Renault 5

Renault 5 var forut for sin tid tidlig på 70-tallet med støtfangere av plast og 3 dører kombi med nedfellbare seter. Nå skal R5 gjenoppstå som elbil.

Femmern kommer tilbake

nye renault 5

For ett år siden presenterte Renault en prototype på det som kan bli etterfølgeren etter Zoe. Det handlet om et retrodesign av legendariske Renault 5. Samtidig ble det brukt ord som «ny bølge» og «Renaulution». Dette er musikk i ørene for oss som liker Renault.

 

Kan bli Zoe’s etterfølger

Den franske bilprodusenten går «all in» for elektrifisering av sin modellpark, og har annonsert at alle europeiske modeller skal gå på elektrisitet innen 2030. Det blir antakelig neste Zoe som skal bli debutmodell for den nye bølgen. Det er neppe tilfeldig, ettersom Zoe representerte en ny bølge da den ble lansert i 2012.

Moderne linjer og retro-design

Designmessig er nye Renault 5 interessant. For det første fordi den viser moderne, rette linjer og slette flater som Ioniq 5 og Kia EV6. For det andre fordi den bringer frem design-elementer fra tidligere modeller av Renault. Mange av dagens bilmodeller mangler særpreg. I likhet med flere andre bilmerker trenger Renault å styrke sin merkevare-identitet. Det kan de lykkes med hvis «Renaulution» innebærer å vekke til live gode minner fra fordums modeller.

 

nye renault 5
2024 Renault 5 prototype (Foto: Renault)

Zoe var et friskt pust

Zoe har vært en viktig modell for Renault, ikke bare salgsmessig. Den har også plassert Renault på kartet som en ledende produsent av elbiler. I 2021 var Zoe Frankrikes nest mest solgte elbil med 23 573 eksemplarer, kun så vidt slått av Tesla Model 3. Renault Zoe har tidligere vært Frankrikes mest solgte elbil i flere år. Sammenlignet med Norge er Frankrike ennå i startgropen for elektrifisering. Det er nemlig svært få elbiler utenfor de store byene. Lanseringen av Zoe for nesten ti år siden skjedde med en massiv innenlands reklamekampanje. Det var ikke bare elbil-egenskapene som ble fremhevet, men også bilens bolle-aktige utseende. Således bidro nok Zoe-kampanjen til også å fremme andre modeller fra Renault.

Godt mottatt

Prototypens friske, rette linjer representerer en stil vi kommer til å se mer av i nær fremtid. Dagens kontemporære bildesign med flagrende, krummede linjer, gjerne lag på lag – som Clio, Megane, Captur og Kadjar har, – er på vei ut – i hvert fall som elbil-fasong. Inn kommer modeller som Hyundai Ioniq 5, Kia EV6 og Tesla Cybertruck. Formålet med prototyper som Renault 5, er å teste hvordan publikum reagerer på de nye formene. Så langt er de nye linjene godt mottatt. Designet ble kåret til Concept-car of the year i september i fjor av en jury bestående av ledende bildesignere. I januar i år ble nye Renault 5 kåret til den vakreste konseptbilen av publikum på årets Festival Automobile International i Paris.

Vil Renault gå for en ny femmer?

Det gjenstår å se hvordan Zoe’s etterfølger kommer til å bli når den kommer for salg i 2024. Dagens prototype fremhever kreativ og fancy LED-belysning, ting som fascinerer på utstillinger, men som klokelig nok ofte ikke føres over i produksjon. I pressemeldingen fra introduksjonen fremheves også nye IT-funksjoner på linje med Teslas løsninger. Renault 5 skal benytte Renault-Nissans felles plattform for batteri-drivverk i B-segmentet (CMF-B EV). Men selv om alt ser lovende ut for nye Renault 5 nå ett år etter introduksjonen, så vil fremtiden avhenge av hva som bestemmes på styrerommene. Ett tenkelig utfall kan være at Renault velger å stanse prosjektet, eller produsere Renault 5 kun i et begrenset opplag – som Stellantis valgte for Opel Manta GSe ElektroMOD. I så fall kan Zoe bli etterfulgt av en mer anonym modell med utspring fra dagens modellprogram.

 

Husker du Renault 5?

Renault 5 feirer 50 år i år

Renault 5 dukket opp i 1972 som en ny bilklasse, i dag omtalt som B-klassen. 1972-modellen var 365 cm lang med ett hjul i hvert hjørne. Dagens Clio er 404 cm lang. Når Renaults prototype vises sammen med «ur-femmern», ser man tydelig at prototypen er en langt større bil. Utseendemessig ligner den i grunnen mer på andre generasjon av Renault 5 – den som etter hvert ble kalt «superfemmern». Disse bilene ble produsert frem til 1996 og er ennå hyppige innslag på franske veier. Siste modellserie med lakkert grill og slette flater har tålt alderen svært godt.

 

ny zoe
Renault 5

Se også

Nye R5 i kjømda
Renault 5
Renault 4
Renault 4 fyller år

 

Vårslepp på Øvrevoll

Cars and Coffee på Øvrevoll
Klassiske linjer på Øvrevoll.

– Gamle biler svetter ikke. De markerer reviret sitt.

Sitatet over er overhørt fra Cars and Coffee på Øvrevoll på søndag. Det var mange flotte biler å se. Mange som kan glede seg til sommer i flotte sportsbiler, stasbiler, hobbybiler eller bruksbiler. Jeg var innom og tok, som vanlig, noen bilder.

 

Volkswagen Golf GTI mk1

Cars and Coffee på Øvrevoll

Mens Volkswagen Golf dannet en ny bilklasse, ble GTI starten på en ny ytelsesklasse. Like stilren som Golf, men med noen ekstra hester under panseret, rød stripe rundt grillen og sportsseter i et tøft rutete mønster.

Cars and Coffee på Øvrevoll

Golf GTI mk1 ble levert i hvitt, svart, rødt eller silver. Jeg vet ikke om den kunne leveres i andre farger.
Jeg studerer med glede de originale utvendige detaljene som skiller GTI fra standard Golf, som svarte lister på A-stolpene, GTI-grillen, spoileren og svarte skjermlister. De tøffe BBS-felgene var ikke på Volkswagens utstyrsliste.

Cars and Coffee på Øvrevoll

Nissan 200SX S14, – i USA kjent som Nissan Silvia, kjenner vi igjen fra Fast and Furious-filmene. Jeg forbinder det med «kjøremaskiner» som ikke er like alminnelige i Norge som i USA, hvor Nissan er svært anerkjent som sportsbil, helt fra 240Z og der omkring. Hvis jeg ikke tar feil, er 200SX er forløperen til Skyline GT-R?

 

Heckflosse

Cars and Coffee på Øvrevoll

Mercedes-Benz W110 kjent for sine små finner på hekken. Dette er en 230 i flott stand. I forgrunnen ser vi speilen til en Morgan.

 

Renault

Cars and Coffee på Øvrevoll

Renault 5 GTE så ut som Renault 5 Turbo, med breddede skjermer og spoiler. Den har 1,7 liters normalt-aspirerende motor på 94 HK. I dag en skikkelig klassiker, skjønt den neppe har rukket å bli veteran ennå.

Cars and Coffee på Øvrevoll

Interiøret ligner det som er i Turbo-modellen. Jeg er sikker på at dette kunne friste kunder fra Peugeot 205 GTI.

Cars and Coffee på Øvrevoll

Takspoiler, breddede skjermer, Turbo-støtfanger, tykt enderør og brede dekk sender signaler om noe som kan flytte seg raskere enn standard-modellen. 0-100 på 9,3 sekunder og toppfart på 185 km/t.

Cars and Coffee på Øvrevoll

Treffets tøffeste doning. En lettere modifisert og patinert Renault 4L.

Cars and Coffee på Øvrevoll

Spesiallagede sidevinduer både på bakdørene og de bakerste, som er satt i luftestilling. Ikke mange Renault 4 som hadde montert hengerfeste, heller. Sidepipe eksos er standard på alle Renault 4, men røret ender under bilen.

Cars and Coffee på Øvrevoll

649 000,- forlanger bilfirmaet for denne 2014 Porsche Cayman 981. Denne har en flat seksermotor, mens dagens utgave (718) har en 4-sylindret turbo 2-liter.
Cayman og Boxster har midtplasserte motorer, mens 911 har hekkmotor. Midtplasserte motorer danner et bedre utganspunkt som sportsbil.

 

Gult er kult

Cars and Coffee på Øvrevoll

2013 Lamborghini Gallardo. Siste produksjonsår. Deler motorer og mekanikk med Audi R8.

Cars and Coffee på Øvrevoll

V10-motoren er oppgitt til å yte 560 HK på denne bilen.

Cars and Coffee på Øvrevoll

Nye Camaro bringer tankene tilbake til 60- og 70-tallet. Dette er femte generasjon. 6,2-liter V8 låter bra, Ser ut som om den bokstavelig talt sluker veien.

 

Hotrod

Cars and Coffee på Øvrevoll

Ford Hotrod basert på-modellen. Formelt basert på ei ramme og karosseri fra 30-tallet, men resten ser unektelig mye nyere ut.

 

Se også

Cars and Coffee på Øvrevoll
Cars and Coffee på Øvrevoll.
Cars and Coffee på Øvrevoll
Fra Ferrari til Cressida.
Cars and Coffee på Øvrevoll
Cars & Coffee, Øvrevoll

 

Husker du disse franske?

Renault 5 ble lansert i 1972 som den første i noe som skulle bli en helt ny serie småbiler. Volkswagen Polo ble lansert i 1975 og Ford Fiesta i 1977.

Viggo (Gaston Lagaffe)

Jeg kunne godt fortelle at franskmenn elsker sine biler og sin bilhistorie. De elsker også tegneserier. Jeg kjenner ikke til noe land i verden som har så stort utvalg av bilblader og tegneserieblader som dem. Og hvis du – som meg – liker både biler og tegneserier, kan du glede deg over at tegneserieforfatterne gjerne tegner vakre klassiske biler i handlingene sine. Det ser vi ikke bare i Hergé’s Tintin og Franquin’s Viggo, men også flere dyktige, yngre tegneserieskapere som har valgt samme tegnestil som de nevnte herrer. Jeg skal komme tilbake til dette i et senere innlegg.

Men altså, – mens noen franskmenn lever og ånder for sine biler, gir andre fullstendig blaffen. De virker ignorante til alt som har med bil og gjøre. De kjører uvørent og parkerer hvor det passer seg, og ser ikke ut til å la seg affisere av en bulk eller to.

Jeg har akkurat vært på en høstvisitt til Frankrike. Jeg har oppsøkt en bilsamling hvor flere hundre bilentusiaster med og uten bil møtes. Jeg har også fotografert klassiske franske biler jeg tilfeldigvis har kommet over på veien. Det er ikke bare bilene jeg har studert, men også eierne av disse flotte kjøretøyene. Noen er selvsagt bevisste at de kjører ekte franske tradisjoner vel vitende om at en gammel 2CV eller Renault 4 er noe av det cooleste du kan kjøre i nå for tiden. Men de flotteste bilene, – de som er helt autentiske, – er de som rattes av folk som gir blaffen i bil, uvitende om hvilke flotte skatter de kjører rundt i.

Husker du disse franske bilene da de gikk på norske veier?

Chrysler 2 litre. Chrysler i Europa har bestått av blant annet engelsk Rootes og fransk Simca. Denne modellen, designet i USA og produsert i Frankrike, ble markedsført som Chrysler 160, Chrylser 180 og Chrysler 2 litre. Ikke særlig spennende navn. Bilene manglet identitet og var nærmest uselgelige i Norge til tross for aktiv markedsføring. Den solgte dårlig i moderlandene Frankrike og Storbritannia, også. Når jeg betrakter denne fine renoverte modellen, forundrer det meg at den ikke slo bedre an.
Peugeot 403. Et ponton-karosseri med store likheter til 50-tallets Mercedes-Benz. Disse bilene var populære som drosjebiler, – også i Norge. Stasjonsvogna var i tillegg ekstremt rommelig, spesielt Familale som hadde en ekstra seterad. Lenge etter at de sluttet å produsere 403, ble den svært populær hos Marokkanske fremmedarbeidere. Få biler taklet de afrikanske veiene bedre enn disse Peugeot’ene.
Renault R8S. 4 dører og 4 meter bil. Oppfølgeren til Dauphine fikk skarpere og tøffere linjer. Renault 8 var populær i motorsport, skjønt jeg kan ikke huske å ha sett særlig mange her i Norge. Simca 1000, derimot, var det flere av. Jeg husker Renault 8 som en bil for pensjonister og gamle damer. Etter at jeg bygde meg en Renault 4, fikk jeg imidlertid øynene opp for hvor bra Renault 8 egentlig er for hobbymekkere. I dag står den høyt på ønskelista.
Citroen GS. Jeg tror den kostet fra cirka 30 000 kroner da den kom i 1971. Den konkurrerte med blant annet Audi 80, fra 1972 og Passat året etter. To modeller var tilgjengelig, en med 1015 ccm motor og 1220 Club. De er sjeldne å se på veien i dag, selv i Frankrike. Her hjemme rustet de vel bort, – men i Frankrike, da?
Citroen Dyane. Citroen hadde tenkt at Dyane skulle bli etterfølgeren etter 2CV. Dyane var jo egentlig en litt mer påkostet 2CV, men hadde ikke samme appell til kundene som 2CV. I ettertid kan man vel si at Dyane på aldri nådde opp til 2CV på coolhets-faktoren.
Renault 4 fotografert utenfor huset hvor kunstnerne Picasso og Braque utviklet sin berømte kunststil «kubismen» helt på begynnlsen av 1900-tallet. Denne Renault’en er bruksbil og transportmiddel. Legg merke til den spesielle takgrinden. (Céret)
Renault 4 fotografert langs kanalen i Perpignan by. Selv om de var uhyre populære, begynner det å bli langt mellom hver gang man får se en Renault 4 i god kjørbar stand. De få som finnes, vekker oppsikt i positiv betydning. Jeg synes alle gater blir litt vakrere med en Renault 4 parkert der.
Jeg måtte ta bilde av disse to nummererte Renault Twingo i samme farge (Anis Yellow). Da er det lett å fortelle hvilken bil man tar, – enern eller toern. Men Twingo, som for øvrig fyller 25 år i år, ble aldri forsøkt tatt inn til Norge. Langs sydlige Frankrike, derimot, er de fremdeles meget populære. De fleste har rundet flere hundre tusen km, og ruller fremdeles fint.
Citroen Mehari. En annen bil som aldri ble tatt inn til Norge er Mehari, her i fargen Orange Kirghiz. Bilene er basert på Citroen Dyane og har et karosseri laget av myk plastikk. I Frankrike er de som kultbiler og regne, men for mange er de praktiske og ujålete biler i friske farger. De er relativt enkle restaureringsobjekter. Til og med plasten kan visstnok byttes ut.