carspotting

Sportsbilmøte på Sjøflyhavna

norsk sportsvogn klubb
Lamborghini Huracan vendt mot klassiske BMW’er

Stor spennvidde i kjøretøy

Medlemmer av Norsk Sportsvogn Klubb hadde avtalt å møtes på Sjøflyhavna utenfor Oslo. Jeg liker mangfoldet i foreningen – på biler altså. Det kan være engelsk, italiensk, fransk, amerikansk, tysk eller japansk – dyrt eller billig – stor eller liten – ny eller gammel. Jeg vet ikke om foreningen egentlig har noen kriterier for hvilke biler som får være med, men jeg tror en av fellesnevneren for medlemmene er at de sier seg enige i foreningens motto:

Vi leker fortsatt med biler.

 

 

Bilder

Dette bildet viser noe av spennvidden mellom bilene. En Toyota MR2 mk1 ytterst til venstre, Ferrari 458 og Honda NSX med Mazda MX-5 mk1 i bakgrunnen – og noen fete tyskere til høyre.
norsk sportsvogn klubb
Huracàn LP 640-4 Performante med Equinor-bygningen i bakgrunnen. I følge regnr.info er det 38 Huracàn’er i Norge. Med Volkswagen-gruppen i ryggen finansielt og Audi-ingeniører i kulissene, er Lamborghini et safe valg – for de som har råd til en sånn bil.
porsche 997
En Porsche 911 (997) GT-3 med stålbur er det vanskelig å gå forbi uten å se nærmere på.
bmw z1
BMW Z1 er en ytterst sjelden bil. Det er forløperen til Z3 og Z4, og så videre, – men den er bygget helt annerledes. Mye mer vågalt – med glassfiberkarrosseri på stålrørsramme, dører som feller seg ned i karosseriet. Motoren er hentet fra datidens 3-serie E36. Jeg tror Z1 kun ble levert med rekkesekseren fra 325. Det er kun registrert 8 BMW Z1 i Norge. (uskarpheten ved lyktene skyldes dugg på innsiden av plexiglassene).
bmw z1
Dørene på BMW Z1 senkes ned i glassfiber-karosseriet.
norsk sportsvogn klubb
Gult er coolt! BMW 2002 og Ford Mustang
norsk sportsvogn klubb
Klassisk Jaguar XJ6 med Rolfstangen i bakgrunnen. Denne veteranbilen er ofte å se på veiene i Fornebu-området.
biturbo
Det var møtt opp to flotte Maserati Biturbo. Dette er en modell jeg forbinder med jappetiden på 80-tallet. En bil for de som syntes tyske biler ble for kjedelig. Biturbo var den første modellen som ble produsert med twin-turbo V6. Produksjonen skjedde i en turbulent periode i selskapets historie, og det ble meldt om ganske mange feil ved bilene. De ser fantastiske ut, og låter skikkelig bra. Jeg tror bilene trives bedre som entusiastbiler enn som leketøy for japper.
3200 GT
Maserati 3200 GT er undervurderte GT-biler som ble bygget med faglig assistanse fra selveste Ferrari. Motoren er 3,2-liters twin turbo V8 32V – i standardutgave 370 HK. Denne klassikeren kan du nå importere uten engangsavgift på 20-årsregelen. Til venstre står for øvrig Maserati 228 – litt større enn standard Biturbo og med 2,8 V6 twin-turbo.
norsk sportsvogn klubb
Klassisk Morgan – klar til ferieturen? Det er kommet flere Morgan’er på veien i det siste. Håndbygde biler etter en lest fra 50-tallet. Det er selvølgelig utviklet nyere modeller – men alle i samme ånd. Det får meg til å tenke på at jeg snart må dra ut til Malvern for å booke en prøvetur. Morgan-fabrikken har nemlig gjort business på folk som drømmer om å kjøre åpen Morgan gjennom engelske landeveier.
morgan plus 4
Denne bilen ser splitter ny ut – fullstendig strøken. Er den ny? – eller restaurert? Det er det som er det fine med Morgan. Designet er tidløst og klassisk. Gir du bilen godt stell, har du sannsynligvis en bil du kan kjøre resten av livet.
norsk sportsvogn klubb
Flere enn meg som kaller bagesjerommet for kofferten? Her ser dere hvorfor.

Se også

Sportsvogner på Fornebu
Vårmønstring på ØVrevoll 2019
Sportsbiler ved Sjøflyhavna kro

Cars and Coffee, Øvrevoll Galopp

carsandcoffee
Foran Øvrevoll: Jaguar Mark 2 og Porsche 911 Carrera 993.

Cars and Coffee er et biltreff for alle bilkategorier – og ditto eiere. Sist søndag arrangerte Cars and Coffee Asker og Bærum treff på Øvrevoll Galopp utenfor Oslo. I løpet av et par timer dukket det opp kjøretøy fra 1912 til 2019.

Jeg ankom sammen med en gjeng med strøkne Harley’er. På tohjulsiden var det høy nostalgiføring med blant annet 60-talls Tempolett Corvette og en strøken Tempo Trygg.

Jeg ble imponert av to nykommere i superbilklassen, Bentley Continental og 4-dørs AMG GT 63 S. Jeg fikk også studere ekstremt sjelden amerikansk bilhistorie, prestisjetunge Citroën’er og en rekke andre, flotte klassikere.

Nye Bentley Continental GT W12

carsandcoffee
2019 Bentley Continental mk3

Nå er 3. generasjonen kommet. På mange måter en superbil i fåreklær. Den 12-sylindede W12-motoren yter 635 HK og har et dreiemoment på 900 Nm. Forbruk blandet kjøring er 1,22 liter/mil. Denne bilen i Orange Flame, koster 3 390 000 kroner inklusive levering. W12 betyr at sylindrene er organisert i W-form. Dette gjør at motoren får en kortere lengde enn en V-form satt sammen av to rekkeseksere. Arrangementet gjør også at man får mer krefter og bedre dreiemoment.

Se Bentley’s modellspekter hos Bentley Oslo >>

Mercedes-Benz AMG GT 63 S 4D Coupé

carsandcoffee
Mercedes-Benz AMG GT S 4-dører Coupé.

For meg var det første gang jeg fikk studere 4-dørs utgave av AMGs fine GT coupé på nært hold. 4-liters V8-motor, biturbo, 639 HK i matt Graphite Grey Magno, så absolutt fantastisk ut. Den avbildede modellen er til salgs som 8 måneder gammel bruktbil hos Bertel O Steen Ullevål. Den har blant annet 21 tommers hjul, 9-trinns Gtronic, luftfjæring, elektronisk diffsperre, alcantara/skinn interiør med performance ratt i alcantara, sportseksos, Burmester sound system, Distronic Plus med mer. Prisen er 2 250 000 inklusiv omregistrering. Vær oppmerksom på at demo/salgsbiler i denne klassen ofte blir kjørt i overkant hardt – ikke av potensielle kjøpere, men av selgerne.

Link til annonse fra Bertel O. Steen, Ullevål >>

Ferrari-kopi – Made by Pontiac

Pontiac Fiero Mera Conversion (1987-1988).

En bisarr – men sann – historie. Den avbildede bilen ser ut som en Ferrari 308, men er i realiteten en Pontiac Fiero fra 1987-1988. «Replika», tenker du kanskje, – og det er for så vidt riktig. Få biler er mer yndet som donorbil til replika-prosjekter. Den amerikanske billigbilen Fiero har passende dimensjoner, glassfiberkarrosseri og midtplassert motor. Det er bare å bytte ut glassfiberplater, så har du en «Ferrari-look-alike». Dette ga ledelsen i Pontiac en lysende idé. Gjennom forhandlerapparatet kunne man bestille en Pontiac Fiero Mera, – akkurat som bilen på bildet. Den ble markedsført som en ny modell. Pontiac håpet at kundene skulle nikke gjenkjennende til bilen som Tom Selleck fra TV-serien Magnum PI kjørte rundt i. Ferrari 308 GTB. Det var bare utenpå. Under glassfiber-skallet var alt fremdeles 100% Pontiac Fiero. Interiøret, setene og motoren – en GM V6 135 HK. Tror du Ferrari godtok Pontiac’s «nye» modell? – Niks! De gikk rettens vei og fikk stanset prosjektet. 247 biler ble bygget. Mera er derfor en av verdens mest sjeldne biler – og én av dem sto altså på Øvrevoll Galopp denne søndagen!

En vaskeekte amerikaner

carsandcoffee
Sjelden å se i Norge: International Scout 800.

Når jeg er på biltreff, skyter jeg bilder også på utsiden. Det er ikke alle bilentusiaster som tar med seg bilen på innsiden. Denne International Scout er et sånt eksempel. Den er på størrelse med Jeep Wrangler og motorisert med tilsvarende motorer – rekkefirer, rekkesekser eller V8. I følge papirene sitter det en 3,2 liters rekkefirer i den avbildede bilen. Bil- og traktormerket International Harvester har i dag kultstatus i USA. I Norge er International ganske ukjent, selv om flere International har gått som brannbiler. Offroadere er ikke bare Jeep, Bronco og Blazer. Det blir litt som Cola. Alle tror at amerikanere kun kan velge mellom Coke eller Pepsi. Ekte amerikanere drikker gjerne Dr Pepper, Mountain Dew eller RC Cola, Cola-merker som kun finnes i USA. Kjører du International Scout, er det nærmest obligatorisk å ha rødrutet tømmerhuggerskjorte og ball cap, Merle Haggard på radioen – og RC Cola i brusholderen 🙂

Prestisje-Citroen’er

carsandcoffee
Citroen SM.

Citroen SM – et ikon fra den gang da Citroen eide Maserati. Citroën tok som kjent over Maserati i 1968 inntil de selv ble overtatt av PSA i 1974. Maserati utviklet motoren i SM – en V6 på 2,7 liter. Den er senere videreutviklet for senere Maserati-modeller, blant annet Quattroporte. Det vakre designet, luftfjæringen og det ultramoderne interiøret ble laget av Citroen.

Jeg oppdaget SM’en med én gang jeg ankom. Like i nærheten sto en flott DS, facelifted modell fra 1968 til 1975 – samme tidsepoke som SM’en. Både DS og SM er klassikere som hører hjemme blant de flotteste og mest prestisjefylte bilene i hele verden. Da jeg tidligere i år besøkte den prestisjefylte London Concours var det utstilt to DS’er vakkert senket ned på gressmatten. Skikkelige publikumsfavoritter.

BMW 2002 tii

carsandcoffee
Spotless BMW 2002 tii finished in Golf Yellow.

Jeg tok førerkort i 1976. Da hadde BMW 3-serie (E21) akkurat blitt lansert som erstatter etter 02-serien (E10). Folkemodellen 1502 var ennå i produksjon. Det er begrenset hva 18-åringer har av penger. Det rakk i hvert fall ikke til drømmebilen – BMW 2002 ti. Etter hva jeg kan huske, kom aldri disse bilene på billigsalg. Jeg antar at en kjørbar BMW 2002 alltid har hatt ganske høy verdi. Det er en velkjørende bil med vakkert utseende og sunn mekanikk – sett med dagens øyne.

Ett av de største blikkfangene på søndagens Cars and Coffee (in my own humble mind) var en helt strøken BMW 2002 tii (Touring Injection International). Modellen kom i 1971, med mekanisk «einspritzung» og 130 HK En BMW 2002 i denne tilstanden befinner seg i høy prisklasse, ikke minst lengere syd i Europa. Dette er en bil som er obligatorisk i arrangerte turer og løp over Alpene og Pyreneene.

carsandcoffee
Firkantede baklys erstattet runde fra 1974-modellen.

Flere bilder

Trykk på bildene for å se dem i større format – ev klikk en gang til for å maksimere dem. Vi tar blant annet med flotte eksemplar av en 1979 Volvo 142, en mk1 Grandada og en Mercedes-Benz 200 (W115) før faceliften for 1974-modellen.

carsandcoffee
1979 Volvo 242
carsandcoffee
Vakker oppstilling på Cars and Coffee, Øvrevoll galopp.

Se også

Cars and coffee Øvrevoll galopp.
cars and coffee
Cars and coffee, Øvrevoll galopp
cars and coffee
Cars and coffee, Øvrevoll galopp.

Carspotting – Retningslinjer >>

Franske klassikere 5

Dette er artikkel nummer 5 i en serie om fransk bilindustri og franske biler – sett med norske øyne i Frankrike.

Renault Captur
Da Renault Norge for noen uker siden kjørte en reklamekampanje på Facebook for sin nye Captur, kom det mange surmagede kommentarer fra litt tilårskomne lesere. Ikke om Renault Captur, men franske biler generelt. Det hjalp ikke at dagens eiere roste sine biler opp i skyene.

Captur er et typisk resultat av moderne bilindustri på tvers av landegrensene. Det typisk franske er borte – på godt og vondt. Renault Captur kommer neppe til å bli trukket frem som et eksempel på fransk bilbyggerkunst.

At moderne franske biler mangler fransk særpreg, legger neppe noen demper på nybilsalget. Det franske særpreget hører fortiden til, noe som bidrar til å gi eldre, franske biler stadig høyere kultstatus. I Frankrike er det stor interesse for typiske franske biler – ikke minst blant unge mennesker. Luftavkjølte Citroën’er og små Renault’er har lenge hatt kultstatus. Nå ser det ut til at stadig flere franske biler omfavnes av lokale bilentusiaster.

renault 12
Renault 12

Renault 12

Jeg kom over en Renault 12 under mitt siste besøk i Syd-Frankrike. De var kjempepopulære i Norge, ikke minst stasjonsvognen. Du kunne ikke fått mer bil for pengene den gangen. Jeg oppfattet aldri Renault 12 som utpreget fransk. På mange måter kan den sammenlignes med dagens Captur.

Renault 12 var overraskende konvensjonelt konstruert i forhold andre Renault’er. Den hadde stiv bakaksel – ikke uavhengig fjæring som andre Renault’er. De geniale, plassbesparende torsjonsfjærene var erstattet med ordinære spiralfjærer. Modellen manglet mye av det man forbandt med fransk bildesign. Likevel – eller til tross for dette – var eierne meget fornøyde med sine biler – sikkert minst like fornøyde som dagens Captur-eiere.

Renault 12 hadde ikke spesielt lang holdbarhetstid, spesielt ikke på saltede veier, – en sjebne den delte med de fleste andre bruksbiler på den tiden.

fiat regata
Fiat Regata 85 S

Apropos kort holdbarhetstid…

Jeg kom også over en Fiat Regata. Neida, den ble ikke produsert i Frankrike, men ved Fiats Mirafiori-fabrikk i Italia. Likevel passer den svært godt til vår lille by med katalansk arkitektur. Den marineblå sedanen eies av en ung mann med interesse for latinske biler. Flere unge i byen, der jeg bor, tar vare på sånne biler. Det varme, tørre klimaet gjør at bilene ikke ruster. Da kan til og med biler som Fiat Regata få et evig liv hvis man ikke kjører dem til vrak.

Det er ingen hemmelighet at Regata hadde svært kort holdbarhetstid. For det første var de dårlig sammenskrudd og for det andre var rusten nådeløs. Bortsett fra det, synes jeg det var riktig hyggelig å kjøre Fiat Regata noen ganger på 80-tallet. Jeg likte lydbildet, som i hovedsak ble formidlet gjennom eksossystemet. Typisk italiensk. Så får man se mellom fingrene på at innvendige plastpaneler av og til løsnet under kjøring på dårlige veier.

Luftavkjølt er coolt

citroen visa
Citroën Visa 17 RD
Luftavkjølte Citroën’er som 2CV, Dyane, Ami og Méhari er svært populære og prisene er nå stigende. Er du på utkikk etter noe ekte fransk, kan Citroën Visa være et bra alternativ. Tidlige versjoner hadde nemlig en litt forstørret luftavkjølt 2CV-motor, 652 ccm 34 HK og paraplygir. Drivverket kan vel betraktes som et forsøk på å føre 2CV-ånden videre. På veien kjører Visa på typisk «Citroën»-vis, mykt med lang fjæringsvei. Modellene ut over 80-tallet fikk etter hvert vannavkjølte bensin- og dieselmotorer fra Citroëns motorprogram – samt gulvgir. I Frankrike ruller det ennå svært mange Visa varebiler. Man ser dem over alt. De er fullt kjørbare selv om de ofte ser ganske mørbankede ut. Ved introduksjonen av Citroën Visa ble det luftavkjølte drivverket sett på som gammeldags, i hvert fall her hjemme. I dag er det franskt og coolt.

peugeot 104
Peugeot 104

En annen fransk røver er lille Citroën LN og søstermodellen Peugeot 104. Disse er bygget på samme plattform som Citroën Visa. Jeg synes det er vanskelig å forestille seg at disse bilene egentlige er klassikere, – eller fremtidige klassikere. De ser alt for moderne ut. Dette er nemlig forløperne til dagens subkompakt-biler som for alvor tok av da Ford Fiesta ble introdusert noen år senere. Franskmennene var først.

2cv
Citroën 2CV

2CV-bølgen

I serien «Franske klassiskere» kommer man ikke utenom 2CV’ene. Tidligere var det ganske vanlig å se forlatte 2CV’er. I dag virker det som alle som kan reddes er pusset opp og kommet ut på veien. Noen ser ut som nye, andre har en patina over seg. Jeg kan ikke tenke meg noe mer fransk enn en «smattrende» 2CV gjennom trange bygater. Selv om 2CV-bølgen har sendt prisene oppover, kan man skaffe seg en brukbar doning til mellom 50-80 000 kroner.

Citroën Dyane

Hvis du ikke er alt for kresen i forhold til «coolness», er Dyane et godt alternativ til 2CV. Den følger samme konsept, men har litt mer plass, litt mer komfort – og er kanskje mindre sær enn 2CV, for å si det sånn. Ledelsen i Citroën hadde tenkt at Dyane skulle blir etterfølgeren etter 2CV. Det paradoksale er at produksjonen av 2CV overlevde både Dyane og Visa. 2CV’ene rullet ut av produksjonsbåndene lenge etter at Dyane og Visa var historie. I motsetning til 2CV, står det fortsatt mange forlatte Dyane’r ute på landsbygdene. Den røde Dyane’n på bildene sto utenfor et verksted som bringer liv i gamle biler. Jeg tipper noen har planer med den. På samme sted står også en Acadiane – varebilutgaven av Dyane. Dyane’ne er sjeldne å se på veien, men Acadiane’ne holdes fremdeles i live – som praktiske nyttekjøretøy.

ACL Rodeo – basert på Renault 4.

Strandbiler

Dyane/Acadiane deler plattform og drivverk med Citroën Méhari, den populære, åpne strandbilen som er laget av myk plastikk. Det skal visst være enkelt å skaffe deler til disse bilene. Med tanke på coolness, er vel Méhari en av de aller cooleste å kjøre til stranden med – i hvert fall her i Frankrike. Modellen kan minne litt om Mini Moke, som for øvrig nå produseres som elbiler.

I den lille havnebyen Port-Vendres kom jeg over noe så sjeldent som en ACL Rodeo. Det er Renault’s svar på Citroën Méhari. Renault benyttet Renault 4 som plattform for sin «strandbil».

Citroën HY

Til slutt tar jeg med en av de cooleste franske bilene for øyeblikket, varebilen Citroën HY eller H-type. Prisene på disse bilene har skutt skikkelig i været. Mange sier at HY følger trenden vi har sett med Volkswagen’s Type 2 – T1 og T2 – den såkalte hippie-bussen, samba’en, varebilen eller pickup. Den avbildede HY’en er i vanlig drift. Jeg vet ikke om den hadde et ærend i snekkerbedriften (avbildet) eller i grønnsaksbutikken ved siden av. Jeg tipper det siste. Hva kan vel smake bedre enn solmodne, katalanske tomater fraktet bak på en Citroën HY?

Citroën HY

Carspotting – Retningslinjer >>

Andre innlegg om franske biler

Franske klassikere 4
Franske klassikere 3
franske biler
Franske klassikere 2
franske biler
Franske klassikere 1