Bilkjøring og motorsport har alltid vært populært i Frankrike. Slik har det vært helt fra bilens barndom og frem til i dag. Det praktiseres både på lukkede baner og til dels blant ivrige franske bilister på vanlige veier.
En rekke franske bilprodusenter har utviklet og produsert biler som tilfredsstiller alle behov fra racerbiler til kjappe personbiler. Før 1940 fantes det flere bilmerker som selv i dag gir entusiaster våte blikk. Bilmerker som Bugatti, Hotchkiss, Delahaye og Delage vekker gode minner om fart og luksus. Men krigen som startet i 1939 gjorde slutt på de gamle gode dagene. Når verden skulle starte på nytt i 1945 var det dårlig økonomi og oppbygging etter krigens ødeleggelser som hadde første prioritet. Bilkjøring og annen luksus ble nedprioritert og små spartanske biler sto på ønskelisten hos folk flest.
Jean Rédélé
Mens bilsporten lå og ventet på bedre tider begynte de mest utålmodige franskmennene å konkurrere med sine små og motorsvake biler. En bilmodell som klarte seg spesielt bra var den lille Renault 4CV. Den ble oppdaget av flere førere og spesielt av en fører med navnet Jean Rédélé. Han var født inn og oppvokst i bilbransjen siden faren var en stor bilforhandler som solgte Renault. Unge Jean kombinerte arbeid og fritid i sin fars firma samtidig som han planla sin egen fremtid. Han deltok ivrig i billøp med sin Renault og skjønte hvilke krav som måtte settes til en god sportsbil. Første forsøket med eget bilmerke var en liten sportsbil med navnet Marquis som var basert på Renault 4cv og som skulle selges i USA. Den kom aldri i produksjon men ga nyttig erfaring. Jean Rédélé hadde nå erfaring både som bilsportsutøver og som konstruktør.
Et nytt bilmerke ble skapt
Rédélé startet et nytt firma som skulle produsere en liten sportsbil delvis basert på sin første konstruksjon. Navnet ble Alpine og en kommende stjerne var født. Med en ny bilmodell og en liten motor på 747 ccm med ganske få hestekrefter var starten for det nye bilmerket ganske puslete. Men det hjalp at nyskapningen virkelig så ut som en riktig sportsvogn. Med et meget lett karosseri av glassfiber ble den nye bilen en vinner i mange konkurranser. Etter hvert klarte fabrikken å dra flere hestekrefter ut av den lille maskinen slik at det øket fra 21 til 43 hester på den kjappeste modellen. Selv om denne modellen ble videreutviklet skjønte ledelsen i fabrikken at det måtte en ny modell til for å sikre fremtiden.
Alpine A110
Samarbeidet med Renault medførte at Alpine fikk tilgang til den nye Renault 8 som ble introdusert i 1962. Teknikken fra den nye Renault 8 passet perfekt sammen med en videreutviklet Alpine. Dermed var den nye Alpine A110 skapt. Den nye modellen ble produsert i mange varianter og kunne leveres med flere motoralternativer hvor den kraftigste standardmotoren virkelig satte fart i den lekre sportsbilen.
Konkurrent til Porsche
Innen bilsporten ble denne modellen også en vinner med seire i en rekke betydningsfulle løp som blant annet Rallye Acropolis i 1973. Et annet viktig løp var Rally Monte-Carlo hvor det ble 3 dobbelt seier i 1973. Dette skjedde samme året som Renault overtok fabrikken. Alpine hadde allerede startet utviklingsarbeidet på etterfølgeren til A110 i 1968. Den nye modellen skulle flyttes oppover i markedet og i 1971 ble Alpine 310 presentert. Den fikk senere en V6 motor som gav bilen en toppfart på 230 kmt. Nå ble Alpine en konkurrent til Porsche. Alpine forble helt til sin slutt en liten bilprodusent hvor årsproduksjonen ikke kom stort over 1000 biler pr. år. I 1994 rullet den siste Alpine av samlebåndet.
Spesifikasjoner Alpine A110 1600S
Motor: Renault 1565 cc 125 hk
Lengde 405 cm
Bredde 150 cm
Toppfart 210 kmt
Se også
Da vi var guttunger, satt vi på melkerampen og noterte bilnumre på passerende biler. Året var 1971. Jeg skrev «LH 10000». Vi noterte kun numre, aldri bilmerker. Likevel husker jeg godt at det var en gul Opel Manta – en helt ny Opel! Visste du at Opel Manta er oppkalt etter fiskearten 
