Jeg bor deler av året i en del av Frankrike hvor det fremdeles ruller mange eldre franske biler. Det er stor interesse for franske biler. Jeg tar bilder og legger ut som innlegg. PS. Ikke alle bilene er franske – men det er i alle fall biler som franskmenn liker.
Renaults «La Quatrelle» (4L) ble presentert for første gang på Paris-utstillingen i 1961. Hos Renault har feiringen allerede begynt, selv om bilen først ble presentert i september det året.
Toutes Parisiennes
For to dager siden ble det sluppet et nytt album, kalt «Toutes Parisiennes» som hyller Renault 4 – og den spesielle «Parisienne»-utgaven av Renault 4 som kom i 1963. Tittelen henspiller både til bilen – og alle «pariserinner» – altså kvinner fra Paris. Albumet er ett av flere innlegg innen fransk kultur- og livsstil som har til formål å markere at Renault 4 fyller 60 år. Albumet Toutes Parisiennes inneholder slagere fra perioden -60 og 70 tallet, sunget inn av nåværende sangerinner – i flott lydkvalitet. Når det gjelder La Quatrelle kan man tillate seg å være litt i overkant frankofil på musikkfronten. Dessuten må man være høyt opp i årene for å minnes franske sanger som Dalida – Love in Portofino, Joe Dassin – À toi og France Gall – Laisse tomber les filles. Disse er altså spilt inn i nytt format.
Albumet «Toutes Parisiennes» er gitt ut av livstilsmagasinet IDEAT den 21 mai. Du kan lytte på Spotify (best lydkvalitet), Apple Music eller på YouTube ved å klikke nedenstående lenke.
I 1963 kom denne varianten. La Parisienne (source: FavCars.com).
Denne bildekrusellen krever javaskript.
«Et bilde, et minne, en duft, et kyss, et øyeblikk av lykke, smaken av frihet, av livet, av glade mennesker».
Ordene over benyttes av det franske livsstilsmagasinet for å gjenskape minner som vi alle har om Renault 4. Når jeg tenker på min egen tid i R4, er det kanskje ikke så langt unna sannheten. For hvem husker ikke Renault 4? Kanskje bilen som læreren på skolen hadde, postmannen, eller noen i familien eller nabolaget? Kanskje var det bilen du selv brukte til å utforske livet og verden?
Del dine Renault 4-historier!
Da Renault 4 slo Volvo PV
Anders de Lange kjenner Renault 4 meget godt og har gode minner om den. Hans far kjøpte sin første i 1964. Den kjørte Anders PO løp med. Og det ble premie! Volvo PV-gutta måtte se seg slått. Forargelsen var stor over å ha blitt slått av den «blikkboksen»!
Anders administrerer siten Bilhistorie.no og har skrevet mye om biler og bilhistorie. Han deler bilder fra sitt arkiv fra tiden da bilene var populære.
Mange har minner av opplevelser med Renault 4. Mange har eid en, og kanskje byttet den ut med en bil som var større og sterkere. Har du en god historie eller minner eller bilder med Renault 4, del her på Terjes biler da vel! Bruk kommentarfeltet for korte innlegg, eller kontaktsiden (klikk her) – og har du bilder, kan du sende dem på denne mailadressen: post@terjebjornstad.com
1949 Delahaye 135 tas frem etter å ha stått urørt i 66 år (source: interencheres.com)
Ett av vårens vakreste eventyr er når patinerte samlerbiler dras ut av gamle låver for å gå under hammeren. Flere av bilene kan ha steget betraktelig i verdi siden de ble kjørt inn på «langtidsparkering».
Jeg har studert vårens auksjonsoversikt til franske Interencheres. Der fremheves for øyeblikket to langtidslagrede franske perler. En skikkelig låvebil – Delahaye 135 cabriolet og en spanskbygget versjon av Alpine A110 – eller Alpine Fasa 1300 som de kalles. Sistnevnte bil er estimert til rundt 80 000 euro. Delahaye’n forventes å gå for litt over 100 000 euro – og tro det eller ei, det er faktisk billig!
Delahaye 135
På 60-tallet var ikke biler i førkrigsdrakt særlig attraktive. Så i 1965 ble denne vakre Delahaye 135 rygget inn i en kjellergarasje. Nå skal 1949-modellen under hammeren. Etter 66 år er alt intakt, urørt, rustfritt og patinert. Cabriolet-løsningen er signert Chapron, som bygde cabrioleter blant annet for Citroën. Giroverføringen er preselector av typen Cotal. Man velger neste gir via girspaken på rattet. Selve girskiftet skjer når man clutcher. Cotal-løsningen hadde elektromagnetisk clutch hvor man bare såvidt trengte å tøtsje clutchen.
Patinert lær og tre (source: interencheres.com)
Historien til Delahay’en forteller at bilen ble restaurert i 1956 i forbindelse med et videresalg hos en forhandler. Da fikk den ny, sprekere motor – samme som satt i den litt mer sportsligere Delahaye 135 MS. Bilen fikk da også ny lakk – kanskje for å «pynte brura». Alt ble utført hos en da kjent «garage» som spesialiserte seg på Delahaye.
De beste låvebilene er de som aldri har vært restaurert og som fremdeles er nærmest rustfrie.
Prisgunstige låvebiler
Ikke alle auksjonsobjektene er nedstøvete låvebiler. Flere private samlinger – omtalt som amatørsamlinger – skal også under hammeren, blant annet en i Grenoble og én i Maine-et-Loire. I disse samlingene finnes det biler som verken er sjeldne eller verdifulle. En rustfri Peugeot 304 med ekstremt lav km-stand og soltak er et eksempel på en bil som ikke koster all verdens. Her er en liste over biler vi følger – og som vi etter hvert kan oppsummere de reelle salgsprisene på:
Auksjonsbiler på Interencheres som vi alle ha råd til. Bilmerke og pris estimert av fagkyndige. Salgspriser blir tilføyd etter hvert. Biler uten salgspris kan søkes i Interencheres’ auksjonskalender for mai og juni. Prisene er eks. mva (tva) *) og salær.
Hva er det med Alpine A110? Et glassfiberkarosseri på rørramme med mekanikk fra hekkmotoriserte Renault 8. Lav vekt, sofistikert understell, små trimmede motorer med – for sin tid – høye ytelser. Dette er biler som hører hjemme på svingete fjellveier i Alpene og Pyreneene. De går bra, høres bra og – ikke minst – ser fantastiske ut – i all enkelhet. De er relativt sjeldne, med lavt produksjonsvolum. I Norge er det bare registrert en håndfull. Vi fant en Alpine i Interencheres’ auksjonslister. Det handler om en Alpine Fasa 1300 – en spanskbygget versjon av Alpine A110. Det er samme bil som ble bygget i Frankrike. Årsaken til at de også ble bygget i nabolandet var for å gjøre bilene mer prisgunstige for spanske kjøpere. Dette var i tiden før EU med proteksjonistiske skatter og avgifter.
Baklykt hentet fra Renault 8 – 1971 Alpine-Fasa 1300 (source: interencheres.com)Original radio – 1971 Alpine-Fasa 1300 (source: interencheres.com)
Estimert pris fastsatt av auksjonshusets bilfaglige ekspert, er € 79 000 – 89 000. Med mva og salær er det ikke usannsynlig at prisen bikker over en mill norske. Dette er i tråd med – om enn i overkant av – hva bilene ligger ute for på europeiske bilbørser. Noe som gjør dette objektet spesielt, er den kun er gått 37250 km og er original – til og med originalmontert radio. Håper at den kjøpes for å kjøres med – ikke for lagring.
Auksjon appellerer til profesjonelle oppkjøpere. Om ikke du og jeg kjøper, er det en trøst at disse bilene en dag kan komme til en bilforhandler i nærheten.
Praktiske opplysninger
Auksjoner i Frankrike er rammet av Covid-restriksjoner som overalt ellers. Hver aksjon har et tak på hvor mange deltakere som kan være fysisk til stede. Kommer du uanmeldt, kan du bli nektet adgang. Heldigvis kan man by via nettet – akkurat som norske nettauksjoner hvor du har registrert deg på forhånd. Du kan legge inn maksimumsbud eller følge det hele online fra hjemmekontoret. De store auksjonene tillater at bilene står på eget ansvar inntil 12-14 dager. Deretter må du betale et sted mellom 150 og 450 kroner pr dag. Husk at biler som har stått i flere år, heller ikke kan tas rett ut på veien selv om de ser fine ut. Hvis du ikke stiller med egen henger, er det ofte oppgitt et firma som kan foreta transport. Det er ikke fryktelig dyrt – i hvert fall til et annet sted i Frankrike.
*) Merverdiavgift
Når du studerer en bil hos Interencheres vil det stå «TVA récupérable» hvis mva kan trekkes fra etter eksport – eller ved fremleggelse av eksportbevis. Dette er mest vanlig på auksjoner over nyttekjøretøy, firma- eller leiebiler. Ved enkelte auksjoner opplyser de at mva tilbakebetaling kun tillates ved fremvisning av eksportbevis. Andre auksjonsobjekter tilbys under forutsetning at mva refundering ikke er mulig. Det betyr jo ingen ting når du er ute etter en rustfri Peugeot 304 til 10 000 kroner, men sikler du på Delahay’en, bør du få et skriftlig svar på forhånd.
Video fra en amatørs bilsamling i Grenoble. Alt skal under hammeren den 29 mai 2021.
Franske biler var en gang i tiden biler som var spesielle på de fleste områder. Enten elsket man bilen eller så fikk man fort et anstrengt forhold til den.
Fransk bilindustri besto en gang i tiden av mange mindre frittstående bilfabrikker. Delahaye var en slik fabrikk. Den var også en av de eldste bilfabrikkene i Frankrike og viste frem sin første bil i 1895. Som de fleste bilprodusenter på den tiden var billøp viktig for å gjøre merket kjent. Bilene fra Delahaye vant svært mange løp og ble kjent for gode fartsressurser og meget gode kjøreegenskaper. Det gjorde fabrikken til en av landets mest betydningsfulle tidlig på 1900 tallet. Delahaye produserte også yrkesbiler og den produksjonen varte til langt ut på 1950 tallet. Bilmerket ble en favoritt blant den øvre middelklassen siden den var litt rimeligere enn Panhard men hadde høy status på grunn av sine resultater i billøp.
Delahaye 235
Det tok tid før produksjonen av luksusbiler kom i gang etter at freden i 1945. De første nye modellene ble stilt ut i Paris i 1946. Modellutvalget var stort sett moderniserte førkrigsmodeller. På bilutstillingen i Paris i 1951 presenterte fabrikken sin nye modell «235». Det var en videreutviklet modell basert på modellen «135» som ble produsert før krigen. Det var en vakker og kraftig bil som virkelig vekket oppsikt på utstillingen. Mest på grunn av sine nydelige linjer og flere elegante spesialmodeller produsert av frittstående karosserifabrikker. Men det lekre utseendet kunne ikke skjule det faktum at bilen var svært gammeldags teknisk og det gjorde den svært tungsolgt. Skattesystemet for bilavgifter i Frankrike var også svært lite gunstig for kjappe luksusbiler. Resultatet ble at denne modellen fra Delahaye kostet fem ganger så mye som en Citröen «Big Six» og dobbelt så mye som en Jaguar XK120. På fabrikken innså man at dette ikke kunne gå bra i lengden og produksjonen stoppet i 1954.
1939 Delahaye 148I salgslokalet
Fakta Delahaye 235
Lengde: 465 cm
Bredde: 173 cm
Toppfart: 170 kmt
Motor: 3577 ccm, 152 hk
Fransk bilindustri har opp gjennom årene gledet oss med både praktiske og luksuriøse biler. Design og komfort er ord som kommer lett når det snakkes om franske biler. Både de store og kjente bilmerkene og ikke minst en rekke mindre spesialprodusenter la grunnlaget for dette.
Facel Vega
Et bilmerke som forlengst har forsvunnet er Facel Vega. Fabrikken ble kjent for sine store, velutstyrte og raske luksusbiler. Bilproduksjonen under eget merke startet i 1954 da fabrikken gikk over fra å produsere karosserideler for andre til å produsere hele biler under eget merke. De første egenproduserte modellene ble utstyrt med store amerikanske motorer. Det ga fart og luksus i overflod og som tiltalte prominente personer og andre kjendiser. Av dem som kjørte rundt i Facel Vega kan nevnes Ringo Starr (the Beatles), Stirling Moss, Debbie Reynolds, Danny Kaye og en rekke andre. De aller fleste bilene hadde 2 dører men en 4 dørs modell kunne også leveres.
Facellia
I 1960 gjorde fabrikken et forsøk på komme inn på sportsbilmarkedet med en mindre bilmodell. Nå var tiden inne til å produsere egne motorer slik at modellen skulle bli et rent Facel Vega produkt. Modellen fikk navnet Facellia og ble lansert som en konkurrent til Mercedes 190 SL, Austin Healey og Alfa Romeo. Planene var å produsere den i 3 varianter, cabriolet og 2 forskjellige lukkede versjoner. Facel presenterte den nye modellen på bilutstillingen i Paris 1960. Selv pm prisen var vesentlig høyere enn tilsvarende modeller fra konkurrentene, var mottagelsen svært positiv. Spesielt fikk det elegante interiøret mye oppmerksomhet. Det ga nesten samme luksusfølelse som interiøret i de store modellene fra Facel Vega. Men det viste seg meget fort at den nye egenproduserte motoren var en katastrofe for fabrikken. Tekniske problemer og havarerte motorer gjorde at modellen fikk et dårlig rykte og kundene forsvant. Som et siste desperat forsøk på redde modellen ble den utstyrt med en motor fra Volvo. Men det var for sent, og Facel Vega forsvant som bilprodusent i 1964.
Data Facel Vega Facellia
Lengde: 412 cm
Bredde: 158 cm
Høyde: 127 cm
Toppfart: 180 kmt
Motor: 1646 ccm, 118 hk
Franske biler var helt fra bilens barndom kjent for eleganse og fremtidsrettet teknikk. Et av de bilmerkene som bidro til dette var Citroën.
Historien startet i 1919 da André Citroën startet sin egen bilfabrikk. Med god erfaring fra annen industriproduksjon og flere studiebesøk hos andre bilprodusenter i USA lå alt til rette og den første modellen ble lansert i 1919. Den ble svært godt mottatt siden den både var solid og velutstyrt og ga bilkjøperne god valuta for pengene. Nye modeller ble lansert samtidig som Citroën som en av de første bilprodusentene bygget ut et stort forhandlernett. Resultatet ble at fabrikken allerede 10 år etter oppstart ble Frankrikes største bilprodusent. Men ekspansjonen kostet og nye kapitalsterke eiere måtte inn for å avhjelpe den kritiske situasjonen. Det hjalp og den nyutviklede modellen Traction Avant kunne settes i produksjon. Modellen var i produksjon helt frem til 1957. I 1948 kom den nye lille modellen 2 CV som ble en favoritt blant den som ville ha en rimelig og ukomplisert bil. DS19 var en bil som var da den kom i 1955 var langt forut for sin tid. Citroën Ami fra 1960 var også en modell med et noe spesielt utseende.
Men litt mer om Traction Avant
Som de andre bilmodellene fra Citroën ble helt fra starten kjent for sine avanserte og fremtidsrettede løsninger. Etter en altfor kjapp lansering i 1934 var modellen plaget av barnesykdommer i lengre tid. Men modellen ble fort svært populær. Den hadde både moderne teknikk og design. Kjøreegenskapene var blant de aller beste blant datidens bilmodeller. Som den første serieproduserte familiebil med forhjulsdrift fikk den selvfølgelig mye oppmerksomhet fra media. Dessuten var den også en av de første bilmodellene med selvbærende karosseri. Citroën lanserte flere varianter og hadde også planlagt en 8-sylindet modell men den ble bare produsert som prototyper. Men en kjapp modell med 6 sylindre kom på markedet i 1938. Etter krigen kom produksjonen i gang i 1946 men i begrenset antall siden biler for transport ble prioritert. En stor nyhet i 1952 var et større bagasjerom. Men det var ikke mange endringer som kom og folk skjønte at produksjonen av denne populære modellen nærmet seg slutten. Det skjedde i 1955.
Data modell 11B Normale
Lengde: 465 cm
Bredde: 175 cm
Høyde: 150 cm
Toppfart: 115 kmt
Motor: 1911 ccm, 56 hk
1934 Citroën
Citroën 11C Commerciale. Transport av vintønner. Hva med vekt og sikkerhet?Citroën-reklame fra 1951
Se også
Citroën Type HCitroën 11CV Traction avantLeve gudinnen
Et eksempel på hvor mye bil som kan presses inn i et lite skall.
Man må helt tilbake til 1898 for å finne starten for Renault. Det skjedde i Paris, og mannen var Louis Renault. Den første bilen ble bygget i et lite skur i foreldrenes hage utenfor Paris. Som for andre nystartede bilfabrikker var det viktig å delta i billøp, og Renault vant sine første seire før 1900. De neste modellene fulgte utviklingen på markedet, større biler med sterkere motorer.
Mange populære familiebiler
I 1923 kom en liten bil som skulle ta opp konkurransen med Citroën. Temaet små biler ble fulgt opp i 1946 med modellen 4 CV. Den var en av de minste 4- dørs personbiler som har blitt serieprodusert. Den ble fulgt opp av Dauphine i 1956. En av de mest kjente modellene, R4 kom i 1962 med forhjulsdrift. I tiden fremover kom en rekke nye familiebiler. Noen med bakhjulsdrift (R8) og andre med forhjulsdrift (R5/R6/R12/R16). Det har kommet mange populære familiebiler fra Renault og det er trenden fremdeles.
Renault 4CV
Renaultfabrikken ble nasjonalisert i 1945. Under krigen var Frankrike og fabrikken okkupert, og det var forbud mot å utvikle nye personbiler. Men på utviklingsavdelingen arbeidet ingeniørene i skjul med en liten ny personbil. Allerede i 1943 var en prototype klar. Den var svært rund i formene og minnet ikke så lite om Volkswagen boble. Den ferdige bilen kom i begrenset produksjon og ble presentert for publikum i 1946 og kom i salg i 1947.
Rallye Monte-Carlo
Fabrikken deltok aktivt i bilsport før krigen, og ønsket å fortsette med det. Derfor ble volumet på motoren minsket til 747 ccm, og Renault 4cv gikk rett inn i klassen for biler under 750ccm. Det resulterte i flere seire i blant annet Rallye Monte-Carlo. Alpine som ble en kjent sportsvogn, var basert på 4cv. Som folkebil ble Renault 4cv meget populær i mange land. I 1956 ble Renault Dauphine lansert og salget av 4cv sank.
Renault 4CV fakta
Toppfart: 92 km/t
Motor: 760 ccm – 19 hk
Mål: Lengde 361 cm, bredde 143 cm
Produsert 1947-1961
1956 Renault 4CVRenault 4CV tidlig med polstret interiør (klikk for større bilde)
Ble markedsført som Renault 750 i Storbritannia (klikk for større bilde)
Se også
Renault 4 CVRenault DauphineRenault 8Alpine – Friske Franske Fraspark
Dette er artikkel nummer 5 i en serie om fransk bilindustri og franske biler – sett med norske øyne i Frankrike.
Renault CapturDa Renault Norge for noen uker siden kjørte en reklamekampanje på Facebook for sin nye Captur, kom det mange surmagede kommentarer fra litt tilårskomne lesere. Ikke om Renault Captur, men franske biler generelt. Det hjalp ikke at dagens eiere roste sine biler opp i skyene.
Captur er et typisk resultat av moderne bilindustri på tvers av landegrensene. Det typisk franske er borte – på godt og vondt. Renault Captur kommer neppe til å bli trukket frem som et eksempel på fransk bilbyggerkunst.
At moderne franske biler mangler fransk særpreg, legger neppe noen demper på nybilsalget. Det franske særpreget hører fortiden til, noe som bidrar til å gi eldre, franske biler stadig høyere kultstatus. I Frankrike er det stor interesse for typiske franske biler – ikke minst blant unge mennesker. Luftavkjølte Citroën’er og små Renault’er har lenge hatt kultstatus. Nå ser det ut til at stadig flere franske biler omfavnes av lokale bilentusiaster.
Renault 12
Renault 12
Renault 12
Renault 12
Jeg kom over en Renault 12 under mitt siste besøk Syd i Frankrike. De var kjempepopulære i Norge, ikke minst stasjonsvognen. Du kunne ikke fått mer bil for pengene den gangen. Jeg oppfattet aldri Renault 12 som utpreget fransk. På mange måter kan den sammenlignes med dagens Captur.
Renault 12 var overraskende konvensjonelt konstruert i forhold andre Renault’er. Den hadde stiv bakaksel – ikke uavhengig fjæring som andre Renault’er. De geniale, plassbesparende torsjonsfjærene var erstattet med ordinære spiralfjærer. Modellen manglet mye av det man forbandt med fransk bildesign. Likevel – eller til tross for dette – var eierne meget fornøyde med sine biler – sikkert minst like fornøyde som dagens Captur-eiere.
Renault 12 hadde ikke spesielt lang holdbarhetstid, spesielt ikke på saltede veier, – en sjebne den delte med de fleste andre bruksbiler på den tiden.
Fiat Regata 85 S
Apropos kort holdbarhetstid…
Jeg kom også over en Fiat Regata. Neida, den ble ikke produsert i Frankrike, men ved Fiats Mirafiori-fabrikk i Italia. Likevel passer den svært godt til vår lille by med katalansk arkitektur. Den marineblå sedanen eies av en ung mann med interesse for latinske biler. Flere unge i byen, der jeg bor, tar vare på sånne biler. Det varme, tørre klimaet gjør at bilene ikke ruster. Da kan til og med biler som Fiat Regata få et evig liv hvis man ikke kjører dem til vrak.
Det er ingen hemmelighet at Regata hadde svært kort holdbarhetstid. For det første var de dårlig sammenskrudd og for det andre var rusten nådeløs. Bortsett fra det, synes jeg det var riktig hyggelig å kjøre Fiat Regata noen ganger på 80-tallet. Jeg likte lydbildet, som i hovedsak ble formidlet gjennom eksossystemet. Typisk italiensk. Så får man se mellom fingrene på at innvendige plastpaneler av og til løsnet under kjøring på dårlige veier.
Luftavkjølt er coolt
Citroën Visa 17 RDLuftavkjølte Citroën’er som 2CV, Dyane, Ami og Méhari er svært populære og prisene er nå stigende. Er du på utkikk etter noe ekte fransk, kan Citroën Visa være et bra alternativ. Tidlige versjoner hadde nemlig en litt forstørret luftavkjølt 2CV-motor, 652 ccm 34 HK og paraplygir. Drivverket kan vel betraktes som et forsøk på å føre 2CV-ånden videre. På veien kjører Visa på typisk «Citroën»-vis, mykt med lang fjæringsvei. Modellene ut over 80-tallet fikk etter hvert vannavkjølte bensin- og dieselmotorer fra Citroëns motorprogram – samt gulvgir. I Frankrike ruller det ennå svært mange Visa varebiler. Man ser dem over alt. De er fullt kjørbare selv om de ofte ser ganske mørbankede ut. Ved introduksjonen av Citroën Visa ble det luftavkjølte drivverket sett på som gammeldags, i hvert fall her hjemme. I dag er det franskt og coolt.
Peugeot 104
En annen fransk røver er lille Citroën LN og søstermodellen Peugeot 104. Disse er bygget på samme plattform som Citroën Visa. Jeg synes det er vanskelig å forestille seg at disse bilene egentlige er klassikere, – eller fremtidige klassikere. De ser alt for moderne ut. Dette er nemlig forløperne til dagens subkompakt-biler som for alvor tok av da Ford Fiesta ble introdusert noen år senere. Franskmennene var først.
Citroën 2CV
Citroën 2CV
Citroën Dyane og Renault B90 i bakgrunnen
Citroën Acadiane
Citroën Acadiane
2CV-bølgen
I serien «Franske klassiskere» kommer man ikke utenom 2CV’ene. Tidligere var det ganske vanlig å se forlatte 2CV’er. I dag virker det som alle som kan reddes er pusset opp og kommet ut på veien. Noen ser ut som nye, andre har en patina over seg. Jeg kan ikke tenke meg noe mer fransk enn en «smattrende» 2CV gjennom trange bygater. Selv om 2CV-bølgen har sendt prisene oppover, kan man skaffe seg en brukbar doning til mellom 50-80 000 kroner.
Citroën Dyane
Hvis du ikke er alt for kresen i forhold til «coolness», er Dyane et godt alternativ til 2CV. Den følger samme konsept, men har litt mer plass, litt mer komfort – og er kanskje mindre sær enn 2CV, for å si det sånn. Ledelsen i Citroën hadde tenkt at Dyane skulle blir etterfølgeren etter 2CV. Det paradoksale er at produksjonen av 2CV overlevde både Dyane og Visa. 2CV’ene rullet ut av produksjonsbåndene lenge etter at Dyane og Visa var historie. I motsetning til 2CV, står det fortsatt mange forlatte Dyane’r ute på landsbygdene. Den røde Dyane’n på bildene sto utenfor et verksted som bringer liv i gamle biler. Jeg tipper noen har planer med den. På samme sted står også en Acadiane – varebilutgaven av Dyane. Dyane’ne er sjeldne å se på veien, men Acadiane’ne holdes fremdeles i live – som praktiske nyttekjøretøy.
ACL Rodeo – basert på Renault 4.
Strandbiler
Dyane/Acadiane deler plattform og drivverk med Citroën Méhari, den populære, åpne strandbilen som er laget av myk plastikk. Det skal visst være enkelt å skaffe deler til disse bilene. Med tanke på coolness, er vel Méhari en av de aller cooleste å kjøre til stranden med – i hvert fall her i Frankrike. Modellen kan minne litt om Mini Moke, som for øvrig nå produseres som elbiler.
I den lille havnebyen Port-Vendres kom jeg over noe så sjeldent som en ACL Rodeo. Det er Renault’s svar på Citroën Méhari. Renault benyttet Renault 4 som plattform for sin «strandbil».
Citroën Méhari
Tradisjonell Citroen Méhari
Citroën Méhari
Renault 4
Renault 4
Citroën HY
Til slutt tar jeg med en av de cooleste franske bilene for øyeblikket, varebilen Citroën HY eller H-type. Prisene på disse bilene har skutt skikkelig i været. Mange sier at HY følger trenden vi har sett med Volkswagen’s Type 2 – T1 og T2 – den såkalte hippie-bussen, samba’en, varebilen eller pickup. Den avbildede HY’en er i vanlig drift. Jeg vet ikke om den hadde et ærend i snekkerbedriften (avbildet) eller i grønnsaksbutikken ved siden av. Jeg tipper det siste. Hva kan vel smake bedre enn solmodne tomater fra Syd Frankrike fraktet bak på en Citroën HY?
Anders de Lange kjenner Renault 4 meget godt og har gode minner om den. Hans far kjøpte sin første i 1964. Den kjørte Anders PO løp med. Og det ble premie! Volvo PV-gutta måtte se seg slått. Forargelsen var stor over å ha blitt slått av den «blikkboksen»! 
