Bobiler

Terjes biler handler ikke om store nye bobiler. Vi omtaler bobilene som har noen år på baken og som ble laget for folk flest på 60-, 70- eller 80-tallet.

Bobil med grisetryne

peugeot d4
Modellen som ble kjent for sitt grisetryne. Her ombygget til campingbil.

Hvis du bygger om en veteranbil til bobil, kan du skape din egen tidsboble og tilbringe mange dager i den.

 

Et rullende prosjekt

Bilen på bildene har registreringsnumre fra nyere tid, men mangler synlig forsikringsbevis i frontruta som er obligatorisk i Frankrike. Gjennom frontvinduet kunne jeg skimte innredning av tre eller trefinér som er typisk for bobiler. Påbygget over taket ser ut som en sovealkove og patinaen vitner om at det har fulgt bilen i mange år. Dette kan virke som et rullende prosjekt. En bil som ferdig innredet kan benyttes til retro-camping.

Hippiekultur

Jeg tok bildene tidligere i høst – i en landsby i Syd-Frankrike. Der er det mulig for frihetssøkende mennesker å bo i bobiler året rundt. Ikke store, dyre campingbiler, men enkle «hippiebusser» basert på eldre Volkswagen T3, Ford Transit eller tilsvarende som lett kan parkeres på vanlige offentlige parkeringsplasser med offentlige toaletter i nærheten.

 

peugeot d4
Tøff front med lastebilpreg

Få eksemplarer igjen

Kjøretøyet på bildene kan ha hatt en fortid som hippiebuss, men nå sto den parkert i et fint boligområde. En bil som dette, er spesiell på flere måter. Først og fremst fordi den er mer enn 60 år gammel Peugeot D4 – en modell som er svært sjelden – selv i Frankrike. Doningen er også interessant for sitt meget spesielle påbygg. Med en del arbeid kan dette bli den cooleste bobilen på hvilken som helst campingplass!


Det er ikke hver dag man kommer over en Peugeot D4 med aktive registreringsnumre.


Modellhistorikk

peugeot d4
Spartansk førermiljø
Den første utgaven av denne modellen ble kalt D3. Den ble utviklet under krigen og satt i produksjon fra 1947 av bilprodusenten Chenard-Walcker. Motorene ble levert fra Peugeot og var samme motor som satt i datidens Peugeot 202. Motorene gikk imidlertid ut av produksjon da Peugeot 203 ble lansert. I følge hjemmesidene til Venner av Chenard & Walcker nektet Peugeot å levere de nye 203-motorene til Chenard-Walcker, noe som bidro til at selskapet ikke greidde seg og etter hvert ble tatt over av Peugeot. D3 ble selskapets siste modell – som ble en ny, etterlengtet modell hos Peugeot. Peugeot D3 ble produsert i flere serier – alle med motorer hentet fra Peugeots personbilprogram, først fra 203, – senere fra 403. Fra 1955 ble modellen kalt Peugeot D4.

Moderne teknologi

Foruten endringene under motorkassa ble det gjort kun minimale endringer i utseendet. På folkemunne ble det spesielle frontpartiet omtalt som «grisetrynet» (nez de cochon). Til tross for det gammelmodige utseendet var D3 og D4 avanserte biler for sin tid med selvbærende karosseri, forhjulsdrift og uavhengig fjæring på alle 4 hjul og 12 volts elsystem – takket være Chenard-Walcker som hadde produsert biler helt siden 1898.

I offentlig tjeneste

Peugeot D3/D4 kunne leveres som buss og varebil – og mange biler ble levert til politi-, brann- og redningstjeneste. Bilene var også populære som bårebil. Noen ble spesialinnredet som foodtruck. Det er uvisst om noen tilbød innrednings-løsninger og ombygging til campingbil. Etterfølgeren, Peugeot J7, var i alle fall vært svært populær som campingbil. Det ble laget flere takløsninger for camping til denne modellen – på samme måte som til Volkswagen T2 og T3. Likevel lever enkelte Peugeot D3/D4 videre som sympatiske bobiler, men høyst sannsynlig bygget om i ettertid.

Fakta om Peugeot D3/D4

Produksjonsserier:
1947-1950 Chenard-Walker D3 med motor fra Peugeot 202. 1,3 liter 30 HK med 3-trinns girkasse.
1950-1952 Peugeot D3A med motor fra Peugeot 203. 1,3 liter 32 HK.
1952-1955 Peugeot D3B med sterkere motor 40 HK.
1955-1960 Peugeot D4A med motorer fra Peugeot 403. Først 1,5 liter 45 HK – senere 1,8 liter diesel 48 HK – alle med 4-trinns girkasse.
1960-1965 Peugeot D4B med sterkere bensinmotor på 55 HK.
Lengde, bredde og høyde i cm: 443 x 184 x 211
Høyde avbildet modell: Cirka 300 cm.
Toppfart: Cirka 80 km/t.
Avbildet bil er en Peugeot P4A produsert mellom 1955 og 1960.

peugeot d4
Spesialbygg med plattform, overbygg og reservehjulholder.
peugeot utilitaire
Reklame for Peugeot nyttekjøretøy 1964

Se også

Citroën Type H
Voltigeur
Renault Gôelette
Ford Transit mk2
Viking Camp fra Åndalsnes

 

Viking-Camp fra Åndalsnes

Etter at kredittpolitikken ble liberalisert på 80-tallet kunne mange realisere sine drømmer om luksus. Det var da bobilene for alvor kom til Norge. Noen begynte med import, mens andre startet produksjon.

 

Jeg kom over denne flotte campingbilen her forleden. Den hadde Møre-skilter og var registrert som Volkswagen Transporter, noe som indikerer at den er ombygget etter første gangs registrering i Norge.

Men hvor?

Navnet «Viking» gir en liten pekepinn. Jeg måtte gjøre et dypdykk i tidligere utgaver av Caravan – medlemsbladet til Norsk caravan club. I 1987 lagde bladet en reportasje fra Caravanmessen på Sjølyst. Da presenterte de Viking-Camp på følgende måte (sitat):

 
Fra Øranprodukter på Åndalsnes kommer en bobil med betegnelsen Viking. Firmaet har eksistert i 10 år, hvorav man de siste 3 har satset mer på bobiler. All innredning er håndprodusert ved egen fabrikk og utført i teakfinér, med matchende stofftrekk i mellomblå farge. Bilen gir sengeplass til 4 personer og har en rekke snedige detaljløsninger. Som basis tjener enten Citroën D25 med langt chassis, eller VW Transporter.

 

Fra Transporter til campingbil

Bilen på bildet vårt, er en 1988-modell Transporter registrert som campingbil med 4 seter. Hvis vi tenker oss at utgangspunktet var en Transporter med Caravelle sidevinduer, må taket være klippet opp og erstattet med en fast glassfibertopp – og eventuell skillevegg til varerommet fjernet. På venstre side (business-siden) er det laget en luke til gass og vanntanker, samt inntak for strøm. Det er hva vi kan se fra utsiden. Det er mange som har laget takløsninger for Volkswagen T3. De fleste er mer praktiske enn vakre. Viking-Camp kler bilen godt. Det har en enkel form som fullfører de eksisterende linjene på en fin måte (shutlines).

viking camp

Håndlaget

Bildet av campingbilen er nylig tatt ved Oslo konserthus. Etter 32 år er det flott at bilens opprinnelse er markert. Jeg er ikke sikker på hvilken tekst eller dekor bilene opprinnelig ble levert med. «Viking», «Viking-Camp» eller «Viking-Camping». Sannsynligvis varierte det over tid. Hver bil ble nemlig håndlaget.

Bilbyggeren

Jeg har greidd å spore opp litt informasjon om campingbil-produksjonen ved Øranprodukter. I eldre utgaver av Døves Tidsskrift – et organ for Norges Døveforbund – står det å lese om Torbjørn Tokle som har hatt mange jern i ilden – ikke bare i Døveforbundet – men også hos Øranprodukter hvor han bygde om varebiler til campingbiler – for det meste alene. Noen år tidligere hadde han på egen hånd bygget om en Fiat varebil til bobil. Den kjørte han og to kompiser fra Norge gjennom hele Afrika. Han forteller videre til Døves Tidsskrift at han jobbet med flere bilmerker hos Øranprodukter. Hovedsakelig var det Caravelle og Mazda E2000.

På det meste var de cirka 50 ansatte i attføringsbedriften som var eid av fylkeskommunen. Ombyggingen av varebiler var bare en del av virksomheten. Det pågikk omtrent under samme årene som Tokle jobbet der – fra 1984 til 1990. I 1999 gikk hele bedriften konkurs.

Flere fortsatt på veien

Mye tyder på at campingbilene som ble ombygget ved Øranprodukter holdt god kvalitet. I et senere intervju med Døves Tidsskrift forteller Tokle at flere av bilene fortsatt kjører rundt. Det vitner om yrkesstolthet fra mannen som trolig bygde den flotte bilen på bildet.

Kilder:
Døves Tidsskrift 1986-38 (pdf)
Døves Tidsskrift 2000-4 (pdf)

viking camp
Campingbil basert på Mazda E2000. Uvisst om det er Viking-Camp.

Se også

transitcamper
Ford Transit mk2
retrocamping
Toyota Hilux Gulfstream
mini-cab
Mini-Cab fra Straume
Volkswagen T3

 

Bo retro – kjør veteran!

toyota rv
Toyota Hilux bobil

Ett av årets store søk på Internett i år er «bobil». Hytte på hjul som du kan ta med hvor du vil. Glem hytteskam og stengte grenser!

 

Vogna behøver ikke koste en million

På 60- og 70-tallet var det telt og campingvogner som dominerte. Bobilene ble ikke vanlige før på 80-tallet. Mange av de første bobilene er fremdeles på veien. Men det er vel lov å si at det ikke er særlig nye schwung over en tidlig bobil på Fiat Ducato chassis. Man må like både bil og påbygg. En sånn farkost så jeg her om dagen. Et – etter norsk målestokk – stort amerikansk Gulfstream-påbygg over Toyota Hilux.

En god kombo

I mine øyne er en 21 fots amerikansk «motor home» en fullverdig bobil. Den har alle bekvemmeligheter og er stor nok til en familie. Og selv om den er 30 år gammel, ser den bra ut. Ingen lager så gode bobiler som amerikanerne, og ingen kan lage mer driftsikre biler enn Toyota. Husker du hvordan Top Gear-teamet slet med å ta livet av sin Toyota Hilux?

 

En av de siste årgangene Toyota leverte chassis til amerikanske bobilprodusenter.

toyota motorhome
Business-siden på Gulfstream Ultra.

Bensin og automatgir

Toyota begynte å tilby bobil-chassiser fra slutten av 70-tallet. Winnibago og flere andre bobilprodusenter solgte 18 og 21/22 fot bobiler basert på Toyota som alternativ til Dodge. Chevy/GMC og Ford. Den lille Toyota’ens store fortrinn var bensinforbruket. Ja, vi snakker om bensin – ikke diesel. De første modellene ble utstyrt med Hilux’ 2,4 liters rekkefirer bensin med 122 HK og automat – senere oppgradert til 3,0 V6. Bensinforbruket med campingpåbygg og automatgir, ligger på mellom 1,3 – 1,5 liter pr mil. En V8’er kan til sammenligning guzzle nesten 3 liter på mila med tung gassfot.

Ble ikke lønnsomt for Toyota

Toyotas amerikanske bobil-flørt ble ingen økonomisk suksess. De første årgangene fikk problemer med bakakslingen. Belastningen på de små tvillinghjulene ble for stor. Det ble varmgang i navene – noe som kunne bli farlig på veien. Toyota og bobilprodusentene måtte dele regningen for å kalle inn alle bilene og bytte ut bakakslingene fra «semifloat» til «fullfloat». Fullfloat akslinger roterer og driver hjulene uten å få vekten av bilen over seg.

Flere garantisaker skulle dukke opp

Noen biler ble kjørt hardt. Det tar på når doningene veier rundt 3 tonn. På biler med 3,0 V6’ere fikk eierne tidlig motorproblemer og Toyota måtte bytte ut toppene. Nok en kostbar garantisak. Toyota trakk seg ut av det amerikanske bobilmarkedet i 1993 grunnet dårlig lønnsomhet. Bilene, derimot, ruller videre fremdeles.

 

hilux motorhome
Hyggesiden på Gulfstream Conquest

Det beste fra to verdener

For rundt 100 000 kan du finne tørre og vedlikeholdte amerikanske bobiler på Toyota-chassis både i Europa og i USA. Amerikanere forventer høy komfort, og mange vogner har derfor skikkelig aircondition. Amerikanske stoffer tåler ikke tidens tann så godt. Men sånt kan heldigvis byttes ut. Bilene ble produsert i Japan – ikke i USA. Er ramma hel, tror jeg det meste kan fikses her hjemme. Er du praktiker, kan du konvertere til diesel-drivverk, mens romantikere kan nyte en lett undermotorisert, heseblesende bensinmotor med automatgir på rattet. Det er ferie.

Den får tute, den som tute vil. (Fra Øystein Sunde «Kaptein Snutebil»)

Bilder av Toyota Hilux bobil

toyota camper
Interiøret i et amerikansk påbygg med gjennomgangs-passasjen inn til førerhuset.
toyota hilux
Adkomsten til førerhuset kan dekkes til av en sengemodul
hilux camper
Førerhuset
toyota camper
3-liters V6 bensinmotor.

Se også

mitsubishi l300
Mitsubishi L300 Camper.
frankia
1990/91 Frankia I 550
mini-cab
Mini-Cab fra Straume
retrocamping
American Dream Trailers
transitcamper
Ford Transit mk2

 

Toyota Motorhomes på Pinterest