amcar

Fotosøndag – Cadillac Diner

cadillac diner
Entusiastbiler utenfor Cadillac Diner på Tretten

Det er hyggelig å få besøk av venner – ekstra hyggelig når de ankommer i en klassisk Cadillac Convertible med taket nede. Vi befinner oss i Gudbrandsdalen. Basis temperatur ligger på 14 grader, men solen steker ennå. I dag er det mange som kjører med toppen nede.

 

Møtested

Vi ble enige om å møtes for lunsj på Cadillac Diner på Tretten i Gudbrandsdalen – et naturlig stoppested når man kjører Cadillac Eldorado Convertible eller et annet entusiastkjøretøy. Kafeen er dekorert av memorabilia knyttet til Cadillac og nostalgisk amerikansk 50-tall. Utenfor står det en Mack Cabover trekkvogn. Flere andre gjester hadde ankommet i biler med taket nede, blant annet en Austin Healey 3000, Plymouth Special Deluxe og en Ford Mustang. Alle tok seg fint ut i det fine høstværet.

En rast på Cadillac Diner er obligatorisk for mange i bil- og motormiljøet. Stikker du innom for en matbit, kan det hende det dukker opp noen flotte entusiastbiler på utsiden.

Ingen kjede

Vårt bord valgte hamburger med fries, amerikanske pannekaker og bacon – samt Cola servert på glassflasker. Hamburgeren var meget bra – akkurat som min mormor lagde dem. Det utgjorde et komplett lunsjmåltid for meg. Cadillac Diner ble gjenåpnet i sommer. Brittirèn Bjerkestuen har gått i kompaniskap med Stavsplassen SA og fører således livsverket til sin far, Trond Bjerkestuen, videre.

I dag er nesten alle spisestedene langs veien franschise-steder. Jeg foretrekker steder som drives uavhengig – sånn som Cadillac Diner.

Det gir mening til statuen av Liberty Bell på utsiden.


cadillac diner
Cadillac veiskilt, frihetsgudinnen, det amerikanske flagg og Cadillac Eldorado

Bilder fra Cadillac Diner

cadillac diner
Plymouth Special Deluxe

plymouth special
Plymouth Special Deluxe Convertible med toppen nede

plymouth special
USA-nostalgi
cadillac diner
Interiør i 40-talls stil med forkrommet radio/høyttaler i dash’en

cadillac diner
Innredet i amerikansk 50-talls stil

cadillac diner
Ford Mustang 289 V8 Convertible
fotosøndag
Mercedes-Benz 220S «Ponton»
cadillac diner
Stemning på parkeringen
nodding dog
Nikkende hund i et bakvindu gir også høy nostalgi faktor

Se også

Cadillac Diner på Facebook – mange fine bilder >>

bmw 2800 cs
Fotosøndag – Youngtimers
fotosøndag
Fotosøndag – Biler utstilt langs veien
fotosøndag
Fotosøndag – Liv i kunstnergaten

 

Cadillac til fjells

eldorado convertible
Cadillac Eldorado Convertible på Ringebufjellet

Den er ikonisk. Ikke bare representerer den amerikansk bilfilosofi på sitt høydepunkt. Generasjon 9 skulle også bli siste amerikanske cabriolet på mange år fra GM.

 

Cadillac Eldorado Convertible

Nye amerikanske sikkerhetskrav satte en stopper for USA-produserte cabrioleter. Offisielt hevdet GM at produksjonen ikke lenger ble lønnsom. De som fortsatt ønsket å kjøre soft-top måtte enten velge dyre utenlandske biler – som Mercedes-Benz SL – eller beholde Cadillac’en. Mange valgte det siste. Det kan ha bidratt til at så mange av bilene fremdeles eksisterer.

En annen grunn til at bilene har overlevd, er at de tilhørte den siste generasjon av fullsize Eldorado – bygget etter prinsippet «bigger is better». Etterfølgende modeller ble nedskalerte. Fornuftig, sett med dagens øyne. Selv om Cadillac Eldorado Convertible er nesten 5,7 meter lang og veier 2,5 tonn, gir den ikke mer innerom enn en helt vanlig intim 2-dørs bil. Og selv på rolig landevei drikker den glatt 2 liter blyholdig superbensin pr mil.

Men den har noe dagens biler ikke har.


eldorado convertible
 

Cadillac-følelsen

Vi møtte Tov Westby på Skjerdingen Høyfjellshotell som ligger mellom Atna og Ringebu. Cadillac’en sto parkert i skyggen utenfor hotellet. Lang og bred – lav og overraskende smekker – selv med kalesjen oppe. Vi felte ned kalesjen for å begi oss vestover langs den vakre Friisvegen. Setene av mykt skinn er myke i stoppen og omslutter kroppen på en behagelig måte. Du sitter veldig «i» setene – ikke «på».

Om få dager skal Friisvegen få ny asfalt øst for Skjerdingen. Dette veistykket er for tiden full av hull og humper. Vi merket de godt da vi ankom i vår Tesla Model 3. I Cadillac’en derimot, merket vi ingen ting til ujevnhetene. Ei heller hørte vi skrangling og slag fra understellet. Dypt i de hvite skinnsetene føltes det bokstavelig talt som å sveve på en hvit sky. En utrolig komfort med tanke på at bilen faktisk er omtrent 44 år gammel.


eldorado convertible
Dette ornamentet gjør fjellet enda vakrere

Making a statement

Tov rattet Cadillacen trygt langs fjellveien. Der det var smalt, stanset han høflig opp for å gi plass til møtende bobilturister. På fjelltur i åpen Cadillac møtes man av smil og glade hilsener. En Cadillac cabriolet har alltid vært et symbol på rikdom og individualisme. En bil for de som har kommet til masse penger. Det finnes lister over superkjendiser som har eid Cadillac, men ingen ser ut til å ha eid en sen Eldorado Convertible. Det sies at Elvis Presley ga bort over 200 Cadillac’er til mennesker som betydde noe for ham. Blant disse finnes også et par Eldorado (hardtop). Han skal ha kjøpt en 1974-modell for å gi den til sin karatelærer på den tiden.

Med kalesjen nede

Å kjøre åpen Cadillac kan sammenlignes med å være ute i båt. Det er selvfølgelig en del vindsus, men stemmene mellom baksetet og forsetet bar likevel forbausende godt. Vi kunne føre samtaler i normalt stemmeleie. I forsetene bak «vindskjermen» var det ingen påtrengende vind, men i baksetet hvor min kone satt, blåste det mer – akkurat som i en båt. Kanskje en grunn til at mange bærer caps og skaut når de kjører med nedfelt kalesje? Den store V8’eren var godt hørbar ved gasspådrag, men den mullige brummingen var kun en nytelse for ørene. Det enorme dreiemomentet i åtteren gir sjelden behov for å tråkke hardt på gassen.


eldorado convertible
Friisvegen byr på vakker natur – spesielt med kalesjen nede.

Visuelle oppgraderinger

Tovs Cadillac er ikke helt original i utseendet. I følge VIN-nummeret er bilen en Convertible med 500-motor, produsert som 1974-modell. Men fronten stammer trolig fra en nyere modell, sannsynligvis en 1978 Cadillac Eldorado (med fast tak). GM endret front på sine modeller nesten hvert år. 1974-modellen hadde et annet mønster i grillen, andre frontlys og blinklys som foldet seg rundt på sidene. Også baklysarrangementet kan stamme fra en nyere modell. Med fare for å bli stemplet som en pirkete nostalgiker vil jeg tilføye at oppgraderingene kler bilen svært godt og gjør den til et helt spesielt eksemplar.

Luksus i 1974

I 1974 tilhørte Cadillac Eldorado Convertible noe av det dyreste og mest luksuriøse som fantes på bilmarkedet. Ingen av bilene på norske skilter er kjøpt nye i Norge. I så fall måtte de sannsynligvis spesialbestilles, hvis det i det hele tatt var mulig. Luksusen lå som nevnt i Cadillac-følelsen. 1974-modellen fikk for øvrig nytt dashbord som er svakt buet. Øvre del har et «information band» hvor alle varsellampene er samlet. Power-antenna og radio var standardutstyr. Likeså sentrallås, servostyring med variabel styreutveksling og belyste askebegre. Allerede på 50-tallet – lenge før dataelektronikken – utviklet Cadillac løsninger som automatisk dimming av hovedlysene, setejustering med minne og cruise control.

Tov viste frem løsningen for den fjernstyrte bagasjeromsåpneren. Det er en gul knapp som kommer til syne når man åpner hanskerommet. Låsen åpner og lukker seg ved hjelp av en elektrisk motor – som høres ganske tydelig. Samme løsning kunne like gjerne ha sittet i en 50-talls Cadillac. Alt du tar på i bilen virker solid. Hendler og brytere er av metall. Dørene åpner og lukker seg med høye metalliske lyder av «klunk og klang». Dette er en del av sjarmen med amerikanske biler – i motsetning til dagens biler med utstrakt bruk av plastikk og papp.


eldorado convertible
Nær 5,7 meter lang. Krom og fender skirts vitner om en bil fra da amerikansk bilproduksjon var på topp.

Lunsj på Skjerdingen

Vi dro tilbake til Skjerdingen Høyfjellshotell for å spise lunsj. Det var fint å sitte ute med utsikt ut over fjellheimen. Lettrøkt fjellørret med rømme og agurksalat kan absolutt anbefales. Hvis du tar en liten avstikker opp fra Friisvegen mellom Atna og Ringebu, er det ikke umulig at du får se den røde Cadillac’en parkert utenfor. Eieren er nemlig tilknyttet hotellet og Cadillac’en kan settes inn for spesielle anledninger, gjerne akkompagnert av Champagne.

 

 

«Aldri for tidlig for Champagne?»


 

Fakta 1974 Cadillac Eldorado Convertible

Mål og vekt

Lengde, bredde, høyde: 569 / 203 / 137 cm
Akselavstand: 328 cm
Egenvekt: 2385 kg (uten fører)
Antall seter: 5

Drivverk

Motor: 500 V8 OHV 8,2 liter langsgående frontmontert
Effekt: 214 HK ved 3800 omdreininger
Dreiemoment: 515 Nm ved 2000 omdreininger
Girkasse: 3 trinns automat Turbo Hydra-Matic
Forhjulstrekk.

Understell

Fjæring foran: Torsjonsstag.
Fjæring bak: 4-armede bærebruer med spiralfjærer. Luftfylte støtdempere med automatisk høydejustering bak. Nyhet for 1974-modellen var (nytt) stabilisatorstag bak.
2 krets bremsesystem.
Bremser foran: Ventilerte skiver
Bremser bak: Tromler

Ytelser

Toppfart: 193 km/t

Om bilen

Produksjonssted: Detroit, USA*
Eier: Tov Westby
Modell: 1974*
Kilde: *Sjekket mot bilens VIN nummer


Bilder

cadillac posering
Stemningsbilde på fjellet fra dagen før. Foto: Tov Westby

elvis satellite

cadillac baksete
I baksetet får man mer vind i håret

tov westby
Tov bak rattet

eldorado convertible
Nytt fargeavstemt dashbord i 1974
eldorado convertible
Alle kjenner igjen en Cadillac Convertible når de ser en
eldorado convertible
På vei med kalesjen oppe..

 

Se også

Cadillac Eldorado 9

Gjensyn med ’81 Chevy Suburban

Et virtuelt gjensyn. Jeg har vært på eBay og handlet «lykke» i form av en bilbrosjyre.

1981 suburban
’81 Chevy Suburban

Av og til tenker jeg: «Den bilen skulle jeg gjerne sett igjen.» Biler som jeg tidligere har eid eller kjørt. Alle kjøretøy jeg hadde for 20, 30 og 40 år siden er for lengst borte. Men jeg tenker videre: «Hvorfor likte jeg den bilen, egentlig?» For å svare på det, trenger jeg å se bilen på ny.

Bring it back!

Bilen jeg ønsker tilbake, er en 1981 Chevy Suburban. I Norge finnes det spor etter kun 3 stykker av denne modellen. Året etter kom Suburban med diesel, og da tok salget fart. Bensinforbruket var formidabelt – spesielt hvis man kjørte «friskt». Jeg husker første tankfylling. Jeg sa kjekt: «Full, please!». Da pumpa endte på over 120 liter skjønte jeg at jeg ikke hadde nok cash. Trodde jeg. Heldigvis var jeg i Riyadh i Saudi Arabia. Året var 1982. Da kostet bensinen så lite pr liter at bensinpumpene ikke kunne registrere så små beløp. Det fantes ikke nok desimaler. Derfor måtte man gange opp literprisen «på pumpa» 10 eller 100 ganger. Det reelle beløpet for å fylle opp Chevy’n, var bare småpenger.

 

Standard interiør i Silverado. 3 benkerader.

Basert på pick-up’ene

Suburban tilhørte truck-segmentet til GM. De delte teknikk og plattform med de superpopulære Chevy-pickup’ene og delte betegnelsene C10, C20, K10 og K20, – avhengig av utstyr og hvor mye last de kunne ta. De hadde samme motorer – skjønt Suburban hadde kun V8-ere – manuell eller automatisk girkasse og 2- eller 4-hjulstrekk. «Min» bil tilhørte den syvende generasjon av Suburban, produsert som modellår 1973-1991 ved GMs anlegg i Flint utenfor Detroit.

Ikke no’ problem å trekke familiens flotte Airstream Caravan.

An important step ahead

I 1981 forlot Chevy Trucks slagordet «Built to stay tough» med «An important step ahead». Jeg sitter med brosjyren for ’81 Chevy Suburban foran meg. Nyhetene for 1981 var svært små, i hvert fall sett med dagens øyne. Det eneste jeg kan oppdage, er ny grill med doble frontlys montert over hverandre for Silverado-modellen. På den litt enklere Scottsdale er det bare ett sett med frontlys. De doble frontlysene lyste i hvert fall ekstremt dårlig og kunne på ingen måte karakteriseres som noen «step ahead». En litt større nyhet er at frihjulsnavene låses automatisk når man går fra 2-hjulstrekk til 4-hjulstrekk.

Mitt første møte med amerikansk bil

1986 suburban
Light Blue over New Silver Light Metallic. 1986- modell i «min» fargekombinasjon.
Møtet skulle vare i vel ett og et halvt år. Bilen tok meg ut til King Khalid International Airport, som var min arbeidsplass. Flyplassen lå den gang cirka 5 mil utenfor byen. Den var under bygging og veiene dit var ennå ikke helt ferdige. Det var godt å ha en solid, høybygd firehjulstrekker ute i ørkenen, såvel som downtown til Souq’en i den livsfarlige Saudi-Arabiske trafikken. Det var flere måter å dø på. Enten kunne du dø i trafikken, eller du kunne forårsake annen manns død – og således selv bli dømt til døden etter landets strenge Sharialover. Tidligere erfaring med tunge biler ga meg selvtillit. Dessuten respekterte folk den store Chevy’en i trafikken. I bytrafikken «bærtet» du ikke for å slippe andre trafikanter og fotgjengere frem. Du «bærtet» for å fortelle at du faktisk ønsket å benytte deg av forkjørsretten din. Hornet på amerikanske biler «bærter» i flerstemt harmoni. En viktig egenskap når du kjører med én hånd på rattet og én på hornet.

Realt kjøretøy

Jeg bestilte brosjyren på eBay. Det er en erstatning for at jeg ikke lenger finner noen ekte ’81 Suburban i Norge – eller noe annet sted i verden. Brosjyren bekreftet inntrykkene fra hukommelsen min. 350 (5,7 liter) V8, 4×4, K10 (maks 2 tonn på bakakslingen) manuell girkasse med en girspak som kunne vært hentet fra en førkrigsmodell, Silverado plysjseter, 3 benkerader, hel benk foran, 2+1 nedfellbart baksete og helt sammenleggbart på rad 3, ingen hodestøtter, metall i nedre kant av dashbordet, Silverado-instrumentering, store truck-speiler «Below Eyeline mirrors», takgrind med lufthøvel bak, doble sidehengslede bakdører, «two-tone» paint med Light Blue Metallic over New Light Silver Metallic.

 

Scottsdale hadde enkle frontlykter. Standard-speilene ser puslete ut på en så stor bil.

Bensin eller diesel?

Ut over 80-årene hadde jappetiden begynt i Norge. Alle fikk mye penger mellom hendene, og Suburban ble etter hvert ganske populære med 6,2 liters V8 dieselmotor og toppspekkede Starcraft-utgaver. De aller første bilene kunne registreres som kombinertbiler. All fornuft tilsa at man skulle velge dieselmotor. Jeg har hørt om flere som byttet ut velfungerende bensin-motorer med diesel. Den gang låt det fornuftig. Men 6,2-literen er et undermotorisert «rakleverk». 136 HK og dreiemoment på 240 Nm ved 2000 omdreininger var ikke mye å skryte av, da den kom i 1982. Etter hvert ble ytelsene litt bedre. Mine innvendinger går på lydbildet. Jeg greier ikke å forestille meg noen annen motorisering enn V8 bensin i Suburban.

Økende Harry-faktor

Jeg liker ’81-modellens enkelhet. Funksjonelt, enkelt og slitesterkt. Senere generasjoner – med mer utstyr og luksus – økte etter min mening modellens Harry-faktor. I dag er det blitt en SUV for The Kardashians og eiendomsmeglere i New York. Var den 7’ende Suburban-generasjonen siste generasjonen med enkle og ærlige biler – bygget etter gode, gamle amerikanske verdier? Starcraft-modellene som dukket opp ut over 80-tallet, indikerte vel at GM allerede da ønsket å flytte Suburban høyere opp på statusskalaen.

Personlighet

Det siste kortet jeg vil trekke frem, handler om personlighet. «Min» ’81 Suburban var et enkelt og ærlig, stort, trygt og ujålete kjøretøy med et maskulint preg. En truck etter min smak og personlighet. Det fikk jeg bekreftet da jeg en dag ankom jobben i en splitter ny Nissan Patrol. Da ble jeg stanset i vakta – som jeg passerte daglig. Normalt hilste jeg bare over rattet mens jeg kjørte rolig forbi med alle adgangstegn synlig gjennom frontruten. Jeg behøvde aldri stanse. Ikke før nå.

«Hvor har du gjort av Chevy’n din?» spurte vakta. Jeg fortalte ham at den var byttet inn. «Synd», smilte han. «Den Chevy’n passet så godt til deg!»

When you miss your old Chevy, buy a catalog!

Bilder ’81 Suburban

Optional bucket seats.
Specs og fargekoder
An import step ahead? – neppe!

Se også


Presentasjon av en 1986 modell med «min» fargekombinasjon og spec, bortsett fra at denne flotte ’86-modellen har bucket seats og automat. Skru på lyd og spol frem til 3:35 så får du se og høre den på veien. Mot slutten får vi også høre hornet. Vakre minner 😎

GM Heritage Archive: 1981 Chevrolet Suburban Model Configuration >>

En søt historie om islamske verdier >>

Å leve under islamske lover og skikker kan av og til by på positive overraskelser når man rammes av noe tragisk. Les min historie fra virkeligheten! Den endte godt >>

 

Utflukt til Hadeland Glassverk

Drammen Mustang
1967 Ford Mustang 289 GT V8 Fastback.

Mustanger fra Drammen og omegn

Lørdag før 17. mai fikk Hadeland Glassverk besøk av Drammen Mustang Klubb. Hovedinngangen var omkranset av flotte Mustanger. De passet godt inn blant de historiske bygningene. Sammen dannet de en flott tidskoloritt fra 60-tallet.

 

Austin Healey
1964 Austin Healey 3000

Healey’er innenfor

60-talls-koloritten ble forsterket i fabrikkområdet innenfor. Der sto en AC Cobra og seks strøkne Austin Healey’er linet opp etter vårpussen. Et meget vakkert skue. Jeg tipper at det var Austin Healey Club Norway som var på utflukt. I tillegg var det to MGB og en Alfa Romeo 1750 GT. Det er herlig å se at det organiseres utflukter som dette.

Covid-tilpasset

La meg for ordens skyld tilføye at arrangementet nok ikke var et allment biltreff – og således ikke i strid med Covid-reglene. Mens jeg gikk mellom bilene, var jeg alene, – og jeg så kun et par besøkere til utsalgene rundt. Alle holdt også god avstand rundt Mustangene.

Verdt et besøk

Det er verdt å ta en tur til Hadeland Glassverk selv om det ikke er Mustanger der. I utsalgene finner man bruksglass, designerglass, gårdsmat og øl fra mikrobryggerier, for å nevne noe. Noe for en hver smak. Vi endte opp med å kjøpe nye ølglass til hytta og en flott, håndlaget krystallvase – og hadde lunsj i kafeen. Avstanden fra Oslo er cirka 55 km via Klekken. Fra Drammen er det cirka 70 km. Så, altså, – selv om det ikke skulle være noen Mustanger der, håper jeg at så mange som mulig velger finbilen sin når de drar på utflukt dit.

Bilder

Alle bilder kan sees i full størrelse ved å klikke på dem.


Passe lang utflukt for en klassisk Mustang eller åpen Healey.


drammen mustang
Ford Mustang 5 Shelby GT 500
Drammen Mustang
Nærbilde – Ford Mustang 5 Shelby GT 500
Drammen Mustang
1967 Ford Mustang 289 GT V8 Fastback.
Drammen Mustang
Ford Mustang GT mk1
Drammen Mustang
1968 Ford Mustang GT/CS «California Special»
Drammen Mustang
Ford Mustang mk5 4,6 V8
Alfa 1750
Alfa Romeo 1750 GT
Sportsbiler
Sportsbilsamling på Hadeland Glassverk
AC Cobra
AC Cobra 5,0 V8

Se også

Mustang-treff hos Røhne og Selmer.
Shelby Mustang GT500 428 V8.
Fotolørdag – Mustang og Mercedes
Mustangtreff på Bogstad Gård
Mustangtreff på Bogstad Gård
Blant Lillegul og vennene hans

4. juli i Frognerparken

En Woody Wagon og en Lincoln lik Kongehusets bryllupsbil er ingen hverdagbiler.

Buick Roadmaster Woody Wagon

Også i år ble det arrangert Independence day – 4th of July-feiring i Frognerparken – riktignok på forskudd, siste søndag i juni. Det skal visst være 34. gang med amerikansk mat, picknic, raffle, baseball, levende musikk og amerikanske biler. Jeg stakk først og fremst innom for å se på bilene. Frognerparkens hjørne mot Colosseum dannet en flott ramme for en bilutstilling som dette. I tillegg var det morsomt å se at mange bileiere med familier hadde kledt seg i antrekk som passet bilparken og anledningen.

Bilder

Bildene her på Terjes biler er tatt sånn at de skal gjengi bilene sånn som vi oppfatter dem gjennom øynene våre. Det benyttes ikke unødvendig vidvinkel og zoom som kan forvrenge proporsjonene. Bakgrunnene på enkelte bilder kan være lettere retusjert for å fjerne forstyrrende elementer.

 
Klikk på hvilket som helst bilde for å se det i større format.

Du vil også finne bilder fra dette arrangementet i bildedatabasen under de respektive modellnavn, som for eksempel Buick Roadmaster, Lincoln Continental og Cadillac Deville.

Lincoln Continental Convertible i Frognerparken
(1966-69) Lincoln Continental 4 door Convertible. Den ser prikk lik ut som bryllupsbilen til kronprinsparet Haakon Magnus og Mette Marit, – men dette er nok en annen bil. Imponerende doning, likevel!
1957 Ford Thunderbird
Pontiac Firebird Trans Am
Mustanger m.m. i Frognerparken.
1968 Cadillac Deville Convertible

Se også

American Car Club of Norway feiret 4. juli i Frognerparken (2016).

American Motors på Sørum

jeep
AMC Javelin (i forgrunnen) og Jeep J20 Pickup

Stort mangfold

jeepAmerican Motors Corporation (AMC) er et stykke bilhistorie med grener til Norge. Du skal være litt «oppe i årene» for å forstå hva dette er. Gremlin, Pacer, Hornet, Javelin, Matador, Concord, Eagle er noen av modellnavnene under AMC. AMC ble opprinnelig dannet i 50-årene på basis av Nash og Hudson. På veien hadde de blant andre tatt med seg Rambler. På 80-tallet ble Renault 5 «Le Car» solgt via AMC-forhandlere i USA. Renault hadde kjøpt seg inn i AMC. På 80-tallet leide jeg en gang en amerikansk versjon av Renault 9, kalt Alliance. Sammenlignet med Chevettene som den gang gikk som leiebiler i USA, var Renault’en et svært hyggelig bekjentskap. Det var første gang jeg kjørte Renault med aircondition og automat.

Oversikt over merker som «forsvant» – se hjemmesidene til Eights Amcars Club (EAC) >>

Renault ut og Chrysler inn

Renault ble aldri noen stor hit i USA. Dessuten hadde de, som kjent, problemer hjemme i Frankrike. Enden på visa ble at Chrysler kjøpte seg inn og overtok det lille som var igjen av AMC. I dag er det bare merkenavnet Jeep som er bevart, og som nå vel er under Fiat.

Sjeldne biler

I dag er AMC «super rare» som en Instagram-follower kommenterte, da jeg postet bildet av AMC Concord. Jeg husker godt at AMC ble markedsført i Norge, men de fikk kun en liten markedsandel. Det er derfor gledelig at alle biler som er mulig å oppdrive av merket, er tatt vare på gjennom bilklubben Eights Amcars Club (EAC), som har til formål å bevare de amerikanske bilmerkene som ikke tilhørte de tre store blokkene, – GM, Ford og Chrysler Corp.

Da jeg passerte Eights Amcars Club i helgen, hadde de besøk av AMC’er, Rambler’e og Jeep’er. Det var to Javelins – som var AMC’s «Pony Car». Concord’en ligner på – eller var forløper til – senere Eagle, – den første SUV/Crossover som vi kjenner i dag. Det var en bil som ikke bare var forut for sin tid i mekanisk konsept og design, – men som også er ettertraktet i dag. Det var ingen Eagles å se på Sørum denne helgen, men flere flotte Rambler’e. Jeg husker at det gikk et par av dem som drosjer i min hjemby.

AMC for nordiske forhold?

Hollywood har alltid hatt et stereotypt forhold til biler. Gode, gudfryktige amerikanere kjører Oldsmobile eller Ford. Griske, usympatiske mennesker kjører gjerne Mercedes-Benz. Saab og Volvo kjøres av intellektuelle, – ofte med psykopatiske trekk. AMC/Jeep kjøres av skogens sønner i Kanada-skjorter. Sånne karer kjører gjerne Jeep Cherokee, Comanche, J2 eller AMC Eagle, eventuelt Concord eller Hornet.

Bilder

jeep
AMC Javelin
jeep
En liten samling AMC Jeep og Rambler. Fra venstre: Rambler Classic, Rambler Rebel, Rambler American, , Rambler American, AMC Javelin og Jeep J20 pickup.
Sjelden AMC Concord.
jeep
AMC Javelin ved siden av Nash Ambassador.
jeep
AMC Javelin parkert ved Eights Amcars CLub’s lokaler.
Rambler Classic
jeep
Klassisk Jeep Renegade fra AMC-tiden og «Terjes biler»s reportasjebil.

Se også:

jeep
Merkene som forsvant
jeep
Jeep Renegade
nash healey
Nash Healey – et grenseløst samarbeid
Nash Ambassador
AMC Concord/Eagle

 
renault 11
Renault 9 og 11
 

Amcars på Elvefestivalen

I år ble Amcar-utstillingen holdt ved brygga foran Nøstedhallen sør for Drammen. Jeg tror ikke det var like mye publikum som i fjor, da utstillingen ble holdt i parken. Men lokasjonen passet godt til et arrangement som dette.

Bli med på omvisning i fotogalleriet.

Bilder fra Motangen

God dugnadsånd, god stemning og en helt fantastisk arena omgitt av skog og en rolig brun elv.

Ford Thunderbird mk3.

Jeg var på Motangen Park i Sørum kommune sist søndag. American Drivers Club Blaker arrangerte Blakertreffet 2018.

Omgitt av Amcars, amerikansk countrymusikk og laid-back atmosfære, fikk jeg følelsen av å være i South Carolina, eller der omkring. Det varme gode sommerværet bidro til Sørstats-følelsen. Motangen Park benyttes blant annet til festivaler, hundeutstillinger, bilutstillinger, konserter og barnearrangementer.

Imponerende standard på bilene!

Trekronene ga behagelig skygge for solen, men gjorde det krevende å ta bilder. Skarpe solgløtt og skygger blir sjelden bra på film, skjønt det formidler en slags trolsk stemning av biler i skogen. Du vet, når du går i skogen og plutselig dumper over en bilkirkegård med gamle klenodier. Det var mange klenodier på treffet, men langt fra noen bilkirkegård.

 

Følg meg på en tur rundt i parken

Blakertreffet
Ford «Deuce» Roadster (Model B).

(bildet over) 30-talls Forder er interessante, fordi da ble Ford’s flathead V8 distribuert ut til folket. Jeg synes denne Roadster’en var utrolig flott. Standard motorisering var samme rekkefirer som satt i Ford Model A eller «flathead» V-8. I følge chassisnummeret er denne bilen produsert i Kanada med rekkefirer, men i likhet med flere er den sannsynligvis ombygd og godkjent med V-8.

Blakertreffet
Klassisk britisk Ford Corsair med 1,7 V4 (Essex).
Blakertreffet
1939/40 Chevrolet Pickup.

Svensk custombygg

Blakertreffet
Ombygd Pontiac Bonneville på svenske skilter. Tak-senkede biler blir vel sjelden godkjent av norske myndigheter.

Noen av de utstilte bilene var svenske, som denne ’66 Pontiac Bonneville, – customized ut over det som er vanlig å gjøre her til lands. Jeg mener å ha lest at norske myndigheter kategorisk sier nei til biler med senkede tak. Men jeg tror det var gjort mye mer arbeid på denne bilen enn å senke taket. Det virket som bakparten med innebygde fender skirts var glattet ut, skjønt det er vanskelig å se uten å sammenligne med en standardbil. Kult med innfelte antenner. Imponerende bilbyggeri.

Blakertreffet
Tak-senket kupé med Pontiac-høvdingen i rattet.
Blakertreffet
Glatte, stilrene flater.

Skipsreder-bil fra Vestfold

Blakertreffet
Humber Super Snipe ser ut som en amcar.

Besøk fra andre siden av Oslo-fjorden. Denne flotte Humber Super Snipe har norsk historie og tidligere eid av skipsreder Lorentzen i Vestfold.

Blakertreffet
Biler med stil – vogner med fres – fra Rootes Motors. Tidsriktig reklame fra Falken. Importør Colberg Caspary A/S. Men akkurat denne modellen ble solgt av Vestfold Auto, Tønsberg, (som solgte blant annet biler fra Rootes og Saab).

«Den nye Humber Super Snipe. En aristokrat blant biler – med uforlignelig komfort og rikelige krefter» Jeg noterer videre på reklameplakaten at Hillman Minx har 56,5 hester. Viktig å få med alle gampene, – også de halve 😀

Blakertreffet
Humber’n til tidligere skipsreder Lorentzen. Britisk luksus med et hint av amerikansk innflytelse – og norsk bilhistorie.
Blakertreffet
Tøff Ford Model A uten skjermer.
Blakertreffet
Volvo 142 (t.v.) og Chevrolet Chevelle Hardtop Coupe (t.h).
Blakertreffet
Dodge Challenger Convertible i forgrunnen og Ford Fairlane i bakgrunnen.
Blakertreffet
På ski i denne heten? Tidstypisk og velutstyrt Volkswagen 1302 S med takgrind, skiholder, sjalusi og «hold avstand» merke i bakruta.
Blakertreffet
1963 Buick Riviera i forgrunnen og 1965 Ford Thunderbird i bakgrunnen.

Buick’en på svenske skilter er lettere modifisert med rørgrill og fantastisk flott lakk.

Blakertreffet
Ford Thunderbird mk4 Coupe.

 

Se også

Bendix-treffet
Oslo-mønstringen

 

Bendix-treffet

Bendix-treffet
Fin dag i mai.

Hvert år samles bilentusiaster rundt en meieribygning på Hadeland. Lunner Meieri holdt til der frem til syttitallet. 70-tallsarkitekturen danner en fin tidskapsel rundt bilene. Bendix-treffet er oppkalt etter arrangøren, Terje Bendiksen, som overtok bygget og har nå fylt det med gjenstander knyttet til amerikansk bilkultur. Man kunne vel nesten kalle det Hadeland Kulturhus, eller noe sånt.

Sentral beliggenhet

Allerede fra Gjelleråsen får jeg øye på en Dodge 4-dører Coronet på vei nordover riksvei 4. Lunner høres kanskje ikke så sentralt ut, men hvis du slår en sirkel rundt med en times kjøring, dekker du sentrale deler av Østlandet. Oslo – Lillehammer langs Riksvei 4-aksen, og Drammen – Kongsvinger på kryss. En drøy times kjøring hver vei, på rolige landeveier, er ideelt for en søndagstur. Jeg ligger som bil nummer to bak Coronet’en i jevnt driv oppover. Været gjør at det er deilig å kjøre med åpent soltak. Vel fremme vinkes Coronet’en inn til høyre, mens jeg parkerer på jordet til venstre sammen med en blanding av publikumsbiler og klassiske europeiske biler. Jeg tenker: «Søren òg – at jeg ikke vasket bilen!»

Høy standard

Man kan vel si at folk bruker mer penger på hobbybilene sine i dag enn tidligere. Kanskje et tegn på økt levestandard? Mange av bilene er profesjonelt renovert, eller ekte low-milere. Både amcars og europeiske biler. Jeg noterte meg to flotte Saab Sonett’er, et par strøkne Opel’er og flere flotte Forder fra de gylne sytti- og åttiårene. Bendix-treffet tiltrekker en bred gruppe bilentusiaster. Da får man anledning til å kikke på biler som ikke dukker opp på de vanligste treffene.

Jeg tok flere bilder til billedarkivet her på terjesbiler.no. Jeg legger ut noen stemningsbilder med biler og folk. Takk for et bra arrangement!

 

Bli med på visning!

Bendix-treffet
Stemning fra nedre platå.
Bendix-treffet
Nedre platå.
Bendix-treffet
På baksiden sto Harley’ene og Peterbilt’ene linet opp.
Bendix-treffet
Elvis not left the building yet.
Bendix-treffet
Fairlane i tidsriktig kulør.
Bendix-treffet
Gjennomført og delikat.
Bendix-treffet
Knudsen-Taunus coupé ligger designmessig veldig nær en amerikaner.
Bendix-treffet
Ford Escort mk1 Cosworth.
Bendix-treffet
BMW 5-serie

 

(oa.no 13.10.2013) Les mer om gründeren av treffet og hva bygget benyttes til i dag.

 

Se også:

Blaker-treffet
Oslo-mønstringen