Et stykke utkants-Norge

Tofte har i mange år levd i skyggen av den store cellulosefabrikken som i dag er jevnet med jorden. Tilbake står det lille tettstedet igjen som et utkantssted selv om avstanden til Oslo bare er en snau time. Ser man bort fra bilparken, ser hovedgaten ut til å ha stått uforandret siden 1980. Det gjør stedet til en ideell lokasjon for den årlige Veteranbildagen. Det er et biltreff hvor gaten blir stengt for å gjøre plass til gjestenes biler. Bygningene rundt danner en fin ramme for bilene.

Bredt spekter av kjøretøy

Det første jeg fikk øye på, var en rød DeTomaso Pantera ved siden av to Wartburg’er. Wartburg var vanlige, putrende totaktere på 60-tallet. Italienske Pantera, derimot, var det få som hadde sett i virkeligheten. Det som gjør Veteranbildagen interessant for bilentusiaster, er den store spennvidden i kjøretøyene. Her kan man faktisk finne biler som ikke så ofte kommer på biltreff, – biler som var hverdagsbiler for få tiår siden. Man kan også finne bilmerker som ikke lenger eksisterer, som for eksempel DeSoto, Studebaker, Borgward og Rambler.

Fine turveier

Ett godt argument for å ta med finbilen til Veteranbildagen på Tofte tidlig i september, er også de fine turveiene – enten du kommer via Filtvedt eller Klokkarstua. Klassiske landeveier som svinger seg gjennom et småkupert landskap med mye fint å se på langs veien. Vil man utvide turen utenfor Hurumlandet, kan man ta Drøbaktunnelen mot øst eller bilferge over Svelviksundet mot vest.

Denne bilen ble sannsynligvis aldri solgt i Norge som ny. Da bilene var nye, kunne man kun kjøpe dem som lekebiler. Flere har senere skaffet seg en ekte Pantera. I øyeblikket finnes det faktisk 72 De Tomaso Pantera biler i Norge. Pantera er utstyrt med Ford V8 motor, midtstilt bak. Det både låter og går riktig bra! Men Ford var ikke bare en underleverandør – de kjøpte seg inn i selskapet og solgte bilene i USA. Samarbeidet varte fra 1971 til 1975. Det var sannsynligvis oljekrisen som gjorde at Ford trakk seg ut. Etter bruddet fortsatte produksjonen i lavt volum. Pantera ble faktisk produsert helt frem til 1993, men ble omarbeidet to ganger i 1980 og i 1990. Fra 1980 som Pantera GT5 og fra 1990 som Pantera 90. Bilmerket De Tomaso eksisterer fremdeles. Rettighetene er kjøpt opp av et selskap i Hong Kong som bygger biler i et svært lite volum for ekstremt rike mennesker.

DeTomaso Pantera

Visste du at Opel Manta er oppkalt etter en djevelskate med samme navn? En kjempestor rokke som svømmer grasiøst rundt i de store verdenshavene med vinger og hale? 1971 gjorde Mantas vakre utseende et stort inntrykk på meg selv og andre unge bilentusiaster. Manta A var etter dagens standard enkle, bakhjulsdrevne biler basert på Opel Ascona A. Bilen på bildet er en 1900 SR som originalt ga 90 HK. Den er registrert før de nye skiltene ble innført 1. april 1971 og er således en tidlig utgave.

Opel for oss som likte Manta

Den vakreste XJ-modellen er uten tvil denne lekre coupé-varianten uten midtstolpe. Den er basert på XJ med kort akselavstand. Modellen ble produsert frem til 1979. Motoralternativene var 4,2 liter rekkesekser eller 5,3 liter V12.

Shopping og spotting – Jaguar XJ 5,3 Coupe

Opel benytter en bokstav for å angi modellrekkefølge. Rekord E er således nummer 5 i rekken, og siste modell under modellnavnet «Rekord». Den siste Rekorden var i produksjon fra 1978 årsmodell til og med 1986. Den fikk en facelift til modellåret 1983. De to seriene omtales ofte som E1 og E2. Faceliften innebar helt nytt front- og bakparti, samt nye motorer. Den avbildede bilen tilhører E1. Det er sjelden man ser en Opel Rekord E i så fin stand. Ikke bare er alle Rekorder i dag veteranbiler, men også Opel-klassikere.

Opel Rekord E

Opel Ascona B 2,0

Opel Ascona B godkjent med 2,2 motor

Opel Ascona

Den var litt bredere, litt lengre og litt raskere enn sin forgjenger. Ascona B var en bil som sto på ønskelisten til mange – og som vekker gode minner i dag. Blant motorene som ble levert til Norge, var 1,3 S (75 HK), 1,9 S (90 HK). Ascona var søstermodellen til den mer sportslige modellen Manta. Ascona B kunne også leveres med større motorer, som 2,0 S (100 HK), 2,0 E med injection 110 HK, samt 2,4 E (144 HK). Ascona 400 gjorde bra i WRC rally med en trimmet utgave av 2,4 liter motoren. Ascona’ene ble populære, både som familiebiler – og senere som ungdomsbiler. Bilene hadde et flott, GM-inspirert design – og gikk bra. Jeg har selv kjørt Ascona 1,9 S da den var relativt ny – og sitter igjen med gode inntrykk. På veien leverte den godt innenfor alle grener. En bil som var lett å like og som er ettertraktede prosjekter for ombygginger. Jeg håper mange beholder dem originale også.

Opel Ascona B

Det ble ikke noen riktig “schwung” over Audi før Quattro-systemet kom. Det var i 1980 og da var det B2 Coupé karosseriet som ble brukt i den såkalte «ur-Quattro». Resultatene i motorsport ga Audi en løft oppover på statusskalaen. Den vakre B2 Coupé er en av de vakreste Audier som er laget. De var basert på sedanmodellens plattform og motorvalg med forhjulsdrift. B2 Coupé/GT er biler mange ønsker seg som hobbybil.

Audi 80 B2

Deville 3 ble produsert mellom 1965 og 1970, med små kosmetiske endringer hvert år som gjorde at kundene byttet bil oftere. Motormessig var V8 eneste valg – 429 V8 (7 liter) frem til 1968, deretter 472 V8 (7,7 liter). En Deville i denne perioden er rundt 5,7 meter lang, litt over 2 meter bred og veier over 2 tonn. Deville kunne leveres som 4 dører med stolpe, 4 og 2 dører Hardtop (uten stolpe), samt Convertible. Avbildet bil er trolig 1965-modell.

Cadillac DeVille 3. generasjon

Skjulte lykter skapte et tøft frontparti. Det ble så vidt jeg vet, ingen regulær import av Mercury Cougar til Norge, bare enkeltimport via privatpersoner. Den første modell-generasjonen ble solgt som årsmodell 1967 til og med 1970. Mercury Cougar fikk samme V8-motorer som Ford Mustang for tilsvarende modellår. Det dreide seg om kun V8’ere – først og fremst 289, 302, 351 og 390 kubikktommer – men også Fords 7-liters V8 427 og 428-motorer.

Mercury Cougar

Det kom som en overraskelse da Ford valgte å bytte ut sine vellykkede M-modeller – 17M og 20 M. Den nye Consul og Granada skulle ikke bare erstatte M-modellene, men også engelske Zephyr og Zodiac. Sett med dagens øyne, var det lite som skilte Consul og Granada. Det var utstyrsdetaljer, grill, innredning og chrome. I begynnelsen kunne man velge 2-dørs Consul Coupé som innstegsmodell, eller 4-dørs sedan og stasjonsvogn. Overgangen mellom 17M/20M og Consul/Granada skjedde i årsskiftet 1971 til 1972. Basert på registreringsnummeret er bilen på bildet en av de aller første Ford Consul her i landet, registrert tidlig i 1972 og levert med 1700 V4 motor fra Taunus-serien. Etter min mening er disse første bilene med Colaflaske-fasong de vakreste av alle Consul/Granada’er. De er også sjeldne, spesielt med 17M-V4 motor. Høyst bevaringsverdige biler!

Ford Granada mk1

Chevrolet Corvette C1 fargeavstemt inventar

Jaguar Mk2 2,4

Borgward Isabella Coupe

Borgward Isabella Coupe

Chevrolet Corvette C1
Borgward Isabella – en populær tysker på 1950-tallet

Se også

Veteranbildagen på Tofte