amcar

4. juli i Frognerparken

En Woody Wagon og en Lincoln lik Kongehusets bryllupsbil er ingen hverdagbiler.

Buick Roadmaster Woody Wagon

Også i år ble det arrangert Independence day – 4th of July-feiring i Frognerparken – riktignok på forskudd, siste søndag i juni. Det skal visst være 34. gang med amerikansk mat, picknic, raffle, baseball, levende musikk og amerikanske biler. Jeg stakk først og fremst innom for å se på bilene. Frognerparkens hjørne mot Colosseum dannet en flott ramme for en bilutstilling som dette. I tillegg var det morsomt å se at mange bileiere med familier hadde kledt seg i antrekk som passet bilparken og anledningen.

Bilder

Bildene her på Terjes biler er tatt sånn at de skal gjengi bilene sånn som vi oppfatter dem gjennom øynene våre. Det benyttes ikke unødvendig vidvinkel og zoom som kan forvrenge proporsjonene. Bakgrunnene på enkelte bilder kan være lettere retusjert for å fjerne forstyrrende elementer.

 
Klikk på hvilket som helst bilde for å se det i større format.

Du vil også finne bilder fra dette arrangementet i bildedatabasen under de respektive modellnavn, som for eksempel Buick Roadmaster, Lincoln Continental og Cadillac Deville.

Lincoln Continental Convertible i Frognerparken
(1966-69) Lincoln Continental 4 door Convertible. Den ser prikk lik ut som bryllupsbilen til kronprinsparet Haakon Magnus og Mette Marit, – men dette er nok en annen bil. Imponerende doning, likevel!
1957 Ford Thunderbird
Pontiac Firebird Trans Am
Mustanger m.m. i Frognerparken.
1968 Cadillac Deville Convertible

Se også

American Car Club of Norway feiret 4. juli i Frognerparken (2016).
Annonser

American Motors på Sørum

jeep
AMC Javelin (i forgrunnen) og Jeep J20 Pickup

Stort mangfold

jeepAmerican Motors Corporation (AMC) er et stykke bilhistorie med grener til Norge. Du skal være litt «oppe i årene» for å forstå hva dette er. Gremlin, Pacer, Hornet, Javelin, Matador, Concord, Eagle er noen av modellnavnene under AMC. AMC ble opprinnelig dannet i 50-årene på basis av Nash og Hudson. På veien hadde de blant andre tatt med seg Rambler. På 80-tallet ble Renault 5 «Le Car» solgt via AMC-forhandlere i USA. Renault hadde kjøpt seg inn i AMC. På 80-tallet leide jeg en gang en amerikansk versjon av Renault 9, kalt Alliance. Sammenlignet med Chevettene som den gang gikk som leiebiler i USA, var Renault’en et svært hyggelig bekjentskap. Det var første gang jeg kjørte Renault med aircondition og automat.

Oversikt over merker som «forsvant» – se hjemmesidene til Eights Amcars Club (EAC) >>

Renault ut og Chrysler inn

Renault ble aldri noen stor hit i USA. Dessuten hadde de, som kjent, problemer hjemme i Frankrike. Enden på visa ble at Chrysler kjøpte seg inn og overtok det lille som var igjen av AMC. I dag er det bare merkenavnet Jeep som er bevart, og som nå vel er under Fiat.

Sjeldne biler

I dag er AMC «super rare» som en Instagram-follower kommenterte, da jeg postet bildet av AMC Concord. Jeg husker godt at AMC ble markedsført i Norge, men de fikk kun en liten markedsandel. Det er derfor gledelig at alle biler som er mulig å oppdrive av merket, er tatt vare på gjennom bilklubben Eights Amcars Club (EAC), som har til formål å bevare de amerikanske bilmerkene som ikke tilhørte de tre store blokkene, – GM, Ford og Chrysler Corp.

Da jeg passerte Eights Amcars Club i helgen, hadde de besøk av AMC’er, Rambler’e og Jeep’er. Det var to Javelins – som var AMC’s «Pony Car». Concord’en ligner på – eller var forløper til – senere Eagle, – den første SUV/Crossover som vi kjenner i dag. Det var en bil som ikke bare var forut for sin tid i mekanisk konsept og design, – men som også er ettertraktet i dag. Det var ingen Eagles å se på Sørum denne helgen, men flere flotte Rambler’e. Jeg husker at det gikk et par av dem som drosjer i min hjemby.

AMC for nordiske forhold?

Hollywood har alltid hatt et stereotypt forhold til biler. Gode, gudfryktige amerikanere kjører Oldsmobile eller Ford. Griske, usympatiske mennesker kjører gjerne Mercedes-Benz. Saab og Volvo kjøres av intellektuelle, – ofte med psykopatiske trekk. AMC/Jeep kjøres av skogens sønner i Kanada-skjorter. Sånne karer kjører gjerne Jeep Cherokee, Comanche, J2 eller AMC Eagle, eventuelt Concord eller Hornet.

Bilder

jeep
AMC Javelin
jeep
En liten samling AMC Jeep og Rambler. Fra venstre: Rambler Classic, Rambler Rebel, Rambler American, , Rambler American, AMC Javelin og Jeep J20 pickup.
Sjelden AMC Concord.
jeep
AMC Javelin ved siden av Nash Ambassador.
jeep
AMC Javelin parkert ved Eights Amcars CLub’s lokaler.
Rambler Classic
jeep
Klassisk Jeep Renegade fra AMC-tiden og «Terjes biler»s reportasjebil.

Se også:

jeep
Merkene som forsvant
jeep
Jeep Renegade

Amcars på Elvefestivalen

I år ble Amcar-utstillingen holdt ved brygga foran Nøstedhallen sør for Drammen. Jeg tror ikke det var like mye publikum som i fjor, da utstillingen ble holdt i parken. Men lokasjonen passet godt til et arrangement som dette.

Bli med på omvisning i fotogalleriet.

Bilder fra Motangen

God dugnadsånd, god stemning og en helt fantastisk arena omgitt av skog og en rolig brun elv.

Ford Thunderbird mk3.

Jeg var på Motangen Park i Sørum kommune sist søndag. American Drivers Club Blaker arrangerte Blakertreffet 2018.

Omgitt av Amcars, amerikansk countrymusikk og laid-back atmosfære, fikk jeg følelsen av å være i South Carolina, eller der omkring. Det varme gode sommerværet bidro til Sørstats-følelsen. Motangen Park benyttes blant annet til festivaler, hundeutstillinger, bilutstillinger, konserter og barnearrangementer.

Imponerende standard på bilene!

Trekronene ga behagelig skygge for solen, men gjorde det krevende å ta bilder. Skarpe solgløtt og skygger blir sjelden bra på film, skjønt det formidler en slags trolsk stemning av biler i skogen. Du vet, når du går i skogen og plutselig dumper over en bilkirkegård med gamle klenodier. Det var mange klenodier på treffet, men langt fra noen bilkirkegård.

 

Følg meg på en tur rundt i parken

Blakertreffet
Ford «Deuce» Roadster (Model B).

(bildet over) 30-talls Forder er interessante, fordi da ble Ford’s flathead V8 distribuert ut til folket. Jeg synes denne Roadster’en var utrolig flott. Standard motorisering var samme rekkefirer som satt i Ford Model A.

Blakertreffet
Klassisk britisk Ford Corsair med 1,7 V4 (Essex).
Blakertreffet
1939/40 Chevrolet Pickup.

Svensk custombygg

Blakertreffet
Ombygd Pontiac Bonneville på svenske skilter. Tak-senkede biler blir vel sjelden godkjent av norske myndigheter.

Noen av de utstilte bilene var svenske, som denne ’66 Pontiac Bonneville, – customized ut over det som er vanlig å gjøre her til lands. Jeg mener å ha lest at norske myndigheter kategorisk sier nei til biler med senkede tak. Men jeg tror det var gjort mye mer arbeid på denne bilen enn å senke taket. Det virket som bakparten med innebygde fender skirts var glattet ut, skjønt det er vanskelig å se uten å sammenligne med en standardbil. Kult med innfelte antenner. Imponerende bilbyggeri.

Blakertreffet
Tak-senket kupé med Pontiac-høvdingen i rattet.
Blakertreffet
Glatte, stilrene flater.

Skipsreder-bil fra Vestfold

Blakertreffet
Humber Super Snipe ser ut som en amcar.

Besøk fra andre siden av Oslo-fjorden. Denne flotte Humber Super Snipe har norsk historie og tidligere eid av skipsreder Lorentzen i Vestfold.

Blakertreffet
Biler med stil – vogner med fres – fra Rootes Motors. Tidsriktig reklame fra Falken. Importør Colberg Caspary A/S. Men akkurat denne modellen ble solgt av Vestfold Auto, Tønsberg, (som solgte blant annet biler fra Rootes og Saab).

«Den nye Humber Super Snipe. En aristokrat blant biler – med uforlignelig komfort og rikelige krefter» Jeg noterer videre på reklameplakaten at Hillman Minx har 56,5 hester. Viktig å få med alle gampene, – også de halve 😀

Blakertreffet
Humber’n til tidligere skipsreder Lorentzen. Britisk luksus med et hint av amerikansk innflytelse – og norsk bilhistorie.
Blakertreffet
Tøff Ford Model A uten skjermer.
Blakertreffet
Volvo 142 (t.v.) og Chevrolet Chevelle Hardtop Coupe (t.h).
Blakertreffet
Dodge Challenger Convertible i forgrunnen og Ford Fairlane i bakgrunnen.
Blakertreffet
På ski i denne heten? Tidstypisk og velutstyrt Volkswagen 1302 S med takgrind, skiholder, sjalusi og «hold avstand» merke i bakruta.
Blakertreffet
1963 Buick Riviera i forgrunnen og 1965 Ford Thunderbird i bakgrunnen.

Buick’en på svenske skilter er lettere modifisert med rørgrill og fantastisk flott lakk.

Blakertreffet
Ford Thunderbird mk4 Coupe.

 

Se også:

Bendix-treffet
Oslo-mønstringen

Bendix-treffet

Bendix-treffet
Fin dag i mai.

Hvert år samles bilentusiaster rundt en meieribygning på Hadeland. Lunner Meieri holdt til der frem til syttitallet. 70-tallsarkitekturen danner en fin tidskapsel rundt bilene. Bendix-treffet er oppkalt etter arrangøren, Terje Bendiksen, som overtok bygget og har nå fylt det med gjenstander knyttet til amerikansk bilkultur. Man kunne vel nesten kalle det Hadeland Kulturhus, eller noe sånt.

Sentral beliggenhet

Allerede fra Gjelleråsen får jeg øye på en Dodge 4-dører Coronet på vei nordover riksvei 4. Lunner høres kanskje ikke så sentralt ut, men hvis du slår en sirkel rundt med en times kjøring, dekker du sentrale deler av Østlandet. Oslo – Lillehammer langs Riksvei 4-aksen, og Drammen – Kongsvinger på kryss. En drøy times kjøring hver vei, på rolige landeveier, er ideelt for en søndagstur. Jeg ligger som bil nummer to bak Coronet’en i jevnt driv oppover. Været gjør at det er deilig å kjøre med åpent soltak. Vel fremme vinkes Coronet’en inn til høyre, mens jeg parkerer på jordet til venstre sammen med en blanding av publikumsbiler og klassiske europeiske biler. Jeg tenker: «Søren òg – at jeg ikke vasket bilen!»

Høy standard

Man kan vel si at folk bruker mer penger på hobbybilene sine i dag enn tidligere. Kanskje et tegn på økt levestandard? Mange av bilene er profesjonelt renovert, eller ekte low-milere. Både amcars og europeiske biler. Jeg noterte meg to flotte Saab Sonett’er, et par strøkne Opel’er og flere flotte Forder fra de gylne sytti- og åttiårene. Bendix-treffet tiltrekker en bred gruppe bilentusiaster. Da får man anledning til å kikke på biler som ikke dukker opp på de vanligste treffene.

Jeg tok flere bilder til billedarkivet her på terjesbiler.no. Jeg legger ut noen stemningsbilder med biler og folk. Takk for et bra arrangement!

 

Bli med på visning!

Bendix-treffet
Stemning fra nedre platå.
Bendix-treffet
Nedre platå.
Bendix-treffet
På baksiden sto Harley’ene og Peterbilt’ene linet opp.
Bendix-treffet
Elvis not left the building yet.
Bendix-treffet
Fairlane i tidsriktig kulør.
Bendix-treffet
Gjennomført og delikat.
Bendix-treffet
Knudsen-Taunus coupé ligger designmessig veldig nær en amerikaner.
Bendix-treffet
Ford Escort mk1 Cosworth.
Bendix-treffet
BMW 5-serie

 

(oa.no 13.10.2013) Les mer om gründeren av treffet og hva bygget benyttes til i dag.

 

Se også:

Blaker-treffet
Oslo-mønstringen

Amcars i alle varianter

Oslomønstringen
Oslomønstringen på Ekeberg.

Mopar, Lincoln Mercury, Mustang, Corvette, Ford, GM …

Bilene er vel organisert på American Cars of Southern Norway‘s bilmønstring på Ekeberg Camping. Solen skinner mellom skyene. Campingstoler og picknic-kurver står mellom bilrekkene. Mange har funnet frem klær som matcher anledningen. Det er amerikansk som gjelder. Stil og kultur. Fra scenen strømmer det toner fra årene da doningene på plassen hadde sin første storhetstid.

Oslomønstringen
Hovedkvarteret til Mopar-divisjonen med klassisk Dodge RAM Truck foran teltet.

 

Mopar

Det er imponerende å se standarden på bilene. Flere av dem er helt strøkne – kanskje bedre enn de var som nye. Jeg går rundt og titter. Noen er «gjengangere», like fine som alltid, – mens andre er nye – i hvert fall for meg. Jeg går først inn i Mopar Norway’s avdeling. En klassisk Dodge RAM står ved vimpelen. Ikke alt fra Dodge og Chrysler har vært like bra opp gjennom årene. Men de holder fremdeles stand som klassikere. Kjøper du en nyere Dodge RAM pickup med 5,7 liters Hemi V8-motor, får du en klassiker. Jeg merker meg en nyere Dodge Challenger parkert ved siden av to femtitallsklassikere, – Chrysler New Yorker og Dodge Custom Royal Lancer. Sammen med de andre klassikerne ser jeg hvor vellykket retrodesignet til Challenger 3 faktisk er. I R/T versjon med 5,7 liters Hemi og 372 hester må man legge igjen mange avgiftskroner til staten. Men Dodge’n kommer til å vare lenger enn dagens batteribiler.

Oslomønstringen
Dodge Challenger R/T

 

Studebaker Avanti

En klassiker som skiller seg ut, er Studebaker Avanti avbildet her. Avanti fikk et kort liv ettersom Studebaker ble tvunget til å stenge portene. I ettertid kjøpte noen formene til Avanti fra konkursboet og fortsatte å produsere bilen i små serier til langt ut på 2000-tallet. Glassfiberkarrosseri på ramme egner seg godt til sånn produksjon. Bilene fra Avanti Corporation dukker opp i visse fora, men jeg har aldri sett noen i virkeligheten, – ikke engang i USA. Finner du en, kan du altså kjøpe deg en «ny» klassiker. Men her på Ekeberg sto faktisk originalen!

Oslomønstringen
1963 Studebaker Avanti

Jeg tror Avanti’en på mange måter kan sammenlignes med tidlige T-birds og Corvetter. Kompakte i formen, lette og komplett motorisert med V8’ere. Jeg forundrer meg over hvor enkle, nesten primitive, tidlige T-bird’er er, sammenlignet med moderne biler. Jeg synes T-bird’er som avbildet, virker sportslige. Men i realiteten handler det om stor motor plassert i en enkel bil som var rimelig for sin tid. Så rimelig – så god og så enkel at det ble solgt mange av dem. Det er sånn man skaper en klassiker.

Oslomønstringen
1955 Ford T-Bird

 

Trunk’en teller

Jeg ser en flott ’55 Chrysler New Yorker med åpen trunk. Jeg tar bilde. Den er fotogen der den står på toppen av Ekeberg Camping. Jeg smiler når jeg tenker på hva jeg alltid hørte som guttunge: «Amerikanske biler er helt ubrukelige for det er så lite plass i bagasjerommet». New Yorker’en rommer i alle fall godt med campingutstyr selv om det vel befinner seg et reservehjul over bakakslingen et sted. Lastehøyden er i alle fall forbilledlig, selv etter dagens standard.

Oslomønstringen
Chrysler New Yorker Deluxe

Jeg nevnte jo hvor god standarden på bilene er. Det gjelder ikke minst i bagasjerommet. Drar du på treff med en flott amerikaner, er det ikke bare motorrommet som bør være tipp topp. Et strøkent bagasjerom bidrar til å skape et godt inntrykk. En tidsriktig picknic-kurv er prikken over i’en. På femti- og sekstitallet, da amerikanerne dro på picknic, åpnet man gjerne både trunk og panser. Jeg vet ikke hvorfor man åpnet panseret. Var det kjøling? Var det å vise forbipasserende hva man hadde under der, tro? Uansett, ser det stilig ut, som denne ’58 T-bird’en med rutete innerkledning.

Oslomønstringen
1958 Ford Thunderbird

 

Lincoln Mercury

Jeg finner en annen flott doning med panser og trunk åpen. Denne ’59 Mercury Park Lane ligner på hva Lincoln bygde på samme tid. Selvfølgelig samlet under sin egen fane. Lincoln Mercury har egne forhandlere i USA, så hvorfor ikke samle seg her i Norge, også?

Oslomønstringen
1959 Mercury Park Lane ved siden av Mustang-avdelingen.

Jeg liker hvordan Ford-konsernet skapte egne design-varianter for Mercury, og ikke bare satte Mercury-logo på vanlige Ford’er. Ta for eksempel denne Mercury Monterey. Den har mye til felles med Ford Galaxie – åpenbart – men den har også sitt eget formspråk. Avslutningen av taket og bakruten. Denne Mercury’en har Breezeway bakrute som kan åpnes.

Oslomønstringen
1963 Mercury Monterey med en Cougar i bakgrunnen.
Oslomønstringen
Dashen i Mercury Monterey

 

Hot Rods

På toppen av utstillingen sto førkrigsmodellene og hotrod’ene. Noen av bilene er bilbyggerier i en helt egen liga. Det er spesialbygg som ikke bare omfatter mekaniske modifikasjoner, men også design. Jeg har ingen idé om hva man må gi for å få en custombygg eller hotrod på veien, men de vekker garantert mer oppsikt enn de fleste biler rundt millionen. Dessuten er de udødelige, i hvert fall når det gjelder designet.

Oslomønstringen
Ford pickups, A-Ford-basert til venstre og Ford 11C til høyre.

Jeg liker denne lille pickup’en. Den er som hentet fra en søvnig Amerikansk sørstatsby på femtitallet. Jeg ser for meg en slags «Driving Miss Daisy» setting. Denne pickupen vil forskjønne en hver gate og veistump den blir parkert i.

Oslomønstringen
Ford 11C 1/2 Ton Stepside Pickup Truck
Oslomønstringen
Etter hvert begynte noen på hjemveien.

Jeg tar til slutt med noen bilder fra GM-divisjonen. Corvette, Cadillac og Bel Air.

Oslomønstringen
Parti fra Corvette-avdelingen
Oslomønstringen
1957 Cadillac Eldorado Biarritz
Oslomønstringen
Chevrolet Bel Air
Oslomønstringen
Buick Wildcat med nydelige wire wheels

Se også:

Oslomønstringen
Grombilen er amerikansk

Amerikanerne som forsvant

To Hudson’er. Den nærmeste er en Super 6, eller «Hudson-limpan» , som svenskene kaller den.

Visste du at det finnes en egen bilklubb for amerikanske etterkrigsmerker som tapte kampen mot de 3 store – GM, Ford og Chrysler?

Eight Amcars Club (EAC) har som formål å redde så mange som mulig av disse merkene. Det er Packard, Kaiser, Studebaker, DeSoto, Henry J, Willys, Hudson og Nash. Ut over femtiårene gikk det hett for seg på det amerikanske bilmarkedet. Selv om folk kjøpte biler som aldri før, var det stor kamp om kundene. For å fange kundene, måtte man komme opp med en ny modell hvert år som både skulle overgå forrige modell og konkurrentene. Lengere, bredere, sterkere motor, mer utstyr, mer krom, og så videre – til lavest mulig pris. Konkurransen gjorde det vanskelig for alle produsentene å henge med i svingene. Det paradoksale var at det var ikke de beste bilene som vant. Det var de med mest kapital i ryggen.

Familiefoto.
Jeg har et gammelt fotoalbum hvor kjente og kjære familiemedlemmer står foran en bil. En bil jeg har sett på flere bilder. Den tilhørte en av onklene til moren min. Etter hva jeg har greidd å finne ut, må det være en 4-dørs Kaiser, kanskje en 1951-modell. Bildet er tatt på Nes i Romerike. Den rullet i samme område som EAC holder til i.

Amcar-folket snakker lett om røtter når de skal forsvare sin hobby. Kaiser’n i mitt familiealbum vitner om det. Men i jakten på en amcar er det lett å ta feil av hvilke modeller som representerer de ekte røttene. Jeg er selv født på 50-tallet og husker godt hvilke biler som rullet på veiene da. Jeg kan fortelle at det var veldig få Cadillac’er og Lincolns med continental kit bakpå. Bilene til EAC-medlemmene representerer norske røtter i langt større grad enn hva man ser av nyimporterte amcar-biler. Studebaker, for eksempel, var kjempepopulært i Norge.

Urestaurert Kaiser.
Jeg vet ikke hvor utbredt Kaiser egentlig var i Norge. Jeg tok en tur til EAC for å se en med egne øyne. De hadde en tofarget Kaiser Manhattan i utstillingen, og en urestaurert 4-dørs Kaiser ute. Kaiser Manhattan må ha vært et ordentlig dollarglis da den rullet rundt på landeveiene på Romerike. Men når jeg ser nærmere etter, er den ganske enkelt utstyrt, og i følge spesifikasjonene har den en – for tiden – relativt ordinær sideventilert sekser. Det var en amerikaner for norske forhold. Nesten som en Tesla.

Henry J var Kaiser’s kompaktmerke.
Mange mener at det er den mindre Tesla 3 som er best egnet for Norge. Kaiser-gruppen hadde også en mindre bil, kalt Henry J etter en av grunnleggerne. Du finner Henry J hos EAC, – en i utstillingen, mens en annen er under restaurering. Jeg synes de ser geniale ut i forhold til at de er produsert på første halvdel av 50-tallet. De hadde 4-sylindrede motorer og karosserier med god utnyttelse av den innvendige plassen. Men Henry J var nok minst 25 år forut for sin tid. Trenden ut over 50-tallet var ikke nøkternhet, – det var maksimalitet. Jeg tror de som ikke hadde råd til en ny fullsizer, heller kjøpte en brukt en, fremfor en ny Henry J.

Det som forundret meg mest, var å vite at det rullet Henry J på norske veier. Den utstilte modellen hadde norsk historie.

Her snakker vi «røtter».

Enkelt, men veldig trivelig interiør i Henry J.
Forut for sin tid. Henry J kunne virkelig ha slått godt an i Norge hvis produksjonen ikke ble stanset.
Packard Wagon.
I verkstedet står denne pampige DeSoto’en. DeSoto’er er store, flotte biler.
Nash 600. 1949-modell langt forut for sin tid med sitt strømlinjeformede ponton-karosseri. Lang er den også.
Denne Henry J er under restaurering. Jeg liker den fargeavstemte polstringen øverst på dash’en.

Hjemmesidene til Eight Amcars Club (kafé og utstilling er åpen mellom 12.00-17.00 på søndager).

eac-1977.com: Historien om bilmerket Henry J.

Sommernatt i Cadillac City

Chevy van, Stars and stripes og Jack Daniels – ekte amerikanske ikoner.

Tretten er et tettsted i Gudbrandsdalen med egen Coop, bensinstasjon, isbane og et aktivt amcarmiljø. På andre siden av Coop ligger Cadillac Diner. Den tidligere Shell-stasjonen er omgjort til pizza- og burgerrestaurant spekket med effekter fra amcarmiljøet. Amcar-interessen er ikke bare et Tretten-fenomen. Du finner det oppover hele dalen, blant annet i Fåvang og på Vinstra. Ikke bare amerikanske personbiler og van’er, men også tunge amerikanske trekkvogner, som Peterbilt, Freightliner og Mack. Kjøretøy som krever at man har god plass.

Det har man på Tretten.

I helgen var det treff for motorinteresserte. Nedre del av campingen på Bådstø var fylt opp av flotte, tilreisende van’er, truck’er, Harley’er og andre perler. Også flotte lokale biler var utstilt. Det var spesielt artig å se biler med lokal historie fra dalen.

Jeg & Sønn overnattet på Tretten Kro og Motell mens vi jobbet på ei hytte lenger opp i dalen. Om kvelden slappet vi av med noen øl mens vi besiktiget de flotte doningene og følte stemningen ut over den lyse sommerkvelden. I løpet av natten ble Tretten omdannet til en amerikansk småby.

Billy Burnette (t.v.) spilte for John Fogerty i 6 år. Før det var han 9 år i Fleetwood Mac. Se de to på scenen sammen >>
Det virkelig amerikanske fenomenet dukket imidlertid ikke opp før sent på kvelden. I det store partyteltet ankom nemlig rockabilly-legenden Billy Burnette. Han er født i Memphis, USA, har spilt seks år for selveste John Fogerty. Du kan tydelig se Billy Burnette opptre ved siden av Fogerty på alle nyere opptak. Før dette var han i Fleetwood Mac i 9 år. Men denne kvelden spilte han med The Cadillac Band, tre mann, bass, slagverk og keyboard, og en kvinne på kor/rytme. Dessverre var akkustikken litt dårlig, men Billy Burnette rocket! Synd at de USA-inspirerte gjestene på campingplassen uteble. Hellbillies, PK & Dansefolket er sikkert flotte greier, folkens …

– Men de har ingen ting med USA å gjøre 🙂

Tente lys i sommernatten med E6 og Lågen som nærmeste nabo.
Ford Focus ST ser flott ut mot de store bilklassikerne.
Fra utstillingen: Van-innredning uten snev av minimalisme.
Hvor ville du overnattet? I en Peterbilt Sleeper eller Ducati Mobil Home?
Kunne ikke ha valgt bedre nummerskilt.
Fra utstillingen: Det aner meg at det står en kvinne bak denne innredningen.
Lokalkjørt Amazon bygget opp fra grunnen. Absolutt helt strøken. Også motorrommet med en B20 som hørtes ut til å være godt trimmet.
Bare lekkert …
Sjarmerende ’55 Chevy i god bruksstand.
I løpet av sommernatten dukket doninger som denne opp. Corvette C3.
Cadillac Diner er kanskje Norges eneste diner med Peterbilt som firmabil?