Cadillac

Fotosøndag – Cadillac Diner

cadillac diner
Entusiastbiler utenfor Cadillac Diner på Tretten

Det er hyggelig å få besøk av venner – ekstra hyggelig når de ankommer i en klassisk Cadillac Convertible med taket nede. Vi befinner oss i Gudbrandsdalen. Basis temperatur ligger på 14 grader, men solen steker ennå. I dag er det mange som kjører med toppen nede.

 

Møtested

Vi ble enige om å møtes for lunsj på Cadillac Diner på Tretten i Gudbrandsdalen – et naturlig stoppested når man kjører Cadillac Eldorado Convertible eller et annet entusiastkjøretøy. Kafeen er dekorert av memorabilia knyttet til Cadillac og nostalgisk amerikansk 50-tall. Utenfor står det en Mack Cabover trekkvogn. Flere andre gjester hadde ankommet i biler med taket nede, blant annet en Austin Healey 3000, Plymouth Special Deluxe og en Ford Mustang. Alle tok seg fint ut i det fine høstværet.

En rast på Cadillac Diner er obligatorisk for mange i bil- og motormiljøet. Stikker du innom for en matbit, kan det hende det dukker opp noen flotte entusiastbiler på utsiden.

Ingen kjede

Vårt bord valgte hamburger med fries, amerikanske pannekaker og bacon – samt Cola servert på glassflasker. Hamburgeren var meget bra – akkurat som min mormor lagde dem. Det utgjorde et komplett lunsjmåltid for meg. Cadillac Diner ble gjenåpnet i sommer. Brittirèn Bjerkestuen har gått i kompaniskap med Stavsplassen SA og fører således livsverket til sin far, Trond Bjerkestuen, videre.

I dag er nesten alle spisestedene langs veien franschise-steder. Jeg foretrekker steder som drives uavhengig – sånn som Cadillac Diner.

Det gir mening til statuen av Liberty Bell på utsiden.


cadillac diner
Cadillac veiskilt, frihetsgudinnen, det amerikanske flagg og Cadillac Eldorado

Bilder fra Cadillac Diner

cadillac diner
Plymouth Special Deluxe

plymouth special
Plymouth Special Deluxe Convertible med toppen nede

plymouth special
USA-nostalgi
cadillac diner
Interiør i 40-talls stil med forkrommet radio/høyttaler i dash’en

cadillac diner
Innredet i amerikansk 50-talls stil

cadillac diner
Ford Mustang 289 V8 Convertible
fotosøndag
Mercedes-Benz 220S «Ponton»
cadillac diner
Stemning på parkeringen
nodding dog
Nikkende hund i et bakvindu gir også høy nostalgi faktor

Se også

Cadillac Diner på Facebook – mange fine bilder >>

bmw 2800 cs
Fotosøndag – Youngtimers
fotosøndag
Fotosøndag – Biler utstilt langs veien
fotosøndag
Fotosøndag – Liv i kunstnergaten

 

Cadillac til fjells

eldorado convertible
Cadillac Eldorado Convertible på Ringebufjellet

Den er ikonisk. Ikke bare representerer den amerikansk bilfilosofi på sitt høydepunkt. Generasjon 9 skulle også bli siste amerikanske cabriolet på mange år fra GM.

 

Cadillac Eldorado Convertible

Nye amerikanske sikkerhetskrav satte en stopper for USA-produserte cabrioleter. Offisielt hevdet GM at produksjonen ikke lenger ble lønnsom. De som fortsatt ønsket å kjøre soft-top måtte enten velge dyre utenlandske biler – som Mercedes-Benz SL – eller beholde Cadillac’en. Mange valgte det siste. Det kan ha bidratt til at så mange av bilene fremdeles eksisterer.

En annen grunn til at bilene har overlevd, er at de tilhørte den siste generasjon av fullsize Eldorado – bygget etter prinsippet «bigger is better». Etterfølgende modeller ble nedskalerte. Fornuftig, sett med dagens øyne. Selv om Cadillac Eldorado Convertible er nesten 5,7 meter lang og veier 2,5 tonn, gir den ikke mer innerom enn en helt vanlig intim 2-dørs bil. Og selv på rolig landevei drikker den glatt 2 liter blyholdig superbensin pr mil.

Men den har noe dagens biler ikke har.


eldorado convertible
 

Cadillac-følelsen

Vi møtte Tov Westby på Skjerdingen Høyfjellshotell som ligger mellom Atna og Ringebu. Cadillac’en sto parkert i skyggen utenfor hotellet. Lang og bred – lav og overraskende smekker – selv med kalesjen oppe. Vi felte ned kalesjen for å begi oss vestover langs den vakre Friisvegen. Setene av mykt skinn er myke i stoppen og omslutter kroppen på en behagelig måte. Du sitter veldig «i» setene – ikke «på».

Om få dager skal Friisvegen få ny asfalt øst for Skjerdingen. Dette veistykket er for tiden full av hull og humper. Vi merket de godt da vi ankom i vår Tesla Model 3. I Cadillac’en derimot, merket vi ingen ting til ujevnhetene. Ei heller hørte vi skrangling og slag fra understellet. Dypt i de hvite skinnsetene føltes det bokstavelig talt som å sveve på en hvit sky. En utrolig komfort med tanke på at bilen faktisk er omtrent 44 år gammel.


eldorado convertible
Dette ornamentet gjør fjellet enda vakrere

Making a statement

Tov rattet Cadillacen trygt langs fjellveien. Der det var smalt, stanset han høflig opp for å gi plass til møtende bobilturister. På fjelltur i åpen Cadillac møtes man av smil og glade hilsener. En Cadillac cabriolet har alltid vært et symbol på rikdom og individualisme. En bil for de som har kommet til masse penger. Det finnes lister over superkjendiser som har eid Cadillac, men ingen ser ut til å ha eid en sen Eldorado Convertible. Det sies at Elvis Presley ga bort over 200 Cadillac’er til mennesker som betydde noe for ham. Blant disse finnes også et par Eldorado (hardtop). Han skal ha kjøpt en 1974-modell for å gi den til sin karatelærer på den tiden.

Med kalesjen nede

Å kjøre åpen Cadillac kan sammenlignes med å være ute i båt. Det er selvfølgelig en del vindsus, men stemmene mellom baksetet og forsetet bar likevel forbausende godt. Vi kunne føre samtaler i normalt stemmeleie. I forsetene bak «vindskjermen» var det ingen påtrengende vind, men i baksetet hvor min kone satt, blåste det mer – akkurat som i en båt. Kanskje en grunn til at mange bærer caps og skaut når de kjører med nedfelt kalesje? Den store V8’eren var godt hørbar ved gasspådrag, men den mullige brummingen var kun en nytelse for ørene. Det enorme dreiemomentet i åtteren gir sjelden behov for å tråkke hardt på gassen.


eldorado convertible
Friisvegen byr på vakker natur – spesielt med kalesjen nede.

Visuelle oppgraderinger

Tovs Cadillac er ikke helt original i utseendet. I følge VIN-nummeret er bilen en Convertible med 500-motor, produsert som 1974-modell. Men fronten stammer trolig fra en nyere modell, sannsynligvis en 1978 Cadillac Eldorado (med fast tak). GM endret front på sine modeller nesten hvert år. 1974-modellen hadde et annet mønster i grillen, andre frontlys og blinklys som foldet seg rundt på sidene. Også baklysarrangementet kan stamme fra en nyere modell. Med fare for å bli stemplet som en pirkete nostalgiker vil jeg tilføye at oppgraderingene kler bilen svært godt og gjør den til et helt spesielt eksemplar.

Luksus i 1974

I 1974 tilhørte Cadillac Eldorado Convertible noe av det dyreste og mest luksuriøse som fantes på bilmarkedet. Ingen av bilene på norske skilter er kjøpt nye i Norge. I så fall måtte de sannsynligvis spesialbestilles, hvis det i det hele tatt var mulig. Luksusen lå som nevnt i Cadillac-følelsen. 1974-modellen fikk for øvrig nytt dashbord som er svakt buet. Øvre del har et «information band» hvor alle varsellampene er samlet. Power-antenna og radio var standardutstyr. Likeså sentrallås, servostyring med variabel styreutveksling og belyste askebegre. Allerede på 50-tallet – lenge før dataelektronikken – utviklet Cadillac løsninger som automatisk dimming av hovedlysene, setejustering med minne og cruise control.

Tov viste frem løsningen for den fjernstyrte bagasjeromsåpneren. Det er en gul knapp som kommer til syne når man åpner hanskerommet. Låsen åpner og lukker seg ved hjelp av en elektrisk motor – som høres ganske tydelig. Samme løsning kunne like gjerne ha sittet i en 50-talls Cadillac. Alt du tar på i bilen virker solid. Hendler og brytere er av metall. Dørene åpner og lukker seg med høye metalliske lyder av «klunk og klang». Dette er en del av sjarmen med amerikanske biler – i motsetning til dagens biler med utstrakt bruk av plastikk og papp.


eldorado convertible
Nær 5,7 meter lang. Krom og fender skirts vitner om en bil fra da amerikansk bilproduksjon var på topp.

Lunsj på Skjerdingen

Vi dro tilbake til Skjerdingen Høyfjellshotell for å spise lunsj. Det var fint å sitte ute med utsikt ut over fjellheimen. Lettrøkt fjellørret med rømme og agurksalat kan absolutt anbefales. Hvis du tar en liten avstikker opp fra Friisvegen mellom Atna og Ringebu, er det ikke umulig at du får se den røde Cadillac’en parkert utenfor. Eieren er nemlig tilknyttet hotellet og Cadillac’en kan settes inn for spesielle anledninger, gjerne akkompagnert av Champagne.

 

 

«Aldri for tidlig for Champagne?»


 

Fakta 1974 Cadillac Eldorado Convertible

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde: 569 / 203 / 137 cm
Akselavstand: 328 cm
Egenvekt: 2385 kg (uten fører)
Antall seter: 5

Drivverk

Motor: 500 V8 OHV 8,2 liter langsgående frontmontert
Effekt: 214 HK ved 3800 omdreininger
Dreiemoment: 515 Nm ved 2000 omdreininger
Girkasse: 3 trinns automat Turbo Hydra-Matic
Forhjulstrekk.

Understell

Fjæring foran: Torsjonsstag.
Fjæring bak: 4-armede bærebruer med spiralfjærer. Luftfylte støtdempere med automatisk høydejustering bak. Nyhet for 1974-modellen var (nytt) stabilisatorstag bak.
2 krets bremsesystem.
Bremser foran: Ventilerte skiver
Bremser bak: Tromler

Ytelser

Toppfart: 193 km/t

Om bilen

Produksjonssted: Detroit, USA*
Eier: Tov Westby
Modell: 1974*
Kilde: *Sjekket mot bilens VIN nummer


Bilder

cadillac posering
Stemningsbilde på fjellet fra dagen før. Foto: Tov Westby

elvis satellite

cadillac baksete
I baksetet får man mer vind i håret

tov westby
Tov bak rattet

eldorado convertible
Nytt fargeavstemt dashbord i 1974
eldorado convertible
Alle kjenner igjen en Cadillac Convertible når de ser en
eldorado convertible
På vei med kalesjen oppe..

 

Se også

Cadillac Eldorado 9

Caddy’n på super’n

Jeg blogger om biler jeg kommer over på min vei. Dette er en slik bil.

Kjennetegnet på en klassisk Cadillac
Kjennetegnet på en klassisk Cadillac

Det står en Cadillac på utstilling ved et shoppingsenter jeg av og til er innom – et såkalt «outlet». Når min bedre halvdel handler i butikkene, går jeg og titter på Cadillac’en en trapp opp. En 1964-modell Deville convertible. Bilen virker hel og ren, men bærer preg av mangel på TLC. Jeg legger merke til at ett av bakdekkene holder på å klappe sammen av for lite luft. Men den er tørr og fin under. I en avisartikkel fant jeg ut at bilen har tilhørt tidligere konge av Saudi-Arabia, Fahd Bin Abdulaziz. Det saudiske kongehuset var for øvrig kjent for å gi bort sine biler til venner og bekjente når de ble lei av dem, – og det ble de ofte.

I fangenskap på et supermarked på grensen mellom Spania og Frankrike.
I fangenskap på et supermarked på grensen mellom Spania og Frankrike.

En Cadillac burde få regelmessige kjøreturer og ikke stå på et supermarked her i et fjellpass mellom Spania og Frankrike. Stedet heter La Jonquera og minner om Svinesund. I dag er det søndag. Jeg er lommekjent i området. Skulle ønske jeg kunne ta Cadillac’en ut på en kjøretur og la den duve langs de mange flotte landeveiene omkring.

Det kan jeg selvfølgelig ikke. Men jeg gjorde det nest beste. Jeg «Photoshop’et» bilen over i nye omgivelser, et sted jeg fant på Google Maps, i Charlottenberg i grenseområdet ved Sverige. Mekonomen er med på bildet, ikke for å gi verkstedskjeden gratis reklame, men fordi hellingen på bakken stemte så godt overens med vinkelen fra Supermarkedet i La Jonquera.

1965 Cadillac Coupe DeVille Convertible.

1964 Cadillac Deville Convertible

Motor: OHV V8 429 ci, 340 HK

0-100: 8,6 sekunder

Farger: (sannsynligvis) Aspen White med svart topp og interiør.

Produsert i 17 900 eksemplarer.

Noe for deg?

Klikk her for å finne lignende biler til salgs på myclassicgarage.com (hold ev. Ctrl-tasten nede samtidig)

… og god søndag!