Bildene fra lørdag stammer fra en liten bilfestival i en liten fransk landsby ikke langt fra Middelhavet.
Palau del Vidre
Landsbyen med det katalanske navnet stammer fra 1300-tallet. Navnet på byen betyr «glasspalasset». Og glass er hva byen er mest kjent for. Fremdeles lager glassblåsere kunstferdig glass. Blant flere kulturarrangementer i høst, ble «fête de l’auto» arrangert lørdag og søndag med utstilling av gamle biler i sentrum, og militærbiler ved en innsjø like ved. Bil er kultur – i hvert fall når arrangementet er akkompagnert av lystig hornmusikk.
1969 Ford Mustang
Simca Aronde
Simca Aronde ga mye bil for pengene. Innstegsmodellen med 40-hesters 1100-motor kostet ikke stort mer enn Renault Dauphine. Simca’en var 18 cm lengere og 4 cm bredere enn Dauphine. Både Renault Dauphine og Simca Aronde var øverst på salgslistene på 60-tallet i Frankrike.
Simca (Société Industrielle de Mécanique et Carrosserie Automobile) var et Fransk bilmerke. Det hele startet i 1934, de første bilene var det stort sett lisensproduserte modeller fra Fiat. Etter krigen ble tidligere modeller videreført. Først i 1951 kom Aronde som var den første egenutviklete modell. Aronde ble umiddelbart en salgssuksess. Et annet viktig steg fremover var overtakelsen av Fords fabrikk i Frankrike. Nå fikk Simca større personbiler inn i utvalget. Modellene var tidligere Ford Vedette som byttet navn til Simca. En liten bil med hekkmotor (Simca 1000) ble introdusert i 1962. Den ble svært populær, og var i produksjon til 1978. Aronde ble erstattet av 1300/1500 i 1963, og serien ble produsert med oppgraderinger frem til 1976. Den nye trenden med tverrstilt motor fulgte Simca opp med 1100 i 1968. I 1970 byttet Simca navn og ble til Chrysler France og bilene ble profilert med Chryslers logo. Simca 1307/1308 (en helt ny modell) ble kåret til årets bil i 1976. Neste modell (Horizon) fikk samme utmerkelsen påfølgende år. Simca ble overtatt av PSA (Peugeot) og byttet navn til Talbot og merket forsvant ca 1982.
Den så ut som bilen til Spøkelseskladden eller B-gjengen. Den hadde en røff, ukultivert motorlyd. Ikke like lun som Buick’en jeg nylig hadde vært på tur med.
Simca Beaulieu V8.
Beskrivelsen av Simca Vedette er hentet fra min egen erindring som guttunge omkring 1970. En nabo passerte huset vårt daglig med sin Simca V8. Forfra kunne man høre motoren godt. Den hadde et skarpt og ukultivert lydbilde – som lyden av en veteranbil.
Jeg kunne kanskje ha tilføyd: – Som en gammel Ford.
Simca V8 handler nemlig om restene etter at amerikanske Ford hadde forsøkt å etablere seg på fransk jord like etter krigen. Motoren de hadde tatt med seg til prosjektet, var en nedskalert variant av Ford’s sideventilerte flathead V8 fra tidlig på tredvetallet. En historisk motorlegende. Da Simca overtok boet etter Ford i 1954, videreutviklet de motoren, blant annet ved å øke slaglengden og høyne kompresjonen. Med 2,4 liter (143 cubic inches) og 84 hester regnes den fortsatt som en av verdens minste serieproduserte V8’ere. På samme tid i USA, leverte Ford nå biler med den nye V8-motoren, den såkalte Y-blokk-motoren, med overliggende ventiler (OHV).
Fransk bilhistorie
Bilene på bildene er Simca Vedette serie 2 som kom i 1958. Simca innførte nye, helfranske modellnavn som Beaulieu og Chambord. De ble prestisjebiler på linje med de dyre Citroën DS-modellene. Det ble til og med laget en egen presidentutgave. Alt i alt ble det produsert 62 000 Vedetter mellom 1958 og 1961. Så ble V8-prosjektet stanset – for godt. V8’ere skulle aldri komme til å dominere Europeiske bilparker.
Jeg så den burgunderrøde Beaulieu’en på et biltreff i Canet-en-Roussillon sør i Frankrike. I denne regionen er Vedetter like sjeldne som her hjemme. Mens jeg tok bilder, kom en gråhåret herre gående mot bilen med bestemte skritt. Han kikket på modellbetegnelsen på bakskjermen og utbrøt gledesstrålende:
«- Ahh, Beaulieu!!!»
De to patinerte bilene i billedgalleriet står på privat grunn på Sando i Holmestrand kommune. Tidligere lå det en gammel bensinstasjon der. Tipper at bilene har vært tilknyttet stasjonen.
– Levninger etter tiden da det fantes Vedetter på norske veier.
Simca Beaulieu i bilder
Et komplett instrumentpanel med V8-emblem i rattnavet og terninger under speilet.Et nesten komplett dashbord.Vakkert skue med utsyn mot fjorden og Kommersøya.Med N-merke bak og souvenir fra Sverige på bakruten, kan man vel konkludere med at denne bilen må ha gått i Norge.Emblemet: Beaulieu. Mange vitale detaljer intakt.«Beaulieu». Simca Vedette serie 2.Fordums franske stoltheter i et vakkert norsk landbrukslandskap.Det virker som bilen i bakgrunnen er delebil Den har en skade i fronten og mangler glass, men har detaljer som «hovedbilen» mangler.
Fakta om Simca Beaulieu
Om modellen
Produksjonsår: 1958-61
Lengde: 4,70 meter
Bredde: 1,77 meter
Motor
Sideventilert, V8.
Slagvolum: 2351 ccm / 143 ci
Hestekrefter: 84 ved 4800 omdreininger
Dreiemoment: 152 Nm ved 2750 omdreininger
Denne Simca Vedette Presidence har tilhørt General De Gaulle. Bilen har vært benyttet av blant annet dronning Elisabeth, shahen av Iran og John F. Kennedy. Her bys den frem på auksjon i Paris i 2013. Franske myndigheter krevde at det historiske kjøretøyet skulle forbli på fransk grunn. Og tilslaget? Det ble på 117 900 € (Fransk tale).
