Artikkel

Kineserne kommer!

Posted 27/12/2020 by Terje Bjørnstad

elbiler fra kina — DFSK SERES SF5 er en crossover med kraftig batteripakke og høy ytelse som kommer til Norge i 2021 (kilde: dfsk.com)

Kinas «New Energy» tvinger kinesiske bilprodusenter over på ladbare biler. Omstillingen av kjøretøyparken i Norge gjør at nye kinesiske elbiler finner veien hit forut for andre vestlige land.

Made in China

Det er ikke sikkert forhandlerne opplyser om at nye BMW iX3 blir produsert av Brilliance i Shenyang eller at Volvo XC60 nå produseres i Chengdu sammen med Polestar. Også andre europeiske bilmodeller produseres for fullt i Kina, for eksempel Mercedes EQC, Volkswagen ID.4, Audi e-tron, Volvo XC40 Recharge og Tesla Model 3 – for å holde oss til elbiler. Disse modellene produseres i Kina kun for å dekke etterspørselen i det kinesiske hjemmemarkedet.

Kinesisk klassereise

Det er ingen hemmelighet at Kina har hatt en formidabel økonomisk vekst siden århundreskiftet. I 2019 ble det produsert 21 millioner biler, hvorav kun 3% gikk til eksport. Det interne bilmarkedet i Kina er ufattelig stort, og kjøpesterke kinesere tar ikke til takke med hva som helst. Dessuten har kinesiske myndigheter innført reguleringer med hensyn til «Corporate average fuel consumption and new energy». Det er et program som skal få innenlands bilproduksjon gradvis over på «New Energy». Målet for 2020 er at 12% av alle produserte kjøretøy skal være drevet av el eller hydrogen. I dag er Kina ett av de raskest økende markedene for ladbare biler.

Mye til felles med Norge

Det er etterspørselen etter elbiler som gjør kinesiske biler interessante i Norge. I dag sendes kinesiske bilmodeller til Norge som første vestlige eksportland. Flere helt nye modeller er allerede i fokus hos norske aktører og kan dukke opp på norske veier i løpet av 2021.

kinesiske elbiler — BYD Han – batteripakke på 76,9 Kwh. Leveres enten med forhjulsdrift eller dual motor firehjulsdrift (kilde: www.bydauto.com.cn)

BYD

BYD (Build Your Dreams) har allerede fått et fotfeste i Norge, først og fremst gjennom de nye eldrevne leddbussene som går i Oslo. BYD’s vare- og personbiler distribueres i Norge via RSA Bil. Modellprogrammet består i dag av en varebil og en SUV – BYD T3 og BYD Tang. Norge er det første vestlige eksportlandet for disse modellene. BYD Tang er en fullsize el-SUV med stort batteri, lang rekkevidde og Tesla-ytelser. Den røde sedanen på bildet er en Tesla S «look-a-like» som ikke tas inn til Norge – foreløpig. BYD Han havnet på 4. plass over solgte elbiler i Kina i oktober. Dette er en av flere kinesiske modeller som kan gi Tesla konkurranse i Norge, gitt at prisen blir «riktig».

BYD Han
Leveres som Luxury (FWD), Premium (FWD) og AWD
Batterikapasitet: 76,9 Kwh
Rekkevidde:
– FWD: 605 km NEDC
– AWD: 550 km NEDC
Motor:
– FWD – Foran: 218 HK, 330 Nm
– AWD – Foran: 218 HK, 330 Nm – Bak: 268 HK, 350 Nm
0-100: 7,9 s (FWD), 3,9 s (AWD)
Lengde, bredde, høyde i cm: 498 x 191 x 150
Akselavstand: 292 cm
Tas ikke inn til Norge – men BYD har norsk representant

BYD Tang
Lengde, bredde, høyde i cm: 487 x 195 x 172
Akselavstand: 282 cm
Batterikapasitet: 86,4 kwh
Rekkevidde NEDC: 505 km
Motorisering: 509 HK, 610 Nm, 4WD
0-100: 4,6 sekunder,
Toppfart: 180 km/t
Egenvekt: 2295 kg
Maks hengervekt: 1410 kg
Pris i Norge: 599 900

SAIC Maxus

Maxus er representert i Norge gjennom RSA Bil. Varebilene e-Deliver 3 og EV80 har hatt størst suksess. Blant annet har Posten og Bring kjøpt flere biler. Maxus Euniq 5 er en 7-seter personbil til 400 000 som også kommer på grønne skilter. Det er utvilsomt mye bil for pengene.

Maxus Euniq 5

Lengde, bredde, høyde i cm: 482 x 182 x 179
Akselavstand: 280 cm
Batterikapasitet: 52,5 kwh
Rekkevidde i følge fabrikken: 260 km WLTP (kombinert) og 356 km (urban).
Motorisering: 177 HK, 310 Nm, forhjulsdrift
Toppfart: 160km/t
Egenvekt: 1810 kg
Antall seter: 7
Maks hengervekt: 400 kg
Pris i Norge: 399 900

MG ZS

Lengde, bredde, høyde i cm: 431 x 181 x 164
Akselavstand: 259 cm
Seter: 5
Motorisering: 141 HK, 353 Nm, FWD
Toppfart: 140 km/t
0-100: 8,2 sekunder
Batterikapasitet: 44,5 Kwh
Rekkevidde: 263 km WLTP
Tilhenger ikke mulig
Pris i Norge (Comfort): 239 890
– (Luxury): 259 890

MG er selvstendig bilmerke som produseres av SAIC i Shanghai. MG lever i beste velgående på det kinesiske markedet. Det finnes flere modeller, de fleste på fossilt drivstoff. MG må som andre kinesiske bilmerker, tilby kjøretøy med «New Energy». MG ZS er selskapets første elbil. Bilene tas inn til Norge av Norwegian Mobility Group AS som er tilknyttet Subaru-importøren, Gill-gruppen. MG ZS selges blant annet gjennom forhandlerkjeden Birger N Haug.

Xpeng – biler og bunader fra Kina

Xpeng regnes som Kinas 10. største elbilprodusent. I sommer bestilte den norske importøren 100 biler av G3-modellen. Norge er bilmerkets første eksportland og åpning til det europeiske markedet – noe som ble markert i kinesisk presse. Xpeng tas inn til Norge av Zero Emission Mobility. Selskapet ble stiftet av personene som står bak Norske Bunader som har gjort suksess ved å sy norske bunader i Kina. I dag importeres biler og bunader fra samme lokaler.

Xpeng G3
Lengde, bredde, høyde i cm: 445 x 182 x 161
Akselavstand: 263 cm
Seter: 5
Motorisering: 194 HK, 300 Nm, FWD
Batterikapasitet: 66,5 Kwh
Rekkevidde: 451 km WLTP
Tilhenger ikke mulig
Pris i Norge (G3 Smart): 358 000
– (G3 Premium): 379 000

Nytt produksjonsanlegg

XPeng G3 ble satt i produksjon i 2018 hos Haima (Hainan og Mazda) som del av det statseide bilkonsernet FAW Group. I sommer åpnet Xpeng sitt eget produksjonsanlegg i Zhaoqing. Den helt nye modellen P7 produseres nå ved dette anlegget. P7 har ytelser og rekkevidde helt på nivå med Tesla Model 3. Dessuten ser den meget bra ut. I de siste månedene har den nye modellen solgt bedre enn G3 i Kina.

Xpeng P7 – Tesla-utfordreren

Selges foreløpig bare i Kina, men siden Xpeng har norsk distributør, er det ikke utenkelig at den vil dukke opp her hjemme. P7 kan leveres i fire versjoner – to med bakhjulsdrift og to med firehjulsdrift. De to med bakhjulsdrift har rekkevidde på hhv. 586 km og 706 km (!). Utgavene med firehjulstrekk og dual motor har rekkevidde på 562 km. Toppmodellen «Peng Wing» har dører som vippes skrått opp som på Lamborghini. Et åpenbart frieri til Tesla-kunder. P7 tilbyr også selvkjørende teknologi. I følge rykter skal en tidligere ansatt i Tesla ha lastet programvare for Teslas autopilot-løsning opp i skyen og tatt det med seg over til Xpeng.

DFSK – Dongfeng SOKON

DFSK har fabrikker i Kina, Indonesia og i USA (MIshawaka, Indiana). Den norske importøren av Subaru, Gill Gruppen, har kastet sine øyne på elbilene til DFSK. De vil fortsette å ta inn nye Subaru-modeller, men ikke 2021-modeller. DFSK-modellene som er interessante for Norge, er to høybygde crossover-modeller – DFSK E3 og DFSK SERES SF5. Bilmerket er DFSK, underlagt Dongfeng Motor Group. I Norge vil nok bilene bli markedsført under modellnavnet Seres.

DFSK E3
Modellnavn i Kina: DFSK SERES 3
Lengde, bredde, høyde i cm: 439 x 185 x 165
Akselavstand: 266 cm
Seter: 5
Motorisering: 160 HK, 300 Nm
Batterikapasitet: 52,56 Kwh
Rekkevidde: 405 km
Merket har norsk representant

DFSK SERES SF5
Helt ny modell (DFSK SERES 5)
Batterikapasitet: 90 kwh
Motorisering: 684 HK, 1039 Nm
0-100: 3,5 sekunder
Merket har norsk representant
Kan også leveres med rekkeviddeforelenger
Se bilde øverst i innlegget!

Chery

Som flere andre kinesiske produsenter, er Chery et ganske ungt selskap. Bilpressen kastet seg over merket da de for 20 år siden begynte å eksportere biler til vestlige land. Chery feilet seriøst i kollisjonstester. Dessuten var flere modeller påstått å være kopier av vestlige modeller. Chery fikk aldri noen suksess i Europa, men det kan endre seg nå. Modellen Chery eQ5 (omtalt som Ant i Kina) er en moderne crossover som jeg er ganske sikker på kan bli tatt inn til Norge.

Chery eQ5

Lengde, bredde, høyde i cm: 463 x 191 x 165
Akselavstand: 283 cm
Egenvekt 1760 kg
Motorisering (minste): 160 HK, 250 Nm
Motorisering (største): 174 HK, 280 Nm
Batterikapasitet 70,1 Kwh
Rekkevidde: 510 km NEDC
Toppfart: 170 km/t

NIO

NIO ble stiftet i 2014 for å produsere elbiler. I mylderet av forskjellige modeller, skiller NIO seg ut med sine moderne og vestlige design og teknologi. NIO ES6 er en bil som bør fenge interesse hos norske kunder. Det er en utfordrer til Audi e-tron. Den ble 10. mest solgte elbil i Kina for oktober. Samme modell finnes også som coupe-variant under navnet EC6. NIO har ingen norsk representant.

NIO ES6
– Standard
Batterikapasitet: 70 Kwh
Rekkevidde: 420 km (kombinert), 490 km (urban)
Motorisering: 430 HK (215 foran og 215 bak).
0-100: 5,6 sekunder
– Performance
Batterikapasitet: 84 Kwh
Rekkevidde: 430 km (kombinert), 510 km (urban)
Motorisering: 536 HK (215 foran og 321 bak).
0-100: 4,7 sekunder
Aktiv luftfjæring, 4WD

voyah — Dongfeng – en av Kinas største produsenter har etablert et nytt elbilmerke Voyah. Prototypen ser ut som en krysning mellom Fisker Karma og Tesla Model S (kilde: www.dfmc.com.cn)

I strupen på Tesla

Tesla Model 3 har slått meget godt an i Kina. Flere bilprodusenter lanserer nå «Tesla-killere» – modeller som skal kapre kunder fra Tesla. Se bare på BYD Han og Xpeng P7, – eller Dongfeng Voyah – en prototype som viser hva en av Kinas største bilprodusenter kan skape. Hengchi er et helt nytt bilmerke, dannet av kinesisk storkapital fra byggefirmaet China Evergrande Group. De gikk ut i fjor og sa at de skal bli Kinas største elbilprodusent om 5 år. Det er liten tvil om at det står Tesla på målskiven.

Hvis noen skulle greie å overgå Tesla i Kina, er det ikke umulig at de kan lykkes i Tesla-landet Norge også.

hengchi — Henqchi ble etablert i fjor og har store planer med kinesisk storkapital i ryggen. Henqchi 1 sitker seg inn på Tesla Model S.

Lurer du på om bilen din er produsert i Kina, kan du sjekke om bilens VIN-nummer begynner på «L». Bilprodusenter velger ikke alltid å oppgi korrekt land i VIN-nummeret, men kinesisk lov krever at alle varer som eksporteres, skal være tydelig merket hvor de kommer fra. Derfor kan du stole på at biler produsert i Kina, alltid viser «L» som første tegn i VIN-nummeret.

Kilder

ChinaAutoWeb – A Guide to China’s Auto Industry
Car New China på Facebook
CX Tech: Electric Carmaker Xpeng Shows New Factory
LMC Automotive: China Auto Exports

Se også

Ford Taunus 17 M – med et snev av luksus

Posted 22/12/2020 by Anders de Lange

På 1950 tallet fikk mange bedre økonomi. Derfor ble det mer fokus på større og bedre utstyrte familiebiler. Ford 17m ble et sterkt kort i denne kampen.

Henry Ford startet bilproduksjon i 1903 da modell ”A” kom på markedet. Det store gjennombruddet kom med modell ”T” i 1908. Den var i produksjon til 1927. Modellen gjorde Ford til et verdensmerke og den ble produsert i flere land. Den neste modellen var ”A” som også ble en suksess. I Europa startet sammensetting av modell” T” i England i 1911. Den første egne europeiske modellen kom i 1932 med betegnelsen ”Y”. USA markedet fikk helt nye modeller i 1948. Med helt ny og lav design ble bilene storselgere. På 50-tallet kom klassiske modeller som Thunderbird samt Skyliner med senkbar hard-top. Ford Consul og Anglia fra engelsk Ford var storselgere på samme måte som Taunus fra Tyskland. Historien om Ford Taunus startet i 1939 med en modell som var en litt større utgave av Eifel modellen. Denne modellen ble produsert frem til 1942. Etter krigen kom ikke produksjon av personbiler i gang før i 1948.

Nyutviklet motor og flere sikkerhetsdetaljer

De tyskproduserte Ford Taunus modellene folk flest husker fra 50 tallet er nok 12m og storebroren 15m. Med disse modellene tok Ford en stor del av markedet for mindre familiebiler. Men markedet ønsket også større bilmodeller. Derfor startet Ford utviklingen av en større Taunus modell i 1955. Den opprinnelige tanken var å bruke samme motor som ble brukt i 15M men den viste seg å være for svak. En helt ny og større motor ble utviklet for den nye modellen som fikk navnet 17M. Modellen ble lansert i Norge høsten 1957 og fikk god mottakelse. Modellen ble testet og beskrevet i Motortidende med svært god omtale. Spesielt ble sikkerhetsdetaljene fremhevet. Elastisk ratt med forsenket nav var helt nye detaljer. Nytt var også dører med sikkerhetslås skulle hindre dørene å åpne seg ved en eventuell kollisjon. Sikkerhetspolstring på solskjermer og instrumentbrett var positivt. Og bilmodellen solgte godt på de aller fleste markeder. Totalt ble det produsert rundt 240 000 17M mellom 1957 og 1960.

Fakta Ford Taunus 1958

Lengde: 437 cm
Bredde: 167 cm
Høyde: 150 cm
Toppfart: 125 kmt
Motor: 1698 ccm, 60 hk

Se også

Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

Bilruten Skien – Porsgrund

Posted 18/12/2020 by Terje Bjørnstad

denby — Bilruten Skien – Porsgrund 1925. Fra venstre G. Riis, M. Andersen, Nik. Sørensen, Flatland, Randberg, Fredriksen, Kristiansen og Bærum. Bussene: 2 All-American, 3 Denby, 1 Hupp (kilde: Asbjørn Kristiansens notater)

Et stort bilde pryder en vegg i stua vår. Et slags «modige menn i skrøpelige farkoster»-motiv. Det viser stolte sjåfører og eiere som poserer foran selskapets første busser. En av eierne var min kones farfar, Oluf Kristiansen. Bildet må være tatt i 1925 eller 1926.

Perfekt timing

Timingen for et rutebilselskap kunne neppe vært bedre. I følge kassadagboken var billettinntektene gode allerede fra første dag i mars 1924. De startet med å anskaffe to busser som kunne settes i trafikk umiddelbart. 32 000 kroner kostet de. I løpet at 1924 kjørte de inn 62 000 kroner. Det ga et driftsresultat på 17 000.

All-American (AA)

De første bussene var av merket All-American, også kalt AA fordi det sto «AA» over radiatoren. Det Chicago-baserte lastebilmerket All-American Truck Co. eksisterte kun få år – fra 1918 til 1923. Konkurransen må ha vært tøff. I 1919 skal det ha vært 26 lastebilprodusenter bare i Chicago. AA-bilene var lette å kjenne igjen ved sine markerte kjøleribber som dannet en front man kan forbinde med «Darth Vader».

bilruten skien - porsgrund — Sjåfører f.v. G. Riis og M. Andersen foran selskapets All-American busser.

Kan tidligere ha vært brukt av Schøyen Bilcentraler

AA chassis — AA-bilene ble importert som kjørbare chassis.

Vi vet ikke hvordan bussene kom til Norge eller hvem som solgte dem. Anskaffelsen er bokført i mars 1924. De har mest sannsynlig gått i rute et annet sted før de ble kjøpt inn til Bilruten Skien – Porsgrund. Det er flere ting som tyder på det. I 1924 var portene til bilfabrikken All-American for lengst stengt. Bussene ble levert som driftsklare omnibusser med flotte karosserier – ikke som chassis, som var vanlig med nye biler. Hvem bestilte karosseriene? Tidligere eiere kan ha vært Schøyen Bilcentraler. Busskjøpet var bankfinansiert, men et kontant beløp ble utbetalt til SBC. SBC hadde etablert bilruter allerede tre år tidligere, og var blant de første i landet som anskaffet «store» busser. Dessverre har jeg ikke greidd å spore opp hvilket materiell SBC benyttet mellom sin etablering i 1921 frem til 1924.

Lindzén & Robsahm

Farfar poserer foran sin Hupp. Modellen (R11) hadde 40 HK og var registrert for 5 personer. Hupmobile var svært populære i Norge i 20-årene, og de ble tatt inn til landet av Lindzén & Robsahm i Kristiania. Det skulle bli gjort flere handeler med Lindzén & Robsahm i tiden fremover. Ett år etter oppstart ble det kjøpt 3 Denby-busser. Victor E Lindzén i Lindzén & Robsahm hadde vært i Detroit og skaffet agentur for Denby i Norge. H1239 og H1240 ble kjøpt for 22 000 som chassis.

Wattenberg vogn- og karosserifabrikk

I etterfølgende måneder utbetalte busselskapet penger til A. Wattenberg for karosseriene. De flotte karosseriene til bussene ble laget lokalt i Skien. Wattenberg vogn- og karosserifabrikk holdt trolig til der Wattenberg XY-bensinstasjon og GB Autotech ligger i dag.

H1238 hadde et litt enkelt trekarosseri og var rimeligere enn de to andre. Den virker mindre – mindre motor og nyttelast – og kanskje brukt?

Denby Truck Co.

Nok et lastebilmerke som for lengst er borte. Produksjonen av Denby lastebiler pågikk fra 1914 til 1930. Også de leverte ferdige chassis’er hvor påbyggene ble utført lokalt. Sikkert ikke så dumt med hensyn på frakt. Dessuten fantes det vognmakere «over alt» kort tid etter hest-og-vogn-tiden. Denby var et ganske populært merke for varebiler og lastebiler med nyttelast mellom 1 – 2,5 tonn. Bilene i Norge var i 1925 utstyrt med motorer på mellom 30 og 50 HK. H1239 og H1240 er sannsynligvis 2,5-tonns biler, mens H1238 kan ha vært en lettere utgave.

skien-porsgrunn — H1239 med Nik. Sørensen bak rattet? Bilruten Skien – Porsgrund. **Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Telemark Museum.**

Fra Denby til Studbaker

I følge regnskapene gikk busstrafikken mellom Skien og Porsgrunn over all forventning. Det rant ut en god del penger til byens bilverksteder, men billettinntektene gjorde at selskapet gikk med gode overskudd. To år etter oppstart tok eierne turen til Drammen, til firmaet Chatinco Bang A/S som solgte Studebaker. I løpet av de neste to årene ble Bilruten Skien – Porsgrund beriket med tre nye Studbaker’e. På slutten av tyvetallet og frem til krigen var Studebaker et meget populært bussmerke. De kom som kjørbare chassis fra USA og fikk karosseriene bygget her hjemme.

Ble en del av BO-bussene

Det skulle vise seg at det slettes ikke var noen dum idé å starte bilrute mellom Skien og Porsgrunn. Få år senere etablerte nemlig Norsk Hydro seg på Herøya. Da økte aktivitetsnivået, og etter krigen ble selskapet slått sammen med Porsgrunnsfirmaet Omnibusfart som fusjonerte med Busstrafikk til «BO-bussene», – som mange ennå har gode minner om. I 1985 ble alt kjøpt opp av giganten NSB/Nettbuss. Dagens rutebiler drives av noen få store selskaper.

Det er ikke lenger plass for små aktører som i farfars dager.

Se også

Wikipedia om All-American Truck Company (norsk tekst)

ID.3 – politisk korrekt

Posted 24/11/2020 by Terje Bjørnstad

Jeg forestiller meg at politikernes formål om å fjerne engangsavgift og mva på elbiler var å fremme modeller som ID.3. Ikke for dyr, ikke for stor, men likevel stor nok for mange familier. En ekte folkebil.

Hvem kjøper ID.3?

De modellene som ligger nærmest ID.3 i størrelse er de koreanske toppselgerne Hyundai Kona og KIA e-Soul. ID.3 fremstår ikke som noen bedre bil på papiret, men har fordelen av å være førstevalget når tusenvis av Golf-eiere skal bytte bil. Skjønt, en del kunder vil kanskje ikke like at ID.3 har drift på bakhjulene. De fleste av oss er jo vant til å kjøre med forhjulsdrift. Hyundai og KIA er forhjulsdrevne. Vi tror at eiere av tidlige BMW i3 vil finne mange likhetstrekk i ID.3. Noen vil kanskje sammenligne ID.3 med bakhjulsdrevne utgaver av Tesla Model 3.

Praktisk rekkevidde

Med 58 Kwh batteri er rekkevidden 420 km i henhold til WLTP. Vi hadde utetemperatur på rundt 6 grader, saltet og våt veibane og kald sno. Etter å ha tilbakelagt 171 km, fortalte rekkevidde-indikatoren at vi hadde 209 km igjen. Teoretisk rekkevidde ville altså blitt 380 km, som er i tråd med Volkswagens rekkeviddetall for vinterføre: 300-350 km. Vi fulgte søndagstrafikken i underkant av fartsgrensene. Hadde vi fortsatt i samme rolige kjørestil, kunne vi fint ha kjørt 270-280 km før vi ville tenke på å lade. Det er fullt på høyde med de beste.

Designet som elbil fra grunnen av.

Lading

Volkswagen-gruppen holder på å bygge ut sitt eget lade-nettverk gjennom Ionity. Selv om Ionity-ladere er kommet mange steder, var det ikke aktivert noen funksjon for å finne ladestasjoner på skjermen i «vår» bil. Det kommer trolig med en senere oppgradering av programvaren. Programvareoppgraderinger må for øvrig inntil videre gjøres hos forhandler og ikke online som Tesla. Uansett skal hurtiglading fra tomt til fullt batteri kunne skje på bare 40 minutter med 100 Kw. I praksis gir ikke dagens hurtigladere mer enn 30-50 Kw effektiv ladestrøm. Med 11 Kw vegglader må man bruke 5 timer og 20 minutter.

Enkle seter

Jeg så ID.3 første gang på Oslo Motor Show 2019. Da ble det fortalt at det var en prototype. Jeg tenkte at de setene så veldig enkle ut! Det gjør også setene på dagens ID.3. Jeg fant ikke så mange justeringsmuligheter, men førersetet ga meg helt alright komfort – også etter et par timer bak rattet. Jeg er ganske høy. Min bedre halvdel er mye lavere enn meg, og syntes setet gjorde at hun ble sittende med lut rygg. En justerbar korsryggstøtte kunne ha bedret hennes sittekomfort.

Infotainmentsystemet krever tilvenning. Det tok meg noen minutter før jeg skjønte at man kunne «sveipe» opp/ned og til sidene.

Look and feel

Interiøret er minimalistisk og moderne. Det minner om BMW i3. De to skjermene og girvelgeren på dashbordet. Fra førerposisjonen sitter den rett bortenfor vindusviskeren. Det hendte at vindusviskerne fikk seg en sveip før hånden fant girvelgeren. Materialvalget i interiøret er vanlig plast, men virker påkostet på grunn av lekkert design, avstemte farger og blått stemningslys.

Som andre, moderne biler, kan nesten alt konfigureres og det finnes flere kjøremodus. Jeg valgte å følge søndagstrafikken i «Comfort» modus og koblet ut «Lane Assist».

På veien

Over jordene på Romerike blåste det friskt. Vi kunne kjenne at vinden tok tak i den relativt høye bilen. Men den er lett å plassere på veien, og bunndraget gjør det enkelt å holde jevn fart uten å bruke cruise-kontrollen. Støynivået er behagelig lavt, men jeg var ikke helt fornøyd med den innvendige akustikken. Vanlig tale forsvinner ut i rommet som i et upolstret kjøretøy. Dessuten virker kupeen dårlig lyddempet mot trafikken utenfor. Siden motorlyden er fraværende, kan lydbildet lett bli erstattet av uønsket støy. Det gir et snev av billigbil-følelse.

Innsjaltbar regenerativ bremsing

ID.3 er ikke laget for en-pedals kjøring. Når man kjører med girvelgeren i «D», bremses farten svært lite når man slipper opp gassen. Det gjør at man kan rulle fritt når veien tillater det. Dette savner jeg på biler med en-pedalskjøring. Under fri rulling gjenvinnes ingen – eller svært lite – energi, men man bruker heller ingen ting. Ved å vippe girvelgeren i «B», får man kunstig motorbrems når man slipper opp gassen. Jeg er overbevist om at man kan forlenge rekkevidden ved å skifte mellom fri rulling og kunstig motorbrems der det er hensiktsmessig.

I likhet med andre elbiler ligger batteripakken flatt under gulvet mellom akslingene. Motoren er plassert i bakakslingen. Det relativt lille motorrommet foran er fylt opp av teknikk, elektronikk og servicepunkter.

Plassforhold

Det er ikke mulig å lagre noe der. Bagasjerommet virker overraskende dypt og romslig sammenlignet med andre elbiler. Det gjør at det er mulig å stappe inn et par skikkelige kofferter uten å måtte slå ned setene. På papiret er bagasjerommet like stort som i Golf. I kupeen føles ID.3 større enn Golf. De fremskutte A-stolpene og høyden under taket gir god romfølelse. Selv om følt plass er større enn i Volkswagen Golf, er den praktiske plassen omtrent den samme. ID.3 scorer på masse benplass i baksetet, men taper på at den verken kan trekke tilhenger eller laste noe på taket.

Sikkerhet

ID.3 er testet i Euro NCAPs crash-program. Den endte opp med 87% score for voksne. Det er det samme som Hyundai Kona, men langt dårligere enn Volkswagen Golf (95%) og Tesla Model 3 (96%). Føreren i ID.3 fikk brystskader ved frontalkrasj mot asymmetrisk hinder på venstre side. Det ble også målt brudd i ribbena hos føreren ved sideveis sammenstøt mot stolpe. ID.3 har en midtplassert airbag som skal sikre mot at passasjerene slår seg mot hverandre for eksempel ved sideveis kollisjon. Denne fungerte bra. Det ble også fremhevet at automatisk nødstopp fungerte og at alle modeller har automatisk e-call system. Passasjerene foran og bak er godt beskyttet mot whiplash-skader.

Konklusjon

Var det politikernes mål at «alle» skulle kjøpe dyre biler som Tesla, Audi og Jaguar? Neppe. Men hittil har utvalget av moderne elbil-modeller i Golf-klassen vært sparsommelig. Salget så langt tyder på at ID.3 fyller et tomrom. Ikke bare på grunn av pris men også ved at den utstråler fornuft og god smak – enkel og ujålete.

Har ID.3 de samme kvalitetene som gjorde Golf til suksess da den dukket opp for over 40 år siden?

Fakta – Volkswagen ID.3 Pro

Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 426 / 181 / 155 cm
Akselavstand: 277 cm
Egenvekt: 1719 kg (uten fører)
Antall seter: 5
Maks hengervekt: Ikke tillatt
Bagasjerom: 385 liter
Taklast: Ikke tillatt

Drivverk
Batteripakke: LC Chem 58 Kwh vannavkjølt
Motor: Elektrisk, plassert i bakakslingen
Effekt: 204 HK
Dreiemoment: 310 Nm
Girkasse: Trinnløs.
Bakhjulstrekk.

Ytelser
Toppfart: 160 km/t
0-100: 7,9 sekunder

Rekkevidde
WLTP: 420 km
Estimert sommer: 350-420 km
Estimert vinter: 300-350 km

Dekk
Dimensjon: 215/55R18 T
Type: Piggfri vinter
Merke: Viking Contact 7

Om bilen
Produksjonssted: Zwickau, Tyskland
Eier: Møller Bil
Leid via appen Hyre
Modell: 2021
Km-stand: Ny
Km kjørt: 171
Kilde: vw.no, vw.de

ID.3 bilder

Minimalistisk interiør. Setene ser enkle ut, men gir alright sittekomfort.

Stort bagasjerom med tanke på at motoren sitter under her et sted.

Flott å se på bakfra, men bakenden samler lett skitt fra veien.

Se også

Cupra Born

Cupra Born har et tøffere utseende og virker mer påkostet innvendig. Det merkelige er at den ikke koster mer enn ID.3. Hvem vil kjøpe ID.3 når man kan få denne til samme pris? **Se mer**

Opel GT – stilig sportsbil med historie

Posted 23/11/2020 by Anders de Lange

Opel har en spennende historie helt tilbake til 1869. Da startet Adam Opel en fabrikk for produksjon av symaskiner. Senere ble produksjonen utvidet med sykler og Opel ble en av verdens største sykkelprodusenter.

Sportsbiler gjennom tidene

Men på slutten av 1800-tallet bestemte Opel seg for å utvide produksjonen til også å omfatte biler. De første modellene het Opel-Lutzmann og kom i 1899. For å komme raskt i gang hadde Opel kjøpt bilfabrikken til Friedrich Lutzmann med utstyr og ferdige konstruksjoner. Opel kom med en rekke modeller i de neste årene, både familie- og sportsbiler. En av de mest omtalte sportsbilene var rakettbilen som ble drevet av 12 raketter. I 1929 kjørte bilen på Bjerkebanen i Oslo foran 10 000 tilskuere. Men Opel ble nok mest kjent for sine familiebiler og det er merket fremdeles. For å få frem litt av den gamle sportsbilprofilen presenterte Opel i 1965 en lekker sportsmodell med betegnelsen Opel GT og den kom i full produksjon i 1968.

En bil for entusiaster

Her var det en bil som virkelig vekket oppsikt med sitt spesielle design. Bilen både så sportslig ut og bilen hadde med den største motoren gode fartsressurser. Riktig en gateracer som vekket oppsikt blant alle som hadde sans for bil og bilkjøring. Den mest fremtredende detaljen ved denne modellen var frontlyktene som kunne heves og senkes. Dette måtte gjøres manuelt og det krevde rå muskelkraft. De første 100 bilene ble mer eller mindre håndlaget og er i dag svært ettertraktet av entusiaster. I tester fikk bilen mye skryt og spesiell ros for et romslig kupe. Den innvendige plassen var langt bedre enn på konkurrerende bilmodeller. Men på grunn av prisen ble salget begrenset. Opel forsøkte derfor å markedsføre en rimeligere modell med betegnelsen GT/J. Den hadde mindre utstyr og en pris som ga mer valuta for pengene.

Totalt ble det solgt over 100 000 Opel GT mellom 1968 og 1973.

Data Opel GT 1900:

Lengde: 411 cm
Bredde: 158 cm
Høyde: 122 cm
Toppfart: over 180 kmt
Motor: 1897 ccm – 103 hk

Se også

Kan elbil-fordelene finansiere elbilen?

Posted 18/11/2020 by Terje Bjørnstad

Tar du hensyn til hva du kan spare ved å kjøre elbil, kan du betjene et høyere billån. Les hvor mye!

-Alt er gratis. Bare billån å betale.

Jeg pratet med en fornøyd Tesla Model 3-eier her forleden. Han ladet på jobben. Gratis. Og uten bompenger å snakke om, var det kun billån som trakk penger fra kontoen. Da jeg et par dager senere skulle finansiere min egen Tesla, dukket beløpet 118 000 opp på Teslas nettsider. Det var et akkumulert estimat over hvor mye ekstra lån jeg kunne betjene de neste tre årene ved å velge Tesla i forhold til fossilbil.

Et subsidium av billånet

Tanken er interessant. Hvis man tar alle økonomiske fordeler ved å kjøre elbil, – hvor mye ekstra gjeld kan man da betjene? Vær klar over at elbilfordelene vurderes og justeres løpende. Fordelene ved elbil er i hovedsak knyttet til strømpriser og bompenger. Politiske forandringer kan derfor påvirke regnestykkene drastisk.

Satsene for bomavgifter overrasker

Bor du i Bærum og jobber i Oslo, må du betale til sammen 66,80 pr dag for å kjøre i rushtiden med bensin- eller hybridbil. Årlig – 47 uker – blir 15 698. Med elbil blir avgiften 5 640 – en besparelse på vel 10 058 bare for kjøring til og fra arbeid.

Bor du litt lenger unna, for eksempel i Lørenskog, og jobber på Fornebu, må du betale 89,60 pr dag for å kjøre i rushtiden med bensin- eller hybridbil. Årlig utgift – 47 uker – blir 21 056. Med elbil blir avgiften 7 520 – en besparelse på vel 13 536.

Langt fra gratis å lade

Har du mulighet til å lade gratis på jobben, har du et kjempegodt argument for å velge elbil. Det koster nemlig å lade, selv om du har egen vegglader. Teslas Supercharger’e koster omtrent det samme som du ville ha betalt for egen strøm. Lading fra andre ladestasjoner som Fortum og Grønn Kontakt, gir en km-kost som er like høy – eller høyere – enn tilsvarende bensin- eller hybridbil. Men sånne ladestasjoner kan være gode å ha når man er på tur i grisgrendte strøk.

Billigst å lade hjemme

Vi har akkurat kjørt 3000 km med Tesla og ladet totalt 600 kwh på forskjellige ladestasjoner. Det kostet oss 1 250 kroner. Hvis vi hadde ladet alt på vår egen vegglader, ville summen ha blitt 900 (basert på gjeldende strømpriser). Hadde vi ensidig basert oss på Teslas Supercharger’e, ville vi blitt trukket for cirka 1 026 kroner (basert på våre egne ladeøkter). Med Grønn Kontakt ville beste pris blitt 1 740. Som vanlig «strøkunde» kostet kilometrene mer enn det ville ha kostet å ha kjørt med bensin eller diesel. Flere av våre eksterne ladeøkter har vært unødvendige. Vi kunne ha ladet mer hjemme. En mer reell ladekostnad vil derfor være 1 000 kroner.

Nye biler bruker lite bensin

Sammenligner vi med en ny bensin- eller hybridbil, ligger gjennomsnittlig forbruk (by og 110 km/t motorvei) på mellom 0,5 til 0,7 liter pr mil. Med bensinpris på 14,66 kroner ville vi hatt bensinutgifter på mellom 2 200 og 3 078 kroner for å tilbakelegge samme strekning (3000 km). Forskjellen mellom bensin og elektrisitet vil da ende opp mellom 1 200 og 2 000 kroner. Omregnet til årlige kjørelengder blir besparelsene som følger:
20 000 km: 8 000 – 13 300 kroner
30 000 km: 12 000 – 20 000 kroner

Øvrige besparelser

Årsavgiften

Den er uavhengig av kjørelengde og betales gjennom forsikringen. For bensin- og hybridbiler er den 8,12 kroner pr dag. Elbiler slipper unna med 0 kroner.

Parkering

Tidligere var det gratis parkering for elbiler på kommunale plasser, men flere kommuner krever nå avgift også for elbiler. I Oslo må elbiler betale for å stå på beboerparkering, men prisen er mye lavere enn for fossile biler. El-varebiler står gratis.

Service

Service på elbiler er generelt billigere enn på fossilbiler. Men service-prisene varierer ganske mye mellom ulike merker. Det er dyrere å ta service på en Audi enn en Toyota. Det blir som å sammenligne hummer og kanari. Sammenligning fungerer kun når samme modell leveres både i bensin og elektrisk utgave. Uansett, hvem skal man sammenligne nye elbil-merker mot – som Tesla, Polestar, MG, Xpeng og Byd?

Praktiske regneeksempler

Eksempel 1 – Ikke rushtid
Vi har tatt utgangspunkt i egen bilbruk med vanlig, lokal kjøring i Oslo utenom rushtidene, sporadisk kjøring mellom andre byer på Østlandet, samt en tur til hytta omtrent hver 3. uke. Totalt 16000 km i året.

Eksempel 2 – Rushtid inn og ut av Oslo
Bygger på eksempel 1, med tillegg av kjøring til og fra arbeid mellom nabokommune og Oslo. Årlig km-lengde er økt til 20000 km.

Eksempel 3 – Rushtid gjennom Oslo
Bygger også på eksempel 1. Men nå bor eieren på den ene siden av Oslo (for eksempel Lørenskog) og jobber på andre siden (for eksempel Fornebu) – og kjører i rushtiden. Årlig km-lengde er økt til 30 000.

Så mye mer kan du låne hvis du velger elbil fremfor bensin- og hybridbil.

Eksempel 1 – Ikke rushtid – 16 000 km





Årlig besparelse
Årsavgift
Drivstoff
Bomavgift
Total


Elbil vs hybridbil
2963
6400
8938
18301


Elbil vs bensinbil
2963
10600
8938
22501

Årlig besparelse	Årsavgift	Drivstoff	Bomavgift	Total
Elbil vs hybridbil	2963	6400	8938	18301
Elbil vs bensinbil	2963	10600	8938	22501

I forhold til hybridbil kan elbil-fordelene betjene et tillegg i billånet på 45 000 over 3 år – eller 75 000 over 5 år. I forhold til bensinbil kan fordelene betjene et tillegg i billånet på 57 000 over 3 år – eller 90 000 over 5 år. DnB billån ved 0% kontant og 4,65% nominell rente p.a. Skattefradrag av renteutgifter er ikke medberegnet.

Eksempel 2 – Rushtid inn og ut av Oslo – 20 000 km





Årlige besparelse
Årsavgift
Drivstoff
Bomavgift
Total


Elbil vs hybridbil
2963
8000
18996
29959


Elbil vs bensinbil
2963
13300
18996
35259

Årlige besparelse	Årsavgift	Drivstoff	Bomavgift	Total
Elbil vs hybridbil	2963	8000	18996	29959
Elbil vs bensinbil	2963	13300	18996	35259

I forhold til hybridbil kan elbil-fordelene betjene et tillegg i billånet på 77 000 over 3 år – eller 120 000 over 5 år. I forhold til bensinbil kan fordelene betjene et tillegg i billånet på 93 000 over 3 år – eller 150 000 over 5 år. DnB billån ved 0% kontant og 4,65% nominell rente p.a. Skattefradrag av renteutgifter er ikke medberegnet.

Eksempel 3 – Rushtid gjennom Oslo – 30 000 km





Årlig besparelse
Årsavgift
Drivstoff
Bomavgift
Total


Elbil vs hybridbil
2963
12000
22474
37437


Elbil vs bensinbil
2963
20000
22474
45437

Årlig besparelse	Årsavgift	Drivstoff	Bomavgift	Total
Elbil vs hybridbil	2963	12000	22474	37437
Elbil vs bensinbil	2963	20000	22474	45437

I forhold til hybridbil kan elbil-fordelene betjene et tillegg i billånet på 100 000 over 3 år – eller 160 000 over 5 år. I forhold til bensinbil kan fordelene betjene et tillegg i billånet på 120 000 over 3 år – eller 190 000 over 5 år. DnB billån ved 0% kontant og 4,65% nominell rente p.a. Skattefradrag av renteutgifter er ikke medberegnet.

Konklusjon

Regnestykkene forklarer hvorfor dyre biler som Tesla, Audi e-tron og Mercedes-Benz EQC selger så godt. Gunstige «grønne» finansieringspakker med 0% egenkapital har også bidratt til det gode salget – og at mange kjøpere kan ha «strukket strikken» litt lenger. Kjøretøyparken er i hvert fall kraftig forandret. Hvorfor kjøpe Ford Mondeo når elbilfordelene finansierer prisforskjellen opp til Audi e-tron?

Ikke ta opp høyere lån enn du kan betjene – og aldri mer enn bilens reelle salgsverdi!

Kilder – kostnader og billån

Fjellinjens bompengekalkulator
Skatteetaten.no om trafikkavgiftsforsikring
DnB billånskalkulator

Se også

Amphicar – dra til sjøs for en bil!

Posted 16/11/2020 by Anders de Lange

Den som utviklet Amphicar var en tysker ved navn Hanns Trippel. Han hadde arbeidet med utvikling av amfibiekjøretøy hele sitt liv. De første så dagens lys så tidlig som 1934. Da ble det laget flere kjøretøy for bruk av forsvaret i Tyskland.

En oppfinnsom ingeniør

Da Trippel i 1949 skulle starte opp konstruksjon og produksjon av biler etter krigen, ble det mer fokus på vanlige biler. Han viste frem en helt ny bil med dører som vippet opp. Løsningen ble patentert av Trippel. Tilsvarende dører ble brukt på Mercedes 300 SL «Goldwing» fra 1954. Trippel designet også en rekke småbiler Det ble solgt patenter og rettigheter til flere produsenter som ønsket å få satt nye bilmodeller i produksjon. Den norske bilen Troll var også i utgangspunktet basert på en Trippel konstruksjon.

Skapt for fritidsmarkedet

Men ingen av de nye konstruksjonene ble noen suksess, så Trippel valgte å gå tilbake til sin store lidenskap som var amfibiekjøretøy. Resultatet ble Amphicar. Da prototypen ble vist frem på bilutstillingen i Genève i 1959, var den litt av en sensasjon. En stilig kombinasjon av bil og båt var noe som burde tiltale flere kjøpegrupper. Produsenten hadde det store fritidsmarkedet i tankene da planene ble lagt. Man visste at hovedmarkedet ville være USA, der hadde folk både penger og fritid. Men Europa var også et mulig marked i følge produsenten.

Fikk prøve seg i norsk fjellheim

Den ble satt i serieproduksjon i 1961 og ble produsert til 1968. Totalproduksjonen ble bare ca 4000 biler totalt. De fleste bilene ble solgt i USA, men noen ble også solgt her i Norge. Den ble vist på bilutstillingen på Sjølyst i 1964. Det kan også nevnes at Aftenposten hadde en test av Amphicar på Hardangervidda hvor den ble testet både i terrenget og i noen fiskevann med godt resultat. Amphicar var en relativt kostbar bil. Pris i Norge 1964 var kr 26 000,- (Triumph Herald med samme motor kostet kr 16 150,-)

Nøkkeldata Amphicar

Lengde: 428 cm
Bredde: 156 cm
Høyde: 148 cm
Motor: 1147 ccm, 43 hk
Toppfart: 120 kmt

Se også

Les mer om Hanns Tippels prosjekter på trollbilen.no

LED til besvær

Posted 14/11/2020 by Terje Bjørnstad

Dette er den nye trenden for baklys enten man liker det eller ei. Sammenhengende LED-lysstripe skapt av designere som fokuserer mer på kunst enn trafikk.

E-trons baklys irriterer

Nye Audi e-tron var ikke den første bilmodellen som fikk LED-lysstripe bak, men det er kanskje den modellen flest irriterer seg over. Dels på grunn av at modellens utbredelse, dels på grunn av lysets utforming. E-trons baklys består av 50 forskjellige OLED-elementer og kan programmeres til å avgi lys i bestemte mønstre og sekvenser. Det ser flott ut i utstillingshallen, men oppleves irriterende i mørket. Det er vanskelig å sette fingeren på hva som er galt. Lysstripen kunne med fordel ha vært smalere og gitt mindre lys. Men det alene er ikke alt. Lysopplegget er plassert utenpå karosseriet – ikke innfelt – sånn at lyset ikke reflekteres mot bilens overflate. Relativt høy lysstyrke, høy plassering og form får lyset til å sveve i luften som en to-dimensjonal skapelse – som et projisert lys som visuelt ikke ser ut til å være tilknyttet noen bil.

Ødelegger dybdesynet

Dybdesyn er særdeles viktig i trafikken, ikke minst om natten. I mørket er vi avhengige av egne lys, veimerking, veibelysning og lysene/refleksene fra andre trafikanter. Ordinære baklys med skiltlys sender ikke bare lyset bakover. Noe av lyset lyser også opp selve bilen sånn vi kan fornemme konturene av den. Sammen med konturene av bilen er det enklere for andre trafikanter å bedømme hastighet og retning. E-trons baklys blokkerer muligheten til å fornemme konturene av bilen. Lysene danner en uavhengig, to-dimensjonal form som hopper og danser foran oss. Det ser sikkert lekkert ut i et mørkt utstillingsrom, men passer dårlig i levende trafikk.

Porsche Taycan

taycan lys — Porsche Taycan – lysstripen er felt inn i karosseriet

Også Porsche har begynt med LED-lysstripe. Taycan og nye 911 (992) har det, og nye Macan får det også. Porsche’s baklysopplegg virker langt mindre forstyrrende i mørket enn e-trons baklys. Forskjellen er at Porsches lysstripe ligger innfelt i bilens bakpart. Det får noe av lyset til å lyse opp bilens overflate. Det bidrar til å fortelle om bakpartens form og ane konturene av bilen. Lysstripens utforming er dessuten meget elegant uansett når på døgnet man befinner seg.

Polestar 2

polestar baklys — Polestar. Enkelt og stilfullt. Fungerer bra.

Polestar’s lysstripe krummer seg rundt ytterpunktene og danner imaginære rektangulære baklys. En fin effekt for å skape gjenkjennelseseffekt. Lysstripen er smal og plassert på utsiden av en slett flate som ikke fanger opp så mye av lyset. Lysstripen er smal og mindre dominerende enn på e-tron. Dessuten ødelegger den ikke muligheten til å fornemme bilens kontur i mørket.

Var Saab 9-5 forut for sin tid?

saab 9-5 lys — Historiske Saab 9-5 var tidlig ute med LED-lysstripe

Det var ikke e-tron som kom først med lysstripe på vanlige biler. Saab 9-5 hadde et tilsvarende opplegg i sin siste modell som ble innstilt like etter lansering for 10 år siden. Jeg vet ikke om alle modellene hadde samme løsning, men jeg fant i hvert fall ett moment jeg irriterte meg over: Når bilføreren bremset, ble lysopplegget forvandlet til 3 baklys ved at den midtre delen av lysstripen ble slukket. Når bremselysene gikk av, falt den midtre del av lysstripen på plass igjen. Jeg erfarte at det uvante lysmønsteret ikke ble fanget opp av min egen ryggmargrefleks. Hadde modellen fått leve, er jeg sikker på mange 9-5-eiere ville oppleve å bli påkjørt bakfra. Nok et eksempel på et lekkert lysopplegg som ikke passet inn i trafikken.

LED-lys Mercedes-Benz EQC

eqc baklys — Lysarrangementet på Mercedes-Benz virker enkelt men lite elegant.

Mercedes-Benz EQC har et lignende opplegg som e-tron. Høy plassering og kraftig lysstyrke hindrer oss i å se konturene av bilen. Likevel oppleves ikke opplegget like irriterende som e-trons baklys. Det som redder opplegget, er avslutningen av lysstripens ytterpunkter som danner imaginære baklys. Men lys-arrangementet harmonerer dårlig med resten av bilen. Skjønt det handler om smak og behag, – ikke trafikksikkerhet. Det er derimot EQC’s LED-lysstripe mellom frontlysene. Det ødelegger den visuelle effekten man forbinder med en bilfront.

LED-lysstripe foran

Bilprodusenter som har valgt å plassere LED-lysstripe foran frontlysene, forsvarer det sikkert med at det gir bedre lys, eller noe sånt. Saken er at lysstripen kan ødelegge det visuelle inntrykket som andre trafikanter opplever. I mørket vil hjernen vår forbinde inntrykket av to adskilte frontlys-clustere med bil. Tyngre biler gjenkjennes med markeringslys på taket. Det handler om ryggmargsfølelse. Horisontale lysstriper i fronten forandrer form og fasong som gjør at andre trafikanter ikke like lett oppfatter kjøretøyet – og farten. Vi som av og til kjører tohjulinger, vet at andre sjåfører ufrivillig bryter vikeplikten fordi de ikke oppfatter den tohjulede trafikanten som et kjøretøy – eller ikke greier å oppfatte farten. Problemet eksisterer også til sjøs. Korrekt lanterneføring stiller krav til plassering og farge på lys for at andre farende kan lese bevegelsen på fartøyet. Den nye ID-serien fra Volkswagen pynter seg med lysstripe i fronten – heldigvis ikke helt sammenhengende. Også hydrogen-modellen Hyundai Nexo har hatt lysstripe i fronten både i ny og utgående modell.

ID.3 baklys — Volkswagen ID.3 med diskret lysstripe foran

LED-lysenes fordeler

LEd-lys i alminnelighet vinner over vanlig lys med lav pris, lavt energiforbruk, plassbesparende, samt mulighet for å skape intelligent dynamikk. LED-lys-elementene kan programmeres til å kaste lyset dit det behøves. Hvis et kamera oppdager mørke felter, kan bilen kaste mer lys dit, – eller gi et fyldig nærlys uten å blende motgående trafikanter. Dessuten kan det benyttes til animasjon, for eksempel sekvensielle blinklys og nødblink. I fremtiden kan man også tenke seg enda sterkere lyseffekter for å varsle fare – eller kanskje partyeffekter?

LED – ikke bare ekstrautstyr

LED er på vei inn – ikke bare i premium-modeller – men også i mer vanlige modeller. Nye Seat Leon får det – sannsynligvis sammen med LED-pakken. Nye Hyundai i20 får det. Akkurat nå er det en fare for at bilprodusentene vil overgå hverandre i å levere LED-lysstriper. Med tanke på at man i dag får kjøpt LED-lysstriper for ettermontering til et par hundrelapper, kan det lett «gå inflasjon» i kreative lysopplegg. Foreløpig tror jeg ikke det finnes LED-lysstriper man kan montere lovlig på eldre biler. Men det er kanskje mulig å montere på hengere?

Bilder

seat leon baklys — Nye Seat Leon med LED-pakke

macan baklys — Nye Porsche Macans LED-lyslist er diskret og delvis innfelt i karosseriet

Mercury Cougar fra en tid hvor flere amerikanske biler kom med heldekkende baklys. De forsvant like fort som de kom. Vil dagens lys lide samme sjebne? (Foto: Jonny Bunæs)

Se også

Datsun Bluebird

Posted 04/11/2020 by Anders de Lange

Her er bilmodellen som åpnet for japanske biler på det norske markedet.

Bilmerket vi i dag kjenner som Nissan

I Norge var japanske biler og bilmerker stort sett ukjente frem til 1960 tallet. Men i Japan har det vært bilproduksjon siden tidlig på 1900 tallet. Bakgrunnen for bilmerket var en produsent ved navnet Kaishinsha Motorcar Works som laget noen biler med navnet DAT. Det ble produsert relativt få biler i Japan før krigen (1940). I 1932 ble navnet på bilene endret til Datsun, et merke som ble brukt frem til rundt 1980. Da begynte fabrikken å bruke «Nissan» som merke på alle sine produkter over hele verden.

Datsun Bluebird 410

I 1963 lanserte fabrikken en modell som ble meget populær her i landet. Det var en oppgradert Bluebird med typebetegnelse 410. Denne modellen kom først kun med 4 dører, men andre varianter ble satt i produksjon for å dekke behovet på forskjellige markeder. Her i Norge ble den solgt som personbil, varebil og stasjonsvogn. På denne modellen var mange detaljer som tiltalte nye bilkjøpere. En god rustbeskyttelse med galvaniserte plater i understell, kanaler og bærebjelker var argumenter som bilkjøpere satte pris på. Et forseggjort interiør med polstret instrumentpanel og tykke tepper ga bilen et snev av luksus. En kort girstang plassert mellom forsetene var sporty på den tiden.
Denne modellen var i produksjon til 1968.

Vant på kvalitet og utstyrsnivå

Datsun Bluebird var en av de japanske bilmodellene som virkelig fant sin plass på det norske bilmarkedet. De første bilene dukket opp her i Norge tidlig på 1960 tallet, og Norge var et av de første eksportmarkedene som fabrikken satset på. For bilkjøperne her i landet var japanske biler helt ukjente. Det ble derfor en relativt treg start, men potensielle bilkjøpere fant snart ut at biler fra Japan hadde en meget høy kvalitet. På 60- tallet hadde mange japanske bilmodeller et høyere utstyrsnivå enn sine europeiske konkurrenter. Det gjorde at den som skulle velge bil følte at japanske biler var et meget godt kjøp.

Nøkkeldata modell 411:

Lengde: 4,0 m
Bredde: 1,49 m
Høyde: 1,43 m
Motor: 1299 ccm, 67 hk SAE
Toppfart: 140 kmt

Made in China

Kinesisk klassereise

Mye til felles med Norge

BYD

SAIC Maxus

MG ZS

Xpeng – biler og bunader fra Kina

Nytt produksjonsanlegg

Xpeng P7 – Tesla-utfordreren

DFSK – Dongfeng SOKON

Chery

NIO

I strupen på Tesla

Kilder

Se også

Nyutviklet motor og flere sikkerhetsdetaljer

Fakta Ford Taunus 1958

Se også

Perfekt timing

All-American (AA)

Kan tidligere ha vært brukt av Schøyen Bilcentraler

Lindzén & Robsahm

Wattenberg vogn- og karosserifabrikk

Denby Truck Co.

Fra Denby til Studbaker

Ble en del av BO-bussene

Se også

Hvem kjøper ID.3?

Praktisk rekkevidde

Lading

Enkle seter

Look and feel

På veien

Innsjaltbar regenerativ bremsing

Plassforhold

Sikkerhet

Konklusjon

Fakta – Volkswagen ID.3 Pro

ID.3 bilder

Se også

Cupra Born

Sportsbiler gjennom tidene

En bil for entusiaster

Data Opel GT 1900:

Se også

-Alt er gratis. Bare billån å betale.

Et subsidium av billånet

Satsene for bomavgifter overrasker

Langt fra gratis å lade

Billigst å lade hjemme

Nye biler bruker lite bensin

Øvrige besparelser

Praktiske regneeksempler

Eksempel 1 – Ikke rushtid – 16 000 km

Eksempel 2 – Rushtid inn og ut av Oslo – 20 000 km

Eksempel 3 – Rushtid gjennom Oslo – 30 000 km

Konklusjon

Kilder – kostnader og billån

Se også

En oppfinnsom ingeniør

Skapt for fritidsmarkedet

Fikk prøve seg i norsk fjellheim

Nøkkeldata Amphicar

Se også

E-trons baklys irriterer

Ødelegger dybdesynet

Porsche Taycan

Polestar 2

Var Saab 9-5 forut for sin tid?

LED-lys Mercedes-Benz EQC

LED-lysstripe foran

LED-lysenes fordeler

LED – ikke bare ekstrautstyr

Bilder

Se også

Bilmerket vi i dag kjenner som Nissan

Datsun Bluebird 410

Vant på kvalitet og utstyrsnivå

Nøkkeldata modell 411:

Se også