Ferrari

La nuova vita de Ferrari?

Posted 09/11/2021 by Terje Bjørnstad

Tidligere i år ble det annonsert at Ferrari skal lage en ren elbil – antatt lanseringsår er 2025. Jeg er ikke i tvil om det kan bli en fantastisk modell, men vil de italienske superbilene fremstå som like attraktive med elmotor?

Just another Taycan?

I dag eksisterer det klare forskjeller i drivlinjene mellom ulike superbiler som Porsche, AMG og Ferrari. Når dagens boksermotorer, V8-ere og V12 erstattes av elmotorer, er jeg redd forskjellene viskes ut. Ta for eksempel drivverket i dagens Porsche Taycan Turbo S. To elmotorer – midtplassert foran og midtplassert bak gir en total effekt på 625 hester og et dreiemoment på 1050 Nm fra null. Hovedkraften til bakhjulene styres via en 2-trinns automatkasse i bakakslingen. Dette gir krefter nok til å hamle opp med de fleste superbiler på markedet. Ferrari’s kommende elbil kan sikkert matche kreftene, men vil de greie å tilføre en bedre – eller annerledes – motoropplevelse enn i Taycan?

Har Ferrari et ess ermet som kan erstatte følelsen av en velbalansert V12-motor?

Superbiler ikke bare drivverk

Ferrari har kommet langt i å skape unik kjøreglede i form av design, audiovisuelle effekter og elektronikk – som ikke bare skal gi bilene maksimalt veigrep – men også en positiv kjøreopplevelse til føreren. Høy fun factor og mestringsfølelse. Et eksempel på det er Ferrari’s Side Slip Control (SSC) – et overordnet elektronisk stabiliseringssystem som tillater at man kan kjøre bredere gjennom svingene og således komme raskere gjennom rundene ved banekjøring.

La nuova dolce vita

Jeg tok noen bilder av Ferrari Roma utenfor Chitra House på Fornebu. Den vakre villaen er restaurert i en stil som passer godt til eksklusive biler og et kresent publikum. I helgen arrangerte Ferrari-forhandleren AutoXO Sport Ferrari Dynamic Roadshow hvor modellene Portofino M og Roma ble presentert og hvor gjestene fikk anledning til å prøvekjøre på lokale landeveier. Ferrari Roma var ny modell i fjor. Utseendet skiller seg litt fra dagens mer kompromissløse sportsbiler. Ferrari Roma fremstår i mine øyne som en etterfølger etter 60-tallets vakre Ferrari 250 GT Lusso – som i pressen ble forbundet med det gode liv i Roma tidlig på 60-tallet. La dolce vita. I dag benytter Ferrari slagordet «La nuova dolce vita» i markedsføringen av nye Ferrari Roma. Det aner meg at det er nettopp det som kan bli Ferrari’s trumfkort i kampen om kundene.

Ferrari 250 GT Lusso

Ferrari 250 GT Lusso. Klikk på bildet for å forstørre.

Turbil for to

Ferrari Roma er en 2+ bil hvor to mennesker kan reise med en rimelig mengde bagasje. Den er registrert som 4-seter, men baksetet egner seg best til vesker. Det finnes også en bakluke til et lite bagasjerom med en smal gjennomlastingsluke inn i kupeen. Motoren er en 3,9 liter direktematet twin-turbo V8 av samme type som sitter i blant annet Ferrari 488 og Ferrari Portofino M. Motorplasseringen er såkalt «midtplassert foran» med overføring via 8-trinns dobbeltclutchkasse i transaksel-løsning på bakakselen. Vektfordelingen er ideell – 50/50. Modellen har blant annet elektronisk differensialsperre og SSC 6.0. Jeg nevnte at det vakre utseendet skiller seg ut fra kompromissløse sportsbiler. Det har sin pris fordi aerodynamikken trenger hjelp av en datastyrt bakspoiler i ekstreme hastigheter. Spoileren sitter like under bakruten og består av ett stykke karbonfiber som automatisk justerer seg avhengig av kjøreforhold.

Selger på livstil

Ferrari Roma er et forsøk på selge italiensk form, stil og livsstil. Vespa, Fiat «Cinquecento» og Ferrari er eksempler på det. For mitt eget vedkommende vil jeg tilføye vakre italienske racersykler, vinmarker, espresso kaffe, brostensgater, tynn pizza, Amarone-vin, italiensk gelato laget med ekte italiensk passione. Infrastrukturen for elbiler er ikke like godt utbygd langs Middelhavs-landene som i Norge – spesielt ikke utenfor storbyene. Men bilreklamer fokuserer konstant på elbiler. De vil komme. Det blir spennende å se om Ferrari kan beholde sitt hegemoni som sportsbilprodusent med elbiler.

Ladbare hybrider

Ferrari kan i dag levere ladbart drivverk på følgende to modeller. Ferrari 296 GTB (bildet) har et midtplassert drivverk basert på en 3-liters V6-motor (halv V12) og elmotor som til sammen gir 663 HK. Rekkevidde på ren strøm er 25 km, men cruxet her er ikke å kjøre på strøm, men i hybridmodus. Designet minner litt om Ferrari Dino – også det en V6. Du kan til og med få din Ferrari 296 GTB levert i fargen Dino rød.

Også SF90 Stradale og Spider har ladbart drivverk basert på Ferrari’s 3,9 liters V8-motor og en elmotor som til sammen kan levere 780 HK. Rekkevidden er også her 25 km.

Vi kan også nevne at Ferrari har utviklet et ikke-ladbart hybridsystem for løpsbiler. LaFerrari ble nemlig utstyrt med et såkalt KERS-system (Kinetic Energy Recovery System) som gjenvinner bremseenergi til å gi ekstra boost når det behøves. Formålet var selvfølgelig bedre akselerasjon – ikke spare drivstoff.

Om bilene på bildene

De tre bilene er sannsynligvis lagerførte biler hos AutoXO Sport på Billingstad. Den titangrå bilen på skilter, er en 2020-modell med 15000 km og på-ruten prislapp på 3 249 000 kroner. Den andre titangrå bilen uten skilter, er en 2021-modell med 2500 km og prislapp 3 349 000. Den blå bilen er også en 2021-modell med 100 km til en pris på 3 659 000. Ytterligere spesifikasjoner og kontaktinfo finnes på forhandlerens sider under:

AutoXO – Ferrari Roma 620 HK (bil 1)
AutoXO – Ferrari Roma 620 HK (bil 2)
AutoXO – Ferrari Roma 620 HK (bil 3)

Flere bilder av Ferrari Roma

Se også

5 biler – 5 historier

Posted 27/01/2021 by Terje Bjørnstad

Når jeg har tatt bilder fra biltreff og utstillinger, ønsker jeg å vise flere biler av samme modell før de publiseres. Da blir det mer legitimt å skrive en historie om modellen ikke bilen. Men hva gjør man, når man kun har greidd å ta ett bilde? Her er 5 biler fra carspotting som jeg ikke har funnet maken til.

Ferrari Testarossa

Ferrarien som ble produsert mellom 1984 og 1996, ble super populær. «Alle» rikinger og celebriteter ville ha en Testarossa.

Miami Vice

Det ble flere års ventetid. Mange fikk stifte bekjentskap med bilen gjennom TV-serien Miami Vice. Ferrari hadde donert to biler til produksjonsselskapet. De var i sort metallic med kremfarget interiør, men ble lakkert om fordi hvitt sannsynligvis kledde Don Johnson bedre. De to siste salgene gikk for hhv 175 000 og 151 800 dollar.

Her er en som var til salgs men som nå dessverre er solgt.
Barrett-Jackson: Miami Vice Car

Kjendisbil

Flere kjendiser har eid – eller eier en Testarossa. Elton John skal ha fått en av plateselskapet MCA Records. Den var rød med «tan» interiør. Det sies at Elton John regelmessig sørger for å kjøre alle sine biler. Også Testarossa’en som etter hvert ble auksjonert bort – og som vel er auksjonert bort minst én gang til senere. Andre kjendiser bak rattet på Testarossa er Mick Jagger, Miles Davis, Michael Jordan, Mike Tyson, Rod Stewart, OJ Simpson, Tom Selleck, MC Hammer og Vanilla Ice.

Fakta om Ferrari Testarossa

Motor: 4,9 liter, 12 sylindre (boxer), 48 ventiler, naturlig aspirerende, tørrsump, 390 HK ved 6300 omdreininger, 490 Nm ved 4500 omdreininger. 0-100 på 5,8 sekunder.

Om bildene

Hovedbildet er tatt i nærheten av det gamle flytårnet på Fornebu i anledning ett av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bonusbildet er tatt av trafikken på E18 utgående ved Holtet i Bærum. Carspotting og carspotting.

Lotus Esprit

Det er vanskelig å forestille seg at Lotus Esprit, den coole James Bond-bilen, er blitt en ordentlig gammelbil.

Sannheten er ikke til å komme unna. Under det håndlagde glassfiberkarosseriet skjuler det seg en gammel bil, teknologisk low-tech etter dagens standard. Jeg hørte en eier uttale at «du kjøper ikke en Esprit på grunn av ytelser – du kjøper den fordi det er en Esprit».

Motorisering

Esprit-modellen ble produsert i flere serier fra 1976 til 2004. De første bilene var utstyrt med midtplasserte 2,2-liters rekkefirer-motorer utviklet av Lotus selv. Ytelsene var beskjedne 160 HK. Esprit var aldri noen superbil før 1980 da den fikk turbo og 210 HK. Etter hvert greidde Lotus å ta ut 300 HK fra turbomotoren. I 1996 – tjue år etter introduksjonen – fikk Esprit V8-motorer. Twin-turbo-motoren ga 350 hester og løftet Esprit opp i superbil-klassen.

Tung på styringen. Dårlig svingradius. Lav stittestilling og veldig direkte kontakt med veien. «Alt» formidles til fører. Dette er en bil som krever tilvenning.

Uttalelsene stammer fra biltestere som bektraktet Esprit med dagens øyne. Én ting er alle enige om. Interiøret. Alt er kledt i ekte skinn – håndlaget engelsk kvalitet – utformet som en «man-cave». Det er ikke bare komfortabelt, men gir skikkelig godfølelse.

Kilde: Supercars.net Lotus Esprit

Om bildet

Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Det er en Turbo Esprit med antatt 210 HK. Carspotting.

BMW 503

Det ble kun produsert 413 av denne BMW-modellen. Det skal befinne seg én annen BMW av samme modell ett eller annet sted i Norge, men sannsynligheten for å møte noen av dem på veien er svært liten.

En vakker barokkengel

BMWs særegne 50-tallsmodeller 501 og 502 ble på folkemunne kalt barokkengel. Coupé-modellen 503 som først dukket opp som 1956-modell, var en 2-dørs, 2+2 seters GT-modell som ble levert med kun ett motoralternativ. Motoren var hentet fra BMW 502. 3,2 liter V8, 2 forgassere, 140 HK og 4-trinns manuell girkasse. Det er ingen tvil om at det under den vakre drakten befant seg en barokkengel – en svært vakker barokkengel.

Lite lønnsom

Produksjonen pågikk fra 1956 til mars 1959. Med tanke på det lekre designet og motoriseringen, kunne modellen sikkert ha vært produsert til langt ut på 60-tallet. Men BMW stanset produksjonen på grunn av dårlig lønnsomhet. Totalt ble det produsert 413 biler. Av disse var 270 Coupé med fast tak og 143 cabriolet’er med elektrisk heving og senking av kalesjen.

Dyr bil

Et enkelt søk på mobile.de etter BMW 503 forteller om priser mellom 200 – 250 000 euro for coupéer og 400 – 500 000 euro for cabriolet’er. Det er flere faktorer som tilsier høy pris – få eksemplarer, bygget som kvalitetsbil, vakker og påkostet for sin tid. Det er forunderlig at disse bilene ikke slo bedre an. BMW’ene kunne ikke hamle opp med datidens amerikanske biler med hensyn til krom og ytre dimensjoner, – men det kunne jo ikke Mercedes-Benz SL heller. Tross det solgte SL godt i USA på 50-tallet.

Om bildet

Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bilen er en serie II Coupé med fast tak – en variant som det kun ble produsert 134 stykker av. Carspotting.

Alfa Romeo Giulietta Spider

Det var typisk italiensk å lage en modell med mange karosserier. Alfa Romeo Giulietta var i utgangspunktet en kompakt familiebil, men kunne også leveres med spesielle karosserier.

Giulietta Spider følger et genuint minimalistisk roadster-konsept. Under panseret er det en 1,3-liters motor i aluminium med våte sylindervegger, DOHC og enkel Solex-forgasser (Normale) eller doble Weber (Veloce). Det ga 80 HK i Normale og 90 HK i Veloce-utgaven – nok til å gi masse kjøreglede i en bil som veier kun 860 kg.

Levde videre som Giulia Spider

Giulietta-serien (2- og 4-dører) ble produsert fra 1954 til 1965, men Giulietta Spider ble kalt Giulia Spider da Alfa Romeo begynte å produsere legendariske Giulia i 1962. «Nye» Giulia Spider fikk 1,6 liters motor og et ekstra luftinntak på panseret. Ellers var det få visuelle endringer mellom de to modellene.

Priser

Giulietta Spider er en ekte klassiker, noe også prisene bærer preg av. De ligger mellom 500 000 kroner til en million på mobile.de.

Om bildene

Den hvite Spider’en er en av de siste bilene produsert som Giulietta. Det er en «tipo 101.03» – noe registreringsnummeret indikerer. Fotoet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Carspotting.

giulietta spider — Instrumentbordet – Alfa Romeo Giulietta

Opel Kapitän

1959 var et godt år. På hitlistene gikk Lolita til topps med «Seemann». Mercedes-Benz lanserte en helt ny modell og Opel fikk ny Kaptein.

Det er lenge siden en Opel kunne måle seg mot en Mercedes. Det kunne den i 1959 da begge kom med helt nye modeller. Mercedes’ nye W110 og W111 – den såkalte «finne-Mercedesen» var kanskje den beste serieproduserte bilen for sin tid. Året før hadde Opel lansert en helt ny Opel Kaptein med store finner og panoramaruter foran og bak. P1 lignet en amerikaner, men ble for sterk kost for sindige europeere. Mange klaget over dårlig sikt gjennom panoramavinduene og trang adkomst til baksetet fordi bakruta faktisk krummet seg inn i døråpningen. Den solgte så dårlig at ledelsen i Opel begynte å utforme en ny Kaptein – P2 – som kom allerede året etter i 1959.

Vakreste Opel noensinne

Det var ingen hemmelighet at P2 var utformet på samme plattform som P1. De to bilene hadde samme akselavstand, mens den nye var litt bredere, litt lengre – og litt mindre amerikansk. Nye Opel Kaptein var ikke bare vakker – den solgte også bedre enn alle kapteinene både før og etter.

Fakta Opel Kapitän P2

Produksjonstid: 1959-1963
Motor: 2,6 liter rekkesekser.
90 HK ved 4100 omdreininger
191 Nm ved 1900 omdreininger
Forhjulsoppheng: Doble A-armer
Bak: Stiv bakaksel med bladfjærer
Bremser: Tromler
0-100: 16 sekunder
Toppfart: 150 km/t
Forbruk: 1,21 liter/mil
Kilde: Auto Zeitiung test av Mercedes 220SE mot Opel Kapitän

Bildet er tatt i ved parkeringen på Bendix-treffen ved Bendix-huset (gamle Lunner Meieri). Carspotting.

Se også

Champagne og Ferrari

Posted 12/06/2019 by Terje Bjørnstad

Jeg har nylig vært på London Concours – en utstilling av ekslusive biler i parken rundt The Honorable Artillery Company i nærheten av bydelen City i London. Eventementet strakk seg over to dager og var primært rettet mot næringslivet. Parken ble en arena hvor forretningsforbindelser, kolleger eller hele kontoret kunne møtes til frokost, lunsj eller Champagne under særdeles vakre omgivelser. Selv inviterte jeg kona og vår London-utsendte datter på Champagne og Ferrari.

Ford GT var omsvermet.

Bred og en tanke vulgær hekk.

Detalj fra Ford Gt.

Den midtplasserte Ecoboost 3,5 V6 ser liten ut fra utsiden, men gir ytelser som er en superbil verdig.

Ford’er i Ferrari-klassen?

Bilene i nærheten av champagne-teltet var egentlig ingen Ferrari’er – «bare» Ford’er. Men når vi snakker nye Ford GT, befinner vi oss faktisk i Ferrari-klassen. Man kan jo spørre seg om EcoBoost duger? Motoren er vakker, der den ligger under bakvinduet med to separate, innfelte utblåsningsrør. Den 3,5-liters V6’en ser faktisk liten ut sammenlignet med Ferrari’ene bortenfor. Ytelsene er likevel imponerende. 646 turbohester, dreiemoment på 678 Nm og toppfart på 347 km/t. Dette er utvilsomt en superbil. En privateid bil. Eieren var meget sympatisk og lot oss studere bilen sin inngående.

Ferrari

Ferrari 250 GT

Ferrari 250 GT Lusso

1967 Ferrari 275 GT

Ferrari 599 GTO

Ferrari’ene sto litt lenger bak. Flesteparten tilhørte en av Londons Ferrari-forhandlere. En ny Ferrari tikker alle bokser over egenskaper en eksklusiv bil skal ha. V8 og V12-motorer. En blå F150 LaFerrari vekket oppsikt. Den ser ut som om den spiser veien – selv når den står stille. Jeg vil karakterisere den mer som rå enn vakker. Ikke vet jeg hva som ligger bak modellbetegnelsen LaFerrari, – men tolker det som et slags «this is it – definitive Ferrari», eller noe sånt. Motoren er – ikke uventet – en V12. En 6,3 liter som yter 800 HK og gir et dreiemoment på 700 Nm ved 6750 omdreininger. Ytelsene leveres på høye turtall i ren sportsbilånd uten turbo. Men LaFerrari er utstyrt med et såkalt KERS-system (Kinetic Energy Recovery System) som gjenvinner bremseenergi til å gi ekstra boost når det behøves. Sammen er det mulig å hente ut en boost-effekt på 963 HK og et dreiemoment på 900 Nm.

Av klassiske Ferrarier er kanskje Ferrari 250 GT fra 50- og 60-tallet blant de aller vakreste. Det var tydelig at publikum likte dem godt, spesielt Lusso-varianten. Og mens vi er inne på seksitallet, kan vi jo også ta med den gule 275 GT. Alle modellene er ekte representanter for Gran Turismo-konseptet.

Verdens største Miura-samling?

Det er ikke hver dag man kan studere Lamborghini Miura, – en av verdens vakreste biler, – og blant de dyreste. På en fransk auksjon tidligere i år gikk et låvevrak med råttent interiør for 560 000 € pluss honorar. Jeg vil hevde at Miura må være en av verdens mest bevaringsverdige biler.

Dette er samme Miura som ble brukt i filmen Italian Job fra 1969.

Lamborghini Miura

De karakteristiske øyenbrynene gir bilen et feminint preg.

Det er en opplevelse å studere hver eneste detalj.

Detaljer fra Lamborghini Miura – signert Bertone.

Blant de 7 Miura’ene på utstillingen kunne man finne samme bil som ble brukt i åpningsscenen til filmen «Italian Job» – den originale fra 1969 ( – ikke fra 2003). I filmen ender bil og fører i et fatalt krasj inne i en tunnel. Bilen blir så ubarmhjertig dratt ut av en bulldozer og dyttet utfor et stup ned i elven under. Mange trodde at filmselskapet hadde vraket en velfungerende Miura inntil den en dag dukket opp for allmennheten. I 2015 ble den lagt ut for salg til 1,5 millioner dollar. Og nå sto altså den oransje Miura’en utstilt på London Concours! Bilen som ble sendt utfor stupet, var et vrak noen andre hadde krasjet tidligere…

Bugatti første gjenoppstandelse

Detaljbildet sier noe om finishen på denne Bugattien.

Bugatti EB-110

1993 Bugatti EB110 Super Soeed i profil.

På slutten av 80-tallet bestemte noen italienere seg for å kjøpe rettighetene til Bugatti-merket og skape en ny modell. EB-110 var oppkalt etter ingen ringere enn Ettore Bugatti, og ble produsert fra 1991 til selskapet ble likvidert i 1995. EB-110 er på alle måter en superbil. Den har quad-turbo V12-motor som i EB-110 Super Speed gir 612 HK.

Den første gjenskapelsen av Bugatti endte ikke så bra, rent business-messig. De få bilene som ble laget, var åpenbart for dyre i forhold til markedet. Alle visste jo at Nye Bugatti egentlig var en helt ny aktør. Man måtte enten være søkkrik eller naiv – eller begge deler – for å kjøpe et eksemplar av denne modellen. I ettertid har det vist seg at bilene er alright. I dag er de klassikere som omsettes for høye summer. Eier du en sånn bil, kommer du neppe til å møte maken bil på veien.

I ettertid har Bugatti gjenoppstått på nytt under Volkswagen-gruppen. Dette har sannsynligvis vært positivt for EB-110-eiere, selv om «Aller nyeste» Bugatti neppe har noen forpliktelser i forhold til opprinnelige EB-kunder.

Verdens tøffeste Aurelia?

Lancia Aurelia

1955 Lancia Aurelia B20 «Outlaw» i profil.

Lancia Aurelia fra 50-tallet er en av verdens vakreste biler. Spesielt coupé-versjonen. Et firma har spesialisert seg på å lage en hot rod variant av Lancia Aurelia B20 GT. De kaller den for «Outlaw». Hver bil utføres på bestilling og utformes i samråd med kunden. En typisk styling innebærer at taket kappes som vist på bildene. Drivverket er basert på Flaminia. Det går dermed sannsynligvis med to klassiske biler for å skape én. Resultatet er i alle fall til å ta pusten fra en.
Les mer om prosjektene her >>

Flere bilder

Klikk på et bilde (stort eller lite) for å se det i full størrelse.

Aston Martin ONE-77 – laget i kun 77 eksemplarer. Pris utstilt modell: 2 mill GBP.

1972 Porsche 911 Carrera

ISO grifo

Alvis TE21

1959 Morris Mini

1954 Mercedes-Benz 300 SL «goldwing».

På utstilling

Posted 28/08/2017 by Terje Bjørnstad

Har du noen gang vært inne hos en Ferrari-forhandler, – en som selger nye Ferrarier? – Eller Lamborghini’er?

London har minst 2 autoriserte Ferrari-forhandlere og 1 autorisert Lamborghini-forhandler. Dit kan du gå for å bestille deg en flunkende ny bil. Du bare ringer på døren, så blir du sluppet inn for å se på utstillingsmodellene. Kanskje se fargeprøvene og kjenne på hudprøvene i rommet ved siden av, mens du nyter en kopp te …

Eller, du kan stå utenfor å kikke på modellene gjennom glassruten. Alternativt, kan du gjøre et virtuelt besøk. Ferrari- og Lamborghini har presentasjoner på Google, der det finnes en Streetview funksjon for å bevege deg inne i de trange forretningslokalene i Kensington. Klikk på bildene for å avlegge et virtuelt besøk til disse bilforretningene.

Å se på nye biler man ikke har råd til, kan være en blandet opplevelse. Vel er det hyggelig å se flotte biler på nært hold, men det er ikke hyggelig å bli minnet om at man ikke har nok penger.

«19 290 kroner pr. måned» , sto det på en McLaren ved utstillingsvinduet. Jeg sto utenfor lokalene til AutoXO på Ramstad utenfor Oslo. Det var søndag, og butikken var stengt. Jeg ville bare ta en titt. Jeg var ikke alene. Det var en strøm av folk som kom innom for å se på bilene som sto parkert på utsiden. Av bakgrunnsnakk hørte jeg noen som ikke bare var innom tilfeldigvis. De virket å være i kjøpemodus.

Det er vel typisk at når ny modell dukker opp hos en forhandler, så forsvinner den med salgssjefen på hyttetur i stedet for å stå til rådighet for potensielle kunder. Hva vet jeg? Kanskje en av AutoXO’s selgere tar med seg en eller annen fet bil på hytta, for eksempel en Lamborghini Levante? Men, på vegne av bilentusiaster i Oslo-området setter jeg stor pris på de flotte bilene som for tiden står oppstilt like ved Esso-stasjonen på Ramstad, på E18 vestover like etter å ha passert Høvik kirke.

Har du ikke anledning, kan du bli med meg på visning her!

McLaren 570S. 3,8 liter V8, 570 HK med 7-trinns dobbeltclutch girkasse. I bakgrunnen, innenfor, en praktfull klassisk Shelby Mustang.

McLaren, 3,8 liter V8, 650 HK med 7-trinns dobbeltclutch girkasse.

McLaren er en rendyrket sportsbil. Med utsikt mot Ferrari California – og motorveien.

Se også

Autoxo.no

Sportsvogner på Fornebu

Posted 15/05/2017 by Terje Bjørnstad

norsk sportsvognklubb — En våt dag på Fornebu.

Norsk Sportsvognklubb … Bare tygg på navnet. Når biler omtales som vogner er man enten veldig «Oslo Vest» eller veldig gammel.

Jeg tenker på aktørene i den gamle spillefilmen «Sønner av Norge kjøper bil» fra 1962. Etter hva jeg kan se, er mange av medlemmene litt opp i årene. Jeg forestiller meg at de har tolerante ektefeller. Hjemme hos oss blir stemningen litt anspent når jeg ymter om å anskaffe «lekebil».

«Vi leker fortsatt med biler», er Norsk Sportsvognklubb sitt slagord. Det spiller på bilgleden. Du trenger verken ha mye penger eller hestekrefter for å ha det gøy med bil. På årets største treff finner man alt fra lettere patinerte Mazda MX-5 og Toyota MR2 til Ferrarier og McLaren, for å nevne noe.

Når man, som meg, kjører rundt i vinter med hybrid, elbiler og sparediesel (omtalt på Terjes biler), er det en opplevelse å se og høre biler som går på 8, 10 og 12 sylindre uten annet formål enn fornøyelse. Jeg har tatt noen bilder fra årets vårmønstring ved det gamle flytårnet på Fornebu. Bilene er bare et lite fåtall av alle som var utstilt. Terjes biler kommer tilbake med eget innlegg om folke-sportsvognen Mazda MX-5 «Miata» samt bildemateriale av nye vogner fra Tyskland.

Norsk Sportsvognklubb

Porsche GT3 foran den gamle flyplassbebyggelsen.

Flott Cayman på den store Porsche-plassen.

Se også

Fra Ferrari til Cressida

Posted 11/04/2017 by Terje Bjørnstad

Cars & Coffee på Øvrevoll

Arrangementet er et møtested for bileiere med ny-shinete biler. Det er også åpent for publikum, de av oss som parkerer utenfor og rusler rundt bilene den relativt korte tiden de står utstilt. Noen titter under motorpansere, noen sjekker avstand mellom dekk og hjulbue, noen kikker inn gjennom åpne ruter.

Det er vanskelig å peke ut noen favoritter. Et par flotte Ferrarier, kanskje? – eller en Cressida? Det er flere Ferrari’er på veien enn Toyota Cressida, – som for eksempel den som møtte oss da vi ankom. Jeg vet ikke hvor mange Cressida som finnes igjen idag. Den utstilte bilen er i hvert fall en skikkelig nostalgi-perle!

Ferrari 430 er en «liten» Ferrari, men like fullt en ordentlig kjøremaskin

Den har en midtplassert V8 – ikke V12 som de større Ferrari’ene har. Dette er en Scuderia med karbonfiber for lavere vekt, samt at motoren har fått en effektøkning. Jeg tror vi snakker om 510 HK på under 1300 kilo bil. Til tross for at modellen har noen år på baken, finnes moderne elektronikk og utstyr.

Det er langt mellom hybridbilene på Cars & Coffee

Jeg er litt ambivalent med hensyn til fronten på nye Lexus’er. Jeg synes ikke den kler de høybygde SUV’ene så bra, men denne Lexus RC300h ser fantastisk ut fra denne synvinkelen. Grillen ser ut som om den sluker veien og gjør seg ekstra bra på en senket bil, som denne.

I standard RC300h er det to motorer, – en 2,5 liter bensin som yter 181 HK, og en el-motor som yter 143. Til sammen er det mulig å få ut 221 HK og et dreiemoment på 450 Nm. Nybilprisen på toppmodellen med F-Sport er 637 900. Avgiftene gjør det relativt gunstig å velge hybrid. Og så kan de modifiseres til fine gatebiler, som denne.

Ekte herregårdsvogner

Det er vanskelig å passere to Volvo Amazon Herregårdsvogner parkert ved siden av hverandre. Amazon (121) og 140-serien fikk B20-motorer fra modellår 1969. De to Amazonene er en av de aller siste som ble produsert. Jeg konstaterer at de har de brede stålfelgene. Volvo innførte begrepet «herregårdsvogn» som en skandinavisering av det engelske «Estate car». Ingen andre produsenter tok i bruk denne betegnelsen. Det er få 5-dørs biler som er mer herregård enn disse to.

Kurant den dag i dag

Forleden kom jeg over et bilde av en gammel motor på Facebook. Motoren tilhørte et skogsvrak. Jeg punchet inn serienummeret på Google og fant ut at det var en sekser som hadde sittet i en W180, Ponton-Mercedes’en fra 50-tallet, – ingen ringere enn 220 S. Motoren ble også brukt i 50-tallets fineste Mercedes-minibusser med ekstra vinduer i taket, samt i Unimog. Det finnes ennå deler på eBay til disse fine bilene. En bil som i dag ser nokså liten ut til å være prestisjebil. Men den var i sin tid priset som en Cadillac.

Fiat 850 Coupé var et helt vanlig syn på norske veier

Jeg kan likevel aldri huske å ha sett Abarth-versjonen noen gang. Jeg fikk ikke høre låten av akkurat denne bilen, men regner med at den låter skikkelig Abarth. Det var i sin tid flere 850-eiere som ettermonterte eksosanlegg fra Abarth for å få den rette lyden. Motoren yter 64 Hk i forhold til 47 HK i standardmodellen. Fiat 850 og 850 Coupe har aldri vært noen sinker på veien. Ei heller i Abarth-utgaven.

Audi’s bestemor

– «Hvor mange ringer er det?» spurte den ene karen mens den andre talte ringene i DKW-logoen.

– «Det er fire! Har ikke Audi også fire ringer, da?»

– «Nei, den må da minst ha fem!» svarte den første karen.

Mange har vanskelig for å tro at Audi har sine røtter i DKW. Man snakker om prestisjemerker, som Horsch og Wanderer, – men den første selvstendige Audi-modellen, Audi 60, var visuelt sett nesten en kopi av DKW AutoUnion F102, som for øvrig delte mekanikk med DKW Autounion 1000 «Der Sonderklasse», – som igjen stammet fra F91 – også den Sonderklasse. Alle disse var lette to-taktere med gode kjøreegenskaper.

Til tross for enkel motorisering, er det ikke spart på noe innvendig. Radio, høyttaler i dash’en med påskrift «Sonderklasse», treverk under sidevinduene, paraplygir og fire Audi-ringer på rattet.

«Großer 3=6» skulle bety at en 3-sylindret to-takts motor skulle være like god som en 6-sylindret fire-takts motor … Forstå det den som kan.

Og Cressida …?

Synes du at du har sett denne blå japaneren før? Det har du sannsynligvis gjort. Den går nemlig på TV om dagen, i en reklame for Opplysningstjenesten 1881. En ung mann kjører land og strand rundt i akkurat denne Cressida på jakt etter «Kvinnen i sitt liv». Se reklamen her

Toyota Cressida er et sjeldent syn på norske veier. Var en storselger på slutten av 70-tallet.

Se også:

Ferrari-ferie

Posted 07/04/2017 by Terje Bjørnstad

Virtuelle Ferrari-opplevelser.

Ferrari Land

I dag, 7. april, åpnet Ferrari Land – en nybygget fløy til den populære fornøyelsesparken PortAventura Park i Salou, en time sør for Barcelona. Hovedinngangen er bygget som en gedigen rød Ferrari-skulptur.

Attraksjonene og opplevelsene er designet rundt Ferrari-temaet. En tur i berg-og-dalbane blir selvfølgelig formidlet som en kjøreopplevelse med Ferrari. Flere muligheter for mer eller mindre realistiske kjøreopplevelser, blant annet kjøresimulatorer. Av mer rolige sysler i Ferrari Land er opplevelsesmuseet hvor kan man bli kjent med Ferrari gjennom tidene, – bilene, mannen og det legendariske racing-teamet. Er du Ferrari-frelst, kan du shoppe autentiske Ferrari-effekter, blant annet klær.

Salou er et populært feriemål, ikke minst for spanjolene selv. Det finnes fine strender nedover mot Cambrils. Ving selger pakketurer der du lander på Reuss flyplass, bare noen minutter unna. Du kan også kombinere med et opphold i Barcelona. Fra flyplassen (BCN) tar du flytoget fra terminal 2 til Sants, – derfra tog til Salou. Togbillettene er populære, så det kan lønne seg å forhåndsbestille dagen i forveien på Renfe.es – eller leie bil på flyplassen. Følg skiltene mot Tarragona, deretter skilting til Salou og PortAventura.

Slik markedsfører Ferrari Land seg

This is my dream …

Fornøyelsesparkens hjemmeside

Fra Ving’s hjemmesider, reisemål Salou

Ferrari Land videoer på YouTube

Roma – det gode liv på nytt

Hvordan vil superbiler som Ferrari overleve som elbil? Har Ferrari et ess ermet som kan erstatte følelsen av en velbalansert V12-motor? Ferrari Roma har noe som kan bli avgjørende. Se mer >>

Bilene i Kensington

Posted 27/03/2017 by Terje Bjørnstad

Kensington er ikke bare kjent for sine grøntområder, – sin Viktorianske og Edwardianske arkitektur. Det er nemlig få gater i verden hvor luksusbilene står like tett. Få har garasjer. De opprinnelige stallene i bakgatene er for lengst gjort om til boliger, små butikker eller næringslokaler. Derfor må bilene parkeres gatelangs.

Flere av dem er allerede fanget opp av carspotter’e og spredt på sosiale medier. Mangfoldet er stort. Italienske sportsbiler, britiske klenodier, tyske prestisjebiler, veteranbiler og et par som ser ut til å ha deltatt i Wacky Races. Hvis du utforsker de små, trange bakgatene, kan du finne steder hvor eiere av lokale veteranbil-forhandlere har plassert bilene på gaten til allmenn beskuelse. Innenfor Kensington finner du ikke mindre enn to autoriserte Ferrari-forhandlere og én Lamborghini-forhandler. Norge har – til sammenligning – ingen.

Dette er Mekka for bilentusiaster. Jeg valgte ikke å ta med bilder av nyere, tyske biler. Her står de nemlig så tett at de ville ha fylt bloggsidene på Terjes biler helt frem til jul.

Aston Martin Rapide S. Trolig verdens vakreste 4-dørs kjøretøy. 6,0 liter V12 yter 552 HK.

Tidlig vår i Kensington. Denne flotte T2 camperen er et dekorativt element sammen med fruktblomstringen.

1963-66 Rolls-Royce Silver Cloud III med sin nydelige Spirit of Extacy.

Ferrari 612 Scaglietti er et sjeldent syn med 5,7 liter V12 montert like bak framakslingen.

Ferrari California T trolig kjøpt hos en av Ferrari-forhandlerne på South Kensington.

Mer britisk enn dette kan det neppe bli. Dette er trolig siste Limited Edition, 1275 ccm fra 1990-95.

Ferrari California (nærmest), Lamborghini Quattroporte og Ferrari 599 GTB (den røde på andre siden av gaten).

Mercedes Benz 200 (W115) facelifted modell med bred grill har oppholdt seg i disse gatene i flere år. Jeg synes fargen Signal Orange passer godt til teglstensfasadene.

På vandring gjennom Holland Park fant jeg denne vakre W126. Jeg hadde nesten glemt hvor flott det over 30 år gamle designet faktisk er!

I nærheten av Holland Park fant jeg denne Fiat Nuova 500 L. Ideell bil for å komme seg rundt i London.

Lett patinert 1994-2000 BMW 3-serie (E36) cabriolet.

Denne 1998 Infinity Q45 med ettermontert Bentley-grill får turistene til å trekke på smilebåndet. Bilder av denne doningen florerer på nettet.

KENSINGTON

Kensingtons grense i syd er en linje mellom Harrods og Stamford Bridge (Chelsea FC). I nord strekker bydelen seg til Westfields (Shepard’s Bush) i vest og Hyde park i øst. Westfields er et enormt shoppingsenter med mange forretninger, – mange svært ekslusive. Du finner også store kjedebutikker langs Kensington High Street.
Langs Old Brompton Road i syd finner du flere mindre butikker, kafeer og restauranter. Kensington er en rolig bydel nesten uten nattliv. Jeg kan anbefale følgende tre hoteller: Hilton, 179-199 Holland Park Avenue. Flott beliggenhet til Westfields og Central Line til Oxford Street. Lexham Gardens Hotel, 1 Lexham Gardens, er et billighotell, med gode rom og hyggelig betjening. Regency/Doubletree, 100 Queens Gate har fine nyoppussede rom, og fin adkomst til butikker og kafeer.

Se også:

Bygde for fine replika-biler

Posted 14/02/2017 by Terje Bjørnstad

I Spania har en politistyrke sammensatt av flere enheter aksjonert mot et lite firma som bygget replikaer av Ferrarier og Lamborghinier. De arresterte 3 mann, stengte geskjeften og skal nå destruere bilene som ennå ikke er solgt.

Razzia mot falske superbiler

Det er ikke forbudt å bygge og selge replikabiler i EU. Det skal heller ikke ha vært noe hemmelighetskremmeri rundt virksomheten ved det lille småindustriområdet utenfor Sils, syd for Girona. Et leserinnlegg i den lokale nettavisen forteller at folk har vært velkomne til å se produksjonen fra innsiden. Etter hvert som doningene ble ferdigstilt, ble de lagt ut på nettet – som replikaer – ikke noe annet. Det er faktisk et populært marked for replikaer, som dette.

Kampen mot piratkopier

Denne saken begynte egentlig i Benidorm, hvor politiet fikk melding om en Ferrari-kopi, – en replika som var så godt laget, at den kunne bli tatt for være original. Den hadde autentiske detaljer, som instrumentklokker, dekaler og logoer. Bilen ble sporet opp til de dyktige replika-byggerne i Sils. Skulle en replika bli for lik originalen, blir politiet tvunget til å reagere. I EU slås det hardt ned på all piratkopiering. Mang en butikkeier med falske Louis-Vuitton-vesker og Rolex-ur på bakrommet har fått erfare det.

Politiets egne videoklipp viser ulike donorbiler, blant annet Toyota Celica, Peugeot RCZ eller 406 coupé, Ford Probe og Pontiac Fiero. Det er langt fra noe standard replika-kit som brukes, – her shapes bilene på en nærmest kunstnerisk måte. Politiets funn av ferdigtrykte emblemer, logoer, instrumentbakgrunn og skinndetaljer, er avgjørende beviser i påstanden om piratkopiering.

Prislappen på ferdige biler, er over € 40 000. Du får ikke så mye Ferrari for det, selv ikke i Spania, – men summen hadde likevel rukket til en anstendig bil.

Motor foran og forhjulsdrift. Her en 2,5 V6, sannsynligvis i en Ford Probe donorbil.

Hvor kult er det?

Motoren – som liksom skal være V8 eller V12, er bare fake – som en kulisse. Den ordentlige motoren sitter foran. Vi ser blant annet en 1,8 liter Toyota VVT-i motor, en Ford Duratec 2,5 V6 og en 2 liter Peugeot-motor – tverrstilte motorer som driver forhjulene. Toyota Celica, Ford Probe og Peugeot 406 Coupe er greie kjørebiler, men gir selvfølgelig en helt annen kjøreopplevelse enn de italienske doningene med midtplasserte motorer.

Replikaene ser i alle fall forbausende ekte ut, og de høres faktisk ut som Ferrari. Tilstrekkelig til å nyte publikums beundrende blikk. Da får det kanskje ikke hjelpe at kjøreopplevelsen ikke er helt som den burde.