Da Fiat 500 fikk en facelift i fjor, hadde jeg forventet meg mer drastiske endringer. I år har retromodellen 10 år på baken, og det er kun gjort minimale endringer underveis. Forklaringen er enkel. Fiat 500 selger bare bedre og bedre. Du endrer ikke favoritthest så lenge den vinner løpene.
Dagens Fiat 500 er et av de mest vellykkede bil-design – ever. Fjorårets facelift var heldigvis av den milde sorten. Jeg konstaterer at «min» nye Fiat 500 har fått en ekstra horisontal kromlist i fronten og en ekstra grill mellom tåkelysene. Jeg ser også at kjørelysene foran er blitt større og baklysene er endret. Innvendig er det kommet et infotainment-system med berøringsskjerm, som man forventer å finne på nye biler. Panoramasoltaket gjør at mye lys slipper inn i kupeen. Det gir god romfølelse, men det digitale displayet inne i speedometeret blir vanskelig å lese i skarpt sollys. Av og til umulig uten at man skygger med en hånd.
Utseendet på Fiat 500 oser klasse. Den passer naturlig inn over alt. På gaten med tagging på veggene, ved byens kaféer mellom Vespaene, – så vel foran byens luksusvilla. Jeg synes den vinrøde italieneren pynter opp i gatebildet mitt, her jeg bor i det sydlige Frankrike.
«- Jeg liker bilen godt, jeg», sier kona mi. «Men den ser litt liten ut med deg bak rattet». Jeg innser at hun har rett. Du forventer ikke å se en storvokst nordbo bak rattet. De fysiske innvendige målene er imidlertid helt OK for meg – som er 1,88 meter og har 46 i sko.
Her nede er det langt større andel av minibiler enn hjemme. Det skyldes hovedsaklig to ting – forsikringsregler som gjør det praktisk umulig for unge sjåfører å kjøre annet enn de aller minste bilene, samt at bygatene er trange. At en stor mann kjører liten bil, skaper ingen statusmessige negative holdninger fra medtrafikantene. Alle vet at en Fiat 500 gjerne kan komme fra familier med mer enn ett kjøretøy, – kanskje til og med en Ferrari, eller noe sånt.
Jeg noterer meg at førersetet gir god lårstøtte når jeg jekker det ned i bakkant, som er eneste høydejusterings-mulighet. Jeg tenker at hvis du har kortere ben enn meg, kan du bli tvunget til å sitte ganske høyt – eller nær rattet – for å nå pedalene. Rattet kan justeres i høyden, men ikke i lengden. Har du korte ben og lang torso kan det kanskje bli vanskelig å finne en god sittestilling, – men dette er kun spekulasjoner. Jeg sitter komfortabelt, men synes at pedalene, særlig clutch-pedalen, er dratt litt for mye mot høyre. Det er gjort på grunn av hjulbuen som strekker seg inn og stjeler plass i kupeen.
Jeg liker rattet og betjeningshendlene. Interiørfargene er knalltøffe, med hvitt skinnratt, hvit midtkonsoll og innfellinger i dashbordet. Jeg liker også at interiøret fanger opp bilens lakkfarge. Man kan ha solide betjeningshendler selv om bilen er liten. Fiat har forstått dette. Jeg skal likevel innrømme at jeg ved et par anledninger har dratt i hendelen for setehøydejusteringen i stedet for håndbrekket. De to «hendlene» kan nemlig lett forveksles.
Fiat 500 kjører som en vanlig, moderne bil. Den var overraskende stødig på motorvei. Jeg har kjørt mye på fjellveier med humpete underlag, krappe svinger og bratte stigninger. Jeg har ikke funnet noe å utsette på bilens evne til å håndtere ulike underlag under ulike forhold.
Jeg kunne imidlertid ønsket meg en annen motor.
«Min» Fiat 500 har det enkleste motoralternativet, en 1,2 liters motor (SMPI VVT) på 69 hester og dreiemoment på 102 Nm/3000 omdreininger. Motoren er hva den sier på papiret – hverken mer eller mindre. Den «lugget litt» ved gasspådrag. Jeg tror det skyldes at bilen kun hadde 1000 km på telleren. En annen faktor er at aircondition’en trolig trakk en del krefter. Temperaturmåleren ligger på mellom 35-38 grader her akkurat nå.
For å holde følge med de lokale sjåførene langs fjellveiene, kreves det aktiv bruk av gass og gir. 5-trinnskassa var lett å jobbe med. Med høytplassert girspak trenger du nesten ikke slippe hånden av rattet for å gire. Men, i feriemodus, ble det til at vi heller valgte å ta det rolig og vinket de lokale bilene forbi, som kvitterte med to korte støt i hornet.
I feriemodus er ikke 1,2 literen noe problem. Den er 4-sylindret og svært stillegående på sydlandske motorveier opp til 120 km/t. Først mot 130 km/t høres motorsurringen svakt. Det forundret meg litt at så lenge du er på veien er det ikke ingen ting som minner deg om at du kjører en minibil.
En av de minste på markedet.
Plassen foran er god for to voksne. Baksetet har plass til to. Faktisk overraskende god plass, siden man kan sitte ganske høyreist i setene foran. To høyvokste personer vil neppe sitte komfortabelt i samme lengderetning. Det kan man ikke forvente i tre og en halvmeters bil. Jeg er for øvrig positivt overrasket over bagasjerommet. Det rommer mer enn man skulle tro, men krever at man pakker smart.
Sikkerhet
Fiat 500 er testet av NCAP. Resultatene er ikke på høyde med konkurrenter som Volkswagen Up! og Citroën C1. Fiat 500 straffes fordi både førerdukken og passasjerdukken fikk målt for kraftig retardasjon ved hodene. Selv om det altså ikke var fysiske skader på hodene, anser NCAP at det kan være fare for at menneskene inne i bilen vil kunne bli påført innvendige hodeskader. Ved sideveis kollisjonstest og sideveis mot stolpe fungerte alt bra.
Økonomi
Fiat 500 regnes som relativt kostbare biler for sin klasse. Den er produsert nesten uendret i 10 år og holder verdien godt. Bedre enn de aller fleste øvrige biler på markedet. Det er kjent at Fiat opplevde negativt rennomme etter «De glade 80-årene». Det var konkurser i importør- og forhandlernettverket, samt at bilene i denne perioden var beheftet med mange feil. Problemene ble forsterket på grunn av svikt i etterbehandling og oppfølgning hos daværende importør/forhandler. Dette er sikkert noe din far gjerne forteller deg, mens han formanende advarer deg mot å kjøpe Fiat. Dagens polskbygde Fiat 500 har vist seg å fungere fint helt siden lanseringen i 2007 og 80-tallets Fiat-aktører følger ikke med på lasset, for å si det sånn.
Bensinøkonomien er ennå ikke målt ferdig, men med blandet kjøring på fjellveier og motorveier, lå vårt forbuk på 0,61 liter/mil. Da har vi kjørt én tank. Jeg tror ikke det forbruket vil ruinere noen, men velger du TwinAir-motoren, får du et forbruk blant de aller beste.
Konklusjon
Fiat 500 passer inn over alt. Den har et fantastisk utseende. Jeg er positivt overrasket over plassen og komforten. Det er ingen problemer å kjøre denne bilen i timevis på motorveien. Den testede 1,2-motoren føres ikke lenger i Norge. Jeg har ennå ikke testet den tosylindrede 0,9 liters TwinAir turbomotoren.
Jeg har kjørt med «min» Fiat 500 noen dager i Syd-Europa, og skal bruke den mange dager til. Jeg kunne kanskje ha sagt at hvis du er mer enn gjennomsnittlig interessert i å kjøre bil, er kanskje ikke Fiat 500 noe for deg, – i hvert fall ikke med 1,2-literen. Men det er ikke helt sant. Jeg er nemlig selv mer enn gjennomsnittlig interessert i å kjøre bil, og jeg har allerede tilbakelagt flere kilometre i Fiat’en enn mange større biler jeg har hatt her nede …
Det er kanskje fordi jeg er i feriemodus?
Fakta om Fiat 500 Lounge 1.2
Motor: Sequential Multipoint Injection – Variable ventiltider – 4 sylindre
Kraft: 69 HK/51 KW ved 5500 omdreininger. Dreiemoment: 102 ved 3000 omdreininger. Dreiemomentkurven holder seg nesten flat mellom 2750 – 4000 omdreininger.
Egenvekt: 865 Kg.
Bagasjerom: 185 Kg.
Den testede motorvarianten føres ikke lenger av forhandlernettet, men vil sannsynligvis fortsatt tas inn via alternative importkanaler.
Se også
