Lotus vekker positive assosiasjoner i alle bilmiljøer. Ikke bare har de bygget flotte sportsbiler, de har også hjulpet andre bilprodusenter med sin spesialkompetanse. Selskapet ble stiftet i 1952 av Colin Chapman. Etter hans død, endte selskapet i økonomisk ustabilitet, og har hatt flere eiere, blant annet GM. I dag har kinesiske Geely eiermajoritet.
Lotus vekker positive assosiasjoner i alle bilmiljøer. Ikke bare har de bygget flotte sportsbiler – de har også hjulpet andre bilprodusenter med sin spesialkompetanse. Nå er Lotus Norges-aktuelle med 3 nye modeller – to av dem på strøm.
Showroom på Steen & Strøm
Det var kona mi som oppdaget dem først på Steen & Strøm i Oslo sentrum. Der kan det se ut som om Lotus etablerer et showroom på samme måte som vi kjenner fra for eksempel Polestar og NIO. Jeg er ikke sikker på hvordan lokalene kommer til å bli, men det var interessant å få et glimt av én av nyhetene – Lotus Emira delvis skjult bak et forheng. Nå er det ikke denne modellen som hausses opp, det er Eletre, en høybygd el-SUV i premiumklassen som ennå ikke er ankommet. Lotus’ tredje nye modell er Evija – en rendyrket batteridrevet superbil som jeg verken har sett eller hørt noe om. Sammenlignet med de nye elbilene viser Emira hva Lotus står for – arven etter Elise, Exige og Evora. Et sportsbil-konsept basert på lav vekt takket være aluminiums-chassis, høye ytelser basert på teknologi fremfor slagvolum og et understell som fungerer til både banekjøring og turkjøring.
Lotus Emira
Bilen som akkurat nå står i Oslo, Lotus Emira, tilhører sannsynligvis fjorårets produksjonsparti – First Edition. Da har den midtplassert Toyota 3.5 liter V6 motor med supercharger, 405 HK og – enten 6-trinns manuell – eller 6-trinns automatkasse med momentomformer – begge kommer fra Aisin. Ifølge Lotus’ hjemmesider er First Edition med V6-alternativet utsolgt, men biler i standard versjon kan leveres fra våren 2023.
Emira Standard er utstyrt med en 2,0 turbomatet rekkefirer fra AMG, samme motor som sitter i Mercedes-Benz A-klasse A45S. I Mercedes-Benz yter den 421 HK, men «kun» 360 HK i Emira. Dreiemomentet er 430 Nm og med 8-trinns dual clutch girkasse med bakhjulstrekk skal den gjøre 0-100 på 4,2 sekunder. Jeg vet ikke om Lotus kommer til å tilby noe manuelt alternativ. Prisene er foreløpig ikke annonsert, men i Storbritannia koster Emira Standard 60 000 GBP, omtrent det samme som Porsche Cayman 718 S, – og siden de to modellene er sammenlignbare på flere områder, er det ikke utenkelig at Emira vil få omtrent samme pris som tilsvarende Porsche her i Norge.
Lotus Eletre (kilde: Lotus)
Lotus Eletre
I 2017 kjøpte kinesiske Geely Holding 51% i Lotus Cars. De har senere kjøpt seg opp i selskapet. Mens sportsbilene til Lotus fremdeles produseres i England, kommer Eletre fra en supermoderne ny fabrikk i Wuhan, Kina. Det SUV-aktige designet er skapt og utformet i England. Jeg vil også tro at engelskmennene har vært delaktig i å konstruere understell med mer. Elbil-konseptet er basert på dual motor og 4-hjulstrekk. Rekkevidden er oppgitt til 600 km (WLTP), toppfarten til 260 km/t, og 0-100 på 2,95 sekunder. Standard skal bilene komme utstyrt med selvkjørende funksjoner. De får både LIDAR, radar, kameraer og programvare for dette formålet. Prismessig starter Eletre Standard på NOK 897 990. På Lotus’ sine hjemmesider kan man konfigurere og velge hvilket kvartal man ønsker å få bilen levert.
Bli en av de første?
– «Bli en av de første til å kjøre Eletre», lokker Lotus. Jeg tenker med skepsis på å være førstemann til å kjøpe en helt ny modell fra en helt ny bilfabrikk i Kina. Men i dagens raske skifte i bilparken er ikke Lotus Eletre mer usikkert enn mange andre, nye bilmerker og modeller som dukker opp. Det er lett å like Lotus. Eletre har ennå ikke ankommet Oslo, men av de to modellene ville jeg heller ønsket å hatt en Lotus Emira i garasjen min fremfor Eletre, – til tross for at jeg da ikke får verken bagasjerom på 688 liter eller tilhengerfeste 🙂
Speedster Turbo kjennetegnes ved at den har større luftinntak på sidene.
GM hjalp Lotus å komme i mål med ny aluminiumsplattform og understell til Elise og Exige. Til gjengjeld fikk GM tegnet en avtale om produksjon av sine egne modeller på samme plattform. Opel Speedster og den høyrerattede søstermodellen Vauxhall VX220 var et direkte resultat av dette samarbeidet.
Ingen vanlig Opel
Opel Speedster er formgitt av Opels egne designere og linjeføringen har flere trekk inspirert av GM, – eller kanskje Speedster senere inspirerte nye GM-modeller? Spesielt bakpartiet og bakskjermene er svært vellykket. Ser man nærmere etter på nye Chevrolet Camaro, finner man samme linjeføring der. Det er ingen tvil om at Speedster var et friskt pust for Opel da den kom i år 2000. Men Speedster var ingen typisk Opel.
Jeg tok en tur opp til Kenneth Bakkejord. Han har en Opel Speedster 2,0 Turbo i garasjen. 200 hester fordelt på 930 kilo er ikke dårlig – til og med sett med dagens øyne. Men det som gjør bilen til en skikkelig sportsbil, er Lotus-genene. Aluminiumsramma er en visuell del av bilen. Tenk en go-cart bygget på et lavt aluminums-kar med tykke vanger og hel dørk bygget i ett stykke. Når du sitter i bilen, er du omgitt av den. Aluminiumen i nedre del av dashbordet – for eksempel – er et tverrstag i rammekonstruksjonen. Mange betaler tusenvis av kroner for å få kosmetiske aluminiumsinnfellinger i interiøret. Her har aluminium en funksjon. Dessuten er det stilig – spesielt når resten av bilen er i aluminiumsgrå metallic.
Tøff hekk og original utforming av enderør
«G-krefter»
Kompromissløs
Aluminiumskonstruksjonen bidrar ikke bare til å holde vekten nede, men gir et chassis som er helt stivt. Jeg tipper at understellet er signert Lotus – ikke Opel. Lotus kan nemlig skape understell for sport og racing. Jeg minnes de første testene av den da helt nye Opel Speedster. De ga inntrykk av et kjøretøy som ristet plombene ut av tennene. Det stemmer ikke. Man sitter lavt og får med seg veiens overflate. Med «muskelservo» formidles alt fra hjulene. Lotus har riktignok laget et understell som prioriterer veigrep fremfor komfort – men det er ikke ukomfortabelt.
Veigrepet er for øvrig fantastisk. Da Kenneth dro på litt i svingene kunne man virkelig kjenne G-kreftene. Speedster byr på mye utrolig kjøreglede uten å kjøre fort.
Ved første øyekast ser setene enkle ut og det røffe læret virker glatt. Men på veien sitter man som støpt helt opp til skuldrene. Setene passer godt for meg. Jeg er 1,88 med slank kroppsform. Men jeg tviler på at de passer riktig store mennesker. Rammekonstruksjonen stjeler mye plass på yttersidene av kupeen. Dessuten spisser den innover mot fronten. Det gir ikke all verdens plass i bredden. Ett annet «problem» er å komme seg inn og ut av bilen på en anstendig måte. Rammevangene er nemlig meget høye og brede. Igjen ser man at prioriteringen ligger på kjøreegenskaper.
Opel Speedster 2,0 Turbo
Kjøreglede
Et ekstra sladrespeil på passasjersiden røper at Speedster’n til Kenneth benyttes til øvelseskjøring for neste generasjon bilførere. Så kan man jo spørre seg hvordan det skal gå med øvelseskjøring i fremtiden når alle bilene er lydløse og har automatgir, hillholder og alskens systemer for førerassistanse? Og hva med kjøregleden? Kjøre aktivt på en svingete og kupert vei, gire manuelt med klikk-klakk følelse, høre turtallet, kjenne draget i motoren? Gode grunner til å ha en Speedster i garasjen.
GM’s 2,0 turbomotor. Ingen kosmetiske plastdeksler eller annet som øker vekten
Motorisering
2,0 Turbo kom først i 2003-modellen. Tidligere var det kun EcoTec 2,2-motoren som var tilgjengelig. Den gir 147 hester, mens turbomotoren gir 200. Et enkelt søk i kjøretøyregisteret forteller at det finns 74 Opel Speedster og 1 Vauxhall VX220 i landet, hvorav kun 9 er turbo-utgaven. Med den tidligere beregningen av engangsavgift ble turbo-tillegget sannsynligvis urimelig høyt. Turbo-motoren har vært i GM’s motorprogram siden 1992. Den ble tilbudt i Astra og Vectra, og senere utgaver av Opels OPC-modeller. Motoren fantes i tre versjoner – 170 HK, 200 HK og 240 HK. Da kan det kanskje være mulig å hente ut enda flere hester fra 200 HK motoren?
Turbo vs. EcoTec 2,2
Når kreftene leveres på turbo-vis, skjer det litt eksplosivt innenfor turtallsområdet hvor dreiemomentet er høyest. En naturlig aspirerende motor som EcoTec 2,2 og daværende søstermodell Lotus Exige’s 1,8 Toyota-motor med variable ventiltider, fordeler kraften over et større turtallsområde og kan dras mer ut på girene. For mange gir det en mer sportslig kjøreopplevelse, gjerne med et eksosanlegg med sportslig lydbilde. Men 2,2-literen bruker 1 sekund mer på å nå 100 km/t. Eksoslyden i turbo-utgaven er diskret på lave turtall og tiltagende sportslig ved gasspådrag.
Det er vanskelig å flytte kroppen over den kraftige rammevangen på en anstendig måte
Lotus
Lotus er et kvalitetsmerke for alle oss som liker biler og bilkjøring. I tillegg til å lage egne biler har de gjennom årene gitt «konsulentbistand» til den øvrige bilindustrien. De har hatt et langstrakt samarbeid med GM både teknisk og finansielt. Lotus har blant annet utviklet Opels EcoTec-motorserie. Mellom 1986 og 1993 eide GM nesten alle aksjene i Lotus. Deretter ble selskapet solgt til det optimistiske italienske selskapet som skulle føre Bugatti videre. Det gikk som kjent ikke så bra, så det malayiske bilmerket Proton kjøpte aksjene. Proton har i mange år solgt høyrerattede billigbiler til Storbritannia. Nå er de begge under kinesiske Geely’s paraply.
Minimalistisk og sportslig instrumentpanel
Fakta Opel Speedster Turbo
Mål og vekt
Lengde, bredde: 379 x 174 cm
Akselavstand: 233 cm
Egenvekt: 930 kg (uten fører)
Antall seter: 2
Drivverk
Motor: 2,0 Turbo DOHC 16V tverrstilt midtmotor
Motortype: Z20LET
Effekt: 200 HK ved 5500 omdreininger
Dreiemoment: 250 Nm ved 1950 omdreininger
Girkasse: 5 trinns manuell Getrag F23
Bakhjulstrekk uten ESP
Når jeg har tatt bilder fra biltreff og utstillinger, ønsker jeg å vise flere biler av samme modell før de publiseres. Da blir det mer legitimt å skrive en historie om modellen ikke bilen. Men hva gjør man, når man kun har greidd å ta ett bilde? Her er 5 biler fra carspotting som jeg ikke har funnet maken til.
Ferrari Testarossa
Ferrari Testarossa
Ferrarien som ble produsert mellom 1984 og 1996, ble super populær. «Alle» rikinger og celebriteter ville ha en Testarossa.
Miami Vice
Det ble flere års ventetid. Mange fikk stifte bekjentskap med bilen gjennom TV-serien Miami Vice. Ferrari hadde donert to biler til produksjonsselskapet. De var i sort metallic med kremfarget interiør, men ble lakkert om fordi hvitt sannsynligvis kledde Don Johnson bedre. De to siste salgene gikk for hhv 175 000 og 151 800 dollar.
Flere kjendiser har eid – eller eier en Testarossa. Elton John skal ha fått en av plateselskapet MCA Records. Den var rød med «tan» interiør. Det sies at Elton John regelmessig sørger for å kjøre alle sine biler. Også Testarossa’en som etter hvert ble auksjonert bort – og som vel er auksjonert bort minst én gang til senere. Andre kjendiser bak rattet på Testarossa er Mick Jagger, Miles Davis, Michael Jordan, Mike Tyson, Rod Stewart, OJ Simpson, Tom Selleck, MC Hammer og Vanilla Ice.
Fakta om Ferrari Testarossa
Motor: 4,9 liter, 12 sylindre (boxer), 48 ventiler, naturlig aspirerende, tørrsump, 390 HK ved 6300 omdreininger, 490 Nm ved 4500 omdreininger. 0-100 på 5,8 sekunder.
Om bildene
Hovedbildet er tatt i nærheten av det gamle flytårnet på Fornebu i anledning ett av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bonusbildet er tatt av trafikken på E18 utgående ved Holtet i Bærum. Carspotting og carspotting.
Lotus Esprit
Lotus Esprit Turbo
Det er vanskelig å forestille seg at Lotus Esprit, den coole James Bond-bilen, er blitt en ordentlig gammelbil.
Sannheten er ikke til å komme unna. Under det håndlagde glassfiberkarosseriet skjuler det seg en gammel bil, teknologisk low-tech etter dagens standard. Jeg hørte en eier uttale at «du kjøper ikke en Esprit på grunn av ytelser – du kjøper den fordi det er en Esprit».
Motorisering
Esprit-modellen ble produsert i flere serier fra 1976 til 2004. De første bilene var utstyrt med midtplasserte 2,2-liters rekkefirer-motorer utviklet av Lotus selv. Ytelsene var beskjedne 160 HK. Esprit var aldri noen superbil før 1980 da den fikk turbo og 210 HK. Etter hvert greidde Lotus å ta ut 300 HK fra turbomotoren. I 1996 – tjue år etter introduksjonen – fikk Esprit V8-motorer. Twin-turbo-motoren ga 350 hester og løftet Esprit opp i superbil-klassen.
Tung på styringen. Dårlig svingradius. Lav stittestilling og veldig direkte kontakt med veien. «Alt» formidles til fører. Dette er en bil som krever tilvenning.
Uttalelsene stammer fra biltestere som bektraktet Esprit med dagens øyne. Én ting er alle enige om. Interiøret. Alt er kledt i ekte skinn – håndlaget engelsk kvalitet – utformet som en «man-cave». Det er ikke bare komfortabelt, men gir skikkelig godfølelse.
Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Det er en Turbo Esprit med antatt 210 HK. Carspotting.
BMW 503
BMW 503 Coupé serie II – 134 produsert
Det ble kun produsert 413 av denne BMW-modellen. Det skal befinne seg én annen BMW av samme modell ett eller annet sted i Norge, men sannsynligheten for å møte noen av dem på veien er svært liten.
En vakker barokkengel
BMWs særegne 50-tallsmodeller 501 og 502 ble på folkemunne kalt barokkengel. Coupé-modellen 503 som først dukket opp som 1956-modell, var en 2-dørs, 2+2 seters GT-modell som ble levert med kun ett motoralternativ. Motoren var hentet fra BMW 502. 3,2 liter V8, 2 forgassere, 140 HK og 4-trinns manuell girkasse. Det er ingen tvil om at det under den vakre drakten befant seg en barokkengel – en svært vakker barokkengel.
Lite lønnsom
Produksjonen pågikk fra 1956 til mars 1959. Med tanke på det lekre designet og motoriseringen, kunne modellen sikkert ha vært produsert til langt ut på 60-tallet. Men BMW stanset produksjonen på grunn av dårlig lønnsomhet. Totalt ble det produsert 413 biler. Av disse var 270 Coupé med fast tak og 143 cabriolet’er med elektrisk heving og senking av kalesjen.
Dyr bil
Et enkelt søk på mobile.de etter BMW 503 forteller om priser mellom 200 – 250 000 euro for coupéer og 400 – 500 000 euro for cabriolet’er. Det er flere faktorer som tilsier høy pris – få eksemplarer, bygget som kvalitetsbil, vakker og påkostet for sin tid. Det er forunderlig at disse bilene ikke slo bedre an. BMW’ene kunne ikke hamle opp med datidens amerikanske biler med hensyn til krom og ytre dimensjoner, – men det kunne jo ikke Mercedes-Benz SL heller. Tross det solgte SL godt i USA på 50-tallet.
Om bildet
Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bilen er en serie II Coupé med fast tak – en variant som det kun ble produsert 134 stykker av. Carspotting.
Alfa Romeo Giulietta Spider
Alfa Romeo Giulietta
Det var typisk italiensk å lage en modell med mange karosserier. Alfa Romeo Giulietta var i utgangspunktet en kompakt familiebil, men kunne også leveres med spesielle karosserier.
Giulietta Spider følger et genuint minimalistisk roadster-konsept. Under panseret er det en 1,3-liters motor i aluminium med våte sylindervegger, DOHC og enkel Solex-forgasser (Normale) eller doble Weber (Veloce). Det ga 80 HK i Normale og 90 HK i Veloce-utgaven – nok til å gi masse kjøreglede i en bil som veier kun 860 kg.
Levde videre som Giulia Spider
Giulietta-serien (2- og 4-dører) ble produsert fra 1954 til 1965, men Giulietta Spider ble kalt Giulia Spider da Alfa Romeo begynte å produsere legendariske Giulia i 1962. «Nye» Giulia Spider fikk 1,6 liters motor og et ekstra luftinntak på panseret. Ellers var det få visuelle endringer mellom de to modellene.
Priser
Giulietta Spider er en ekte klassiker, noe også prisene bærer preg av. De ligger mellom 500 000 kroner til en million på mobile.de.
Om bildene
Den hvite Spider’en er en av de siste bilene produsert som Giulietta. Det er en «tipo 101.03» – noe registreringsnummeret indikerer. Fotoet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Carspotting.
Instrumentbordet – Alfa Romeo Giulietta
Opel Kapitän
Opel Kapitän P2
1959 var et godt år. På hitlistene gikk Lolita til topps med «Seemann». Mercedes-Benz lanserte en helt ny modell og Opel fikk ny Kaptein.
Det er lenge siden en Opel kunne måle seg mot en Mercedes. Det kunne den i 1959 da begge kom med helt nye modeller. Mercedes’ nye W110 og W111 – den såkalte «finne-Mercedesen» var kanskje den beste serieproduserte bilen for sin tid. Året før hadde Opel lansert en helt ny Opel Kaptein med store finner og panoramaruter foran og bak. P1 lignet en amerikaner, men ble for sterk kost for sindige europeere. Mange klaget over dårlig sikt gjennom panoramavinduene og trang adkomst til baksetet fordi bakruta faktisk krummet seg inn i døråpningen. Den solgte så dårlig at ledelsen i Opel begynte å utforme en ny Kaptein – P2 – som kom allerede året etter i 1959.
Vakreste Opel noensinne
Det var ingen hemmelighet at P2 var utformet på samme plattform som P1. De to bilene hadde samme akselavstand, mens den nye var litt bredere, litt lengre – og litt mindre amerikansk. Nye Opel Kaptein var ikke bare vakker – den solgte også bedre enn alle kapteinene både før og etter.
Fakta Opel Kapitän P2
Produksjonstid: 1959-1963
Motor: 2,6 liter rekkesekser.
90 HK ved 4100 omdreininger
191 Nm ved 1900 omdreininger
Forhjulsoppheng: Doble A-armer
Bak: Stiv bakaksel med bladfjærer
Bremser: Tromler
0-100: 16 sekunder
Toppfart: 150 km/t
Forbruk: 1,21 liter/mil
Kilde: Auto Zeitiung test av Mercedes 220SE mot Opel Kapitän
Bildet er tatt i ved parkeringen på Bendix-treffen ved Bendix-huset (gamle Lunner Meieri). Carspotting.
Se også
Aston Martin ONE-77Aston Martin DBSAston Martin DB4 GTFerrari 288 GTO
