Ford 17M/20M P7A

Gikk Ford for drastisk til verks da de utformet sin nye 17M/20M for 1968?

1967 må ha vært et hektisk år for Ford. De hadde lansert sin nye modell 17M, internt kalt P7, som etterfølger etter Taunus P5. Omtrent samtidig hadde Opel lansert sin nye Rekord C, en klar konkurrent til Ford 17M. Nye Rekord tok Europa med storm. Jeg har lest et sted at dette utløste hyppige møteaktiviteter hos Ford. Her måtte det forandringer til, – aber schnell!

p7a — Så kom Opel ut med denne lekre saken…

Det skulle gå bare 4 måneder før Ford bestemte seg for å endre.

Fords hastig omarbeidede modell, P7B, var teknisk sett ikke noe annet enn en facelift. Den fikk samme kontur og samme understell som første modell. I ettertid kan man spørre seg om Ford prøvde å gjøre nye sin 17M mer lik Opel Rekord C? – Eller kanskje de ønsket å gjøre den nye modellen mer lik sin egen forgjenger? Suksessmodellen P5 ble i sin tid markedsført under slagordene «Die Linie der Vernuft». Den omarbeidede modellen, P7B, fikk flere trekk fra P5, som den rette midjelinjen og støtfangerhjørnene som krummer opp på sidene.

Lå godt på veien

Jeg var en guttunge på 10 år da P7A kom. Faren min kjørte 17M P7A. I vognkortet sto det at den var registrert sent i 1967, men jeg antar at den ble markedsført som 1968-modell. Det var en lyseblå 1700 S Turnier, 3 dørers stasjonsvogn, med V4, rattgir og firmalogo på sidedørene, – varebil uten bakre sidevinduer og baksete. Jeg fikk av og til være med på jobbturer da vi fløy i lav høyde over Haukeli mellom Østlandet og Vestlandet. Jeg husker at nåla dro opp til 140 km/t ved flere anledninger. Faren min sa at 17M’en lå bedre på veien enn andre biler.

Et stykke bilhistorie

I Norge solgte P7A relativt godt. Det ser ut som den solgte like godt som modellen før og etter. P7A ble produsert fra høsten 1967 til sommeren 1968. Avløseren, P7B, ble produsert helt frem til den ble erstattet av Consul/Granada våren 1972. 17M/20M/26M basert på P7B er den mest populære modellen i Fords M-serie i Norge. Likevel – til tross for kort produksjonstid – finner forbausende mange P7A-modeller veien til bilsamlinger og treff.

Ikke bare er P7A sjeldnere enn P7B, men etter dagens smak er den utvilsomt også tøffere, spesielt modeller med falskt luftinntak på panseret. Smak og behag, selvfølgelig, – men jeg synes at P7A’s utforming, med sine skarpe linjer og amcar-stil har tålt tidens tann bedre enn sin etterfølger, P7B.

Fakta

P-betegnelsen er en intern betegnelse som ble benyttet av Ford, Köln. Det står rett og slett for «prosjekt». Nummerserien er regnet fra slutten av andre verdenskrig. Seriene 12m/15m og 17m/20m bruker begge disse prosjektbetegnelsene, men det er ikke alltid annen hver gang de veksler nummer. Den første serien heter heller ikke P1 men G13 og G4B.

P5 er forgjengeren til P7-serien. Det veksles på bruk av betegnelse P7a og P7/1. Man kan ikke si at det ene er feil og det andre er riktig, for begge betegnelsene har vært i bruk lenge. Og P6? Det er 12M/15M produsert i samme periode som P7-serien.

Fords M-serie mistet Taunus-navnet høsten 1967. Alle P5-er heter derfor Taunus, men ingen P7 har det navnet selv om det ofte blir brukt. 12m/15m P6 mistet navnet etter ett år i produksjon.

Ønsker du å lese mer om Ford M, finnes det en bok som heter «Et evig liv med Ford M». Denne tar for seg hver enkelt M-modell og historien rundt disse bilenes popularitet i Norge. Boken kan bestilles på Ford M Klubbs hjemmeside.

Ford M Klubb

Ford M Klubb er den største interesseklubben for Ford M i verden per i dag. Det er et lite paradoks med tanke på det lille markedet som var, og er, her til lands. Med Ford M menes da modellene 12m, 15m, 17m, 20m, 26m Ford OSI 20m TS og billigutgaven 12 utviklet av Ford i Köln og produsert i perioden 1952 til 31.12.1971.

Innlegget er oppdatert

Dette innlegget er postet på nytt da det tidligere inneholdt flere faktafeil. Derfor en stor takk til Matias Wilhelmsen som har bidratt med faktaopplysninger til dette innlegget. Matias kjenner Ford M historikk og Ford M-miljøet i Norge svært godt. Han eier den flotte, hvite 20M hardtop’en (P7A) som er avbildet lenger nede i innlegget. I tillegg eier han en 17M P5, like strøken som 20M’en.

Bildata på Terjesbiler.no skal selvfølgelig alltid være hundre prosent korrekt.