Panhard i Norge

I Boken om Troll av Paal Kvamme, kommer det frem at Edward Sejerstedt Bødtger ønsket å få Trolls grunnlegger, Kohl-Larsen, til å bytte ut totaktsmotoren med en kraftigere motor fra Panhard. Sejerstedt Bødtger hadde nemlig agentur på Panhard i Norge gjennom sitt selskap DNA (Det norske Automobilkonsern). Før krigen ble Panhard tatt inn til Norge gjennom Bertel O Steen. Hvorfor Panhard aldri fikk fotfeste i Norge gjenstår som en gåte. Ble den for fransk? Eller kan det skyldes mangel på vinteregenskaper? Den lille luftavkjølte motoren ville neppe greie å varme den store kupéen i kaldt vintervær.

Av og til kommer jeg over noe som er super-fransk. Ikke bare fordi det er gammelt, snålt og sjelden – men fordi det er fransk til fingerspissene – om man kan si det sånn.

Jeg bor for tiden i et utkantsområde av Frankrike. Det er et utmerket utgangspunkt for å studere fransk bilkunst. Jeg har sluttet å ta bilder av Citroen 2CV og Renault 4 fordi det er så mange av dem. Enda flere er det av små varebiler som Citroen Visa-baserte C15 og R5-baserte Renault Express. Av og til kommer jeg over noe som er super-fransk. Ikke bare fordi det er gammelt, snålt og sjelden – men fordi det er fransk til fingerspissene – om man kan si det sånn.

Panhard er et sånt merke

Det har eksistert fra de første bilene i verden ble bygget. Etter krigen bygget de biler i ren aluminium. Det ble dyrt. Så dyrt at selskapet ble tatt over av datidens Citroen. Produksjonen av personbiler ble lagt ned i 1967.

La meg presentere Panhard PL17

Modellen ble produsert mellom 1959 og 1965. Det var en tid da franskmenn flest kjørte rundt i biler som Renault 4CV, Dauphine, Simca Ariane og Volkswagen 1200, for å nevne noen. Panhard stilte i en egen klasse. Den var registert for 6 personer og kunne visuelt måle seg mot Peugeot 403, Citroen ID/DS eller Simca Vedette.

Men Panhard var annerledes

Hele karosseriet er i aluminium. Støtfangere og pyntelister ser ut som matt chrome. Men det er ikke chrome – det er ubehandlet aluminium(!). For komme til motorrommet åpner man hele fronten som består av ett stykke aluminium. Interiøret er stilrent og oser komfort. Relmax S har ekte skinnseter som ligner de som sitter i Citroen DS. Utformingen av dashbordet og dørsidene er ikke bare stiling og fransk, de gir også god romfølelse.

Spesielle motorer

Det er kanskje her det spesielt franske kommer inn i bildet. Når du løfter opp fronten på bilen, kommer et frontskjold til syne. Ingen radiator. Jeg har dessverre ingen gode bilder av dette, men studerer man motoren nærmere, ser man at det er en luftavkjølt, tosylindret motor med sylindrene liggende flatt mot hverandre – omtrent som i Citroen 2CV. Motoren fremstår som temmelig «pinglete» for en så stor bil! Et lydbilde som en knatrende – eller smatrende 2CV, passer heller dårlig i en bil som dette. Og hvor kommer luften inn? Ingen av PL17-modellene har noen synlig grill i fronten.

Fungerte overraskende bra

Den lille motoren er en 850 ccm som gir 50 HK på standardutgaven og 60 HK for Tigre. Med tanke på bilens lette vekt, er ytelsene slett ikke dårlige for sin tid. En standard PL17 veier bare 845 kg. Motorene måtte ha turtall for å gå, og de var turtallsvillige. Vel er det 2CV-lyd inne i motorrommet, men motorene var mye bedre dempet gjennom eksosen enn i 2CV’ene. Fra utsiden ble lydbildet tøffere – nesten som i en sportsbil. Panhard er kjent for sin gode komfort. Fjæringen var basert på bladfjærer foran (2 tverrstilte) og torsjonsstenger bak. Panhard er kjent for Panhardstaget – et krysstag som gir akslingen sideveisstøtte under fjæringsbevegelser.

Hadde norsk representant

I Boken om Troll av Paal Kvamme, kommer det frem at Edward Sejerstedt Bødtger ønsket å få Trolls grunnlegger, Kohl-Larsen, til å bytte ut totaktsmotoren med en kraftigere motor fra Panhard. Sejerstedt Bødtger hadde nemlig agentur på Panhard i Norge gjennom sitt selskap DNA (Det norske Automobilkonsern). Før krigen ble Panhard tatt inn til Norge gjennom Bertel O Steen. Hvorfor Panhard aldri fikk fotfeste i Norge gjenstår som en gåte. Ble den for fransk? Eller kan det skyldes mangel på vinteregenskaper? Den lille luftavkjølte motoren ville neppe greie å varme den store kupéen i kaldt vintervær.

Fakta 1962 Panhard PL17 Tigre

Lengde, bredde og høyde: 458 x 169 x 141 cm
Akselavstand: 257 cm
Motor: 2-syl. bokser luftavkjølt
Slagvolum: 845 ccm
Transmisjon: 4 gir – forhjulsdrift
Toppfart: 145 km/t
Om Panhard PL17:
– Produsert fra 1959 til 1965
– Varianter besto av 4 dører sedan, 5 dører break og 2 dører cabriolet.
Kilder: automobile-catalog.com samt uttalelser i nedenstående YouTube-innslag fra Jay Leno’s Garage.

Panhard PL17 i Norge

I kjøretøyregisteret befinner det seg opplysninger om 7 PL17. I virkeligheten kan det ha vært mange flere PL17 i landet – uten å være innlemmet i dagens register. Uansett finnes det i dag kun én registrert og godkjent PL17. Det er en 1965-modell. Én bil er dessverre registrert vraket så sent som i 2013. De øvrige er for tiden avregistrert.

Panhard PL17 bilder

Stilfull front. Luftinntaket ser lite ut med tanke på at det sitter en luftavkjølte motor innenfor. Men motoren er liten. 850 ccm, 2-sylindret boksermotor, – som en forstørret Citröen Dyane motor.

Panhard Tigre kunne nå en topphastighet på hele 145 km/t takket være lav vekt og lav luftmotstand.

Se også

Franske klassikere — Et av verdens vakreste bildesign er selvfølgelig fransk. Alpine har alltid plukket deler fra Renaults delelager lenge før Alpine ble overtatt av Renault.

Jeg har vært her før – mange ganger. Canet i Roussilon ligger på sjøsiden av byen Perpignan helt syd i Frankrike. Det er et lite bysamfunn. Svært rolig om vinteren og hektisk om sommeren.

Vi er her på grunn av den månedlige mønstringen av kjøretøy. De fleste av dem er franske. Jeg ser franskmenn her som vandrer rett forbi Porscher og Ferrarier, men som blir helt himmelfalne av gamle, kjære, franske klassikere, – for eksempel en spesialutgave av Renault 4 eller Citroën 2 CV Sahara.

Jeg er her sammen med kona mi. Hun stanser ivrig opp ved en Maserati Cabriolet med hvite skinnseter. -Se! Det er brodert inn monogram på nakkestøttene!

Det er mye folk her, spesielt publikum. Mye mer enn på Cars & Coffee-arrangementene hjemme. Den italienske Gran Turismo-bilen får mange beundrende blikk, men rundt de franske klassikerne går praten mer livlig. -Ah, en Belieau! -En Panhard! Oh-la-la, Ikke dårlig, den!

Første søndag hver måned er det bilmønstring på «Canet’en». For oss tar det 50 minutter med bil å komme oss hit. Men det er bare hyggelig når turen går på veier som vist på bildet over. Jeg har tatt bilder av franske klassikere som jeg falt for denne gangen.

Alpine A110

Alpine bygget racing- og sportsbiler basert på Renault’er. De første modellene baserte seg på velkjente Renault-modeller som 4CV, Dauphine og R8. På 70-tallet ble Alpine slått sammen med Renault – og dannet Renault Sport. I fjor lanserte de en etterfølger etter legenden A110. Da kom Alpine-navnet tilbake.

Renault 8

Liker du Alpine A110? Den er utviklet på basis av Renault 8. Renault 8 er et godt grunnlag for å bygge en ordentlig underholdende og morsom sportsbil.

Renault 4 Fourgonnette med vinduer

Det er fantastisk å se hvor mange Renault 4 som fremdeles er på veien. Jeg er sikker på at de fortsatt vil være på veien i flere tiår til – så fremt ikke resten av Frankrike følger Paris og forbyr biler over 20 år å kjøre i trafikken.

Renault 11 Turbo

På 80-tallet var ikke turbobiler like vanlig som i dag. Hadde man turbo, sto det gjerne «Turbo» med store bokstaver. Renault 11 Turbo har en 1,4 liters motor som yter mellom 105-115 HK.

Panhard PL17 Tigre

Dette er veldig fransk og en tanke spesielt. Den er utstyrt med en ganske liten motor. Den avbildede modellen, «Tigre», er toppmodellen – og har en 2-sylindret boksermotor som yter 50 hester. Jeg leste at Citroën GS arvet sine boksermotorer fra Panhard. Citroën overtok Panhard i 1965.

Simca Aronde P60

Simca Aronde var rimeligere enn Panhard. Den hadde større og bedre motorer, men mindre plass enn Panhard’en.

Renault 16

Det forundrer meg at en så populær bil som Renault 16 er så sjelden å se i dag. Den var en forløper til dagens moderne familiebiler. Produsert mellom 1964 og 1980.

Franske biler — Det er et sportslig preg over klassiske Renault’er. Mange velger derfor å restaurere sine Renault’er i en sportslig utgave. Denne ser original ut. Renault 16 var en typisk bil for familiefedre som likte å kjøre bil, og som foretrakk en frisk, velkjørende familiebil fremfor en sedat konkurrent. Det sies å ha eksistert to leire blant bilkjøpere i Frankrike: De sofistikerte, som valgte Citroën, – og praktikerne, som valgte Renault.

Peugeot 504

Produsert mellom 1968 og 1983. 504 var slitesterke biler. Synd at de også nesten er borte.

Volkswagen Golf I Cabrio

Tar med denne, til tross for at det er en tysker. Denne Golf 1 Cabriolet var i svært fin stand. Som ny til minste, synlige detalj.

Porsche 911 (964) Turbo

Til slutt nok en tysker. Man kan si at 964 var den første modellen som dannet overgangen fra klassiske 911’er til 911 som vi kjenner i dag.

Som tittelen indikerer er dette første utgave av «Franske klassikere». De neste kommer etter hvert som jeg besøker denne flotte bilmønstringen på Canet ved fritids-båthavna i Roussillon.