Jeg bor deler av året i en del av Frankrike hvor det fremdeles ruller mange eldre franske biler. Det er stor interesse for franske biler. Jeg tar bilder og legger ut som innlegg. PS. Ikke alle bilene er franske – men det er i alle fall biler som franskmenn liker.
Bildene fra lørdag stammer fra en liten bilfestival i en liten fransk landsby ikke langt fra Middelhavet.
Palau del Vidre
Landsbyen med det katalanske navnet stammer fra 1300-tallet. Navnet på byen betyr «glasspalasset». Og glass er hva byen er mest kjent for. Fremdeles lager glassblåsere kunstferdig glass. Blant flere kulturarrangementer i høst, ble «fête de l’auto» arrangert lørdag og søndag med utstilling av gamle biler i sentrum, og militærbiler ved en innsjø like ved. Bil er kultur – i hvert fall når arrangementet er akkompagnert av lystig hornmusikk.
1969 Ford Mustang
Simca Aronde
Simca Aronde ga mye bil for pengene. Innstegsmodellen med 40-hesters 1100-motor kostet ikke stort mer enn Renault Dauphine. Simca’en var 18 cm lengere og 4 cm bredere enn Dauphine. Både Renault Dauphine og Simca Aronde var øverst på salgslistene på 60-tallet i Frankrike.
Første søndag hver måned samles bilentusiaster seg på et øde shoppingsenter utenfor Perpignan. Da fylles området plutselig av flere hundre mennesker og biler. Etter en drøy time er alle forsvunnet hver til sitt.
Det handler ikke bare om franske biler, men biler som har vært populære på franske veier – samt biler som franskmenn har trykket til sitt hjerte. I dag importerer franskmenn veteranbiler fra hele verden. USA-biler og engelske sportsbiler får franske pasjonsskilter. En faktor som gjør det interessant å beskue bilsamlinger her, er det tørre klimaet som gjør at at bilene ikke ruster. Da kan man fremdeles studere biler som for lengst er omvandlet til jord hjemme. Mange av bilene kjøres fremdeles av eiere som er intetanende om at de gamle bilene er blitt verdifulle, men heldigvis begynner mange å ta vare på dem. Flere av dem finnes på bildene i dette innlegget.
Sportslige biler
Alpine A110 – ny modell
Alpine A110
dukket opp på nytt i 2017 i samme form som den legendariske A110 modellen som ble produsert mellom 1963 til 1977. Den nye modellen følger samme grunnkonsept som sin forgjenger. Den er en lett bil med en relativt liten motor med høye ytelser. Forgjengeren hadde glassfiberkarosseri på stålramme og hekkmotor. Den nye modellen er konstruert i aluminium og har motoren midtplassert bak. Det er en 1,8 liter turbomotor som yter fra 249 til 300 HK avhengig av modell. En meget vakker bil – en av de få bilene man kunne kjøpe kun for sitt utseende. Den avbildede bilen har en spesiell dekor som er den samme som Alpine’s Formel 1 lag benytter i Formel-1 modellen A521.
Aston Martin GT8
Denne modellen ble produsert fra 2017 som en spesialmodell i kun 150 eksemplarer. En 4,7 liter V8 som gir 446 HK. Til tross for masse «trim» er vekten redusert med 100 kg. Her må man virkelig passe på å ta rolig over fartshumpene og holde god avstand til betongkantene på parkeringsplassen.
Ferrari 308 GTS
Ferrari 308 GTS
Få biler tar seg så godt ut på bilder som Ferrari 308. Den har rene, markerte og rette linjer – et design som har tålt tidens tann svært godt. Modellen var i produksjon fra 1975 og 1985. «308» står kort og godt for 3 liter og 8 sylindre. Da 308 ble lansert, mente mange hardcore Ferrari-tilhengere at 8 sylindre ikke dugde i noen Ferrari. Det skulle være 12 sylindre. I dag har Ferrari lykkes godt med sine 8-sylindrede biler – alle fullverdige Ferrarier.
Power by Ford
DeTomaso Pantera
Det er ikke ofte man får se en DeTomaso Pantera, og enda svært sjelden en gul en. DeTomaso 874 Pantera var utstyrt med Ford 351 Cleveland V8 motor, midtstilt bak. Det både låter og går riktig bra! Men Ford var ikke bare en underleverandør til De Tomaso. De kjøpte seg inn i selskapet og solgte bilene i USA gjennom sitt Lincoln – Mercury forhandlernett. Samarbeidet med Ford varte fra 1971 til 1975. Den avbildede bilen er sannsynligvis produsert i dette tidsrommet. Plaketten med «Power by Ford» har jeg for øvrig aldri lagt merke til tidligere.
Porsche Boxster
Porsche 986 Boxster var den første Boxster-modellen som kom ut på markedet. Den ble produsert fra 1996 til 2003 med vannavkjølte boksermotorer. Teknisk sett er Boxster en mer rendyrket sportsbil en sin storebror 911, ved at motoren er midtplassert bak, det vil si at den sitter foran bakakslingen. 911 har til sammenligning en ren hekkmotor. Det spesielle med den avbildede bilen, er fargen. Den kler bilen, skjønt det kreves mot for å velge en sånn farge.
Simca Rallye2
Rallye2 – toppmodellen i Simca 1000 serien
Simca Rallye 2
Simca 1000 var billig, spesielt i Frankrike. Vel var bilene billige og små, men de var tøffe og fikk image for å gå skikkelig bra. Det som bidro til hevet image, var Rallye-utgaven. Det er levert 4 forskjelige motorer i Rallye-utgaven gjennom tidene. Avbildet modell er Rallye 2 – en gateracer til overkommelig pris. Jeg vet ikke eksakt hvor mye bilen på bildet yter, men i standardutgave ga den noen-og-80 hester. Det kan skape mye moro i en bil som kun veier 800 kg. Denne bilen må være som å kjøre go-cart på veien.
Husker du disse?
Lancia Beta i meget god stand
Lancia Beta Type 828
Lancia Beta
Jeg har sett Lancia Beta i 5-dørsutgave før, men kan ikke huske når. Jeg forundret meg over tilstanden til bilen på bildene. Den virket helt ny uten å være nyoppusset. Modellen ble produsert mellom 1975 og 1984. Den fikk en markant facelift i 1980 som etter min mening ikke gjorde bilen noe vakrere. BIlen på bildet er fra før 1980. Den var utstyrt med 1600-motor.
Fiat 600 Multipla
Fiat 600 Multipla
Dette må ha vært treffets mest populære bil. Det var nesten umulig å ta bilde av den. Jeg tror spesielt barna syntes dette var et morsomt kjøretøy. Og Multipla var virkelig et fenomenalt kjøretøy på 60-tallet. Litt over 3,5 meter, 700 kg tung og likevel plass til opptil 5 personer med 2 seterader og 6 (!) personer med 3 seterader. Plattformen til modellen stammer fra Fiat 600 og man kan finne flere felles designelementer. Multipla fikk forsterkninger i understellet basert på komponenter hentet fra Fiat 1100.
Volkswagen T2 Westfalia Camper og Ford Taunus Transit
Ford Taunus Transit
Disse bilene ble vel like ofte omtalt som Taunus varebil enn Taunus Transit. Modellen ble produsert frem til 1965 og utstyrt med motorer fra Taunus 17M seriene. Bilene ble bygget ved Fords anlegg i Köln. Britisk Ford bygget en annen modell, Fort Thames. Begge modellene var representert i Norge. Det er lenge siden jeg har sett en Taunus Transit i Norge. De to bilene tilhører ulike generasjoner. Det var Volkswagens T2 sin forgjenger, T1, som ble produsert samtidig med Taunus Transit.
Simca Aronde 60 – fransk toppselger i 60-årene
Porsche 356 Super 90 – 90 hester
Peugeot 204. 4 meter lang med ett hjul i hvert hjørne.
Austin Mni 1000. Det kommer alltid flere flotte Minier på samlingene.
Det blir flere bilder fra bilsamlingen i nye innlegg, blant annet Renault 5 som feirer 50 år i år – og Renault Turbo 2.
Jeg har vært på et fransk biltreff i Perpignan og tatt bilder som etter hvert skal legges inn i respektive artikler under bilkatalogen for å illustrere ulike modeller, varianter, utstyrsgrader og farger. Her er en smakebit fra galleriet sist søndag.
Sjeldne italienere
Vespa 400 fra et fransk biltreff
Lamborghini Aventador
Dino 308 GT4
Vespa (Piaggio) 400 er et kjøretøy som det neppe finnes mange av i Norge. Den ble produsert omtrent samtidig med Isetta. Den har en 2-sylindret luftavkjølt hekkmontert scootermotor som ifølge spesifikasjonene skal yte 14 hester og nå en toppfart på 80-90 km/t. Denne bilen er ofte innom de lokale biltreffene, og det er i grunnen det eneste eksemplaret jeg noen sinne har sett. Lamborghini Aventador ligger i den andre enden av ytelsesspekteret. Den har V12-motor og kan gjøre 0-100 på 2.9 sekunder. Både Aventador og neste bil, Dino 308 GT4, er sjeldne. Dino er som alle vet, Ferrari. Men da Ferrari utviklet en modell med 6 og etter hvert 8 sylindre, ble Dino valgt som merkenavn da man fryktet at det kunne trekke Ferrari-merket ned. Ferrari var jo kjent for kun å lage biler med V12-motorer. Da Dino 308 GT4 fikk nytt karosseri i 1977, fikk den navnet Ferrari 308 – offisielt den første Ferrari med 8 sylindre.
Ford Sierra står for mange som en av de siste ordentlige Ford’er – med bakhjulstrekk. Toppmodellen RS Cosworth var – og er – drømmebilen for mange. Det bidro også til å gjøre Sierra attraktiv som familiebil, bruktbil og rånebil. Forgjengeren Ford Taunus «Knudsen» er gått i glemmeboken for de fleste. En av årsakene er at det nesten ikke finnes noen igjen. I Syd-Frankrike er ikke bilene like utsatt for rust som hjemme. I likhet med Sierra, var Taunus populære i mange år – også som ungdomsbiler. De fleste var 2- eller 4 dører. Den gjeveste av dem alle var denne coupe-modellen. Jeg har også tatt bilde av en Jaguar XK8, en modell som etterfulgte XJ12. XK8 var første serieproduserte Jaguar med V8-motor, utviklet som en ekte Jaguar men satt i produksjon like etter at Ford tok over.
Renault 4CV i selskap med andre franskmenn fra samme epoke
Renault Dauphine Gordini
Panhard 24
En rød Renault 4CV er i sentrum – til høyre for en Panhard PL17. Dette var vanlige biler på 50-tallet, men ikke like vanlige i dag. En rød Renault 4CV må ha vært en flott bil å eie. Etterfølgeren Renault Dauphine er det flere av på treff som dette, men svært sjelden Gordini som bilen på bildet. Den har også det spesielle Aerostable demperløsningen basert på luftfylte gummiputer. Panhard 24 er den siste Panhard personbilen som ble laget. Den kom i to utgaver – Berlina og en kortere Coupé. Avbildet modell er en BT – Berlina med Tigre motoren.
Jeg hørte den isblå sportsbilen da den ankom. Det låt umiskjennelig som Renault Dauphine, men en sånn bil hadde jeg aldri sett tidligere. Og ganske riktig, det sitter en Dauphine-motor i den. Men merket? Willys Interlagos? Var det en Renault i forkledning? Eieren forklarte at dette egentlig er en Alpine A108 produsert «på overtid» i Brasil under eget navn. Nå er den tatt «tilbake» til Frankrike. A108 er en fantastisk vakker bil! Under Diverse-fanen tar jeg også med en rød Alfa Romeo Alfasud TI. Jeg vet ikke særlig mye om bilen, men Alfasud er sjelden å se. De var jo kjent for å ruste svært lett og sjeldne på våre breddegrader. Til slutt måtte jeg ta med en lekker Volkswagen 1300.
To fine franskmenn. Peugeot 205 Rallye ble bygget for homologisering i rallyklassen under 1400 ccm. Den ble også solgt her hjemme.
Gjennom en serie artikler har jeg presentert franske klassikere som jeg har kommet over på forskjellige biltreff i Frankrike. Det handler ikke bare om biler som er produsert i Frankrike – men også biler som franskmenn elsker.
Gjensyn med et lokalt biltreff
For første gang etter Covid har det vært mulig å besøke det lokale månedlige biltreffet i min del av Frankrike. Konseptet er det samme som Cars and Coffee – et arrangement som er åpent for alle kjøretøyer som eierne gjerne vil vise frem for likesinnede. Forskjellen fra våre egne arrangementer er utvalget av biler og publikum.
Stor bilinteresse
Man finner sjelden Volvo eller Saab her – ei heller like mange japsebiler som hjemme. Her ved Middelhavet er det latinske biler som dominerer med friske innslag av amerikanere. Amerikanske muskelbiler er likt over hele veden. Det jeg setter spesielt stor pris på, er alle som kommer innom kun som tilskuere. Bilen er en del av vår kultur og historie. Derfor synes jeg det er flott å se folk som tar bilder av familiemedlemmer foran lekre biler, bestefedre som forteller barnebarna om bilene fra gamle dager, og bilnerder som diskuterer detaljer med eierne. Det handler om en bred bilkultur.
Dagens favoritter
Jeg kjente igjen flere av bilene fra tiden før Covid. Om jeg skulle peke ut noen vinner i mine øyne, måtte det bli Renault Dauphine Cabriolet signert Henri Chapron. Om jeg kunne velge en bil til min egen garasje, måtte det være Simca Rallye 2. Svogeren min likte to strøkne Chevy Corvette C3 fra 70-tallet spesielt godt – for mange den fineste modellen. Vi fikk også studere to nye Corvetter i C7-serien på nært hold. Man kan si at GM har vært tro mot konseptet. C7 er en verdig arvtager etter klassikere som C3. Den helt nye Corvette C8, derimot, har midtplassert motor. Det er derfor ikke umulig at C7 kan få status som «den siste ekte Corvette»?
.
Om treffet
Møtestedet er området omkring kjøpesenteret Chateau Roussillon utenfor Perpignan. Treffet er åpent for alle entusiaster av gamle, sjeldne eller spesielle kjøretøyer. Man møter opp søndag i hver måned – offisielt fra klokka 9.00 til 12.00. I praksis kommer de fleste omkring 10 og drar presis 11 for å rekke tilbake til lunsj. Søndags-lunsj med storfamilien er nemlig høydepunktet for mange franskmenn.
For å se de offisielle bildene på foreningens hjemmeside, må du scrolle langt ned på siden – helt til du kommer til bildet av en grå Renault 10. Klikk på bildet så kommer du inn på foreningens Flickr-side.
Bildene
Bildene her på Terjes biler blir etter hvert lagt ut på omtalene av de respektive bilmodellene i Bilkatalogen. Det gjelder også noen bilder som ennå ikke er publisert. Bildene kan forstørres ved å klikke på dem.
Alpine A310 er som vanlig et blikkfangEn hyggelig 2CV
Den siste ekte Corvette?
Chevrolet Corvette C7
Chevrolet Corvette C7Chevrolet Corvette C7
Renault Dauphine
Renault Dauphine Cabriolet par Henri Chapron er noe man ikke ser hver dag
Renault Dauphine med Cabriolet bygget av Henri ChapronNostalgi
F.v. Renault 4CV og etterfølgeren Renault Dauphine (t.h.)
Renault Dauphine interiørSimca Rallye 2 (siste serie)
Renault 16 TX – flott bil med motor som gikk usedvanlig pent
Baur
BMW TC Baur – cabrioletBaur har bygget BMW cabriolet’er i mange år
Utpregede franske biler
Matra Murena. En seterad med 3 seter.
Panhard PL 17 Relmax S – stor og komfortabel bil med en knøttliten tosylindret luftavkjølt motor foran. Typisk fransk.Citroen Ami 8Peugeot 403 – en av verdens mest holdbare biler. Populære drosjebiler. Mange endte opp i Afrika.Citroen Turbo serie 2
Utenlandske bilmerker
Vakkert skue – Ferrari 360 og Porsche 911 996
Fantastisk Ford Mustang Cobra GT500.Ford A med nydelig motor (Y-blokk?)
Det var trangt mellom bilene inne på utstillingsområdet.
Mange flotte doninger, 60 års jubileum for Mini og en helt spesiell Peugeot 403. Billedgalleri fra RVA66 – Samling av gamle, eksklusive og spesielle kjøretøyer i Perpignan, Frankrike.
Ikke bare franske biler
Mange av bilene på samlingen ble slettes ikke laget i Frankrike, – men likevel høyt verdsatt. Amerikanere, for eksempel. Det er ganske vanlig å se Ford Mustang i forskjellige årganger på veiene. Jeg tror de fleste av dem har fransk historie, – altså solgt som nye i Frankrike. Jeg har også sett flere Oldsmobile F85 fra tidlig sekstitall. Jeg antar den modellen må ha hatt en viss popularitet i sin tid.
Biler som folkevogn-boble og -buss er populære samlerbiler, her som andre steder. Boblene kalles Coccinelle (marihøne) – eller bare Cox. I anledning av at Mini feirer 60 år i disse dager, hadde arrangørene satt av et utvidet område til fremmøtte Mini’er. Alle bilene fikk egen party-hatt på taket. Det var imponerende å se så mange samlet på ett sted, men den avsatte plassen ble faktisk i minste laget. Kanskje kom det flere Mini’er enn planlagt?
Husker du Matra Bagheera?
Franske biler er alltid midtpunkt for publikum. Simca, Peugeot, Renault, Citroen fra den gang undertegnede var guttunge, er populære blant tilskuere minst like gamle. Ikke vet jeg, men sportsbilen Matra Bagheera med tre seter må ha vært en skikkelig «dame-magnet» tidlig på 70-tallet, og følgelig drømmebilen for alle oss som var unggutter da.
Matra Bagheera.
Sjeldne, franske biler
I det siste har det dukket opp flere førkrigsmodeller. Først og fremst en flott samling med Citroen Traction Avant, som jo ble produsert helt til midten av 50-tallet. En staselig Peugeot 402 i lang utgave dukker også opp regelmessig. Vi snakker om ekte, franske klassikere, – men biler som få gjenlevende nordmenn hadde noe særlig forhold til? Peugeot 403, derimot, var en svært vanlig bil på norske veier. Ponton-karosseriet minnet ikke rent lite om samtidens ponton-modeller fra Mercedes-Benz. Peugeot 403 var populære blant drosjeeierne. Rommelige, holdbare og solide. Familiale-utførelsen kunne leveres med tre seterader. På siste samling i Perpignan dukket det opp en helt spesiell Peugeot 403. En cabriolet, – du vet den bilen politiløytnant Columbo kjørte rundt i. Eller «trillet» kunne man vel si, siden bilen i TV-serien ikke hadde noen motor og ellers ikke så ut til å være særlig kjørbar. Den røde cabriolet’en i Perpignan, derimot, så ut som ny. 1,5-literen malte som en katt – og beveget seg nesten like lydløst som bilen til Columbo.
Flere bilder
Klikk på et bilde – eller miniaturbilde – for å se det i større format.
Denne breddede Alpine A110 fikk kjempestor oppmerksomhet.
Simca 1000.Vakker VW boble cirka 1965/66 med sidewalls og sorte skilter (fr).Franske hverdagsbiler. Citroen 2CV og Renault 4, med Renault 10 i bakgrunnen. I ytterkantene skimter vi Citroen Ami (t.v.) og Citroen Mehari (t.h).Førkrigsmodellen Peugeot 402 i lang utgave.Utstillere på samlingen. I forgrunnen: Ford Mustang mk1 1971-73.Klassiske Opel’er. Fra venstre: Monza 2,5E og Manta GT/E.1962 Oldsmobile F85 3,5 V8Klassiske Mini’er på Rassemblement Vehicules Anciens i Perpignan.1956 Peugeot 403 Cabriolet
Detaljer på Peugeot 403 Cabriolet
Lekkert interiør. Peugeot 403 Cabriolet.
1956 Peugeot 403 Cabriolet.
1962 Oldsmobile F-85 3,5 V8
Volkswagen bobler.
Klassiks Mini
Klassiske Mini’er
En ombygd Citroen Acadiane og Citroen 2 CV Fourgonnette
Tid for søndags-lunsj! Alle drar samtidig.
Fakta
Rassemblement Véhicules anciens du 66 har som formål å samle biler som enten er gamle, eksklusive og/eller spesielle biler fra distriktet Pyrenees-Orientales (66) i Frankrike. Det holdes samling første søndag i hver måned året rundt. Samlingsstedet er nå rundt kjøpesenteret Carré d’Or ved siden av byens største Carrefour-senter. Kartbeskrivelse er gitt på arrangørens hjemmeside. Det er åpent for publikum, som enten parkerer på Carrefour eller innenfor ved McDonalds på sørsiden. Åpningstidene er mellom 9 og 12. Du bør ikke ankomme etter 10.30 da mange drar tidlig for å få med seg søndag lunsj.
Franske bilsamlinger skiller seg lite fra norske. På søndag var jeg innom «Rassemblement Véhicules Anciens» utenfor Perpignan.
Kort og intenst
Klokka 9.00 dukket de første bilene opp ved det søndagsstengte shoppingsenteret «Gullkvadraturen» utenfor den franske byen Perpignan. På parkeringen ved siden av kom publikum. Det er mange flere tilskuere her enn på Cars and coffee-arrangementene hjemme. Det var hyggelig stemning med flere gode kommentarer mellom bilene. Arrangementet er ganske intenst. Allerede klokka 11.00 begynte folk å dra videre. En halv time senere sto det kun et par biler igjen.
For meg tar turen dit litt over 40 minutter hver vei. Det var første gang jeg besøkte det nye samlingspunktet nord-øst i byen. Jeg var litt usikker på hvor møtestedet lå, men hang meg etter en stylet boble og en 70-talls Mini. Flere morsomme doninger fulgte på. Selv kjører jeg for tiden rundt i en Jeep Renegade – et kjøretøy som passet godt inn i det festlige opptoget.
Bildegalleri
Bildene her vil etter hvert plasseres i det merkebaserte bildegalleriet på terjesbiler.no. Et par av bilene var så omkranset av folk at det var vanskelig å ta bilde. Det er ikke hver gang man ser en strøken 21-window Folkevognbuss eller lettere «pimped» Lamborghini Espada. Hvis du klikker på bildene vises de i full størrelse.
De typisk franske
To Alpine A110 – vakre sportsbiler basert på Renault 8.Peugeot 304 Coupé Cabriolet. Man kan vel si at Peugeot har fulgt samme cabrio-konsept helt siden «Inspector Columbo’s» patinerte 403 Cabriolet så dagens lys.Seriøse, franske bruksbiler som trafikkerte veiene på 50-tallet. Citroen CV11 Traction Avant og Peugeot 403.
De eksklusive
Ferrari 599. V12-motor midtplassert foran.Interiøret forteller at dette er en serie 1-basert Lamborghini Espada.Lettere stylet Lamborghini Espada 400 som samlet mange tilskuere. Valg av felger er vel smak og behag. Jeg synes de får bilen til å virke gammelmodig. Det handler tross alt om et design som tok form på 60-tallet. Jeg synes også at noe av finishen kunne ha vært bedre utført, spesielt de sorte feltene, som så ut som de var malt med pensel. Uansett er det fint at noen tar vare på disse flotte bilene.Porsche 911 992-basert GT3. Litt avsides parkert, men om jeg kunne ta med meg en – bare en – bil hjem, ville det blitt denne.
Simca
Jeg leste et sted at Simca Aronde ga franske kunder mest bil for pengene i sin tid.Simca Vedette, Ariane. Fords europeiske V8-prosjekt som endte opp som Simca. Dette er den første Vedette-modellen bygget av Simca, men solgt som Ford, blant annet i Norge.Simca 1100. Superpopulære biler som det nesten ikke finnes noen igjen av.
Volkswagen
Matchende boble og camping-buss i gult.Sympatisk boble i pen bruksstand, – den gikk pent – og så helt original ut. California-støtfangere.Matchende 21-window buss og boble. Det var den jeg fulgte inn på området.
Panther
Fra Panther-miljøet. Det ruller flere Panther’e i denne regionen. Dette er en bilmodell man knapt ser andre steder i verden. All modeller er for øvrig høyrerattet, så jeg antar at de er tatt inn fra Storbritannia. Lurer på om Cruella DeVille er i nærheten?
De som sto utenfor
Citroen Xantia er foreløpig å betrakte som en Youngtimer – og kommende klassiker. Her i Syd-Frankrike ruller de ennå på veiene, – men sjelden så fine som denne.Motorsykler. Her mine favoritter – Honda CB fra 70-tallet.
Den så ut som bilen til Spøkelseskladden eller B-gjengen. Den hadde en røff, ukultivert motorlyd. Ikke like lun som Buick’en jeg nylig hadde vært på tur med.
Simca Beaulieu V8.
Beskrivelsen av Simca Vedette er hentet fra min egen erindring som guttunge omkring 1970. En nabo passerte huset vårt daglig med sin Simca V8. Forfra kunne man høre motoren godt. Den hadde et skarpt og ukultivert lydbilde – som lyden av en veteranbil.
Jeg kunne kanskje ha tilføyd: – Som en gammel Ford.
Simca V8 handler nemlig om restene etter at amerikanske Ford hadde forsøkt å etablere seg på fransk jord like etter krigen. Motoren de hadde tatt med seg til prosjektet, var en nedskalert variant av Ford’s sideventilerte flathead V8 fra tidlig på tredvetallet. En historisk motorlegende. Da Simca overtok boet etter Ford i 1954, videreutviklet de motoren, blant annet ved å øke slaglengden og høyne kompresjonen. Med 2,4 liter (143 cubic inches) og 84 hester regnes den fortsatt som en av verdens minste serieproduserte V8’ere. På samme tid i USA, leverte Ford nå biler med den nye V8-motoren, den såkalte Y-blokk-motoren, med overliggende ventiler (OHV).
Fransk bilhistorie
Bilene på bildene er Simca Vedette serie 2 som kom i 1958. Simca innførte nye, helfranske modellnavn som Beaulieu og Chambord. De ble prestisjebiler på linje med de dyre Citroën DS-modellene. Det ble til og med laget en egen presidentutgave. Alt i alt ble det produsert 62 000 Vedetter mellom 1958 og 1961. Så ble V8-prosjektet stanset – for godt. V8’ere skulle aldri komme til å dominere Europeiske bilparker.
Jeg så den burgunderrøde Beaulieu’en på et biltreff i Canet-en-Roussillon sør i Frankrike. I denne regionen er Vedetter like sjeldne som her hjemme. Mens jeg tok bilder, kom en gråhåret herre gående mot bilen med bestemte skritt. Han kikket på modellbetegnelsen på bakskjermen og utbrøt gledesstrålende:
«- Ahh, Beaulieu!!!»
De to patinerte bilene i billedgalleriet står på privat grunn på Sando i Holmestrand kommune. Tidligere lå det en gammel bensinstasjon der. Tipper at bilene har vært tilknyttet stasjonen.
– Levninger etter tiden da det fantes Vedetter på norske veier.
Simca Beaulieu i bilder
Et komplett instrumentpanel med V8-emblem i rattnavet og terninger under speilet.Et nesten komplett dashbord.Vakkert skue med utsyn mot fjorden og Kommersøya.Med N-merke bak og souvenir fra Sverige på bakruten, kan man vel konkludere med at denne bilen må ha gått i Norge.Emblemet: Beaulieu. Mange vitale detaljer intakt.«Beaulieu». Simca Vedette serie 2.Fordums franske stoltheter i et vakkert norsk landbrukslandskap.Det virker som bilen i bakgrunnen er delebil Den har en skade i fronten og mangler glass, men har detaljer som «hovedbilen» mangler.
Fakta om Simca Beaulieu
Om modellen
Produksjonsår: 1958-61
Lengde: 4,70 meter
Bredde: 1,77 meter
Motor
Sideventilert, V8.
Slagvolum: 2351 ccm / 143 ci
Hestekrefter: 84 ved 4800 omdreininger
Dreiemoment: 152 Nm ved 2750 omdreininger
Denne Simca Vedette Presidence har tilhørt General De Gaulle. Bilen har vært benyttet av blant annet dronning Elisabeth, shahen av Iran og John F. Kennedy. Her bys den frem på auksjon i Paris i 2013. Franske myndigheter krevde at det historiske kjøretøyet skulle forbli på fransk grunn. Og tilslaget? Det ble på 117 900 € (Fransk tale).
Renault 5 ble lansert i 1972 som den første i noe som skulle bli en helt ny serie småbiler. Volkswagen Polo ble lansert i 1975 og Ford Fiesta i 1977.
Viggo (Gaston Lagaffe)
Jeg kunne godt fortelle at franskmenn elsker sine biler og sin bilhistorie. De elsker også tegneserier. Jeg kjenner ikke til noe land i verden som har så stort utvalg av bilblader og tegneserieblader som dem. Og hvis du – som meg – liker både biler og tegneserier, kan du glede deg over at tegneserieforfatterne gjerne tegner vakre klassiske biler i handlingene sine. Det ser vi ikke bare i Hergé’s Tintin og Franquin’s Viggo, men også flere dyktige, yngre tegneserieskapere som har valgt samme tegnestil som de nevnte herrer. Jeg skal komme tilbake til dette i et senere innlegg.
Men altså, – mens noen franskmenn lever og ånder for sine biler, gir andre fullstendig blaffen. De virker ignorante til alt som har med bil og gjøre. De kjører uvørent og parkerer hvor det passer seg, og ser ikke ut til å la seg affisere av en bulk eller to.
Jeg har akkurat vært på en høstvisitt til Frankrike. Jeg har oppsøkt en bilsamling hvor flere hundre bilentusiaster med og uten bil møtes. Jeg har også fotografert klassiske franske biler jeg tilfeldigvis har kommet over på veien. Det er ikke bare bilene jeg har studert, men også eierne av disse flotte kjøretøyene. Noen er selvsagt bevisste at de kjører ekte franske tradisjoner vel vitende om at en gammel 2CV eller Renault 4 er noe av det cooleste du kan kjøre i nå for tiden. Men de flotteste bilene, – de som er helt autentiske, – er de som rattes av folk som gir blaffen i bil, uvitende om hvilke flotte skatter de kjører rundt i.
Husker du disse franske bilene da de gikk på norske veier?
Chrysler 2 litre. Chrysler i Europa har bestått av blant annet engelsk Rootes og fransk Simca. Denne modellen, designet i USA og produsert i Frankrike, ble markedsført som Chrysler 160, Chrylser 180 og Chrysler 2 litre. Ikke særlig spennende navn. Bilene manglet identitet og var nærmest uselgelige i Norge til tross for aktiv markedsføring. Den solgte dårlig i moderlandene Frankrike og Storbritannia, også. Når jeg betrakter denne fine renoverte modellen, forundrer det meg at den ikke slo bedre an.Peugeot 403. Et ponton-karosseri med store likheter til 50-tallets Mercedes-Benz. Disse bilene var populære som drosjebiler, – også i Norge. Stasjonsvogna var i tillegg ekstremt rommelig, spesielt Familale som hadde en ekstra seterad. Lenge etter at de sluttet å produsere 403, ble den svært populær hos Marokkanske fremmedarbeidere. Få biler taklet de afrikanske veiene bedre enn disse Peugeot’ene.Renault R8S. 4 dører og 4 meter bil. Oppfølgeren til Dauphine fikk skarpere og tøffere linjer. Renault 8 var populær i motorsport, skjønt jeg kan ikke huske å ha sett særlig mange her i Norge. Simca 1000, derimot, var det flere av. Jeg husker Renault 8 som en bil for pensjonister og gamle damer. Etter at jeg bygde meg en Renault 4, fikk jeg imidlertid øynene opp for hvor bra Renault 8 egentlig er for hobbymekkere. I dag står den høyt på ønskelista.Citroen GS. Jeg tror den kostet fra cirka 30 000 kroner da den kom i 1971. Den konkurrerte med blant annet Audi 80, fra 1972 og Passat året etter. To modeller var tilgjengelig, en med 1015 ccm motor og 1220 Club. De er sjeldne å se på veien i dag, selv i Frankrike. Her hjemme rustet de vel bort, – men i Frankrike, da?Citroen Dyane. Citroen hadde tenkt at Dyane skulle bli etterfølgeren etter 2CV. Dyane var jo egentlig en litt mer påkostet 2CV, men hadde ikke samme appell til kundene som 2CV. I ettertid kan man vel si at Dyane på aldri nådde opp til 2CV på coolhets-faktoren.Renault 4 fotografert utenfor huset hvor kunstnerne Picasso og Braque utviklet sin berømte kunststil «kubismen» helt på begynnlsen av 1900-tallet. Denne Renault’en er bruksbil og transportmiddel. Legg merke til den spesielle takgrinden. (Céret)Renault 4 fotografert langs kanalen i Perpignan by. Selv om de var uhyre populære, begynner det å bli langt mellom hver gang man får se en Renault 4 i god kjørbar stand. De få som finnes, vekker oppsikt i positiv betydning. Jeg synes alle gater blir litt vakrere med en Renault 4 parkert der.Jeg måtte ta bilde av disse to nummererte Renault Twingo i samme farge (Anis Yellow). Da er det lett å fortelle hvilken bil man tar, – enern eller toern. Men Twingo, som for øvrig fyller 25 år i år, ble aldri forsøkt tatt inn til Norge. Langs sydlige Frankrike, derimot, er de fremdeles meget populære. De fleste har rundet flere hundre tusen km, og ruller fremdeles fint.Citroen Mehari. En annen bil som aldri ble tatt inn til Norge er Mehari, her i fargen Orange Kirghiz. Bilene er basert på Citroen Dyane og har et karosseri laget av myk plastikk. I Frankrike er de som kultbiler og regne, men for mange er de praktiske og ujålete biler i friske farger. De er relativt enkle restaureringsobjekter. Til og med plasten kan visstnok byttes ut.
Jeg kan ikke skjule at jeg er over middels interessert i franske biler, – så mye at jeg er villig til å se gjennom fingrene med svakheter som har gitt grobunn til mange av de fordommene mange har med hensyn til franske biler. Fordommene stammer fra den tiden da mange bilprodusenter lanserte nyskapende teknikk og design for å skille seg ut i mengden. Mange av disse modellene er udødeliggjort og holdes i live av bilentusiaster over hele verden.
Citroën 2CV, et bilkonsept vi nordmenn ikke helt forstår oss på.
Gjennom 4 år har jeg fått stifte nærmere bekjentskap med Citroën C4. Det er ingen ekstremt fransk bil. Uten Citroën-logoen kunne det vært hvilken som helst europeisk bil. HDi motoren på 90 HK deles av mange andre modeller i PSA-konsernet, samt Ford. C4 er akkurat like god som tilvarende motoriserte Peugeot 308 eller Ford Focus. Det kan fint konkurrere med VAG-gruppens Volkswagen Golf, Skoda Octavia og Seat Leon.
Men den får ikke en bilentusiasts hjerte til å banke fortere.
I den lille Syd-Franske byen jeg for tiden bor i, finnes det mange gamle Citroën’er, slike som har gitt grobunn til gamle fordommer. Det er ikke biler for parader og utstillinger. Det er bruksbiler som brukes på samme måte som C4’en jeg kjører i, ofte som bil nummer 2 i familien, eller som arbeidsbil.
Dyane/Acadiane er bitte lite granne mindre spartansk enn 2 CV. Foran Citroen Nemo – et mer moderne varebilkonsept.
De vanligste gammel-Citroën’ene jeg finner i trafikken, er luftavkjølte 2 CV og Dyane, samt Visa varebil – eller C15 som den kalles. Av nyere modeller finnes det fremdeles en god del ZX, Xantia og Xsara på veien, ofte med falmet lakk, – men uten rust. Jeg har trålet veier og smug etter store Citroën’er som CX og XM, men de er nesten umulige å oppdrive.
Er du på utkikk etter en brukt C4 – eller annet bilmerke – bør du følge disse to rådene:
1. Velg et populært drivverk
2. Det enkle er det beste
C4 skiller seg lite fra andre biler i samme klasse.
C4 med 90-hesters HDI motor er svært utbredt. Den er nå avløst av en ny motor med 100 HK, men 90-hesteren har ingen kjente svakheter. Det eneste man skal være oppmerksom på, er at motorer med partikkelfilter krever påfyll av renseveske, og at partikkelfilteret byttes som en del av serviceprogrammet, – anslagsvis på 120 000 km-service. Følger du serviceintervallene nøye, kan du kjøre flere hundre tusen problemfrie km. Skal du kjøpe brukt C4, anbefaler jeg at du velger en 1,6 liters HDI.
Hodeputer som kan stilles inn korrekt. En viktig sikkerhetsdetalj.
I dag leverer PSA en turbomatet 3-sylindret motorserie med 82 og 110 HK. PureTech er moderne motorer utviklet for å gi høy ytelse og lavt forbruk basert på lite slagvolum. Jeg synes 82-hesteren må jobbe vel mye, og det er vanskelig å følge fabrikktallene med hensyn til forbruk. 110-hesteren er bedre egnet for C4-familien.
C4 har – i likhet med sine konkurrenter – en lang liste over ekstrautstyr. Er du på bruktmarkedet, vil jeg mane til nøkternhet. Dropp robotisert automatgirkasse (EMG) på tidlige modeller, eller modeller med høy km-stand. C4’s drivverk er ikke sportslig, men manuelle girkasser er enkle å bruke og slitesterke.
Man får et godt første gangs inntrykk i C4.
«Min» C4 har navigasjon, elektromekanisk håndbrekk som automatisk går på og av, parkeringsvarsler foran og bak, samt varsling av trafikk i blindsonene. Navigasjonssystemet på 2012-modellen er ikke på høyde med de beste. Den er for unøyaktig for bykjøring. Du kan trygt droppe navigasjon og kjøpe Tom-Tom i stedet.
Jeg anbefaler C4. Du får mye bil for pengene, og en solid, stor og bekvem bil som varer i mange år, skjønt kanskje ikke like lenge som de andre Citroën’ene i denne «Citroënaden».
Jeg har tidligere skrevet en testrapport om C4 som kan leses her
Stikkordsmessig oppsummering
Motor føles kraftig i trafikk.
God komfort og storbilfølelse.
Behagelig støynivå.
God oversikt fra baksetet.
Stort bagasjerom for sin klasse.
Slitesterk motor (1,6 HDI).
Gode bremser med nødbremsassistanse.
Høyt sikkerhetsnivå.
Litt svak akselerasjon fra stillestående til landeveishastighet (90 HK HDI)
Mye gjenskinn i instrumentene.
Høy km-stand er ingen problemer, men unngå da EMG automatgiret.
2012 Citroën C4 1,6 HDi 90 HKEn Ami 8 Break – familiebilkonsept fra 70-tallet.Stasjonsvognutgaven var kanskje mer praktisk enn vakker.Denne Xantia taxi var tidligere ofte å se på lokale veier med en aldrende eier bak rattet. Ikke ofte man ser en så fin Xantia.C4 er en fin langturskamerat.Ikke like fancy instrumentbord som på 60- og 70-tallet.Detalj fra 2 CV.
