BMW

5 biler – 5 historier

terjes biler

Når jeg har tatt bilder fra biltreff og utstillinger, ønsker jeg å vise flere biler av samme modell før de publiseres. Da blir det mer legitimt å skrive en historie om modellen ikke bilen. Men hva gjør man, når man kun har greidd å ta ett bilde? Her er 5 biler jeg ikke har funnet maken til.

 

Ferrari Testarossa

ferrari testarossa
Ferrari Testarossa

Ferrarien som ble produsert mellom 1984 og 1996, ble super populær. «Alle» rikinger og celebriteter ville ha en Testarossa.

Miami Vice

Det ble flere års ventetid. Mange fikk stifte bekjentskap med bilen gjennom TV-serien Miami Vice. Ferrari hadde donert to biler til produksjonsselskapet. De var i sort metallic med kremfarget interiør, men ble lakkert om fordi hvitt sannsynligvis kledde Don Johnson bedre. De to siste salgene gikk for hhv 175 000 og 151 800 dollar.

Her er en som var til salgs men som nå dessverre er solgt.
Barrett-Jackson: Miami Vice Car >>

Kjendisbil

Flere kjendiser har eid – eller eier en Testarossa. Elton John skal ha fått en av plateselskapet MCA Records. Den var rød med «tan» interiør. Det sies at Elton John regelmessig sørger for å kjøre alle sine biler. Også Testarossa’en som etter hvert ble auksjonert bort – og som vel er auksjonert bort minst én gang til senere. Andre kjendiser bak rattet på Testarossa er Mick Jagger, Miles Davis, Michael Jordan, Mike Tyson, Rod Stewart, OJ Simpson, Tom Selleck, MC Hammer og Vanilla Ice.

Fakta om Ferrari Testarossa

Motor: 4,9 liter, 12 sylindre (boxer), 48 ventiler, naturlig aspirerende, tørrsump, 390 HK ved 6300 omdreininger, 490 Nm ved 4500 omdreininger. 0-100 på 5,8 sekunder.

Om bildene

Hovedbildet er tatt i nærheten av det gamle flytårnet på Fornebu i anledning ett av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bonusbildet er tatt av trafikken på E18 utgående ved Holtet i Bærum.

 
 
 
 
 
 

ferrari testarossa


 

Lotus Esprit

lotus esprit
Lotus Esprit Turbo

Det er vanskelig å forestille seg at Lotus Esprit, den coole James Bond-bilen, er blitt en ordentlig gammelbil.

Sannheten er ikke til å komme unna. Under det håndlagde glassfiberkarosseriet skjuler det seg en gammel bil, teknologisk low-tech etter dagens standard. Jeg hørte en eier uttale at «du kjøper ikke en Esprit på grunn av ytelser – du kjøper den fordi det er en Esprit».

Motorisering

Esprit-modellen ble produsert i flere serier fra 1976 til 2004. De første bilene var utstyrt med midtplasserte 2,2-liters rekkefirer-motorer utviklet av Lotus selv. Ytelsene var beskjedne 160 HK. Esprit var aldri noen superbil før 1980 da den fikk turbo og 210 HK. Etter hvert greidde Lotus å ta ut 300 HK fra turbomotoren. I 1996 – tjue år etter introduksjonen – fikk Esprit V8-motorer. Twin-turbo-motoren ga 350 hester og løftet Esprit opp i superbil-klassen.

Tung på styringen. Dårlig svingradius. Lav stittestilling og veldig direkte kontakt med veien. «Alt» formidles til fører. Dette er en bil som krever tilvenning.

Uttalelsene stammer fra biltestere som bektraktet Esprit med dagens øyne. Én ting er alle enige om. Interiøret. Alt er kledt i ekte skinn – håndlaget engelsk kvalitet – utformet som en «man-cave». Det er ikke bare komfortabelt, men gir skikkelig godfølelse.

Kilde: Supercars.net Lotus Esprit

Om bildet

Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Det er en Turbo Esprit med antatt 210 HK.


 

BMW 503

bmw 503
BMW 503 Coupé serie II – 134 produsert

Det ble kun produsert 413 av denne BMW-modellen. Det skal befinne seg én annen BMW av samme modell ett eller annet sted i Norge, men sannsynligheten for å møte noen av dem på veien er svært liten.

En vakker barokkengel

BMWs særegne 50-tallsmodeller 501 og 502 ble på folkemunne kalt barokkengel. Coupé-modellen 503 som først dukket opp som 1956-modell, var en 2-dørs, 2+2 seters GT-modell som ble levert med kun ett motoralternativ. Motoren var hentet fra BMW 502. 3,2 liter V8, 2 forgassere, 140 HK og 4-trinns manuell girkasse. Det er ingen tvil om at det under den vakre drakten befant seg en barokkengel – en svært vakker barokkengel.

Lite lønnsom

Produksjonen pågikk fra 1956 til mars 1959. Med tanke på det lekre designet og motoriseringen, kunne modellen sikkert ha vært produsert til langt ut på 60-tallet. Men BMW stanset produksjonen på grunn av dårlig lønnsomhet. Totalt ble det produsert 413 biler. Av disse var 270 Coupé med fast tak og 143 cabriolet’er med elektrisk heving og senking av kalesjen.

Dyr bil

Et enkelt søk på mobile.de etter BMW 503 forteller om priser mellom 200 – 250 000 euro for coupéer og 400 – 500 000 euro for cabriolet’er. Det er flere faktorer som tilsier høy pris – få eksemplarer, bygget som kvalitetsbil, vakker og påkostet for sin tid. Det er forunderlig at disse bilene ikke slo bedre an. BMW’ene kunne ikke hamle opp med datidens amerikanske biler med hensyn til krom og ytre dimensjoner, – men det kunne jo ikke Mercedes-Benz SL heller. Tross det solgte SL godt i USA på 50-tallet.

Om bildet

Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bilen er en serie II Coupé med fast tak – en variant som det kun ble produsert 134 stykker av.


 

Alfa Romeo Giulietta Spider

giulietta spider
Alfa Romeo Giulietta

Det var typisk italiensk å lage en modell med mange karosserier. Alfa Romeo Giulietta var i utgangspunktet en kompakt familiebil, men kunne også leveres med spesielle karosserier.

Giulietta Spider følger et genuint minimalistisk roadster-konsept. Under panseret er det en 1,3-liters motor i aluminium med våte sylindervegger, DOHC og enkel Solex-forgasser (Normale) eller doble Weber (Veloce). Det ga 80 HK i Normale og 90 HK i Veloce-utgaven – nok til å gi masse kjøreglede i en bil som veier kun 860 kg.

Levde videre som Giulia Spider

Giulietta-serien (2- og 4-dører) ble produsert fra 1954 til 1965, men Guilietta Spider ble kalt Guilia Spider da Alfa Romeo begynte å produsere legendariske Giulia i 1962. «Nye» Giulia Spider fikk 1,6 liters motor og et ekstra luftinntak på panseret. Ellers var det få visuelle endringer mellom de to modellene.

Priser

Giulietta Spider er en ekte klassiker, noe også prisene bærer preg av. De ligger mellom 500 000 kroner til en million på mobile.de.

Om bildene

Den hvite Spider’en er en av de siste bilene produsert som Giulietta. Det er en «tipo 101.03» – noe registreringsnummeret indikerer. Fotoet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu.

giulietta spider
Instrumentbordet – Alfa Romeo Giulietta

 

Opel Kapitän

opel kapitän
Opel Kapitän P2

1959 var et godt år. På hitlistene gikk Lolita til topps med «Seemann». Mercedes-Benz lanserte en helt ny modell og Opel fikk ny Kaptein.

Det er lenge siden en Opel kunne måle seg mot en Mercedes. Det kunne den i 1959 da begge kom med helt nye modeller. Mercedes’ nye W110 og W111 – den såkalte «finne-Mercedesen» var kanskje den beste serieproduserte bilen for sin tid. Året før hadde Opel lansert en helt ny Opel Kaptein med store finner og panoramaruter foran og bak. P1 lignet en amerikaner, men ble for sterk kost for sindige europeere. Mange klaget over dårlig sikt gjennom panoramavinduene og trang adkomst til baksetet fordi bakruta faktisk krummet seg inn i døråpningen. Den solgte så dårlig at ledelsen i Opel begynte å utforme en ny Kaptein – P2 – som kom allerede året etter i 1959.

Vakreste Opel noensinne

Det var ingen hemmelighet at P2 var utformet på samme plattform som P1. De to bilene hadde samme akselavstand, mens den nye var litt bredere, litt lengre – og litt mindre amerikansk. Nye Opel Kaptein var ikke bare vakker – den solgte også bedre enn alle kapteinene både før og etter.

Fakta Opel Kapitän P2

Produksjonstid: 1959-1963
Motor: 2,6 liter rekkesekser.
90 HK ved 4100 omdreininger
191 Nm ved 1900 omdreininger
Forhjulsoppheng: Doble A-armer
Bak: Stiv bakaksel med bladfjærer
Bremser: Tromler
0-100: 16 sekunder
Toppfart: 150 km/t
Forbruk: 1,21 liter/mil
Kilde: Auto Zeitiung test av Mercedes 220SE mot Opel Kapitän

Bildet er tatt i ved parkeringen på Bendix-treffen ved Bendix-huset (gamle Lunner Meieri).

 

Se også

one 77
Aston Martin ONE-77
dbs
Aston Martin DBS
Aston Martin DB4 GT
288 gto
Ferrari 288 GTO

Glas 1700 – en sporty familiebil

Det tyske bilmerket Glas er forlengst begravet, men minnene lever videre hos mange bilentusiaster. Glas produserte alt fra minibiler til luksuriøse sportsvogner med V-8 motor i perioden 1953 til 1968.

bilhistorie

glas 1700
Hva hadde BMW vårt uten Glas? Her er toppmodellen 1700!

Skapte Goggomobil

Det var tyskeren Hans Glas som startet produksjon av landbruksmaskiner i 1860 med stort hell. Senere (1951) våknet interessen for produksjon av scootere og minibiler. 2 – hjulingene kom først og fikk navnet «Goggo». Det ble en kjempesuksess og bilproduksjonen kom i gang i 1955. Små biler med motorer på 250 ccm plassert bak var helt tidsriktige så kort tid etter krigen. Både modellutvalg og motorstørrelser øket og «Goggomobil» som modellene ble døpt, solgte svært bra både hjemme i Tyskland og på eksportmarkedene. Allerede i 1957 dukket det opp en større modell med betegnelsen «Isar». Med panoramavinduer og lekre farger ble den svært populær.

Mer fart og prestisje

Fra 1961 ble det enda mer bil. Da kom nye modeller med motorer med 4 sylindre og større karosserier. Modellserien fikk betegnelsen «Glas» og serien besto av en rekke varianter. Motorer i forskjellige størrelser og åpne og lukkede karosserier ga bilkjøperne store muligheter for å finne ønskebilen sin. Alle «Glas» modellene var både elegante og teknisk avanserte. Motorer med overliggende kamaksel ble regnet som svært avansert tidlig på 1960 tallet og førte til mange omtaler i motorblader i mange land. Gode kjøreegenskaper og sportsvarianter ga en rekke seire i billøp. En modell som var både lekker og avansert, var Glas 1500 som ble introdusert i 1963. Den ble oppgradert til Glas 1700 i 1964 med mer utstyr og flere hester under panseret. En mer sportslig versjon av denne modellen kom i 1965. Betegnelsen var Glas 1700 TS og under panseret var det nå 100 hester som ga en toppfart på 170 km/t.

Overtatt av BMW

Fremgang både med familiebiler og mer sportslige varianter fristet Glas til å satse enda mer på kjappe og luksuriøse biler. Men fabrikken klarte seg ikke og ble overtatt av BMW i 1967.

Data Glas 1700:

Lengde: 441 cm
Bredde: 161 cm
Høyde: 139 cm
Toppfart: 150 km/t
Motor: 1682 ccm, 80 hk

glas 1700
Glas 1700 interiør
Glas 1700

 

Se også

bmw 1600gt
BMW 1600 GT
bilhistorie.blogspot.com
Automotive art – fargerik og moderne fotokunst. Store og spennende veggmalerier av biler.

Norsk kjøretøyhistorisk museum

thesundaydrive1

Felles for alle kjøretøyene på museet, er en dokumentert, norsk historikk over tidligere eiere og bruk.

kjøretøyhistorisk museum
Gammel pumpe med oljeblanding. Man stilte inn blandingen med et hjul på siden før man tanket opp mopeden, Saab’en, Wartburg’en eller DKW’en sin.

Ikke alle på en gang

Målet for denne søndagsturen var Norsk kjøretøyhistorisk museum. For vel ett år siden ble museet åpnet i nærheten av Norsk vegmuseum ved Hunderfossen. Museet forvalter et stort reservoar av biler hvor kun et utvalg vises til en hver tid. Det gir mulighet til å lage separate utstillinger om varierende temaer. Var du innom museet i fjor, vil du finne nye ting der i år. Det gjør stedet til et fint mål for søndagsturer – med nyvasket finbil. Stedet nord for Lillehammer egner seg godt for dagsturer fra hele innlandet. Kommer du fra Oslo-området kan du kjøre på rolige veier via Feiring og Toten, eller riksvei 4.

Hvor fine biler møtes

På åpningsdatoen 9. juni 2019 møtte det opp flotte veterankjøretøy fra hele Norge. Flere ankom i kortesjer. Fremdeles dukker det opp fine veteranbiler på den store parkeringsplassen utenfor museet. Siden det ikke lenger er fritt frem for å holde biltreff med publikum til stede, arrangerer bilklubbene nå utflukter hvor et begrenset antall biler kjører sammen og møtes på steder som dette. Også sist søndag var det møtt opp en gjeng flotte doninger. En gruppe med stilige Jaguarer og en annen gjeng med fete, brummende BMW’er. En bonusutstilling for oss andre søndagsbilister 🙂

Utenfor Norsk kjøretøyhistorisk museum

Alle bildene er tatt på utsiden. Jeg tok flere bilder enn de som vises her. De vil etter hvert arkiveres i Bilkatalogen sammen med andre fine biler.


Hvor skal du kjøre på søndag?


 
kjøretøyhistorisk museum
Den gamle Mobil-stasjonen med service-mannens sykkel parkert utenfor er et fint sted å fotografere finbilen.
kjøretøyhistorisk museum
Jaguar XJS cabriolet. Tidløs eleganse.
kjøretøyhistorisk museum
Flotte engelsmenn på Hunderfossen. Lotus Esprit og Jaguar XK150 cabriolet.
jaguar club
«The Leaping Cat»
daimler
Daimler XJ6 Lang utgave med vinyltak.
kjøretøyhistorisk museum
Et skilt for Jaguar-entusiaster
En glad Opel Rekord P1
bmw club
BMW 2002
bmw club
Meget stilren BMW 1602
bmw innlandet
Vakker W123 stasjonsvogn på søndagstur med motorsykler på hengeren.

Se også

bmw club innlandet
Fotolørdag – Mustang og Mercedes
norsk jaguar club
Kultur på en søndag
kjøretøyhistorisk museum
Utflukt til Hadeland Glassverk

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Facebook >>

BMW i3 uten etterfølger?

Parkert utenfor «Allerud VGS» – NRK’s nye TV-serie spilles inn her (tidl. Norske Skog, Oksenøya).

Rykter forteller at BMW ikke kommer til å lage noen oppfølger til i3. Vi snakker om Norges fjerde mest solgte elbil første halvår – og 7. plass på salgslistene for august. Vi har kjørt nyeste utgave. – Blir det den siste, tro?

Det er Auto Express som først offentliggjorde nyheten. En toppsjef i BMW har uttalt at de kanskje ikke kommer til å videreføre BMWs «i»-serie. De vurdererer å bruke «i»-teknologien i eksistende modeller. Vil i3 gå over i historien som et pionerprosjekt?

Fremstår som uendret

Bak rattet på en helt ny BMW i3 forundret jeg meg over at den fortsatt ser nesten prikk lik ut som den gjorde, da den ble lansert som 2014-modell. Jeg likte den da, og jeg liker den nå – ikke minst fordi batterikapasiteten nå er dobbelt så høy. Rekkevidden har også doblet seg. Utvendig er det kun mindre kosmetiske endringer. På teknologisiden noterte jeg meg adaptiv cruise control og forbedret infotainment-system.

Miljøvennlig fra starten av

BMW i3 er ikke som andre biler – på godt og vondt. Da BMW utviklet i-serien, ønsket de å skape noe nytt og annerledes. Ved å bruke karbonforsterket plast og aluminium greidde BMW å skape en elbil som ikke veier mer enn en vanlig bensinbil på samme størrelse. Renault Zoe veier til sammenligning 200 kg mer, Volkswagen e-Golf 300 kg mer, og Hyundai Kona 400 kg mer. Lav vekt betyr lavere forbruk og større rekkevidde.

BMW i3 facelifted front.

Et annet moment som ble vektlagt i i3-prosjektet, var miljøhensyn gjennom hele bilens livssyklus. Dette er faktorer som har bidratt til at i3 ser ut som den gjør. Deler av innredningen er visstnok basert på gjenvunnede plastflasker. Cw-verdien ligger på 0,29. Det er ikke best i klassen, men anstendig for en høybygd småbil.

Gir premiumfølelse

Det høybygde karosseriet gir god romfølelse. Innredningen oppleves fremdeles som futuristisk. Alt du tar på, gir kvalitetsfølelse. Rattet, for eksempel, er mykt og godt å holde i. Stilen innvendig virker skandinavisk og nøktern. Man får følelsen av å sitte «på» setene, i stedet for «i» – med overraskende god støtte. Høyverdige og fargeavstemte materialer bidrar til at man føler seg vel. Det er veldig alright å befinne seg inne i en i3, for å si det sånn.

 

Fra denne synsvinkelen er ingen ting endret siden 2014.

På veien

Elmotoren sitter bak og driver bakhjulene. Motoren er uendret fra 2014. 170 HK føles helt ideelt for denne bilen. Batteripakken ligger flatt mellom akslingene. På veien oppfører i3 seg som et høybygd og lett kjøretøy uten særlige sportslige ambisjoner. Jeg liker måten den setter seg litt nedpå bak når jeg gir gass gjennom svingene. Jeg merket for øvrig at kombinasjonen smale dekk og bakhjulstrekk av og til kan medføre uvant oppførsel, for eksempel på vei med piggdekkspor. Jeg liker styrefølelsen – hvordan veikontakten formidles til rattet. Dette er typisk for BMW, og en av egenskapene som gjør i3 morsom å kjøre.

Bisarre dekkdimensjoner

Det anbefales å kun velge anerkjente dekk til sin i3 – dekk som din BMW-forhandler anbefaler. Det finnes eksempler på at for myk gummiblanding kan få antiskrenskontrollen til å slå inn under normal kjøring. Det samme kan skje hvis dekktrykket ikke er korrekt. Antiskrenskontrollen er på grensen til å være overfølsom og griper inn tidlig, noe man lett merker på vinterføre. Standard dekkdimensjon er 155/75R19, mens «vår» i3 sto på 155/60R20 foran og 175/55R20 bak. Jeg har kjørt i3 med begge dimensjoner og opplevde egentlig liten forskjell. Begge føltes ganske myke (mye gummi). Dekkene med lavest profil, gir et noe skarpere lydbilde, spesielt i hastigheter over 80 km/t. Men 20-tommers-hjulene kler i3’en svært godt.

 

Imperial Blue var ny farge for BMW i3 fra 2018. Vakre 20″ felger av typen Double-Spoke 430.

Kjører med én pedal

En av i3’s store fordeler er at man kan gasse og bremse med samme pedal. Slipper du pedalen brått opp, bremser den kraftigere enn om du løfter gassfoten forsiktig. Konseptet er genialt fordi den gjenvinner all regenerativ bremsekraft – umiddelbart. På biler med mulighet for å styre regenerativ bremsing manuelt, kan man kombinere bremsing og frirulling. Begge deler er viktig for å få flest mulig kilometer ut av batteriene. Jeg savnet å kunne la bilen rulle fritt uten motorkraft, men antar at BMW har tenkt på dette. Uansett skal BMW’s én-pedal-løsning være mer økonomisk enn manuell betjening.

Comfort vs. Eco Pro

Jeg foretrekker å kjøre i «Comfort» kjøremønster, men byttet litt til «Eco Pro». Det går helt fint å kjøre i «Eco Pro». Den reduserer blant annet klimasystemet og ventilasjonen – og kanskje effekten litt, også. I følge rekkevidde-måleren er det mye å spare på å slå av A/C og vifte, men jeg vil gjerne styre dette selv. Det strengeste spareprogrammet, «Eco Pro+», ville jeg bare valgt under akutt strømkrise. Den reduserer effekten drastisk og kutter motorkraft når hastigheten overskrider 80 km/t.

Rekkevidde

For elbiler er rekkevidde alfa omega. Gleden over gode seter, hyggelig interiør og kjøreegenskaper svinner fort hvis rekkevidden er dårlig. Jeg har tidligere kjørt 2014-modellen ganske langt ned på strøm noen ganger. Det føles ikke utrygt, ettersom man kan stole på rekkevidde-måleren, – som noen kaller for «gjett-o-meteret». Jeg har ikke testet rekkevidden i 120 Ah-modellen, men har likevel en formening om hvor den praktiske rekkevidden ligger. Og jeg er ganske sikker på at rekkevidde-måleren fortsatt er pålitelig.

 

Dørløsningen minner om Mini Clubman mk1 (R55).

Da jeg fikk låne bilen, sto rekkevidden på 210 km. Da hadde bilens eier startet på 324 km og kjørt 139 km hovedsakelig på landevei. Eieren har hatt i3’er siden 2014 og vet godt hvordan man kan strekke rekkevidden. Hadde hun fortsatt turen sin denne tørre og varme septemberdagen, kunne hun fint ha kjørt 300 km før lading. Selv kjørte jeg 50 km med flere stopp og soltaket oppe nesten hele tiden. Elbil og soltak gir høy trivselsfaktor, men trekker rekkevidden ned. 250 km landeveiskjøring skulle gå fint uten spesielt fokus på forbruk. For mitt vedkommende ville det rukket non-stop opp til hytta i Gudbrandsdalen. Men neppe på kalde vinterdager. Da kan rekkevidden bli redusert med mellom 30-50%. Regn derfor med å lade mellom 150-200 km på vinterføre.

Lading

Jeg ladet fra 60% til 100% på 2 timer og 6 minutter med husets private vegglader på 7,2 KW. Lademengden tilsvarer en rekkeviddeøkning på 139 km – eller vel 70 km pr ladetime. Det er bra! Langs veien kan du greie deg ganske fint med å lade fra 22 KW-uttakene via Type 2 kabelen fremfor å bruke hurtigladerne som det ofte er rift om. Hvis du ikke har tilgang til ladestasjoner og veggladere, kan du lade via 10A kontakt. Da skal det ta 17-18 timer å lade fullt.

 

Utenfor Henie Onstad-senteret på Høvik.

BMWs egen Wallbox (11Kw) lader til 80% på under 3 timer. Du kan også hurtiglade med 50 KW CCS-kontaktene. Da kan bilen lades opp til 80% på 45 minutter under sommerlige temperaturer. Andre elbiler kan nå lade fra 100 KW og 150 KW ladestasjoner, men de hurtigladerne er ikke så utbredt – i hvert fall ikke der jeg ferdes. De fleste hurtigladerne gir «bare» 50 KW.

Plass

Selv om kupeen gir god romslighetsfølelse, er plassutnyttelsen ganske dårlig. Utvendig er den på størrelse med Renault Zoe, men den har 5 seter – ikke 4 – og tar 78 liter mer bagasje enn i3. Baksetet i i3 er best beregnet på lave personer, og kunne fint ha rommet 3 barn. Det er lett å slå ned ett eller to bakseter og øke lasterommet. Det finnes et knøttlite bagasjerom under panseret foran, også. Bruksmessig egner i3 seg fint som eneste kjøretøy for familier på to-tre mennesker.

 

Fine koppholdere.

Sikkerhet

I følge NCAP fra 2013 havnet i3 middels blant små familiebiler og superminier. Det ble blant annet notert at i3 den gangen ikke hadde moderne sikkerhetsassistanse-programmer, som for eksempel adaptiv cruise control og nødstans under 30 km/t. Den største innvendingen var imidlertid svak nakkebeskyttelse for baksetepassasjerene. Testdukkene ble etter testen bedømt som «marginal» i forhold til overlevelsesevne.

The Insurance Institute for Highway Safety (IIHS) har også testet BMW i3 – 2017-modellen. De kom frem til samme konklusjon. Det er uvisst om BMW har forsterket beskyttelsen for baksetepassasjerene på sine nye modeller.

Les resultatet av IIHS sin test av 2017 BMW i3 her >>

Konklusjon

Gjennom «i»-serien har BMW bevist at de behersker moderne batteriteknologi og er med i kappløpet om elbilmarkedet. Bilene fra 2014 ruller fremdeles rundt på veiene. Det har de gjort uten problemer. BMW i3 oppleves fremdeles som futuristisk og spesiell. Den er morsom å kjøre. Én-pedal-løsningen gjør bilen ekstremt lettkjørt. Jeg er sikker på at om alle hadde mulighet til å kjøre med én pedal, ville trafikkflyten blitt vesentlig forbedret.

I tillegg til én-pedals-kjøring har BMW utviklet spesielle løsninger for å øke rekkevidden, for eksempel ved å ta i bruk nye materialer for å redusere vekt og bruke smale dekk med lav rullemotstand. Men utviklingen innen batteriteknologi gjør sånne tiltak overflødige. Man kan sammenligne med datamaskiner. I dag har ingen fokus på diskplass eller båndbredde. Disse tingene representerer ikke lenger noen beskrantninger. Etter hvert som bilprodusentene kan levere «tilstrekkelig» batterikapasitet, vil ikke vekt, luft- og rullemotstand bety like mye som tidligere. Derfor er jeg redd for at ryktene om at «i»-serien forsvinner fra BMW-sortimentet, kan være sanne. Om noen år vil «i»-teknologien trolig finne veien inn i vanlige BMW-modeller. Kanskje en 2-serie med avblendet grill?

Skulle jeg ønsket meg noe mer av i3, måtte det være enda bedre batterikapasitet. Da kan jeg kjøre til hytta i Gudbrandsdalen uten ladepause – både sommer og vinter. Håper BMW gir i3 en runde til!

 

BMW i3 facelift

Fakta

Mål og vekt

Lengde/bredde/høyde i cm: 401, 178, 158
Akselavstand i cm: 258
Egenvekt: 1270 kg
Totalvekt: 1710 kg
Hengerfeste (kun for ettermontering)

Dekk

Bridgestone Ecopia EP500
Dimensjon foran: 155/60R20 80 Q
Dimensjon bak: 175/55R20 89 Q

Ytelser

Motorkraft: 170 HK
Dreiemoment: 250 Nm fra 0 omdreininger
Toppfart: 150 km/t
0-100: 7,3 sekunder
Batteriekapasitet: 120 Ah

Rekkevidde

WLTP: 285-310 km
Praktisk forbruk sommer: 250-300 km
– vinter: 150-200 km

Lading

11KW vegglader: 80% på 3 timer.
50KW hurtiglader: 80% på 45 minutter.
2,3 KW 10A hjemmelader: 100% på 17-18 timer
Praktisk test: fra 60%-100% på 2 timer med 7,2 KW vegglader.

Priser

I3 standard: 320 000,-
Metallic lakk: 5 300,-
Utstyrspakke «Charged»: 9 900,- (anbefalt)
Utstyrspakke «Charged Plus»: 19 900,-
Utstyrspakke «Fully Charged: 49 900,-
Alle utstyrspakkene omfatter vinterhjul.
BMW i Wallbox 11Kw ink. montering: 17 990,-
– låsbar Wallbox: 18 495,-
Leveringstid: Innen 3 måneder.

Om bilen

Eier: Privat
Km-stand: 6392
Kilde: www.bmw.no

Bilder

Klikk på bildene for å se i enda større format!

Høyt tak og ingen midtkonsoll gir god plassfølelse.
Som 2-seter kan man ta med en del bagasje.

Se også

Vinterføre er ingen problem for i3.
Vinterføre er ingen problem for i3.
Blå BMW-nyrer for i3
Blå BMW-nyrer for i3
Kjøre med én pedal

Freude am Fahren på Bjerke

BMW-treff
Et rikt spekter av ulike modeller.

Freude am Fahren. Det statement’et sier noe om eiernes holdning til sine biler. BMW er ikke bare et transportmiddel, – det er en kjøremaskin. BMW vil aldri ofre kjøregleden. Du vil aldri komme tilbake etter en prøvetur og si at «dette var en døll bil». Det gjelder i3 såvel som nye 5-serien.

BMW-treff på Bjerke

På søndag arrangerte BMW Car Club Norway BMW-treff på Bjerke Travbane. Jeg var til stede mens nye doninger ankom oppstillingsplassen. For meg er lyden av BMW’s rekkeseksere noe av det vakreste som finnes. Men en stund var det V8’erne som dominerte lydbildet på Bjerke. Vakkert – både for ører og øyne.

Men BMW’s arv er også lette farkoster. Motorsykler, Isetta, Glas, – og den lekre 02-serien. Min favoritt er 1502 som kom i 1975. Det var en innstegsmodell som ble presentert året før hele 02-serien ble erstattet av 3-serien (E21). Den hadde 1,6 liters motor, som 1602, men BMW hadde tatt ut færre hester samt fjernet noe krom. BMW 1502 ble en ny innstegsmodell for potensielle BMW-kjøpere. Kanskje noen av BMW-eierne på Bjerke opplevde sin første BMW-tur i baksetet på en 1502?

02-serien

Jeg tok bilder av en flott BMW 1502 midt på oppstilligsplassen. Utvilsomt en klassiker. Den var i en grønnfarge som jeg tror bilen i sin tid ble presentert i. I dag er jeg ikke i stand til å skille mellom 1502 og 1602 kun ved å studere det visuelle. Det kan virke som om både 1502 og 1602 er nesten borte fra veien. Jeg lurer på om de er blitt forvandlet til – eller blitt donorbiler til 2002-prosjekter?

BMW-treff
Nesten umulig å se forskjell mellom BMW 1502 og 1602.
BMW-treff
Den litt rimeligere BMW 1502 var populær i Norge.
BMW-treff
BMW 2002 på BBS-felger.

 

Sharknose

En annen stor BMW-klassiker er de store, grasiøse 2-dørs coupéene som fikk tilnavnet «Sharknose» (hai-nese). Jeg tok bilder av en 3.0 CS i tidsriktig farge. Den har samme kontur som det opprinnelige Karmann-designet fra 1968, men fronten er mer lik dagens BMW’er.

BMW-treff
BMW 3,0 CS. Kanskje den vakreste BMW ever made?

 

Z1

En BMW man ikke ser så ofte, er Z1. Etterfølgende modeller i Z-serien, fra Z3 og oppover fikk ganske stor popularitet, men ikke Z1 – i hvert fall ikke her hjemme. Kanskje for spesiell med karrosseri i kunststoff over ramme, og dører som senket seg ned i stedet for å slå ut. Jeg synes Z1 ser morsom og rampete ut med sine korte overheng. Motoren er rekkesekseren fra 325i. Med egenvekt på 1250 kilo skulle det holde til å gi en skikkelig Freude-am-Fahren opplevelse.

BMW-treff
BMW Z1 med rekkesekseren fra 325/525 og dører som felles ned i karrosseriet.
BMW-treff
Futuristisk. Dører som felles ned i karrosseriet og det korte overhenget bak.

 

3-serien

BMW må ha hatt Freude am Fahren i tankene da de skapte de første 3-seriebilene (E21 og E30). I dag fremstår de som vakre, enkle og velkjørende. Skjønt, det er kanskje noe usikkert med de bilene som er senket mest, og fått brede hjul som subber oppi skjermbuene. I tillegg har jo mange E30’er rundet 30 år på veien. Uansett, høres det bra ut og ser flott ut.

Bilder

BMW-treff
Mange eiere av The Ultimate Driving Machine hadde funnet veien til Bjerke Travbane denne søndagen.
BMW-treff
BMW 323i var E21-seriens toppmodell.
BMW-treff
Nesten alle fete E30’er var senket og hadde sånne hjul. Det ser veldig bra ut!
BMW-treff
8-serien fikk man enten med V8, – eller som her med V12.
BMW-treff
Spoiler med klar beskjed: «Don’t step on me».
BMW-treff
M3 med smakfull spoiler.

 

Se også:

BMW på Terjes bler

Kjøre med én pedal

kjøre med én pedal
Nye Nissan Leaf kan kjøres med én pedal.

I en reklamekampanje på TV lanserer Nissan sin nye Leaf. En av nyhetene er at man kan kjøre med én pedal. Som reklamestemmen sier: «- Én pedal … til gassing … og bremsing.» Samtidig popper det opp en liten logo nederst på skjermen. «e-Pedal». Som et slags varemerke. «e-Pedal by Nissan», – liksom? Men dette er ingen nyhet. BMW innførte dette i 2009 – først for Mini E, senere på sin egen BMW i3.

Fungerer bedre enn man skulle tro

Å kjøre med én pedal kjenner jeg kun fra BMW i3. Alle ladbare biler har jo en eller annen form for kunstig motorbrems som tilbakefører mer eller mindre energi til batteriene, men det er ikke det samme som å kjøre med én pedal. Det spesielle med BMW i3 er at du ikke trenger å flytte foten over på bremsen under normal kjøring. Løfter du foten langsomt, bremser bilen langsomt. Slipper du opp gassen brått, bremser bilen opp akkurat som du ville gjort med bremsepedalen. Ved kraftig oppbremsing kan du høre en svak hvinelyd. Det er som musikk i mine ører. Det betyr at jeg får ekstra kilometer – helt gratis.

Optimalt energi-opptak

Den største fordelen med å kjøre elbiler med én pedal, er at bilen er i stand til å fange opp retardasjonsenergi helt optimalt. Du får selvfølgelig gjenvunnet strøm ved å bruke de ordinære bremsene også. Men jeg forestiller meg at de stjeler mer energi. BMW i3 er da også kåret til den mest energi-effektive elbilen i flere fora. Grunnen til er det, er den effektive én-pedals-løsningen.

kjøre med én pedal
BMW i3 parkert ved Granbakken Dyrehospital i Sørkedalen.

Det lover godt at også Nissan har hoppet på én-pedals-løsningen. Jeg spår at vi med tiden kommer til å se ytterligere forbedringer. I dag er det forsket mye på å lage intelligente girkasser som løpende overvåker kjøremønster og omgivelser. Den samme intelligens kan jo også benyttes ved bremsing – ved å lese bevegelsene i den samme gasspedalen. Jo mer intelligent, jo flere kilometer får vi.

Hvordan bremselysene tennes

Jeg har tidligere uttrykt skepsis til hvordan bremselysene påvirkes når man bremser med gassen. BMW i3 er en populær bil. Mange av dem kjøres av førere som gir døyten i hvordan bremselysene tennes. Etter å ha studert i3’er på veien i flere år, er min konklusjon at BMW i3 tenner bremselysene automatisk når bilen faktisk er i retardasjon – tilsynelatende via en slags retardasjonsmåler.

Bruk bremsepedalen av og til!

En annen skepsis er at bremsene som kjent, må brukes regelmessig. Det gjelder alle biler, men kan være lett å glemme når bremsepedalen kun brukes til bråbremsing. Og skulle det oppstå en nødbremsing, er det betryggende å vite at oppbremsingen starter allerede før du har løftet foten fra gassen.

Gir ekstra km – ikke kjøreglede

Jeg liker BMW i3. Den er morsom å kjøre uten at jeg kan sette fingeren eksakt på hva det er jeg digger. I forhold til kjøreglede stiller jeg meg likegyldig til å kjøre med én pedal. Bak rattet synes jeg en vanlig, kunstig motorbrems fungerer helt alright. Jeg gir likevel tommel opp for én-pedal fordi den gir meg ekstra kilometer. Det har BMW i3 bevist.

Håper nye Nissan Leaf er like morsom å kjøre.

kjøre med én pedal
Alltid hyggelig å sitte bak rattet på en BMW i3.
kjøre med én pedal
Herskapelig døråpning. Smakfullt interiør.

 

Se også:

BMW i3
Tesla 3 Long Range
Temperaturstyring av elbil-batterier
Leaf mangler aktiv kjøling av batteriene!
Lar du bilen styre selv?

Oppgraderingsangst?

oppgradering av batteriene
Trenger du bedre rekkevidde? (ScanStockPhoto)

Eiere av BMW i3 og Renault Zoe kan trolig senke skuldrene. Leaf-eiere er avhengig av en tredjeparts leverandør og masse Duct tape. Ingen vet hva som skjer med e-golfeiere …

Alle de nevnte elbil-modellene har fått nye og bedre batteripakker som gjør det mulig å kjøre tur retur Oslo Hovedflyplass, men ikke til hytta på Geilo. Det kommer kanskje i neste runde? For Opel Ampera-e og Tesla er jo allerede der.

Jeg tror mange lurer på om de skal kjøpe elbil , eller vente til neste oppgradering. Realistisk sett, vil det alltid være en «neste oppgradering». Er du uheldig, kan bilen du kjøpte i år, bli vanskelig å selge om to år. Frykten for akkurat det kan vel kalles oppgraderingsangst.

Tenk om bilprodusentene kunne garantere mulighet for å oppgradere batteriene i ettertid?

Nissan Leaf

Og om ikke bilprodusentene gjør det, så kommer kanskje andre batteriprodusenter til å tilby uavhengige løsninger? Har du en Nissan Leaf 24 KWH kan du legge 4 500 USD på bordet og fordoble batterikapasiteten og rekkevidden. Ulempen er at ekstrabatteriene fyller bagasjerommet og gir en betydelig vektøkning på 150-300 kg. Nyheten er spredt på nettet, men produsenten, Hybrid Industries, virker en tanke tilbakeholdne med informasjon. Det eneste vi har fått se hittil, er en prototype-installasjon på YouTube som ser ut som en ordentlig «redneck solution» med manuell bryter for å svitsje mellom de to batteripakkene. Jeg ville ikke ofret bagasjerommet på min Leaf, – og jeg tror neppe norske myndigheter noen sinne vil godkjenne løsningen, heller.

Problemet for Leaf-eiere er at det trolig ikke kommer noen mulighet til å oppgradere fra 24 KWH batterier til de nye med 30 KWH. Nissan jobber for harde livet med å ferdigstille den nye Leaf’en som kommer til neste år. Det er meldt at den kan leveres med flere batterivalg, 24, 30, 48 eller 60 KWH. Da synes jeg Nissan kunne tilby en 48 KWH batteripakke for eldre Leaf-modeller. Men Nissan har aldri tilkjennegitt noen intensjoner om å tilby oppgraderinger.

BMW i3

oppgradering av batterieneBMW, derimot, har et mål om å kunne oppgradere tidligere modeller. Fremtiden for BMW i3-eiere ser dermed lysere ut. Det ryktes at BMW skal tilby oppgradering av biler med 21,6 KWH batterier til nye 33,4 KWH med utvidelse av rekkevidde fra 130 km til 183 km (EPA), – nok til å kjøre tur retur Gardermoen. Prisen blir relativ høy i forhold til effektøkningen, – hele 7 000 euro *).

BMW har ikke annonsert noe eksakt tidspunkt for når oppgraderinger blir tilgjengelig. De har heller aldri gjennomført noe lignende oppdateringsprogram. I3-oppdateringen blir et pilotprosjekt.

Volkswagen e-Golf

oppgradering av batterieneVolkswagen har aldri gitt noen offisielle uttalelser om at de ønsker å tilby oppgradering av batteripakker. Bileiere med 24,2 KWH batterier vet foreløpig ikke om det vil bli mulig å øke til 35,8 KWH med rekkviddeøkning fra 133 km til 199 km (EPA). Det er ikke usannsynlig at Volkswagen på sikt erklærer samme politiske mål som BMW, – nemlig å tilby oppgraderinger av miljøhensyn. Men for å kunne oppgradere eldre modeller, må det være hensyntatt allerede under planleggingen av modellen, slik BMW gjorde med i3.

Gjorde Volkswagen det?

Renault Zoe

oppgradering av batterieneRenault har valgt en åpnere og mer redelig linje for sine kunder, – herunder kunder i Norge. Hvis du leier batteripakken, vil oppgradering av batteripakken fra 22 KWH til 41 KWH koste 3 500 euro *) i engangsbeløp pluss oppjustert leie. Hvis du eier batteriene koster det 9 900 euro *). Prisen inkluderer frakt, arbeidstimer og administrative arbeider, hovedsaklig knyttet til endring av opplysninger i vognkortet. Prisen er høy, men så vil man få en elbil som faktisk kan ta deg helt opp til hytta på Geilo på én batteriladning. Oppgraderingen vil være mulig fra annen halvdel av 2017. Nærmere dato er ikke angitt. Vekten av batteriene økes fra 290 kg til 312 kg. Endringen krever ikke bare endringer i vognkortet men også tilhørende forsikringsavtaler.

Flere ubesvarte spørsmål.

*) Så eier du en Renault Zoe eller BMW i3 trenger du ikke å bekymre deg for oppgradering av batteriene. Det finnes et oppgraderingsprogram i Europa, men noe usikkert om hvordan det vil bli håndtert i elbil-landet Norge. Det gjenstår å se hva dette vil koste. Vil batteriendringen være mva-pliktig, og vil fritak for engangsavgift fortsatt gjelde etter oppgradering? Det er også usikkert hvilke endringer som kreves i vognkortet. Hvordan påvirker det garantiene, og hva med forsikringen?

Lurer på hvem som blir førstemann til å oppgradere sin elbil i Norge?


Videoen starter der Renault-representanten forteller om oppgraderingsmulighetene. Tidspunktet som nevnes i filmen er «neste vår» – altså 2017, men jeg her sett at dette nå er endret til høsten. Tidspunktet avhenger av fabrikkens kapasitet. Legg også merke til at Norge er nevnt som et stort marked for Zoe.

oppgradering av batteriene
Sånn ser bagasjerommet i Leaf ut uten ekstra batteribakke. Løsningen fra Hybrid Industries, krever 80% av bagasjerommet, men så vidt jeg kunne se, ble det lite igjen etter at batterikolossen var plassert. Dette er vel kanskje en utvikling innen batteriutvidelser vi ikke ønsker?

&npsp;

Se også:

En ladbar fremtid?

Tilfeldighetenes spill

2014 BMW i8

I det siste har forsiden vært prydet av BMWer. Nesten bare BMWer.

A beauty in crystal white on British personalised number plates.
A beauty in crystal white on British personalised number plates.

Terjes biler er så langt i fra noen BMW-blogg. Den handler om biler som bloggeren kommer over på sin vei. Biler som ikke er tatt ut for å testes, men for å brukes til virkelige kjøreoppdrag – eller biler jeg stanser opp ved. Og i det siste har det faktisk vært BMWer. Flere BMWer.

Tilfeldighetenes spill.

Jeg tar med et bilde av denne krystallhvite BMW i8 fotografert i Colchester. I følge britiske kjøretøyopplysninger er bilen registrert i 2014, går på elektrisitet og bensin, – og har 4-hjulstrekk. Bensinmotoren er en tresylindret 1,5 liter, som sammen med elmotoren, leverer ikke mindre enn 362 hestekrefter – nok til å dra fra 0-100 på 4,4 sekunder. Hybridløsningen har en maksimum rekkevidde på 600 kilometer i Eco Pro modus, men bare 37 kilometer på ren eldrift (24 km i følge EPA). Jeg tror det er rom for mye moro innenfor de nevnte rekkeviddene.

At kameralinsen denne gang falt på BMW, var tilfeldig. Jeg skal ut på flere spennende reiser i nær fremtid. Det omfatter ikke bare omtale av flere vanlige budsjett-leiebiler, men forhåpentligvis også andre parkerte skjønnheter langs gater og veier.

Lykkelig uvitende om hva som befinner seg over neste topp og bak neste sving.

BMW 530d M Sport – En strak sekser

2016 BMW 530d M Sport

BMWs rekkeseksere har mange tilhengere. I helgen fikk de en til.

M Sport med sine store luftinntak og aggressive utseende.
M Sport med sine store luftinntak og aggressive utseende.

 

Jeg leste en gang en artikkel i det britiske CAR Magazine om hvilke biler du må ha kjørt før du dør. En slags «bucket list» for bilentusiaster. Jeg er ikke i tvil når jeg setter BMWs 3-liters rekkesekser opp på denne listen. Selv fikk jeg anledning til å disponere en 530d en langhelg på besøk til min datter i England. Mannen bak skranken i leiebilfirmaet øynet en mulighet for mersalg til en lojal kunde. Mot et akseptabelt pristillegg fikk vi nøklene til den flotteste leiebilen på Stansted flyplass.

BMW's designere vet hvordan man skaper en perfekt førerposisjon.
BMW’s designere vet hvordan man skaper en perfekt førerposisjon.

6Look-and-feel

5-serie med navigasjon og automat, var alt jeg hadde fått vite om bilen. Fet BMW med M Sport og 18 tommers felger, tenkte jeg da jeg så den aggressive fronten med de skarpe linjene på panseret og de store luftinntakene. Der og da fikk jeg assosiasjoner til klassiske britiske biler som Jaguar og Bentley.

De el-drevne M-sportssetene ble stilt inn etter alle kunstens regler. En tidligere bruker hadde stilt inn iDrive-systemet til spansk. Slike systemer er ikke laget for folk i femtiårene. Hverken min kone eller jeg fant ut hvordan man endret språk. Brukergrensesnittet krevde tilvenning.

-Vel, vel, er man på tur, så er man på tur, – og spansk duger fint, tenkte vi. GPS’en ble innstilt til hotellet vårt i Colchester, en liten time øst over et landlig distrikt. Jeg visste godt hvor hotellet lå, men synes det var alright å bli minnet om veien. Å kjøre bil i Essex krever at man holder fokus på fartsgrensene. Fartskameraene står nemlig like tett som hjemme.

Da jeg startet opp rekkesekseren fikk jeg det dumme fliret rundt munnen. Et flir jeg ikke greidde å tørke av meg. Jeg snur meg jo automatisk etter lyden når jeg hører en BMW rekkesekser gi gass, og nå er det meg som gir gass. På engelsk vil jeg betegne lyden som «creamy».

BMWs 5-serie (F10) begynner å dra på årene. Det er blitt mange av dem, og svært mange har M Sport styling som denne. Likevel ga akkurat denne bilen meg et bedre førstegangsinntrykk enn vanlige 5-serier. Merkelig, for du kan ikke se på fronten at det er en sekser. Jeg tror det var den spesielle fargen, «moonstone metallic» jeg hadde festet meg ved. Denne fargen er nemlig spesiallakk for BMW. Se bildene, som ble tatt I varmt solnedgangslys. Hva synes du?

 Linjer som hører hjemme i samme klasse som Jaguar og Bentley.
Linjer som hører hjemme i samme klasse som Jaguar og Bentley.

3Kjøreglede

Tidlig i mars lå det eviggrønne Essex-landskapet i gryende vårskrud. Åkrene langs motorveien hadde kommet opp med små spirer. Bed og refuger langs veien var beplantet. Påskeliljene lyste gult over alt. Veiene var tørre, men langs de smale småveiene mellom landsbyene kunne vi se at bekker og grøfter var fulle av vann. Sterk kontrast til snø-slapset vi hadde på veiene hjemme.

Rekkesekseren leverer 258 hestekrefter. Dreiemomentet, som er på 560 Nm ved 1500 omdreininger, opplevdes som mer enn tilstrekkelig, for å si det sånn. 70 mph på motorveien føltes ikke akkurat stressende, bare beroligende. 0-100 skal gå unna på 5,8 sekunder. Fra der min datter bor, er det en liten påkjøringsrampe til hovedveien der trafikken kommer brått over bakketoppen. Et ørlite snerr fra motoren og vi er i fart. Ingen stress. Bare sjåførens tåpelige flir.

Det er det som er så fint med seksere. Kreftene leveres uten stress av noe slag. Man merker hvordan 245-dekkene griper tak ved gasspådrag og ekspederer deg trygt gjennom svingene opp bakkene på de smale landeveiene. Automatkassa er konvensjonell type som tilpasser seg omgivelsene og kjøremønsteret, 8-trinns og levert av ZF. Den kan gires steg for steg manuelt ved å vippe girspaken mot venstre. Jeg tror ikke 530d kan leveres med noen annen girkasse.

Inne i byen, der hotellet vårt fra 1600-tallet lå, var det så smale gater at vi måtte sette to hjul opp på et smalt fortau og manøvrere med centimeters klaringer. Jeg merket ved et par anledninger at øynene bedro meg litt, – at bilen faktisk var bredere enn hva jeg hadde inntrykk av. Jeg tror M Sport stylingen med de skarpe profilene på panseret bidro til det. Heldigvis kjente jeg godt hvor hjulene var, og parkeringssensorene fortalte jo når hindrene kommer nær.

aaa
Både iDrive og automat krever litt tilvenning.

3Komfort

Beskrivelsene kan lett bli stereotype og banale når man skal kommentere komforten i en bil som til de grader er utformet for fører og passasjerers velvære. Du sitter kongelig i de flotte stolene. Lydbildet er fantastisk behagelig, og alt du ser, og berører, tilhører første klasse. Spørsmålet burde kanskje heller være om komforten gikk ut over sportsligheten.

Jeg hadde demperoppsettet satt på «Comfort» hele tiden. Det passet over alt der vi kjørte, i hovedsak på motorveistrekninger, og smale britiske landeveier som kryper helt inntil hekker og steingjerder, dels ganske slitt asfalt og ganske mange hull. Ingen av veiene vi kjørte på, var egnet til tøye grensene for bilens sportslige egenskaper. Jeg hadde måttet ta bilen inn på lukket bane for å sette sportsligheten på prøve.

bmw-530d-5

3Plass

I Norge ville en 530d vært en Touring med xDrive klar til å ta seg opp til påskefjellet. Men jeg liker store sedaner. Jeg tror ikke en Touring ville gitt samme assosiasjoner til klassiske britiske biler. Med hensyn til plass, forventer jeg å ha rikelig med benplass i en sedan på 490 cm, noe vi selvfølgelig hadde.

aaa
Bremser kan være dekorative, som her.

5Sikkerhet

NCAPs tester av 5-serien strekker seg tilbake til 2010 da modellen ble innført. Resultatene var gode, og 5-serien havnet på 3. plass det året. Resultatene er en tanke bedre enn konkurrentene Audi A6 og Mercedes E-klasse, som ble testet året etter.

De gode kjøreegenskapene og bilens størrelse gir selvfølgelig også en god aktiv sikkerhet, – og ikke minst, følelsen av å befinne seg i en sikker bil.

Å leie en fet BMW er en fin måte å belønne seg selv.
Å leie en fet BMW er en fin måte å belønne seg selv.

5Økonomi

Startprisen for 530d ligger på 653 900. Vår britiske modell med M Sport pakke og navigasjon ville nådd 756 800 før vi hadde gått videre på utstyrslisten. Regelen for biler i denne klassen er at ekstrautstyr for 100 000 er vanlig.

Det går ikke an å legge noen økonomiske motiver bak valget av en sekser. En 4-sylindret 520d med 190 hester og automat er 150 000 billigere enn sekseren. Det er heller ingen dårlig bil. Prisforskjellen er selvfølgelig et utslag av norske avgifter, der økt vekt blir utslagsgivende. Det som likevel overrasker meg, er de offisielle forbrukstallene. 0,46 liter pr mil på landeveiskjøring, og 0,60 i bykjøring er imponerende. Siden jeg ikke vet eksakt hvor full tanken var når jeg fikk bilen, kan jeg ikke gi noe eksakt forbrukstall, men kan vel si at man skal kjøre i overkant økonomisk for å nå fabrikktallene. Basert på mitt dieselforbruk mot kjørt distanse, beregner jeg 0,70 liter pr mil med blandet kjøring fordelt på by, svingete landevei og motorvei, – i omtrent like store andeler. Ikke verst det heller.

Bilen hadde stop & start teknologi. Dette systemet fungerte bedre i BMW enn jeg har opplevd i automatbiler fra Audi/Volkswagen. Her starter ikke bilen før du slipper bremsen helt opp. Jeg forundret meg litt over at systemet ikke slo seg av i bratte motbakker, men opplevde det aldri som noe problem.

BMWs rekkesekser handler om passion – ikke så mye fornuft.

positive1

  • Fantastisk drivverk
  • Meget gode sportseter og fører posisjon
  • Høy aktiv sikkerhet.

negative1

  • Høye avgifter.

 

Frontdetaljer
Frontdetaljer
Dashboard i dagslys.
Dashboard i dagslys.
Jeg er glad for at BMW ikke har gått bort fra rød instrumentbelysning som Audi dessverre gjorde.
Jeg er glad for at BMW ikke har gått bort fra rødlig instrumentbelysning som Audi dessverre gjorde.
The George, Colchester
The George, Colchester
Colchester from Castle Park.
Colchester from Castle Park.

 

Also published on HonestAboutCars.com: BMW 530d – A Straight Six