Guilietta

I tid og rom med Astra-Gnome

astra-gnome
Astra-Gnome i pressemelding fra Richard Arbib Company, 1956. Bildet tilhører Anders de Lange.

På midten av 50-tallet var amerikansk bildesign inspirert av romfartsteknologi. AMC laget en bubbletop-car som skulle ta pusten fra alle. Hils på Astra-Gnome!

 

Basert på Metropolitan

Egentlig skulle prototypen hete Metro-Gnome som på engelsk uttales “metronom”. Men Metro-navnet tilhørte allerede International Harvester. Derfor valgte AMC i stedet navnet Astra-Gnome. Synd, fordi den fine bubbletop-bilen var nemlig basert på en 1955 Nash Metropolitan – som på folkemunne ble kalt Metro.

Designet av Richard Arbib

Navnet Metro-Gnome kunne ha knyttet prototypen til modellen som allerede var i produksjon. Men hensikten med Astra-Gnome var ikke å vise en eventuell ny generasjon av Metropolitan. Den futuriske bilen var laget for å representere AMC på New York International Auto Show i 1956. Det var Richard Arbib’s designstudio i New York som fikk i oppdrag å utvikle en spennende fremtidsstudie for AMC – ikke bare som et design eller tomt skall, men som en fullt kjørbar bil. Utformingen av karosseriet ble satt bort til Andrew Mazzara (NY). Richard Arbib hadde tidligere jobbet for blant annet GM og Packard – og nå AMC. Han brukte 6 måneder på å omvandle en Nash Metropolitan til Astra-Gnome og rakk så vidt å bli ferdig i tide til utstillingen.


 
astra-gnome
Fra Metropolitan Pit Stop. Image clipped from The VIntage Vehicle Show on YouTube. Designet skal ha et “V”-tema som man kan se i fronten. Men Astra-Gnome hadde en rekkefirer fra Austin.

Bilen eksisterer fremdeles

Den står på et privat museum i Los Angeles drevet av Metropolitan Pit Stop. Innehaveren Jimmy Valentine tar den av og til ut på veien hvor den naturlig nok vekker stor oppmerksomhet – selv i LA.

 

astra-gnome

Les mer om Nash Metropolitan her!

 

Artige fremtidsvyer

Richard Arbib mente at bilene i år 2000 ville kunne se ut som Astra-Gnome. I USA kunne man på 50-tallet lese i blader som Popular Science, om at highway’ene i fremtiden ville få et magnetfelt som gjorde fremtidens biler selvkjørende. Overbygde hjulbuer var en del av Nash’ Airflyte-konsept. Ikke bare reduserte det luftmotstanden – det ga også ekstra stivhet i karosseriet. Dessuten ga delvis skjulte hjul en visuell effekt av å sveve over asfalten. Aluminiumsplatene på sidene kunne lett byttes ut og eventuelt leveres i farger. Glasstaket kan åpnes og lukkes av en elektrisk motor. Med taket åpent, kan man praktisk talt vandre oppreist inn i bilen og sette seg ned i de svingbare skinnstolene. Glasskuppelen gir, i følge Arbib, perfekt akustikk for lyden i hifi-radioen. Det mest imponerende med Arbib’s design – sett med dagens øyne – er at påbygget kun ga marginal vektøkning i forhold til den opprinnelige Metropolitan-modellen.

astra-gnome
Astra-Gnome var på forsiden av Newsweek i september 1956


astra-gnome
Astra-Gnome interiør i pressemelding fra Richard Arbib Company. Bildet tilhører Anders de Lange.

Småbilkonsept

Man kan vel trygt si at glasskuppel og tildekkede hjulbuer aldri ble noen slager i bilverdenen. Men siden Astra-Gnome var basert på en liten bil, kunne den fremheve positive sider ved småbiler og således gi positive signaler til Nash Metropolitan – donorbilen som var bare 3,80 meter lang og 1,45 meter bred. Astra-Gnome hadde økt lengden til moderate 4,20 og bredden til hele 1,83 meter uten å endre målene på Metropolitans opprinnelige understell. Richard Arbib hadde jobbet bevisst med å utnytte plassen optimalt. 6 spesialutformede kofferter som kun eksisterte på tegnebordet, skulle fylle opp hulrom i bilen, blant annet i bredden. Dermed ville den kunne romme like mye som en fullsize amerikansk bil, skjønt Astro-Gnome hadde bare 2 seter.

Inspirerte andre designere

Det er ikke vanskelig å se hvordan Astra-Gnome har inspirert amerikanske bildesignere – i hvert fall Bill Mitchell hos GM. Fronten på Mitchells 1963 Buick Riviera har store likhetstrekk med Astra-Gnome. Det er også lett å finne likheter mellom Astro-Gnomes bakre sidepaneler og de innfelte partiene langs bakre sider på 1958 Cadillac Fleetwood Sixty Special. Mitchell jobbet i Cadillac på den tiden.


 
astra-gnome
Midtplasserte instrumenter. Den karakteristiske Hamilton-klokka øverst og speedometeret under.

metropolitan

Bilentusiaster og deres klokker

Har du lagt merke til at folk som liker eksklusive biler ofte også tiltrekkes av vakre ur? Richard Arbib elsket klokker og har blant annet utformet en spesiell urkasse for Hamilton Electric Watches. En av nyhetene på Astra-Gnome var en høyt senterplassert klokke-enhet av typen Hamilton Celestial Time Zone Clock. Dette var et meget avansert apparat som kunne ha vært installert i et jetfly. Form og plassering bidro til å skape en illusjon av fremtid. Kanskje Arbib så for seg nåtidens midtplasserte infotainment-skjermer?


 

Fakta om Astra-Gnome

Kilde: Pressemelding fra RIchard Arbib i 1956 delt av Anders de Lange.

Understell: Nash Metropolitan
Motor: Austin A40 4-sylindret
Vekt: ca 900 kg
Akselavstand: 216 cm
Lengde: 419 cm
Høyde: 134 cm
Bredde: 183 cm
Diameter på glasskuppel: 165 cm
Karosseri: Hel aluminium bygget av Andrew Mazzara
Utstyr: Aircondition, hi-fi radio, 4 hovedlykter
Dekk: Goodyear 5,90 x 13
Interiør: Skinn levert av Leather Upholstory Group


“In spite of the advanced nature of the Astra-Gnome’s styling, it is a car that with very few changes could be produced and would offer the public a host of practical mechanical and safety innovations” – Richard Arbib


Se også


YouTube-kanalen “The VIntage Vehicle Show” besøker Jimmy Valentine på The Metropolitan Pit Stop Museum i Los Angeles, USA.

metro-gnome
Nash Metropolitan
nash metropolitan
Amerikan Motors på Sørum
jeep
Merkene som forsvant

 

5 biler – 5 historier

terjes biler

Når jeg har tatt bilder fra biltreff og utstillinger, ønsker jeg å vise flere biler av samme modell før de publiseres. Da blir det mer legitimt å skrive en historie om modellen ikke bilen. Men hva gjør man, når man kun har greidd å ta ett bilde? Her er 5 biler jeg ikke har funnet maken til.

 

Ferrari Testarossa

ferrari testarossa
Ferrari Testarossa

Ferrarien som ble produsert mellom 1984 og 1996, ble super populær. “Alle” rikinger og celebriteter ville ha en Testarossa.

Miami Vice

Det ble flere års ventetid. Mange fikk stifte bekjentskap med bilen gjennom TV-serien Miami Vice. Ferrari hadde donert to biler til produksjonsselskapet. De var i sort metallic med kremfarget interiør, men ble lakkert om fordi hvitt sannsynligvis kledde Don Johnson bedre. De to siste salgene gikk for hhv 175 000 og 151 800 dollar.

Her er en som var til salgs men som nå dessverre er solgt.
Barrett-Jackson: Miami Vice Car >>

Kjendisbil

Flere kjendiser har eid – eller eier en Testarossa. Elton John skal ha fått en av plateselskapet MCA Records. Den var rød med “tan” interiør. Det sies at Elton John regelmessig sørger for å kjøre alle sine biler. Også Testarossa’en som etter hvert ble auksjonert bort – og som vel er auksjonert bort minst én gang til senere. Andre kjendiser bak rattet på Testarossa er Mick Jagger, Miles Davis, Michael Jordan, Mike Tyson, Rod Stewart, OJ Simpson, Tom Selleck, MC Hammer og Vanilla Ice.

Fakta om Ferrari Testarossa

Motor: 4,9 liter, 12 sylindre (boxer), 48 ventiler, naturlig aspirerende, tørrsump, 390 HK ved 6300 omdreininger, 490 Nm ved 4500 omdreininger. 0-100 på 5,8 sekunder.

Om bildene

Hovedbildet er tatt i nærheten av det gamle flytårnet på Fornebu i anledning ett av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bonusbildet er tatt av trafikken på E18 utgående ved Holtet i Bærum.

 
 
 
 
 
 

ferrari testarossa


 

Lotus Esprit

lotus esprit
Lotus Esprit Turbo

Det er vanskelig å forestille seg at Lotus Esprit, den coole James Bond-bilen, er blitt en ordentlig gammelbil.

Sannheten er ikke til å komme unna. Under det håndlagde glassfiberkarosseriet skjuler det seg en gammel bil, teknologisk low-tech etter dagens standard. Jeg hørte en eier uttale at “du kjøper ikke en Esprit på grunn av ytelser – du kjøper den fordi det er en Esprit”.

Motorisering

Esprit-modellen ble produsert i flere serier fra 1976 til 2004. De første bilene var utstyrt med midtplasserte 2,2-liters rekkefirer-motorer utviklet av Lotus selv. Ytelsene var beskjedne 160 HK. Esprit var aldri noen superbil før 1980 da den fikk turbo og 210 HK. Etter hvert greidde Lotus å ta ut 300 HK fra turbomotoren. I 1996 – tjue år etter introduksjonen – fikk Esprit V8-motorer. Twin-turbo-motoren ga 350 hester og løftet Esprit opp i superbil-klassen.

Tung på styringen. Dårlig svingradius. Lav stittestilling og veldig direkte kontakt med veien. “Alt” formidles til fører. Dette er en bil som krever tilvenning.

Uttalelsene stammer fra biltestere som bektraktet Esprit med dagens øyne. Én ting er alle enige om. Interiøret. Alt er kledt i ekte skinn – håndlaget engelsk kvalitet – utformet som en “man-cave”. Det er ikke bare komfortabelt, men gir skikkelig godfølelse.

Kilde: Supercars.net Lotus Esprit

Om bildet

Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Det er en Turbo Esprit med antatt 210 HK.


 

BMW 503

bmw 503
BMW 503 Coupé serie II – 134 produsert

Det ble kun produsert 413 av denne BMW-modellen. Det skal befinne seg én annen BMW av samme modell ett eller annet sted i Norge, men sannsynligheten for å møte noen av dem på veien er svært liten.

En vakker barokkengel

BMWs særegne 50-tallsmodeller 501 og 502 ble på folkemunne kalt barokkengel. Coupé-modellen 503 som først dukket opp som 1956-modell, var en 2-dørs, 2+2 seters GT-modell som ble levert med kun ett motoralternativ. Motoren var hentet fra BMW 502. 3,2 liter V8, 2 forgassere, 140 HK og 4-trinns manuell girkasse. Det er ingen tvil om at det under den vakre drakten befant seg en barokkengel – en svært vakker barokkengel.

Lite lønnsom

Produksjonen pågikk fra 1956 til mars 1959. Med tanke på det lekre designet og motoriseringen, kunne modellen sikkert ha vært produsert til langt ut på 60-tallet. Men BMW stanset produksjonen på grunn av dårlig lønnsomhet. Totalt ble det produsert 413 biler. Av disse var 270 Coupé med fast tak og 143 cabriolet’er med elektrisk heving og senking av kalesjen.

Dyr bil

Et enkelt søk på mobile.de etter BMW 503 forteller om priser mellom 200 – 250 000 euro for coupéer og 400 – 500 000 euro for cabriolet’er. Det er flere faktorer som tilsier høy pris – få eksemplarer, bygget som kvalitetsbil, vakker og påkostet for sin tid. Det er forunderlig at disse bilene ikke slo bedre an. BMW’ene kunne ikke hamle opp med datidens amerikanske biler med hensyn til krom og ytre dimensjoner, – men det kunne jo ikke Mercedes-Benz SL heller. Tross det solgte SL godt i USA på 50-tallet.

Om bildet

Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bilen er en serie II Coupé med fast tak – en variant som det kun ble produsert 134 stykker av.


 

Alfa Romeo Giulietta Spider

giulietta spider
Alfa Romeo Giulietta

Det var typisk italiensk å lage en modell med mange karosserier. Alfa Romeo Giulietta var i utgangspunktet en kompakt familiebil, men kunne også leveres med spesielle karosserier.

Giulietta Spider følger et genuint minimalistisk roadster-konsept. Under panseret er det en 1,3-liters motor i aluminium med våte sylindervegger, DOHC og enkel Solex-forgasser (Normale) eller doble Weber (Veloce). Det ga 80 HK i Normale og 90 HK i Veloce-utgaven – nok til å gi masse kjøreglede i en bil som veier kun 860 kg.

Levde videre som Giulia Spider

Giulietta-serien (2- og 4-dører) ble produsert fra 1954 til 1965, men Guilietta Spider ble kalt Guilia Spider da Alfa Romeo begynte å produsere legendariske Giulia i 1962. “Nye” Giulia Spider fikk 1,6 liters motor og et ekstra luftinntak på panseret. Ellers var det få visuelle endringer mellom de to modellene.

Priser

Giulietta Spider er en ekte klassiker, noe også prisene bærer preg av. De ligger mellom 500 000 kroner til en million på mobile.de.

Om bildene

Den hvite Spider’en er en av de siste bilene produsert som Giulietta. Det er en “tipo 101.03” – noe registreringsnummeret indikerer. Fotoet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu.

giulietta spider
Instrumentbordet – Alfa Romeo Giulietta

 

Opel Kapitän

opel kapitän
Opel Kapitän P2

1959 var et godt år. På hitlistene gikk Lolita til topps med “Seemann”. Mercedes-Benz lanserte en helt ny modell og Opel fikk ny Kaptein.

Det er lenge siden en Opel kunne måle seg mot en Mercedes. Det kunne den i 1959 da begge kom med helt nye modeller. Mercedes’ nye W110 og W111 – den såkalte “finne-Mercedesen” var kanskje den beste serieproduserte bilen for sin tid. Året før hadde Opel lansert en helt ny Opel Kaptein med store finner og panoramaruter foran og bak. P1 lignet en amerikaner, men ble for sterk kost for sindige europeere. Mange klaget over dårlig sikt gjennom panoramavinduene og trang adkomst til baksetet fordi bakruta faktisk krummet seg inn i døråpningen. Den solgte så dårlig at ledelsen i Opel begynte å utforme en ny Kaptein – P2 – som kom allerede året etter i 1959.

Vakreste Opel noensinne

Det var ingen hemmelighet at P2 var utformet på samme plattform som P1. De to bilene hadde samme akselavstand, mens den nye var litt bredere, litt lengre – og litt mindre amerikansk. Nye Opel Kaptein var ikke bare vakker – den solgte også bedre enn alle kapteinene både før og etter.

Fakta Opel Kapitän P2

Produksjonstid: 1959-1963
Motor: 2,6 liter rekkesekser.
90 HK ved 4100 omdreininger
191 Nm ved 1900 omdreininger
Forhjulsoppheng: Doble A-armer
Bak: Stiv bakaksel med bladfjærer
Bremser: Tromler
0-100: 16 sekunder
Toppfart: 150 km/t
Forbruk: 1,21 liter/mil
Kilde: Auto Zeitiung test av Mercedes 220SE mot Opel Kapitän

Bildet er tatt i ved parkeringen på Bendix-treffen ved Bendix-huset (gamle Lunner Meieri).

 

Se også

one 77
Aston Martin ONE-77
dbs
Aston Martin DBS
Aston Martin DB4 GT
288 gto
Ferrari 288 GTO