Utgitt av Ford M Klubb i anledning deres 30 års jubileum i 2014
Tysk Ford fra 1952-72 samlet mellom to permer.
Hvis du er i femtiårene eller eldre, har du sannsynligvis hatt en befatning med en Ford M. Enten sittet i baksetet som barn, fått din første kjøreerfaring, kanskje din første bil eller vært på campingtur med din tilkommende ektefelle?
Jeg har akkurat lest boken «Et evig liv med Ford M». Den forteller den komplette historien om modellene som fikk betegnelsen «M» som i «Meisterstück». Planleggingen, produksjonen, endringene som ble gjort underveis, hvordan bilene ble mottatt, hvem som kjøpte bilene som nye, hvordan de slo an i Norge og bilder av biler som fremdeles befinner seg på veien.
Visste du at hver modell etter krigen (med unntak av den aller første) fikk en intern betegnelse P for prosjekt med et nummer bak? Nummerserien løp uavhengig av hvilken modell det gjaldt. Historien om Ford M omfatter 7 prosjekter. Offisielt fikk modellene navn etter et nummer angitt av motorstørrelse med «M» bak, for eksempel 12M, 15M, 17M og så videre.
I tillegg til fakta om bilene, er deler av boken viet klubbhistorie, beskrivelse av Ford-apparatet i Norge, samt innlegg fra Ford M-eiere, – hvordan opplevelser av Ford M i unge år har fulgt dem senere i livet.
Et evig liv med Ford M er en «coffee table» bok med flotte bilder. Den anbefales til alle som har interesse av norsk bilhistorie og Ford M. En utmerket gaveidé.
Boken kan bestilles hos Ford M Klubb ved å sende e-mail til fordmbok@gmail.com med navn, adresse, mobilnummer og antall. Boken kan enten forhåndsbetales via giro eller man kan benytte Vipps.
Utgiver: Ford M Klubb
ISBN 978-82-999663-0-6
Pris: 423,-
Boken inneholder annonser fra den gang bilene var nye. Skaper en fin tidskoloritt.
En vakker hage omkranset av Ford’er. I forgrunnen: Ford Taunus 20M TS med tidsriktige hatter og førstehjelpspute på hattehyllen.
Matias Wilhelmsen hadde stilt hagen ved sitt gamle familiested til rådighet. Den skjermede hagen bak huset hadde mer enn nok plass til alle bilene, og dannet en flott ramme rundt treffet.
Ford 26M
Det var søndag i mai, og solen skinte i Åsgårdstrand. På Cirkle K-stasjonen sto klassiske Ford’er linet opp klar for felles kjøring gjennom byen. Det var en fin samling av 17M, 20M og 26M. Flere 26M, faktisk. Det ble aldri solgt særlig mange 26M’er i Norge. Jeg undrer på om det er vanlig å bytte ut originale V4’er med 2600 V6 og bygge seg 26M’er?
–«Nordmenn kjøper opp alle 26M’ene i Europa», sa Matias spøkefullt. Øynene mine falt på en mørkeblå, helt strøken 26M Hardtop Coupé, kjøpt i Frankrike. De gule frontlysene avslørte det kontinentale opphavet. Dette var toppmodellen i M-serien.
–«Min er en tidligere direktørbil», kom det fra en annen 26 M-eier. Representasjonsbiler på 70-tallet var gjerne større biler, Mercedes-Benz 280 S, Opel Admiral, Jaguar XJ6 eller en amerikaner. Jeg forestiller meg at Ford 26M i sin tid ble valgt av direktører som var over middels interessert i biler, – for prisen var like høy som større modeller.
Die Linie der Vernunft
Slagordet dukket opp i markedsføringen av Taunus 17M og 20M (P5) fra 1964-67. Kanskje er det nettopp linjeføringen som gjør at bilene er blitt attraktive som veteranbiler? Eller det faktum at de fremdeles byr på mye kjøreglede?
Kjøreglede kan som kjent ikke bare måles i hestekrefter. Ta for eksempel den grønne 17M (P7A) RS 2000 S Hardtop med hvite fartsstriper. Slektskapet til amerikanske Ford er tydelig. V6’en i denne bilen mates med turbo. Turbo fantes tilgjengelig som tilvalg da bilene var nye, men mange ettermonterer. Ikke bare ser denne bilen fantastisk ut, – det er en ekte klassiker som også kjører meget bra.
Ford M Klubb
Det imponerende med en klubb som Ford M Klubb, er hvordan den har samlet kunnskap og ekspertise – eller rettere sagt, mennesker med erfaring, kunnskap og ekspertise på disse bilene. Har man en gammel bil, er det selvfølgelig ikke til å unngå at noe ryker. Kanskje noe trivielt, som en vindushever eller dørlås. Da tror jeg garantert at noen i klubben kjenner tilsvarende problem, har delen, eller vet hvordan man kan skaffe den, – eller kjenner noen som kan lage den. Treff som dette er nødvendig for å holde seg selv og finbilen oppdatert.
«Die Linie der Vernunft». Fra venstre: Ford 20M TS og Ford 17M. (P5).Flotte Cortina’er. Fra venstre: mk2 1300 Deluxe og to mk1 1500 (facelift).
På veien (slideshow)
Her er noen av bilene på vei gjennom Åsgårdstrand. Ved første gangs visning kan det ta noen sekunder før slideshow’et starter.
Denne bildekrusellen krever javaskript.
Ford M bilder
Det var ikke bare M-forder på besøk i hagen. Tre flotte Cortinaer, og to fete Granada II var der også. I tillegg kom det innom et par Lincolns og en Imapala SS, også. Godt selskap.
Alle bilder kan ses i litt større målestokk ved å klikke på dem. Det kan hende du må klikke en gang til for å få dem enda større.
Ford 20M (P7.1/P7A) og 20M XL (P72/P7B)Superlekkert interiør i denne Ford 26M cabriolet fra Carl Deutch.Dekaler til salgs. Det lages fremdeles nye basert på fabrikkens former.Ford 20M TS 2300SFord 26M Hardtop Coupe med fortid i Frankrike.Flott amerikansk-inspirert interiør i disse bilene.Lekkert nyprodusert interiør-Ford 12M (P4)Ford P7.1 RS 2000S med V6 og turbo.Ikke noe å utsette på motorrommet. Turbo MAY.Gammel reklame-sticker fra begynnelsen av 80-tallet (tror jeg). Budskapet er i alle fall helt korrekt 🙂
Gikk Ford for drastisk til verks da de utformet sin nye 17M/20M for 1968?
Fords første modell, P7A.1967 må ha vært et hektisk år for Ford. De hadde lansert sin nye modell 17M, internt kalt P7, som etterfølger etter Taunus P5. Omtrent samtidig hadde Opel lansert sin nye Rekord C, en klar konkurrent til Ford 17M. Nye Rekord tok Europa med storm. Jeg har lest et sted at dette utløste hyppige møteaktiviteter hos Ford. Her måtte det forandringer til, – aber schnell!
Så kom Opel ut med denne lekre saken…
Det skulle gå bare 4 måneder før Ford bestemte seg for å endre.
Fords hastig omarbeidede modell, P7B, var teknisk sett ikke noe annet enn en facelift. Den fikk samme kontur og samme understell som første modell. I ettertid kan man spørre seg om Ford prøvde å gjøre nye sin 17M mer lik Opel Rekord C? – Eller kanskje de ønsket å gjøre den nye modellen mer lik sin egen forgjenger? Suksessmodellen P5 ble i sin tid markedsført under slagordene «Die Linie der Vernuft». Den omarbeidede modellen, P7B, fikk flere trekk fra P5, som den rette midjelinjen og støtfangerhjørnene som krummer opp på sidene.
Lå godt på veien
Så endte Ford opp med P7B.Jeg var en guttunge på 10 år da P7A kom. Faren min kjørte 17M P7A. I vognkortet sto det at den var registrert sent i 1967, men jeg antar at den ble markedsført som 1968-modell. Det var en lyseblå 1700 S Turnier, 3 dørers stasjonsvogn, med V4, rattgir og firmalogo på sidedørene, – varebil uten bakre sidevinduer og baksete. Jeg fikk av og til være med på jobbturer da vi fløy i lav høyde over Haukeli mellom Østlandet og Vestlandet. Jeg husker at nåla dro opp til 140 km/t ved flere anledninger. Faren min sa at 17M’en lå bedre på veien enn andre biler.
Et stykke bilhistorie
I Norge solgte P7A relativt godt. Det ser ut som den solgte like godt som modellen før og etter. P7A ble produsert fra høsten 1967 til sommeren 1968. Avløseren, P7B, ble produsert helt frem til den ble erstattet av Consul/Granada våren 1972. 17M/20M/26M basert på P7B er den mest populære modellen i Fords M-serie i Norge. Likevel – til tross for kort produksjonstid – finner forbausende mange P7A-modeller veien til bilsamlinger og treff.
Ikke bare er P7A sjeldnere enn P7B, men etter dagens smak er den utvilsomt også tøffere, spesielt modeller med falskt luftinntak på panseret. Smak og behag, selvfølgelig, – men jeg synes at P7A’s utforming, med sine skarpe linjer og amcar-stil har tålt tidens tann bedre enn sin etterfølger, P7B.
Fakta
P-betegnelsen er en intern betegnelse som ble benyttet av Ford, Köln. Det står rett og slett for «prosjekt». Nummerserien er regnet fra slutten av andre verdenskrig. Seriene 12m/15m og 17m/20m bruker begge disse prosjektbetegnelsene, men det er ikke alltid annen hver gang de veksler nummer. Den første serien heter heller ikke P1 men G13 og G4B.
P5 er forgjengeren til P7-serien. Det veksles på bruk av betegnelse P7a og P7/1. Man kan ikke si at det ene er feil og det andre er riktig, for begge betegnelsene har vært i bruk lenge. Og P6? Det er 12M/15M produsert i samme periode som P7-serien.
Fords M-serie mistet Taunus-navnet høsten 1967. Alle P5-er heter derfor Taunus, men ingen P7 har det navnet selv om det ofte blir brukt. 12m/15m P6 mistet navnet etter ett år i produksjon.
Ønsker du å lese mer om Ford M, finnes det en bok som heter «Et evig liv med Ford M». Denne tar for seg hver enkelt M-modell og historien rundt disse bilenes popularitet i Norge. Boken kan bestilles på Ford M Klubbs hjemmeside.
Ford M Klubb er den største interesseklubben for Ford M i verden per i dag. Det er et lite paradoks med tanke på det lille markedet som var, og er, her til lands. Med Ford M menes da modellene 12m, 15m, 17m, 20m, 26m Ford OSI 20m TS og billigutgaven 12 utviklet av Ford i Köln og produsert i perioden 1952 til 31.12.1971.
Innlegget er oppdatert
Dette innlegget er postet på nytt da det tidligere inneholdt flere faktafeil. Derfor en stor takk til Matias Wilhelmsen som har bidratt med faktaopplysninger til dette innlegget. Matias kjenner Ford M historikk og Ford M-miljøet i Norge svært godt. Han eier den flotte, hvite 20M hardtop’en (P7A) som er avbildet lenger nede i innlegget. I tillegg eier han en 17M P5, like strøken som 20M’en.
Bildata på Terjesbiler.no skal selvfølgelig alltid være hundre prosent korrekt.
Bilder fra Ford-samling hos RøhneSelmer Asker og Bærum
Enkel sammenligning av standard 17M og 20M RS. Bonnet scoop’et er falskt.Interiør fra P7A RS-modellen. Standardmodeller hadde ikke trepanel og turteller.Ford Taunus 20M RS V6.Ford Taunus 20M TS Hardtop Coupé 2,3 V6 med flott vinyltak.Flott kombinasjon svart vinyl over hvit med detaljer i krom. Ved siden av kan vi skimte «gjellene» på Ford OSI.
Se også:
Ford-entusiasmeVeteranbildag hos RøhneSelmer Lillestrøm
