Hvis jeg har forstått konseptet korrekt, er hvert treff i Cars & Coffee en uformell samling av alle som har lyst til å vise frem bilen sin, og som vil titte på andres biler. Det var bilene. Kaffen sto Sherryhaugen på Øvrevoll Galloppbane for.
Arrangementet er uformelt og usnobbete. Siden jeg ankom i konas nyvaskede Q3, kunne jeg sikkert bedt om å få parkere innenfor gjerdene, men jeg valgte å sette doningen utenfor. Bilen bak meg, en strøken, orange Focus ST, tok seg inn på området. Det er ingen nedre grense for hvilke biler som kan vises frem, eller hvem som eier kjøretøyet. Jeg tror tanken er at hvis du selv mener at bilen din har noe innenfor gjerdene å gjøre, kan du regne med at minst en annen bilinteressert også har lyst til å ta en titt på den. Dessuten får du en god anledning til å lufte kjerra. Alle de utstilte bilene er nemlig bruksbiler. Det en nytelse å høre en Ferrari V12 som drar på litt nedover Vollsveien.
Jeg, og flere andre lokale gubber, tok turen innom bare for å kikke. Vi ser nostalgisk på biler vi har eid i yngre år, – som nå har rukket å bli youngtimers (unge veteraner). Vi ser på stasbilene vi har drømt om i alle år, og fremdeles drømmer om. Vi drømmer oss bort i en eller annen nyere sportscabriolet og ser oss selv bak rattet oppover mot Sollihøgda med taket nede og fruen ved vår side.