Ford

Fikk jobben gjort!

Ford Transit Custom
Ford Transit Custom 2,0 130 HK, automat 340 L2H1 Trend

Jeg vet ikke om det er den nye fronten som har gitt bilen mer karakter, – eller om den selger bedre enn tidligere. Jeg synes i alle fall at det er kommet flere av dem på veien. I fjor var den nummer syv på salgslistene for varebiler i Norge.

Bilen

Dagens Ford Transit er nummer 8 i modellserien som startet for hele 53 år siden. I dag produseres bilene ved Ford Otosan i Tyrkia og shippes over hele verden, til og med i USA og Australia. Transit omfatter 4 ulike modeller, Courier, Connect, Custom og «fullsize» Transit – eller bare «Transit».

Jeg valgte Transit Custom til jobben. Varianten som på varebilspråket kalles L2H1 – lang lengde og normal høyde. Utstyrsgrad Trend med sidedører på begge sider, ett sidevindu på høyre side og vinduer i bakdørene. Drivverket består av Fords velkjente 2,0 TDCi 130HK EcoBlue med Powershift automat.
 

Instrumentbord med berøringsskjerm.

Oppdraget

Hente et restparti parkett på Maxbo Sinsen og garderober på IKEA Furuset. Losse bilen på Skillebekk og laste opp gammel parkett og gamle garderober der. Fortsette til Bærum for å ta med restene etter en garasjeopprydding. Neste morgen skal alt leveres til gjenvinningsstasjonen på ISI i Bærum.

Varerommet

6,8 kubikkmeter – på papiret. Lengden er 2,92 meter, men det er mulig å utvide til 3,4 for lange gjenstander ved å åpne luken til et eget rom under passasjerstolen. Lastehøyden er 1,41 meter. Bredden er 1,77 meter og 1,39 mellom hjulbuene. Gulvet er dekket av en forseggjort «floor liner» i plastikk som var krummet opp langs sidene. God løsning for å holde varerommet rent og ryddig.

lastelengde
6,8 kubikkmeter, lastelengde 292 cm, med lasteluke under passasjerstol får man 340 cm. Normal bredde er 177 cm – 1390 meter mellom hjulbuene.

Plass i kupeen

Jeg vet ikke hvem som har bestemt hvor skilleveggen skal stå. Det sto vel mellom lastevolum og komfort? Du skal ikke være mye over middels høy for å merke at det skorter på benplass – også i Transit Custom. Løsningen blir høy sittestilling med rak rygg – omtrent som å sitte på kirkebenken. Jeg satte pris på at det var mulig å jekke opp setet litt i forkant også. Passasjersetet er låst i én stilling – som vanlig er på sånne biler. Passasjeren i midten har etter forholdene bra benplass ettersom girspak-løsningen ikke stjeler alt for mye rom.

Interiøret (Trend)

Look and feel

Etter faceliften i 2018 fikk Transit Custom en oppgradering av instrumentpanelet. Infotainmentsystemet styres via en berøringsskjerm. Behagelig skinntrukket ratt og tydelige instrumenter. Det er koppholdere «over alt» til kaffe og Cola. Ved å felle ned midtre passasjersete får man en bordflate med ekstra koppholdere. Det er flere USB-porter tilgjengelig for bærbart utstyr.

Vibrerer mye på tomgang

Det var kanskje ikke så lurt å dra tvers gjennom Oslo like etter arbeidstid. Nesten sammenhengende kø fra Skillebekk til Alexander Kiellands Plass. Folk har tydeligvis begynt å komme seg ut av Corona-dvalen. Men hva var det som fikk hele bilen til å vibrere da den gikk på tomgang? Det skapte også mye støy. Jeg mistenker at det er Powershift-løsningen. Da vi sto stille i Drive med motoren på tomgang, forplantet vibrasjonene seg i hele bilen, men forsvant gradvis da vi kjørte. Tomgangshastigheten var normal.

På veien

Etter å ha lastet bilen med parkett og andre byggevarer, gikk turen videre utover mot Furuset. På landeveien fungerte drivverket godt. Girkassa la motorens turtall behagelig lavt. Dreiemomentet er helt supert og gjorde at vi tok stigningene helt uanstrengt. I hastigheter mellom 80 og 100 merket vi dessuten svært lite til farten. Når man først har kommet opp i fart, er innvendig støynivå meget behagelig. – Og til å være varebil, gir styringen god følelse med veien. Noen hadde nok hatt et lite uhell med «vår» bil, sånn at den sto på ett vinterhjul og ett sommerhjul foran.

spisepause
Matpause!

Med bilen på jobb

Det var ganske trangt å rygge inn fra gaten hvor bilene sto over alt. Gode speil, parkeringssensorer foran og bak, samt ryggekamera er gode hjelpemidler når man skal lirke bilen rundt andre biler med centimeterpresisjon på alle kanter. Skyvedør på hver side gir rask lasting og lossing når man står ulovlig parkert. Tre kolli som var for lange for heisen, måtte bæres helt opp til 4. etasje. Hvorfor gjøres ikke trappoppgangene mer hensiktsmessig for å frakte store gjenstander?

Pass høyden!

En av de viktigste egenskapene til en varebil, er å komme helt frem – også inn i parkeringshus og garasjeanlegg. De fleste anleggene har maks høyde på 2,10, – enkelte bare 2,05. Transit Custom er vel kanskje en av de høyeste i sin klasse. «Vår» Transit hadde integrerte lastestenger på taket som ikke bygget i høyden. Genialt. Det eneste man skal passe på, er antennepisken på taket. Jeg måtte teipe den fast til taket da jeg skulle kjøre inn i mitt eget garasjeanlegg for å laste opp noen tunge sekker. Antennen tåler å slå opp i taket når vi kjører i fartsretningen, – men ikke når vi rygger…

Lastestativ som ikke bygger i høyden når det ikke brukes.

Sikkerhet

Det er ikke like enkelt å fastslå sikkerheten i varebiler som i personbiler. Ved et sammenstøt med personbil, gir varebilen deg en fordel fordi du sitter i et høyere og tyngre kjøretøy. Men treffer du en murvegg, kan sikkerhetsfølelsen være falsk. Jeg har også en følelse av at en lavbygd person sitter tryggere enn en høy, langbent kar. Transit Custom ble testet av Euro NCAP i 2012. Rapporten sier at det er mye hard plast som kan påføre skader, – avhengig av hvor – og hvordan man sitter. Det er her jeg er redd vi langbente kan komme dårlig ut. De største skadene ble imidlertid påført i sideveis stolpekollisjon og whiplash ved påkjøring bakfra (kombi/minibuss). Akkurat whiplash er det heldigvis lite å bekymre seg for i varebiler med skillevegg.

Total score i 2012 ble 5 stjerner og 84% for beskyttelse av voksne. Toyota Proace fikk 91% da den ble testet i 2015. Opel Vivaro ble også testet i 2015 og fikk bare 52%. I likhet med Transit, ble begge bilene også trukket for sideveis stolpekollisjoner og whiplash for de som sitter i baksetene.

Konklusjon

Varebiler som Ford Transit Custom er laget for business – ikke pleasure. Dette er ikke biler man blir overstadig begeistret for, men «vår» Transit var perfekt til jobben! EcoBlue-motoren er et eksempel på hvor bra diesel er blitt. Skikkelig dreiemoment og lavt forbruk. Automatløsningen anbefales ikke ubetinget, da alt for mye støy og vibrasjoner forplantet seg inn i kupeen mens vi stampet i kø. Under normal kjøring opplevde vi at girskiftene var godt tilpasset motoren og holdt turtallet behagelig lavt.

stemningsbilde
Stemningsbilde gjennom Festningstunnellen. Chevy til venstre.

Fakta om Ford Transit Custom L2H1

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde: 534 / 208 / 202 cm
Akselavstand: 330 cm
Egenvekt: 2111 kg
Nyttelast: 1014 kg
Totalvekt: 3200 kg
Lastevolum: 6,8 m3
Lasterom lengde: 292 cm
– gjennomlastingsluke: 340 cm
Lasterom bredde: 177 cm
– mellom hjulbuene: 139 cm
Lasterom høyde: 141 cm
Maks hengervekt med bremser: 1900 kg
– uten bremser: 750 kg
Maks vogntogvekt: 4200 kg
Maks taklast: 150 kg

Motorisering

2,0 TDCi EcoBlue
Hestekrefter: 130 ved 3500 omdreininger
Dreiemoment: 385 Nm mellom 1500-2000 omdreininger
6-trinns automat Powershift (dual clutch system)
Forhjulstrekk

Dekk

Sommerdekk: Continental Vanco 2
Dimensjon: 215/65R16 C
Ett hjul (v.f.) byttet ut med piggfritt v.dekk.

Ytelser

Toppfart: 160 km/t

Forbruk

Oppgitt forbruk kombinert: 0,64 l/mil
Oppgitt forbruk landevei: 0,58 l/mil
Oppgitt forbruk by: 0,73 l/mil
Ikke uført egne målinger.

Priser 2020

Ford Transit Custom 340 L2H1 130 HK Aut.
Totalpris: 467 200,-
Omfatter følgende utstyr:
7 700,- Integrert takstativ (dyrt men fint)
6 500,- Alufelger
3 500,- Park-assistent (anbefalt)
2 500,- Ryggekamera (anbefalt)
5 000,- Bi Xenon (anbefalt)
1 500,- Dekktrykksindikator
8 000,- SYNC/infotainment/radio
2 000,- Airbag passasjersete
   500,- Vindu i skyvedør h.side (anbefalt)
1 200,- Sentrallås
1 000,- Vinduer bak (anbefalt)
1 700,- Kledning i varerom
4 000,- Skyvedør v.side
Andre tillegg:
6 500,- Hengerfeste

Om bilen

Produksjonsland: Tyrkia
Registrert: September 2019
Km-stand: 6834
Km kjørt: 81
Kilder: Vegvesen.no, ford.no , Ford Europe
Euro NCAP: Rapport 2012 Ford Transit Custom
Eier: Hyre.no

Du kan også leie en Transit Custom for en time, dag eller helg ved å laste ned mobil-lappen fra Hyre.


Ford Transit Custom – bilder

Du kan klikke på alle bilder for å se dem i større målestokk.

ford transit custom
Ekstra sidedør på venstre side, vindu på høyre side og vinduer i bakdørene koster til sammen 5 500,- Anbefales!
Ford Transit Custom 340 L2 kan ta lange gjenstander opptil 340 cm.

Den røde bygningen rommer i dag City Self Storage på Skøyen. Her kan du leie varebil hvis du behøver. Bygget var en gang gråblått – og var min arbeidsplass i 17 år. Kontorbygget er i dag omgjort til selvbetjenings lagerlokale. Lurer på hvilke gjenstander som er lagret på mitt gamle kontor?

 

På vei hjem måtte jeg bare stanse å ta et bilde av denne flotte Mustangen.

Se også

Blir Proace noen Hiace?
Hve, lager motorene til IKEA-bilene?
Naboens Transit Connect

Utflukt til Hadeland Glassverk

Drammen Mustang
1967 Ford Mustang 289 GT V8 Fastback.

Mustanger fra Drammen og omegn

Lørdag før 17. mai fikk Hadeland Glassverk besøk av Drammen Mustang Klubb. Hovedinngangen var omkranset av flotte Mustanger. De passet godt inn blant de historiske bygningene. Sammen dannet de en flott tidskoloritt fra 60-tallet.

 

Austin Healey
1964 Austin Healey 3000

Healey’er innenfor

60-talls-koloritten ble forsterket i fabrikkområdet innenfor. Der sto en AC Cobra og seks strøkne Austin Healey’er linet opp etter vårpussen. Et meget vakkert skue. Jeg tipper at det var Austin Healey Club Norway som var på utflukt. I tillegg var det to MGB og en Alfa Romeo 1750 GT. Det er herlig å se at det organiseres utflukter som dette.

Covid-tilpasset

La meg for ordens skyld tilføye at arrangementet nok ikke var et allment biltreff – og således ikke i strid med Covid-reglene. Mens jeg gikk mellom bilene, var jeg alene, – og jeg så kun et par besøkere til utsalgene rundt. Alle holdt også god avstand rundt Mustangene.

Verdt et besøk

Det er verdt å ta en tur til Hadeland Glassverk selv om det ikke er Mustanger der. I utsalgene finner man bruksglass, designerglass, gårdsmat og øl fra mikrobryggerier, for å nevne noe. Noe for en hver smak. Vi endte opp med å kjøpe nye ølglass til hytta og en flott, håndlaget krystallvase – og hadde lunsj i kafeen. Avstanden fra Oslo er cirka 55 km via Klekken. Fra Drammen er det cirka 70 km. Så, altså, – selv om det ikke skulle være noen Mustanger der, håper jeg at så mange som mulig velger finbilen sin når de drar på utflukt dit.

Bilder

Alle bilder kan sees i full størrelse ved å klikke på dem.


Passe lang utflukt for en klassisk Mustang eller åpen Healey.


drammen mustang
Ford Mustang 5 Shelby GT 500
Drammen Mustang
Nærbilde – Ford Mustang 5 Shelby GT 500
Drammen Mustang
1967 Ford Mustang 289 GT V8 Fastback.
Drammen Mustang
Ford Mustang GT mk1
Drammen Mustang
1968 Ford Mustang GT/CS «California Special»
Drammen Mustang
Ford Mustang mk5 4,6 V8
Alfa 1750
Alfa Romeo 1750 GT
Sportsbiler
Sportsbilsamling på Hadeland Glassverk
AC Cobra
AC Cobra 5,0 V8

Se også

Mustang-treff hos Røhne og Selmer.
Shelby Mustang GT500 428 V8.
Fotolørdag – Mustang og Mercedes
Mustangtreff på Bogstad Gård
Mustangtreff på Bogstad Gård
Blant Lillegul og vennene hans

Granada’ens amerikanske fetter

Her om dagen passerte jeg noe så sjeldent som en Mercury Monarch. Den var avregistrert og kan ha stått en stund, for alt jeg vet. Monarch var søstermodellen til Ford Granada – ikke den europeiske, men den amerikanske versjonen.

1976 Ford Granada Coupé 351 V8

For noen uker siden var jeg innom et Fordtreff på Sundvollen Hotel. Da fikk jeg se nærmere på en amerikansk Granada. På nettbaserte bilbørser finner jeg kun en håndfull biler til salgs . Man kunne tro det handlet om en uhyre sjelden modell. Men sannheten er at i løpet av 5 år ble det solgt ufattelige 2,64 millioner amerikanske Granada’er og Monarch’er!

Ble noen tatt inn til Norge?

De av oss som har levd en stund, husker bilimportfirmaet Norim A/S fra Drammen som tok inn Ford Ranchero og Ford LTD stasjonsvogn på slutten av 70-tallet. Begge kunne registreres som avgiftsgunstige varebiler. Norim annonserte hyppig på den tiden. Jeg mener å huske at amerikansk Granada var nevnt i én av dem – som en slags fotnote. Kanskje en modell de ville teste på markedet? På slutten av 70-tallet fikk salget av amerikanske biler her hjemme nemlig en liten oppsving. Oljekrisen hadde fått Detroit til å downsize bilene sånn at de passet bedre til norske veier. Harald A Møller begynte å ta inn Dodge Aspen. Dodge Aspen var en konkurrent til amerikanske Ford Granada – i USA.

 

1975 Ford Granada (US-modell).

Lite nytt under skallet

Fargeavstemte interiører.
Det var i modellåret 1975 at amerikanske Ford kom ut med en bil som skulle fange opp markedets etterspørsel etter mindre biler og demme opp for import fra Europa og Japan. Kanskje det var derfor de valgte å kalle modellen «Granada» – oppkalt etter en vellykket europeisk modell. Men den amerikanske modellen hadde ingen ting til felles med «vår» Granada. Den baserte seg på Ford Maverick. For å spare penger arvet modellen Mavericks bakhjulsoppheng og kraftoverføring med røtter tilbake til 60-tallets Falcon – med stiv bakaksel og bladfjærer – noe de første Mustangene faktisk også hadde. Til sammenligning hadde «vår» Granada et moderne og avansert understell med uavhengig fjæring på alle hjul.

Drivlinjer hentet fra Ford-stallen

Visst var Granada liten i forhold til sine større brødre hos Ford, som Torino og LTD. Likevel var den drøye 5 meter lang og 1,8 meter bred. Den kunne leveres med to rekkeseksere og to V8’ere, – 302-motoren (5,0 liter) og 351-motoren (5,7 liter). Kjøpere kunne velge mellom tre girkasser, 3- eller 4-trinns manuell eller en 3-trinns automat. Alt sammen fra hva amerikanske Ford allerede hadde i stallen sin.

 

1975 Ford Granada – mer Mustang enn Mustang mk2?

En bil for mor?

Jeg leste en test av Granada 302 V8 i amerikanske Road & Track fra lanseringsåret 1975. En artikkel totalt blottet for entusiasme. Jeg humret over siste setning hvor biljournallisten skriver at nye Granada var en bil han synes passet godt til sin mor.

Skikkelig Amcar

Den sorte Granada’en jeg fikk se på Sundvollen, har den største 351-motoren (5,7 -liter) som i standardutgave leverte 147 HK. Eieren opplyste at bilen fremdeles hadde originallakk. Dekket av dråpene fra en passerende regnskur, så lakken faktisk helt strøken ut. Det eneste som røpet alderen, var ørsmå hakk i den gullfargede pin-stripingen. Bilens vinylkledte «Landau top» hadde opprinnelig vært beige-aktig, men nå i sort. Den spesielle avslutningen på coupétaket var veldig tidstypisk 70-talls. Når Landau-toppen har samme farge som resten av bilen, tones 70-tallspreget ned på en fin måte. Granada kunne for øvrig leveres med lekkert fargeavstemt dashbord, seter, tepper, dørsider og setebelter, som bare amerikanerne kan.

Forkledt Mustang?

Teknisk sett er den avbildede Granada’en ganske lik Mustang mk1. Da Granada ble introdusert, hadde Ford akkurat sluppet den nedskalerte Mustang mk2. Den kunne ikke leveres med V8 – bare Pinto-motorer, noe som vakte skuffelse og harme blant Mustang-entusiastene. Pinto var Fords stygge andunge, – omtrent som Chevette var for GM. Selv om Granada henvendte seg til trauste, småborgelige kjøpere (herunder tilårskomne mødre) så skal man ikke se bort i fra at noen byttet inn sin Mustang mk1 med en Granada lik den svarte på bildet. Trolig det beste Mustang-alternativet i 1975. Ford, på sin side, forsøkte gjennom en annonsekampanje å fremstille Granada Coupé som et alternativ til den populære Mercedes 280 SLC. En talentløs sammenligning, sett med europeiske øyne, – men man skal ikke se bort i fra at det fikk naive amerikanere til å tro at deres Granada var et vanlig syn på europeiske veier.

– Lurer på om det ble solgt noen amerikanske Granada’er som nye i Norge?

Mercury Monarch Coupe med Landau Top.
Mercury Monarch Coupé fra amerikansk reklame.

Ford-mønstring på Sundvollen.
Fotolørdag – Mustang og Mercedes

Et evig liv med Ford M

Utgitt av Ford M Klubb i anledning deres 30 års jubileum i 2014

Tysk Ford fra 1952-72 samlet mellom to permer.

Hvis du er i femtiårene eller eldre, har du sannsynligvis hatt en befatning med en Ford M. Enten sittet i baksetet som barn, fått din første kjøreerfaring, kanskje din første bil eller vært på campingtur med din tilkommende ektefelle? Det er vanskelig å ikke bli berørt av disse vakre bilene fra Tyskland!

Jeg har akkurat lest boken «Et evig liv med Ford M». Den forteller den komplette historien om modellene som fikk betegnelsen «M» som i «Meisterstück». Planleggingen, produksjonen, endringene som ble gjort underveis, hvordan bilene ble mottatt, hvem som kjøpte bilene som nye, hvordan de slo an i Norge og bilder av biler som fremdeles befinner seg på veien.

Visste du at hver modell etter krigen (med unntak av den aller første) fikk en intern betegnelse P for prosjekt med et nummer bak? Nummerserien løp uavhengig av hvilken modell det gjaldt. Historien om Ford M omfatter 7 prosjekter. Offisielt fikk modellene navn etter et nummer angitt av motorstørrelse med «M» bak, for eksempel 12M, 15M, 17M og så videre.

I tillegg til fakta om bilene, er deler av boken viet klubbhistorie, beskrivelse av Ford-apparatet i Norge, samt innlegg fra Ford M-eiere, – hvordan opplevelser av Ford M i unge år har fulgt dem senere i livet.

Et evig liv med Ford M er en «coffee table» bok med flotte bilder. Den anbefales til alle som har interesse av norsk bilhistorie og Ford M. En utmerket gaveidé.

Boken kan bestilles hos Ford M Klubb ved å sende e-mail til fordmbok@gmail.com med navn, adresse, mobilnummer og antall. Boken kan enten forhåndsbetales via giro eller man kan benytte Vipps.

Utgiver: Ford M Klubb
ISBN 978-82-999663-0-6
Pris: 423,-

Boken inneholder annonser fra den gang bilene var nye. Skaper en fin tidskoloritt.

Ford-mønstring på Sundvollen

vårmønstring sundvollen
Shelby Ford F-150 Super Snake Street Truck.

Sist helg inviterte RøhneSelmer Asker og Bærum Fordklubbene til vårmønstring på Sundvollen Hotel. På programmet sto blant annet prøvekjøring av nye modeller, bilutstilling og sosialt samvær. Jeg var litt sent ute. Allerede på vei fra Sandvika møtte jeg flere klassiske Forder på vei hjem. En regnbyge var på vei over Steinsfjorden. Sprutregnet traff Sundvollen akkurat idet jeg åpnet bildøren.

Ford i elite-segmentet?

Terjes biler har flere ganger besøkt arrangementer hvor RøhneSelmer har stilt med lokaler, servering og underholdning, med videre. Tilsvarende arrangementer holdes av elite-bil-forretninger hvor det selges fullblods italienere og tyske sportsbiler med motoren bak. Ford Mustang, GT, Focus RS og modellene fra Shelby tilhører så absolutt til i elite-segmentet. Fords styrke er det solide merkenavnet og forhandlernettet.

Shelby Ford

Da jeg ankom Sundvollen, var det, som nevnt, øs-pøs regnvær og oppbruddsstemning. Bilene inne i konferansesalen og på parkeringsplassen forlot arenaen én etter en. Jeg noterte meg to fine Shelby Ford F-150 pickup’er oppstilt utenfor. Min favoritt var Shelby F-150 Super Snake Street Truck. Den er senket. V8-motoren yter 755 HK og 0-100 skal gå på 3,5 sekunder. Prisen er på heftige 1,75 millioner uten baksete. Er du selvstendig næringsdrivende og kjører over 6000 km årlig i næring, kan du ha denne som yrkesbil.

RøhneSelmer stilte også ut en 1967 Shelby Mustang Convertible. Som ny! Prisen? 1,35 millioner. Dette er vel en av de få biler i verden man kan betrakte som et investeringsobjekt?

vårmønstring sundvollen
Shelby Mustang GT500 428 Cobra Jet V8.
vårmønstring sundvollen
Ford Cortina mk3 2000 GT.

Cortina mk3 vs. Taunus

Mellom 1971 og 1973 førte Ford-forhandlerne både Ford Taunus og Ford Cortina mk3. Kun små ting skilte disse modellene fra hverandre. Cortina hadde en mer markant «Coke bottle» profil og ble laget i England. Det var Taunus som solgte best av de to. Ikke så merkelig med tanke på hvor britisk bilpindustri befant seg på begynnelsen av 70-tallet. Selv om bilene rent teknisk sett var ganske like, var de neppe identiske. Jeg tipper at Cortina mk3 fremdeles fikk sine el-komponente fra Lucas, mens Taunus ble utstyrt med Bosch-komponenter. Små ting som betydde mye for det fremtidige bilholdet.

Jeg kjenner ikke historien til den utstilte Cortina’en. Jeg trodde ikke det fantes noen mk3-utgaver igjen i landet. Så finnes det altså denne – en gul 2000 GT med sort vinyltak, – akkurat som avbildet på datidens helsides reklamer.

vårmønstring sundvollen
Ford Granada mk1 2,8i Ghia -flaggskipet.

Granada fra to forskjellige verdener

Jeg er gammel nok til å huske den gangen det fantes to forskjellige Granada’er fra to forskjellige verdener. Én fra Tyskland og en fra USA. Den øverste Granada mk1 var prestisjemodellen av Fords ececutive-biler. Bilen under, er en amerikansk Ford Granada. De delte ingen motorer, – og meg bekjent – heller ingen andre komponenter. Kun navnet. Jeg tipper Ford valgte å bruke samme modellbetegnelse for å fange opp amerikanske kunder som var på utkikk etter importerte biler etter oljekrisen.

Ingen ordinære norske Fordforhandlere solgte den amerikanske modellen. Det ble likevel tatt inn amerikanske Granada’er til Norge gjennom Norim A/S i Drammen. Dette firmaet tok også inn Ford LTD stasjonsvogner som kunne registreres som varebiler. Den avbildede modellen er tatt inn til Norge i nyere tid. Det er en to-dørs coupé med V8, original lakk og interiør som ser flunkende nytt ut.

vårmønstring sundvollen
Sjelden i Norge. Amerikansk Granada Coupe med Landau topp.

Flere bilder

Alle bilder kan forstørres ved å klikke på dem.

vårmønstring sundvollen
Ford Escort mk1 bygget om til rallybil.
vårmønstring sundvollen
Patinert og dekorert Ford 17 M P5.
vårmønstring sundvollen
Ford Transit mk1 V4.
vårmønstring sundvollen
Ford Mustang Fastback med 427 V8
vårmønstring sundvollen
Nærmest: Shelby Ford F-150 Super Snake Street Truck

Se også

Mustang-treff hos Røhne og Selmer.
Lincoln høsttreff
Fotolørdag – Mustang og Mercedes
Ford-entusiasme
Utflukt til Hadeland Glassverk

Ford M treff i hagen

ford m
En vakker hage omkranset av Ford’er. I forgrunnen: Ford Taunus 20M TS med tidsriktige hatter og førstehjelpspute på hattehyllen.

Det var søndag i mai, og solen skinte i Åsgårdstrand. På Cirkle K-stasjonen sto klassiske Ford’er linet opp klar for felles kjøring gjennom byen. Matias Wilhelmsen hadde stilt hagen ved sitt gamle familiested til rådighet. Den skjermede hagen bak huset hadde mer enn nok plass til alle bilene, og dannet en flott ramme rundt treffet.

Ford 26M

Det var en fin samling av 17M, 20M og 26M. Flere 26M, faktisk. Det ble aldri solgt særlig mange 26M’er i Norge. Jeg undrer på om det er vanlig å bytte ut originale V4’er med 2600 V6 og bygge seg 26M’er?
«Nordmenn kjøper opp alle 26M’ene i Europa», sa Matias spøkefullt. Øynene mine falt på en mørkeblå, helt strøken 26M Hardtop Coupé, kjøpt i Frankrike. De gule frontlysene avslørte det kontinentale opphavet. Dette var toppmodellen i M-serien.
«Min er en tidligere direktørbil», kom det fra en annen 26 M-eier. Representasjonsbiler på 70-tallet var gjerne større biler, Mercedes-Benz 280 S, Opel Admiral, Jaguar XJ6 eller en amerikaner. Jeg forestiller meg at Ford 26M i sin tid ble valgt av direktører som var over middels interessert i biler, – for prisen var like høy som større modeller.

Die Linie der Vernunft

Slagordet dukket opp i markedsføringen av Taunus 17M og 20M (P5) fra 1964-67. Kanskje er det nettopp linjeføringen som gjør at bilene er blitt attraktive som veteranbiler? Eller det faktum at de fremdeles byr på mye kjøreglede?

Kjøreglede kan som kjent ikke bare måles i hestekrefter. Ta for eksempel den grønne 17M (P7A) RS 2000 S Hardtop med hvite fartsstriper. Slektskapet til amerikanske Ford er tydelig. V6’en i denne bilen mates med turbo. Turbo fantes tilgjengelig som tilvalg da bilene var nye, men mange ettermonterer. Ikke bare ser denne bilen fantastisk ut, – det er en ekte klassiker som også kjører meget bra.

Ford M Klubb

Det imponerende med en klubb som Ford M Klubb, er hvordan den har samlet kunnskap og ekspertise – eller rettere sagt, mennesker med erfaring, kunnskap og ekspertise på disse bilene. Har man en gammel bil, er det selvfølgelig ikke til å unngå at noe ryker. Kanskje noe trivielt, som en vindushever eller dørlås. Da tror jeg garantert at noen i klubben kjenner tilsvarende problem, har delen, eller vet hvordan man kan skaffe den, – eller kjenner noen som kan lage den. Treff som dette er nødvendig for å holde seg selv og finbilen oppdatert.

Ford M Klubb >>

ford m
«Die Linie der Vernuft». Fra venstre: Ford 20M TS og Ford 17M. (P5).
ford m
Flotte Cortina’er. Fra venstre: mk2 1300 Deluxe og to mk1 1500 (facelift).

På veien (slideshow)

Her er noen av bilene på vei gjennom Åsgårdstrand. Ved første gangs visning kan det ta noen sekunder før slideshow’et starter.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ford M bilder

Det var ikke bare M-forder på besøk i hagen. Tre flotte Cortinaer, og to fete Granada II var der også. I tillegg kom det innom et par Lincolns og en Imapala SS, også. Godt selskap.

Alle bilder kan ses i litt større målestokk ved å klikke på dem. Det kan hende du må klikke en gang til for å få dem enda større.

ford 20m
Ford 20M (P7.1/P7A) og 20M XL (P72/P7B)
Carl deutch
Superlekkert interiør i denne Ford 26M cabriolet fra Carl Deutch.
ford m
Dekaler til salgs. Det lages fremdeles nye basert på fabrikkens former.
ford m
Ford 20M TS 2300S
ford 26m
Ford 26M Hardtop Coupe med fortid i Frankrike.
ford m
Flott amerikansk-inspirert interiør i disse bilene.
ford m
Lekkert nyprodusert interiør-
ford 12m
Ford 12M (P4)
rs2000s
Ford P7.1 RS 2000S med V6 og turbo.
rs2000s
Ikke noe å utsette på motorrommet. Turbo MAY.
ford m
Gammel reklame-sticker fra begynnelsen av 80-tallet (tror jeg). Budskapet er i alle fall helt korrekt 🙂

Se også

Ford 17M (P7A)

Veteranbildag hos RøhneSelmer Lillestrøm

røhneselmer
To Granadaer fra slutten av produksjonstiden poserer foran RøhneSelmer Lillestrøms lokaler.

«Relasjonsbygging» er vel et markedsføringsutrykk som passer godt til lørdagens veteranbildag hos RøhneSelmer Lillestrøm. Det er ikke usannsynlig at de som har en Anglia, Cortina eller 17M også har en nyere Ford i husholdningen. Arrangementet hos RøhneSelmer trekker selvfølgelig også til seg mer eller mindre tilfeldige tittere. Det skal nemlig godt gjøre å passere en Cortina GT, Consul Coupé, Granada 2,8i Ghia eller en kanarigul Anglia 250 Van uten å stikke innom.

Å drive Ford-forretning i «gamle dager» må ha vært en gullgruve. Ford hadde lenge to helt forskjellige modellprogram fra England og Tyskland, i tillegg til de bilene de tok inn fra USA. Til og med franske Simca leverte biler til Ford-forhandlerne i Norge. Litt av dette mangfoldet kunne man studere hos Ford-forhandleren i Lillestrøm sist lørdag.

Jeg ruslet rundt og fotograferte de utstilte bilene, som for øvrig er eid av privatpersoner. Bildene kan forstørres ved å klikke på dem. Etter hvert vil de også inngå i bildearkivet her på Terjesbiler.no

Ford Anglia

røhneselmer
Ford 105E Anglia
røhneselmer
Detalj fra Ford Anglia
røhneselmer
Ford 250 Anglia Van

Ford Cortina

røhneselmer
Ford Cortina GT mk1 facelifted modell
røhneselmer
Detalj fra Ford Cortina GT
røhneselmer
Ford Cortina GT mk1 facelifted modell
røhneselmer
Detalj fra Ford Cortina GT

Ford Consul og Granada

røhneselmer
Lett stylet Ford Granda 2,8 mk2.
røhneselmer
En av de aller siste Ford Granada mk1 med den store Ghia-grillen.
røhneselmer
2 stk Ford Consul Coupé

Escort RS2000

røhneselmer
Ford Escort RS 2000 mk2
Stylet Ford Escort mk2

Flere bilder

Klikk for å se bildene under i full størrelse!

Se også:

røhneselmer
Ford-entusiasme
røhneselmer
Ford M P7A.

En helt unik Vedette

Denne bilen er til salgs. Se kontaktinfo lenger nede i innlegget!

vedette
En stilistisk «S» over «V» står som panserpryd. Det må bety Simca Vedette. Men i enkelte eksportmarkeder – som Norge – ble bilene solgt som Ford. Bilen på bildet ble solgt av daværende Ford-forhandler Finstads Autoco AS i Sandvika. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.

Solgt som Ford i Norge

Da Ford etter krigen ville etablere seg i Europa med en V8-basert bilmodell, valgte de Frankrike. Den helt nye europeiske Forden fikk navnet Vedette. Men da Frankrike – med flere – begynte å skattelegge hestekrefter tidlig på 50-tallet, valgte amerikanske Ford å trekke seg ut av det europeiske V8-prosjektet sitt. Fabrikken ble overtatt av franske Simca som videreutviklet V8’ern og lanserte sin første Simca-modell i 1954, samt en oppfølger i 1958. Siden Vedette allerede var etablert som Ford-modell, valgte Simca å fortsette og levere biler til Ford-forhandlere i visse land utenfor Frankrike, herunder Norge. Derfor kunne norske Ford-forhandlere i 1958 introdusere sin nye Ford Beaulieu, – en bil med moderne, Amerika-inspirerte linjer, V8-motor og 6 seter.

Simca ønsket egentlig ikke å fortsette å bruke modellbetegnelsen Vedette. Nye modeller skulle i stedet få navn fra franske slott – som det finnes uttallige av. Første serie fikk modellnavnen Trianon, Versailles og Marly (stasjonsvogn). Neste modellserie, som kom i 1958, fikk navn som Beaulieu (enkleste utstyrsgrad), Chambord og Marly (stasjonsvogn). Likevel ble bilene omtalt som Vedette – noe de gjør den dag i dag.

Komplett historikk

Bilen på bildet ble solgt av Finstads Autoco AS i Sandvika. Den ble registrert som Ford Beaulieu. Dagens eier arvet bilen av sin far, som i sin tid kjøpte den av sin svoger etter mange år på usaltede veier i Østerdalen. Gjennom flere år har faren til dagens eier jobbet med å bringe bilen til nybil-tilstand. Ny lakk og krom, samt nytrukne seter. Det er benyttet originale farger hele veien.

Du finner ikke så mange Vedetter i Norge. Jeg har sett 2 delebiler i Vestfold. Det finnes ikke mange i hjemlandet, Frankrike, heller. Det betyr ikke at den er ukjent – i hvert fall ikke for de som husker bilen fra sin egen ungdom. Jeg har sett stor entusiasme for en Vedette Beaulieu som dukker opp på månedlige biltreff i Syd-Frankrike. Bilen på bildet ble vist på et Veteranbiltreffet på Nesbyen i sommer, og fikk mye oppmerksomhet der.

Til salgs

Denne unike bilen er til salgs. Klikk på bildene for å se dem i større format. Biler i denne tilstanden går for 15 000 – 20 000 euro i Frankrike. Prisantydning er 100 000 kroner. Kontakt Nina på telefon 92240974, eller skriv en melding til terjesbiler.no så formidler vi kontakt via e-mail.

Send melding til Terjesbiler.no her >>

Se annonse på Finn.no her >>

Bilde av annen, norsk Beaulieu på Bilregisteret >>

Håper den blir i Norge …

Se bilder av en flott Vedette

vedette
Komplett interiør som det var da bilen var ny. Jeg liker rattet med V8-emblem i midten. Rattgir – og hvis jeg ikke tar feil, styres blinklyset fra den lille bryteren på rattstammen. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.
vedette
Interiøret er trukket opp igjen. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.
vedette
Opplakkert i originale farger – grønn og beige. Klikk på bildet for å se det i større format. Foto: Nina Viko Eidsgård.

Filmer fra YouTube

Kunne ikke dy meg for å ta med noen filmklipp fra YouTube. NB! Filmklippene under er IKKE den bilen som er til salgs. Det er en Chambord (bare små detaljer som skiller den fra Beaulieu). Skru på lyd og bli med en liten tur med Vedette.

Hør den lyden, da!

… og så litt reklame – fra 1959. Bilen i reklamen har en 4-trinns semi-automatisk girkasse.

Se også:

vedette
Fransk V8

Amcars på Elvefestivalen

I år ble Amcar-utstillingen holdt ved brygga foran Nøstedhallen sør for Drammen. Jeg tror ikke det var like mye publikum som i fjor, da utstillingen ble holdt i parken. Men lokasjonen passet godt til et arrangement som dette.

Bli med på omvisning i fotogalleriet.