En ærlig blogg om biler
Terjes biler står ikke først i køen for å få tildelt nye pressebiler. De fleste bilene vi skriver om, er leiebiler. Derfor kan vi tillate oss å være ærlige når vi formidler våre inntrykk. Noen av bilene kan dessuten ha noen km og et par år på nakken. Det gjør oss i stand til å oppdage svakheter man ikke så lett oppdager når bilen er ny.
Viktig med riktig sittestilling
Når jeg henter en bil, bruker jeg ganske lang tid på å stille inn ratt, sete, speiler og radio før jeg begir meg ut i trafikken. Ideelt sett burde jeg ha studert bilens funksjoner nøyere først, men jeg vil jo helst komme ut på veien så fort som mulig. Det hender likevel at jeg må kjøre inn til siden for å klikke meg frem til funksjoner på skjermen.
Jeg sitter relativt rakrygget i bilen med en god vinkel i armene. Det kan nok hende at jeg rapporterer om bedre benplass i baksetet enn om jeg hadde sittet tilbakelent med strake armer og strak vrist mot pedalene.
Førsteinntrykket
Et godt førsteinntrykk er viktig når man skal kjøpe bil. Det skaper forventninger om luksus, kvalitet, sportslighet og nyvinning, men det er ikke alltid at førsteinntrykket stemmer med erfaringene man sitter igjen med etter å ha tatt bilen i bruk – noe jeg forsøker å formidle i artiklene.
Førerassistanse
Jeg er ingen stor tilhenger av førerassistanse-systemer. Jeg forbannet antisladd-systemet da det kom for over 20 år siden, men innser at systemet er viktig for trafikksikkerheten. Jeg benytter sjelden automatisk styring og automatisk fjernlys, rett og slett fordi jeg mener (tror) at jeg gjør en bedre jobb selv. Fartsholder bruker jeg når det er lite trafikk på veien, eller når jeg ligger bak en stødig sjåfør. I det siste har jeg latt leiebilene beholde sikkerhetsinnstillinger som «lane keeping assistance» sånn at jeg kan vurdere systemet. Når jeg bruker leiebil, installerer jeg heller ikke app’er som kan styre viktige funksjoner som for eksempel lading, forvarming av kupé og batterier med videre, men anbefaler at man gjør det på biler man bruker til daglig.
Dynamikk
Jeg elsker å kjøre på landeveier, for eksempel 80-vei med stiplede kantstriper, bakker og svinger hvor man kan kjøre aktivt uten å bryte fartsgrensene. Dessverre oppdager jeg at flere nye, tunge elbiler sjelden innbyr til aktiv kjøring på sånne veier selv om 0-100 km/t kan tilbakelegges lynkjapt. Kjøreglede er mye mer enn 0-100 på strak vei. Når det er sagt, så ser det ut til at bilindustrien har lagt mer vekt på selvkjørende funksjoner enn aktiv kjøring.
Understellet
Fjæringen skal forhindre at ujevnheter i veien forplanter seg til kupeen, og samtidig holde hjulene plantet ned i veien. Med aktiv, justerbar demping kan man tilpasse fjærings-egenskapene mellom komfort og veigrep. Fjærings-karakteristikk handler også om preferanser. Selv foretrekker jeg et stivt understell med gode dynamiske egenskaper. Jeg kjenner veistrekninger hvor det finnes en stor hump midt i svingen. Der tester jeg hvordan bilen takler vertikale og horisontale fjærings-bevegelser på samme tid. I tomme varebiler og lette småbiler er det mulig å provosere bilene til å velte.
Styrefølelse
Styrefølelse er en viktig del av bilens aktive sikkerhet. I en bil med god styrefølelse skal man kunne føle bilens veigrep. Man skal kunne merke når bilen holder på å miste veigrepet – altså like før det skjer – en slags «early warning». Man skal også kunne føle på rattet hvis bilen holder på å komme ut av kurs, for eksempel ved langsgående spor i veien, vindkast eller andre ting som skaper kast i bil/henger. Ved å holde rattet med fingertuppene kan jeg føle hvordan styringen formidler hva hjulene gjør. En bil med kraftig servo gjør bilen lett på styringen, men kan dessverre også «stjele» noe av styrefølelsen.
I mange biler er styremotstanden speed-sensitiv – og ofte er det mulig å justere motstanden i rattet. I biler hvor styringen føles direkte og sporty, foretrekker jeg litt styremotstand. I biler med mer vag styremotstand kan styringen godt være lett. Da får jeg ofte «flashbacks» til tidligere amerikanske biler.
Drivverket
For biler med termiske motorer er det viktig at girkasser er avstemt til motorene. Tro det eller ei – men det er ikke alltid tilfelle. Utvekslingen på girene skal være tilpasset det turtalls-området hvor motoren har best dreiemoment. Dette er spesielt viktig i små motorer med turbo. Det er også viktig at girene er tilpasset vanlige norske hastighetsområder.
Forbruk
Målt forbruk er avhengig av kjørestil. Det er likevel viktig, synes jeg, at bilene som testes i «Terjes biler» blir kjørt etter samme kjøremønster. I praksis kjøres bilene rolig innenfor fartsgrenser og trafikkflyt. Mitt formål er å sannsynliggjøre at bilens oppgitte forbrukstall er reelle. Derfor blir mine målte forbrukstall lavere enn hva mange vil oppleve i praksis. De færreste kjører 100% lovlydig og økonomisk hele tiden.
Oppgitt forbruk etter WLTP for ladbare hybridbiler er aldri reelle, fordi mesteparten av testsyklusen kjøres på elektrisitet. I virkeligheten kan man sjelden gjøre det.
For elbiler henger forbruk og rekkevidde sammen. Her kan man oppleve at forbruket påvirkes av faktorer man ikke har kontroll på, som vind, våt veibane og kulde. Langturer på vekslende underlag gir likevel sammenlignbare resultater uansett forhold.
Lading
Når jeg lader på vegglader i min egen oppvarmede garasje, får jeg alltid samme ladehastighet med samme bil. Jeg kjører elbil til daglig og når jeg hurtiglader, skjer det ofte på samme steder, til samme tider på døgnet, under samme værforhold, med like mye trafikk på ladestasjonen og med like mye forvarming av batteriet. Likevel opplever jeg ofte store variasjoner i hvor mye strøm jeg får uten at jeg kan forklare årsaken. Tar bilen lite strøm, kan problemet like gjerne være utenfor som inne i bilen. Ingen biljournalister kan derfor trekke konklusjoner om bilens ladeevne etter besøk på offentlige ladestasjoner.
Komfort
Hva er god komfort? Vi prøver å sette det i sammenheng med bilens pris og klasse. Man bør selvfølgelig stille større krav til en bil som koster 1 million kroner enn en til 300 000. Ting som påvirker komfort, er seter, akustikk, lydnivå, lydbilde, radio, klimaanlegg og bilens evne til å sluke ujevnheter i veien. På de fleste turene har jeg med andre personer, som oftest min ektefelle. Hun oppdager ting som jeg selv ikke ser. Kvinner kan oppleve sittekomfort annerledes enn menn. Kona mi er dessuten god til å vurdere innredning, stil og materialvalg – sånt som følger generelle motetrender.
Om turen
Siden «Terjes biler» er en blogg, forsøker jeg å skrive noe om turene. Det er nemlig alltid en tur bak testene – planlagte turer med et formål. Og her vil jeg gjerne komme med et viktig budskap: Ikke glem å nyte turen, selv om det måtte være kø, dårlig føre, dårlig vei og dårlig tid.
Plass
Testene i «Terjes biler» fokuserer ganske lite på plass, fordi det er avhengig av behov. Mange prioriterer plass uten å ha et reelt behov, og det kan vel også være en unnskyldning for å kjøpe en større bil? Hvor stor bil trenger man egentlig? Poenget er at plass er kun ett av mange krav man bør stille til en bil. Og personlig synes jeg livet er for kort til å kjøre en kjedelig bil selv om den har mye plass. Min løsning med småbarn og villa, var å ha egen tilhenger parat i garasjen – og pappaer med hengere er ofte populære på loppemarkeder og andre tilstelninger.
Omtale av plass på Terjes biler er subjektive vurderinger av hvordan jeg (mann 1,88 meter og størrelse 46 i sko) kan sitte bak meg selv – samt hvordan baksetet kan utnyttes. Bagasjerommets størrelse i antall liter er interessant, samt om form og lastehøyde er gunstig. Tommestokk benyttes vel kun ved omtale av kritiske mål i varebiler.
Sikkerhet
I tidligere tester har vi referert til resultatene fra Euro nCap og IIHS (Insurance Institute for Highway Safety). I disse resultatene kan det skjule seg store feilkilder ettersom testene ofte er uført på andre type modeller enn den vi har testet – for eksempel uten samme sikkerhetsutstyr som norske biler har, eller annet drivverk. En elbil med tunge batterier kan oppføre seg annerledes i en ulykke enn en tilsvarende bil med termisk motor.
Fakta
Alle fakta i «Terjes biler» skal være korrekte. Meld fra på Kontaktsiden hvis du finner feil. Kildene til fakta hentes fra nettsidene til Vegvesenet og bilprodusentens sider. Hvis dataene mellom de to avviker, benyttes dataene fra Vegvesenet. I enkelte tilfeller avviker testet bil med nyeste modell. Da oppgis både gamle og nye data. Vi søker også opp hvor bilen er produsert, basert på bilens VIN-nummer. Vi bestreber oss også på å finne ut hvor eventuelle elbil-batterier kommer fra (av og til vanskelig å finne) samt typebetegnelser på motor og girkasse.
Se også
