Av og til kommer jeg over noe som er super-fransk. Ikke bare fordi det er gammelt, snålt og sjelden – men fordi det er fransk til fingerspissene – om man kan si det sånn.
Jeg bor for tiden i et utkantsområde av Frankrike. Det er et utmerket utgangspunkt for å studere fransk bilkunst. Jeg har sluttet å ta bilder av Citroen 2CV og Renault 4 fordi det er så mange av dem. Enda flere er det av små varebiler som Citroen Visa-baserte C15 og R5-baserte Renault Express. Av og til kommer jeg over noe som er super-fransk. Ikke bare fordi det er gammelt, snålt og sjelden – men fordi det er fransk til fingerspissene – om man kan si det sånn.
Panhard er et sånt merke
Det har eksistert fra de første bilene i verden ble bygget. Etter krigen bygget de biler i ren aluminium. Det ble dyrt. Så dyrt at selskapet ble tatt over av datidens Citroen. Produksjonen av personbiler ble lagt ned i 1967.
La meg presentere Panhard PL17
Modellen ble produsert mellom 1959 og 1965. Det var en tid da franskmenn flest kjørte rundt i biler som Renault 4CV, Dauphine, Simca Ariane og Volkswagen 1200, for å nevne noen. Panhard stilte i en egen klasse. Den var registert for 6 personer og kunne visuelt måle seg mot Peugeot 403, Citroen ID/DS eller Simca Vedette.
Men Panhard var annerledes
Hele karosseriet er i aluminium. Støtfangere og pyntelister ser ut som matt chrome. Men det er ikke chrome – det er ubehandlet aluminium(!). For komme til motorrommet åpner man hele fronten som består av ett stykke aluminium. Interiøret er stilrent og oser komfort. Relmax S har ekte skinnseter som ligner de som sitter i Citroen DS. Utformingen av dashbordet og dørsidene er ikke bare stiling og fransk, de gir også god romfølelse.
Spesielle motorer
Det er kanskje her det spesielt franske kommer inn i bildet. Når du løfter opp fronten på bilen, kommer et frontskjold til syne. Ingen radiator. Jeg har dessverre ingen gode bilder av dette, men studerer man motoren nærmere, ser man at det er en luftavkjølt, tosylindret motor med sylindrene liggende flatt mot hverandre – omtrent som i Citroen 2CV. Motoren fremstår som temmelig «pinglete» for en så stor bil! Et lydbilde som en knatrende – eller smatrende 2CV, passer heller dårlig i en bil som dette. Og hvor kommer luften inn? Ingen av PL17-modellene har noen synlig grill i fronten.
Fungerte overraskende bra
Den lille motoren er en 850 ccm som gir 50 HK på standardutgaven og 60 HK for Tigre. Med tanke på bilens lette vekt, er ytelsene slett ikke dårlige for sin tid. En standard PL17 veier bare 845 kg. Motorene måtte ha turtall for å gå, og de var turtallsvillige. Vel er det 2CV-lyd inne i motorrommet, men motorene var mye bedre dempet gjennom eksosen enn i 2CV’ene. Fra utsiden ble lydbildet tøffere – nesten som i en sportsbil. Panhard er kjent for sin gode komfort. Fjæringen var basert på bladfjærer foran (2 tverrstilte) og torsjonsstenger bak. Panhard er kjent for Panhardstaget – et krysstag som gir akslingen sideveisstøtte under fjæringsbevegelser.
Hadde norsk representant
I Boken om Troll av Paal Kvamme, kommer det frem at Edward Sejerstedt Bødtger ønsket å få Trolls grunnlegger, Kohl-Larsen, til å bytte ut totaktsmotoren med en kraftigere motor fra Panhard. Sejerstedt Bødtger hadde nemlig agentur på Panhard i Norge gjennom sitt selskap DNA (Det norske Automobilkonsern). Før krigen ble Panhard tatt inn til Norge gjennom Bertel O Steen. Hvorfor Panhard aldri fikk fotfeste i Norge gjenstår som en gåte. Ble den for fransk? Eller kan det skyldes mangel på vinteregenskaper? Den lille luftavkjølte motoren ville neppe greie å varme den store kupéen i kaldt vintervær.
Fakta 1962 Panhard PL17 Tigre
Lengde, bredde og høyde: 458 x 169 x 141 cm
Akselavstand: 257 cm
Motor: 2-syl. bokser luftavkjølt
Slagvolum: 845 ccm
Transmisjon: 4 gir – forhjulsdrift
Toppfart: 145 km/t
Om Panhard PL17:
– Produsert fra 1959 til 1965
– Varianter besto av 4 dører sedan, 5 dører break og 2 dører cabriolet.
Kilder: automobile-catalog.com samt uttalelser i nedenstående YouTube-innslag fra Jay Leno’s Garage.
Panhard PL17 i Norge
I kjøretøyregisteret befinner det seg opplysninger om 7 PL17. I virkeligheten kan det ha vært mange flere PL17 i landet – uten å være innlemmet i dagens register. Uansett finnes det i dag kun én registrert og godkjent PL17. Det er en 1965-modell. Én bil er dessverre registrert vraket så sent som i 2013. De øvrige er for tiden avregistrert.