Test

ID.3 – politisk korrekt

Vinter-idyll langs Lysakerelva.

Jeg forestiller meg at politikernes formål om å fjerne engangsavgift og mva på elbiler var å fremme modeller som ID.3. Ikke for dyr, ikke for stor, men likevel stor nok for mange familier. En ekte folkebil.

Hvem kjøper ID.3?

De modellene som ligger nærmest ID.3 i størrelse er de koreanske toppselgerne Hyundai Kona og KIA e-Soul. ID.3 fremstår ikke som noen bedre bil på papiret, men har fordelen av å være førstevalget når ti-tusenvis av Golf-eiere skal bytte bil. Skjønt, en del kunder vil kanskje ikke like at ID.3 kun har drift på bakhjulene. Hyundai og KIA er forhjulsdrevne. Vi tror at eiere av tidlige BMW i3 vil finne mange likhetstrekk i ID.3. Mange vil sammenligne ID.3 med Tesla Model 3, – skjønt Tesla og ID.3 henvender seg til to ulike kjøpegrupper.

En skal ikke se bort fra at enkelte nybakte Tesla 3-eiere vil tenke: Hvorfor gikk jeg ikke til Volkswagen?

Praktisk rekkevidde

Med 58 Kwh batteri er rekkevidden 420 km i henhold til WLTP. Vi hadde utetemperatur på rundt 6 grader, saltet og våt veibane og kald sno. Etter å ha tilbakelagt 171 km, fortalte rekkevidde-indikatoren at vi hadde 209 km igjen. Teoretisk rekkevidde ville altså blitt 380 km, som er i tråd med Volkswagens rekkeviddetall for vinterføre: 300-350 km. Vi fulgte søndagstrafikken i underkant av fartsgrensene. Hadde vi fortsatt i samme kjørestil, ville vi fint kunne kjøre 270-280 km før vi ville føle behov for å lade. Det er fullt på høyde med de beste.


 

Designet som elbil fra grunnen av.

Lading

Volkswagen-gruppen holder på å bygge ut sitt eget lade-nettverk, Ionity, gjennom Cirkle-K i Norge og egen app på mobilen. Selv om Ionity-ladere er kommet mange steder, var ikke funksjonen for å finne ladestasjoner aktivert på skjermen i «vår» bil. Det kommer trolig med en senere oppgradering av programvaren. Programvareoppgraderinger må for øvrig gjøres hos forhandler og ikke online som Tesla. Uansett skal hurtiglading fra tomt til fullt batteri kunne skje på bare 40 minutter med 100 Kw. I praksis gir ikke dagens hurtigladere mer enn 30-50 Kw effektiv ladestrøm. Med 11 Kw vegglader må man bruke 5 timer og 20 minutter.

Enkle seter

Jeg så ID.3 første gang på Oslo Motor Show 2019. Da ble det fortalt at det var en prototype. Jeg tenkte at de setene så veldig enkle ut! Det gjør også setene på dagens ID.3. Jeg fant ikke så mange justeringsmuligheter, men førersetet ga meg helt alright komfort – også etter et par timer bak rattet. Jeg er ganske høy. Min bedre halvdel er mye lavere enn meg, og syntes setet gjorde at hun ble sittende med lut rygg. En justerbar korsryggstøtte kunne ha bedret hennes sittekomfort.


 

Infotainmentsystemet krever tilvenning. Det tok meg noen minutter før jeg skjønte at man kunne «sveipe» opp/ned og til sidene.

Look and feel

Interiøret er minimalistisk og moderne. Det minner om BMW i3. De to skjermene og girvelgeren på dashbordet. Fra førerposisjonen sitter den rett bortenfor vindusviskeren. Det hendte at vindusviskerne fikk seg en sveip før hånden fant girvelgeren. Materialvalget i interiøret er vanlig plast, men virker påkostet på grunn av lekkert design, avstemte farger og blått stemningslys.

På veien

Som andre, moderne biler, kan nesten alt konfigureres og det finnes flere kjøremodus. Jeg valgte å følge søndagstrafikken i «Comfort» modus og koblet ut «Lane Assist».

Over jordene på Romerike blåste det friskt. Vi kunne kjenne at vinden tok tak i den relativt høye bilen. Men den er lett å plassere på veien, og bunndraget gjør det enkelt å holde jevn fart uten å bruke cruise-kontrollen. Støynivået er behagelig lavt, men jeg var ikke helt fornøyd med den innvendige akustikken. Vanlig tale forsvinner ut i rommet som i et upolstret kjøretøy. Dessuten virker kupeen dårlig lyddempet mot trafikken utenfor. Siden motorlyden er fraværende, kan lydbildet lett bli erstattet av uønsket støy. Det gir et snev av billigbil-følelse som ID.3 ikke fortjener.


 

Minimalistisk front med lysstripe

Innsjaltbar regenerativ bremsing

ID.3 er ikke laget for en-pedals kjøring. Når man kjører med girvelgeren i «D», bremses farten svært lite når man slipper opp gassen. Det gjør at man kan rulle fritt når veien tillater det. Dette savner jeg på biler med en-pedalskjøring. Under fri rulling gjenvinnes ingen – eller svært lite – energi, men man bruker heller ingen ting. Ved å vippe girvelgeren i «B», får man kunstig motorbrems når man slipper opp gassen. Jeg er overbevist om at man kan forlenge rekkevidden ved å skifte mellom fri rulling og kunstig motorbrems der det er hensiktsmessig.

Plassforhold

I likhet med andre elbiler ligger batteripakken flatt under gulvet mellom akslingene. Motoren er plassert i bakakslingen. Det relativt lille motorrommet foran er fylt opp av teknikk, elektronikk og servicepunkter. Det er ikke mulig å lagre noe der. Bagasjerommet virker overraskende dypt og romslig sammenlignet med andre elbiler. Det gjør at det er mulig å stappe inn et par skikkelige kofferter uten å måtte slå ned setene. På papiret er bagasjerommet like stort som i Golf. I kupeen føles ID.3 større enn Golf. De fremskutte A-stolpene og høyden under taket gir god romfølelse. Selv om følt plass er større enn i Volkswagen Golf, er den praktiske plassen omtrent den samme. ID.3 scorer på masse benplass i baksetet, men taper på at den verken kan trekke tilhenger eller laste noe på taket.

Stemningslys i kupeen

Sikkerhet

ID.3 er testet i Euro NCAPs crash-program. Den endte opp med 87% score for voksne. Det er det samme som Hyundai Kona, men langt dårligere enn Volkswagen Golf (95%) og Tesla Model 3 (96%). Føreren i ID.3 fikk brystskader ved frontalkrasj mot asymmetrisk hinder på venstre side. Det ble også målt brudd i ribbena hos føreren ved sideveis sammenstøt mot stolpe. ID.3 har en midtplassert airbag som skal sikre mot at passasjerene slår seg mot hverandre for eksempel ved sideveis kollisjon. Denne fungerte bra. Det ble også fremhevet at automatisk nødstopp fungerte og at alle modeller har automatisk e-call system. Passasjerene foran og bak er godt beskyttet mot whiplash-skader.

Konklusjon

Var det politikernes mål at «alle» skulle kjøpe dyre biler som Tesla, Audi og Jaguar? Neppe. Men hittil har utvalget av moderne elbil-modeller i Golf-klassen vært sparsommelig. Salget så langt tyder på at ID.3 fyller et tomrom. Ikke bare på grunn av pris men også ved at den utstråler fornuft og god smak – enkel og ujålete.


ID.3 har de samme kvalitetene som gjorde Golf til suksess da den dukket opp for over 40 år siden.


Fakta – Volkswagen ID.3 Pro

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde: 426 / 181 / 155 cm
Akselavstand: 277 cm
Egenvekt: 1719 kg (uten fører)
Maks hengervekt: Ikke tillatt
Bagasjerom: 385 liter
Taklast: Ikke tillatt

Drivverk

Batteripakke: LC Chem 58 Kwh vannavkjølt
Motor: Elektrisk, plassert i bakakslingen
Effekt: 204 HK
Dreiemoment: 310 Nm
Girkasse: Trinnløs.
Bakhjulstrekk.

Ytelser

Toppfart: 160 km/t
0-100: 7,9 sekunder

Rekkevidde

WLTP: 420 km
Estimert sommer: 350-420 km
Estimert vinter: 300-350 km

Dekk

Dimensjon: 215/55R18 T
Type: Piggfri vinter
Merke: Viking Contact 7

Om bilen

Produksjonssted: Zwickau, Tyskland
Eier: Møller Bil
Leid via appen Hyre
Modell: 2021
Km-stand: Ny
Km kjørt: 171
Kilde: vw.no, vw.de

 

ID.3 bilder

Minimalistisk interiør. Setene ser enkle ut, men gir alright sittekomfort.
Stort bagasjerom med tanke på at motoren sitter under her et sted.
Flott å se på bakfra, men bakenden samler lett skitt fra veien.
Grått og trist – her på Vormsund.

Se også

Hyundai Kona Electric
e-Golf facelift
Tesla 3 Long Range

Citroen C4 Cactus – en kaktus med færre pigger

C4 Cactus
C4 Cactus er en designer-bil. Men den har også andre kvaliteter.

Da Citroen oppgraderte C4 Cactus, valgte de å fjerne den særpregede utvendige polstringen – det som var bilens signatur. Har kaktusen mistet piggene sine?

De sorte plastikkputene på sidedørene lignet på «Stratos». Du vet, sjokoladen som er blåst full av luftbobler. Etter faceliften sitter det nå bare noen små puter igjen – som små «mokkabønner» – sjokoladen som alltid blir liggende igjen etter at alle har forsynt seg.

Mye bil for pengene

Størrelsesmessig er C4 Cactus i Golf-klassen, men prismessig kan den konkurrere med klassen under, uten at den fremstår som noen typisk billigbil. Skjønt det avhenger av øynene som ser. Gjennom mine egne frankofile øyne, ser jeg god smak, god komfort og praktiske løsninger. Likevel er det umulig å overse ting som virker billig. Bakre sidevinduer for eksempel. De kan ikke åpnes, bare vippes ut i bakkant for lufting.
 

C4 Cactus
En slags minimalisme på instrumentbordet

Som et flyvende teppe

Citroen har innført noe de kaller PHC (Progressive Hydraulic Cushions). Systemet roer ned dempingen mot ytterpunktene for å unngå slag og rykk. Løsningen tillater lengere fjæringsvei som får bilen til å minne om tidligere Citroen’er med hydropneumatisk fjæring. På veien er det mulig å fornemme et flyvende teppe, skjønt det gjelder kun for vertikale bevegelser. Sideveis ligger bilen stødig – som den skal. Den krenger gjennom rundkjøringene – uten at det føles ustøtt. Pluss i margen for oss som liker det franske. Jeg la også merke til hvordan frontlysene duppet ned hver gang vi stanset under saktegående køkjøring.

Med C4 Cactus på søndagstur

Turen gikk fra Oslo gjennom Tønsberg til Nøtterøy hvor vi var invitert på middag over en deilig høstgryte og varm eplekake. Vi tok av motorveien fra Grelland og fulgte landlige RV35 nedover til Revetal for å få et avbrekk. Derfra dro vi nedover Ramnesveien over Sem til Tønsberg. Det er vakkert over jordene når kornet er høstet inn. Den sportsbilrøde Citroen’en tar seg fint ut mot de gule høstfargene.
 

Cactus
Setene er komfortable. Har regulerbar korsryggstøtte på begge sider.

C4 Cactus på veien

PSA-gruppens 1,2-liters PureTech-motorer leveres i flere varianter, fra 68 HK (uten turbo), 82 HK, 110 HK og 130 HK. Kun de to siste leveres med Cactus i Norge. «Vår» bil hadde 110 HK med 6-trinns automat som trives best innenfor 1500-3500 omdreininger hvor dreiemomentkurven ligger nesten helt flat. De 3-sylindrede PureTech-motorene kan få litt røff og støyende gange på høyere turtall. Automatgiret holder turtallet effektivt nede under normale kjøreforhold. Jeg er imponert over C4 Cactus på motorveien. Ikke bare på grunn av fjæringskomforten, det behagelige lydnivået og storbilfølelsen, men også trekkraften når man er i fart. Akselerasjon fra stillestående, derimot, er ikke like imponerende – i hvert fall ikke med start-og-stopp systemet aktivt. Du vil trolig kunne dra raskere opp i fart med manuelt gir. C4 Cactus har ingen sportslige ambisjoner, men gir en god porsjon kjøreglede både i byen og på landeveien. Jeg vil gjerne fremheve styringen. Den gir bra tilbakemelding fra hjulene og føles mer direkte enn jeg hadde forventet.

Plass

Det er vanskelig å forstå Citroens modellprogram. Citroen C4 Cactus har samme motorisering, ytre mål og akselavstand som C3 Aircross. Sistnevnte er mer høybygd og gir følgelig mer innvendig plass. Er du på jakt etter en familiebil, bør du velge den fremfor C4 Cactus. Det forundrer meg at Cactus også er mindre enn standard C4, som nå er gått ut av produksjon. Fra utsiden ser den nemlig ut som en større bil med sitt crossover-utseende. Med hensyn til plass, må vi huske på at selv om C4 Cactus hører hjemme i Golf-klassen, så er den priset som en bil i klassen under. Bagasjerommet, for eksempel, på 358 liter er middels for biler i C-segmentet, men suverent for biler i B-segmentet. Baksetet gir for øvrig grei benplass, men er ikke særlig bredt for 3 voksne og gir litt dårlig takhøyde. Barn derimot sitter høyt og vil få fint utsyn der. Foran sitter man kongelig i gode Advanced Comfort-seter.

 

Test C4 Cactus
Moderat bagasjerom med lastekant.

Sikkerhet

C4 Cactus serie 1 ble testet av Euro NCAP i 2014. Den fikk da 82% for sikkerhet voksne og 79% sikkerhet barn – totalt 4 av 5 stjerner. Det er i underkant av hva man finner i nye biler. Det var ingen tester som pekte seg spesielt negativt ut. Testdukkene fikk mest juling på overkroppen ved sidepåkjørsel- og sideveis stolpe. Det ble gitt toppkarakter med hensyn til whiplash-beskyttelse. Dagens modell er oppgradert med sikkerhetsutstyr som blant annet automatisk nødstopp.

Euro NCAP – 2014 Citroen C4 Cactus

Kjøpe C4 Cactus?

Ikke la deg skremme av Citroens Progressive Hydraulic Cushions fjæringssystem. Systemet rulles nå ut i flere modeller. Første modell etter C4 Cactus, er C5 Aircross. PureTech-motorene har vært volumselgere over flere år. Det er PSA-gruppens «potetmotor». Cactus’ største fortrinn er først og fremst pris. 2019-modeller med ubetydelige kjørelengder ligger nå ute på nettet til under 200 000 – og tilsvarende gunstig leasing. Det er mye bil for pengene. I Oslo-området ser det ut til å stå en del 2020-modeller på lager.
 

C4 Cactus
Morgenstund ved fjorden

🙂
Høy komfort for klassen – spesielt på motorvei
Behagelig lydnivå
Gunstig pris

🙁
Vanskelig å unngå rykking fra stillegående og ved saktegående køkjøring
Litt svake nærlys


Fakta – Citroen C4 Cactus 1.2 PureTech 110

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde: 416 / 171 / 148 cm
Akselavstand: 259 cm
Egenvekt: 1090 kg (uten fører)
Maks hengervekt med bremser: 950 kg
– uten bremser: 580 kg
Bagasjerom: 358 liter
Bensintank: 50 liter

Drivverk

Motor: 1,2 PureTech 110 Start & Stopp
Antall sylindre: 3
Slagvolum: 1199 ccm
Effekt: 110 HK ved 5500 omdreininger
Dreiemoment: Maks 205 Nm mellom 1500-3500 omdreininger.
Girkasse: 6-trinns automat.
Forhjulstrekk.

Ytelser

Toppfart: 193 km/t
0-100: 10,3 sekunder (manuell)

Forbruk

By: 0,58 liter/mil (man.)
Landevei: 0,40 liter/mil (man.)
Kombinert: 0,46 liter/mil (man.)
Egen måling: 0,57 liter/mil (aut.) målt over 212 km med by, motorvei, landevei og køkjøring.

Dekk

Dimensjon: 205/50R17 89V
Type: Sommerdekk
Merke: GoodYear EfficientGrip

Pris og utstyr

C4 Cactus Feel 1,2 PureTech 110 Man. 254 900,-
C4 Cactus Shine Pack 1,2 PureTech 110 Man. 299 900,-
Lakktillegg (Red Sport): 0,-

Om bilen

Produksjonsår (serie II): 2018-
Produksjonssted: Madrid, Spania
Eier: Europcar
Leid via appen Hyre
Modell: 2019
Km-stand: 26900
Km kjørt: 212
Kilde: Citroen.no

 

Bilder av C4 Cactus

C4 Cactus
Billig hardplast med morsomt design, Hanskerommet som ser ut som en veske.
C4 Cactus test
Rikelig med sort plastikk som kan absorbere et liv i storbyen

Se også

Citroen C3 Aircross
Citroen C4
Citroen i plast

Fikk jobben gjort!

Ford Transit Custom
Ford Transit Custom 2,0 130 HK, automat 340 L2H1 Trend

Jeg vet ikke om det er den nye fronten som har gitt bilen mer karakter, – eller om den selger bedre enn tidligere. Jeg synes i alle fall at det er kommet flere av dem på veien. I fjor var den nummer syv på salgslistene for varebiler i Norge.

Bilen

Dagens Ford Transit er nummer 8 i modellserien som startet for hele 53 år siden. I dag produseres bilene ved Ford Otosan i Tyrkia og shippes over hele verden, til og med i USA og Australia. Transit omfatter 4 ulike modeller, Courier, Connect, Custom og «fullsize» Transit – eller bare «Transit».

Jeg valgte Transit Custom til jobben. Varianten som på varebilspråket kalles L2H1 – lang lengde og normal høyde. Utstyrsgrad Trend med sidedører på begge sider, ett sidevindu på høyre side og vinduer i bakdørene. Drivverket består av Fords velkjente 2,0 TDCi 130HK EcoBlue med Powershift automat.
 

Instrumentbord med berøringsskjerm.

Oppdraget

Hente et restparti parkett på Maxbo Sinsen og garderober på IKEA Furuset. Losse bilen på Skillebekk og laste opp gammel parkett og gamle garderober der. Fortsette til Bærum for å ta med restene etter en garasjeopprydding. Neste morgen skal alt leveres til gjenvinningsstasjonen på ISI i Bærum.

Varerommet

6,8 kubikkmeter – på papiret. Lengden er 2,92 meter, men det er mulig å utvide til 3,4 for lange gjenstander ved å åpne luken til et eget rom under passasjerstolen. Lastehøyden er 1,41 meter. Bredden er 1,77 meter og 1,39 mellom hjulbuene. Gulvet er dekket av en forseggjort «floor liner» i plastikk som var krummet opp langs sidene. God løsning for å holde varerommet rent og ryddig.

lastelengde
6,8 kubikkmeter, lastelengde 292 cm, med lasteluke under passasjerstol får man 340 cm. Normal bredde er 177 cm – 1390 meter mellom hjulbuene.

Plass i kupeen

Jeg vet ikke hvem som har bestemt hvor skilleveggen skal stå. Det sto vel mellom lastevolum og komfort? Du skal ikke være mye over middels høy for å merke at det skorter på benplass – også i Transit Custom. Løsningen blir høy sittestilling med rak rygg – omtrent som å sitte på kirkebenken. Jeg satte pris på at det var mulig å jekke opp setet litt i forkant også. Passasjersetet er låst i én stilling – som vanlig er på sånne biler. Passasjeren i midten har etter forholdene bra benplass ettersom girspak-løsningen ikke stjeler alt for mye rom.

Interiøret (Trend)

Look and feel

Etter faceliften i 2018 fikk Transit Custom en oppgradering av instrumentpanelet. Infotainmentsystemet styres via en berøringsskjerm. Behagelig skinntrukket ratt og tydelige instrumenter. Det er koppholdere «over alt» til kaffe og Cola. Ved å felle ned midtre passasjersete får man en bordflate med ekstra koppholdere. Det er flere USB-porter tilgjengelig for bærbart utstyr.

Vibrerer mye på tomgang

Det var kanskje ikke så lurt å dra tvers gjennom Oslo like etter arbeidstid. Nesten sammenhengende kø fra Skillebekk til Alexander Kiellands Plass. Folk har tydeligvis begynt å komme seg ut av Corona-dvalen. Men hva var det som fikk hele bilen til å vibrere da den gikk på tomgang? Det skapte også mye støy. Jeg mistenker at det er Powershift-løsningen. Da vi sto stille i Drive med motoren på tomgang, forplantet vibrasjonene seg i hele bilen, men forsvant gradvis da vi kjørte. Tomgangshastigheten var normal.

På veien

Etter å ha lastet bilen med parkett og andre byggevarer, gikk turen videre utover mot Furuset. På landeveien fungerte drivverket godt. Girkassa la motorens turtall behagelig lavt. Dreiemomentet er helt supert og gjorde at vi tok stigningene helt uanstrengt. I hastigheter mellom 80 og 100 merket vi dessuten svært lite til farten. Når man først har kommet opp i fart, er innvendig støynivå meget behagelig. – Og til å være varebil, gir styringen god følelse med veien. Noen hadde nok hatt et lite uhell med «vår» bil, sånn at den sto på ett vinterhjul og ett sommerhjul foran.

spisepause
Matpause!

Med bilen på jobb

Det var ganske trangt å rygge inn fra gaten hvor bilene sto over alt. Gode speil, parkeringssensorer foran og bak, samt ryggekamera er gode hjelpemidler når man skal lirke bilen rundt andre biler med centimeterpresisjon på alle kanter. Skyvedør på hver side gir rask lasting og lossing når man står ulovlig parkert. Tre kolli som var for lange for heisen, måtte bæres helt opp til 4. etasje. Hvorfor gjøres ikke trappoppgangene mer hensiktsmessig for å frakte store gjenstander?

Pass høyden!

En av de viktigste egenskapene til en varebil, er å komme helt frem – også inn i parkeringshus og garasjeanlegg. De fleste anleggene har maks høyde på 2,10, – enkelte bare 2,05. Transit Custom er vel kanskje en av de høyeste i sin klasse. «Vår» Transit hadde integrerte lastestenger på taket som ikke bygget i høyden. Genialt. Det eneste man skal passe på, er antennepisken på taket. Jeg måtte teipe den fast til taket da jeg skulle kjøre inn i mitt eget garasjeanlegg for å laste opp noen tunge sekker. Antennen tåler å slå opp i taket når vi kjører i fartsretningen, – men ikke når vi rygger…

Lastestativ som ikke bygger i høyden når det ikke brukes.

Sikkerhet

Det er ikke like enkelt å fastslå sikkerheten i varebiler som i personbiler. Ved et sammenstøt med personbil, gir varebilen deg en fordel fordi du sitter i et høyere og tyngre kjøretøy. Men treffer du en murvegg, kan sikkerhetsfølelsen være falsk. Jeg har også en følelse av at en lavbygd person sitter tryggere enn en høy, langbent kar. Transit Custom ble testet av Euro NCAP i 2012. Rapporten sier at det er mye hard plast som kan påføre skader, – avhengig av hvor – og hvordan man sitter. Det er her jeg er redd vi langbente kan komme dårlig ut. De største skadene ble imidlertid påført i sideveis stolpekollisjon og whiplash ved påkjøring bakfra (kombi/minibuss). Akkurat whiplash er det heldigvis lite å bekymre seg for i varebiler med skillevegg.

Total score i 2012 ble 5 stjerner og 84% for beskyttelse av voksne. Toyota Proace fikk 91% da den ble testet i 2015. Opel Vivaro ble også testet i 2015 og fikk bare 52%. I likhet med Transit, ble begge bilene også trukket for sideveis stolpekollisjoner og whiplash for de som sitter i baksetene.

Konklusjon

Varebiler som Ford Transit Custom er laget for business – ikke pleasure. Dette er ikke biler man blir overstadig begeistret for, men «vår» Transit var perfekt til jobben! EcoBlue-motoren er et eksempel på hvor bra diesel er blitt. Skikkelig dreiemoment og lavt forbruk. Automatløsningen anbefales ikke ubetinget, da alt for mye støy og vibrasjoner forplantet seg inn i kupeen mens vi stampet i kø. Under normal kjøring opplevde vi at girskiftene var godt tilpasset motoren og holdt turtallet behagelig lavt.

stemningsbilde
Stemningsbilde gjennom Festningstunnellen. Chevy til venstre.

Fakta om Ford Transit Custom L2H1

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde: 534 / 208 / 202 cm
Akselavstand: 330 cm
Egenvekt: 2111 kg
Nyttelast: 1014 kg
Totalvekt: 3200 kg
Lastevolum: 6,8 m3
Lasterom lengde: 292 cm
– gjennomlastingsluke: 340 cm
Lasterom bredde: 177 cm
– mellom hjulbuene: 139 cm
Lasterom høyde: 141 cm
Maks hengervekt med bremser: 1900 kg
– uten bremser: 750 kg
Maks vogntogvekt: 4200 kg
Maks taklast: 150 kg

Motorisering

2,0 TDCi EcoBlue
Hestekrefter: 130 ved 3500 omdreininger
Dreiemoment: 385 Nm mellom 1500-2000 omdreininger
6-trinns automat Powershift (dual clutch system)
Forhjulstrekk

Dekk

Sommerdekk: Continental Vanco 2
Dimensjon: 215/65R16 C
Ett hjul (v.f.) byttet ut med piggfritt v.dekk.

Ytelser

Toppfart: 160 km/t

Forbruk

Oppgitt forbruk kombinert: 0,64 l/mil
Oppgitt forbruk landevei: 0,58 l/mil
Oppgitt forbruk by: 0,73 l/mil
Ikke uført egne målinger.

Priser 2020

Ford Transit Custom 340 L2H1 130 HK Aut.
Totalpris: 467 200,-
Omfatter følgende utstyr:
7 700,- Integrert takstativ (dyrt men fint)
6 500,- Alufelger
3 500,- Park-assistent (anbefalt)
2 500,- Ryggekamera (anbefalt)
5 000,- Bi Xenon (anbefalt)
1 500,- Dekktrykksindikator
8 000,- SYNC/infotainment/radio
2 000,- Airbag passasjersete
   500,- Vindu i skyvedør h.side (anbefalt)
1 200,- Sentrallås
1 000,- Vinduer bak (anbefalt)
1 700,- Kledning i varerom
4 000,- Skyvedør v.side
Andre tillegg:
6 500,- Hengerfeste

Om bilen

Produksjonsland: Tyrkia
Registrert: September 2019
Km-stand: 6834
Km kjørt: 81
Kilder: Vegvesen.no, ford.no , Ford Europe
Euro NCAP: Rapport 2012 Ford Transit Custom
Eier: Hyre.no

Du kan også leie en Transit Custom for en time, dag eller helg ved å laste ned mobil-lappen fra Hyre.


Ford Transit Custom – bilder

Du kan klikke på alle bilder for å se dem i større målestokk.

ford transit custom
Ekstra sidedør på venstre side, vindu på høyre side og vinduer i bakdørene koster til sammen 5 500,- Anbefales!
Ford Transit Custom 340 L2 kan ta lange gjenstander opptil 340 cm.

Den røde bygningen rommer i dag City Self Storage på Skøyen. Her kan du leie varebil hvis du behøver. Bygget var en gang gråblått – og var min arbeidsplass i 17 år. Kontorbygget er i dag omgjort til selvbetjenings lagerlokale. Lurer på hvilke gjenstander som er lagret på mitt gamle kontor?

 

På vei hjem måtte jeg bare stanse å ta et bilde av denne flotte Mustangen.

Se også

Blir Proace noen Hiace?
Hve, lager motorene til IKEA-bilene?
Naboens Transit Connect

Tesla Model 3 Long Range

Tesla Model 3 in Deep Blue

thesundaydrive1

Heldigvis handler ikke Tesla bare om app’er og data, men også om kjøring. Tesla 3 er en riktig fin kjøremaskin.

 

Rå kjøreopplevelse

El-motorer leverer fullt dreiemoment med én gang. Hvis du er litt tung på gassen fra start, er det lett å få hjulspinn. Ikke med Tesla’en. Den griper spontant med begge hjulpar og sender oss i rakettfart fremover. Datamaskinene ombord omfordeler kraften på 1/10 dels sekund ved behov. Tyngdepunktet sitter svært lavt og vektfordelingen er perfekt. «Min» Tesla 3 Long Range er en tidlig 2019-modell med to elmotorer – 204 HK foran og 258 HK bak – til sammen 462 HK. Dagens Long Range-modell gir 476 HK – og Performance hele 490 HK. Dreiemomentet på «min» bil er på solide 639 Nm. Det skal være mulig å akselerere fra 0-100 på under 5 sekunder. Du trenger ikke kjøre langt for å føle at Tesla 3 med Dual Drive kan utfordre de fysiske lovene.

Dataovervåkning

Hvis du leier – eller låner – en Tesla, skal du være klar over at eieren kan overvåke alt. Vil du prøve en Tesla, bør du ha et seriøst formål – ikke bare råne rundt uten mål og mening. Det var kona mi som minnet meg om det.

«Til helgen kan du leie en bil, for da skal vi besøke Grete og Einar.»

En søndagstur til Tønsberg er en fin anledning til å prøve en Tesla Model 3. Bilen som mange roser opp i skyene. Så dukket følgende trussel opp på mobilen:

«Kjører du over 130 km/t, sender bilen automatisk en melding til Tesla og til eier…»

Jeg har lenge hatt motforestillinger mot å leie Tesla. Dels på grunn av at noen kan overvåke oss, og dels på grunn av min egen data-angst. Jeg liker bedre å kjøre bil enn å fikle med datamaskiner. Og hva gjør man, forresten, når data’en ikke virker?

Fremtidens interiør

Rekkevidde

Jeg hadde ladet batteriene sånn at vi hadde 340 km til rådighet før vi dro. Turen Oslo-Tønsberg tur-retur er omtrent 200 km. Vinterrekkevidden med Teslas 75 Kwh batteri skal være omtrent 400 km. WLTP er over 500 km. Etter endt kjøring og lading beregnet Tesla’en en teoretisk maks-rekkevidde på 470 km basert på vårt kjøremønster en mild januardag.

E-pedal

Tesla reklamerer ikke med det, men den har e-pedal som Nissan Leaf og BMW i3. Man gasser og bremser med samme pedal. Datamaskinen leser bevegelsene godt. Når man slipper opp gassen forsiktig, bremser den forsiktig. Hvis det dukker opp noe som gjør at man må bremse kraftigere, løfter man gassfoten brått, – og da stanser bilen pent av seg selv – samtidig som forbruksindikatoren lyser grønt. Win-win for trafikkflyt og forbruk. De ordinære bremsene lot seg dosere fint. La meg også nevne den fine styrefølelsen. Den kan selvfølgelig justeres på skjermen. «Min» styring var en tanke sportslig – men styremotstanden var langt i fra konstant og død. Jeg likte også det tykke rattet.

Fremtidens brukergrensesnitt

Tesla 3-eiere med mobil og app trenger bare å nærme seg bilen, så låser den seg opp og stiller inn sete, ratt og speiler. Eieren setter seg inn, setter foten på bremsen og girspaken i «Drive» – og drar i vei. Jeg har sett at Volkswagens nye ID.3 skal gi tilsvarende opplevelser. Vi snakker om fremtidens brukergrensesnitt. På vei ut over mot Asker sitter vi begge og prøver å finne ut hvordan vi slår på radioen. Med nesa opp i skjermen kjenner jeg at rattet vibrerer i det vi berører kantlinjen. Midtstilt 15-tommers skjerm krever tilvenning, særlig når den også skal dekke de mest vanlige knappene på dashbordet.

Heian – midt på Ramnessletta med Skjeggestadåsen i bakgrunnen.

Over slettelandet

Kunne du tenke deg en Tesla?

Jeg svarer som det er, at jeg føler meg hjelpeløs i en bil jeg ikke kan fikse noen ting på. Men Tesla’en ga en kjempegod kjøreopplevelse. Så god at jeg tok en liten avstikker nedover Bispeveien (RV35) fra Kronlia – deretter en sving fra Revetal innom barndomsbygda mi, Ramnes. Jeg har hørt at dette er Norges tredje største slette. I barndommen krysset jeg ofte over sletta på sykkel, ski eller spark. I dag virker avstandene kortere. Jeg gjorde en kort stans for å ta noen bilder. Vi er i slutten av Januar og jordene har allerede fått grønne skudd. For noen tiår siden ville du sett en mager, snørrete guttunge fyke av gårde med spark på gnistrende vinterføre.

Tilbake til formålet

Avstikkeren over Heianveien hadde ikke falt i helt god jord hos min elskede. Vi var 20 minutter for sent ute til lunsjen i Tønsberg, – det som egentlig var formålet med turen. Jeg tenkte i det stille, at noen kanskje satt og overvåket oss med et skjult kamera og undret seg over hvorfor følget hadde stanset midt på et jorde in the middle of nowhere. Bare for å se på «kønnet», liksom? «Hey Bill, look! What’s that guy from Norway doing?»

Ikke som andre biler

Elon Musk innså tidlig at det var nødvendig å bygge opp egen infrastruktur rundt bilene, i form av ladestasjoner, biler som selv kommuniserer med hovedkvarteret, apper og lignende. Det er først når Tesla’ene kommer i kontakt med andre systemer, at ting kan gå galt. For eksempel hvis man hurtiglader på andre ladestasjoner. Etter at ladingen er avsluttet på foreskreven måte, kan det hende at Tesla’en nekter deg å ta ut ladekabelen fra bilen. Min sønn – som har kjørt mye Tesla – sier at ett av ladeselskapene fortalte at dette var et vanlig Tesla-problem. «Slå hardt på den røde nødstoppknappen på pumpa, så løser kabelen seg ut!» Jeg fant ut at det finnes en hemmelig gummistropp innenfor polstringen i bagasjerommet. Med langfingeren kan man lirke den frem – og voilà, så løses kontakten ut. Jeg elsker low-tech-løsninger, men for uinnvidde Tesla 3-eiere kan sånne problemer ruinere dagen.

Teslas 19-tommers sportsfelger

Ingen stoppknapp

Da jeg skulle levere bilen tilbake via app’en til bildelingstjenesten Hyre.no fikk jeg feilmelding om at jeg ikke fikk levere bilen mens motoren gikk. På Tesla 3 slår man ikke av motoren. Man setter bilen i «Park», stiger ut og låser bilen. Hyre-app’en lot meg derfor ikke avslutte leieforholdet før startsperren slo seg på et kvarter senere. Dette er ikke Tesla sin feil, men en uoverensstemmelse mellom Tesla og den virkelige verden. Separate knapper for håndbrekk og motor på/av er jo slettes ikke nødvendig i 2020, men mange forventer at sånne knapper er på plass.

Plass

Innvendig

Med en lengde på 4,69 er Tesla på størrelse med Audi A4 og BMW 3-serien. Det samme inntrykket får man bak rattet også. Men sittekomforten i baksetet er langt fra tilfredsstillende for langbente voksne. Det virker overraskende trangt i forhold til den plassen man egentlig har, og jeg lurer på om det kan ha noe med hvordan setene er utformet. Baksetet ser ut til å ha for lav og flat sittepute, – og seteryggene på framstolene kunne kanskje hatt en annen, mer plasseffektiv utforming. Foran er plassen rikelig, og man sitter godt – det vil si, jeg satt kjempegodt, men kona mi syntes at setene var for harde i stoppen.

Bagasjerom

Bagasjerommet er delt i to, ett bak og ett lite rom foran – i det som Tesla-eierne kaller for «frunken»? Til sammen er det 425 liter – 340 liter bak og 85 foran. Baksetene kan slås ned (2-delt) så man kan laste i gjennom. Den største beskrantningen er den lave høyden på bagasjerommet. På vei til å kjøre min sønn til flytoget i morges, oppdaget jeg at det kun er plass til én vanlig koffert.

340 liter bagasjerom bak og 85 foran.

Sikkerhet

Tesla Model 3 får meget gode resultater både i tester utført av Euro NCAP og amerikanske IIHS. NCAP scorer Tesla’en til en av de beste for 2019 sammen med blant annet nye BMW 3-serie. Den største påviste svakheten er sideveis sammenstøt med stolpe. Da får føreren skader i ribbeina som tilsvarer nivå Marginal. Øvrige tester er toppklasse. I sikkerhetsvurderingen vil jeg også nevne det digitale 4-hjulssystemet til Dual Drive-modellene. Dette er aktiv sikkerhet på sitt beste, så sant man ikke blir for overmodig. Jeg har ikke fått testet det under krevende forhold, men jeg tror det må være det beste 4-hjulstrekksystemet – kanskje bedre enn Audi’s originale Quattro-system. Forrige helg kjørte vi på en baksidevei med nesten blank is og overvann. Skulle gjerne hatt Tesla’en da.

NCAP -Rapport 2019 Tesla Model 3 >>

IIHS Testrapport 2020 Tesla Model 3 >>

Konklusjon

Den viktigste grunnen for meg til å velge Tesla 3 er de rå kjøreegenskapene. For samme pris som en god familiebil, får du en bil som kan yppe seg med sportsbiler som «promper» mellom girskiftene. Tesla’en bråker ikke og det ryker ikke av den, og best av alt – du kan lade full tank for en hundrings på egen vegglader. Verdens beste rekkevidde (med 75 Kwh) er grunn nummer 2. Med denne bilen kommer du helt frem til hytta uten å lade underveis.

Tesla er ikke som andre biler og kan by på tekniske utfordringer i daglig bruk – hendelser som jeg opplevde i løpet av min helg. Heldigvis finnes de fleste utfordringene godt beskrevet på YouTube.

Alt er på smarttelefonen.

 

Umiskjennelig Tesla – lav cw-koeffisient

Fakta om Tesla Model 3 LR Dual Drive

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde: 469 / 185 / 144 cm
Akselavstand: 287 cm
Egenvekt: 1856 kg (uten fører)
Maks hengervekt med bremser: 910 kg
Bagasjerom: 425 liter (340 bak og 85 foran)
Cw: 0,21

Drivverk

Biler produsert før mars 2019: Elmotor 204 HK (foran) + elmotor 258 HK (bak) = 462 HK (til sammen)
Biler produsert etter mars 2019: 476 HK (Long Range), 490 HK (Performance)

Ytelser (biler produsert etter mars 2019)

Rekkevidde (WLTP): 560 km (Long Range), 530 km (Performance)
Toppfart: 233 km/t (Longe Range), 261 km/t (Performance)
0-100: 4,6 sekunder (Long Range), 3,4 km/t (Performance)

Lading

Tesla Supercharger (150 Kw, CCS): 45-60 minutter
11 KW (Type 2): ca. 7 timer
Konkrete ladeeksempler:
Hurtiglader 50 Kw (CCS) fra 50% til 74% kapasitet tilsvarende 27 Kwh: 48 minutter
Innendørs vegglader 7,4 Kw (Type 2) fra 26% til 90% kapasitet: 5 timer

Dekk

Dimensjon: 235/40R19 96T
Type: Piggfrie vinterdekk
Merke: Nokian Hakkapelitta R3 XL

Pris og utstyr

Basispris: 459 900,- (Long Range), 499 900,- (Performance)
Lakktillegg (Deep Blue): 8 800,-
19″ sportsfelger: 13 000,-
Tilhengerfeste: 8 300,- (ikke på omtalt bil)
Hvitt interiør: 8 800,-
Autopilot: 50 000,-

Om bilen

Eier: Privat
Leid via appen Hyre.no
Modell: 2019
Km kjørt: 227
Kilder: tesla.com, vegvesen.no, elbilforeningen.no

Som et dataspill. Tesla viser trafikksituasjonen.

Se også

tesla 3
Tesla mot «røkla»
terjes biler
Livet med Tesla 3
Taper elbiler seg mer i verdi?
Temperaturstyring av elbil-batterier
Temperaturen i elbil-batterier

 
Stian sin Tesla filmet alt som skjedde i seks timer utenfor jobben >>

Volkswagen Polo 1.0 65 HK

thesundaydrive1

En gåtur rundt Raho-sjøen, en enkel lunsj i Perpignan og hjemtur over vinmarkene til tonene av Volkswagens en-liters motor. Den uten TSI.

Ganske fin i Reflex Silver Metallic. Alberès-fjellene i bakgrunnen som strekker seg til kysten av Middelhavet.

Nye Polo 6 har vært i handelen i ett års tid, men først nå er den tilgjengelig med Volkswagens aller minste motor. En-literen yter 65 HK og har et dreiemoment på 95 Nm fra 3000 omdreininger. Det er en oppgradering av 60 HK-motoren vi kjenner igjen fra Up! og Polo 5. Naturlig aspirerende, 3 sylindre med Multi Point Injection og 4 ventiler pr sylinder.

På tur

Vi har et lite hus i den lille byen Céret i Syd-Frankrike på grensen til Spania. Byen er blant annet kjent for kirsebærene sine, og kunstnerne Pablo Picasso og George Braque, som en gang bodde her. På søndag gjør vi som mange franskmenn, – vi drar på tur og spiser lunsj. Selv om det er ganske mye trafikk, går det pent og pyntelig for seg. Det er tross alt søndag. Man har hele dagen foran seg. Den lille Polo-motoren henger med. Jeg girer raskt opp og holder bilen på lave turtall for at lyden av den 3-sylindrede motoren ikke skal bli alt for enerverende. I motsetning til den turbomatede 1.0 TSI (95 HK) kreves det mer turtall, spesielt ved akselerasjon. Da kommer man ikke utenom den irriterende, harde, trommende motorlyden. Det er likevel nok krefter til å følge søndagstrafikken.

Kommer til kort på motorveien

På den spanske «autopista’en» dagen før, følte jeg det annerledes. Når to vogntog ligger side om side i 100 km/t må man helt over i venstre felt for å kjøre forbi. Da tvinges man til å dra på til minst 130-140 km/t for ikke å irritere Audi’ene i det fjerne bakfra. Å akselerere på motorveien er ikke «bare-bare». Jeg prøvde meg frem, men kunne ikke bestemme meg for hvilket gir som dro best. Når turtelleren passerte 4000 omdreininger, føltes det som om det ikke var noen krefter igjen. I praksis betyr det hastigheter over 120 km/t.

Akselerasjonen er kjappest mellom 3000 – 4000 omdreininger på motoren. Utenfor dette området skjer det ikke så mye.

På vanlig landevei, derimot, fungerer den lille Poloen godt. Den ligger godt på veien, som forrige Polo gjorde. Jeg liker den elektromekaniske styringen godt. Jeg fant en komfortabel sittestilling, takket være høydejusterbart sete og justerbart ratt. A/C er uten automatisk temperaturkontroll, men fungerte fint i 30 grader. Vi kjenner Polo bedre enn mange andre biler. Det har aldri vært noe problem å skifte til en nyere modell. Ei heller denne gang. Alt befinner seg der du forventer det. Ingen overraskelser. Super lettkjørt.

Det er lenge siden jeg kjørte en ny bil uten skinnkledt ratt med multifunksjoner, – men dette funker alright. Jeg får hjelp av fruen i passasjersetet til å betjene radioen.

 

Trim før maten

Lac-de-la-Raho ligger noen km sør for byen Perpignan. Det er en kunstig oppdemmet innsjø som skal forsyne distriktet med vann. Et rekreasjonsområde med bading, strand og turer – et fint alternativ til strendene som ligger få minutter unna. Sjøen har en også funksjon som vannreservoir. Hvis det skulle oppstå skogbrann i nærheten, kommer brannslukningsflyene (Canadair’ene) hit for å fylle opp. Da må folk som går rundt sjøen, passe seg, ellers får de snauet hårluggen sin – bokstavelig talt. Turen rundt sjøen er på nøyaktig 6 150 meter. Vi fullførte på 1 time 20 minutter i vanlig, norsk søndagstur-fart. Da hadde vi nok forbrent såpass mange kalorier at vi kunne unne oss et måltid på det svært «ufranske» KFC (Kentucky Fried Chicken). Synd at ingen i Norge har funnet det lønnsomt å starte opp denne fastfood-kjeden. En bøtte smultstekte, griljerte kyllingbiter er kanskje ikke det sunneste man kan spise, men kyllingkjøttet er av god kvalitet.

Raho-sjøen er kunstig demmet opp. Det er tilrettelagt for at man kan gå eller sykle rundt. Det er nøyaktig 6 150 meter. Turen gir en fin naturopplevelse av å befinne seg i et åpent landskap omgitt fjellmassivene Alberès (i bakgrunnen) og Canigou. Det finnes flotte muligheter for picknic (franskmennene elsker det) og karpefiske. Det kan ta opptil en halv time å lande en skikkelig fisk.

 

Bon appétit!

For franskmenn flest, er søndagslunsjen ukas store måltid. Ikke bare god mat og godt drikke, men også det sosiale samværet med familie og venner. Da er det lett å drikke for mye vin. Jeg stoler aldri på at medtrafikantene ligger innenfor promillegrensen på vei hjem fra søndagslunsjen. Promillegrensen i Frankrike er 0,5 og 0,2 for de som har hatt førerkort mindre enn 3 år.

Vi tar småveiene hjem. Pittoreske bygdeveier som passerer vinmarkene og binder de små landsbyene sammen. Det er dessverre sånne veier folk benytter når de har drukket. På veien hjem, passerte vi to ferske, forlatte bilvrak. Den ene var en KIA som hadde slått flere kollbøtter langt inn på vinmarkene. Den andre, en rød Peugeot 207 var smadret til det ugjenjennelige. Typiske ungdomsbiler som sannsynligvis hadde forulykket i løpet av natten. Singelulykker med unge sjåfører bak rattet.

Mørke baklys er standard på alle nye Polo’er. Landsbyen i bakgrunnen heter Pontella.

 

Trendline

Jeg stanser langs vinrankene for en liten photo shoot. Det er lenge siden jeg så en splitter ny bil på 14 tommers stålfelger, hjulkapsler og plastikkratt uten betjeningshendler. Utstyrsmessig er ikke Trendline noe dårlig valg. Du får Climatic, elektriske vinduer, høyderegulerbare forseter og et alright infotainment-system. Det du virkelig trenger, er delt nedfellbart baksete. På «vår» bil måtte du slå ned hele baksetet, – og da blir bilen en to-seter. I følge opplysninger fra den norske importøren er delvis nedfellbart baksete inkludert, men jeg anbefaler å få dette bekreftet før eventuell bestilling.

Med et par rimelige 15-tommers lettmetallsfelger ville bilen sett veldig bra ut. Jeg liker fargen. Reflex Metallic har eksistert hos Volkswagen i flere tiår. Fargen får frem linjene i Polo 6 på en fin måte. 65-hesteren fåes kun i Trendline, men det er ikke utstyrsnivået som er det første man trenger å oppgradere. Det er motoren. I prislisten er det i dag et hopp på 31 100 kroner fra innstegsmodellen til neste modell, 1.0 TSI 95 hK Business. Denne modellen har altså ikke bare en tilfredsstillende motor, – den har også et litt bedre utstyrsnivå.

P-plassen er gratis for alle som vil benytte seg av å tilbringe en dag ved sjøen. Vi parkerte ved siden av en Citroën C2 med sykkelstativ.

 

Sikkerhet

Sikkerheten er målt av Euro Ncap i 2017. Der fikk nye Volkswagen Polo topplassering i sin klasse. God score i alle disipliner. Selv den billigste Polo’en leveres standard med automatisk varsling hvis noe skulle dukke opp foran bilen, og automatisk brems i hastigheter under 30 km/t.

Det er bra.

Men jeg skulle ønske at Volkswagen hadde kostet på seg skivebremser også på bakhjulene. I dag har alle 1.0-liters motorer trommelbremser bak, mens større motorer (diesel og GTI) får skivebremser helt rundt. Jeg er ikke sikker på hvilke andre forsakelser som er gjort på Polo’er med små motorer. I Spania ble Polo 5 med 1.0 motorer solgt under betegnelsen Polo A på grunn at de hadde et noe enklere understell. Man kunne merke det på hvordan bilen krenget når du kastet bilen inn i en serie med simulerte unnamanøvrer. Større Polo’er, – de som for eksempel hadde den 4-sylindrede 1,2 liters-motoren med 90 HK, oppførte seg merkbart stødigere i samme manøver. Jeg føler at «vår» nye Polo oppfører seg som en «stor» Polo 5, verken mer eller mindre. Jeg har ennå ikke kjørt større utgaver av Polo 6, og kan derfor ikke uttale meg om de er blitt tilsvarende bedre.

Pris og konkurrenter

Innstegsmodellen til nye Polo 6 koster 207 900 kroner. Jeg anbefaler å oppgradere til 1.0 TSI. Den motoren gir langt bedre kjøreglede, mer komfortabelt lydnivå fordi motoren jobber på lavere turtall, – og følgelig lavere forbruk. Jeg innser at prisforskjellen på 31 100 er mye penger. Oppgraderer du innstegsmodellen med lettmetallsfelger og multfunksjonsratt, får du i alle fall en bil som ser bra ut og som du får god betaling for, ved innbytte.

Hvordan det er å kjøre Polo 1.0 TSI 95 HK >>

Av konkurrenter til omkring 200 000 finner vi blant annet Skoda Fabia, nye Citroën C3 og Peugeot 208. Fabia’en tilbyr en bedre motor, 1.0 TSI med 95 HK. Citroën C3 og Peugeot 208 er begge utstyr med PSA-gruppens 1,2-liter med 82 hester. Den er litt sprekere, men den 3-sylindede motoren har en røffere og mer gjennomtrengende lyd ved gasspådrag. Og den krever at du bruker gassen flittig.

Rolige turer på landeveier. Her i skogen mellom de knøttsmå landsbyene Torderés og Llauro.

 

Forbruk

Jeg har ennå ikke målt forbruk fra full tank. På bilens innebygde kjørecomputer havner vi omkring 0,48 liter pr mil i noenlunde jevnt landeveistempo. Det er ikke så lett å holde jevnt tempo. Både Frankrike og Spania elsker rundkjøringer. De ligger gjerne tett i tett langs veier med fartsgrense på 90 km/t. Da må man stadig hente opp farten fra 30 km/t.

I det vi begir oss over små fjellområder i de nedre delene av Pyreneene, dras forbruket lett opp mot 0,65-0,70 liter pr mil. Årsaken er at sånne veipartier krever at motoren får godt med turtall, gjerne mellom 3000-4000 omdreininger.

Fabrikkens forbrukstall er 0,41 på landevei, 0,59 i by og det såkalte EU-forbruket er på 0,47. Siden motoren krever en del turtall for å dra, tror jeg det i praksis vil være vanskelig å komme ned mot det oppgitte landeveisforbruket.

Konklusjon

Med hovedfokus på kjøreglede, kan vi trygt si at 65-hesteren egner seg dårlig for raske motorveier, sydlansk bykjøring og fjellstrekninger. Man kommer alltids frem, men neppe med et smil, – og bensinforbruket blir heller ikke noe å skrive hjem om. Dette er ingen «keen driver’s» bil. Det er en bil for å komme fra A til B. Det lille man finner av kjøreglede, er i måten bilen håndterer veien på, og hvor lett den lar seg kontrollere under krevende forhold. La oss heller ikke glemme at Polo 6 i følge Euro NCAP er klassens beste med hensyn til sikkerhet.


FAKTA

Mål og vekt

Lengde/bredde/høyde i cm: 405/175/144
Akselavstand i cm: 255
Tankvolum i liter: 40
Bagasjerom i liter: 351 (71 mer enn forgjengeren)
– med nedslåtte seter: 1125
Egenvekt: 1030
Totalvekt henger med bremser: 800
– uten bremser: 550

Motor

3-sylindret.Multi Point Injection. 12 ventiler. Euro 6.
Motorkode: CHYC
Slagvolum motor i ccm: 999
Effekt HK/KW: 65/48
Dreiemoment i Nm: 95 ved 3000-4300 omdreininger
Girkasse: 5-trinns manuell

Priser og ekstrautstyr

Innkjøpspris inklusiv levering: 207 900,-
Lakktillegg metallic: 4 100,-
15-tommers lettmetallsfelger: 4 400,- (anbefales)
Liten skinnpakke (skinnratt og skinnkledt girspak og håndbrekk): 1 900,-
Lys- og siktpakke (regnsensor, automatisk lysbryter og avblendbart speil): 2 500,- (anbefales)
Elektriske vinduer bak: 1 300,-
Adaptiv Cruise Control: 2 200,- (anbefales)
Parkeringssensor foran/bak: 4 500,-
Mørke ruter bak: 2 500,-

Konkurrenter

Skoda Fabia 1.0 TSI 95 HK (NOK): 210 500,-
Citroën C3 1,2 PureTech 82 HK (NOK): 209 900,-
Peugeot 208 1,2 PureTech 82 HK (NOK): 199 900,-

Linker

Euro Ncap, 2017: Testresultater av sikkerhet i Volkswagen Polo 6
Kilde: Volkswagen.no
Eier: Europcar.es
Reisemål: Tripadvisor.com, Raho-sjøen

Bilder

Klikk på bildene for å se dem i større format.

Skarpe profiler er fint, men jeg er redd parkeringsbulker kommer til å bli veldig synlige. Vinrankene i bakgrunnen tilhører en lokal vinbonde og selges under «Appelation Roussillon».
Dette er et forbilledlig dashbord-layout. Velger du en dyrere Polo, skal du selvfølgelig velge Active Display. Det er ikke tilgjengelig i Trendline.
Ikke lett å fange interiøret i et bilde. Setet og setetrekket ser enkelt ut, men gir utmerket sittekomfort.
Raho-sjøen med Canigou-massivet i bakgrunnen.

 

Se også:

Volkswagen Polo 1,0 TSI 95
Vellykket facelift, men ny modell er rett rundt hjørnet.
Vellykket facelift.
2016 Volkswagen Polo 1.0
2016 Volkswagen Polo 1.0
Farvel til verdens beste…
Peugeot 208 1,2 PureTech

Har D4 noen fremtid i XC60?

thesundaydrive1

I Volvos utgående XC60 har D4 vært et populært drivverk. Nye D4 er bedre, men få kommer til å velge det.

volvo xc60 classic
Havren er klar for innhøsting, Volvoen er klar for å kjøres …

Misunnelig

Hvis du er en av dem som har skaffet deg den nye Volvo XC60, eller har en i bestilling, skal du vite at jeg er dypt misunnelig. Jeg tipper at du har valg T8-drivverket med 407 HK, – 320 på bensin og 87 på el. Med dagens avgiftssystem er det en gavepakke. Sammenlignet med bilavgifts-nøytrale Sverige, er også D4 en gavepakke, skjønt ikke i like stor grad som hybrid. Med nyheter om økte bompenger og ny dieselavgift i Oslo, blir det lett å like T8.

Jeg valgte en tabloid overskrift på denne artikkelen. D4 i utgående XC60 er ikke den samme motoren du finner i den nye modellen. Fra nå av består D4 av en 190 HK twin turbo diesel utviklet fra 2-literen som sitter i D3 og D2. For en stund siden ble jeg imponert av den nye D2-motoren og er sikker på at nye D4 med 8-trinns Geartronic neppe skuffer. Nye D4 er et godt motorvalg, selv om få kommer til å velge det.

Ingen kruttønne

Gamle D4 – som sitter i utgående XC60 – har også 190 HK. Det er Volvos velkjente 5-sylindrede 2,4D. Det er en motor med mange kvaliteter, men ikke samme karakteristikk som nye D4. «Min» XC60 er produsert så sent som mai i år. I Sverige selges den utgående modellen parallelt med den nye, under navnet XC60 Classic, – så lenge lageret rekker. Den 5-sylindrede 2,4D oppfører seg i langt større grad som en diesel. Den trekker bra, har et godt dreiemoment (420Nm ved 1500-3000) og er ikke plaget med turbo-lag. Men den føles imidlertid langt fra like kvikk og responsiv som den nye 2-literen. Dessuten låter den mer diesel, – traktordiesel. Men det er ingen negativ opplevelse. Tvert i mot.

Jeg kjenner meg igjen fra V40, V60 og V70. Jeg velger instrumenteringen med den røde bakgrunnen – «Performance». Jeg finner umiddelbart en perfekt kjørestilling med eljusterbart førersete og justerbart ratt. Komfort og feelgood er som vanlig, helt konge. Når jeg tenker etter, finner jeg ingen møbler hjemme hvor jeg sitter like godt som i Volvoen.

Vi kjører Classic

xc60 classic
Skogens konge.

På veien merker jeg at XC60 er større enn de andre bilene jeg kjører. Spesielt bredden. Gjennom smale villagater med gateparkerte biler må jeg beregne noen centimetre ekstra. Likeså på motorveien hvor det blir litt mindre avstand til andre felt. Feltvarsleren plinger rett som det er. Det er ok. Likeså den litt uelegante avstandsvarsleren og blindsonevarslingen. Den litt tunge styringen bidro også til å gi en følelse av «stor bil».

Jeg tenker at motoren på 190 hester faktisk er påkrevet på en bil som dette. Noe mindre ville føles undermotorisert. I følge vognkortet veier bilen 1728 kg. Den femsylindrede 2,4D-motoren gir ingen kjempeakselerasjon, ei heller noen følelse av å ha noe ekstra under panseret. Heller ikke lydmessig. Jeg husker Audis 5-sylindrede 2,3-liter bensin, og syntes den ga et tøffere lydbilde med sin femte sylinder. Sekstrinns-kassa fungerer OK, men jeg synes ikke at den girer like kjapt som Audis S tronic. Den etterlater imidlertid ingen merkbare dødpartier i turtallsregisteret. En av fordelene med 2.4D, sammenlignet med enkelte av turbodiesel-konkurrentene – for eksempel fra VAG-konsernet – er at det gode dreiemomentet holder seg over et bredere turtallsområde. Man «tømmer» ikke girene like raskt. Det er bra.

Vi tok bilen ut i skogen. Det hadde regnet ganske mye, og i en liten skogsvei så vi sleipe, vannfylte slurespor etter noen som hadde vært der tidligere. Haldex 5 grep elegant inn og dro den tunge bilen flott opp. Jeg var litt bekymret for en dyp dump, men etter å ha studert overhengene og bakkeklaringen så jeg at det gikk fint. På gårdsvei og grusete, ujevne bygdeveier er komforten helt utmerket. Når vi er inne på komfort, så er dette en av XC60’s store fordeler. Landeveien oppleves svært behagelig, mil etter mil.

xc60 classic
Lett å utnytte, ser rommelig ut, – men ikke så stort i volum.

Plass

Plassmessig oppleves bilen som «fullsize SUV» i setene, men bagasjerommet er, med sine 495 liter, ikke på høyde med konkurrenter som Audi A5 og BMW X3. Nye Q5 har til sammenligning 770 liter. Volvoens bagasjerom er imidlertid lett å utnytte, og oppleves faktisk som rommeligere enn det er. Størrelsesmessig er det omtrent som Mazda CX-5 og Audi A4 Avant, for å nevne noen.

Økonomi

I Norge får du nå kjøpt XC60 Classic kun som bruktbil eller overligger. D4 er ingen dårlig valg, selv med Oslo-politikernes dieselutspill. Jeg har ikke finmålt dieselforbruket, men med blandet kjøring på motorvei og landevei, ser det ut til å stabilisere seg rundt 0,8 liter pr mil de første 10 milene. 2,4-motoren er driftsikker og god for mange økonomiske mil, men jeg kjenner urovekkende mange som har hatt problemer med girkassene i ganske nye Volvoer, – både automatkasser og manuelle kasser. Selv om jeg håper dette kun gjelder litt eldre konstruksjoner, er det viktig å få med seg så gode garantier som mulig, ikke minst når du kjøper brukt.

Konklusjon

Det er fortsatt gunstig å kjøpe dieselbiler i Norge, sammenlignet med avgiftsnøytrale land. Myndighetene skaper imidlertid mye usikkerhet ved å innføre tøysete avgifter på dieselbiler. Det kan gjøre det vanskelig å selge dem på annenhåndsmarkedet, i hvert fall på kort sikt. På lang sikt tror jeg ikke det spiller så stor rolle om man kjører diesel eller hybrid. Om 10 år kommer vi til å flire overbærende av dagens ladbare hybridbiler med sine korte rekkevidder. Nye XC60 T8 har omtrent 30 km rekkevidde på el. Om 10 år oppleves det kanskje mer gammeldags enn en vanlig turbodiesel. Jeg er sikker på at diesel-Volvoene går like bra om ti år, – ikke minst 2,4D. Det er ikke sikkert at hybridbilene blir like problemfrie.

Bildene tar oss med på tur ut på landet med XC60 Classic!

xc60 classic
Jeg forbinder XC60 med landlige omgivelser mer enn bylivet. Her ved Ingeborgrudmoen, Nes på Romerike.
xc60 classic
Bryterpanelet og dørsider kledt i skinn.
xc60 classic
Ryddig. Elektromekanisk håndbrekk og elektrisk bakluke.
xc60 classic
Dette har vært klassisk Volvo-layout lenge. Med nye modeller blir det modernisert.
xc60 classic
Jeg foretrekker de røde instrumentene. Man kan velge mellom tre forskjellige temaer.
xc60 classic
Vi har ingen møbler hjemme som matcher disse 🙂
xc60 classic
På Sanngrund parkerte vi ved siden av denne skjønnheten.
xc60 classic
Jeg liker avslutningen av eksosutslippene i diffuseren. Fint med litt «bling», også.

 


Fakta Volvo XC60 Classic


Facelifted modell fra modellåret 2014. Visuelle endringer fra forgjengeren omfatter helt omarbeidet front, ny diffuser bak med integrerte eksosutslipp, lakkert helt ned og digitale instrumenter, blindsonekamera flyttet til støtfanger bak og girspakkule i pianolakk i stedet for sølv. 2,4D motoren fikk en effektøkning fra 163 HK til 190 HK. 6-trinns automatkasse (Aisin TF-80SC) produsert i Japan og benyttes i Volvo D3, D4 , D5 og T6, – samt flere andre bilprodusenter. Les mer om girkassa på Wikipedia >>.


Regneeksempel

HYBRID ER AVGIFTSVINNER, MEN DIESEL ER OGSÅ GUNSTIG.

Hvor lønnsom er egentlig hybrid – og turbodiesel i innkjøp?

Det norske avgiftssystemet favoriserer nemlig disse motortypene fremfor bensin. Jeg tar utgangspunkt i motortilbudene for nye XC60 og setter bensinalternativet T5 som normal. Alle modellene er med automat, 4WD og rimeligste utstyrsnivå. Jeg sammenligner med svenske priser fordi deres bilpriser er nokså avgiftsnøytrale, – det vil si, bilene prises enkelt og greit som vanlige kapitalvarer. Altså, når jeg sammenligner svenske og norske priser, blir regnestykket slik:

Bensin T5: Svensk pris: 422 900 SEK, norsk pris: 725 000 NOK. Omregningsfaktoren blir da 1,714 som vi bruker som normal.

Diesel D4: Svensk pris: 435 900 SEK, norsk pris: 640 000 NOK. Omregningsfaktoren blir 1,468. Hadde vi i stedet brukt omregningsfaktoren for bensinutgaven T5, ville norsk pris havnet på 747 132, som gir en teoretisk «prisfordel» på 107 132 NOK, eller en «rabatt» på 14%.

Ladbar hybrid T8: Svensk pris: 581 899 SEK, norsk pris: 690 000 NOK. Omregningsfaktoren blir 1,166. Hadde vi i stedet bruk omregningsfaktoren for bensinutgaven T5, ville norsk pris nådd 997 374, som gir en teoretisk prisfordel på 307 375 NOK, eller en «rabatt» på hele 30%.

Hva med X60 Classic?

I Sverige koster den 354 000 SEK med «min» D4 2,4D med 190 HK og 4WD. Det finnes ikke lenger noen norsk pris å sammenligne med, men utregnet med samme faktor som de nye X60’ene ville den havnet på 606 000 NOK. Du kan få utgående XC60 med D3 (2,0-liter med 150 HK) og forhjulsdrift til 299 900 SEK – ikke dårlig, det heller.

Prisene er hentet fra volvocars.no og volvocars,se.

 

Se også

xc60 classic
Volvo V70 nye D2 og Geartronic.
xc60 classic
Mazda CX-5 .
xc60 classic
Volvo V90.

Allsidig bil, Renault Captur

Orange bil sender tankene til regntøy og gamle redningsvester fra Helly Hansen. Det var kanskje derfor noen fikk ideen å lage en kampanjemodell kalt Helly Hansen?

Renault Captur er en såkalt Urban Crossover.
Renault Captur er en såkalt Urban Crossover.

Crossover tenkte jeg da jeg nærmet meg bilen. Som en mellomting mellom Nissan Qashqai og Citroen C3 Picasso. Stor bil, ganske bred, – men basert på en småbil à la Clio.

Hva har egentlig Captur, som ikke Clio har?

Allsidighet. Store dører med stor åpning. Lett adkomst for store og små – særlig de som sitter i barneseter. God innvendig plass. Hanskerommet består av en dyp skuff av typen man har på kjøkkenet der det er rom for mye. Alt jeg ser på og tar i, virker solid. Hele interiøret virker som det tåler en støyt. Skulle barna søle eller bli bilsyke, er det betryggende å vite at setetrekkene kan tas av med glidelås og renses.

Men selv i «min» påkostede modell finnes det ingen premiumfølelse. Den føles rett og slett som en billigbil, – men gjennomført godt design og praktiske løsninger. Utviklet i Frankrike og produsert i Spania. Prisene begynner på cirka 220 000, og gjør Captur bare marginalt dyrere enn Clio.

Mye hard plastikk, men likevel praktisk og solid interiør.
Mye hard plastikk, men likevel praktisk og solid interiør.

Da jeg satte meg inn og justerte setet, merket jeg at jeg satt i en typisk latinsk førerstilling beregnet for kropper med korte ben. Tidligere måtte typer som meg, som er typisk nordisk, velge å kjøre med enten strake armer eller for kort avstand til pedalene. Heldigvis er rattet justerbart i lengderetningen, så jeg kunne finne en helt superb kjørestilling. Jeg valgte å sitte litt høyt for å få god oversikt i de smale gatene jeg skulle kjøre gjennom.

Stor på veien

På veien virker Captur stor. Man sitter høyt i forhold til vanlige biler. Ute på hovedveien merket jeg ikke farten. Jeg måtte gjete speedometeret for ikke å kjøre for fort i de overvåkede 80-sonene rundt Barcelona. De to øverste gearene i 5-trinns girkassa er overdrive, og sammen med 1,5 literens gode dreiemoment, føles det som om man kjører en stor motor. Jeg måtte sjekke at det var 90-hesteren jeg hadde fått, og ikke 120 HK. En annen faktor som bidrar til storbilfølelsen, er fjæringen. Den er komfortabel, men ikke slik man forbinder med gamle dagers franske biler. Den krenger mer enn Qashqai – helt i tråd med hva jeg liker.

Jeg er nemlig litt skeptisk til høybygde biler når det gjelder sideveis stabilitet, – eller for å si det på godt norsk: Faren for at bilen rett og slett skal velte under en «elg-manøver». I en bil som krenger kraftig, à la Citroen 2 CV, vil man føle grensene bedre. Med en moderne høybygd bil, er det ikke så lett å føle grensen uten å teste på lukket bane. Jeg la inn noen krappe unnamanøvrer på en oversiktlig veistrekning for å forsikre meg om at Captur’en ikke kommer til å velte ved første unnamanøver.

Ser bred og stor ut langs veien.
Ser bred og stor ut langs veien.

Stor småbil

Jeg nyter storbilfølelsen. Jeg sitter høyt og har god oversikt. Jeg føler at jeg ruver litt på veien også. Dessuten er bilen flott å se på. Her i Frankrike føler jeg at mange kommer til å velge Captur neste gang de skal bytte bil. Spesielt barnefamiliene.

Småbilfølelsen kommer først når du åpner bagasjerommet. Her er det ikke plass til stort mer enn en kabinkoffert og et par handleposer, – altså like stort som i en hvilken som helst småbil. Det er todelt, og uten deleplaten får du 377 liter – nesten like stort bagasjerom som i Volkswagen Golf, – men det er ganske høyt, og ikke like lett å utnytte. Du kan utvide bagasjerommet ved å skyve baksetet fremover. Men det er ikke til å komme fra at man må gjøre et kompromiss. Det skulle bare mangle, – bilen er bare så vidt over 4 meter lang.

Renaults 1,5 dCI motor har av mange vært regnet som den beste turbodiesel ever. Jeg er ikke uenig. Det som forundrer meg litt, er at motoren ikke har noen utpreget diesellyd. Om ikke leiebilselskapet hadde festet klistremerker «over alt» om at dette er diesel, kunne man lett trodd at man kjørte en bensinbil. 90 HK gir ingen super akselerasjon, men dreiemomentet på 220 Nm i turtallsområdet 1750-2500 er kjempebra.

I Norge leveres ikke Captur med den fine dCi motoren. Du får i stedet 90 HK fra en 0,9 liter bensinmotor på 3 sylindre. Jeg har ennå ikke testet denne motoren. Det er et interessant alternativ, men jeg frykter at den ikke gir det samme fine lydbildet som dCI motoren gir.

Hanskerommet er like stort som en kjøkkenskuff.
Hanskerommet er like stort som en kjøkkenskuff.

Sikkerhet

Sikkerhetsmessig scorer Renault Captur middels i B-klassen. Den har marginalt svakere sikkerhet enn Nissan Qashqai, som også stammer fra Renault. Det som er bekymringsfullt ved NCAPs målinger fra 2013, er Capturs svake resultater med hensyn til whiplash målt i forsetene ved påkjørsel bakfra.

Økonomi

Oppgitt drivstofforbruk på Captur dCI 90 HK er 0,40 i by og 0,34 på landevei. Det er svært lave forbrukstall. Jeg skal beholde bilen noen dager til, så jeg har ikke fått målt eget forbruk, men foreløpig ser det positivt ut. På innkjøpssiden ligger Captur marginalt over tilsvarende Clio, – og det betyr mye bil for pengene. Det eneste som kan trekke negativt i økonomisk perspektiv, er at innbytteprisene kan være noe dårligere for Renault enn bestselgere som Toyota og Volkswagen. Biler som er etterspurte som nye, vil også være etterspurte som brukte.

Konklusjon

Captur’en benyttes akkurat nå som daglig transportmiddel under noen fine høstdager i det sydlige Frankrike. Den utmerker seg som usedvanlig lettkjørt. Den nærmest kjører av seg selv. Den fungerer svært godt i bykjøring. Lett på styringen og lett å parkere. Den takler motorveihastighetene fint. Utseende er tiltalende. Jeg ville nok ikke valgt den orange fargen. Mens vi er på veien i Frankrike og Spania, oppdager vi flere Captur’er i ulike fargekombinasjoner. Min kone foretrekker en rød variant med sort tak. Selv ville jeg valgt hvit med sort tak.

– Hvilken ville du valgt?

 

Bilder av Renault Captur

Denne fargekombinasjonen ville jeg valgt (renault.es).
Denne fargekombinasjonen ville jeg valgt (renault.es).
Svært lettkjørt og trives langs franske landeveier.
Svært lettkjørt og trives langs franske landeveier.
Eget stuerom på dashbordet, - men hadde en tendens til å åpne seg under fart ...
Eget stuerom på dashbordet, – men hadde en tendens til å åpne seg under fart …
Bagasjerommet kunne økes i høyden ved å fjerne platen under, samt at man kan skyve baksetet frem.
Bagasjerommet kunne økes i høyden ved å fjerne platen under, samt at man kan skyve baksetet frem.
Tekkelig bil med et litt rampete utseende.
Tekkelig bil med et litt rampete utseende.
For spesielt interesserte: Setetrekket er festet med glidelås og kan tas av og renses, kanskje vaskes. Kanskje noe for OMO Color?
For spesielt interesserte: Setetrekket er festet med glidelås og kan tas av og renses, kanskje vaskes. Kanskje noe for OMO Color?
Kjørelys (tent) og lykter som automatisk lyser inn i svingen.
Kjørelys (tent) og lykter som automatisk lyser inn i svingen.
Captur parkert i Cadaqués, Spania.
Captur parkert i Cadaqués, Spania.

 

HonestAboutCars.com: Renault Captur – Great Versatility

 

Se også:

2017 Nissan Qashqai
2017 Nissan Qashqai
Jeep Renegade

Hvem kjører Volvo V40?

Volvo V40 D2 115 Momentum

Overraskende høy feelgood-faktor.

Tøffe kjørelys.
Tøffe kjørelys og tre spylerdyser.

Hvem kjører Volvo V40?

Jeg synes nesten alle V40’ene på veien har en eller annen reklame på siden, en logo for en offentlig etat eller leiebilfirma. Kanskje V40 faller mellom to stoler? Det hardbarkede Volvo-folket som søker en rommelig familiebil, – noe V40 definitivt ikke er, – og unge som foretrekker BMW og Audi fremfor Volvo?

Her om dagen fikk jeg kjøre Volvo V40 – som leiebil i embeds medfør. Det var en 2015-modell med den «gamle» D2-motoren på 115 HK. Jeg konstaterer at det i øyeblikket finnes 333 V40’er til salgs på Finn.no som er under 3 år gamle. Hele 280 av disse er med D2-motor. Selv om ingen av dem er spesielt billige, kan det kanskje være mulig å gjøre et godt bruktbilkjøp på V40 i disse dager?

Volvo V40 er nemlig ingen dårlig bil. Les hvorfor.

De digitale instrumentene ser ut som analoge klokker.
De digitale instrumentene ser ut som analoge klokker.

5Look-and-feel

Jeg fikk et tvers i gjennom solid førsteinntrykk, både estetisk og funksjonelt. Først og fremst likte jeg setene med innvevde skinndetaljer, behagelig å se på – og ikke minst sitte i. Jeg likte de digitale instrumentene. De ser ut som konvensjonelle analoge klokker, men er egentlig en digital skjerm. Viseren på turtelleren, for eksempel, er ren datagrafikk. De to høytplasserte skjermene gir premiumfølelse. Den prisbelønte midtkonsollen er forsåvidt vakker – i et slags Nordic Light Design – men den har for mange knapper. Jeg greier ikke å lese hva det står på dem mens jeg kjører. Klimakontrollen er lettbetjent, og DAB-radioen kunne heldigvis betjenes fra rattet. God lyd var det også.

Når nøkkelen er stukket inn i dashbordet, kan man starte og stoppe motoren med Start-knappen. Håndbrekket er elegant klemt mellom midttunnelen og førersetet som på en sportsbil. Håndtaket er av mykt skinn. Midtarmlenet og dørarmlenet føles behagelige. Jeg trommet knokene på noen flater av hardplast, men tenkte at dette holder fint til premiumklasse, – fullt på høyde med Audi A3 og BMW 1-serie.

Godt design, men knappe-clusteret på midtkonsollen er moden for utskiftning.
Godt design, men knappe-clusteret på midtkonsollen er moden for utskiftning.

6Kjøreglede

PSA-gruppens 1,6 liter turbodiesel på 115 hester er den samme som sitter i Citroen C4 og C5, Peugeot 308 og 508, BMW 116i, Ford Focus og Mondeo, samt Volvo V60 og V70. Jeg ga en firer for kjøreglede da jeg testet samme motor i Citroen C4 og en treer i Volvo V60. Jeg synes dette drivverket ga mer kjøreglede i den litt lettere Volvo V40. Girkassa var svært lett å jobbe med. Utvekslingen er helt ideell for norske veier. Du kan legge inn sjettegiret fra 80 km/t, og der holder den seg fint fra 1200-1300 omdreininger.

Dreiemomentet er på hele 270 Nm. Jeg noterer meg at den virket litt dvask fra stillestående, men straks jeg var ferdig med førstegiret, var responsen god.

På vei hjem tok jeg av motorveien ved Vinterbro og fulgte Gamle Mossevei innover mot Oslo. Dette er en meget kjørevennlig bil. Jeg girer ned, inn i svingen, gir på gass, girer opp, – lekende lett og totalt uanstrengt. Selve bilen liker å bli kjørt sportslig, men D2-drivverket, – som baserer seg på at man utnytter dreiemomentet, er ikke utpreget sportslig.

Jeg gir sterk firer for kjøregleden.

Vakker kileform.
Vakker kileform.

6Komfort

Setene er intet mindre enn fantastiske. Jeg nevnte at de var vakre å se på med synlige sømmer og innvevde skinndetaljer. Jeg likte spesielt baksetearrangementet med 2 formgitte seter og en enklere midtplass. Bak rattet fant jeg straks en perfekt kjørestilling med full korsryggstøtte, lårstøtte og hodestøtten satt akkurat der den skulle.

Under kjøring gir fjæringen god komfort uten å føles myk. Støymessig er det så vidt man kan høre motoren, men det kommer noe romling fra veien, spesielt på ru asfalt, noe som V40’en deler med andre gode biler i denne klassen.

V40 har 4 store fordeler - 2 foran og 2 bak.
V40 har 4 store fordeler – 2 foran og 2 bak.

6Plass

Bagasjerommet er på 335 liter, noe som er under gjennomsnittet i klassen (VW Golf: 380 liter, Citroen C4: 408 liter). Du kan slå ned baksetene, men det kan være vanskelig å laste inn store gjenstander på grunn av begrenset lasteåpning. Plassforholdene i kupeen virket gode. Baksetet er utformet med to komfortable seteplasser og et lite midtsete. På lange turer sitter fire passasjerer som konger, mens jeg forestiller meg at femtemann får det kummerligere.

Feelgood-følelse bak rattet.
Feelgood-følelse bak rattet. Behagelig lavt turtall ved 80 km/t.

6Sikkerhet

V40 ble testet i 2012 av Euro NCAP og fikk da toppscore. Den fikk ros for å ha egen kollisjonspute for fotgjengere som automatisk åpner panseret litt i bakkant for å gjøre eventuelle sammenstøt med mye trafikanter mykere. Volvo V40 har siden introduksjonen i 2012 vært tilgjengelig med adaptiv fartsholder med nødbrems, men det var ikke installert på testbilen. Jeg noterte meg blindsonevarsling, og ellers vil jeg fremheve gode bremseegenskaper og gode nakkestøtter som positivt for sikkerhetsfølelsen.

6Økonomi

Som ny bil i dag koster V40 D2 Momentum 320 000 kroner i en spesiell utslippsvennlig versjon med redusert CO2 utslipp, mens ordinær pris er 337 000 kroner. Det er 50-60 000 mer enn en tilsvarende utstyrt Citroen C4. C4 er en utmerket bil, som tilbyr vesentlig større bagasjerom men ikke like morsom å kjøre som V40. Du kan dessuten regne med å få mer i innbytte for V40 enn C4.

Motoren har vist seg å være slitesterk og tåler høye km-lengder. PSA-motoren benyttes i taxitrafikk over hele Europa, og du kan derfor regne med god driftsøkonomi.

Jeg fikk ikke målt drivstofforbruket, men fabrikktallene ved blandet kjøring skal være 0,38 liter pr mil. Min erfaring med andre biler med samme moter, er at forbruket ligger mellom 0,45 og 0,50. Ikke ille. «Min» V40 hadde for øvrig et øko-meter. Helt unødvendig, da det vanskelig lar seg gjøre å kjøre uøkonomisk med dette drivverket. Dessuten synes jeg øko-metre tilhører åttitallets biler.

Volvo V40 bygges i Gent, Belgia, sammen med en annen storselger, nelig XC60.
Volvo V40 bygges i Gent, Belgia, sammen med en annen storselger, nemlig XC60.

Konklusjon

Innledningsvis var jeg inne på at det burde være muligheter for å gjøre et godt bruktkjøp på V40 nå som den var kommet i en faceliftet versjon. Volvo med 115 HK turbodiesel er en ideell bil for de som tilbakelegger svært mange mil i året. Mange ville kanskje valgt V70 eDrive til den jobben, men jeg ville valgt en V40 D2, så sant jeg ikke måtte frakte med meg store gjenstander. Kjøper du en 1-3 år gammel V40 D2 med moderat km-stand fra for eksempel et leasingfirma, kan du forvente mange fine mil på veien med høy feelgood-faktor, uten at bilen faller fra hverandre, og god pris ved innbytte.

En ideell bil for pendlere.

positive1

  • Svært behagelige seter og kjørestilling.
  • Sikkerhet – både målt og følt.
  • Forventet driftsøkonomi.

negative1

  • Lite bagasjerom for sin klasse.

 

Kilde: Pressebilde fra Volvo
Kilde: Pressebilde fra Volvo

Facelift for 2017-modellene

Totalt sett er 2017-faceliften ganske liten. Det mest synlige er ny grill og nye kjørelys. Disse endringene kler bilen godt. Øvrige endringer er i hovedsak knyttet til nye fargekoder for utvendig lakk og innvendige paneler, deriblant rattet. Det er nå mulig å bestille mørkt taktrekk til din nye V40. Tidligere i år ble motoren oppgradert til 120 HK og dreiemomentet 280 Nm ved 1500 omdreininger.

Les test av nye V40 D2 her >>

 

Se også:

Volvo V40
Volvo V40 Cross Country facelift
2015 Volvo V60.
2015 Volvo V60.
2016 Volvo V70 nye D2 og Geartronic.
2016 Volvo V70 nye D2 og Geartronic.

Ja takk, begge deler

2016 Toyota Auris 1,8 VVT-i Hybrid Active S

Sjelden har jeg sett en facelift være så vellykket som for nye Auris.

Toyota Auris i Dark Blue Mica lakk og 16 tommers "hybrid" felger.
Toyota Auris i Dark Blue Mica lakk og 16 tommers «hybrid» felger.

Med tilsynelatende få grep har designerne fått linjene til å flyte som de skal. Toyota Auris Hybrid er en bil hele verden har trykket til sitt bryst, enten den heter Auris, Corolla eller Scion. Jeg skal ikke ta stilling til om hybrid blir fremtidens drivverk, men jeg liker godt når både elmotoren og bensinmotoren drar samtidig.

Utformingen av dashbordet fikk en forbedring etter faceliften. I mine øyne er dette  litt retro, i positiv forstand.
Utformingen av dashbordet fikk en forbedring etter faceliften. I mine øyne er dette litt retro, i positiv forstand.

6Look-and-feel

Nye Auris i Dark Blue Mica tar seg godt ut på parkeringsplassen. Den metalliske lyden jeg fikk når jeg tok i dørhåndtaket, fikk meg til å stanse opp. Har Toyotas lydteknikere sovet i timen? Neida. Døren gikk igjen med et «poff» som den skulle.

Inne i kupeen fikk jeg litt retrofølelse. Spesielt de dype klokkene, ventilasjonsdysene og måten den midtre delen av dashbordet var forbundet med førerplassen. Noen av knappene ligner de vi finner i vår gamle ungdomsbil (Civic). Jeg stanser opp ved knapper som ser ut til å være spredt tilfeldig ut over dashbordet på begge sider av rattet. Knappene på høyre side av rattet er særdeles uelegant montert sammen med blindpaneler. Det hele minner om en 70-talls tidskoloritt.

Heller ikke den spinkle spaken for å stille inn den trinnvise seteryggen ga noen god følelse.

En svært lite elegant plassering av knapper. Funksjonene bak dem er selvfølgelig fine.
En svært lite elegant plassering av knapper. Funksjonene bak dem er selvfølgelig fine.

Rattet virker påkostet og er godt å holde i. Jeg liker den store fargeskjermen og oppdager at den har navigasjon, ryggekamera og grafisk visning av hvordan motorkraften fordeles. Jeg liker også den lille skjermen mellom instrumentklokkene.

Dashbordet krever tilvenning. Det gjør også alle funksjonene som sitter på stilkene ved rattet. Den lille automatgir-velgeren har RND med P på egen knapp, lik BMWs løsning. Jeg synes en helt vanlig PRND girvelger ville ha vært mer intuitiv.

Jeg gir et pluss for nøkkelfri startknapp. Nøkkelen trenger bare å være i nærheten.

Dette er et eksempel på en vellykket facelift.
Dette er et eksempel på en vellykket facelift.

6Kjøreglede

Hybridløsningen har et normalprogram, samt tre tilvalgte kjøreinnstillinger. EV for full elektrisitet, Eco og PWR. Normalprogrammet starter alltid med eldrift. Men dette er ingen elbil. Da jeg prøvde å se hvor lenge den kunne gå på ren elkraft, kom jeg bare en og en halv runde i Forneburingen. Da fikk jeg melding om at det ikke var mer elkraft og bensinmotoren ble koplet inn. Det er forresten fantastisk at bensinmotoren kan slå inn uten starterlyd, eller noen som helst merkbar forsinkelse – helt sømløst.

Startknapp. Nøkkelen trenger du kun å ha i nærheten.
Startknapp. Nøkkelen trenger du kun å ha i nærheten.
Jeg bruker å velge Eco-modus i de bilene jeg kjører, rett og slett fordi det passer min bedagelige kjørestil best. Jeg konstaterer at bilens normalprogram allerede er temmelig Eco. Da jeg satte bilen i Eco-modus fikk jeg følelsen av å kjøre en håpløst undermotorisert bil – totalt uinspirerende. I andre biler med økomodus, får jeg følelsen av at elektronikken følger med og hjelper til når det åpenbart behøves, for eksempel ved bakkestart.

PWR (Power) var morsommere. Da fikk den 99 hesters bensinmotoren mer støtte fra el-motoren. Det boostet først og fremst opp dreiemomentet og ga mye bedre respons på gassen. Da ble bilen langt mer underholdende å kjøre. Jeg likte lydbildet godt, – og syntes CVT-girkassa fungerte bedre. Lydbilde og skiftmønster ga meg en følelse av å kjøre amerikansk kompaktbil med V6 og konvensjonell automat. Men CVT-kassa skaper unødvendig høyt turtall.

Bilen virket ganske fast, og krenget lite i svingene til tross for vekten fra batteriene under baksetet. Jeg fikk inntrykk av god vektfordeling. Jeg fikk følelsen at tyngdepunktet lå midt i bilen.

Styringen er speed-sensitiv og veldig lett ved parkering.

Jeg gir en firer for kjøreglede. Jeg gir pluss for visning av fartsgrense og fotoboks-varsling. Hvorfor har ikke flere biler det som standard?

Komfort er å kunne tilbringe flere timer på veien uten å blir trett.
Komfort er å kunne tilbringe flere timer på veien uten å blir trett.

6Komfort

Hver fjerde nye drosje i 2014 var en Toyota, og det er spesielt Auris Touring som har slått an. Jeg fant raskt en god sittestilling, og jeg tenkte for meg selv at det ikke hadde vært noe problem å kjøre et nattskift.

Lydnivået i Auris er meget lavt, ikke bare under eldrift, men også når bensinmotoren er med. Det kan virke som Toyota har gjort en god jobb med å stenge ute både motorstøy og veistøy. I PWR modus, er motorlyden mer til stede, spesielt når man gir gass, men i et svært behagelig toneleie. Den brummer nesten som en sekser.

Bilen takler fint ujevnheter i veien. Når jeg tenker meg om, ville vel neppe bilen slått an blant Oslogrytas drosjeeierne, hvis den ikke taklet dårlige bygater.

Når sjåføren (1,88 m) sitter bak seg selv, får han så vidt plass. (Han kjører ikke med strake armer).
Når sjåføren (1,88 m) sitter bak seg selv, får han så vidt plass. (Han kjører ikke med strake armer).

6Plass

Jeg har kun kjørt 5 dørs combikupe varianten, ikke Auris Touring. Jeg oppfatter bagasjerommet på samme størrelse som forrige modell Opel Astra og Ford Fous. Med sine 360 liter er det middels for sin klasse. Bakseteplassen gir en tanke mindre utnyttbar knerom enn utgående Astra og Golf. Når jeg (1,88 meter) sitter bak meg selv med ganske bratt oppreist seterygg, får jeg så vidt plass. Knærne går inn i seteryggen. I forsetene, derimot, har jeg god plass. Jeg tenker at hadde jeg vært drosjeeier, ville jeg først og fremst ønsket mer benplass i baksetet.

16 tommers felgene for ustyrsvariant Active og Active S med hybriddrivverk.
16 tommers felgene for ustyrsvariant Active og Active S med hybriddrivverk.

6Sikkerhet

Toyota Auris ble testet av NCAP før facelift’en og kom da ut med gode resultater, nesten på høyde med Volkswagen Golf med hensyn til passasjerer og barn. Auris er til gjengjeld litt bedre enn Golf med hensyn til sammenstøt med fotgjengere. I sammendraget fra NCAP fremgår det at Auris ble trukket for at høyre førerdør (høyrerattet bil) åpnet seg i sidekollisjonstesten.

En viktig sikkerhetsfordel er Toyota Safety Assist som automatisk varsler, bremser og endrer kurs ved kollisjonsfare i byhastigheter.

Retrodesign, dype instrumentklokker.
Retrodesign, dype instrumentklokker.

6Økonomi

Den testede modellen koster 289 100 kroner inklusiv frakt og levering. Det er en Active S, og S’en er nødvendig for at du skal få Toyota Safety Assist. I tillegg ville jeg kostet på meg ryggevarsler bak til 4 531 kroner. La meg tilføye at Toyota tilbyr 5 år og hele 160 000 km garanti. Det bidrar også til gode innbyttepriser.

Det som taler i mot når det gjelder verditap, er at nye Prius har fått en sprekere og mer økonomisk 1,8 liters bensinmotor. Denne vil ventelig finne veien til nye Auriser også etter hvert. Jeg legger også til at biler og motorer som leveres til Norge, er produsert i Storbritannia. Selv om Toyotas garantier er gode, vet alle at britisk produksjon aldri ble noen suksess for hverken Nissan Primera eller Honda Civic. Og ble egentlig britiskproduserte Avensis den suksessen man hadde tenkt seg?

Jeg har ikke satt opp drivstofforbruk, men kan konkludere med at en tank rekker svært langt. Det oppgitte forbruket er 0,35 både i by og på landevei. Basert på mine turer, er jeg overbevist om at du kan kjøre økonomisk selv om du foretrekker å kjøre i PWR mode.

I følge Toyota skal hybridløsningen være både driftssikker og rimelig med hensyn til vedlikehold.

Holmenkollen skianlegg har en zipline som tar deg fra toppen over hoppet og ned til høyre kant av bildet mens du svever som en skihopper.
Holmenkollen skianlegg har en zipline som tar deg fra toppen over hoppet og ned til høyre kant av bildet mens du svever som en skihopper.

Konklusjon
El-motor gir en boost av dreiemomentet som kan gi samme effekt som en turbo. Den største miljøfordelen med hybridløsninger er at bilene kan bruke eldrift innenfor by- og boligstrøkene. Mange stiller spørsmålstegn til miljøfordelene ved å kjøre rundt med 250-300 ekstravekt på grunn batterier. Den testede Aurisen veier 1370 kg uten fører. Det er bare 100 kg mer enn en Golf med TDI 110 HK. Jeg tror derfor ikke vekt er noe å bekymre seg for.

Hybridløsningene vil utvikles i takt med ny batteriteknologi og nye motorer. Det må jo være rom for forbedring når verdens ledende masseproduserte hybridløsning bare greier å få 99 HK ut av en 1,8 liters motor. Ikke bare for miljøet, men også for kjøregleden.

Når elmotoren brukes som booster, er det vel bare hensynet til partikkelutslippet som gjør hybrid mer miljøvennlig enn en moderne turbomotor?

positive1

  • Lavt forbruk.
  • Økonomisk gunstig bilhold.
  • Vellykket facelift.

negative1

  • Eco modus er vanskelig å bruke i daglig trafikk.
  • Plassering og utforming av knapper og bryterhendler krever tilvenning.

 

Teknisk skal drivverket være både holdbart og vedlikeholdsvennlig. Men ikke lett å komme til her...
Teknisk skal drivverket være både holdbart og vedlikeholdsvennlig. Men ikke lett å komme til her…
Ryggekamera er standard, men ikke ryggevarsler.
Ryggekamera er standard, men ikke ryggevarsler.
Baklysene er en del av faceliften og fungerer som shutlines for linjene som begynner bak frontlysene. I like!
Baklysene er en del av faceliften og fungerer som shutlines for linjene som begynner bak frontlysene. I like!
Baksetet. God plass til tre. Legg merke til at passasjerene ved dørene deler plass med hjulbuene.
Baksetet. God plass til tre. Legg merke til at passasjerene ved dørene deler plass med hjulbuene.
Auris i Europa heter Corolla i Asia og Scion iM i USA. Samme bil og samme drivverk.
Auris i Europa heter Corolla i Asia og Scion iM i USA. Samme bil og samme drivverk.

 

Se også:

Ekstremt lavt forbruk
Ekstremt lavt forbruk
Denne A3'en har et tiltalende utseende.
Denne A3’en har et tiltalende utseende.
2016 Audi A3 e-tron
2016 Audi A3 e-tron
Toyota Auris Hybrid Touring.
Toyota Auris Hybrid Touring.
2017 Audi A3 e-tron.
Toyota hybrid – reelle forbrukstall