bilturisme

Den beste motorvei?

motorvei
På motorveien. Foto: lembit/Depositphotos.com

Skal du kjøre gjennom Europa, er det motorveier som gjelder. Jeg har rullet terning over motorveier gjennom 6 forskjellige land – og har kåret en vinner!

 

En motorvei, er en motorvei, er en…

Vi fikk en fin tur denne gangen også. Tre dager på motorvei gikk som en drøm, takket være motorveiene, servicetilbudene langs veien og de andre trafikantene. Motorveiene består ikke bare av vei, men er også et internasjonalt «samfunn» som leverer alt hva veifarende fra alle Europas hjørner trenger på reisen. Derfor tenker jeg at har du sett én motorvei, har du sett dem alle.
 
Men er alle veiene like gode?
 
Vi har kjørt AP7 i Spania fra Barcelona til Frankrike. Deretter A9, A7, A6 og A36 via Lyon til Alsace, Bundesautobahn 5 og 7 gjennom Tyskland via Hannover til Danmark, deretter E45 og E20 over Øresundbroen og E6 gjennom Sverige til Oslo.

Veistandard

Veiene i Spania og Frankrike er en del av Vinci Autoroutes. I Spania er motorveiene nedbetalte og gratis, mens det kostet €80 å kjøre gjennom Frankrike. Veistandarden i Spania er god, men enkelte partier av veien virker underdimensjonert i forhold til fartsgrensen på 120 km/t. I Frankrike er veistandarden glimrende og tåler fint 130 km/t.
 
I Tyskland, derimot, synes vedlikeholdet av veiene å ha vært neglisjert i mange år. De er rett og slett så dårlige at jeg var redd for at dekkene skulle bli ødelagte. Det pågår veiarbeid «over alt» og de blir neppe ferdig på flere tiår. Nedslitte 4-feltsveier med tette påkjøringsramper og avkjørsler, minner lite om hva man forventer av klasse A-motorveier.
 
Veiene i Sverige får toppscore – ikke bare for veistandarden, men også for hvordan de er lagt i landskapet. Veiene i Danmark er omgitt av vegetasjon og jordvoller. Selv om standarden er god, er det kjedelig at man ikke kan følge med på landskapet omkring.

 

Øresundsbroen. Foto: hansenn/Depositphotos.com
Storebæltsbroen. Foto: hansenn/Depositphotos.com

Servicetilbud

Man skal ikke behøve å forlate motorvei-systemet for å tanke, lade, etterfylle luft, spise eller oppsøke et toalett. I Tyskland varsles man løpende om hvor langt det er både til neste – og etterfølgende servicestasjon. I Frankrike betalte vi bompenger, men kunne til gjengjeld benytte svært gode og trygge servicesteder langs veien, blant annet med gode toaletter. Siden Spania ikke lenger tar bompenger, er vi usikre på om servicetilbudet i Spania blir opprettholdt. Vi oppleve at Circle K tar betalt for å bruke toalettene i Danmark og Sverige. Rasteplassene er sentrert rundt Circle K og Q8-stasjoner. I Sverige har Trafikverket etablert fine rasteplasser med gratis toaletter.

Lademuligheter

Hadde vi gjennomført samme reise for 4 måneder siden, ville vi hevdet at Frankrike ikke var egnet for elbiler. I dag er situasjonen helt annerledes. Alle ladestasjonene vi har vært innom – Tesla og andre – er etablert i løpet av de siste 4 månedene – flere med mulighet for å betale med bankkort. Tesla-laderne ligger utenfor motorvei-systemet. Selv om de er billigere, foretrakk vi hurtigladere som lå innenfor bomstasjonene.
 
Vi hadde forventet at utbyggingen av ladestasjoner i Tyskland hadde kommet lenger. Vi fant eldre ladere som knapt nok kunne dekke etterspørselen på en vanlig hverdag i oktober. Både i Frankrike og Tyskland var servicesteder med ladestasjoner skiltet fra veien med egne ladesymbol. Skilting av ladestasjoner var ikke like godt gjennomført i de nordiske landene. Det er viktig at det finnes skilter til ladestasjonene langs veien, så slipper man å søke på en skjerm mens man kjører. I Sverige var det flere steder mulig å observere ladestasjonene fra motorveien.

 

motorvei
Fransk bomstasjon. Foto: spech/Depositphotos.com

Kjørekultur

På kontinentet forventes det at man holder seg til høyre på motorveiene og bruker feltene på venstre side til forbikjøring. I Tyskland forventes det at man legger seg inn til høyre – såfremt det er mulig – hvis man blir innhentet av et annet kjøretøy. På den måten får man utvilsomt flere biler gjennom motorveien på samme tid – spesielt på strekninger med fri fart.
 
I Frankrike kjører mange i «rykk og napp». De gir full gass når de «kaster» bilen ut for å kjøre forbi – og reduserer farten like brått etter at de har lagt seg inn til høyre. Begge deler skaper uro i trafikkbildet, og hemmer flyten i trafikken.
 
I de nordiske landene følges ikke prinsippet om å legge seg inn til høyre like strengt. I Norge velger mange å kjøre i venstrefeltet over lange strekninger til tross for at bakenforliggende trafikk ønsker å passere. Sett med norske øyne er dette normalt – «veien er fri for alle». Sett med kontinentale øyne, derimot, virker det arrogant at én bilist velger å blokkere andre trafikanter fra å kjøre forbi, og jeg ser tydelig hvordan dette hemmer kapasiteten på motorveien. Dansker og svensker er generelt flinkere til å skifte felt uten å ødelegge flyten i trafikken.
 
På tyske motorveier så vi flere ganger voksne menn i kostbare raske biler kjøre i «fri fart», tett fulgt av ungdommer i eldre biler. Det var tydelig at de kappkjørte. Bør ikke voksne mennesker vise ansvar overfor de yngste trafikantene?

 

Land ES FR DE DK SE NO
Veistandard
Servicetilbud
Lademuligheter
Kjørekultur
Totalt 17 21 13 18 22 18

Sverige vinner på gode veier og dyktige bilførere. Frankrike havner på 2. plass. Vi elsker motorveiene og de nye ladestasjonene, men mange franske sjåfører har problemer med å holde flyten. Norge og Danmark havner på delt 3. plass. Danskene har bedre kjørekultur enn nordmenn, men taper noe på skjulte og dårlig skiltede service-stasjoner og lademulighetene langs veien er ikke helt på høyde med Norge. Spania kommer på nest siste plass på grunn av få lademuligheter. Tyskland er vakkert, spesielt mot syd, men veiene er nedslitte og enkelte tyskere kjører uvørent fort. Alle ulykkene vi så på veien, skjedde i Tyskland.

Et par tips

Rettungsgasse
Jeg tror ingen kan kjøre gjennom Tyskland uten å oppleve kø. Da er man pliktig til å sørge for at utrykningskjøretøy har fri passasje. Den passasjen skapes mellom de to feltene som ligger lengst til venstre, det vil si at bilene i venstre felt legger seg godt ut til venstre før de stanser, og at bilene til høyre klemmer seg sammen mot høyre. Dette fungerte fint. Er det kø på motorveien, kommer det jo ofte et utrykningskjøretøy forbi.

Omkjøringen nord for Göteborg
Som kjent forsvant en del av E6 i kvikkleireskredet i Stenungssund nord for Gøteborg. Kommer du sørfra, vil trafikken bli skiltet inn på E45 mot Karlstad, med avkjøring ved Lilla Edet til E6 ved Ljungskile sør for Hogstorp. Omkjøringen stjeler verken tid eller km, men hvis du kjører elbil, bør du være på vakt ettersom det ikke finnes lademuligheter før du kommer ned på E6 igjen. Du kan velge å kjøre nordover som normalt med lokal omkjøring rundt raset.

 


motorvei
En velfortjent øl etter å ha funnet et overnattingssted langs motorveien.

Se også

motorvei
Ladeforviklinger i Sverige
Til Europa med elbil 2023
På verksted i utlandet

 

Til Europa med elbil 2023

europa

Jeg har stor respekt for elbil-pionerene som dro nedover til Europa for ti år siden. Det må ha vært spennende å ankomme byens eneste ladestasjon og finne ut at den var i ustand. Sånt blir det gode historier av. Mange av historiene ligger ennå ute på nettet og kan skremme folk fra å legge i vei. Mye er skjedd bare det siste året. Alle kan reise med elbil i Europa, skjønt ikke helt uten utfordringer. Det kan være lurt å forberede seg på forhånd.

 

Bekvemt med store ladestasjoner

Vi er mann og kone med hund som nylig dro med elbil til vårt lille hus ikke langt unna Perpignan i Frankrike. Selv om vi kjører Tesla, handler ikke innlegget kun om Tesla. Store deler av Teslas ladenett kan nå også betjene andre bilmerker. Har du mulighet, bør du registrere bilen din i Tesla-appen. Ikke fordi det er nødvendig, men fordi det er bekvemt å vite at du kan ankomme ladestasjoner med over 20 terminaler. Man behøver sjelden å vente – og i så fall neppe mer enn 5-10 minutter. Andre aktører, som IONITY, har god spredning, men det er færre terminaler på hvert sted.

Forberedelser

App’er er en viktig del av forberedelsene. Det er ikke like enkelt å ordne sånt når man står foran en ladeterminal i et fremmed land. Har du “riktig” ladebrikke, kan du komme gjennom hele Europa med én brikke eller én app. Elbil-foreningen og NAF har sånne brikker. Jeg har en brikke fra Recharge (Fortum Charge & Go) som også dekker IONITY og mange – for meg – fullstendig ukjente ladeoperatører i Tyskland, Frankrike og Spania. Ikke bare er hovedveiene dekket, men jeg kan lade lokalt i vår lille by også. Men du bør for sikkerhets skyld ha flere alternativer i tilfelle betalingsløsningen for én app er nede. IONITY og E.ON er gode alternativer for hele Europa.

 

europa
Fortum Charge & Drive (Recharge) gir tilgang til nesten alle lokale ladere i vår franske by

Er man avhengig av et velutbygd ladenettverk, er det også viktig å ha kartlagt reiserutene – ikke bare én reiserute, men også være forberedt på alternative ruter. Vår hovedrute gikk gjennom Hamburg, Hannover og Frankfurt. Hadde vi valgt å kjøre via Luxembourg til Frankrike, ville avstanden mellom ladestasjonene vært større. Ikke noe problem for dagens elbiler, men jeg frykter at stor avstand mellom ladestasjoner skaper ladekøer i ferietiden. Ved å sjekke ladekartet for ulike operatører, finner man fort kjørerutene med best dekning.

Ferge eller Sverige?

En del av planleggingen er å finne ut hvilken ferge man skal ta, eller om man skal kjøre gjennom Sverige. Med Kielfergen starter man i Tyskland og kan kjøre gjennom landet på én dag, forutsatt at man har tid og råd til å tilbringe nesten ett døgn på båten. DFDS fra Oslo ankommer Fredrikshavn rundt midnatt og da må man enten ta inn på et overnattingssted eller satse på at sjåføren har fått nok søvn under seilasen. Larvik-Fredrikshavn-fergen går kl 08.00 og 12.00 og ankommer etter ca. 4 timer. Fordelen med ferger, er at man ikke behøver å tilbringe like mange timer i bilen.

Sverige

Vi valgte å kjøre gjennom Sverige. Bor du i Oslo og starter kl. 8, kan du ankomme Syd-Danmark omtrent til samme tid som du ville ha kommet med båten som går fra Larvik kl. 12. Vår begrunnelse for å kjøre, var at vi ville følt oss bundet av å ha med en «mammadalt» hund på båten. Dessuten føles det befriende å ikke være bundet av avgangstider heller. Turen gjennom Sverige gikk bra. Vi ladet i Kungälv, men tok spisepausen i Falkenberg. Vårt neste stopp ble Löddeköpinge i Skåne. Der var det svært travelt på Tesla-stasjonen og man fikk kun lade opp til 80%. For å være sikker på å komme helt frem til dagens siste stoppested, valgte vi å toppe opp på E.On rett ved siden av mens vi spiste is.
 
Sverige har gode ladenettverk i nærheten av servicesentre med enkel adkomst fra E6. Ladeterminalene var godt synlige.

Danmark

Visste du at AutoPass-brikker også fungerer på Øresundbroen og Storebælt-broen? Vi har bom-abonnement uten brikke, men i anledning turen over de danske broene hadde vi funnet frem en gammel AutoPass-brikke. Jeg holdt den optimistisk opp mot frontruten foran bommen i “Biz-feltet” til Øresundbroen – men bommen ville seg ikke rikke. En hyggelig vakt kom oss til unnsetning og skannet koden på brikken – og fant ut at den var sperret. Heldigvis kunne vi betale på stedet og slapp å rygge bakover for å velge en annen luke – noe bilene bak oss sikkert satte pris på.
 
Kona mi røpet at å krysse Øresundbroen lenge hadde stått på hennes “bucket list”. Broen er et fantastisk byggverk, men hovedveien gjennom Sjælland og Fyn er til gjengjeld fryktelig kjedelig. Det eneste vi så, var veien. Hvordan verden så ut bak buskene, kunne vi bare ane ved å studere kartet på skjermen.

 

europa
Mange steder er det lite å se fra motorveiene

Tyskland

Etter å ha overnattet på Comwell Middelfart, dro vi inn i Tyskland. Vi hadde ikke bestilt noe hotell på forhånd, men jeg hadde siktet meg inn på et hotell i Herbolzheim like før Freiburg. Da vi ankom der på kvelden, var hotellet dessverre fullt. I den siste uken av ferietiden i Tyskland var mange ute i samme ærend. Hva skulle vi gjøre? Kjøre videre, eller forsøke å finne et annet hotell?
 
Hovedveiene i Tyskland er godt utbygd med rasteplasser og servicesteder, hvor man også kan lade fra lokale – og for meg ukjente ladestasjoner, – men de store Tesla-ladestasjonene er plassert på steder uten service-fasiliteter. Det gjorde at vi stanset flere ganger enn vi strengt talt behøvde – én for lading og én for å spise, drikke og strekke på beina. Hadde jeg ønsket, kunne jeg ha ladet på nesten alle stasjonene som lå på servicestedene med kodebrikken fra Recharge, men jeg la merke til at disse laderne ble flittig benyttet av andre bilmerker, så jeg tenkte for meg selv at “du som har Tesla, kan vel lade på et roligere sted”. Dessuten er strømmen billigst hos Tesla. Hjemover kommer vi nok til å benytte oss mer av lokale strømselskaper.

Kjøre om natten

Med ferietid og fulle hoteller i grenseområdet mellom Sveits, Tyskland og Frankrike fant vi ut at vi like gjerne kunne kjøre videre inn i det nattlige Frankrike. Å kjøre om natten har flere fordeler. Det er færre biler – og større andel av stødige sjåfører, sånn at man kan kjøre effektivt på cruise control. Å kjøre på franske motorveier koster penger. Turen fra Mulhouse til avkjøringen like før grensen til Spania kostet oss €80 (kr 925) men er verdt hver eneste penny. Ikke bare tilbyr Vinci Autoroutes de beste veiene, men også gode, nattåpne servicetilbud hvor man kan slappe av før man kjører videre. Om natten synes jeg det er viktig å ta pauser minst én gang i timen for å føle på kroppen om det er forsvarlig å kjøre videre.

 

europa
Ikke alltid like enkelt å finne ladestasjonene. Her i enden av en hotell-parkering med port

I Frankrike, som i Tyskland, finner man sjelden Tesla-ladere på de døgnåpne rasteplassene. I Frankrike opplevde vi å finne flunkende nye ladere på temmelig bortgjemte steder. I nattemørket ble de enda mer bortgjemte, – for flere steder slukkes nemlig gatelysene etter midnatt. Et par ganger måtte vi kjøre omveier, og fant fort ut at når man manøvrerer i trange byområder, må man kjøre i sneglefart for at navigasjonssystemet skal rekke å oppdatere seg. Det er en fordel å være to – én til å kjøre og én til å speide etter bortgjemte ladestasjoner. Det er nesten som et spill – Finn ladestasjonen!

Toaletter

Toaletter er viktig velferd når man er på veien. Vi ble skuffet av McDonalds langs hovedfartsårene. Dårlig mat og elendige sanitærforhold gjennom hele Europa. Da vi valgte en McDonalds-restaurant et par km utenfor motorvei-systemet, steg kvaliteten betraktelig. Vi sitter for øvrig igjen med et inntrykk av at organiserte rasteplasser med felles servicetilbud (Serways og Vinci) har generelt gode sanitærforhold.

Pass opp for hetebølge

I Europa hersker det nå hetebølge. Det kan medføre kortere rekkevidder, skjønt vi merket ikke noe til dét siden vi hadde ventilasjonsanlegget på helt fra vi startet i Danmark – også for hunden de gangene den måtte være alene i bilen. En negativ opplevelse var at frontruta sprakk få timer etter at vi hadde kommet frem. Kanskje var det ikke særlig smart å parkere en bil med avkjølt kupé i stekende sol når gradestokken nærmet seg 40 grader.
 
En positiv opplevelse er at ladebrikken fra Recharge (Fortum Charge & Go) fungerer på de lokale ladestasjonene her.

 

Se også

Ladeforviklinger i Sverige
E.ON
Ladbare veier med induksjon
nio norge
NIO bytter batterier på 3 minutter

Fly og biler på Brooklands

brooklands
Bentley Brooklands.

Reisetips. Her ble en av Englands første racerbane anlagt i 1907, første rullebane for fly i 1908, første flyvemaskin bygget i 1909 – den siste på 1980-tallet. Senere dukket det opp mindre bilprodusenter. I dag er alt historie.

 

Da Bentley’ene regjerte

Brooklands Museum, Surrey, ligger på restene av den lenge nedlagte Brooklands racerbane. Flere bygninger og haller på museet tilhørte anlegget. Banedekket ble lagt i 1907 og på 1920-tallet kunne ingen beseire de store Bentley’ene som drønnet rundt de sterkt doserte kurvene. I dag står kun en liten rest av det ytre løpet igjen. Det var banens høyeste punkt, kalt The Member’s Banking. Betongen er nå delvis dekket av mose. Sist søndag ble det arrangert Summer Classic Gathering and Auto Jumble for medlemmer og besøkende. Inne blant de gamle passasjerflyene sto de mest prestisjetunge bilene – Bentley og Rolls Royce. Selskapet Vickers eide Bentley før det ble solgt til Volkswagen. En av Bentley’s modeller er faktisk kalt Brooklands.


 


Flyproduksjonen

Vickers er mer kjent som flyprodusent. Vickers-Armstrong monterte passasjerfly i Weybridge – like ved Brooklands. VC10 er en av mine favoritter. Det er et langt og smalt fire-motors fly på størrelse med Boeing 707 og DC-8. Plasseringen av de fire motorene er meget spesiell – to på hver side, bak på flykroppen. Flyet som står oppstilt på museumsområdet, er faktisk montert her i Weybridge. VC10-flyet er åpent for publikum. Lysene i instrumentene og stemmen til flyveledere på Heathrow skaper en helt spesiell stemning. Det er ikke live – kun et lydbånd, skjønt Heathrow ligger ikke langt unna. Innredningen av flyet er dessverre en komposisjon av «bad taste» etter å ha tjenestegjort som privatfly for sultanen av Oman.
 
Not my cup of tea.
 
Mens vi er inne på flyvemaskiner, så er Concord-flyet fra British Airways en stor publikumsfavoritt. Her er køene ofte lange for å komme inn. Ingeniørene i Weybridge spilte en viktig rolle under utviklingen av flytypen. Også verdt å nevne er en BAC 1-11 (One-Eleven) som ble bygget etter at Vickers-Armstrong ble slått sammen med andre flyprodusenter til British Aerospace. Flyet ligner på DC-9, men er litt mindre. BAC 1-11 var en arbeidshest for kortdistanser, skjønt ikke så vanlige i Skandinavia. Ett fly skal ha vært innleid til SAS og noen maskiner gikk i chartertrafikk, blant annet for Forsvaret.


 

For de rike

På 1920-tallet var racerbiler en rikmannsport. Racerbil-førerne eide ofte bilene selv, og gjerne også et fly. Brooklands fikk egen rullebane i 1908, hvor nå kun en gjenværende del er fredet. Noen av de utstilte flyene gjorde sin siste landing der.
 
Kombinasjonen av fly og biler har fra tidlige tider fascinert mange, og reklameplakater viser gjerne staselige biler parkert foran en flyvemaskin. På søndag sto de fineste bilene oppstilt ved Concord’en. Tenk å bli fraktet i en Rolls Royce til et ventende Concord-fly på vei over Atlanteren! Jeg likte også den stilige Ford Zodiac som sto parkert ved flytrappen til VC10. De dannet en fin 60-talls tidsramme.
 
Kanskje en av de gamle ingeniørene fra Vickers-Armstrong var innom? 🙂


 


Hvordan komme dit

Jeg har vært her flere ganger og anbefaler tog fra Vauxhall stasjon, London til Weybridge stasjon – eventuelt med bytte i Wimbledon. Følg veien opp til hovedveisystemet og hold til høyre til du har passert jernbanebroen. Ta så av til høyre over en parkeringsplass og fortsett på gangveien som går parallelt med togskinnene – med toget på din høyre hånd. Følg veisystemet i samme retning (ca 10 minutter) helt til første bro hvor du kan ta til høyre over jernbanen. 50 meter etter å ha passert broen tar du en gangvei ned til venstre gjennom skogen. Følg veien til du har passert elven. Ta da første gangvei til venstre under jernbanen. Veien er skiltet. Turen tar 15-20 minutter og er kortere og mer trivelig enn andre veier kartsystemene måtte anbefale.

Også verdt et besøk

Brooklands Museum inneholder også et bussmuseum. Adgangsbillett £22 for voksne og £8 ekstra for å se Concord’en fra innsiden. Jeg anbefaler å kombinere besøket med spesielle arrangementer annonsert på brooklandsmuseum.com
 
Mercedes-Benz World ligger like ved siden av museet. De har en fin utstilling av historiske og nye modeller. Gratis adgang. Barnevennlig. Enkel og god kafeteria med mange sitteplasser. mercedes-benzworld.co.uk
 

 


 

Se også

Brooklands Summer Classic Gathering
brooklands
Mercedes-Benz World
panther
Panther

 

Gatelangs i Céret

céret

Céret er en av mange landsbyer i den katalanske delen av Frankrike hvor det ennå finnes brolagte gater med pittoreske steinhus. På begynnelsen av 1900-tallet var byen et møtested for kunstnere. Fra vår gjeterhytte kan vi se inn i den gamle hagen hvor Pablo Picasso og George Braque holdt lystige fester for 100 år siden – hvor også Salvador Dali var tilstede.

 

Céret ligger i svært landlige omgivelser ved foten av Pyreneene – svært nær grensen til Spania. Nærmeste storby er Barcelona. Byen ligger veldig langt fra Paris og Côte d’Azur – i positiv forstand. Det er ikke kostbart å besøke restaurantene, alle snakker fransk og det finnes biler her som man ikke finner i Côte d’Azur. Nå finnes det ikke lenger en 2CV eller Renault 4 på hvert gatehjørne i Céret. Men siden vi befinner oss i et område hvor bilene ikke ruster, er det fremdeles mange biler som Renault 5, Express, Citroen C15, Renault Twingo mk 1 og Peugeot 205 på veiene. Dette er biler som er nærmest utryddet i andre deler av Europa, men her er de vanlige. Om 5 år kan de være borte for godt.


Citroen

Citroen BX Millesime TD

Bilen på hovedbildet over hører hjemme i Céret. Det er en Millesime-utgave som dukket opp de siste årene i produksjon med en fin utstyrspakke. Utstyrsnivået med blant annet hekkspoiler er supplert med gule lykter, integrerte tåkelys, sorte skilter og soltak. Soltaket gir bilen karakter. Ifølge eieren er panoramataket hentet fra en Twingo. Bilen er nylig fikset opp etter en skade og er ofte på farten i byen med eieren bak rattet. Er du på Instagram, kan du følge ham under brukernavnet pali_kao.

Citroen Ami 9A og 2CV

Jeg tror ikke den nye elektriske Ami selges i Norge. Den er heller ingen stor salgshit i vår del av Frankrike. Den avbildede bilen er faktisk den eneste jeg har sett i byen. Jeg synes det er synd at den kun lages som mopedbil. Hadde man bygget den som en 4-hjuls motorsykkel (quadricycle lourd) kunne den registreres i kjøretøyklasse L7e. Hvis bilen kunne gå fortere enn 45 km/t kunne man følge vanlig trafikkflyt. Da tror jeg den ville fått bedre mottakelse i markedet. Årsaken til at jeg tok bilde av den, er på grunn av den fine 2CV-patinaen den har – akkurat som den flotte 2CV til høyre.


Citroen Xantia

Jeg glemte å nevne at Citroen Xantia er en av bilmodellene som fremdeles er kurante og kjørbare her. Bilen på bildet over, tilhører den første serien av Xantia. Jeg har passert den flere ganger å har lagt merke til hvor flott den er. Til å være BX sin etterfølger, virker Xantia mindre utpreget – mer «mainstream». Men får du tak i en Xantia med Active Suspension, har du en ulv i fåreklær på veien.


Renault

Renault Espace

La oss glemme 2CV’en og R4’ene for en stund. Selv om det er færre av dem, finnes de fremdeles. Jeg er spesielt imponert av 2CV og R4 som fremdeles benyttes daglig, som den som parkerte foran oss på ett av byens supermarkeder. Jeg vil heller sette fokus på bildet av Espace fra den første serien. Dette er en modell som ble utformet av Matra – et navn som vekker entusiasme hos mange. De rette, firkantede linjene med store glassflater var typiske for 80-tallets modeller. Espace var ikke bare en minibuss, men en MPV med mulighet til å omdanne kupeen til en salong. Jeg kjenner ikke teknologien i Espace 1, men synes designet er knalltøft – noe som hører hjemme blant 80-talls-ikoner som Aston Martin Lagonda og DeLorean DMC-12.


Renault 5 og Express

I øyeblikket finnes det alt for mange Renault Express til at jeg kan ta bilder av alle. Jeg likte denne fordi den er ren (renovert) i karosseriet, fått fine felger og utstyrt med personbilens front fra «Supercinq». De fleste Renault Express i byen er rene bruksbiler med bruksmerker over alt. À propos Super 5, så syntes jeg motivet av Renault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonn) var skikkelig fransk og nostalgisk. Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.


Peugeot

Peugeot 304

Jeg har inntrykk av at få tar seg tid til å renovere en Peugeot 304 Berline. De jeg har sett, har vært i originalt god stand – sannsynligvis også bilen på bildene. Jeg har ikke sett den i byen tidligere, men oppdaget den på søndags-besøk i byen like i nærheten av der vi bor. Jeg fikk tid til å beundre de stilfulle italienske linjene. De gir assosiasjoner til Alfa Romeo Super Giulia. Jeg skulle ønske Peugeot ville finne tilbake til tidligere linjeføring i stedet for dagens linjer som går på kryss og tvers.


Peugeot 504 Pickup

Pickup-modellen ble satt i produksjon få år før produksjonen av personbilen ble faset ut, og fortsatte til begynnelsen av 90-årene. Ser du en 504 pickup behøver den ikke være veldig gammel. Jeg tror de fleste pickup-bilene man ser på veien i dag, har gjennomgått en eller annen form for renovering – som bilen på bildet. Jeg har sett den flere steder i byen, blant annet nylig hos byens Peugeot-verksted. Med tanke på hvor solide 504 Break var, er det grunn til å tro at denne pickup’en vil kunne tjenestegjøre i mange år fremover.


 

Se også

Bli med en liten tur i byen på undertegnedes sykkel. Céret er omgitt av fine sykkelveier, enten man sykler til badestranden eller i fjellene. Min landeveissykkel egner seg kun på vei, men her finnes også offroad-løyper for dem som våger.

 

céret
Citroen Xantia
céret
Renault 5 mk2
peugeot 304
BPeugeot 304

 

Céret (Wikipedia)

Franske klassikere 8

franske klassikere

Første søndag hver måned samles bilentusiaster seg på et øde shoppingsenter utenfor Perpignan. Da fylles området plutselig av flere hundre mennesker og biler. Etter en drøy time er alle forsvunnet hver til sitt.

 

Det handler ikke bare om franske biler, men biler som har vært populære på franske veier – samt biler som franskmenn har trykket til sitt hjerte. I dag importerer franskmenn veteranbiler fra hele verden. USA-biler og engelske sportsbiler får franske pasjonsskilter. En faktor som gjør det interessant å beskue bilsamlinger her, er det tørre klimaet som gjør at at bilene ikke ruster. Da kan man fremdeles studere biler som for lengst er omvandlet til jord hjemme. Mange av bilene kjøres fremdeles av eiere som er intetanende om at de gamle bilene er blitt verdifulle, men heldigvis begynner mange å ta vare på dem. Flere av dem finnes på bildene i dette innlegget.


Sportslige biler

franske klassikere
Alpine A110 – ny modell

Alpine A110

dukket opp på nytt i 2017 i samme form som den legendariske A110 modellen som ble produsert mellom 1963 til 1977. Den nye modellen følger samme grunnkonsept som sin forgjenger. Den er en lett bil med en relativt liten motor med høye ytelser. Forgjengeren hadde glassfiberkarosseri på stålramme og hekkmotor. Den nye modellen er konstruert i aluminium og har motoren midtplassert bak. Det er en 1,8 liter turbomotor som yter fra 249 til 300 HK avhengig av modell. En meget vakker bil – en av de få bilene man kunne kjøpe kun for sitt utseende. Den avbildede bilen har en spesiell dekor som er den samme som Alpine’s Formel 1 lag benytter i Formel-1 modellen A521.


franske klassikere
 

Aston Martin GT8

Denne modellen ble produsert fra 2017 som en spesialmodell i kun 150 eksemplarer. En 4,7 liter V8 som gir 446 HK. Til tross for masse «trim» er vekten redusert med 100 kg. Her må man virkelig passe på å ta rolig over fartshumpene og holde god avstand til betongkantene på parkeringsplassen.


franske klassikere
Ferrari 308 GTS

Ferrari 308 GTS

Få biler tar seg så godt ut på bilder som Ferrari 308. Den har rene, markerte og rette linjer – et design som har tålt tidens tann svært godt. Modellen var i produksjon fra 1975 og 1985. «308» står kort og godt for 3 liter og 8 sylindre. Da 308 ble lansert, mente mange hardcore Ferrari-tilhengere at 8 sylindre ikke dugde i noen Ferrari. Det skulle være 12 sylindre. I dag har Ferrari lykkes godt med sine 8-sylindrede biler – alle fullverdige Ferrarier.


DeTomaso Pantera

Det er ikke ofte man får se en DeTomaso Pantera, og enda svært sjelden en gul en. DeTomaso 874 Pantera var utstyrt med Ford 351 Cleveland V8 motor, midtstilt bak. Det både låter og går riktig bra! Men Ford var ikke bare en underleverandør til De Tomaso. De kjøpte seg inn i selskapet og solgte bilene i USA gjennom sitt Lincoln – Mercury forhandlernett. Samarbeidet med Ford varte fra 1971 til 1975. Den avbildede bilen er sannsynligvis produsert i dette tidsrommet. Plaketten med «Power by Ford» har jeg for øvrig aldri lagt merke til tidligere.


franske klassikere

Porsche Boxster

Porsche 986 Boxster var den første Boxster-modellen som kom ut på markedet. Den ble produsert fra 1996 til 2003 med vannavkjølte boksermotorer. Teknisk sett er Boxster en mer rendyrket sportsbil en sin storebror 911, ved at motoren er midtplassert bak, det vil si at den sitter foran bakakslingen. 911 har til sammenligning en ren hekkmotor. Det spesielle med den avbildede bilen, er fargen. Den kler bilen, skjønt det kreves mot for å velge en sånn farge.


Simca Rallye 2

Simca 1000 var billig, spesielt i Frankrike. Vel var bilene billige og små, men de var tøffe og fikk image for å gå skikkelig bra. Det som bidro til hevet image, var Rallye-utgaven. Det er levert 4 forskjelige motorer i Rallye-utgaven gjennom tidene. Avbildet modell er Rallye 2 – en gateracer til overkommelig pris. Jeg vet ikke eksakt hvor mye bilen på bildet yter, men i standardutgave ga den noen-og-80 hester. Det kan skape mye moro i en bil som kun veier 800 kg. Denne bilen må være som å kjøre go-cart på veien.


Husker du disse?

franske klassikere
Lancia Beta i meget god stand

Lancia Beta

Jeg har sett Lancia Beta i 5-dørsutgave før, men kan ikke huske når. Jeg forundret meg over tilstanden til bilen på bildene. Den virket helt ny uten å være nyoppusset. Modellen ble produsert mellom 1975 og 1984. Den fikk en markant facelift i 1980 som etter min mening ikke gjorde bilen noe vakrere. BIlen på bildet er fra før 1980. Den var utstyrt med 1600-motor.


franske klassikere
Fiat 600 Multipla

Fiat 600 Multipla

Dette må ha vært treffets mest populære bil. Det var nesten umulig å ta bilde av den. Jeg tror spesielt barna syntes dette var et morsomt kjøretøy. Og Multipla var virkelig et fenomenalt kjøretøy på 60-tallet. Litt over 3,5 meter, 700 kg tung og likevel plass til opptil 5 personer med 2 seterader og 6 (!) personer med 3 seterader. Plattformen til modellen stammer fra Fiat 600 og man kan finne flere felles designelementer. Multipla fikk forsterkninger i understellet basert på komponenter hentet fra Fiat 1100.


franske klassikere
Volkswagen T2 Westfalia Camper og Ford Taunus Transit

Ford Taunus Transit

Disse bilene ble vel like ofte omtalt som Taunus varebil enn Taunus Transit. Modellen ble produsert frem til 1965 og utstyrt med motorer fra Taunus 17M seriene. Bilene ble bygget ved Fords anlegg i Köln. Britisk Ford bygget en annen modell, Fort Thames. Begge modellene var representert i Norge. Det er lenge siden jeg har sett en Taunus Transit i Norge. De to bilene tilhører ulike generasjoner. Det var Volkswagens T2 sin forgjenger, T1, som ble produsert samtidig med Taunus Transit.


 

Det blir flere bilder fra bilsamlingen i nye innlegg, blant annet Renault 5 som feirer 50 år i år – og Renault Turbo 2.

 

I natt kom det snø på Le Canigou

 

Se også

RVA66 – arrangørens hjemmeside >>

simca ariane
Franske klassikere 7
2CV
Franske klassikere 6
Franske klassikere 4

Shopping og Spotting

london carspotting

Vi er i London for å tilbringe noen dager sammen med vår datter og hennes samboer i Greenwich. Egentlig sto ikke carspotting på programmet, men da de andre valgte å besøke Harrods, valgte jeg å tråle gatene etter fine biler inntil vi igjen kunne møtes til lunsj.

 

Svart belte i carspotting

London carspotting byr på mange interessante foto-objekter. I de sentrale bydelene er det generelt få muligheter for «off street parking» da bygningene er satt opp før massebilismen. Dessuten, som en konsekvens av de høye eiendomsprisene, er mange gamle staller og verksteder omgjort til boliger – ikke garasjer. Ta i tillegg med at mange er megarike og eksentriske – og foretrekker kjøretøy som ingen andre har. Carspotting er ikke bare for «geeky» guttunger. Selv er jeg 63 år og vandrer rundt med et journalistkamera og knipser og prater med likesinnede. De fineste bilene er godt kjent blant carspottere. De mest seriøse legger ut bilder på egne nettsteder med alle opplysninger. Her er historiene om 5 biler som jeg fant på min runde med London carspotting og søking på nettet.

London Shopping og Spotting – praktiske tips


McLaren GT V8 SSG

london carspotting
McLaren GT V8 SSG – Park Street

Jeg måtte gå på nært hold for å finne ut at det var en McLaren. Det er i grunnen lite ved McLaren GT som oser merketilknytning. Her finnes ingen ting uten at det har en funksjon.

 

Generelt om McLaren GT

Drivverk: 4,0 liter V8 motor med el-aktivert twin scroll turbo, dry sump. 7 trinns SSG (Seamless Shift Gearbox).
Ytelse: 620 HK
Dreiemoment: 630 Nm

Toppfart: 326 km/t
0-100: 3,2 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1 530 kg

Om denne bilen

Den er tidligere annonsert til salgs for £162.950 gjennom en McLaren forhandler i nærheten av Southampton. De opplyser at bilen er fra 2019 (september i ht. registreringsnummeret). Miles-telleren viste 8250 miles. Annonsen er ikke datert, men flere carspotters opplyser å ha sett bilen i London og Syd-Frankrike i løpet av 2021. Jeg tipper at bilen ble solgt omkring årsskiftet 2020/2021. Utstyrslisten består blant annet av:

  • Elite Namaka Blue lakk
  • MSO Bright Pack (blank list over sidevinduene, blank svart diamantskårete, smidde felger og polerte enderør av titan).
  • B&W lydanlegg
  • Sports eksosanlegg
  • Ryggekamera

Kilder

McLaren offentlige websider
Harwoods Group forhandlerside
autogespot.com


 

Bugatti Chiron Sport

london carspotting
Bugatti Chiron Sport – The Berkeley Hotel

Antatt verdi på denne superbilen er 3,0 til 3,5 millioner USD! Bilen er fløyet inn fra Kuwait mens eieren oppholder seg på ett av Londons luksushoteller.

 

Generelt om Bugatti Chiron Sport

Drivverk: W16 motor med quad-turbo.
Ytelse: 1500 hk
Dreiemoment: 1600 Nm @ 6000 omdreininger
Toppfart: 420 km/t
0-100: 2,4 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1977 kg

Om denne bilen

Antatt registreringsår er 2018 basert på registreringsnummeret. Bilen er venstrerattet og hjemmehørende i Kuwait. Den er fløyet inn til London under eierens opphold her.

london carspotting
Bugatti Chiron Sport – The Berkeley Hotel

Kilder

Bugatti.com
Samme bil omtalt på autogespot.com


 

Jaguar XJ 5.3C

london carspotting
Jaguar XJC V12 – Eaton Square

Den vakreste XJ-modellen er uten tvil denne lekre coupé-varianten uten midtstolpe. Den er basert på XJ med kort akselavstand. Årsmodellen er 1975 – ett år før den ble erstattet av XJS.

 

Generelt om Jaguar XJ12 5.3C

Drivverk: V12 5,3 liter med 3 trinns automat
Ytelse: 254 HK
Dreiemoment: 408 Nm @ 3500 omdreininger
Toppfart: 225 km/t
0-100: 7,9 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1835 kg

Om denne bilen

Jeg fant en annonse på nettstedet Car-from-UK. Der sto bilen til salgs i Cheshire som et uferdig restaureringsprosjekt. Arbeidet så OK ut på bildene. Ifølge selger gjensto det å friske opp interiøret, bytte taktrekk og gi bilen ny lakk. Sannsynligvis en hel del mer som ikke er nevnt. Bilen var ikke MOT-godkjent og måtte hentes med henger. Originalt var bilen rød. Prisen var satt til £5.850, men jeg vet ikke når annonsen ble lagt ut. En japansk carspotter la ut bilder av samme bil i november 2021, da i samme British Racing Green farge og med samme felger. Et innvendig bilde viser at de originale setene er beholdt. Et bilde fra en useriøs, afrikansk side viser samme bil i svart lakk. Det er uvisst om dette er «photoshopped» eller om bilen først ble omlakkert i svart.

Bilde fra tidligere annonse (Kilde: car-from-uk.com)

Kilder

Annonse i car-from-uk.com
Samme bil omtalt på japansk carspotter-site


 

Ford Cortina 1600E

london carspotting
Ford Cortina 1600E – Brompton Road

En gang i tiden kunne jeg overhale Kent-motorer med bind for øynene. Da en Ford Cortina mk2 1600E kom seilende forbi utenfor Harrods, var jeg ikke sen om å ta bilder!

 

Generelt om Ford Cortina 1600E

Drivverk: 1600 GT «Kent» motor, 4 trinns manuell girkasse
Ytelse: 82 HK
Dreiemoment: 138 Nm
Toppfart: 152 km/t
0-100: 13,4 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 990 kg

Om denne bilen

Jeg så bilen like utenfor Harrods sist fredag. Da jeg søkte på sidene til firmaet som fraktet den, fant jeg først ingen ting – ikke før 4 dager senere. Bilen hadde nemlig akkurat blitt hentet i London. Til helgen skal den auksjoneres bort – i Pickering, ca 5 timers kjøring nordover fra London. Men man kan legge inn bud via nettet også. Bilens miles-teller viser 38700 miles og årsmodell er 1969. Det er ikke gitt noen prisestimater, men normalt omsettes disse bilene for mellom £7.000 og £15.000 i England. Bilen virker å være grundig rustbeskyttet gjennom Ziebart, skjønt flere stoler ikke på denne rustbeskyttelsen. For meg virket bilen så bra som en urørt mk2 Cortina kan bli, men det skal godt gjøres å finne en helt rustfri Cortina.

 

Kilder

Mathewsons.co.uk omtale av samme bil

london carspotting

 


 


 

Mercedes-Benz 230.4

w115
Mercedes-Benz 230.4 W115 – Ennismore Gardens

«Lovely color», kommenterte en forbipasserende da jeg tok bilder. W114/W115 er ganske vanlige å se i London. Fargen gjør denne bilen enestående.

 

Generelt om Mercedes-Benz 230.4

Drivverk: 2,3 liter rekkefirer med 4 trinns automat
Ytelse: 110 HK
Dreiemoment: 186 Nm
Toppfart: 170 km/t
0-100: 13,7 sekunder
Vekt kjøreklar u/fører: 1350 kg

Om denne bilen

Bilen har vært i samme familie siden 1982 – hjemmehørende i Hertfordshire utenfor London. Før dem har det vært én eier. Den er tørrlagret i 17 år. Lakken er original Silberdistel Metallic. Opplysningene er hentet fra en annonse i Car & Classic hvor bilen ble presentert og åpen for nettauksjon. Auksjonen ble avsluttet i mars 2021. Vinnerbudet var £13.000.

Bilde fra annonsen (Kilde: caranddriver.com)

Kilder

CarAndClassic.com – Annonse for samme bil


 

Beste steder for Shopping og Spotting

london

I London kan shopping og spotting gå hånd i hånd. Her noen forslag:

 

 

Shopping – Westfields
Spotting – Holland Park, Kensington Nord
Lunsj – I gågaten foran Westfields

Westfields shopping centre ligger ved stoppestedet Shepherds Bush langs Central Line. Det finnes et Westfields i Stratford ved Olympiaparken også, men det er ikke like stort – og egner seg ikke for carspotting. Området vest for Holland Park er et fint spotting area. Får du tid, bør du også søke på nedsiden av Kensington High Road. I dette området plasseres ofte fine «youngtimers» foran boligene.

Shopping – Portobello Road
Spotting – Portobello Road og sidegater
Lunsj – I Portobello Road, Portobello Ristorante Ladbroke Rd.

Central Line til Notting Hill Gate. Området er en kombinasjon av små sjapper og gatemarked. Mye å se på her. I områdets sidegater kan du finne fargerike og morsomme biler.

Shopping – Harrods
Spotting – Knightsbridge, South Kensington, Belgravia
Lunsj – Harrods

Stoppested Knightsbridge langs Picadelly Line. Rundt Harrods står det alltid noen ekstremt kostbare biler. Knightsbridge og Kensington South er fine områder for spotting. I Knightsbridge står en del biler tilhørende ambassader og konsulater. Langs Old Brompton Road finnes flere eksklusive bilforhandlere. Belgravia er et område hvor det finnes kostbare biler tilhørende pengesterke arabere, konsulater og ambassader.

Shopping – Kings Road, Chelsea
Spotting – Chelsea
Lunsj – Rundt Sloane Square

Chelsea er ikke så godt dekket av undergrunnsstasjoner. Hvis målet er Kings Road, kan man ta Circle eller District Line til Sloane Square. Hvis du befinner deg langs Themsen, anbefaler jeg å ta en Uber-ferge (betales som undergrunnen med Oyster eller andre kort). Fergen tar deg til Battersea Power Station. Da kan du gå over broen rett inn i Chelsea. Dette er et velstående område hvor man kan finne en del klassiske engelskproduserte sportsbiler – ofte parkert i sidegatene til handlestrøkene.

Shopping – Oxford Street
Spotting – Marylebone og Mayfair
Lunsj – I sidegatene til Oxford Street

Marylebone på nordsiden av Oxford Street er et boligområde for businessmennesker og «young professionals». Det er lett å finne nyere Porsche, Lambo og Ferrari der, – men ikke så mange eldre, klassiske biler. Mayfair ligger på sydsiden av Oxford Street. Der finnes det pengesterke arabiske rikinger, ambassader og ekslusive hoteller. Høy andel Rolls-Royce og Bentley tjenestebiler, samt dyre superbiler.

 

 

Se også

Bilene i Kensington
London Classis Car Show
link
London Concours 2019
Mercedes-Benz World

Amerika-fest i Frankrike

argeles
Route 66 gir ikke bare assosiasjoner til USA. Området her i Frankrike tilhører et departement med samme nummer – nemlig 66.

Hver påske arrangeres Fête américaine i den lille byen Argeles-sur-Mer. Da fylles strandpromenaden med country- og rockabilly-musikk og vanlige mennesker som danser linedance som om de aldri har gjort noe annet. Innimellom kan man høre buldringen fra amerikanske kjøretøy som glir over strandpromenaden.

 

Første avkjøring etter Spania

For å komme til Argeles-sur-Mer tar du flyet til Barcelona, hopper inn i en leiebil og kjører mot Frankrike. Etter å passert grensepasset tar du av ved første avkjøring og følger skiltene til Argeles. Bilturen tar 2 timer. Da kan du belønne deg selv med en øl etter svømmetur i Middelhavet. Strandområdet strekker seg flere kilometer nordover. Om sommeren strømmer det til med turister. Foruten franskmenn har horder av nederlendere lagt sin elsk på byen. Blir du lei av å bade, kan du ta bilen opp i fjellstrøka innafor og besøke byene og severdighetene der, eller sykle til den pittoreske nabobyen Collioure eller nyte et fiskemåltid i Port Vendres. Turistkontoret i byen kan gi mer informasjon. Det eneste du må huske, er at du skal ta av ved første avkjøring etter Spania.

Mer om reisemålet…
Frankrike er ikke bare Côte d’Azur >>
Husene på stranden >>

Vekkes til liv etter vinteren

Fête americaine vekker strandområdet til live etter vinteren. Om vinteren er nemlig ikke området like attraktivt. Da er det meste stengt. Byens sentrum ligger et par kilometer lenger inn i landet. Der bor de fleste fastboende, og der ligger også butikkene og kjøpesentrene. «Amerika-festen» var ingen turistattraksjon. Den var for folk som bor i området. Turistene kommer senere.

Overraskende god western-stemning

Strendene i Argeles-sur-Mer minner litt om strendene i Southern California, som for eksempel Newport Beach, skjønt cowboyene der er ikke de samme som de man finner i Frankrike. Når jeg sammenligner med tilsvarende arrangementer hjemme, slår det meg hvor god western-stemning det er i Argeles. I Norge ville line-dance nesten utelukkende ha trukket til seg damer. Her var alle aldersgruppene representert i dansen, også voksne menn, som nektet å tre ut selv om kona maste om å gå videre. Det var også liv i bodene og på spisestedene. God (country-) musikk, grillmat, fine biler og Harley’er bidrar til å legge en god stemning.

Amerikanske ikoner

Det er verdt å nevne at arrangementet ikke var noen ren bilutstilling. De som stilte ut bilene sine, var lokale eiere – med det de hadde i garasjen. Biler som ikke er avbildet her – men som vakte positiv oppsikt – var blant annet en original Citroen GSA Break, to Renault 4CV i «mint condition». Renault 4CV ble faktisk solgt i USA, men ingen vil vel forbinde dem med Amerika. Kjøretøyparken besto for øvrig av Harley-Davidson’er, trike-sykler, van’er, trucks og personbiler som dannet representerte amerikanske ikoner.



Bli med på omvisning!



Trucks and vans

– Det er en Scania, sa svogeren min da vi nærmet oss området til fots. Jeg mente at det var «noe amerikansk», men det var en Scania T 560. Scanias snutebil kan vel trygt kalles en klassiker. Det finnes enkelte Scania-biler i USA, – men det har neppe vært noen regulær import. Men med V8-motor er det jo noe amerikansk over den utstilte bilen. Den avbildede Chevy C20 Van er jo ikke særlig uvanlig, men det er uvanlig å se en bil i så bra stand som denne. Vi er jo vant til at disse bilene ruster, og ender opp med et par sesonger som russebiler før de skrotes. Dodge RAM er heller ikke uvanlig på våre kanter, men den gjør seg veldig godt med havet i bakgrunnen. Man kan vel forestille seg California med et par surfebrett bakpå planet?


Corvette


Chevrolet Corvette generasjon 3 (C3) fra 70-tallet har en form som hele verden kjenner. Den er et ekte amerikansk ikon, spesielt med fete «side pipes» som bilen i hovedbildet.


Harley-Davidson

Også Harley-Davidson regnes som et typisk amerikansk ikon. Selv nye modeller har arvet elementer fra sine forgjengere. Således er nesten alle Harley’ene å regne som klassikere selv når de er nye.


Andre biler


Simca Ariane ser ikke bare ut som en bil fra 50-årene, – farge, form og motor er i amerikansk stil. Ford Mustang er et amerikansk ikon, også i nyere utgaver som denne mk5 Mustang GT. Den røde Chevrolet Laguna fra begynnelsen av 70-tallet med tidsriktige California-skilter ser unektelig også veldig amerikansk ut.

 

Se også

Amerika-fest på fransk
4- juli i Frognerparken
4. juli-feiring i Frognerparken

 

Norsk kjøretøyhistorisk museum

thesundaydrive1

Felles for alle kjøretøyene på museet, er en dokumentert, norsk historikk over tidligere eiere og bruk.

kjøretøyhistorisk museum
Gammel pumpe med oljeblanding. Man stilte inn blandingen med et hjul på siden før man tanket opp mopeden, Saab’en, Wartburg’en eller DKW’en sin.

Ikke alle på en gang

Målet for denne søndagsturen var Norsk kjøretøyhistorisk museum. For vel ett år siden ble museet åpnet i nærheten av Norsk vegmuseum ved Hunderfossen. Museet forvalter et stort reservoar av biler hvor kun et utvalg vises til en hver tid. Det gir mulighet til å lage separate utstillinger om varierende temaer. Var du innom museet i fjor, vil du finne nye ting der i år. Det gjør stedet til et fint mål for søndagsturer – med nyvasket finbil. Stedet nord for Lillehammer egner seg godt for dagsturer fra hele innlandet. Kommer du fra Oslo-området kan du kjøre på rolige veier via Feiring og Toten, eller riksvei 4.

Hvor fine biler møtes

På åpningsdatoen 9. juni 2019 møtte det opp flotte veterankjøretøy fra hele Norge. Flere ankom i kortesjer. Fremdeles dukker det opp fine veteranbiler på den store parkeringsplassen utenfor museet. Siden det ikke lenger er fritt frem for å holde biltreff med publikum til stede, arrangerer bilklubbene nå utflukter hvor et begrenset antall biler kjører sammen og møtes på steder som dette. Også sist søndag var det møtt opp en gjeng flotte doninger. En gruppe med stilige Jaguarer og en annen gjeng med fete, brummende BMW’er. En bonusutstilling for oss andre søndagsbilister 🙂

Utenfor Norsk kjøretøyhistorisk museum

Alle bildene er tatt på utsiden. Jeg tok flere bilder enn de som vises her. De vil etter hvert arkiveres i Bilkatalogen sammen med andre fine biler.


Hvor skal du kjøre på søndag?


 
kjøretøyhistorisk museum
Den gamle Mobil-stasjonen med service-mannens sykkel parkert utenfor er et fint sted å fotografere finbilen.
kjøretøyhistorisk museum
Jaguar XJS cabriolet. Tidløs eleganse.
kjøretøyhistorisk museum
Flotte engelsmenn på Hunderfossen. Lotus Esprit og Jaguar XK150 cabriolet.
jaguar club
«The Leaping Cat»
daimler
Daimler XJ6 Lang utgave med vinyltak.
kjøretøyhistorisk museum
Et skilt for Jaguar-entusiaster
En glad Opel Rekord P1
bmw club
BMW 2002
bmw club
Meget stilren BMW 1602
bmw innlandet
Vakker W123 stasjonsvogn på søndagstur med motorsykler på hengeren.

Se også

bmw club innlandet
Fotolørdag – Mustang og Mercedes
norsk jaguar club
Kultur på en søndag
kjøretøyhistorisk museum
Utflukt til Hadeland Glassverk

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Facebook >>

Mercedes-Benz historie på Brooklands

brooklands
Tradisjonen sitter bokstavelig i veggene på Mercedes-Benz World. Dette er en av kulissene.

Er du over middels interessert i Mercedes-Benz, britiske løpsbiler fra mellomkrigstiden eller britiske passasjerfly anbefaler jeg en tur til den nedlagte Brooklandsbanen i Surrey, sør-øst for London.

 

Mercedes-Benz World er stappet med bilhistorie. Den første bensindrevne bilen var jo en Benz, og merket har vært en trendsetter for bilindustrien i over 130 år. Det er mye fint å se. Det er lagt størst vekt på nyere modeller. Hele modellprogrammet kan studeres, – også Smart og modeller som ikke tas inn til Norge. Dessverre glimret den nye X-klassen med sitt fravær. Sannsynligvis har ikke produksjonen av høyrerattede biler kommet i gang ennå.

brooklands
Bilder viser hvor flott bilene er presentert i utstillingshallene.

På Mercedes-Benz World kan du åpne dører og ta flotte doninger fra S-klasse og AMG nærmere i øyesyn uten selgere som puster deg i nakken. Skulle du lure på noe, finner du det meste på faktaarket, eller spørre veiledere som er i nærheten. Mercedes-Benz World er åpen alle dager og er gratis for alle – og godt egnet for barn.

Glattkjøring og banekjøring

Den største opplevelsen for mange er nok mulighetene til å kjøre på bane. Du kan ta nesten hvilken som helst modell ut på glattkjøring og tørre baner. Dette er flotte team-buildingsaktiviteter, også blant nordmenn. Det låter skikkelig bra på sletta når fire AMG-modeller boltrer seg på banen.

brooklands
Etter kjøringen å dømme, var dette profesjonelle, kompetente, sjåfører, – kledt i sorte kjøredresser og helhjelm.

Apropos glattkjøring, så bød landeveiene også på glattkjøring etter at hele Storbritannia hadde blitt rammet av -5 grader og snøstorm dagen før. På Brooklands fikk jeg oppleve å se fire sjåfører som faktisk kunne kjøre glattkjøring. Alle andre som prøvde seg på banen, hadde tydeligvis veldig lite erfaring med nordiske kjøreforhold.

brooklands
Rester av Brooklandsbanen i dag. Det står et skilt om at man må passe seg, fordi banen kan være glatt … den er rett og slett mosegrodd!

 

Brooklands Museum

Brooklands Museum ligger like ved siden av Mercedes-Benz World. De to opplevelsesstedene henvender seg til samme type publikum. Restene fra den gamle racingbanen står ennå, men du kommer aldri til å få oppleve brølene fra 30-tallet legendariske løpsbiler der. De står innendørs i museumshallen.

Det er også verdt å nevne flyutstillingen på museet. Den er fantastisk. Concord’en var ikke åpen for publikum denne dagen, men jeg fikk et godt innblikk i Sultanen av Oman’s tidligere privatjet, en Vickers VC10, – ombygget passasjerfly med to doble Rolls-Royce motorer montert bak på flykroppen. Dette flyet er nå plassert tilbake på nesten samme plass som det ble bygget i 1964. Visstnok skal 14 000 mennesker ha vært engasjert i bygging og vedlikehold av flyvemaskiner her. Nå er det ingen, bortsett fra museumsansatte med røtter, entusiasme og stolthet fra tidligere, britisk flyindustri – og som med glede deler detaljkunnskaper med andre fly-nerder, som undertegnede – som foretrekker cockpit’er bygget opp med analoge instrumenter.

Bilder fra Mercedes-Benz World.

brooklands
Om jeg kunne ta med meg én bil dra utstillingen, skulle det bli denne AMG G 63 til Tesla-penger – i Storbritannia, vel og merke: 139 710 GBP.
brooklands
Dette motivet viser et kunstverk – ingeniørkunst …
brooklands
Rolig glattbanekjøring. – et tilbud åpent for alle. Kanskje en idé for neste team-building på jobben? Du kan også kjøre på tørr bane.
brooklands
To av AMG GT du kan leie til banekjøring. Bakre bil er GT-R.
Fra Brooklands Museum, med flyparken i bakgrunnen.
Mercedes-benz entusiast-bruktbiler utstilt ved banen.
Dette vakre synet møter deg når du går opp i andre etasje.
Mercedes-Benz S 500 Cabrio bringer tankene tilbake til de glade 80-årene hvor pengene satt løst hos de fleste.
brooklands
– Og apropos 80-tall: I «Café 1886» sto flere 80-talls S-klassikere utstilt. Her en 500 SEC som man kan beskue under måltidet.

Fakta

Mercedes-Benz World:
https://www.mercedes-benz.co.uk/

Brooklands Museum:
https://www.brooklandsmuseum.com/

Hvordan komme seg dit:

Med tog:
South Western Railway fra Waterloo stasjon, London til Weybridge, Surrey. Reisetid 30-40 minutter.
Fra Weybridge kan man gå på merket «foot path» (1 km). Gå opp til rundkjøringen ved hovedveien. Hold til høyre uten å krysse veien. Gå parallelt med jernbanen, først langs en P-plass, deretter på merket sti. Stien krysser jernbanen på ett punkt. Fortsett langs jernbanen til du har krysset elven, ta deretter til venstre under jernbanebroen, og du vil da se museumsområdet. Du kan også ta taxi fra stasjonen. Det finnes en taxi-holdeplass ved stasjonen.

Med bil/taxi fra Heathrow:
Ta M25 sydover. Ta av ved A320 mot Woking og Chertsey. Etter å ha tatt av M25, vil veien være skiltet helt frem til Brooklands. Avstand fra Heathrow er ca. 20 km.

 

Se også

Mercedes-Benz W100