruller flere Panther’e i denne regionen. Dette er en bilmodell man knapt ser andre steder i verden. All modeller er for øvrig høyrerattet, så jeg antar at de er tatt inn fra Storbritannia. Lurer på om Cruella DeVille er i nærheten?

De som sto utenfor

franske biler
Citroen Xantia er foreløpig å betrakte som en Youngtimer – og kommende klassiker. Her i Syd-Frankrike ruller de ennå på veiene, – men sjelden så fine som denne.
franske biler
Motorsykler. Her mine favoritter – Honda CB fra 70-tallet.

Andre innlegg om franske biler

Franske klassikere 5
franske biler
Franske klassikere 2
franske biler
Franske klassikere 1

Fransk V8

memorylane1

Den så ut som bilen til Spøkelseskladden eller B-gjengen. Den hadde en røff, ukultivert motorlyd. Ikke like lun som Buick’en jeg nylig hadde vært på tur med.

Simca Beaulieu
Simca Beaulieu V8.

Beskrivelsen av Simca Vedette er hentet fra min egen erindring som guttunge omkring 1970. En nabo passerte huset vårt daglig med sin Simca V8. Forfra kunne man høre motoren godt. Den hadde et skarpt og ukultivert lydbilde – som lyden av en veteranbil.

Jeg kunne kanskje ha tilføyd: – Som en gammel Ford.

Simca V8 handler nemlig om restene etter at amerikanske Ford hadde forsøkt å etablere seg på fransk jord like etter krigen. Motoren de hadde tatt med seg til prosjektet, var en nedskalert variant av Ford’s sideventilerte flathead V8 fra tidlig på tredvetallet. En historisk motorlegende. Da Simca overtok boet etter Ford i 1954, videreutviklet de motoren, blant annet ved å øke slaglengden og høyne kompresjonen. Med 2,4 liter (143 cubic inches) og 84 hester regnes den fortsatt som en av verdens minste serieproduserte V8’ere. På samme tid i USA, leverte Ford nå biler med den nye V8-motoren, den såkalte Y-blokk-motoren, med overliggende ventiler (OHV).

Fransk bilhistorie

Bilene på bildene er Simca Vedette serie 2 som kom i 1958. Simca innførte nye, helfranske modellnavn som Beaulieu og Chambord. De ble prestisjebiler på linje med de dyre Citroën DS-modellene. Det ble til og med laget en egen presidentutgave. Alt i alt ble det produsert 62 000 Vedetter mellom 1958 og 1961. Så ble V8-prosjektet stanset – for godt. V8’ere skulle aldri komme til å dominere Europeiske bilparker.

Jeg så den burgunderrøde Beaulieu’en på et biltreff i Canet-en-Roussillon sør i Frankrike. I denne regionen er Vedetter like sjeldne som her hjemme. Mens jeg tok bilder, kom en gråhåret herre gående mot bilen med bestemte skritt. Han kikket på modellbetegnelsen på bakskjermen og utbrøt gledesstrålende:

«- Ahh, Beaulieu!!!»

De to patinerte bilene i billedgalleriet står på privat grunn. Jeg tipper at begge er norske biler.

– Levninger etter tiden da det fantes Vedetter på norske veier.

 

Simca Beaulieu i bilder

Simca Beaulieu
Et komplett instrumentpanel med V8-emblem i rattnavet og terninger under speilet.
Simca Beaulieu
Et nesten komplett dashbord.
Simca Beaulieu
Vakkert skue med utsyn mot fjorden.
Simca Beaulieu
Med N-merke bak og souvenir fra Sverige på bakruten, kan man vel konkludere med at denne bilen må ha gått i Norge.
Simca Beaulieu
Emblemet: Beaulieu. Mange vitale detaljer intakt.
Simca Beaulieu
«Beaulieu». Simca Vedette serie 2.
Simca Beaulieu
Fordums franske stoltheter i et vakkert norsk landbrukslandskap.
Simca Beaulieu
Det virker som bilen i bakgrunnen er delebil Den har en skade i fronten og mangler glass, men har detaljer som «hovedbilen» mangler.

 
FAKTA

Simca Beaulieu

Produksjonsår: 1958-61
Lengde: 4,70 meter
Bredde: 1,77 meter

Motor:
Sideventilert, V8.
Slagvolum: 2351 ccm / 143 ci
Hestekrefter: 84 ved 4800 omdreininger
Dreiemoment: 152 Nm ved 2750 omdreininger


 


Denne Simca Vedette Presidence har tilhørt General De Gaulle. Bilen har vært benyttet av blant annet dronning Elisabeth, shahen av Iran og John F. Kennedy. Her bys den frem på auksjon i Paris i 2013. Franske myndigheter krevde at det historiske kjøretøyet skulle forbli på fransk grunn. Og tilslaget? Det ble på 117 900 € (Fransk tale).

 

Embed from Getty Images

 

Se også:

Chrysler 2 litre
En helt unik Vedette
Leve gudinnen!

Husker du disse franske?

Renault 5 ble lansert i 1972 som den første i noe som skulle bli en helt ny serie småbiler. Volkswagen Polo ble lansert i 1975 og Ford Fiesta i 1977.

Viggo (Gaston Lagaffe)

Jeg kunne godt fortelle at franskmenn elsker sine biler og sin bilhistorie. De elsker også tegneserier. Jeg kjenner ikke til noe land i verden som har så stort utvalg av bilblader og tegneserieblader som dem. Og hvis du – som meg – liker både biler og tegneserier, kan du glede deg over at tegneserieforfatterne gjerne tegner vakre klassiske biler i handlingene sine. Det ser vi ikke bare i Hergé’s Tintin og Franquin’s Viggo, men også flere dyktige, yngre tegneserieskapere som har valgt samme tegnestil som de nevnte herrer. Jeg skal komme tilbake til dette i et senere innlegg.

Men altså, – mens noen franskmenn lever og ånder for sine biler, gir andre fullstendig blaffen. De virker ignorante til alt som har med bil og gjøre. De kjører uvørent og parkerer hvor det passer seg, og ser ikke ut til å la seg affisere av en bulk eller to.

Jeg har akkurat vært på en høstvisitt til Frankrike. Jeg har oppsøkt en bilsamling hvor flere hundre bilentusiaster med og uten bil møtes. Jeg har også fotografert klassiske franske biler jeg tilfeldigvis har kommet over på veien. Det er ikke bare bilene jeg har studert, men også eierne av disse flotte kjøretøyene. Noen er selvsagt bevisste at de kjører ekte franske tradisjoner vel vitende om at en gammel 2CV eller Renault 4 er noe av det cooleste du kan kjøre i nå for tiden. Men de flotteste bilene, – de som er helt autentiske, – er de som rattes av folk som gir blaffen i bil, uvitende om hvilke flotte skatter de kjører rundt i.

Husker du disse franske bilene da de gikk på norske veier?

Chrysler 2 litre. Chrysler i Europa har bestått av blant annet engelsk Rootes og fransk Simca. Denne modellen, designet i USA og produsert i Frankrike, ble markedsført som Chrysler 160, Chrylser 180 og Chrysler 2 litre. Ikke særlig spennende navn. Bilene manglet identitet og var nærmest uselgelige i Norge til tross for aktiv markedsføring. Den solgte dårlig i moderlandene Frankrike og Storbritannia, også. Når jeg betrakter denne fine renoverte modellen, forundrer det meg at den ikke slo bedre an.
Peugeot 403. Et ponton-karosseri med store likheter til 50-tallets Mercedes-Benz. Disse bilene var populære som drosjebiler, – også i Norge. Stasjonsvogna var i tillegg ekstremt rommelig, spesielt Familale som hadde en ekstra seterad. Lenge etter at de sluttet å produsere 403, ble den svært populær hos Marokkanske fremmedarbeidere. Få biler taklet de afrikanske veiene bedre enn disse Peugeot’ene.
Renault R8S. 4 dører og 4 meter bil. Oppfølgeren til Dauphine fikk skarpere og tøffere linjer. Renault 8 var populær i motorsport, skjønt jeg kan ikke huske å ha sett særlig mange her i Norge. Simca 1000, derimot, var det flere av. Jeg husker Renault 8 som en bil for pensjonister og gamle damer. Etter at jeg bygde meg en Renault 4, fikk jeg imidlertid øynene opp for hvor bra Renault 8 egentlig er for hobbymekkere. I dag står den høyt på ønskelista.
Citroen GS. Jeg tror den kostet fra cirka 30 000 kroner da den kom i 1971. Den konkurrerte med blant annet Audi 80, fra 1972 og Passat året etter. To modeller var tilgjengelig, en med 1015 ccm motor og 1220 Club. De er sjeldne å se på veien i dag, selv i Frankrike. Her hjemme rustet de vel bort, – men i Frankrike, da?
Citroen Dyane. Citroen hadde tenkt at Dyane skulle bli etterfølgeren etter 2CV. Dyane var jo egentlig en litt mer påkostet 2CV, men hadde ikke samme appell til kundene som 2CV. I ettertid kan man vel si at Dyane på aldri nådde opp til 2CV på coolhets-faktoren.
Renault 4 fotografert utenfor huset hvor kunstnerne Picasso og Braque utviklet sin berømte kunststil «kubismen» helt på begynnlsen av 1900-tallet. Denne Renault’en er bruksbil og transportmiddel. Legg merke til den spesielle takgrinden. (Céret)
Renault 4 fotografert langs kanalen i Perpignan by. Selv om de var uhyre populære, begynner det å bli langt mellom hver gang man får se en Renault 4 i god kjørbar stand. De få som finnes, vekker oppsikt i positiv betydning. Jeg synes alle gater blir litt vakrere med en Renault 4 parkert der.
Jeg måtte ta bilde av disse to nummererte Renault Twingo i samme farge (Anis Yellow). Da er det lett å fortelle hvilken bil man tar, – enern eller toern. Men Twingo, som for øvrig fyller 25 år i år, ble aldri forsøkt tatt inn til Norge. Langs sydlige Frankrike, derimot, er de fremdeles meget populære. De fleste har rundet flere hundre tusen km, og ruller fremdeles fint.
Citroen Mehari. En annen bil som aldri ble tatt inn til Norge er Mehari, her i fargen Orange Kirghiz. Bilene er basert på Citroen Dyane og har et karosseri laget av myk plastikk. I Frankrike er de som kultbiler og regne, men for mange er de praktiske og ujålete biler i friske farger. De er relativt enkle restaureringsobjekter. Til og med plasten kan visstnok byttes ut.

 

 

En kort «Citroënade»

En kort kavalkade av Citroëner

Samme merke, men ikke samme personlighet.
Samme merke, men ikke samme personlighet.

Jeg kan ikke skjule at jeg er over middels interessert i franske biler, – så mye at jeg er villig til å se gjennom fingrene med svakheter som har gitt grobunn til mange av de fordommene mange har med hensyn til franske biler. Fordommene stammer fra den tiden da mange bilprodusenter lanserte nyskapende teknikk og design for å skille seg ut i mengden. Mange av disse modellene er udødeliggjort og holdes i live av bilentusiaster over hele verden.

Citroën 2CV, et bilkonsept vi nordmenn ikke helt forstår oss på.
Citroën 2CV, et bilkonsept vi nordmenn ikke helt forstår oss på.

Gjennom 4 år har jeg stiftet nærmere bekjentskap med Citroën C4. Det er ingen ekstremt fransk bil. Uten Citroën-logoen kunne det vært hvilken som helst europeisk bil. HDi-motoren på 90 HK deles av mange andre modeller i PSA-konsernet, samt Ford. C4 er akkurat like god som tilvarende motoriserte Peugeot 308 eller Ford Focus. Den er en klar konkurrent til VAG-gruppens Volkswagen Golf, Skoda Octavia og Seat Leon.

Men den får ikke en bilentusiasts hjerte til å banke fortere.

I den lille Syd-Franske byen jeg for tiden bor i, finnes det mange gamle Citroën’er, slike som har gitt grobunn til gamle fordommer. Det er ikke biler for parader og utstillinger. Det er bruksbiler som brukes på samme måte som C4’en jeg kjører i, ofte som bil nummer 2 i familien, eller som arbeidsbil.

Dyane Fourgonnette er bitte lite granne mindre spartansk enn 2 CV. Foran Citroen Nemo - et mer moderne varebilkonsept.
Dyane/Acadiane er bitte lite granne mindre spartansk enn 2 CV. Foran Citroen Nemo – et mer moderne varebilkonsept.

De vanligste gammel-Citroën’ene jeg finner i trafikken, er luftavkjølte 2 CV og Dyane, samt Visa Furgionette (varebil). Av nyere modeller finnes det fremdeles en god del ZX, Xantia og Xsara på veien, ofte med falmet lakk, – men uten rust. Jeg har trålet veier og smug etter store Citroën’er som CX og XM, men de er nesten umulige å oppdrive.

Er du på utkikk etter en brukt C4 – eller annet bilmerke – bør du følge disse to rådene:

1. Velg et populært drivverk
2. Det enkle er ofte det beste

C4 skiller seg lite fra andre biler i samme klasse.
C4 skiller seg lite fra andre biler i samme klasse.

C4 med 90-hesters HDI-motor er svært utbredt. Den er nå avløst av en ny motor med 100 HK, men 90-hesteren har ingen kjente svakheter. Det eneste man skal være oppmerksom på, er at motorer med partikkelfilter krever påfyll av renseveske, og at partikkelfilteret byttes som en del av serviceprogrammet, – anslagsvis på 120 000 km-service. Følger du serviceintervallene nøye, kan du kjøre flere hundre tusen problemfrie km. Skal du kjøpe brukt C4, anbefaler jeg at du velger en 1,6 liters HDI.

Hodeputer som kan stilles inn korrekt. En viktig sikkerhetsdetalj.
Hodeputer som kan stilles inn korrekt. En viktig sikkerhetsdetalj.

I dag leverer PSA en turbomatet 3-sylindret motorserie med 82 og 110 HK. Dette er moderne motorer som er utviklet for å gi høy ytelse og lavt forbruk basert på lite slagvolum. Jeg synes 82-hesteren må jobbe vel mye, og det er vanskelig å følge fabrikktallene med hensyn til forbruk. 110-hesteren er bedre egnet for C4-familien.

C4 har – i likhet med sine konkurrenter – en lang liste over ekstrautstyr. Er du på bruktmarkedet, vil jeg mane til nøkternhet. Dropp robotisert automatgirkasse (EMG) på tidlige modeller, eller modeller med høy km-stand. C4’s drivverk er ikke sportslig, men manuelle girkasser er enkle å bruke og slitesterke.

Man får et godt første gangs inntrykk i C4.
Man får et godt første gangs inntrykk i C4.

«Min» C4 har navigasjon, elektromekanisk håndbrekk som automatisk går på og av, parkeringsvarsler foran og bak, samt varsling av trafikk i blindsonene. Navigasjonssystemet på 2012-modellen er ikke på høyde med de beste. Du kan trygt droppe navigasjon og kjøpe Tom-Tom i stedet.

Jeg anbefaler C4. Du får mye bil for pengene, og en solid, stor og bekvem bil som varer i mange år, skjønt kanskje ikke like lenge som de andre Citroën’ene i denne «Citroënaden».

Jeg har tidligere skrevet en testrapport om C4 som kan leses her >>

Stikkordsmessig oppsummering:

positive1

  • Motor føles kraftig i trafikk.
  • God komfort og storbilfølelse.
  • Behagelig støynivå.
  • God oversikt fra baksetet.
  • Stort bagasjerom for sin klasse.
  • Slitesterk motor (1,6 HDI).
  • Gode bremser med nødbremsassistanse.
  • Høyt sikkerhetsnivå.

negative1

  • Litt svak akselerasjon fra stillestående til landeveishastighet (90 HK HDI)
  • Mye gjenskinn i instrumentene.
  • Høy km-stand er ingen problemer, men unngå da EMG automatgiret.
2012 Citroën C4 1,6 HDi 90 HK
2012 Citroën C4 1,6 HDi 90 HK
En Ami 8 - familiebilkonsept fra 70-tallet.
En Ami 8 Break – familiebilkonsept fra 70-tallet.
Stasjonsvognutgaven var kanskje mer praktisk enn vakker.
Stasjonsvognutgaven var kanskje mer praktisk enn vakker.
En Xantia var ofte å se på veien, med en aldrende eier. Nå parkert, kanskje satt i pensjon.
Denne Xantia taxi var tidligere ofte å se på lokale veier med en aldrende eier bak rattet. Ikke ofte man ser en så fin Xantia.
C4 er en fin langturskamerat.
C4 er en fin langturskamerat.
Ikke så fancy instrumentbord som på 60- og 70-tallet.
Ikke like fancy instrumentbord som på 60- og 70-tallet.
Detalj fra 2 CV.
Detalj fra 2 CV.

citroen-2cv-333