Husker du Brum – den lille snille bilen fra Barne-TV?
Roadtrip i England til sommeren? Da kan jeg anbefale Cotswold med sine vakre landsbyer midt i England. Ett sted som er verdt en stopp, er Bourton-on-the-Water. Her finnes et lite museum hvor man kan studere antikke leker, kjøretøy og memorabilia fra forskjellige tidsepoker.
Nostalgien ligger tettpakket i alle rom med biler, motorsykler, campingvogner og leketøy omgitt av reklameplakater. De eldste objektene er fra før krigen, men man finner også mye fra 1960- og 70-årene mens Storbritannia ennå hadde stor innflytelse innen design, moter og kultur.
TV-episodene om den lille bilen «Brum» høstet popularitet også i Norge da de ble sendt som Barne-TV på NRK på 1990-tallet. Brum er en liten utgave av Austin Seven som kunne kjøre av seg selv og kommunisere ved å bevege lyktene og fjæringen som en hund. Alle eventyrene til Brum begynte og endte i garasjen på Cotswold Motoring Museum hvor den står den dag i dag. Her finner vi også vennene hans, som Austin Bantam, Jaguar XK140, MG TD, Hillman Imp med flere.
1959 Triumph Herald
1956 Jaguar XK140
1954 Sunbeam Alpine
1952 Jaguar MKV
1951 MG Y
1950 MG TD
1938 Standard 8
1938 Fiat 500 Topolino
1934 Austin Bantam
1923 MG J2
Noen av lekebilene
Foto: Madelaine Bjørnstad.
London Classic Car ShowFly og biler på Brooklands Museum
I Londons gamle bydeler er det få som har «offstreet parking». Nesten alle må parkere i gatene. Det gjør dem til hyggelige steder for carspotting.
Jeg har nettopp kommet hjem etter 2 uker i Broxbourne, en halvtime fra London sentrum, hvor jeg har pusset opp i huset til min datter og min svigersønn. Byturer på egen hånd er hyggelige avbrekk fra jobbingen. Da spaserer jeg rundt og tar bilder av spesielle biler og nyter storbyens tilbud av mat og drikke.
Notting Hill er best kjent for sitt marked, Portobello Road Market. Det er et levende marked, til tross for at det er en turistattraksjon. Det finnes boder med turist-«junk» der, men det er ikke dét som holder markedet i gang. Da jeg var der for et par dager siden, var det grønnsakshandel som var i fokus. Beveger du deg i gatene rundt markedet, kan du finne spesielle biler. Jeg tok turen i gatene rundt Ladbroke Grove. Da kan man gå mot Holland Park eller Shepherd’s Bush.
Mayfair er et rikmannsområde hvor det er tett mellom Rolls-Royce biler. Men mange av disse bilene er tjenestebiler med sjåfører, og egentlig ikke så veldig interessante. Ved hotellene langs Park Lane står det ofte parkert superbiler. Mini’en i hovedbildet var parkert mellom to Rolls-Royces, uten å se malplassert ut.
Kan du se noe spesielt med den?
Denne Mini er bygget av David Brown Automotive. De bygger om Mini’er til elektrisk drift under merket eMastered, men den avbildede bilen er ikke konvertert til elektrisk drift. Men legg merke til karosseriet. Det er hva engelskmennene kaller «deseamed». De karakteristiske skjøtene mellom karosseridelene er fjernet. Jeg tror det hersker blandede følelser i Mini-miljøene om dette. Gjør du det skikkelig – og dyrt, må nye karosserideler bygges.
«Deseamed» (avsømmet) Mini Classic uten synlige karosseriskjøter.
1972 Morris Mini 1000
Bilen til venstre er «deseamed». Legg merke til at karosseriskjøtene ikke er synlige – som skjøten mellom bakre del av framskjermen mot det trekantede karosseristykket og torpedoveggen innenfor, samt skjøtene som binder bakpartiet til resten av bilen.
Øvrige engelske klassikere
1985 Reliant Scimitar SS1 1600
Scimitar var Reliant’s sportsbilmodell som skilte seg ut fra merkets enklere modeller. Scimitar SS1 (og SST) var spesielle varianter av Scimitar – helt rendyrkede sportsbiler med 2 seter. Den avbildede bilen er en 1985 modell med Ford 1,6 liters motor. I løpet av 10 år ble det produsert 1500 biler. Ifølge howmanyleft.co.uk finnes nå kun 95 av disse igjen på britiske veier. Tallet øker for hvert år, så trolig er det flere prosjekter på gang.
Reliant Scimitar SS1
Morris Minor Traveller
Rover P4 95
Rolls-Royce Silver Spirit mk1
Bilen over er en Rolls-Royce Silver Spirit I fra 1980-tallet. Alle Rolls-Royce blir klassikere, men for øyeblikket er vel Silver Spirit den minst attråverdige. Etterfølgeren, Rolls-Royce Silver Seraph (bildet under), er fortsatt i tjeneste mange steder til tross for at de er mer enn 20 år gamle. Det kan se ut som om Silver Seraph kommer til å bli mer attraktiv på klassiker-markedet enn Silver Spirit.
2001 Rolls-Royce Silver Seraph
Roll-Royce’s nye ansikt
Nyeste modell av Rolls-Royce Cullinan Black Badge (t.v.) og Rolls-Royce Spectre (t.h.)
Bilen til venstre er Rolls-Royce Cullinan Black Badge. Jeg liker modellens nye ansikt. Den bidrar til å gjøre Cullinan mindre lik London’s karakteristiske Hackney Cabs enn Cullinan 1. Men har man først konstatert likheten, er den dessverre umulig å ignore i ettertid.
Bilen til høyre er en Rolls-Royce Spectre – en elektrisk Rolls-Royce med 520 km rekkevidde – og dyr.
Luftavkjølte Volkswagen
I nærheten av Notting Hill Methodist Church står det alltid påfallende mange klassiske Volkswagen-biler parkert i gatene. Like ved undergangen under jernbanen holder Jack’s Garage til. De har spesialisert seg på klassiske og luftavkjølte Volkswagen.
Volkswagen 1300
Volkswagen 1300
Volkswagen Golf 1 Cabriolet
Volkswagen Beetle produsert før 1967
Volkswagen T2 Camper Van
1962 Volkswagen T1 Camper
Andre biler
1960 Fiat 500 Electric Conversion
En 1960 Fiat «Nuevo 500» er i seg selv verdt å studere nærmere. Men den olivengrønne Fiat’en i nærheten av Portobello Road er ingen vanlig Fiat. Den er nemlig konvertert til elektrisk drift med et 15 kwt batteri fordelt på 3 batteribanker. Bilen har gjennomgått full “nut-and-bolt” restaurering i 2018, og ble utstilt på London Classic Car Show i 2020. Dessverre ser det ut som at bilen nå har stått urørt utendørs ganske lenge. Har noe gått i stykker, tro?
2011 Saab 9-5 NG (New Generation)
Porsche 911 997 gateparkert i et fint strøk i London
Nissan Cube mk1
Ferrari Roma ved Berkeley Square, Mayfair.
Berkely Square er en park som ligger midt i Mayfair, litt nedsenket i forhold til gatelivet rundt. Det er alltid en ledig benk der hvor man kan nyte medbragt kaffe, titte i mobilen og se de fine bilene som ferdes der, kanskje på vei til én av de eksklusive bilforhandlerne i nærheten. En Ferrari Roma – i forgrunnen – skjemmer ikke utsikten.
Oppdraget
Old dresser
Flooring
Engelske hjem har andre tekniske løsninger og annen stil. Jeg hadde fått i oppdrag av min datter å fikse the master bedroom som utgjør husets 3. etasje. Dype vegg-til-vegg tepper ble byttet ut med parkett og nye farger på veggene. Det er hyggelig å kunne bidra med å skape skandinavisk atmosfære i et engelsk hjem.
Se også
Biler i ChelseaShopping og SpottingJulespotting i London
Ingen vanlig Defender. Denne BEDEO Land Rover er ombygget til å gå på batterier (75 kWh) med én motor i hvert hjul. Koster ny: £100.000.
Chelsea er kjent for å være et rikmannsområde i London, og for de fleste mest kjent for fotballklubben på Stamford Bridge. Kanskje det snobbete preget gjør at gatene ikke oversvømmes av turister? Her finner man iallfall hyggelige butikker, koselige barer og spisesteder – og flotte gateparkerte biler.
Når bil og hus passer sammen
Jeg forbinder Chelsea med røde «town houses» med hvitmalt staffasje og flotte skorsteins-topper. Rikmannspreget er synlig – noen steder tydeligere enn andre. De gateparkerte bilene røper ikke bare rikdom, men også god smak. En 10 år gammel Bentley koster ikke fryktelig mange penger i England, men parkert foran et vakkert «town house», skapes det et godt inntrykk.
Aston Martin DB12
Aston Martin DB12
Finere engelske biler
I London’s snobbete områder er det ikke uvanlig å finne klassiske biler foran fornemme boliger. Bilene brukes sjelden, noe som er naturlig for gamle, fine biler. Jeg tror at bilene parkeres for å skape et vakkert blikkfang foran huset og hindre at håndverkere setter fra seg stygge varebiler der. De flotte Aston Martin-bilene på bildene, står selvfølgelig ikke bare til pynt, men trekker også til seg «car-spotters» som meg selv. Er bilen over ett år gammel, kan man trolig finne bilene avbildet på samme sted i Google Maps Streetview.
Aston Martin DBS Superleggera Volante
Bentley Arnage Red LabelRolls Royce Silver Spur Limousine
Bilen på bildet over, er en 1996 Rolls Royce Silver Spur. På den tiden var Rolls Royce og Bentley underlagt flyprodusenten Vickers. Ifølge opplysninger fra et auksjonsfirma, ble bilen ombygd og strukket ut til limousine så sent som i 2019 hos karosserimakeren McAllister Cars. Bilen er tidligere eid av et begravelsesbyrå og har i dag en km-stand på bare 60-70.000 miles. Den ble solgt i fjor til £7.777 før salær og gebyrer.
1996 Rolls Royce Silver Spur
Stor og liten bil
Auksjonsfirmaet som solgte den strukkede Rolls Royce, solgte også denne flotte Mini’en. Det er en 1972 Morris Mini 1000 med automatgir og bare litt over 30.000 miles på telleren da den ble solgt i fjor. Tilslagsprisen var £8.400 før salær og avgifter.
1972 Morris Mini 1000
Flere steder i London er det avsatt parkering i midten av gaten. Bildet viser en 2014 Bentley Continental GT V8 S
Hvordan reise til Chelsea
Chelsea er ikke så godt dekket av undergrunnsstasjoner. Hvis målet er hovedgaten Kings Road, kan man ta Circle eller District Line til Sloane Square station. Hvis du befinner deg langs Themsen, anbefaler jeg å ta en Uber-ferge. Man betaler på samme måte som på undergrunnen. Fergen tar deg til Battersea Power Station. Da kan du gå over broen rett inn i Chelsea. Det tar lengere tid, men er en fin opplevelse.
Mercedes R107 SL
Hovedbildet av BEDEO Land Rover er tatt av min kone ved Cadogan Place hvor hun besøkte en butikk. De øvrige bildene er tatt mens min voksne sønn og jeg gikk boliggater som Elm Gardens, Evelyn Gardens, Cranley Gardens og Onslow Gardens – cirka 30 minutters spasertur fra Sloane Square. Etterpå hadde vi en felles lunsj med kvalitetstid under parasollene til restaurant Manicomio på Duke of York Square.
Bare siden i fjor høst, er det dukket opp flere nye ladestasjoner langs hovedrutene nedover i Europa. Det er enklere enn noensinne å kjøre elbil. Men det lønner seg å planlegge turen på forhånd i stedet for å reise på lykke og fromme.
Velg en god rute
Hvis man skal kjøre gjennom Tyskland, er det ikke så mange rutevalg å velge mellom. Autobahn 7 tar deg fra Danmark gjennom nesten hele Tyskland til Italia og Østerrike. De som skal til Frankrike og Spania, kan enten ta Autobahn 1 mot Luxembourg etter Hamburg, eller følge Autobahn 7 nedover og ta Autobahn 5 mot Frankfurt, Mulhouse og Basel. Begge alternativene tar omtrent like lang tid, men Autobahn 1 til Luxembourg har ikke like god dekning av ladestasjoner. Velger du den ruten med elbil til Europa, bør du plotte inn ladestasjonene på forhånd. Langs Autobahn 7 og 5, derimot, ligger ladestasjonene tett hele veien. Flere nye ladestasjoner er dukket opp siden vi kjørte der i fjor høst.
Med elbil til Europa, er det en fordel med mange ladestasjoner langs veien. Ett problem mindre. Der det er store avstander mellom ladestasjonene, kan det lett bli kø i ferietiden.
Ferge eller Sverige?
Det handler ikke bare om hva som er mest effektivt, men også hva man foretrekker. I fjor reiste vi med hund, og valgte å kjøre gjennom Sverige. Nå tok vi Colorline fra Larvik til Hirtshals, med overnatting på hotell før vi dro videre tidlig neste morgen. I lavsesong tar overfarten 3 timer og 55 minutter, med fremmøte senest 1 time før avgang. På turen kan du nyte en god buffet med mat og drikke – og utsikt over fjorden, eller slumre i gode hvilestoler.
Alle veier møtes i Kolding – enten man velger å kjøre bil via Sverige, eller ta ferge fra Larvik. Ser man på tidsforbruket mellom Oslo og Kolding vil de to alternativene kunne fortone seg på følgende måte:
Begge alternativene utgjør en dagsetappe og med elbil blir de også omtrent like kostbare. Husk at du får rabatt over Øresundsbroen og Storebæltbroen med bombrikke fra Fremtind.
Vi hadde en flott tur over til Hirtshals – med eget bord helt fremme i baugen. En fantastisk buffet med god mat, snadder og alle type drikkevarer for bare 299,- kroner pr person (hverdag utenom sesong) – og møtt av hyggelig mannskap under hele overfarten.
Utseiling fra Larvik med Colorline SuperSpeed 2
Ladeforberedelser
Man bør ha alle lade-appene installert med knytning til et gyldig bankkort før man drar av gårde. Sjekk også at app’ene ikke har logget deg ut, så slipper du å rote med passord ved ladestolpen. Mange opplever problemer med å registrere seg på en ladeapp i utlandet. Da jeg nylig prøvde å installere en app fra et fransk ladeselskap, fikk jeg ikke registrert meg fordi jeg ikke hadde et franskt mobilnummer. Det er heller ikke alle løsninger som godkjenner norske bankkort når man befinner seg i utlandet.
Ladeselskaper og formidlere
No good! Ubrukelig utenfor Skandinavia.Fra turen vår i fjor høst, skrøt jeg av at jeg kunne bruke ladeapp og ladebrikke fra Fortum Charge & Drive på mine lokale, franske ladestasjoner. I dag fungerer ikke Fortum Charge & Drive lenger utenfor Skandinavia. På kontinentet er appen deres verdiløs. Det samme gjelder appen til Elton.
Man reiser selvfølgelig ikke til utlandet med app fra kun én ladeformidler. Jeg har også nylig testet en app fra Plugsurfing – første gang ved en fransk ladestolpe fra Engia. Det fungerte dårlig. Kartet i appen viste at jeg sto ved korrekt ladestolpe, men da jeg skulle lade, fikk jeg melding om at jeg allikevel ikke sto ved ladestolpen. ID’ene i app’en stemte heller ikke med hva som sto på stolpene. Plugsurfing viste data for ladestolper som tidligere sto et stykke unna på samme rasteplass – men som nå var fjernet!
En vanlig feil
En anmelder hevder at halvparten av ladestedene på kartet i Plugsurfing er feil. Dette gjelder nok også andre formidlere. Jeg har opplevd samme type problem med Fortum Charge and Drive på en populær norsk ladestasjon. Både i Tyskland og Frankrike er det nylig kommet nye ladere fra ladeselskaper jeg aldri har hørt om før. Det må være en utfordring for selskapene som formidler ladekontakter, å holde seg oppdatert. Vi trenger likevel formidlerne, fordi enkelte ladestasjoner ikke har noe eget app-tilbud. Jeg liker også formidler-app’er som gir mulighet for kommentarer – for eksempel Electromaps og Plugshare.
Stemningsfull belysning hos Ionity.
Lading i tropisk regn og stormkast – Narbonne
Trenger begge deler
Er du mye på farten, bør du sikre at du har tilgang til app’er fra internasjonale ladeselskaper – ikke bare formidlere – både fordi ladeselskapenes egne apper gir økt sikkerhet (mindre feil) og fordi ladingen der kan være rimeligere. Det kan likevel være verdt å betale litt ekstra for å kunne bruke en ukjent ladestasjon der man er, i stedet for å måtte kjøre til et annet sted bare for å lade fra et velkjent ladeselskap.
Betale med bankkort?
Selv om det er et EU-krav om at det skal være mulig å betale for lading med bankkort, er det trolig lenge til man kan stole på sånne løsninger. Jeg har prøvd med vanlige kort på nye ladestasjoner i Frankrike, uten å lykkes. Kortet blir registrert, men autorisasjonen feiler (time-out). Heller ikke mitt franske bankkort fungerer. Jeg tror det vil ta lang tid før vi kan betale med bankkort. *)
Første ladekunde?
Basert på anmeldelser fra brukerne bør man altså ikke stole på app’en fra Plugsurfing. Men i dag fant jeg en ny ladestasjon i nærheten som bare fantes på kartet til Plugsurfing. Jeg dro dit – og ganske riktig – utenfor et lokalt hotell sto to flunkende nye 300 kW ladestolper klare. De ble satt opp i forrige uke. Jeg pratet med eieren som ble glad over å se at «hans» ladestasjon var oppført på kartet i en generell app.
Tester en ny ladestasjon på Hotel Neolus langs A9 ved Le Boulou.
Bestill hotell
Jeg anbefaler å bestille rom på hoteller før man reiser. Vi har erfart at gode hoteller langs veien fylles opp uansett årstid – enten av turister eller firmareisende. Å finne hensiktsmessige hoteller krever en del research på forhånd. Man kan bruke Google Maps til å finne ut kjøretid basert på ønsket dato og klokkeslett. Det gjelder å komme frem til hotellet i god tid før resepsjonen stenger for kvelden. Bruk booking-appene for å sjekke anmeldelser fra tidligere gjester. Det finnes nemlig hoteller man bare bør kjøre forbi.
Etter en lang dag på veien er det godt å komme til et forhåndsbestilt rom
Bo nær veien eller dra inn til nærmeste landsby?
Det kan være enklere å få plass på hoteller som ligger noen km utenfor motorveien. Dessuten byr hoteller i landsbyene på mer sjarm enn veihotellene. Vi foretrekker likevel å bo nær veien på hoteller for veifarende – ofte med ladere og parkeringsmuligheter rett utenfor. Det er en ubeskrivelig lykkefølelse å se lysene av hotellet i det fjerne etter en lang dag på veien i øsende regnvær og vite at vi har et rom der som venter på oss.
Skikk og bruk på motorveier
Tyskere liker ikke at noen «okkuperer» et felt. Det hjelper ikke hvor fort du kjører, det er alltid noen som kjører fortere. Hvis du blir innhentet av andre biler, forventes det at du legger deg inn til høyre hvis det er mulig. Det handler kanskje mer om kutyme og høflighet enn om regler. Dessuten øker det veiens kapasitet.
Husk «Rettungsgasse» ved kø, der bilene i det venstre feltet holder seg til venstre og bilene i midtfeltet holder seg til høyre i feltet sitt før man stanser sånn at utrykningskjøretøyene kan passere fritt.
På franske motorveier rundt Lyon oppfordres bilister til å betrakte det midtre feltet som en sikkerhetssone som man benytter til å kjøre forbi eller slippe andre biler forbi.
Franske motorveier har fartsgrense på 130 km/t og det er satt opp fotobokser langs alle motorveier. De er små og vanskelige å få øye på – og blinker for den minste overtredelse. Hvis du kjører norsk bil, er det ikke sikkert du får noen påminnelser i posten. Selv har jeg ventet i månedsvis – og ennå ikke fått noe brev 😉
Fortum Charge and Drive kuttet utenlandske ladere.
Plugsurfing med krøll i dataene sine.
– Og mens man er i Tyskland, kan man jo glede seg over fine klassikere som disse.
Parkerte ovenfor denne fine Volkswagen i Soltau, Tyskland.
Klassisk Audi i Herbolzheim
*) Oppdatering 08.06.2024
Q8 har nylig installert hurtigladere i Sverige og Danmark med bankkort-betaling – og de fungerer! Det er bare å se etter Q8 med ladesymbol. Når kommer andre bensinstasjoner etter, tro?
Se også
Bensinstasjonene tar grep om ladingenScammet via QR-kodeTil Europa med elbil 2023
Skal du kjøre gjennom Europa, er det motorveier som gjelder. Jeg har rullet terning over motorveier gjennom 6 forskjellige land – og har kåret en vinner!
En motorvei, er en motorvei, er en…
Vi fikk en fin tur denne gangen også. Tre dager på motorvei gikk som en drøm, takket være motorveiene, servicetilbudene langs veien og de andre trafikantene. Motorveiene består ikke bare av vei, men er også et internasjonalt «samfunn» som leverer alt hva veifarende fra alle Europas hjørner trenger på reisen. Derfor tenker jeg at har du sett én motorvei, har du sett dem alle.
Men er alle veiene like gode?
Vi har kjørt AP7 i Spania fra Barcelona til Frankrike. Deretter A9, A7, A6 og A36 via Lyon til Alsace, Bundesautobahn 5 og 7 gjennom Tyskland via Hannover til Danmark, deretter E45 og E20 over Øresundbroen og E6 gjennom Sverige til Oslo.
Veistandard
Veiene i Spania og Frankrike er en del av Vinci Autoroutes. I Spania er motorveiene nedbetalte og gratis, mens det kostet €80 å kjøre gjennom Frankrike. Veistandarden i Spania er god, men enkelte partier av veien virker underdimensjonert i forhold til fartsgrensen på 120 km/t. I Frankrike er veistandarden glimrende og tåler fint 130 km/t.
I Tyskland, derimot, synes vedlikeholdet av veiene å ha vært neglisjert i mange år. De er rett og slett så dårlige at jeg var redd for at dekkene skulle bli ødelagte. Det pågår veiarbeid «over alt» og de blir neppe ferdig på flere tiår. Nedslitte 4-feltsveier med tette påkjøringsramper og avkjørsler, minner lite om hva man forventer av klasse A-motorveier.
Veiene i Sverige får toppscore – ikke bare for veistandarden, men også for hvordan de er lagt i landskapet. Veiene i Danmark er omgitt av vegetasjon og jordvoller. Selv om standarden er god, er det kjedelig at man ikke kan følge med på landskapet omkring.
Storebæltsbroen. Foto: hansenn/Depositphotos.com
Servicetilbud
Man skal ikke behøve å forlate motorvei-systemet for å tanke, lade, etterfylle luft, spise eller oppsøke et toalett. I Tyskland varsles man løpende om hvor langt det er både til neste – og etterfølgende servicestasjon. I Frankrike betalte vi bompenger, men kunne til gjengjeld benytte svært gode og trygge servicesteder langs veien, blant annet med gode toaletter. Siden Spania ikke lenger tar bompenger, er vi usikre på om servicetilbudet i Spania blir opprettholdt. Vi oppleve at Circle K tar betalt for å bruke toalettene i Danmark og Sverige. Rasteplassene er sentrert rundt Circle K og Q8-stasjoner. I Sverige har Trafikverket etablert fine rasteplasser med gratis toaletter.
Lademuligheter
Hadde vi gjennomført samme reise for 4 måneder siden, ville vi hevdet at Frankrike ikke var egnet for elbiler. I dag er situasjonen helt annerledes. Alle ladestasjonene vi har vært innom – Tesla og andre – er etablert i løpet av de siste 4 månedene – flere med mulighet for å betale med bankkort. Tesla-laderne ligger utenfor motorvei-systemet. Selv om de er billigere, foretrakk vi hurtigladere som lå innenfor bomstasjonene.
Vi hadde forventet at utbyggingen av ladestasjoner i Tyskland hadde kommet lenger. Vi fant eldre ladere som knapt nok kunne dekke etterspørselen på en vanlig hverdag i oktober. Både i Frankrike og Tyskland var servicesteder med ladestasjoner skiltet fra veien med egne ladesymbol. Skilting av ladestasjoner var ikke like godt gjennomført i de nordiske landene. Det er viktig at det finnes skilter til ladestasjonene langs veien, så slipper man å søke på en skjerm mens man kjører. I Sverige var det flere steder mulig å observere ladestasjonene fra motorveien.
Fransk bomstasjon. Foto: spech/Depositphotos.com
Kjørekultur
På kontinentet forventes det at man holder seg til høyre på motorveiene og bruker feltene på venstre side til forbikjøring. I Tyskland forventes det at man legger seg inn til høyre – såfremt det er mulig – hvis man blir innhentet av et annet kjøretøy. På den måten får man utvilsomt flere biler gjennom motorveien på samme tid – spesielt på strekninger med fri fart.
I Frankrike kjører mange i «rykk og napp». De gir full gass når de «kaster» bilen ut for å kjøre forbi – og reduserer farten like brått etter at de har lagt seg inn til høyre. Begge deler skaper uro i trafikkbildet, og hemmer flyten i trafikken.
I de nordiske landene følges ikke prinsippet om å legge seg inn til høyre like strengt. I Norge velger mange å kjøre i venstrefeltet over lange strekninger til tross for at bakenforliggende trafikk ønsker å passere. Sett med norske øyne er dette normalt – «veien er fri for alle». Sett med kontinentale øyne, derimot, virker det arrogant at én bilist velger å blokkere andre trafikanter fra å kjøre forbi, og jeg ser tydelig hvordan dette hemmer kapasiteten på motorveien. Dansker og svensker er generelt flinkere til å skifte felt uten å ødelegge flyten i trafikken.
På tyske motorveier så vi flere ganger voksne menn i kostbare raske biler kjøre i «fri fart», tett fulgt av ungdommer i eldre biler. Det var tydelig at de kappkjørte. Bør ikke voksne mennesker vise ansvar overfor de yngste trafikantene?
Land
ES
FR
DE
DK
SE
NO
Veistandard
Servicetilbud
Lademuligheter
Kjørekultur
Totalt
17
21
13
18
22
18
Sverige vinner på gode veier og dyktige bilførere. Frankrike havner på 2. plass. Vi elsker motorveiene og de nye ladestasjonene, men mange franske sjåfører har problemer med å holde flyten. Norge og Danmark havner på delt 3. plass. Danskene har bedre kjørekultur enn nordmenn, men taper noe på skjulte og dårlig skiltede service-stasjoner og lademulighetene langs veien er ikke helt på høyde med Norge. Spania kommer på nest siste plass på grunn av få lademuligheter. Tyskland er vakkert, spesielt mot syd, men veiene er nedslitte og enkelte tyskere kjører uvørent fort. Alle ulykkene vi så på veien, skjedde i Tyskland.
Et par tips
Rettungsgasse
Jeg tror ingen kan kjøre gjennom Tyskland uten å oppleve kø. Da er man pliktig til å sørge for at utrykningskjøretøy har fri passasje. Den passasjen skapes mellom de to feltene som ligger lengst til venstre, det vil si at bilene i venstre felt legger seg godt ut til venstre før de stanser, og at bilene til høyre klemmer seg sammen mot høyre. Dette fungerte fint. Er det kø på motorveien, kommer det jo ofte et utrykningskjøretøy forbi.
Omkjøringen nord for Göteborg
Som kjent forsvant en del av E6 i kvikkleireskredet i Stenungssund nord for Gøteborg. Kommer du sørfra, vil trafikken bli skiltet inn på E45 mot Karlstad, med avkjøring ved Lilla Edet til E6 ved Ljungskile sør for Hogstorp. Omkjøringen stjeler verken tid eller km, men hvis du kjører elbil, bør du være på vakt ettersom det ikke finnes lademuligheter før du kommer ned på E6 igjen. Du kan velge å kjøre nordover som normalt med lokal omkjøring rundt raset.
Overnatting nr 1. Highway Hotel, Herbolzheim. Kilde: Google Maps
Overnatting nr 2. Hotel Kryb i ly Kro, Fredricia. Kilde: Google Maps
En velfortjent øl etter å ha funnet et overnattingssted langs motorveien.
Lading i Frankrike.
940 klassisk Volvo.
Se også
Ladeforviklinger i SverigeTil Europa med elbil 2023På verksted i utlandet
Jeg har stor respekt for elbil-pionerene som dro nedover til Europa for ti år siden. Det må ha vært spennende å ankomme byens eneste ladestasjon og finne ut at den var i ustand. Sånt blir det gode historier av. Mange av historiene ligger ennå ute på nettet og kan skremme folk fra å legge i vei. Mye er skjedd bare det siste året. Alle kan reise med elbil i Europa, skjønt ikke helt uten utfordringer. Det kan være lurt å forberede seg på forhånd.
Bekvemt med store ladestasjoner
Vi er mann og kone med hund som nylig dro med elbil til vårt lille hus ikke langt unna Perpignan i Frankrike. Selv om vi kjører Tesla, handler ikke innlegget kun om Tesla. Store deler av Teslas ladenett kan nå også betjene andre bilmerker. Har du mulighet, bør du registrere bilen din i Tesla-appen. Ikke fordi det er nødvendig, men fordi det er bekvemt å vite at du kan ankomme ladestasjoner med over 20 terminaler. Man behøver sjelden å vente – og i så fall neppe mer enn 5-10 minutter. Andre aktører, som IONITY, har god spredning, men det er færre terminaler på hvert sted.
Forberedelser
App’er er en viktig del av forberedelsene. Det er ikke like enkelt å ordne sånt når man står foran en ladeterminal i et fremmed land. Har du “riktig” ladebrikke, kan du komme gjennom hele Europa med én brikke eller én app. Elbil-foreningen og NAF har sånne brikker. Jeg har en brikke fra Recharge (Fortum Charge & Go) som også dekker IONITY og mange – for meg – fullstendig ukjente ladeoperatører i Tyskland, Frankrike og Spania. Ikke bare er hovedveiene dekket, men jeg kan lade lokalt i vår lille by også. Men du bør for sikkerhets skyld ha flere alternativer i tilfelle betalingsløsningen for én app er nede. IONITY og E.ON er gode alternativer for hele Europa.
Fortum Charge & Drive (Recharge) gir tilgang til nesten alle lokale ladere i vår franske by
Er man avhengig av et velutbygd ladenettverk, er det også viktig å ha kartlagt reiserutene – ikke bare én reiserute, men også være forberedt på alternative ruter. Vår hovedrute gikk gjennom Hamburg, Hannover og Frankfurt. Hadde vi valgt å kjøre via Luxembourg til Frankrike, ville avstanden mellom ladestasjonene vært større. Ikke noe problem for dagens elbiler, men jeg frykter at stor avstand mellom ladestasjoner skaper ladekøer i ferietiden. Ved å sjekke ladekartet for ulike operatører, finner man fort kjørerutene med best dekning.
Ferge eller Sverige?
En del av planleggingen er å finne ut hvilken ferge man skal ta, eller om man skal kjøre gjennom Sverige. Med Kielfergen starter man i Tyskland og kan kjøre gjennom landet på én dag, forutsatt at man har tid og råd til å tilbringe nesten ett døgn på båten. DFDS fra Oslo ankommer Fredrikshavn rundt midnatt og da må man enten ta inn på et overnattingssted eller satse på at sjåføren har fått nok søvn under seilasen. Larvik-Fredrikshavn-fergen går kl 08.00 og 12.00 og ankommer etter ca. 4 timer. Fordelen med ferger, er at man ikke behøver å tilbringe like mange timer i bilen.
Sverige
Vi valgte å kjøre gjennom Sverige. Bor du i Oslo og starter kl. 8, kan du ankomme Syd-Danmark omtrent til samme tid som du ville ha kommet med båten som går fra Larvik kl. 12. Vår begrunnelse for å kjøre, var at vi ville følt oss bundet av å ha med en «mammadalt» hund på båten. Dessuten føles det befriende å ikke være bundet av avgangstider heller. Turen gjennom Sverige gikk bra. Vi ladet i Kungälv, men tok spisepausen i Falkenberg. Vårt neste stopp ble Löddeköpinge i Skåne. Der var det svært travelt på Tesla-stasjonen og man fikk kun lade opp til 80%. For å være sikker på å komme helt frem til dagens siste stoppested, valgte vi å toppe opp på E.On rett ved siden av mens vi spiste is.
Sverige har gode ladenettverk i nærheten av servicesentre med enkel adkomst fra E6. Ladeterminalene var godt synlige.
Danmark
Visste du at AutoPass-brikker også fungerer på Øresundbroen og Storebælt-broen? Vi har bom-abonnement uten brikke, men i anledning turen over de danske broene hadde vi funnet frem en gammel AutoPass-brikke. Jeg holdt den optimistisk opp mot frontruten foran bommen i “Biz-feltet” til Øresundbroen – men bommen ville seg ikke rikke. En hyggelig vakt kom oss til unnsetning og skannet koden på brikken – og fant ut at den var sperret. Heldigvis kunne vi betale på stedet og slapp å rygge bakover for å velge en annen luke – noe bilene bak oss sikkert satte pris på.
Kona mi røpet at å krysse Øresundbroen lenge hadde stått på hennes “bucket list”. Broen er et fantastisk byggverk, men hovedveien gjennom Sjælland og Fyn er til gjengjeld fryktelig kjedelig. Det eneste vi så, var veien. Hvordan verden så ut bak buskene, kunne vi bare ane ved å studere kartet på skjermen.
Mange steder er det lite å se fra motorveiene
Tyskland
Etter å ha overnattet på Comwell Middelfart, dro vi inn i Tyskland. Vi hadde ikke bestilt noe hotell på forhånd, men jeg hadde siktet meg inn på et hotell i Herbolzheim like før Freiburg. Da vi ankom der på kvelden, var hotellet dessverre fullt. I den siste uken av ferietiden i Tyskland var mange ute i samme ærend. Hva skulle vi gjøre? Kjøre videre, eller forsøke å finne et annet hotell?
Hovedveiene i Tyskland er godt utbygd med rasteplasser og servicesteder, hvor man også kan lade fra lokale – og for meg ukjente ladestasjoner, – men de store Tesla-ladestasjonene er plassert på steder uten service-fasiliteter. Det gjorde at vi stanset flere ganger enn vi strengt talt behøvde – én for lading og én for å spise, drikke og strekke på beina. Hadde jeg ønsket, kunne jeg ha ladet på nesten alle stasjonene som lå på servicestedene med kodebrikken fra Recharge, men jeg la merke til at disse laderne ble flittig benyttet av andre bilmerker, så jeg tenkte for meg selv at “du som har Tesla, kan vel lade på et roligere sted”. Dessuten er strømmen billigst hos Tesla. Hjemover kommer vi nok til å benytte oss mer av lokale strømselskaper.
Kjøre om natten
Med ferietid og fulle hoteller i grenseområdet mellom Sveits, Tyskland og Frankrike fant vi ut at vi like gjerne kunne kjøre videre inn i det nattlige Frankrike. Å kjøre om natten har flere fordeler. Det er færre biler – og større andel av stødige sjåfører, sånn at man kan kjøre effektivt på cruise control. Å kjøre på franske motorveier koster penger. Turen fra Mulhouse til avkjøringen like før grensen til Spania kostet oss €80 (kr 925) men er verdt hver eneste penny. Ikke bare tilbyr Vinci Autoroutes de beste veiene, men også gode, nattåpne servicetilbud hvor man kan slappe av før man kjører videre. Om natten synes jeg det er viktig å ta pauser minst én gang i timen for å føle på kroppen om det er forsvarlig å kjøre videre.
Ikke alltid like enkelt å finne ladestasjonene. Her i enden av en hotell-parkering med port
I Frankrike, som i Tyskland, finner man sjelden Tesla-ladere på de døgnåpne rasteplassene. I Frankrike opplevde vi å finne flunkende nye ladere på temmelig bortgjemte steder. I nattemørket ble de enda mer bortgjemte, – for flere steder slukkes nemlig gatelysene etter midnatt. Et par ganger måtte vi kjøre omveier, og fant fort ut at når man manøvrerer i trange byområder, må man kjøre i sneglefart for at navigasjonssystemet skal rekke å oppdatere seg. Det er en fordel å være to – én til å kjøre og én til å speide etter bortgjemte ladestasjoner. Det er nesten som et spill – Finn ladestasjonen!
Toaletter
Toaletter er viktig velferd når man er på veien. Vi ble skuffet av McDonalds langs hovedfartsårene. Dårlig mat og elendige sanitærforhold gjennom hele Europa. Da vi valgte en McDonalds-restaurant et par km utenfor motorvei-systemet, steg kvaliteten betraktelig. Vi sitter for øvrig igjen med et inntrykk av at organiserte rasteplasser med felles servicetilbud (Serways og Vinci) har generelt gode sanitærforhold.
Pass opp for hetebølge
I Europa hersker det nå hetebølge. Det kan medføre kortere rekkevidder, skjønt vi merket ikke noe til dét siden vi hadde ventilasjonsanlegget på helt fra vi startet i Danmark – også for hunden de gangene den måtte være alene i bilen. En negativ opplevelse var at frontruta sprakk få timer etter at vi hadde kommet frem. Kanskje var det ikke særlig smart å parkere en bil med avkjølt kupé i stekende sol når gradestokken nærmet seg 40 grader.
En positiv opplevelse er at ladebrikken fra Recharge (Fortum Charge & Go) fungerer på de lokale ladestasjonene her.
Power Dot finnes i Spania, Frankrike og Belgia, men kan brukes med ladebrikke fra Recharge
Kjekt å ha lademuligheter i nærheten.
Se også
Ladeforviklinger i SverigeLadbare veier med induksjonNIO bytter batterier på 3 minutter
Reisetips. Her ble en av Englands første racerbane anlagt i 1907, første rullebane for fly i 1908, første flyvemaskin bygget i 1909 – den siste på 1980-tallet. Senere dukket det opp mindre bilprodusenter. I dag er alt historie.
Da Bentley’ene regjerte
Brooklands Museum, Surrey, ligger på restene av den lenge nedlagte Brooklands racerbane. Flere bygninger og haller på museet tilhørte anlegget. Banedekket ble lagt i 1907 og på 1920-tallet kunne ingen beseire de store Bentley’ene som drønnet rundt de sterkt doserte kurvene. I dag står kun en liten rest av det ytre løpet igjen. Det var banens høyeste punkt, kalt The Member’s Banking. Betongen er nå delvis dekket av mose. Sist søndag ble det arrangert Summer Classic Gathering and Auto Jumble for medlemmer og besøkende. Inne blant de gamle passasjerflyene sto de mest prestisjetunge bilene – Bentley og Rolls Royce. Selskapet Vickers eide Bentley før det ble solgt til Volkswagen. En av Bentley’s modeller er faktisk kalt Brooklands.
Bentley Continental S1 Flying Spur foran nesepartiet til et Vickers VC10 fly.
Ford Zodiac mk3
Flyproduksjonen
Vickers er mer kjent som flyprodusent. Vickers-Armstrong monterte passasjerfly i Weybridge – like ved Brooklands. VC10 er en av mine favoritter. Det er et langt og smalt fire-motors fly på størrelse med Boeing 707 og DC-8. Plasseringen av de fire motorene er meget spesiell – to på hver side, bak på flykroppen. Flyet som står oppstilt på museumsområdet, er faktisk montert her i Weybridge. VC10-flyet er åpent for publikum. Lysene i instrumentene og stemmen til flyveledere på Heathrow skaper en helt spesiell stemning. Det er ikke live – kun et lydbånd, skjønt Heathrow ligger ikke langt unna. Innredningen av flyet er dessverre en komposisjon av «bad taste» etter å ha tjenestegjort som privatfly for sultanen av Oman.
Not my cup of tea.
Mens vi er inne på flyvemaskiner, så er Concord-flyet fra British Airways en stor publikumsfavoritt. Her er køene ofte lange for å komme inn. Ingeniørene i Weybridge spilte en viktig rolle under utviklingen av flytypen. Også verdt å nevne er en BAC 1-11 (One-Eleven) som ble bygget etter at Vickers-Armstrong ble slått sammen med andre flyprodusenter til British Aerospace. Flyet ligner på DC-9, men er litt mindre. BAC 1-11 var en arbeidshest for kortdistanser, skjønt ikke så vanlige i Skandinavia. Ett fly skal ha vært innleid til SAS og noen maskiner gikk i chartertrafikk, blant annet for Forsvaret.
Oppstilling av Rolls Royce og Bentley ved Concord’en
For de rike
På 1920-tallet var racerbiler en rikmannsport. Racerbil-førerne eide ofte bilene selv, og gjerne også et fly. Brooklands fikk egen rullebane i 1908, hvor nå kun en gjenværende del er fredet. Noen av de utstilte flyene gjorde sin siste landing der.
Kombinasjonen av fly og biler har fra tidlige tider fascinert mange, og reklameplakater viser gjerne staselige biler parkert foran en flyvemaskin. På søndag sto de fineste bilene oppstilt ved Concord’en. Tenk å bli fraktet i en Rolls Royce til et ventende Concord-fly på vei over Atlanteren! Jeg likte også den stilige Ford Zodiac som sto parkert ved flytrappen til VC10. De dannet en fin 60-talls tidsramme.
Kanskje en av de gamle ingeniørene fra Vickers-Armstrong var innom? 🙂
The Member’s Banking ligger i den ytre sløyfen . Bilde i dag og fra 1920-tallet innfelt.
Chevrolet Impala og Range Rover med det gamle banedekket i bakgrunnen.
Bentley T1 Drop Top
Hvordan komme dit
Jeg har vært her flere ganger og anbefaler tog fra Vauxhall stasjon, London til Weybridge stasjon – eventuelt med bytte i Wimbledon. Følg veien opp til hovedveisystemet og hold til høyre til du har passert jernbanebroen. Ta så av til høyre over en parkeringsplass og fortsett på gangveien som går parallelt med togskinnene – med toget på din høyre hånd. Følg veisystemet i samme retning (ca 10 minutter) helt til første bro hvor du kan ta til høyre over jernbanen. 50 meter etter å ha passert broen tar du en gangvei ned til venstre gjennom skogen. Følg veien til du har passert elven. Ta da første gangvei til venstre under jernbanen. Veien er skiltet. Turen tar 15-20 minutter og er kortere og mer trivelig enn andre veier kartsystemene måtte anbefale.
Også verdt et besøk
Brooklands Museum inneholder også et bussmuseum. Adgangsbillett £22 for voksne og £8 ekstra for å se Concord’en fra innsiden. Jeg anbefaler å kombinere besøket med spesielle arrangementer annonsert på brooklandsmuseum.com
Mercedes-Benz World ligger like ved siden av museet. De har en fin utstilling av historiske og nye modeller. Gratis adgang. Barnevennlig. Enkel og god kafeteria med mange sitteplasser. mercedes-benzworld.co.uk
Céret er en av mange landsbyer i den katalanske delen av Frankrike hvor det ennå finnes brolagte gater med pittoreske steinhus. På begynnelsen av 1900-tallet var byen et møtested for kunstnere. Fra vår gjeterhytte kan vi se inn i den gamle hagen hvor Pablo Picasso og George Braque holdt lystige fester for 100 år siden – hvor også Salvador Dali var tilstede.
Céret ligger i svært landlige omgivelser ved foten av Pyreneene – svært nær grensen til Spania. Nærmeste storby er Barcelona. Byen ligger veldig langt fra Paris og Côte d’Azur – i positiv forstand. Det er ikke kostbart å besøke restaurantene, alle snakker fransk og det finnes biler her som man ikke finner i Côte d’Azur. Nå finnes det ikke lenger en 2CV eller Renault 4 på hvert gatehjørne i Céret. Men siden vi befinner oss i et område hvor bilene ikke ruster, er det fremdeles mange biler som Renault 5, Express, Citroen C15, Renault Twingo mk 1 og Peugeot 205 på veiene. Dette er biler som er nærmest utryddet i andre deler av Europa, men her er de vanlige. Om 5 år kan de være borte for godt.
Citroen
Citroen BX Millesime TD
Bilen på hovedbildet over hører hjemme i Céret. Det er en Millesime-utgave som dukket opp de siste årene i produksjon med en fin utstyrspakke. Utstyrsnivået med blant annet hekkspoiler er supplert med gule lykter, integrerte tåkelys, sorte skilter og soltak. Soltaket gir bilen karakter. Ifølge eieren er panoramataket hentet fra en Twingo. Bilen er nylig fikset opp etter en skade og er ofte på farten i byen med eieren bak rattet. Er du på Instagram, kan du følge ham under brukernavnet pali_kao.
Citroen Ami 9A og 2CV
Jeg tror ikke den nye elektriske Ami selges i Norge. Den er heller ingen stor salgshit i vår del av Frankrike. Den avbildede bilen er faktisk den eneste jeg har sett i byen. Jeg synes det er synd at den kun lages som mopedbil. Hadde man bygget den som en 4-hjuls motorsykkel (quadricycle lourd) kunne den registreres i kjøretøyklasse L7e. Hvis bilen kunne gå fortere enn 45 km/t kunne man følge vanlig trafikkflyt. Da tror jeg den ville fått bedre mottakelse i markedet. Årsaken til at jeg tok bilde av den, er på grunn av den fine 2CV-patinaen den har – akkurat som den flotte 2CV til høyre.
Citroen Xantia
Jeg glemte å nevne at Citroen Xantia er en av bilmodellene som fremdeles er kurante og kjørbare her. Bilen på bildet over, tilhører den første serien av Xantia. Jeg har passert den flere ganger å har lagt merke til hvor flott den er. Til å være BX sin etterfølger, virker Xantia mindre utpreget – mer «mainstream». Men får du tak i en Xantia med Active Suspension, har du en ulv i fåreklær på veien.
Renault 4 GTL
Renault
Renault Espace
La oss glemme 2CV’en og R4’ene for en stund. Selv om det er færre av dem, finnes de fremdeles. Jeg er spesielt imponert av 2CV og R4 som fremdeles benyttes daglig, som den som parkerte foran oss på ett av byens supermarkeder. Jeg vil heller sette fokus på bildet av Espace fra den første serien. Dette er en modell som ble utformet av Matra – et navn som vekker entusiasme hos mange. De rette, firkantede linjene med store glassflater var typiske for 80-tallets modeller. Espace var ikke bare en minibuss, men en MPV med mulighet til å omdanne kupeen til en salong. Jeg kjenner ikke teknologien i Espace 1, men synes designet er knalltøft – noe som hører hjemme blant 80-talls-ikoner som Aston Martin Lagonda og DeLorean DMC-12.
Renault 5 Express med personbilens front
Renault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonns lastebil fra omkring 1980). Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.
Renault 5 og Express
I øyeblikket finnes det alt for mange Renault Express til at jeg kan ta bilder av alle. Jeg likte denne fordi den er ren (renovert) i karosseriet, fått fine felger og utstyrt med personbilens front fra «Supercinq». De fleste Renault Express i byen er rene bruksbiler med bruksmerker over alt. À propos Super 5, så syntes jeg motivet av Renault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonn) var skikkelig fransk og nostalgisk. Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.
Peugeot
Peugeot 304
Jeg har inntrykk av at få tar seg tid til å renovere en Peugeot 304 Berline. De jeg har sett, har vært i originalt god stand – sannsynligvis også bilen på bildene. Jeg har ikke sett den i byen tidligere, men oppdaget den på søndags-besøk i byen like i nærheten av der vi bor. Jeg fikk tid til å beundre de stilfulle italienske linjene. De gir assosiasjoner til Alfa Romeo Super Giulia. Jeg skulle ønske Peugeot ville finne tilbake til tidligere linjeføring i stedet for dagens linjer som går på kryss og tvers.
Peugeot 504 Pickup
Peugeot 504 Pickup
Pickup-modellen ble satt i produksjon få år før produksjonen av personbilen ble faset ut, og fortsatte til begynnelsen av 90-årene. Ser du en 504 pickup behøver den ikke være veldig gammel. Jeg tror de fleste pickup-bilene man ser på veien i dag, har gjennomgått en eller annen form for renovering – som bilen på bildet. Jeg har sett den flere steder i byen, blant annet nylig hos byens Peugeot-verksted. Med tanke på hvor solide 504 Break var, er det grunn til å tro at denne pickup’en vil kunne tjenestegjøre i mange år fremover.
Se også
Bli med en liten tur i byen på undertegnedes sykkel. Céret er omgitt av fine sykkelveier, enten man sykler til badestranden eller i fjellene. Min landeveissykkel egner seg kun på vei, men her finnes også offroad-løyper for dem som våger.
Første søndag hver måned samles bilentusiaster seg på et øde shoppingsenter utenfor Perpignan. Da fylles området plutselig av flere hundre mennesker og biler. Etter en drøy time er alle forsvunnet hver til sitt.
Det handler ikke bare om franske biler, men biler som har vært populære på franske veier – samt biler som franskmenn har trykket til sitt hjerte. I dag importerer franskmenn veteranbiler fra hele verden. USA-biler og engelske sportsbiler får franske pasjonsskilter. En faktor som gjør det interessant å beskue bilsamlinger her, er det tørre klimaet som gjør at at bilene ikke ruster. Da kan man fremdeles studere biler som for lengst er omvandlet til jord hjemme. Mange av bilene kjøres fremdeles av eiere som er intetanende om at de gamle bilene er blitt verdifulle, men heldigvis begynner mange å ta vare på dem. Flere av dem finnes på bildene i dette innlegget.
Sportslige biler
Alpine A110 – ny modell
Alpine A110
dukket opp på nytt i 2017 i samme form som den legendariske A110 modellen som ble produsert mellom 1963 til 1977. Den nye modellen følger samme grunnkonsept som sin forgjenger. Den er en lett bil med en relativt liten motor med høye ytelser. Forgjengeren hadde glassfiberkarosseri på stålramme og hekkmotor. Den nye modellen er konstruert i aluminium og har motoren midtplassert bak. Det er en 1,8 liter turbomotor som yter fra 249 til 300 HK avhengig av modell. En meget vakker bil – en av de få bilene man kunne kjøpe kun for sitt utseende. Den avbildede bilen har en spesiell dekor som er den samme som Alpine’s Formel 1 lag benytter i Formel-1 modellen A521.
Aston Martin GT8
Denne modellen ble produsert fra 2017 som en spesialmodell i kun 150 eksemplarer. En 4,7 liter V8 som gir 446 HK. Til tross for masse «trim» er vekten redusert med 100 kg. Her må man virkelig passe på å ta rolig over fartshumpene og holde god avstand til betongkantene på parkeringsplassen.
Ferrari 308 GTS
Ferrari 308 GTS
Få biler tar seg så godt ut på bilder som Ferrari 308. Den har rene, markerte og rette linjer – et design som har tålt tidens tann svært godt. Modellen var i produksjon fra 1975 og 1985. «308» står kort og godt for 3 liter og 8 sylindre. Da 308 ble lansert, mente mange hardcore Ferrari-tilhengere at 8 sylindre ikke dugde i noen Ferrari. Det skulle være 12 sylindre. I dag har Ferrari lykkes godt med sine 8-sylindrede biler – alle fullverdige Ferrarier.
Power by Ford
DeTomaso Pantera
Det er ikke ofte man får se en DeTomaso Pantera, og enda svært sjelden en gul en. DeTomaso 874 Pantera var utstyrt med Ford 351 Cleveland V8 motor, midtstilt bak. Det både låter og går riktig bra! Men Ford var ikke bare en underleverandør til De Tomaso. De kjøpte seg inn i selskapet og solgte bilene i USA gjennom sitt Lincoln – Mercury forhandlernett. Samarbeidet med Ford varte fra 1971 til 1975. Den avbildede bilen er sannsynligvis produsert i dette tidsrommet. Plaketten med «Power by Ford» har jeg for øvrig aldri lagt merke til tidligere.
Porsche Boxster
Porsche 986 Boxster var den første Boxster-modellen som kom ut på markedet. Den ble produsert fra 1996 til 2003 med vannavkjølte boksermotorer. Teknisk sett er Boxster en mer rendyrket sportsbil en sin storebror 911, ved at motoren er midtplassert bak, det vil si at den sitter foran bakakslingen. 911 har til sammenligning en ren hekkmotor. Det spesielle med den avbildede bilen, er fargen. Den kler bilen, skjønt det kreves mot for å velge en sånn farge.
Simca Rallye2
Rallye2 – toppmodellen i Simca 1000 serien
Simca Rallye 2
Simca 1000 var billig, spesielt i Frankrike. Vel var bilene billige og små, men de var tøffe og fikk image for å gå skikkelig bra. Det som bidro til hevet image, var Rallye-utgaven. Det er levert 4 forskjelige motorer i Rallye-utgaven gjennom tidene. Avbildet modell er Rallye 2 – en gateracer til overkommelig pris. Jeg vet ikke eksakt hvor mye bilen på bildet yter, men i standardutgave ga den noen-og-80 hester. Det kan skape mye moro i en bil som kun veier 800 kg. Denne bilen må være som å kjøre go-cart på veien.
Husker du disse?
Lancia Beta i meget god stand
Lancia Beta Type 828
Lancia Beta
Jeg har sett Lancia Beta i 5-dørsutgave før, men kan ikke huske når. Jeg forundret meg over tilstanden til bilen på bildene. Den virket helt ny uten å være nyoppusset. Modellen ble produsert mellom 1975 og 1984. Den fikk en markant facelift i 1980 som etter min mening ikke gjorde bilen noe vakrere. BIlen på bildet er fra før 1980. Den var utstyrt med 1600-motor.
Fiat 600 Multipla
Fiat 600 Multipla
Dette må ha vært treffets mest populære bil. Det var nesten umulig å ta bilde av den. Jeg tror spesielt barna syntes dette var et morsomt kjøretøy. Og Multipla var virkelig et fenomenalt kjøretøy på 60-tallet. Litt over 3,5 meter, 700 kg tung og likevel plass til opptil 5 personer med 2 seterader og 6 (!) personer med 3 seterader. Plattformen til modellen stammer fra Fiat 600 og man kan finne flere felles designelementer. Multipla fikk forsterkninger i understellet basert på komponenter hentet fra Fiat 1100.
Volkswagen T2 Westfalia Camper og Ford Taunus Transit
Ford Taunus Transit
Disse bilene ble vel like ofte omtalt som Taunus varebil enn Taunus Transit. Modellen ble produsert frem til 1965 og utstyrt med motorer fra Taunus 17M seriene. Bilene ble bygget ved Fords anlegg i Köln. Britisk Ford bygget en annen modell, Fort Thames. Begge modellene var representert i Norge. Det er lenge siden jeg har sett en Taunus Transit i Norge. De to bilene tilhører ulike generasjoner. Det var Volkswagens T2 sin forgjenger, T1, som ble produsert samtidig med Taunus Transit.
Simca Aronde 60 – fransk toppselger i 60-årene
Porsche 356 Super 90 – 90 hester
Peugeot 204. 4 meter lang med ett hjul i hvert hjørne.
Austin Mni 1000. Det kommer alltid flere flotte Minier på samlingene.
Det blir flere bilder fra bilsamlingen i nye innlegg, blant annet Renault 5 som feirer 50 år i år – og Renault Turbo 2.
