17m

På 1950 tallet fikk mange bedre økonomi. Derfor ble det mer fokus på større og bedre utstyrte familiebiler. Ford 17m ble et sterkt kort i denne kampen.

Henry Ford startet bilproduksjon i 1903 da modell ”A” kom på markedet. Det store gjennombruddet kom med modell ”T” i 1908. Den var i produksjon til 1927. Modellen gjorde Ford til et verdensmerke og den ble produsert i flere land. Den neste modellen var ”A” som også ble en suksess. I Europa startet sammensetting av modell” T” i England i 1911. Den første egne europeiske modellen kom i 1932 med betegnelsen ”Y”. USA markedet fikk helt nye modeller i 1948. Med helt ny og lav design ble bilene storselgere. På 50-tallet kom klassiske modeller som Thunderbird samt Skyliner med senkbar hard-top. Ford Consul og Anglia fra engelsk Ford var storselgere på samme måte som Taunus fra Tyskland. Historien om Ford Taunus startet i 1939 med en modell som var en litt større utgave av Eifel modellen. Denne modellen ble produsert frem til 1942. Etter krigen kom ikke produksjon av personbiler i gang før i 1948.

Nyutviklet motor og flere sikkerhetsdetaljer

De tyskproduserte Ford Taunus modellene folk flest husker fra 50 tallet er nok 12m og storebroren 15m. Med disse modellene tok Ford en stor del av markedet for mindre familiebiler. Men markedet ønsket også større bilmodeller. Derfor startet Ford utviklingen av en større Taunus modell i 1955. Den opprinnelige tanken var å bruke samme motor som ble brukt i 15M men den viste seg å være for svak. En helt ny og større motor ble utviklet for den nye modellen som fikk navnet 17M. Modellen ble lansert i Norge høsten 1957 og fikk god mottakelse. Modellen ble testet og beskrevet i Motortidende med svært god omtale. Spesielt ble sikkerhetsdetaljene fremhevet. Elastisk ratt med forsenket nav var helt nye detaljer. Nytt var også dører med sikkerhetslås skulle hindre dørene å åpne seg ved en eventuell kollisjon. Sikkerhetspolstring på solskjermer og instrumentbrett var positivt. Og bilmodellen solgte godt på de aller fleste markeder. Totalt ble det produsert rundt 240 000 17M mellom 1957 og 1960.

Fakta Ford Taunus 1958

Lengde: 437 cm
Bredde: 167 cm
Høyde: 150 cm
Toppfart: 125 kmt
Motor: 1698 ccm, 60 hk

Se også

Spennende bilhistorie fra Anders de Langes arkiver

Gikk Ford for drastisk til verks da de utformet sin nye 17M/20M for 1968?

1967 må ha vært et hektisk år for Ford. De hadde lansert sin nye modell 17M, internt kalt P7, som etterfølger etter Taunus P5. Omtrent samtidig hadde Opel lansert sin nye Rekord C, en klar konkurrent til Ford 17M. Nye Rekord tok Europa med storm. Jeg har lest et sted at dette utløste hyppige møteaktiviteter hos Ford. Her måtte det forandringer til, – aber schnell!

p7a — Så kom Opel ut med denne lekre saken…

Det skulle gå bare 4 måneder før Ford bestemte seg for å endre.

Fords hastig omarbeidede modell, P7B, var teknisk sett ikke noe annet enn en facelift. Den fikk samme kontur og samme understell som første modell. I ettertid kan man spørre seg om Ford prøvde å gjøre nye sin 17M mer lik Opel Rekord C? – Eller kanskje de ønsket å gjøre den nye modellen mer lik sin egen forgjenger? Suksessmodellen P5 ble i sin tid markedsført under slagordene «Die Linie der Vernuft». Den omarbeidede modellen, P7B, fikk flere trekk fra P5, som den rette midjelinjen og støtfangerhjørnene som krummer opp på sidene.

Lå godt på veien

Jeg var en guttunge på 10 år da P7A kom. Faren min kjørte 17M P7A. I vognkortet sto det at den var registrert sent i 1967, men jeg antar at den ble markedsført som 1968-modell. Det var en lyseblå 1700 S Turnier, 3 dørers stasjonsvogn, med V4, rattgir og firmalogo på sidedørene, – varebil uten bakre sidevinduer og baksete. Jeg fikk av og til være med på jobbturer da vi fløy i lav høyde over Haukeli mellom Østlandet og Vestlandet. Jeg husker at nåla dro opp til 140 km/t ved flere anledninger. Faren min sa at 17M’en lå bedre på veien enn andre biler.

Et stykke bilhistorie

I Norge solgte P7A relativt godt. Det ser ut som den solgte like godt som modellen før og etter. P7A ble produsert fra høsten 1967 til sommeren 1968. Avløseren, P7B, ble produsert helt frem til den ble erstattet av Consul/Granada våren 1972. 17M/20M/26M basert på P7B er den mest populære modellen i Fords M-serie i Norge. Likevel – til tross for kort produksjonstid – finner forbausende mange P7A-modeller veien til bilsamlinger og treff.

Ikke bare er P7A sjeldnere enn P7B, men etter dagens smak er den utvilsomt også tøffere, spesielt modeller med falskt luftinntak på panseret. Smak og behag, selvfølgelig, – men jeg synes at P7A’s utforming, med sine skarpe linjer og amcar-stil har tålt tidens tann bedre enn sin etterfølger, P7B.

Fakta

P-betegnelsen er en intern betegnelse som ble benyttet av Ford, Köln. Det står rett og slett for «prosjekt». Nummerserien er regnet fra slutten av andre verdenskrig. Seriene 12m/15m og 17m/20m bruker begge disse prosjektbetegnelsene, men det er ikke alltid annen hver gang de veksler nummer. Den første serien heter heller ikke P1 men G13 og G4B.

P5 er forgjengeren til P7-serien. Det veksles på bruk av betegnelse P7a og P7/1. Man kan ikke si at det ene er feil og det andre er riktig, for begge betegnelsene har vært i bruk lenge. Og P6? Det er 12M/15M produsert i samme periode som P7-serien.

Fords M-serie mistet Taunus-navnet høsten 1967. Alle P5-er heter derfor Taunus, men ingen P7 har det navnet selv om det ofte blir brukt. 12m/15m P6 mistet navnet etter ett år i produksjon.

Ønsker du å lese mer om Ford M, finnes det en bok som heter «Et evig liv med Ford M». Denne tar for seg hver enkelt M-modell og historien rundt disse bilenes popularitet i Norge. Boken kan bestilles på Ford M Klubbs hjemmeside.

Ford M Klubb

Ford M Klubb er den største interesseklubben for Ford M i verden per i dag. Det er et lite paradoks med tanke på det lille markedet som var, og er, her til lands. Med Ford M menes da modellene 12m, 15m, 17m, 20m, 26m Ford OSI 20m TS og billigutgaven 12 utviklet av Ford i Köln og produsert i perioden 1952 til 31.12.1971.

Innlegget er oppdatert

Dette innlegget er postet på nytt da det tidligere inneholdt flere faktafeil. Derfor en stor takk til Matias Wilhelmsen som har bidratt med faktaopplysninger til dette innlegget. Matias kjenner Ford M historikk og Ford M-miljøet i Norge svært godt. Han eier den flotte, hvite 20M hardtop’en (P7A) som er avbildet lenger nede i innlegget. I tillegg eier han en 17M P5, like strøken som 20M’en.

Bildata på Terjesbiler.no skal selvfølgelig alltid være hundre prosent korrekt.