Elbileiere i kalde strøk har sikkert god tilgang til strøm der de parkerer. Men hva skjer hvis man er på besøk og må la elbilen stå natten over i sprengkulda uten tilgang til strøm?
På jakt etter kulda
Det var meldt -16 grader, men allerede etter Lillehammer så jeg at gradene krøp ned til -18. Det så lovende ut for en kuldetest. I Gudbrandsdalen kan temperaturene variere med lokale forhold. Jeg var på vei for å sjekke feriehuset før vinterferien. Tine vannrør, sette på varme, måke, legge opp ved, jage bort mus, samt andre nødvendige vaktmesteroppgaver. Det tar tid å fyre opp et hus med innetemperatur på 4 grader. Kulda skuffet ikke. I løpet av kvelden og natten gikk utetemperaturen ned til -24,9 grader.
Kulda stjeler kilowatt-timer
Jeg parkerte Teslaen med 80% på batteriene etter å ha ladet på Øyer. Gjenværende batterikapasitet sank i takt med synkende utetemperatur, men stabiliserte seg på 73% da gradestokken stanset ved -24 grader. I løpet av natten hadde altså 7% av batteriene forduftet i kulda – på Teslas 75 kwh utgjør det 5,25 kwh.
Kuldegrader
Lynrask oppvarming av kupeen
Klar til avreise, startet jeg oppvarming av kupe med forvarming av batteriene samtidig som jeg skrapte rutene. Skraping var egentlig ikke nødvendig. Bilen ble varm lenge før jeg forventet – mye raskere enn i moderne bensinbiler. Etter at jeg hadde stengt av vannet i vaskekjelleren, lastet inn bagasjen i bilen og låst huset var bilen deilig varm og isfri. Det hadde vel gått knappe 15 minutter.
Bare å kjøre?
Oppvarmingen hadde tatt ytterligere 2% av batteriene. De var nå nede i 71%. Totalt hadde natten kostet 9% av batterikapasiteten (6,75 kwh). Men jeg var litt for rask på labben etter å komme meg av gårde. Appen som varmer opp bilen, viser nemlig et batterisymbol med isrose når den forvarmer batteriene. Det slukkes når temperaturen i batteriene er 19 grader. Jeg forvarmet i 15 minutter. Ideelt sett burde jeg ha fortsatt forvarmingen til batterisymbolet ble slukket. Forvarming av batteriene er ikke bare for komforten, men for å få best utnyttelse av gjenværende batterikapasitet. Er batteriene for kalde, tar de ikke i mot lading fra regenerativ energi. Det lønner seg altså å forvarme batteriene selv om bilen ikke er plugget inn. Jeg kunne kanskje ha forvarmet i 30-60 minutter. Alle monner drar. 15-20 minutter trekker kanskje 2 prosent av batteriene, men gjør at batteriene gir mer rekkevidde når du begynner å kjøre.
Forvarming av batteriene
Forvarmingen i Tesla 3 bruker elmotorene til å produsere varmen. Oppvarmingen av batteriene er vannbasert – kjølevæske som passerer samtlige celler. Forvarmingen tapper ikke mer strøm av batteriene, enn rolig kjøring, så du kan godt starte forvarmingen i god tid. Når man kommer fra bensin- og dieselbiler er man jo innstilt på å komme seg av gårde så fort rutene er isfrie. Men forvarming av elbiler genererer ingen giftgasser eller støy. Du kan eventuelt starte forvarming uten klimaanlegget – eller lav temperatur i kupeen og boozte opp varmen etter hvert for å spare batteriene.
Tesla Supercharger på Øyer. -16 og vind gjorde det kaldere enn det ser ut.
Treg lading i kulda
Selv om batteriene ikke hadde oppnådd ideell temperatur, fungerte de fint fra første kilometer. Forbruket var det samme som dagen i forveien. Etter 1 mils kjøring satte jeg destinasjonen til en ladestasjon for å kjøpe kaffe og pølse – og teste lading. Tesla forvarmer batteriene før ankomst som i mitt tilfelle var beregnet 10 minutter. Dermed fikk batteriene ytterligere forvarming for å takle kulda. Men batteriene var nok ikke helt klare til å ta i mot strøm. Det tok noen minutter før ladingen startet, og da med lav styrke. Selv om jeg var eneste kunde på Teslas Supercharger-anlegg, kom ikke maksimal ladestyrke opp i mer 27 Kw under min lille lunsjpause. Dagen før tok batteriene i mot 87 Kw. Men jeg trengte egentlig ikke noe særlig strøm, så da pausen var over, dro jeg videre.
Ingen stor forbruksøkning
Ekspertene advarer mot høyere strømforbruk i kulda – opptil 41% høyere enn om sommeren. Mitt vinterforbruk på strekningen Oslo – Øyer denne turen var 25% høyere enn laveste rekordmåling fra september i fjor – og omtrent på høyde med andre målinger gjort i varmere temperaturer under vekslende føre- og kjøreforhold. Heller ikke turen opp bød på noen overraskelser med hensyn til rekkevidde. Om det har stor betydning, vet jeg ikke, men jeg kjører med tykk genser og innetemperatur mellom 19-20 grader. Det er mulig T-skjorte og 25 grader kunne gitt andre erfaringer.
Den har vært blant de topp-10 mest solgte bilene det siste året. Det er godt gjort for en modell som har vært på markedet i 7 år. Henger Outlander PHEV ennå med?
«- Fin SUV – Passer fint for de som bor litt landlig», kommenterte min sønn i det jeg slapp ham av utenfor leiligheten sin på Skillebekk i Oslo. Outlander’n tok seg fint frem i trange bygater, men jeg forestiller meg at dette er en ideell bil for lange avstander på rimfrosne vinterveier. Det var meldt fortsatt kaldt vær. Vi hadde tenkt å utforske noen fine bygdeveier.
Dynamisk front
Jeg greier ikke å bli klok på utformingen av frontpartiet. Mitsubishi kaller det «Dynamic Front» eller noe sånt. Den skal redusere luftmotstand med 7%. For meg ser det ut som det befinner seg en frontmontert vinsj i det mattsorte arealet mellom «støtfangerhornene». Det er kanskje det som får oss til å assosiere Outlander PHEV med landlige omgivelser.
Look and feel
«Det var gode seter!» utbrøt kona mi. Jeg var helt enig. Jeg satt også kjempegodt. Alcantara i sitteflatene omgitt av kunstskinn fungerer bra. Jeg fant en høyreist sittestilling. Masse plass og god oversikt. Rattet føltes litt tynt – og minnet faktisk om rattet på Land Rover Discovery. Jeg brukte litt tid på å gjøre meg kjent. Girspaken girer «by wire» hvor girvalgene ligger i vifteform. Park-knappen er skjult bak girspaken.
Interiøret henger med.
Behagelig lydnivå
Innvendig lydnivå er i premiumklasse. Ingen hørbar støy fra vei og understell. Vi kjørte på ganske myke 17-tommers vinterdekk. Drivverket er svært stillegående. En må se på turtelleren for å konstatere om bensinmotoren går. Innvendig akustikk er også kjempegod. Det er mulig å føre dempet samtale i 110 km/t. Men midt i denne stillheten kunne jeg høre en svak surring ett eller annet sted rundt 60-70 km/t. Surringen virket knyttet til drivverket, men var ikke i takt med turtelleren – ei heller sjenerende. Undrer meg bare på hva som laget den lyden?
På veien
Lett på styringen, men alright styrefølelse. Det finnes forskjellige kjøremodus, som sport, snø og offroad. Jeg valgte «normal». Jeg foretrekker komfort i stedet for sport når jeg sitter høyt og kjører SUV. Komforten er i premiumklasse – i byen, på motorveien – og på bygdeveier. Det er krefter i massevis til at man med senkede skuldre kan smette ut i trafikkert vei og ta en og annen forbikjøring. Veigrepet var supert, også på bygdeveier med isete partier. Gislaved-dekkene holdt bilen meget effektivt på sporet. Så effektivt at vi kun fikk testet 4-hjulstrekket ved igangkjøring.
En liten stans på vår bygdetur – Bettumveien i Våle
Forbruk
De offisielle forbrukstallene for hybridbiler stemmer dårlig med virkeligheten. Dette er ikke Mitsubishis feil. Det er måleprosedyrene. WLTP – blandet kjøring – gir et forbruk på bare 0,2 liter/mil. På langkjøring blir forbrukstallene annerledes. Vi oppnådde 0,53 på rolig landevei nedover Bispeveien i Vestfold i 70- og 80-soner. På motorveien endte vi opp med et forbruk på 0,72. Paddlene på rattet gjør det mulig å sette på regenerativ motorbrems. Nedover Lierbakkene viste instrumentene at batteri-rekkevidden fikk et tilskudd. Men ikke glem å slå av motorbremsen når du er nede på flat mark. Ved kjøring med motorbrems på, kan bensinforbruket øke.
Rekkevidde og lading
Ladbare hybrider gjør det mulig å kjøre til og fra jobben på strøm, mens man kjører hybrid på langturer. Batterienes rekkevidde i følge WLTP – blandet kjøring – er oppgitt til 45 km. Lading fra kontakt tar 5,5 timer. Fra egen vegglader trenger du Type 1-kabel. Det hadde ikke vi, så vi fikk ikke ladet. Vi kunne ha hurtigladet med ChaDeMo, men i følge Mitsubishi skal det ta 25 minutter å hurtiglade opp til 80% eller 36 km. Bortkastet tid, med tanke på at ladingen da vil koste mer enn bensin. Men, for å kunne sjekke strømforbruket i EV-modus, satte vi bilen i «Charge» modus for å lade batteriene under kjøring. Basert på 45% lading på batteriene, kunne vi beregne en total reell rekkevidde på 37 km med varm bil i -6 grader, med kjøring i tettbygd strøk. I praksis bør de fleste greie 30+ km under de fleste forhold. Dette er helt i tråd med hva hybridbiler flest greier.
Kjøreturen
Etter nedstengning av vinmonopolene i Oslo tenkte vi å kjøre til et pol langt ute på landet og hamstre. Outlander’n har god plass til hamstring. Men så åpnet jo alle vinmonopolene igjen. Vi tok likevel en tur til Revetal i indre Vestfold. Der har de Re-senteret som heldigvis var åpent. Pol har de også. Jeg kjente Revetal godt på 70-tallet. Jeg gikk på ungdomsskolen der. Merkelig å sitte i annen etasje på Burger King ved det nye biblioteket og kikke på trafikken utenfor. Før var det bare et veikryss med en BP-stasjon og butikken til Arve Gran. På andre siden av krysset husker jeg at lastebileier Johan Stranges flotte snutebiler sto oppstilt ved bolighuset. I dag er Revetal en liten by. En by som riktignok ligner på noe som kunne ha vært bygget i Midt-vesten i USA, – men samma det…
Parkert i generøse parkeringslommer foran Re-torvet kjøpesenter på Revetal.
Plass
En av mine tester med hensyn til plass, er om jeg får plass til sykkelen min med nedslåtte bakseter. Det fikk jeg uten problemer. Bagasjerommet er fint å bruke. Det er ingen lastekant, og du har fordypninger på siden til sånne ting som bærepose, sekk og hjelm. Under gulvet finnes det rom for ladekabler. Bakseteryggene har to stillinger – loddrett og med helling. Loddrett kan man laste inn et stort firkantet kolli og likevel kunne bruke baksetene på korte turer. I kupeen er det god plass til 5 voksne personer.
Sikkerhet
Mitsubishi Outlander PHEV ble testet av NCAP i 2013. Den fikk da gode resultater i sidekrasj med rambukk og skadeomfang «Marginal» i stolpetest fra siden. Ingen dukker fikk nakkeskader ved påkjørsel bakfra. Ved frontsammenstøt fikk fører «Marginal» skade på høyre kne. Totalscore ble anstendige 88%, men både biler og testprosedyrer er oppgraderte siden 2013.
Trivelig interiør i alcantara og kunstskinn (baksetene i oppreist posisjon).
Henger Outlander PHEV ennå med?
Den er ikke best i klassen på noen områder, men rekkevidden er ikke dårligere enn hybridversjonene av Audi Q5, Jeep Compass og Mercedes-Benz GLE. Den har super komfort og er meget stillegående – bedre enn erkerivalen Toyota RAV4 Plug-in. Men Toyota har både mer krefter og bedre rekkevidde og koster like mye. Toyota er dessuten en nyere modell, men fremstår ikke som mer «hi-tech» enn Mitsubishi. Teknikkmessig henger Outlander’n absolutt med blant andre ladbare SUV’er. Mitsubishis nye Eclipse Cross PHEV kommer med samme drivverk, men tilbyr ikke like god plass som «bestefar» Outlander. Modellen forsvinner trolig fra modellprogrammet om kort tid, skjønt den hadde tålt en ny runde – i hvert fall i Norge.
Fakta om Mitsubishi Outlander PHEV
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 470 x 180 x 171 cm
Akselavstand: 267 cm
Egenvekt: 1890 kg (uten fører)
Nyttelast: 425 kg
Totalvekt: 2390 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1500 kg
– uten bremser: 750 kg
Taklast: 80 kg
Drivverk
Bensinmotor: 2,4 liter (4 syl) MIVEC
Effekt: 135 HK @ 4500 omdreininger
Dreiemoment: 211 Nm @ 4500 omdreininger
Elmotor 1: Foran, 82 HK, 137 Nm
Elmotor 2: Bak, 95 HK, 195 Nm
Samlet effekt: 230 HK
Girkasse: Trinnløs
S-AWC firehjulstrekk basert på elektronisk styring av elmotorer
Ytelser
Toppfart: 170 km/t
0-100: 10,5 sekunder
Elbil-egenskaper
Batteripakke: 13,8 kwt fra GS Yuasa (Japan)
Batterikjøling: Luft
WLTP: 45 km (kombinert)
Egen måling: 37 km
Lading (10A stikkontakt): 5,5 timer
Hurtiglading (ChaDeMo): 25 minutter
Forbruk
WLTP: 0,20 liter/mil
Egen måling 70-80 km/t: 0,53 liter/mil
Egen måling 110 km/t: 0,72 liter/mil
Bagasjerom
Som femseter*: 463 liter
*Kan økes ved å sette bakseteryggene i loddrett stilling.
Som toseter: 1602 liter
Om bilen
Produksjonssted: Okazaki, Japan
Farge: Titanium Gray
Utstyrsgrad: Instyle
Pris: 505 650 kr
Leid via appen Hyre
Modell: 2020
Km-stand: 1623
Km kjørt: 200
Kilde: Mitsubishi.no, Vegvesen.no
Bilder av Mitsubishi Outlander PHEV
PHEV made by MitsubishiPraktisk bagasjerom – her med bakseteryggene i oppreist stilling.Samme modell – to farger. Sterling Silver t.v. og Titanium Gray t.h.
Se også
Mitsubishi Eclipse Cross
Den vinner ingen skjønnhetskonkurranse, ei heller noen rekkeviddetester, – og bagasjekapasiteten er lite å skryte av. Men den har et fantastisk bra firehjulstrekk. Se mer
Familiebil? Rav4!Hvor mye bensin bruker en ladbar hybrid?
Når jeg har tatt bilder fra biltreff og utstillinger, ønsker jeg å vise flere biler av samme modell før de publiseres. Da blir det mer legitimt å skrive en historie om modellen ikke bilen. Men hva gjør man, når man kun har greidd å ta ett bilde? Her er 5 biler fra carspotting som jeg ikke har funnet maken til.
Ferrari Testarossa
Ferrari Testarossa
Ferrarien som ble produsert mellom 1984 og 1996, ble super populær. «Alle» rikinger og celebriteter ville ha en Testarossa.
Miami Vice
Det ble flere års ventetid. Mange fikk stifte bekjentskap med bilen gjennom TV-serien Miami Vice. Ferrari hadde donert to biler til produksjonsselskapet. De var i sort metallic med kremfarget interiør, men ble lakkert om fordi hvitt sannsynligvis kledde Don Johnson bedre. De to siste salgene gikk for hhv 175 000 og 151 800 dollar.
Flere kjendiser har eid – eller eier en Testarossa. Elton John skal ha fått en av plateselskapet MCA Records. Den var rød med «tan» interiør. Det sies at Elton John regelmessig sørger for å kjøre alle sine biler. Også Testarossa’en som etter hvert ble auksjonert bort – og som vel er auksjonert bort minst én gang til senere. Andre kjendiser bak rattet på Testarossa er Mick Jagger, Miles Davis, Michael Jordan, Mike Tyson, Rod Stewart, OJ Simpson, Tom Selleck, MC Hammer og Vanilla Ice.
Fakta om Ferrari Testarossa
Motor: 4,9 liter, 12 sylindre (boxer), 48 ventiler, naturlig aspirerende, tørrsump, 390 HK ved 6300 omdreininger, 490 Nm ved 4500 omdreininger. 0-100 på 5,8 sekunder.
Om bildene
Hovedbildet er tatt i nærheten av det gamle flytårnet på Fornebu i anledning ett av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bonusbildet er tatt av trafikken på E18 utgående ved Holtet i Bærum. Carspotting og carspotting.
Lotus Esprit
Lotus Esprit Turbo
Det er vanskelig å forestille seg at Lotus Esprit, den coole James Bond-bilen, er blitt en ordentlig gammelbil.
Sannheten er ikke til å komme unna. Under det håndlagde glassfiberkarosseriet skjuler det seg en gammel bil, teknologisk low-tech etter dagens standard. Jeg hørte en eier uttale at «du kjøper ikke en Esprit på grunn av ytelser – du kjøper den fordi det er en Esprit».
Motorisering
Esprit-modellen ble produsert i flere serier fra 1976 til 2004. De første bilene var utstyrt med midtplasserte 2,2-liters rekkefirer-motorer utviklet av Lotus selv. Ytelsene var beskjedne 160 HK. Esprit var aldri noen superbil før 1980 da den fikk turbo og 210 HK. Etter hvert greidde Lotus å ta ut 300 HK fra turbomotoren. I 1996 – tjue år etter introduksjonen – fikk Esprit V8-motorer. Twin-turbo-motoren ga 350 hester og løftet Esprit opp i superbil-klassen.
Tung på styringen. Dårlig svingradius. Lav stittestilling og veldig direkte kontakt med veien. «Alt» formidles til fører. Dette er en bil som krever tilvenning.
Uttalelsene stammer fra biltestere som bektraktet Esprit med dagens øyne. Én ting er alle enige om. Interiøret. Alt er kledt i ekte skinn – håndlaget engelsk kvalitet – utformet som en «man-cave». Det er ikke bare komfortabelt, men gir skikkelig godfølelse.
Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Det er en Turbo Esprit med antatt 210 HK. Carspotting.
BMW 503
BMW 503 Coupé serie II – 134 produsert
Det ble kun produsert 413 av denne BMW-modellen. Det skal befinne seg én annen BMW av samme modell ett eller annet sted i Norge, men sannsynligheten for å møte noen av dem på veien er svært liten.
En vakker barokkengel
BMWs særegne 50-tallsmodeller 501 og 502 ble på folkemunne kalt barokkengel. Coupé-modellen 503 som først dukket opp som 1956-modell, var en 2-dørs, 2+2 seters GT-modell som ble levert med kun ett motoralternativ. Motoren var hentet fra BMW 502. 3,2 liter V8, 2 forgassere, 140 HK og 4-trinns manuell girkasse. Det er ingen tvil om at det under den vakre drakten befant seg en barokkengel – en svært vakker barokkengel.
Lite lønnsom
Produksjonen pågikk fra 1956 til mars 1959. Med tanke på det lekre designet og motoriseringen, kunne modellen sikkert ha vært produsert til langt ut på 60-tallet. Men BMW stanset produksjonen på grunn av dårlig lønnsomhet. Totalt ble det produsert 413 biler. Av disse var 270 Coupé med fast tak og 143 cabriolet’er med elektrisk heving og senking av kalesjen.
Dyr bil
Et enkelt søk på mobile.de etter BMW 503 forteller om priser mellom 200 – 250 000 euro for coupéer og 400 – 500 000 euro for cabriolet’er. Det er flere faktorer som tilsier høy pris – få eksemplarer, bygget som kvalitetsbil, vakker og påkostet for sin tid. Det er forunderlig at disse bilene ikke slo bedre an. BMW’ene kunne ikke hamle opp med datidens amerikanske biler med hensyn til krom og ytre dimensjoner, – men det kunne jo ikke Mercedes-Benz SL heller. Tross det solgte SL godt i USA på 50-tallet.
Om bildet
Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bilen er en serie II Coupé med fast tak – en variant som det kun ble produsert 134 stykker av. Carspotting.
Alfa Romeo Giulietta Spider
Alfa Romeo Giulietta
Det var typisk italiensk å lage en modell med mange karosserier. Alfa Romeo Giulietta var i utgangspunktet en kompakt familiebil, men kunne også leveres med spesielle karosserier.
Giulietta Spider følger et genuint minimalistisk roadster-konsept. Under panseret er det en 1,3-liters motor i aluminium med våte sylindervegger, DOHC og enkel Solex-forgasser (Normale) eller doble Weber (Veloce). Det ga 80 HK i Normale og 90 HK i Veloce-utgaven – nok til å gi masse kjøreglede i en bil som veier kun 860 kg.
Levde videre som Giulia Spider
Giulietta-serien (2- og 4-dører) ble produsert fra 1954 til 1965, men Giulietta Spider ble kalt Giulia Spider da Alfa Romeo begynte å produsere legendariske Giulia i 1962. «Nye» Giulia Spider fikk 1,6 liters motor og et ekstra luftinntak på panseret. Ellers var det få visuelle endringer mellom de to modellene.
Priser
Giulietta Spider er en ekte klassiker, noe også prisene bærer preg av. De ligger mellom 500 000 kroner til en million på mobile.de.
Om bildene
Den hvite Spider’en er en av de siste bilene produsert som Giulietta. Det er en «tipo 101.03» – noe registreringsnummeret indikerer. Fotoet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Carspotting.
Instrumentbordet – Alfa Romeo Giulietta
Opel Kapitän
Opel Kapitän P2
1959 var et godt år. På hitlistene gikk Lolita til topps med «Seemann». Mercedes-Benz lanserte en helt ny modell og Opel fikk ny Kaptein.
Det er lenge siden en Opel kunne måle seg mot en Mercedes. Det kunne den i 1959 da begge kom med helt nye modeller. Mercedes’ nye W110 og W111 – den såkalte «finne-Mercedesen» var kanskje den beste serieproduserte bilen for sin tid. Året før hadde Opel lansert en helt ny Opel Kaptein med store finner og panoramaruter foran og bak. P1 lignet en amerikaner, men ble for sterk kost for sindige europeere. Mange klaget over dårlig sikt gjennom panoramavinduene og trang adkomst til baksetet fordi bakruta faktisk krummet seg inn i døråpningen. Den solgte så dårlig at ledelsen i Opel begynte å utforme en ny Kaptein – P2 – som kom allerede året etter i 1959.
Vakreste Opel noensinne
Det var ingen hemmelighet at P2 var utformet på samme plattform som P1. De to bilene hadde samme akselavstand, mens den nye var litt bredere, litt lengre – og litt mindre amerikansk. Nye Opel Kaptein var ikke bare vakker – den solgte også bedre enn alle kapteinene både før og etter.
Fakta Opel Kapitän P2
Produksjonstid: 1959-1963
Motor: 2,6 liter rekkesekser.
90 HK ved 4100 omdreininger
191 Nm ved 1900 omdreininger
Forhjulsoppheng: Doble A-armer
Bak: Stiv bakaksel med bladfjærer
Bremser: Tromler
0-100: 16 sekunder
Toppfart: 150 km/t
Forbruk: 1,21 liter/mil
Kilde: Auto Zeitiung test av Mercedes 220SE mot Opel Kapitän
Bildet er tatt i ved parkeringen på Bendix-treffen ved Bendix-huset (gamle Lunner Meieri). Carspotting.
Se også
Aston Martin ONE-77Aston Martin DBSAston Martin DB4 GTFerrari 288 GTO
Et eksempel på hvor mye bil som kan presses inn i et lite skall.
Man må helt tilbake til 1898 for å finne starten for Renault. Det skjedde i Paris, og mannen var Louis Renault. Den første bilen ble bygget i et lite skur i foreldrenes hage utenfor Paris. Som for andre nystartede bilfabrikker var det viktig å delta i billøp, og Renault vant sine første seire før 1900. De neste modellene fulgte utviklingen på markedet, større biler med sterkere motorer.
Mange populære familiebiler
I 1923 kom en liten bil som skulle ta opp konkurransen med Citroën. Temaet små biler ble fulgt opp i 1946 med modellen 4 CV. Den var en av de minste 4- dørs personbiler som har blitt serieprodusert. Den ble fulgt opp av Dauphine i 1956. En av de mest kjente modellene, R4 kom i 1962 med forhjulsdrift. I tiden fremover kom en rekke nye familiebiler. Noen med bakhjulsdrift (R8) og andre med forhjulsdrift (R5/R6/R12/R16). Det har kommet mange populære familiebiler fra Renault og det er trenden fremdeles.
Renault 4CV
Renaultfabrikken ble nasjonalisert i 1945. Under krigen var Frankrike og fabrikken okkupert, og det var forbud mot å utvikle nye personbiler. Men på utviklingsavdelingen arbeidet ingeniørene i skjul med en liten ny personbil. Allerede i 1943 var en prototype klar. Den var svært rund i formene og minnet ikke så lite om Volkswagen boble. Den ferdige bilen kom i begrenset produksjon og ble presentert for publikum i 1946 og kom i salg i 1947.
Rallye Monte-Carlo
Fabrikken deltok aktivt i bilsport før krigen, og ønsket å fortsette med det. Derfor ble volumet på motoren minsket til 747 ccm, og Renault 4cv gikk rett inn i klassen for biler under 750ccm. Det resulterte i flere seire i blant annet Rallye Monte-Carlo. Alpine som ble en kjent sportsvogn, var basert på 4cv. Som folkebil ble Renault 4cv meget populær i mange land. I 1956 ble Renault Dauphine lansert og salget av 4cv sank.
Renault 4CV fakta
Toppfart: 92 km/t
Motor: 760 ccm – 19 hk
Mål: Lengde 361 cm, bredde 143 cm
Produsert 1947-1961
1956 Renault 4CVRenault 4CV tidlig med polstret interiør (klikk for større bilde)
Ble markedsført som Renault 750 i Storbritannia (klikk for større bilde)
Se også
Renault 4 CVRenault DauphineRenault 8Alpine – Friske Franske Fraspark
Nissan e-NV200 40 kwh er ikke verdens beste elbil, men foreløpig den mest brukbare lille kassebilen med hensyn til rekkevidde. Vi har tilbragt en kald vinterdag med den.
Først i Norge
Foreløpig er ikke utvalget av små elektriske kassebiler særlig stort. De gamle er fortsatt eldst, – Renault Kangoo og Nissan e-NV200 var de første. Senere kom Citroen Berlingo. I øyeblikket ser Nissan med 40 kwh batteri ut til å være «mest brukbar» i form av størrelse og rekkevidde. Om ikke lenge kommer Peugeot Partner, Citroen Berlingo og Opel Combo med nytt drivverk, sannsynligvis basert på PSA-gruppens 50 kwh batterier. Det har begynt å rulle elektriske varebiler fra Kina på norske veier. BYD T3 ser akkurat ut som Nissan e-NV200 og har batteri på 50 kwh. Maxus e-Delivery 3 er en større kassebil med batteri på 52,5 kwh. Maxus benyttes av blant annet Posten og Bring.
I garasjen klar til lasting
Nissan e-NV200 på vinterføre
Det finnes flere elektriske kassebiler til leie i Oslo, men få med OK rekkevidde. Heldigvis fant jeg en e-NV200 40 kwh fra Bislet Bilutleie. Da jeg litt senere sto på Grünerløkka foran en nedsnødd varebil i 7 minusgrader, fikk jeg kalde føtter. Jeg så for meg iskald bil, ruter som rimet fra innsiden og tomme batterier. Men frykten var totalt ubegrunnet. Fulladet batteri og spontan varmluft rett på rutene, varme i setene og på rattet. Bare å dra i vei! Smågatene var stedvis isete. Jeg merket at bilen slapp nokså lett på forhjulene. Det kan sikkert tilskrives dekkene som er to år gamle.
Lett å manøvrere
Jeg tror ikke det finnes noen varebil som er mer lettkjørt enn Nissan e-NV200. Den er ideell for trange bygater. Ikke for bred og med super svingradius. Lett på styringen. Like enkel å manøvrere som en elektrisk gaffeltruck. Man sitter litt høyere enn i andre kassebiler. Når jeg lå bak andre små kassebiler som Peugeot Partner og Volkswagen Caddy, var mitt synsfelt over taket på dem. Den gode oversikten gjør det lett å finne frem i byen.
På ISI gjenbruksstasjon
På veien
I fart kan man høre en svak hvining fra elmotoren – en slags trikkelyd. – Dørene lukkes! z-z-z-z… Lyden er på ingen måte irriterende, kun sjarmerende. Motoren leverer nok kraft, selv med 280 kg last – men e-NV200 innbyr ikke til å teste grensene. Jeg vet om et sted hvor det er en stor hump midt i en sving hvor det er mulig å teste understellet i god fart. Det er ingen varebiler som liker dette punktet på veien. Med stiv bakaksel og bladfjærer bak, er Nissan ingen unntak. Her er det lett å miste veigrep.
Bra for ryggen
Jeg satte meg rett inn i setet uten å stille det inn. Det finnes ikke så mange innstillingsmuligheter, heller. Jeg justerte rattet i laveste posisjon. Jeg tror folk som har kortere armer enn meg, ville ønsket å få rattet enda lavere – eller mindre liggende (mindre bussratt). Sittekomforten i varebiler er sjelden tilpasset høye personer som meg. Men jeg satt etter forholdene helt alright med god sidestøtte til ryggen. Fint å ha uthvilt rygg før man skal ut å jobbe.
Lasterommet
Lasterommet måler 200 x 150 x 136 cm. Mellom hjulbuene er det 122 cm. Fra utsiden ville e-NV200 sett finere ut med større hjul. Men det positive er at hjulbuene ikke stjeler så mye plass i lasterommet. Det tar for øvrig 4,2 kubikkmeter last. Trenger du å frakte lange ting, kan du ta dem på taket – maks 100 kg. Du kan få hengerfeste også, men kun trekke 450 kg. Maks nyttelast er 569 kg.
Dashbordet i e-NV200
Fylt opp til taket
I høst har jeg hatt flere oppussingsprosjekter. Som alle snille håndverkere, tar jeg med meg emballasje, kapp og rester. Det lagrer jeg i mekkebua mi. Det er ikke uvanlig at folk kommer innom når de trenger verktøy eller har problemer med bilen. Denne gangen besto jobben i å kjøre på fyllinga. Ferdig sortert, lastet kompakt etter alle kunstens regler, fylte jeg til siste centimeter før jeg dro på ISI gjenvinningstasjon. Denne gang ble det mer jobbing enn kjøring. På veien hjem stakk jeg innom Biltema på Rud og kjøpte to nye lagerhyller. De får jeg plass til nå som jeg har kjørt bort alt skrotet.
Batteripakke
Drivverket er ett av Norges mest velprøvde. El-motoren er nemlig den samme som sitter i Leaf 1 og batteripakken er Nissans 40 kwh – samme som man finner i nye Leaf. Nissans batteriløsning har fått en del kritikk på grunn av mangel på aktiv temperaturstyring av batteriene. Optimal driftstemperatur er viktig for at batteriene skal yte – og lade – maksimalt under alle forhold. Heller ikke batteriene i e-NV200 har aktiv temperaturstyring, men en vifte for å kjøle omkringliggende elektronikk under lading og en varmer som skal hindre at batteriene fryser i stykker under ekstrem kulde.
Rekkevidde
Rekkevidden er 200 km WLTP. Nissan.no har valgt å opplyse om «WLTP urban» også. Sånne rekkevidde-tall er ikke relevante og bidrar bare til å villede folk. Skal man sammenligne med andre modeller, er det nemlig kun WLTP (kombinert) rekkevidde som gjelder. Mitt forbruk ville gitt 170 km før batteriene hadde vært helt tomme. Det er jeg godt fornøyd på under rådende kjøreforhold, selv om kassebilene ennå ikke kan måle seg med de beste elbilene på markedet.
Lading
Nissan e-NV200 kan hurtiglades på ChaDeMo-ladere. Bilen tar i mot maks 50 Kw. I praksis får man sjelden mer fra hurtigladerne. De fleste gir mindre, avhengig av flere faktorer, blant annet hvor mange som lader på samme stasjon samtidig. Nissan opplyser at man skal kunne hurtiglade fra batterivarsel (ca 10%) til 80% på mellom 40-60 minutter. Jeg lot bilen stå til lading på egen vegglader med Type2-kabel i 90 minutter. I følge strømleverandøren tok bilen da i mot kun 6,6 Kw – begrenset av bilen ikke ladekilden. Ladetiden fra batterivarsel (10%) til 100% er oppgitt til 7 timer og 30 minutter. Min lading var i tråd med dette. De fleste vil nok være tjent med å bruke egen vegglader til e-NV200 hvor man lader fullt over natten.
Pakkene er 180 cm lange.
Elbil
Førsteinntrykket er intuitivt. Nye sjåfører kan bare sette seg inn, trykke på Start, sette bilen i Drive og kjøre avgårde. Det er ingen ting som lyser «avansert elbil» hvor noen har laget et helt nytt brukergrensesnitt (spark til Tesla). Som eier kan du koble deg til appen NissanConnect EV og fjernstyre lading og varme m.m. Det eneste man virkelig ikke behøver i 2021, er Nissans «ECO»-knapp som struper gassen så man tror det er noe galt med bilen. Alle som vil, kan kjøre økonomisk uten hjelp – og selv stille inn inneklima for komfort eller strømsparing.
Siden e-NV200 er basert på Leaf 1, finnes heller ikke Nissans «e-Pedal»-løsning. Ved å vippe girspaken mot høyre, kan man aktivisere/deaktivisere kunstig motorbrems. Det er en mild brems som tilfører batteriet ekstra lading når man kjører nedover lange bakker.
Tilskudd til varebiler
Aldri har det vært mer lønnsomt å kjøre el-varebil. Kjøper du ny el-varebil i næring, kan du nå søke om klimarabatt fra ENOVAs Nullutslippfond. Vær oppmerksom på at ordningen ikke gjelder for privatpersoner. Firmabiler kjøpt med tilskudd, kan heller ikke selges videre til privatpersoner før etter 12 måneder. La bilselgeren fylle ut søknaden når du signerer kontrakt. Deretter melder du inn registreringsnummeret til ENOVA etter at du har hentet bilen. Tilskuddet får du på konto i løpet av 5-7 dager. Ordningen gjelder for samtlige elbiler på grønne skilter. For Nissan e-NV200 er satsene for tiden:
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 450 x 176 x 186 cm
Lasterom – L, B, H: 200 x 150 (122*) x 136 cm
* mellom hjulbuene
Akselavstand: 273 cm
Egenvekt: 1539 kg (uten fører)
Antall seter: 2
Maks hengervekt: 450 kg
Taklast: 100 kg
Drivverk
Batteripakke: AESC (Kina) 40 Kwh
Motor: Elektrisk, plassert foran
Effekt: 109 HK
Dreiemoment: 254 Nm
Girkasse: Trinnløs.
Forhjulstrekk.
Lloyd er i dag biler som er på vei inn i glemmeboken. Det er litt trist siden dette var et bilmerke som hadde en stolt historie helt tilbake til 1908.
De første bilene som ble produsert var lisensproduserte elektriske biler. En fusjon med bilfabrikken Hansa medførte både nytt navn og nye produkter. Nå ble de nye modellene markedsført som Hansa og Hansa-Lloyd. Fabrikken ble fusjonert med Borgward i 1929 og bilene ble deretter produsert under navnet Hansa og Borgward. Etter krigen ble merkenavnet Lloyd tatt i bruk på nytt på en serie rimelige og svært enkle modeller. De første bilene kom på markedet i 1951. Her var det snakk om enkle bilmodeller hvor karosseriet var bygget på en treramme og kledd med kunststoff. Etter hvert fikk bilene karosseri helt i metall. Bilene forble svært små men nye modeller med større motorer og mer utstyr ble lansert fortløpende. Lloyd forsvant da Borgward konsernet gikk konkurs i 1961. Lloyd hadde siden 1950 produsert ca. 350 000 personbiler totalt.
Lloyd Alexander TS
Lloyd Alexander var en modellserie som fabrikken lanserte i 1957. Alexander var en videreutvikling av den foregående modellen LP 600. Nå fikk den lille bilen fullsynkronisert 4-trinns girkasse og innredning som var mer preg av luksus enn på de foregående modellene. Bilen var også utstyrt med en kraftigere motor som ga bedre yteevne enn standardmodellen. Hjuloppheng og fjæring var endret og ga bedre veigrep og komfort.
Ser vi litt i gamle biltester fra introduksjonen, er det lett å oppdage både positive og negative kommentarer. Bensintanken som var plassert foran i motorrommet var negativt og trafikkfarlig i følge testene. Men innredningen var svært tiltalende og setene komfortable ble det fremhevet i flere tester. Derimot var det flere tester som kommenterte beinplassen bak som «ikke eksisterende» hvis bilføreren var litt stor. Men totalinntrykket var at dette var en bra og godt utstyrt småbil. Den solgte bra men det hjalp ikke Borgward over krisen.
Data Lloyd Alexander
Lengde: 335 cm
Bredde: 141 cm
Høyde: 140 cm
Toppfart: 115 kmt
Motor: 596 ccm ccm, 25 hk
Rekkevidde er frihet med elbil – her Maxus Euniq 5. Klikk på bildet for å snurre film!
Det overskygger alle andre egenskaper. Et lekkert utseende, komfortable seter, rikelig plass og krefter i overflod kommer til kort hvis rekkevidden er dårlig.
«Rekkevidde, rekkevidde, rekkevidde» er analogt til boligmarkedets tre B’er – «beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet». Her kan du bli lurt. Mortensrud blir Nordstrand, Hovseter blir Holmenkollen, – og hvor langt er ikke et stenkast når det ligger ved Frognerparken?
Rekkevidde som varedeklarasjon
Bilbransjen vet at rekkevidde selger, og bidrar gjerne til å føre kundene bak lyset for å skape inntrykk av at rekkevidden er høyere enn den er. Rekkevidde er en varedeklarasjon som ikke bare skal oppgis i km, men også med hvilken testprosedyre som er brukt til målingen.
WLTP og NEDC
Dagens standard er WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure). Den består av testprosedyrer som danner målegrunnlag for utslipp, forbruk og rekkevidde. WLTP er lagt til grunn for beregning av norske engangsavgifter. Tidligere ble NEDC (New European Driving Cycle) benyttet. Problemet med NEDC er at den var utformet før dagens hybridbiler og elbiler ble laget. Spesielt hybridbiler fikk urealistiske gode resultater. Et fulladet hybridbatteri kunne ta bilen gjennom testkjøringen nesten uten at bensinmotoren slo inn. Dermed fikk man målinger som ingen greidde å oppnå under virkelige forhold. Elbiler oppnådde alt for gode rekkevidder på grunn av lave hastigheter og «snill» kjøring.
Rekkevidde målt etter hva?
Hvis du skal sammenligne to oppgitte rekkevidde-tall, må du forvisse deg om at de er testet under samme forhold. Selv i dag velger flere bilprodusenter å oppgi rekkevidde uten å oppgi hvilken testprosedyre som ligger til grunn. Det kan være WLTP eller NEDC. Hvis det står WLTP, er det underforstått en komplett testsyklus basert på kombinert kjøring. Det hender at dette omtales som «WLTP kombinert» – eller bare «kombinert». Det finnes også et tall for «WLTP urban» eller «WLTP bykjøring». Der beregnes rekkevidde kun etter de snilleste partiene i testsyklusen.
Reell rekkevidde vil alltid være en spådom
Reelle rekkevidder ligger som oftest kortere enn WLTPs testsyklus. Det er fordi reell kjøring omfatter bruk av klimaanlegg, køkjøring, kjøring på våt veibane – noe som ikke omfattes i WLTPs testlaboratorier. Noen forhandlere oppgir derfor også reelle rekkevidder. På nettsidene for Volkswagen ID.3 får man i tillegg til WLTP rekkevidde også oppgitt hvilke rekkevidder man kan oppleve på sommer- og vinterføre. Dette er nyttig forbrukerinformasjon. Men det er kun WLTP-tallene som kan brukes til sammenligning.
Rekkevidde er et ullent begrep. På Volkswagens nettsider får man opplyst flere rekkevidder for VW ID.3. Ikke bare WLTP, men også reelle tall sommer og vinter. Til høyre faktisk rekkevidde en dag i november.
Sjelden to dager med samme rekkevidde
Gjennom høsten har vi kjørt Tesla Model 3 Long Range med rekkevidde på 560 km WLTP. Temperaturer på 0 – 5 grader, våt veibane og 110++ på motorveien gir reelle rekkevidder mellom 350-370 km. Tørr veibane og hastigheter under 100 km/t øker rekkevidden betydelig. Selv etter flere måneder bak rattet i samme bil, er det vanskelig å gjette hvor lang rekkevidde man får.
Volkswagen ID.3
Oppnåelig rekkevidde for vanlige bilførere?
I «Terjes biler» beregner vi teoretisk rekkevidde basert på kjørte km. Alle turene følger et likedant, rolig og økonomisk kjøremønster. I prinsippet gjør vi ikke annet enn å følge trafikkflyten og fartsgrensene. Det er faktisk det som gir best utslag på rekkevidden – i positiv forstand. På tørr vei og gunstig temperatur kan vi da oppnå rekkevidder som ligger omkring 90% av offisielle WLTP-tall. At vi kan komme tett på WLTP-rekkevidden, gir tillit til bilprodusentens målinger.
Hva bilbransjen oppgir
Etter nylig å ha gått i gjennom ulike kinesiske bilmodeller på hjemmesider oversatt fra kinesisk, la jeg merke til at det er vanlig blant kinesiske bilprodusenter å oppgi to rekkevidder, – «WLTP urban» og «WLTP combined». Sistnevnte er den korrekte – altså rekkevidden som beregnes etter en full WLTP-syklus. Forleden så jeg RSA bils annonse for nye Maxus Euniq 5 på Facebook. I annonsen sto rekkevidde oppgitt til «356 km WLTP». Også etter å ha klikket meg videre inn på hjemmesiden for Maxus Euniq, finner jeg samme tall. Det er først da jeg lastet ned PDF-dokumentet over detaljerte, tekniske opplysninger at jeg fikk se at oppgitt rekkevidde ikke er WLTP, men WLTP urban. Korrekt rekkevidde etter full WLTP-syklus er 260 km.
Eksempel på villende angivelse av rekkevidde. Antall km opplyses som det gjelder hele WLTP-syklusen, men omfatter kun «WLTP urban» – den «snille» kjøringen. Reell WLTP rekkevidde skal være 260 km.
Maxus Euniq og konkurrentene
Peugeot e-Traveller med 50 Kwh batteri gir en rekkevidde på 230 km WLTP. Med 75 Kwh får man en rekkevidde på 330 WLTP.Maxus Euniq 5 er en kinesisk 7-seters elbil som har gode muligheter på det norske markedet. Først og fremst på grunn av plass og pris – og at den faktisk er en fullverdig 7-seter med et trivelig interiør med skinn og panoramatak. Med batterikapasitet på 52,5 Kwh kan den sammenlignes med varebilen Peugeot e-Expert og tilsvarende 7-seter, e-Traveller, med minste batteri på 50 Kwh, som har en rekkevidde på 230 km WLTP. Peugeot kan også leveres med større batteripakke 75 Kwh og rekkevidde på 330 km WLTP – men vil da koste nesten over 100 000 mer i samme utstyrsgrad som Maxus.
Hvordan kan det ha seg at det av og til skal være så vanskelig å finne ut hvilken rekkevidde de enkelte modellene har?
Hvordan rekkevidde blir oppgitt på nettet
Rekkevidde skal ikke bare oppgis i km, men også med hvilken testprosedyre som er brukt til målingen. Det er nødvendig for at vi som kunder skal kunne foreta sammenligninger. Etter en rask titt på hjemmesidene finner vi flere sider hvor det er nødvendig å gå til andre kilder, for eksempel til Elbil.no for å finne ut hvilken målemetode som er er brukt. Et annet fenomen er hvordan enkelte bilforhandlere åpenbart forsøker å holde rekkevidden skjult, og i stedet fokusere på andre egenskaper. Rekkevidde er en vesentlig egenskap som man ikke skal behøve å lete opp i et PDF-vedlegg. Så er det vel ganske typisk da, at det er de dårligste rekkeviddene som er vanskeligst å finne.
Akkurat som i boligbransjen. Dårlig beliggenhet holdes enten skjult eller oppgis som flottere enn den faktisk er.
Maxus Euniq 5 – en av få elbiler som leveres som 7-seter (kilde: www.maxus.com)
Fakta
Hvor lett er det å finne rekkevidde?
Audi.no oppgitte utgangsrekkevidder er WLTP – men nevner ingen steder at det er WLTP BMW.no oppgir rekkevidde WLTP – men nevner ingen steder at det er WLTP BYD.no (RSA) oppgir rekkevidde som NEDC Citroen.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP DFSK.no (Gill) oppgir rekkevidde som NEDC Fiat.no oppgir rekkevidde WLTP bykjøring med stor skrift og WLTP kombinert med liten skrift Ford.no oppgir to verdier som maks rekkevidde uten at det er mulig å bekrefte hvilken som er WLTP Honda.no oppgitte rekkevidder er WLTP – men WLTP er ikke nevnt i noe infomateriell fra Honda Hyundai.no oppgitte rekkevidder er WLTP – lett å finne under teknisk informasjon Jaguar.no oppgitt maks-rekkevidde er WLTP – men opplyse ingen steder om at det er WLTP KIA.no oppgir rekkevidder korrekt som WLTP Lexus.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP Maxus.no (RSA) oppgir feilaktig «WLTP urban»-rekkevidde som om det var full WLTP-syklus Mazda.no oppgir rekkevidder i ht. WLTP – først kombinert kjøring, deretter bykjøring Mercedes-benz.no oppgitte rekkevidder er WLTP – nevnes som «WLTP blandet» i brosjyre (PDF) MGmotors.no (Gill) oppgir rekkevidde korrekt som WLTP Mini.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP Nissan.no oppgir rekkevidder som WLTP men opplyser om at det basert på egne målinger – ikke WLTP Opel.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP Peugeot.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP Polestar.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP Porsche.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP Renault.no oppgir rekkevidder korrekt som WLTP Seat.no rekkevidde er vanskelig å finne, men korrekt oppgitt som WLTP Seresbil.no (Gill) oppgir rekkevidde som NEDC Tesla.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP Volkswagen.no oppgitte rekkevidder er WLTP men man må laste ned tekniske data for å se at det er WLTP Volvo.no oppgir rekkevidde WLTP. Oppgir at det er «kombinert» men forteller ikke at det er WLTP Xpeng.no oppgir rekkevidde korrekt som WLTP
DFSK SERES SF5 er en crossover med kraftig batteripakke og høy ytelse som kommer til Norge i 2021 (kilde: dfsk.com)
Kinas «New Energy» tvinger kinesiske bilprodusenter over på ladbare biler. Omstillingen av kjøretøyparken i Norge gjør at nye kinesiske elbiler finner veien hit forut for andre vestlige land.
Made in China
Det er ikke sikkert forhandlerne opplyser om at nye BMW iX3 blir produsert av Brilliance i Shenyang eller at Volvo XC60 nå produseres i Chengdu sammen med Polestar. Også andre europeiske bilmodeller produseres for fullt i Kina, for eksempel Mercedes EQC, Volkswagen ID.4, Audi e-tron, Volvo XC40 Recharge og Tesla Model 3 – for å holde oss til elbiler. Disse modellene produseres i Kina kun for å dekke etterspørselen i det kinesiske hjemmemarkedet.
Kinesisk klassereise
Det er ingen hemmelighet at Kina har hatt en formidabel økonomisk vekst siden århundreskiftet. I 2019 ble det produsert 21 millioner biler, hvorav kun 3% gikk til eksport. Det interne bilmarkedet i Kina er ufattelig stort, og kjøpesterke kinesere tar ikke til takke med hva som helst. Dessuten har kinesiske myndigheter innført reguleringer med hensyn til «Corporate average fuel consumption and new energy». Det er et program som skal få innenlands bilproduksjon gradvis over på «New Energy». Målet for 2020 er at 12% av alle produserte kjøretøy skal være drevet av el eller hydrogen. I dag er Kina ett av de raskest økende markedene for ladbare biler.
Mye til felles med Norge
Det er etterspørselen etter elbiler som gjør kinesiske biler interessante i Norge. I dag sendes kinesiske bilmodeller til Norge som første vestlige eksportland. Flere helt nye modeller er allerede i fokus hos norske aktører og kan dukke opp på norske veier i løpet av 2021.
BYD Han – batteripakke på 76,9 Kwh. Leveres enten med forhjulsdrift eller dual motor firehjulsdrift (kilde: www.bydauto.com.cn)
BYD
BYD (Build Your Dreams) har allerede fått et fotfeste i Norge, først og fremst gjennom de nye eldrevne leddbussene som går i Oslo. BYD’s vare- og personbiler distribueres i Norge via RSA Bil. Modellprogrammet består i dag av en varebil og en SUV – BYD T3 og BYD Tang. Norge er det første vestlige eksportlandet for disse modellene. BYD Tang er en fullsize el-SUV med stort batteri, lang rekkevidde og Tesla-ytelser. Den røde sedanen på bildet er en Tesla S «look-a-like» som ikke tas inn til Norge – foreløpig. BYD Han havnet på 4. plass over solgte elbiler i Kina i oktober. Dette er en av flere kinesiske modeller som kan gi Tesla konkurranse i Norge, gitt at prisen blir «riktig».
BYD Han
Leveres som Luxury (FWD), Premium (FWD) og AWD
Batterikapasitet: 76,9 Kwh
Rekkevidde:
– FWD: 605 km NEDC
– AWD: 550 km NEDC
Motor:
– FWD – Foran: 218 HK, 330 Nm
– AWD – Foran: 218 HK, 330 Nm – Bak: 268 HK, 350 Nm
0-100: 7,9 s (FWD), 3,9 s (AWD)
Lengde, bredde, høyde i cm: 498 x 191 x 150
Akselavstand: 292 cm
Tas ikke inn til Norge – men BYD har norsk representant
Stemningsfullt interiør i BYD Han – en av flere kinesiske Tesla-utfordrereBYD Tang – ny elSUV med stort batteri og høye ytelser (kilde: www.bydauto.com.cn)
BYD Tang
Lengde, bredde, høyde i cm: 487 x 195 x 172
Akselavstand: 282 cm
Batterikapasitet: 86,4 kwh
Rekkevidde NEDC: 505 km
Motorisering: 509 HK, 610 Nm, 4WD
0-100: 4,6 sekunder,
Toppfart: 180 km/t
Egenvekt: 2295 kg
Maks hengervekt: 1410 kg
Pris i Norge: 599 900
SAIC Maxus
Maxus er representert i Norge gjennom RSA Bil. Varebilene e-Deliver 3 og EV80 har hatt størst suksess. Blant annet har Posten og Bring kjøpt flere biler. Maxus Euniq 5 er en 7-seter personbil til 400 000 som også kommer på grønne skilter. Det er utvilsomt mye bil for pengene.
Maxus Euniq 5 selges som 7-seter eller på grønne skilter (kilde: www.maxus.com)
Maxus Euniq 5
Lengde, bredde, høyde i cm: 482 x 182 x 179
Akselavstand: 280 cm
Batterikapasitet: 52,5 kwh
Rekkevidde i følge fabrikken: 260 km WLTP (kombinert) og 356 km (urban).
Motorisering: 177 HK, 310 Nm, forhjulsdrift
Toppfart: 160km/t
Egenvekt: 1810 kg
Antall seter: 7
Maks hengervekt: 400 kg
Pris i Norge: 399 900
MG ZS EV var mestselgende kinesiske elbilmodell i Norge 2020. Selges gjennom norske forhandlere.
MG ZS
Lengde, bredde, høyde i cm: 431 x 181 x 164
Akselavstand: 259 cm
Seter: 5
Motorisering: 141 HK, 353 Nm, FWD
Toppfart: 140 km/t
0-100: 8,2 sekunder
Batterikapasitet: 44,5 Kwh
Rekkevidde: 263 km WLTP
Tilhenger ikke mulig
Pris i Norge (Comfort): 239 890
– (Luxury): 259 890
MG er selvstendig bilmerke som produseres av SAIC i Shanghai. MG lever i beste velgående på det kinesiske markedet. Det finnes flere modeller, de fleste på fossilt drivstoff. MG må som andre kinesiske bilmerker, tilby kjøretøy med «New Energy». MG ZS er selskapets første elbil. Bilene tas inn til Norge av Norwegian Mobility Group AS som er tilknyttet Subaru-importøren, Gill-gruppen. MG ZS selges blant annet gjennom forhandlerkjeden Birger N Haug.
Xpeng – biler og bunader fra Kina
Xpeng regnes som Kinas 10. største elbilprodusent. I sommer bestilte den norske importøren 100 biler av G3-modellen. Norge er bilmerkets første eksportland og åpning til det europeiske markedet – noe som ble markert i kinesisk presse. Xpeng tas inn til Norge av Zero Emission Mobility. Selskapet ble stiftet av personene som står bak Norske Bunader som har gjort suksess ved å sy norske bunader i Kina. I dag importeres biler og bunader fra samme lokaler.
Xpeng G3 (kilde:xiapeng.com)
Xpeng G3
Lengde, bredde, høyde i cm: 445 x 182 x 161
Akselavstand: 263 cm
Seter: 5
Motorisering: 194 HK, 300 Nm, FWD
Batterikapasitet: 66,5 Kwh
Rekkevidde: 451 km WLTP
Tilhenger ikke mulig
Pris i Norge (G3 Smart): 358 000
– (G3 Premium): 379 000
Nytt produksjonsanlegg
XPeng G3 ble satt i produksjon i 2018 hos Haima (Hainan og Mazda) som del av det statseide bilkonsernet FAW Group. I sommer åpnet Xpeng sitt eget produksjonsanlegg i Zhaoqing. Den helt nye modellen P7 produseres nå ved dette anlegget. P7 har ytelser og rekkevidde helt på nivå med Tesla Model 3. Dessuten ser den meget bra ut. I de siste månedene har den nye modellen solgt bedre enn G3 i Kina.
Xpeng P7 – Tesla-utfordreren
Selges foreløpig bare i Kina, men siden Xpeng har norsk distributør, er det ikke utenkelig at den vil dukke opp her hjemme. P7 kan leveres i fire versjoner – to med bakhjulsdrift og to med firehjulsdrift. De to med bakhjulsdrift har rekkevidde på hhv. 586 km og 706 km (!). Utgavene med firehjulstrekk og dual motor har rekkevidde på 562 km. Toppmodellen «Peng Wing» har dører som vippes skrått opp som på Lamborghini. Et åpenbart frieri til Tesla-kunder. P7 tilbyr også selvkjørende teknologi. I følge rykter skal en tidligere ansatt i Tesla ha lastet programvare for Teslas autopilot-løsning opp i skyen og tatt det med seg over til Xpeng.
Xpeng P7 er en meget vakker bil som på papiret kan utfordre Tesla Model 3. Den kommer trolig til Norge og selges gjennom Xpeng-forhandlerne (kilde: www.xiaopeng.com)
DFSK – Dongfeng SOKON
DFSK har fabrikker i Kina, Indonesia og i USA (MIshawaka, Indiana). Den norske importøren av Subaru, Gill Gruppen, har kastet sine øyne på elbilene til DFSK. De vil fortsette å ta inn nye Subaru-modeller, men ikke 2021-modeller. DFSK-modellene som er interessante for Norge, er to høybygde crossover-modeller – DFSK E3 og DFSK SERES SF5. Bilmerket er DFSK, underlagt Dongfeng Motor Group. I Norge vil nok bilene bli markedsført under modellnavnet Seres.
DFSK SERES 3 kommer trolig til Norge om kort tid og vil erstatte Subaru hos forhandlerne (kilde: dfsk.com)
DFSK E3
Modellnavn i Kina: DFSK SERES 3
Lengde, bredde, høyde i cm: 439 x 185 x 165
Akselavstand: 266 cm
Seter: 5
Motorisering: 160 HK, 300 Nm
Batterikapasitet: 52,56 Kwh
Rekkevidde: 405 km
Merket har norsk representant
DFSK SERES SF5
Helt ny modell (DFSK SERES 5)
Batterikapasitet: 90 kwh
Motorisering: 684 HK, 1039 Nm
0-100: 3,5 sekunder
Merket har norsk representant
Kan også leveres med rekkeviddeforelenger
Se bilde øverst i innlegget!
Chery
Som flere andre kinesiske produsenter, er Chery et ganske ungt selskap. Bilpressen kastet seg over merket da de for 20 år siden begynte å eksportere biler til vestlige land. Chery feilet seriøst i kollisjonstester. Dessuten var flere modeller påstått å være kopier av vestlige modeller. Chery fikk aldri noen suksess i Europa, men det kan endre seg nå. Modellen Chery eQ5 (omtalt som Ant i Kina) er en moderne crossover som jeg er ganske sikker på kan bli tatt inn til Norge.
Chery eQ5 – mellomstor crossover med 70,1 Kwh batteripakke.
Chery eQ5
Lengde, bredde, høyde i cm: 463 x 191 x 165
Akselavstand: 283 cm
Egenvekt 1760 kg
Motorisering (minste): 160 HK, 250 Nm
Motorisering (største): 174 HK, 280 Nm
Batterikapasitet 70,1 Kwh
Rekkevidde: 510 km NEDC
Toppfart: 170 km/t
NIO
NIO ble stiftet i 2014 for å produsere elbiler. I mylderet av forskjellige modeller, skiller NIO seg ut med sine moderne og vestlige design og teknologi. NIO ES6 er en bil som bør fenge interesse hos norske kunder. Det er en utfordrer til Audi e-tron. Den ble 10. mest solgte elbil i Kina for oktober. Samme modell finnes også som coupe-variant under navnet EC6. NIO har ingen norsk representant.
NIO ES6 er en Audi e-tron-utfordrer som foreløpig ikke er representert i Norge (kilde: nio.com)
NIO ES6 – Standard
Batterikapasitet: 70 Kwh
Rekkevidde: 420 km (kombinert), 490 km (urban)
Motorisering: 430 HK (215 foran og 215 bak).
0-100: 5,6 sekunder – Performance
Batterikapasitet: 84 Kwh
Rekkevidde: 430 km (kombinert), 510 km (urban)
Motorisering: 536 HK (215 foran og 321 bak).
0-100: 4,7 sekunder
Aktiv luftfjæring, 4WD
Dongfeng – en av Kinas største produsenter har etablert et nytt elbilmerke Voyah. Prototypen ser ut som en krysning mellom Fisker Karma og Tesla Model S (kilde: www.dfmc.com.cn)
I strupen på Tesla
Tesla Model 3 har slått meget godt an i Kina. Flere bilprodusenter lanserer nå «Tesla-killere» – modeller som skal kapre kunder fra Tesla. Se bare på BYD Han og Xpeng P7, – eller Dongfeng Voyah – en prototype som viser hva en av Kinas største bilprodusenter kan skape. Hengchi er et helt nytt bilmerke, dannet av kinesisk storkapital fra byggefirmaet China Evergrande Group. De gikk ut i fjor og sa at de skal bli Kinas største elbilprodusent om 5 år. Det er liten tvil om at det står Tesla på målskiven.
Hvis noen skulle greie å overgå Tesla i Kina, er det ikke umulig at de kan lykkes i Tesla-landet Norge også.
Henqchi ble etablert i fjor og har store planer med kinesisk storkapital i ryggen. Henqchi 1 sitker seg inn på Tesla Model S.
Lurer du på om bilen din er produsert i Kina, kan du sjekke om bilens VIN-nummer begynner på «L». Bilprodusenter velger ikke alltid å oppgi korrekt land i VIN-nummeret, men kinesisk lov krever at alle varer som eksporteres, skal være tydelig merket hvor de kommer fra. Derfor kan du stole på at biler produsert i Kina, alltid viser «L» som første tegn i VIN-nummeret.
På 1950 tallet fikk mange bedre økonomi. Derfor ble det mer fokus på større og bedre utstyrte familiebiler. Ford 17m ble et sterkt kort i denne kampen.
Henry Ford startet bilproduksjon i 1903 da modell ”A” kom på markedet. Det store gjennombruddet kom med modell ”T” i 1908. Den var i produksjon til 1927. Modellen gjorde Ford til et verdensmerke og den ble produsert i flere land. Den neste modellen var ”A” som også ble en suksess. I Europa startet sammensetting av modell” T” i England i 1911. Den første egne europeiske modellen kom i 1932 med betegnelsen ”Y”. USA markedet fikk helt nye modeller i 1948. Med helt ny og lav design ble bilene storselgere. På 50-tallet kom klassiske modeller som Thunderbird samt Skyliner med senkbar hard-top. Ford Consul og Anglia fra engelsk Ford var storselgere på samme måte som Taunus fra Tyskland. Historien om Ford Taunus startet i 1939 med en modell som var en litt større utgave av Eifel modellen. Denne modellen ble produsert frem til 1942. Etter krigen kom ikke produksjon av personbiler i gang før i 1948.
Nyutviklet motor og flere sikkerhetsdetaljer
De tyskproduserte Ford Taunus modellene folk flest husker fra 50 tallet er nok 12m og storebroren 15m. Med disse modellene tok Ford en stor del av markedet for mindre familiebiler. Men markedet ønsket også større bilmodeller. Derfor startet Ford utviklingen av en større Taunus modell i 1955. Den opprinnelige tanken var å bruke samme motor som ble brukt i 15M men den viste seg å være for svak. En helt ny og større motor ble utviklet for den nye modellen som fikk navnet 17M. Modellen ble lansert i Norge høsten 1957 og fikk god mottakelse. Modellen ble testet og beskrevet i Motortidende med svært god omtale. Spesielt ble sikkerhetsdetaljene fremhevet. Elastisk ratt med forsenket nav var helt nye detaljer. Nytt var også dører med sikkerhetslås skulle hindre dørene å åpne seg ved en eventuell kollisjon. Sikkerhetspolstring på solskjermer og instrumentbrett var positivt. Og bilmodellen solgte godt på de aller fleste markeder. Totalt ble det produsert rundt 240 000 17M mellom 1957 og 1960.
Fakta Ford Taunus 1958
Lengde: 437 cm
Bredde: 167 cm
Høyde: 150 cm
Toppfart: 125 kmt
Motor: 1698 ccm, 60 hk
Interiøret i Ford Taunus 17 MFord Taunus 17 M Turnier
