Amcar

Amcar – amerikanske biler. Arrangementer med klar Amcar-profil handler ofte ikke bare om biler – men livstil, antrekk og musikk i forskjellige tidsepoker hvor 50-tallet står sterkt.

Fotosøndag: Right On Fredrikstad

right on
1962 Chevrolet Belair Stationwagon

Flotte biler, bra vær og super beliggenhet. Sist søndag var det Right On Bil & MC mønstring på Isegran ved Fredrikstad.

 

Arrangør av Right On mønstringene er Ronnie Krabberø som også står bak bilmagasinet med samme navn. Både bladet og mønstringene har en klar Amcar-profil med innslag av custombygde biler og hot rods. Krabberø ledet selv prisutdelingen av Meguiar’s Topp 10 blant de fremmøtte bilene på Right On.
 
Isegran er en øy ute der Glomma deler seg. Øya eies av Fredrikstad kommune og er i dag en levende kystkulturpark og et senter for formidling av tradisjoner, historie og opplevelser, blant annet med gamle båter. Sist søndag handlet om bilkultur. Jeg har tatt bilder av biler jeg likte, og som sto fint til for fotografering.


 

1956 Ford Thunderbird 312 V8
1967 Dodge Coronet R/T 440
1970 Plymouth Barracuda 383

 

Se også

right on
Bygdedag Onsøy
4. juli i Frognerparken

 


visitnoray.no – Isegran

 

4th of July i Frognerparken

country

I Oslo ble The Independence Day (USA) feiret søndagen den 2. juli da alle hadde fri. Dessverre la høljregnet en demper på festen en stund. Selv var jeg der for å lytte til country musikk og studere fine biler fra Amcars medlemmer.

 

Tradisjon i Oslo

Ifølge arrangøren, The American Coordinating Council of Norway (ACCN), var årets feiring nummer 36. Jeg leste et sted at feiringen i Oslo er den største 4-juli-feiring utenfor USAs grenser. Jeg vet ikke om arrangementet alltid er blitt holdt i Frognerparken, men det er ideelt. Når været tillater det, er det muligheter for picknic, lek og ballspill på gresset. Jeg tror det er blitt færre biler etter hvert. Dessverre la været en demper på feiringen. Det var meldt torden og styrtregn, så mange holdt seg hjemme. – Og det uværet som var spådd, kom vel en time ut i arrangementet.

Country og biler

Country musikk og biler går godt sammen. Mens jeg var der, spilte den norsk-amerikanske country-artisten Lawson Vallery med sitt band. Ifølge Tylden & Co er Lawson oppvokst i Texas hvor hans foreldre drev en «honkytonk dancehall». Å gå ut en lørdagskveld på en Texas dancehall når parkeringen fylles opp med pickup’er, er helt fantastisk! Musikken Lawson Vallery spiller, er klassisk country som passer godt med bilene som sto bak scenen.

Kunne vinne flybilletter

Én av tradisjonene er «The grand raffle» med flotte gevinster, i år blant annet 4 tur-returbilletter til USA med Norse Atlantic Airways!

 

1953 Buick Roadmaster 2 door 322 V8 – helt original ned til lakk og chrome!

 

Se også

country
4 juli i Frognerparken (2019).
4. juli
American Car Club of Norway feiret 4. juli i Frognerparken (2016).

 


ACCN.no
Amcar.no

 

Veteranbildagen på Tofte

veteranbildagen
Stemningsfullt under Veteranbildagen på Tofte

 

Et stykke utkants-Norge

Tofte har i mange år levd i skyggen av den store cellulosefabrikken som i dag er jevnet med jorden. Tilbake står det lille tettstedet igjen som et utkantssted selv om avstanden til Oslo bare er en snau time. Ser man bort fra bilparken, ser hovedgaten ut til å ha stått uforandret siden 1980. Det gjør stedet til en ideell lokasjon for den årlige Veteranbildagen. Det er et biltreff hvor gaten blir stengt for å gjøre plass til gjestenes biler. Bygningene rundt danner en fin ramme for bilene.

Bredt spekter av kjøretøy

Det første jeg fikk øye på, var en rød DeTomaso Pantera ved siden av to Wartburg’er. Wartburg var vanlige, putrende totaktere på 60-tallet. Italienske Pantera, derimot, var det få som hadde sett i virkeligheten. Det som gjør Veteranbildagen interessant for bilentusiaster, er den store spennvidden i kjøretøyene. Her kan man faktisk finne biler som ikke så ofte kommer på biltreff, – biler som var hverdagsbiler for få tiår siden. Man kan også finne bilmerker som ikke lenger eksisterer, som for eksempel DeSoto, Studebaker, Borgward og Rambler.

Fine turveier

Ett godt argument for å ta med finbilen til Veteranbildagen på Tofte tidlig i september, er også de fine turveiene – enten du kommer via Filtvedt eller Klokkarstua. Klassiske landeveier som svinger seg gjennom et småkupert landskap med mye fint å se på langs veien. Vil man utvide turen utenfor Hurumlandet, kan man ta Drøbaktunnelen mot øst eller bilferge over Svelviksundet mot vest.


 

DeTomaso Pantera GT5

Denne bilen ble sannsynligvis aldri solgt i Norge som ny. Da bilene var nye, kunne man kun kjøpe dem som lekebiler. Flere har senere skaffet seg en ekte Pantera. I øyeblikket finnes det faktisk 72 De Tomaso Pantera biler i Norge. Pantera er utstyrt med Ford V8 motor, midtstilt bak. Det både låter og går riktig bra! Men Ford var ikke bare en underleverandør – de kjøpte seg inn i selskapet og solgte bilene i USA. Samarbeidet varte fra 1971 til 1975. Det var sannsynligvis oljekrisen som gjorde at Ford trakk seg ut. Etter bruddet fortsatte produksjonen i lavt volum. Pantera ble faktisk produsert helt frem til 1993, men ble omarbeidet to ganger i 1980 og i 1990. Fra 1980 som Pantera GT5 og fra 1990 som Pantera 90. Bilmerket De Tomaso eksisterer fremdeles. Rettighetene er kjøpt opp av et selskap i Hong Kong som bygger biler i et svært lite volum for ekstremt rike mennesker.

DeTomaso Pantera

 

veteranbildagen

Opel Manta A 1900 SR

Visste du at Opel Manta er oppkalt etter en djevelskate med samme navn? En kjempestor rokke som svømmer grasiøst rundt i de store verdenshavene med vinger og hale? 1971 gjorde Mantas vakre utseende et stort inntrykk på meg selv og andre unge bilentusiaster. Manta A var etter dagens standard enkle, bakhjulsdrevne biler basert på Opel Ascona A. Bilen på bildet er en 1900 SR som originalt ga 90 HK. Den er registrert før de nye skiltene ble innført 1. april 1971 og er således en tidlig utgave.

Opel for oss som likte Manta

 

veteranbildagen

Jaguar XJ 4,2 Coupe

Den vakreste XJ-modellen er uten tvil denne lekre coupé-varianten uten midtstolpe. Den er basert på XJ med kort akselavstand. Modellen ble produsert frem til 1979. Motoralternativene var 4,2 liter rekkesekser eller 5,3 liter V12.

Shopping og spotting – Jaguar XJ 5,3 Coupe

 

veteranbildagen

Opel Rekord 1,9 E1

Opel benytter en bokstav for å angi modellrekkefølge. Rekord E er således nummer 5 i rekken, og siste modell under modellnavnet «Rekord». Den siste Rekorden var i produksjon fra 1978 årsmodell til og med 1986. Den fikk en facelift til modellåret 1983. De to seriene omtales ofte som E1 og E2. Faceliften innebar helt nytt front- og bakparti, samt nye motorer. Den avbildede bilen tilhører E1. Det er sjelden man ser en Opel Rekord E i så fin stand. Ikke bare er alle Rekorder i dag veteranbiler, men også Opel-klassikere.

Opel Rekord E

 

Opel Ascona

Den var litt bredere, litt lengre og litt raskere enn sin forgjenger. Ascona B var en bil som sto på ønskelisten til mange – og som vekker gode minner i dag. Blant motorene som ble levert til Norge, var 1,3 S (75 HK), 1,9 S (90 HK). Ascona var søstermodellen til den mer sportslige modellen Manta. Ascona B kunne også leveres med større motorer, som 2,0 S (100 HK), 2,0 E med injection 110 HK, samt 2,4 E (144 HK). Ascona 400 gjorde bra i WRC rally med en trimmet utgave av 2,4 liter motoren. Ascona’ene ble populære, både som familiebiler – og senere som ungdomsbiler. Bilene hadde et flott, GM-inspirert design – og gikk bra. Jeg har selv kjørt Ascona 1,9 S da den var relativt ny – og sitter igjen med gode inntrykk. På veien leverte den godt innenfor alle grener. En bil som var lett å like og som er ettertraktede prosjekter for ombygginger. Jeg håper mange beholder dem originale også.

Opel Ascona B

 

veteranbildagen

Audi B2 Coupe GT

Det ble ikke noen riktig “schwung” over Audi før Quattro-systemet kom. Det var i 1980 og da var det B2 Coupé karosseriet som ble brukt i den såkalte «ur-Quattro». Resultatene i motorsport ga Audi en løft oppover på statusskalaen. Den vakre B2 Coupé er en av de vakreste Audier som er laget. De var basert på sedanmodellens plattform og motorvalg med forhjulsdrift. B2 Coupé/GT er biler mange ønsker seg som hobbybil.

Audi 80 B2

 

veteranbildagen

Cadillac Coupe Deville 429 Convertible

Deville 3 ble produsert mellom 1965 og 1970, med små kosmetiske endringer hvert år som gjorde at kundene byttet bil oftere. Motormessig var V8 eneste valg – 429 V8 (7 liter) frem til 1968, deretter 472 V8 (7,7 liter). En Deville i denne perioden er rundt 5,7 meter lang, litt over 2 meter bred og veier over 2 tonn. Deville kunne leveres som 4 dører med stolpe, 4 og 2 dører Hardtop (uten stolpe), samt Convertible. Avbildet bil er trolig 1965-modell.

Cadillac DeVille 3. generasjon

 

veteranbildagen

Mercury Cougar XR7

Skjulte lykter skapte et tøft frontparti. Det ble så vidt jeg vet, ingen regulær import av Mercury Cougar til Norge, bare enkeltimport via privatpersoner. Den første modell-generasjonen ble solgt som årsmodell 1967 til og med 1970. Mercury Cougar fikk samme V8-motorer som Ford Mustang for tilsvarende modellår. Det dreide seg om kun V8’ere – først og fremst 289, 302, 351 og 390 kubikktommer – men også Fords 7-liters V8 427 og 428-motorer.

Mercury Cougar

 

veteranbildagen

Tidlig Ford Consul 1700 V4 Coupe

Det kom som en overraskelse da Ford valgte å bytte ut sine vellykkede M-modeller – 17M og 20 M. Den nye Consul og Granada skulle ikke bare erstatte M-modellene, men også engelske Zephyr og Zodiac. Sett med dagens øyne, var det lite som skilte Consul og Granada. Det var utstyrsdetaljer, grill, innredning og chrome. I begynnelsen kunne man velge 2-dørs Consul Coupé som innstegsmodell, eller 4-dørs sedan og stasjonsvogn. Overgangen mellom 17M/20M og Consul/Granada skjedde i årsskiftet 1971 til 1972. Basert på registreringsnummeret er bilen på bildet en av de aller første Ford Consul her i landet, registrert tidlig i 1972 og levert med 1700 V4 motor fra Taunus-serien. Etter min mening er disse første bilene med Colaflaske-fasong de vakreste av alle Consul/Granada’er. De er også sjeldne, spesielt med 17M-V4 motor. Høyst bevaringsverdige biler!

Ford Granada mk1

 

Chevrolet Corvette C1
Borgward Isabella – en populær tysker på 1950-tallet

 

Se også

Veteranbildagen på Tofte

Hobbykjøretøyets dag i Hof
bendix-treffet
Bendix-treffet
Wings & Wheels på Kjeller

Motordilla på Årnes

motordilla
Ford Mustang blant flere andre fine biler

Motorinteressen i Nes på Romerike er stor. Så stor at kommunen har gått sammen med ildsjeler i forskjellige motormiljøer for å etablere et felles arrangement i Årnes sentrum. Arrangementet sist lørdag var Motordilla nummer 4.

 

Mange amerikanske biler

En kan vel trygt si at amerikanske biler topper listen over hobbybiler. Nedre parkering rundt stasjonen var forbeholdt amerikanske biler før 1970. Nyere amerikanere sto utstilt ved politistasjonen. I mellom var det også et område for hotrods – også de amerikanske. Det putret lystig i gatene fra alle V8-erne.


motordilla
Aston Martin Vantage S

Ærlige biler

De amerikanske bilene var skikkelig flotte. Men for noen tiår siden var det ikke amerikanere som dominerte gatebildet. Direktøren kjørte Jaguar, distriktslegen Volvo, og folk flest eide Folkevogn, Hillman, Austin, Anglia, Taunus, Rekord og Mazda. Jeg vet ikke om det er denne nostalgien som ligger bak arrangementets utstilling for «Ærlige biler». Dét var i hvert fall min favoritt-utstillingsplass.


[/caption id="attachment_48882" align="aligncenter" width="1080"]motordilla Hudson Hornet[/caption]

Drive-in wedding?

En folkefest som dette, er selvfølgelig ikke bare en statisk utstilling. Det var folk som kom og gikk, til fots eller i forskjellige kjøretøyer. Det var cruising i gatene og liv på serveringsstedene. Det var også aktiviteter i butikkene rundt, og bilforhandlere viste frem nye biler. Jeg fikk et glimt av den nye Subaru Solterra. I den ene enden av rådhusgata var det lansert drive-in bryllup. Man kunne jo forestille seg giftemål på løpende bånd utført av en prest i Elvis-kostyme, skjønt jeg tror det foregikk en ordentlig vielse der. Jeg så i hvert fall en bil som cruiset rundt i sentrum med skramlende blikkbokser bak.


Motordilla bilder

 

Se også

Nes Kulturhus – Motordilla

terjes biler
Fotosøndag – Cadillac Diner
Sommernatt i Cadillac City
motordilla
Volvo XC60 D4

 

Amerika-fest i Frankrike

argeles
Route 66 gir ikke bare assosiasjoner til USA. Området her i Frankrike tilhører et departement med samme nummer – nemlig 66.

Hver påske arrangeres Fête américaine i den lille byen Argeles-sur-Mer. Da fylles strandpromenaden med country- og rockabilly-musikk og vanlige mennesker som danser linedance som om de aldri har gjort noe annet. Innimellom kan man høre buldringen fra amerikanske kjøretøy som glir over strandpromenaden.

 

Første avkjøring etter Spania

For å komme til Argeles-sur-Mer tar du flyet til Barcelona, hopper inn i en leiebil og kjører mot Frankrike. Etter å passert grensepasset tar du av ved første avkjøring og følger skiltene til Argeles. Bilturen tar 2 timer. Da kan du belønne deg selv med en øl etter svømmetur i Middelhavet. Strandområdet strekker seg flere kilometer nordover. Om sommeren strømmer det til med turister. Foruten franskmenn har horder av nederlendere lagt sin elsk på byen. Blir du lei av å bade, kan du ta bilen opp i fjellstrøka innafor og besøke byene og severdighetene der, eller sykle til den pittoreske nabobyen Collioure eller nyte et fiskemåltid i Port Vendres. Turistkontoret i byen kan gi mer informasjon. Det eneste du må huske, er at du skal ta av ved første avkjøring etter Spania.

Mer om reisemålet…
Frankrike er ikke bare Côte d’Azur >>
Husene på stranden >>

Vekkes til liv etter vinteren

Fête americaine vekker strandområdet til live etter vinteren. Om vinteren er nemlig ikke området like attraktivt. Da er det meste stengt. Byens sentrum ligger et par kilometer lenger inn i landet. Der bor de fleste fastboende, og der ligger også butikkene og kjøpesentrene. «Amerika-festen» var ingen turistattraksjon. Den var for folk som bor i området. Turistene kommer senere.

Overraskende god western-stemning

Strendene i Argeles-sur-Mer minner litt om strendene i Southern California, som for eksempel Newport Beach, skjønt cowboyene der er ikke de samme som de man finner i Frankrike. Når jeg sammenligner med tilsvarende arrangementer hjemme, slår det meg hvor god western-stemning det er i Argeles. I Norge ville line-dance nesten utelukkende ha trukket til seg damer. Her var alle aldersgruppene representert i dansen, også voksne menn, som nektet å tre ut selv om kona maste om å gå videre. Det var også liv i bodene og på spisestedene. God (country-) musikk, grillmat, fine biler og Harley’er bidrar til å legge en god stemning.

Amerikanske ikoner

Det er verdt å nevne at arrangementet ikke var noen ren bilutstilling. De som stilte ut bilene sine, var lokale eiere – med det de hadde i garasjen. Biler som ikke er avbildet her – men som vakte positiv oppsikt – var blant annet en original Citroen GSA Break, to Renault 4CV i «mint condition». Renault 4CV ble faktisk solgt i USA, men ingen vil vel forbinde dem med Amerika. Kjøretøyparken besto for øvrig av Harley-Davidson’er, trike-sykler, van’er, trucks og personbiler som dannet representerte amerikanske ikoner.



Bli med på omvisning!



Trucks and vans

– Det er en Scania, sa svogeren min da vi nærmet oss området til fots. Jeg mente at det var «noe amerikansk», men det var en Scania T 560. Scanias snutebil kan vel trygt kalles en klassiker. Det finnes enkelte Scania-biler i USA, – men det har neppe vært noen regulær import. Men med V8-motor er det jo noe amerikansk over den utstilte bilen. Den avbildede Chevy C20 Van er jo ikke særlig uvanlig, men det er uvanlig å se en bil i så bra stand som denne. Vi er jo vant til at disse bilene ruster, og ender opp med et par sesonger som russebiler før de skrotes. Dodge RAM er heller ikke uvanlig på våre kanter, men den gjør seg veldig godt med havet i bakgrunnen. Man kan vel forestille seg California med et par surfebrett bakpå planet?


Corvette


Chevrolet Corvette generasjon 3 (C3) fra 70-tallet har en form som hele verden kjenner. Den er et ekte amerikansk ikon, spesielt med fete «side pipes» som bilen i hovedbildet.


Harley-Davidson

Også Harley-Davidson regnes som et typisk amerikansk ikon. Selv nye modeller har arvet elementer fra sine forgjengere. Således er nesten alle Harley’ene å regne som klassikere selv når de er nye.


Andre biler


Simca Ariane ser ikke bare ut som en bil fra 50-årene, – farge, form og motor er i amerikansk stil. Ford Mustang er et amerikansk ikon, også i nyere utgaver som denne mk5 Mustang GT. Den røde Chevrolet Laguna fra begynnelsen av 70-tallet med tidsriktige California-skilter ser unektelig også veldig amerikansk ut.

 

Se også

Amerika-fest på fransk
4- juli i Frognerparken
4. juli-feiring i Frognerparken

 

Fra krig til fred

kaiser-frazer
Sportsbilen Kaiser Darrin ble introdusert i 1954. En av de aller første bilene med plastkarosseri.

Dette er en bilhistorie som startet da verden falt til ro etter at krigen sluttet i 1945. Mange så store muligheter i et verdensmarked som hadde behov for det aller meste i de første fredsårene. Spesielt de fabrikkene som produserte biler og transportmateriell så for seg mange gode år. Med dette som bakgrunn ble det etablert en rekke nye bilfabrikker i årene 1945 – 1947.

 

Kaiser-Frazer

En av de nye produsentene som kom på banen i denne perioden var Kaiser-Frazer som i dag er historie og stort sett helt glemt av de aller fleste. Men historien er spennende og omfatter alt fra store drømmer og ambisjoner til en lang kamp for å overleve. La oss starte med personene som startet det hele. Bilmannen Joseph Frazer hadde lang erfaring fra bilproduksjon. Han kjente bilindustrien fra innsiden og hadde vært med på utvikling av mange kjente bilmodeller for en rekke produsenter. Da USA kom med i krigen i 1942, var han sjef for bilprodusenten Graham-Paige som i 1939 hadde presentert den fremtidsrettede modellen «Hollywood».

Henry J. Kaiser var en industrimann med bred erfaring fra produksjon og industriutvikling. Under krigen stod skipsverftene hans delvis bak utviklingen og produksjonen av de velkjente «Liberty» skipene.

I 1945 besluttet disse to å starte bilproduksjon i stor skala. Planen var i utgangspunktet å produsere 2 forskjellige bilmerker. Kaiser skulle bli en litt rimelig familiebil for det store markedet. Frazer derimot var planlagt som et bilmerke med mer vekt på luksus. Allerede i 1945 ble det hos Kaiser tatt frem en prototype på en rimelig bil utstyrt med plastkarosseri og forhjulsdrift. Ambisjonene var store og den store flyfabrikken «Willow Run» ble overtatt for å forvandles til en virkelig kjempestor bilfabrikk.

Da fabrikken startet introduksjonen av 1947 modellene, var bilmerkene Kaiser og Frazer ganske like å se på men forskjellen lå på det tekniske. Kaiser skulle lanseres som en moderne forhjulsdrevet modell mens Frazer ble en mer tradisjonell luksusmodell med bakhjulsdrift. Men planene ble endret rett før den første bilen skulle trille av samlebåndet. Den forhjulsdrevne Kaiser modellen ble stoppet på grunn av tekniske vansker og høy produksjonspris og den ble derfor bare en rimeligere versjon av Frazer.

Spesielt Kaiser solgte bra fordi den var en av de første bilmodellene som kom på markedet etter krigen. Ny spennende design og lekre farger falt i smak hos bilkjøperne. Kaiser og Frazer delte karosseridesign helt frem til 1951 som var introduksjonsåret for den helt nye og moderne modellen fra Kaiser. Men salget fortsatte å stupe selv med en ny billigmodell (Henty J) og produksjon i flere land. Kaiser forsøkte å selge fabrikken men forgjeves. Da produksjonen i USA tok slutt etter at ca 750 000 biler var produsert, ble karosseripresser og utstyr overført til Argentina. Her ble Kaiser modeller produsert frem til 1962 av IKA som også produserte Renault og Alfa-Romeo på lisens. I USA konsentrerte Kaiser seg nå om de store aluminiumsverkene sine og arbeidet for at aluminium skulle brukes mer i bilindustrien. I den forbindelsen ble det tatt frem flere futuristiske designforslag for å påvirke bilindustrien. Men det ble med dette siste forsøket og resten er historie.

Kaiser var virkelig et bilmerke som kunne fått plass på markedet slik den gode starten indikerte. Men fabrikken klarte ikke å møte konkurransen fra de andre større produsentene i USA og freden senket seg over bilproduksjonen hos Kaiser.

 
kaiser-frazer
Kaiser-Frazer introduserte en helt ny biltype i 1948. I dag er slike kombinasjoner vanlige.
kaiser-frazer
Modellutvalget fra Kaiser i 1961 var en blanding av modeller utviklet på begge sider av Atlanterhavet.

kaiser-frazer
Den gamle flyfabrikken «Willow Run» i Michigan hvor produksjonen startet i 1947.


kaiser aluminium
Kaiser Aluminium viste frem flere spennende prototyper på biler basert på aluminium i 1958.
 


Henry J. Kaiser solge unna sine bilmerker (Kaiser og Jeep) i 1955 for å konsentrere seg om produksjon av aluminium. Kaiser mente at bilindustrien burde bruke mer aluminium i nye biler. For å overbevise de store bilprodusentene engasjerte han en kjent bildesigner som fikk oppdraget med å designe flere spennende prototyper som skulle produseres i aluminium. Source: Bilhistorie.no

 
aluminiumsbiler
Kaiser-Frazer. Da bilmerkene ble introdusert i 1947 var forventningene store.
 
bilhistorie
Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

Fotosøndag – Cadillac Diner

cadillac diner
Entusiastbiler utenfor Cadillac Diner på Tretten

Det er hyggelig å få besøk av venner – ekstra hyggelig når de ankommer i en klassisk Cadillac Convertible med taket nede. Vi befinner oss i Gudbrandsdalen. Basis temperatur ligger på 14 grader, men solen steker ennå. I dag er det mange som kjører med toppen nede.

 

Møtested

Vi ble enige om å møtes for lunsj på Cadillac Diner på Tretten i Gudbrandsdalen – et naturlig stoppested når man kjører Cadillac Eldorado Convertible eller et annet entusiastkjøretøy. Kafeen er dekorert av memorabilia knyttet til Cadillac og nostalgisk amerikansk 50-tall. Utenfor står det en Mack Cabover trekkvogn. Flere andre gjester hadde ankommet i biler med taket nede, blant annet en Austin Healey 3000, Plymouth Special Deluxe og en Ford Mustang. Alle tok seg fint ut i det fine høstværet.

En rast på Cadillac Diner er obligatorisk for mange i bil- og motormiljøet. Stikker du innom for en matbit, kan det hende det dukker opp noen flotte entusiastbiler på utsiden.

Ingen kjede

Vårt bord valgte hamburger med fries, amerikanske pannekaker og bacon – samt Cola servert på glassflasker. Hamburgeren var meget bra – akkurat som min mormor lagde dem. Det utgjorde et komplett lunsjmåltid for meg. Cadillac Diner ble gjenåpnet i sommer. Brittirèn Bjerkestuen har gått i kompaniskap med Stavsplassen SA og fører således livsverket til sin far, Trond Bjerkestuen, videre.

I dag er nesten alle spisestedene langs veien franschise-steder. Jeg foretrekker steder som drives uavhengig – sånn som Cadillac Diner.

Det gir mening til statuen av Liberty Bell på utsiden.


cadillac diner
Cadillac veiskilt, frihetsgudinnen, det amerikanske flagg og Cadillac Eldorado

Bilder fra Cadillac Diner

cadillac diner
Plymouth Special Deluxe

plymouth special
Plymouth Special Deluxe Convertible med toppen nede

plymouth special
USA-nostalgi
cadillac diner
Interiør i 40-talls stil med forkrommet radio/høyttaler i dash’en

cadillac diner
Innredet i amerikansk 50-talls stil

cadillac diner
Ford Mustang 289 V8 Convertible
fotosøndag
Mercedes-Benz 220S «Ponton»
cadillac diner
Stemning på parkeringen
nodding dog
Nikkende hund i et bakvindu gir også høy nostalgi faktor

Se også

Cadillac Diner på Facebook – mange fine bilder >>

bmw 2800 cs
Fotosøndag – Youngtimers
fotosøndag
Fotosøndag – Biler utstilt langs veien
fotosøndag
Fotosøndag – Liv i kunstnergaten

 

Cadillac til fjells

eldorado convertible
Cadillac Eldorado Convertible på Ringebufjellet

Den er ikonisk. Ikke bare representerer den amerikansk bilfilosofi på sitt høydepunkt. Generasjon 9 skulle også bli siste amerikanske cabriolet på mange år fra GM.

 

Cadillac Eldorado Convertible

Nye amerikanske sikkerhetskrav satte en stopper for USA-produserte cabrioleter. Offisielt hevdet GM at produksjonen ikke lenger ble lønnsom. De som fortsatt ønsket å kjøre soft-top måtte enten velge dyre utenlandske biler – som Mercedes-Benz SL – eller beholde Cadillac’en. Mange valgte det siste. Det kan ha bidratt til at så mange av bilene fremdeles eksisterer.

En annen grunn til at bilene har overlevd, er at de tilhørte den siste generasjon av fullsize Eldorado – bygget etter prinsippet «bigger is better». Etterfølgende modeller ble nedskalerte. Fornuftig, sett med dagens øyne. Selv om Cadillac Eldorado Convertible er nesten 5,7 meter lang og veier 2,5 tonn, gir den ikke mer innerom enn en helt vanlig intim 2-dørs bil. Og selv på rolig landevei drikker den glatt 2 liter blyholdig superbensin pr mil.

Men den har noe dagens biler ikke har.


eldorado convertible
 

Cadillac-følelsen

Vi møtte Tov Westby på Skjerdingen Høyfjellshotell som ligger mellom Atna og Ringebu. Cadillac’en sto parkert i skyggen utenfor hotellet. Lang og bred – lav og overraskende smekker – selv med kalesjen oppe. Vi felte ned kalesjen for å begi oss vestover langs den vakre Friisvegen. Setene av mykt skinn er myke i stoppen og omslutter kroppen på en behagelig måte. Du sitter veldig «i» setene – ikke «på».

Om få dager skal Friisvegen få ny asfalt øst for Skjerdingen. Dette veistykket er for tiden full av hull og humper. Vi merket de godt da vi ankom i vår Tesla Model 3. I Cadillac’en derimot, merket vi ingen ting til ujevnhetene. Ei heller hørte vi skrangling og slag fra understellet. Dypt i de hvite skinnsetene føltes det bokstavelig talt som å sveve på en hvit sky. En utrolig komfort med tanke på at bilen faktisk er omtrent 44 år gammel.


eldorado convertible
Dette ornamentet gjør fjellet enda vakrere

Making a statement

Tov rattet Cadillacen trygt langs fjellveien. Der det var smalt, stanset han høflig opp for å gi plass til møtende bobilturister. På fjelltur i åpen Cadillac møtes man av smil og glade hilsener. En Cadillac cabriolet har alltid vært et symbol på rikdom og individualisme. En bil for de som har kommet til masse penger. Det finnes lister over superkjendiser som har eid Cadillac, men ingen ser ut til å ha eid en sen Eldorado Convertible. Det sies at Elvis Presley ga bort over 200 Cadillac’er til mennesker som betydde noe for ham. Blant disse finnes også et par Eldorado (hardtop). Han skal ha kjøpt en 1974-modell for å gi den til sin karatelærer på den tiden.

Med kalesjen nede

Å kjøre åpen Cadillac kan sammenlignes med å være ute i båt. Det er selvfølgelig en del vindsus, men stemmene mellom baksetet og forsetet bar likevel forbausende godt. Vi kunne føre samtaler i normalt stemmeleie. I forsetene bak «vindskjermen» var det ingen påtrengende vind, men i baksetet hvor min kone satt, blåste det mer – akkurat som i en båt. Kanskje en grunn til at mange bærer caps og skaut når de kjører med nedfelt kalesje? Den store V8’eren var godt hørbar ved gasspådrag, men den mullige brummingen var kun en nytelse for ørene. Det enorme dreiemomentet i åtteren gir sjelden behov for å tråkke hardt på gassen.


eldorado convertible
Friisvegen byr på vakker natur – spesielt med kalesjen nede.

Visuelle oppgraderinger

Tovs Cadillac er ikke helt original i utseendet. I følge VIN-nummeret er bilen en Convertible med 500-motor, produsert som 1974-modell. Men fronten stammer trolig fra en nyere modell, sannsynligvis en 1978 Cadillac Eldorado (med fast tak). GM endret front på sine modeller nesten hvert år. 1974-modellen hadde et annet mønster i grillen, andre frontlys og blinklys som foldet seg rundt på sidene. Også baklysarrangementet kan stamme fra en nyere modell. Med fare for å bli stemplet som en pirkete nostalgiker vil jeg tilføye at oppgraderingene kler bilen svært godt og gjør den til et helt spesielt eksemplar.

Luksus i 1974

I 1974 tilhørte Cadillac Eldorado Convertible noe av det dyreste og mest luksuriøse som fantes på bilmarkedet. Ingen av bilene på norske skilter er kjøpt nye i Norge. I så fall måtte de sannsynligvis spesialbestilles, hvis det i det hele tatt var mulig. Luksusen lå som nevnt i Cadillac-følelsen. 1974-modellen fikk for øvrig nytt dashbord som er svakt buet. Øvre del har et «information band» hvor alle varsellampene er samlet. Power-antenna og radio var standardutstyr. Likeså sentrallås, servostyring med variabel styreutveksling og belyste askebegre. Allerede på 50-tallet – lenge før dataelektronikken – utviklet Cadillac løsninger som automatisk dimming av hovedlysene, setejustering med minne og cruise control.

Tov viste frem løsningen for den fjernstyrte bagasjeromsåpneren. Det er en gul knapp som kommer til syne når man åpner hanskerommet. Låsen åpner og lukker seg ved hjelp av en elektrisk motor – som høres ganske tydelig. Samme løsning kunne like gjerne ha sittet i en 50-talls Cadillac. Alt du tar på i bilen virker solid. Hendler og brytere er av metall. Dørene åpner og lukker seg med høye metalliske lyder av «klunk og klang». Dette er en del av sjarmen med amerikanske biler – i motsetning til dagens biler med utstrakt bruk av plastikk og papp.


eldorado convertible
Nær 5,7 meter lang. Krom og fender skirts vitner om en bil fra da amerikansk bilproduksjon var på topp.

Lunsj på Skjerdingen

Vi dro tilbake til Skjerdingen Høyfjellshotell for å spise lunsj. Det var fint å sitte ute med utsikt ut over fjellheimen. Lettrøkt fjellørret med rømme og agurksalat kan absolutt anbefales. Hvis du tar en liten avstikker opp fra Friisvegen mellom Atna og Ringebu, er det ikke umulig at du får se den røde Cadillac’en parkert utenfor. Eieren er nemlig tilknyttet hotellet og Cadillac’en kan settes inn for spesielle anledninger, gjerne akkompagnert av Champagne.

 

 

«Aldri for tidlig for Champagne?»


 

Fakta 1974 Cadillac Eldorado Convertible

Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 569 / 203 / 137 cm
Akselavstand: 328 cm
Egenvekt: 2385 kg (uten fører)
Antall seter: 5

Drivverk
Motor: 500 V8 OHV 8,2 liter langsgående frontmontert
Effekt: 214 HK ved 3800 omdreininger
Dreiemoment: 515 Nm ved 2000 omdreininger
Girkasse: 3 trinns automat Turbo Hydra-Matic
Forhjulstrekk.

Understell
Fjæring foran: Torsjonsstag.
Fjæring bak: 4-armede bærebruer med spiralfjærer. Luftfylte støtdempere med automatisk høydejustering bak. Nyhet for 1974-modellen var (nytt) stabilisatorstag bak.
2 krets bremsesystem.
Bremser foran: Ventilerte skiver
Bremser bak: Tromler

Ytelser
Toppfart: 193 km/t

Om bilen
Produksjonssted: Detroit, USA*
Eier: Tov Westby
Modell: 1974*
Kilde: *Sjekket mot bilens VIN nummer


Bilder

cadillac posering
Stemningsbilde på fjellet fra dagen før. Foto: Tov Westby

elvis satellite

cadillac baksete
I baksetet får man mer vind i håret

tov westby
Tov bak rattet

eldorado convertible
Nytt fargeavstemt dashbord i 1974
eldorado convertible
Alle kjenner igjen en Cadillac Convertible når de ser en
eldorado convertible
På vei med kalesjen oppe..

 

Se også

Cadillac Eldorado 9

Gjensyn med ’81 Chevy Suburban

Et virtuelt gjensyn. Jeg har vært på eBay og handlet «lykke» i form av en bilbrosjyre.

1981 suburban
’81 Chevy Suburban

Av og til tenker jeg: «Den bilen skulle jeg gjerne sett igjen.» Biler som jeg tidligere har eid eller kjørt. Alle kjøretøy jeg hadde for 20, 30 og 40 år siden er for lengst borte. Men jeg tenker videre: «Hvorfor likte jeg den bilen, egentlig?» For å svare på det, trenger jeg å se bilen på ny.

Bring it back!

Bilen jeg ønsker tilbake, er en 1981 Chevy Suburban. I Norge finnes det spor etter kun 3 stykker av denne modellen. Året etter kom Suburban med diesel, og da tok salget fart. Bensinforbruket var formidabelt – spesielt hvis man kjørte «friskt». Jeg husker første tankfylling. Jeg sa kjekt: «Full, please!». Da pumpa endte på over 120 liter skjønte jeg at jeg ikke hadde nok cash. Trodde jeg. Heldigvis var jeg i Riyadh i Saudi Arabia. Året var 1982. Da kostet bensinen så lite pr liter at bensinpumpene ikke kunne registrere så små beløp. Det fantes ikke nok desimaler. Derfor måtte man gange opp literprisen «på pumpa» 10 eller 100 ganger. Det reelle beløpet for å fylle opp Chevy’n, var bare småpenger.

 

Standard interiør i Silverado. 3 benkerader.

Basert på pick-up’ene

Suburban tilhørte truck-segmentet til GM. De delte teknikk og plattform med de superpopulære Chevy-pickup’ene og delte betegnelsene C10, C20, K10 og K20, – avhengig av utstyr og hvor mye last de kunne ta. De hadde samme motorer – skjønt Suburban hadde kun V8-ere – manuell eller automatisk girkasse og 2- eller 4-hjulstrekk. «Min» bil tilhørte den syvende generasjon av Suburban, produsert som modellår 1973-1991 ved GMs anlegg i Flint utenfor Detroit.

Ikke no’ problem å trekke familiens flotte Airstream Caravan.

An important step ahead

I 1981 forlot Chevy Trucks slagordet «Built to stay tough» med «An important step ahead». Jeg sitter med brosjyren for ’81 Chevy Suburban foran meg. Nyhetene for 1981 var svært små, i hvert fall sett med dagens øyne. Det eneste jeg kan oppdage, er ny grill med doble frontlys montert over hverandre for Silverado-modellen. På den litt enklere Scottsdale er det bare ett sett med frontlys. De doble frontlysene lyste i hvert fall ekstremt dårlig og kunne på ingen måte karakteriseres som noen «step ahead». En litt større nyhet er at frihjulsnavene låses automatisk når man går fra 2-hjulstrekk til 4-hjulstrekk.

Mitt første møte med amerikansk bil

1986 suburban
Light Blue over New Silver Light Metallic. 1986- modell i «min» fargekombinasjon.
Møtet skulle vare i vel ett og et halvt år. Bilen tok meg ut til King Khalid International Airport, som var min arbeidsplass. Flyplassen lå den gang cirka 5 mil utenfor byen. Den var under bygging og veiene dit var ennå ikke helt ferdige. Det var godt å ha en solid, høybygd firehjulstrekker ute i ørkenen, såvel som downtown til Souq’en i den livsfarlige Saudi-Arabiske trafikken. Det var flere måter å dø på. Enten kunne du dø i trafikken, eller du kunne forårsake annen manns død – og således selv bli dømt til døden etter landets strenge Sharialover. Tidligere erfaring med tunge biler ga meg selvtillit. Dessuten respekterte folk den store Chevy’en i trafikken. I bytrafikken «bærtet» du ikke for å slippe andre trafikanter og fotgjengere frem. Du «bærtet» for å fortelle at du faktisk ønsket å benytte deg av forkjørsretten din. Hornet på amerikanske biler «bærter» i flerstemt harmoni. En viktig egenskap når du kjører med én hånd på rattet og én på hornet.

Realt kjøretøy

Jeg bestilte brosjyren på eBay. Det er en erstatning for at jeg ikke lenger finner noen ekte ’81 Suburban i Norge – eller noe annet sted i verden. Brosjyren bekreftet inntrykkene fra hukommelsen min. 350 (5,7 liter) V8, 4×4, K10 (maks 2 tonn på bakakslingen) manuell girkasse med en girspak som kunne vært hentet fra en førkrigsmodell, Silverado plysjseter, 3 benkerader, hel benk foran, 2+1 nedfellbart baksete og helt sammenleggbart på rad 3, ingen hodestøtter, metall i nedre kant av dashbordet, Silverado-instrumentering, store truck-speiler «Below Eyeline mirrors», takgrind med lufthøvel bak, doble sidehengslede bakdører, «two-tone» paint med Light Blue Metallic over New Light Silver Metallic.

 

Scottsdale hadde enkle frontlykter. Standard-speilene ser puslete ut på en så stor bil.

Bensin eller diesel?

Ut over 80-årene hadde jappetiden begynt i Norge. Alle fikk mye penger mellom hendene, og Suburban ble etter hvert ganske populære med 6,2 liters V8 dieselmotor og toppspekkede Starcraft-utgaver. De aller første bilene kunne registreres som kombinertbiler. All fornuft tilsa at man skulle velge dieselmotor. Jeg har hørt om flere som byttet ut velfungerende bensin-motorer med diesel. Den gang låt det fornuftig. Men 6,2-literen er et undermotorisert «rakleverk». 136 HK og dreiemoment på 240 Nm ved 2000 omdreininger var ikke mye å skryte av, da den kom i 1982. Etter hvert ble ytelsene litt bedre. Mine innvendinger går på lydbildet. Jeg greier ikke å forestille meg noen annen motorisering enn V8 bensin i Suburban.

Økende Harry-faktor

Jeg liker ’81-modellens enkelhet. Funksjonelt, enkelt og slitesterkt. Senere generasjoner – med mer utstyr og luksus – økte etter min mening modellens Harry-faktor. I dag er det blitt en SUV for The Kardashians og eiendomsmeglere i New York. Var den 7’ende Suburban-generasjonen siste generasjonen med enkle og ærlige biler – bygget etter gode, gamle amerikanske verdier? Starcraft-modellene som dukket opp ut over 80-tallet, indikerte vel at GM allerede da ønsket å flytte Suburban høyere opp på statusskalaen.

Personlighet

Det siste kortet jeg vil trekke frem, handler om personlighet. «Min» ’81 Suburban var et enkelt og ærlig, stort, trygt og ujålete kjøretøy med et maskulint preg. En truck etter min smak og personlighet. Det fikk jeg bekreftet da jeg en dag ankom jobben i en splitter ny Nissan Patrol. Da ble jeg stanset i vakta – som jeg passerte daglig. Normalt hilste jeg bare over rattet mens jeg kjørte rolig forbi med alle adgangstegn synlig gjennom frontruten. Jeg behøvde aldri stanse. Ikke før nå.
 
«Hvor har du gjort av Chevy’n din?» spurte vakta. Jeg fortalte ham at den var byttet inn. «Synd», smilte han. «Den Chevy’n passet så godt til deg!»
 

Bilder ’81 Suburban

Optional bucket seats.
Specs og fargekoder
An import step ahead? – neppe!

Se også

Presentasjon av en 1986 modell med «min» fargekombinasjon og spec, bortsett fra at denne flotte ’86-modellen har bucket seats og automat. Skru på lyd og spol frem til 3:35 så får du se og høre den på veien. Mot slutten får vi også høre hornet. Vakre minner 😎

GM Heritage Archive: 1981 Chevrolet Suburban Model Configuration

Å leve under islamske lover og skikker kan av og til by på positive overraskelser når man rammes av noe tragisk. Les min historie fra virkeligheten! Den endte godt