GM hjalp Lotus å komme i mål med ny aluminiumsplattform og understell til Elise og Exige. Til gjengjeld fikk GM tegnet en avtale om produksjon av sine egne modeller på samme plattform. Opel Speedster og den høyrerattede søstermodellen Vauxhall VX220 var et direkte resultat av dette samarbeidet.
Ingen vanlig Opel
Opel Speedster er formgitt av Opels egne designere og linjeføringen har flere trekk inspirert av GM, – eller kanskje Speedster senere inspirerte nye GM-modeller? Spesielt bakpartiet og bakskjermene er svært vellykket. Ser man nærmere etter på nye Chevrolet Camaro, finner man samme linjeføring der. Det er ingen tvil om at Speedster var et friskt pust for Opel da den kom i år 2000. Men Speedster var ingen typisk Opel.
Jeg tok en tur opp til Kenneth Bakkejord. Han har en Opel Speedster 2,0 Turbo i garasjen. 200 hester fordelt på 930 kilo er ikke dårlig – til og med sett med dagens øyne. Men det som gjør bilen til en skikkelig sportsbil, er Lotus-genene. Aluminiumsramma er en visuell del av bilen. Tenk en go-cart bygget på et lavt aluminums-kar med tykke vanger og hel dørk bygget i ett stykke. Når du sitter i bilen, er du omgitt av den. Aluminiumen i nedre del av dashbordet – for eksempel – er et tverrstag i rammekonstruksjonen. Mange betaler tusenvis av kroner for å få kosmetiske aluminiumsinnfellinger i interiøret. Her har aluminium en funksjon. Dessuten er det stilig – spesielt når resten av bilen er i aluminiumsgrå metallic.
«G-krefter»
Kompromissløs
Aluminiumskonstruksjonen bidrar ikke bare til å holde vekten nede, men gir et chassis som er helt stivt. Jeg tipper at understellet er signert Lotus – ikke Opel. Lotus kan nemlig skape understell for sport og racing. Jeg minnes de første testene av den da helt nye Opel Speedster. De ga inntrykk av et kjøretøy som ristet plombene ut av tennene. Det stemmer ikke. Man sitter lavt og får med seg veiens overflate. Med «muskelservo» formidles alt fra hjulene. Lotus har riktignok laget et understell som prioriterer veigrep fremfor komfort – men det er ikke ukomfortabelt.
Veigrepet er for øvrig fantastisk. Da Kenneth dro på litt i svingene kunne man virkelig kjenne G-kreftene. Speedster byr på mye utrolig kjøreglede uten å kjøre fort.
Ved første øyekast ser setene enkle ut og det røffe læret virker glatt. Men på veien sitter man som støpt helt opp til skuldrene. Setene passer godt for meg. Jeg er 1,88 med slank kroppsform. Men jeg tviler på at de passer riktig store mennesker. Rammekonstruksjonen stjeler mye plass på yttersidene av kupeen. Dessuten spisser den innover mot fronten. Det gir ikke all verdens plass i bredden. Ett annet «problem» er å komme seg inn og ut av bilen på en anstendig måte. Rammevangene er nemlig meget høye og brede. Igjen ser man at prioriteringen ligger på kjøreegenskaper.
Kjøreglede
Et ekstra sladrespeil på passasjersiden røper at Speedster’n til Kenneth benyttes til øvelseskjøring for neste generasjon bilførere. Så kan man jo spørre seg hvordan det skal gå med øvelseskjøring i fremtiden når alle bilene er lydløse og har automatgir, hillholder og alskens systemer for førerassistanse? Og hva med kjøregleden? Kjøre aktivt på en svingete og kupert vei, gire manuelt med klikk-klakk følelse, høre turtallet, kjenne draget i motoren? Gode grunner til å ha en Speedster i garasjen.
Motorisering
2,0 Turbo kom først i 2003-modellen. Tidligere var det kun EcoTec 2,2-motoren som var tilgjengelig. Den gir 147 hester, mens turbomotoren gir 200. Et enkelt søk i kjøretøyregisteret forteller at det finns 74 Opel Speedster og 1 Vauxhall VX220 i landet, hvorav kun 9 er turbo-utgaven. Med den tidligere beregningen av engangsavgift ble turbo-tillegget sannsynligvis urimelig høyt. Turbo-motoren har vært i GM’s motorprogram siden 1992. Den ble tilbudt i Astra og Vectra, og senere utgaver av Opels OPC-modeller. Motoren fantes i tre versjoner – 170 HK, 200 HK og 240 HK. Da kan det kanskje være mulig å hente ut enda flere hester fra 200 HK motoren?
Turbo vs. EcoTec 2,2
Når kreftene leveres på turbo-vis, skjer det litt eksplosivt innenfor turtallsområdet hvor dreiemomentet er høyest. En naturlig aspirerende motor som EcoTec 2,2 og daværende søstermodell Lotus Exige’s 1,8 Toyota-motor med variable ventiltider, fordeler kraften over et større turtallsområde og kan dras mer ut på girene. For mange gir det en mer sportslig kjøreopplevelse, gjerne med et eksosanlegg med sportslig lydbilde. Men 2,2-literen bruker 1 sekund mer på å nå 100 km/t. Eksoslyden i turbo-utgaven er diskret på lave turtall og tiltagende sportslig ved gasspådrag.
Lotus
Lotus er et kvalitetsmerke for alle oss som liker biler og bilkjøring. I tillegg til å lage egne biler har de gjennom årene gitt «konsulentbistand» til den øvrige bilindustrien. De har hatt et langstrakt samarbeid med GM både teknisk og finansielt. Lotus har blant annet utviklet Opels EcoTec-motorserie. Mellom 1986 og 1993 eide GM nesten alle aksjene i Lotus. Deretter ble selskapet solgt til det optimistiske italienske selskapet som skulle føre Bugatti videre. Det gikk som kjent ikke så bra, så det malayiske bilmerket Proton kjøpte aksjene. Proton har i mange år solgt høyrerattede billigbiler til Storbritannia. Nå er de begge under kinesiske Geely’s paraply.
Fakta Opel Speedster Turbo
Mål og vekt
Lengde, bredde: 379 x 174 cm
Akselavstand: 233 cm
Egenvekt: 930 kg (uten fører)
Antall seter: 2
Drivverk
Motor: 2,0 Turbo DOHC 16V tverrstilt midtmotor
Motortype: Z20LET
Effekt: 200 HK ved 5500 omdreininger
Dreiemoment: 250 Nm ved 1950 omdreininger
Girkasse: 5 trinns manuell Getrag F23
Bakhjulstrekk uten ESP
Bremser
ABS
Bremser foran: Ventilerte skiver
Bremser bak: Skiver
Dekk
Michelin Pilot Sport 4
Foran: 205/45ZR17 88Y
Bak: 225/45/ZR17 94Y
Ytelser
Toppfart: 242 km/t
0-100: 4,9 sek.
Om bilen
Produksjonssted: Norwich (Hethel), UK*
Eier: Kenneth Bakkejord
Modell: 2003*
Km-stand: 58000
Kilde: *Sjekket mot bilens VIN nummer
Vegvesen.no
Lotuscars.com
Bilder
Se også
Facebook-gruppe: Opel Speedster og Vauxhall VX220
