Det er ikke så ofte vi får kjøre Alfa Romeo, men vi har fått kjøre Stelvio – en bil for alle som liker å kjøre. Artiklene under Alfa Romeo handler også om klassikere, veteranbiler og youngtimere – og masse bilder.
2025 Brussels Motor Show. Foto: VanderWolf Images (Shutterstock.com)
Bygget som en hyllest til modellen med samme navn fra selskapets historiske racing-epoke – og for å danne en link mellom forbrenningsmotorer og nye elektriske drivlinjer. Men ingen av kundene valgte elektrisk drivlinje.
Den opprinnelige modellen fra 1967 var en gateversjon av racerbilen Tipo 33. Bilene ble bygget som en lavserie bil for homologisering – ikke masseproduksjon. Alle var håndbygde og eksremt kostbare. Det ble da også bare bygget 18 biler.
Alfa Romeo 133 Stradale fra 1967 ble bygget i et antall på kun 18 biler. Kilde: FavCars.com
Kunne leveres med elektrisk drivlinje
Det var flere ting som vakte oppmerksomhet da den helt nye Alfa Romeo 33 Stradale ble lansert i august 2023. At Alfa Romeo viste frem en fullverdig sportsbil med banekjøringsegenskaper, er selvfølgelig en nyhet. En enda større nyhet var at man kunne velge mellom to forskjellige drivlinjer – en 3.0 liter midtstilt twin-turbo V6 med 620 hk eller et 100% elektrisk drivverk med 750 hk. Et sterkt budskap om at tiden var inne for elektriske biler også i en superklasse som dette.
Alfa Romeo 33 Stradale. Foto: Alfa Romeo
Og hvilken superklasse!
Alle bilene skulle håndbygget hos Carrozzeria Touring Superleggera i et antall på kun 33 biler. Den første bilen ble levert i desember 2024, og per nå er alle bilene produsert og levert til sine respektive kunder. Hver kunde kunne velge omfattende individuelle løsninger. De kunne til og med få personlige VIN-numre!
Alfa Romeo 33 Stradale interiør. Foto: Alfa Romeo
En signalmodell
Man kan vel trygt si at nye Alfa Romeo 33 Stradale er en signalmodell. Stellantis har en arv å ta vare på i form av Alfa Romeo’s fortid som bilprodusent og deltakelse i racingsportens toppsjikt. Man kan kanskje også tilføye at modellen også signaliserer at Alfa fortsatt vil levere vakre, sportslige biler i premiumklassen også etter 2035. I 2023 var EU’s trussel om at alle nye biler etter 2035 skulle være utslippsfrie, fortsatt aktuell.
Ingen valgte elektrisk drivlinje
Nyheten om at man kunne få bilene med elektrisk drivverk vakte interesse i norske medier. Dessverre havnet ingen av bilene i Norge, og ingen ble heller bygget med elektrisk drivlinje. To kjøpere hadde bestilt elektriske biler, men de ombestemte seg underveis.
Alfa Romeo 33 Stradale interiør. Foto: Alfa Romeo
Det hadde vært interessant om Alfa Romeo hadde fått anledning til å bygge minst ett eksemplar med den elektriske drivlinjen. Ifølge spesifikasjonene skulle den få 800-volts arkitektur, en batteripakke på 102 kWh brutto og 90 kWh netto. 3 elektriske motorer ville sørget for drift på alle 4 hjul med total ytelse på 750 hk og akselerasjon på under 3 sekunder fra 0-100.
Havner bilene hos samlere?
En italiensk superbil bygget i kun 33 eksemplarer kan bli en god investering. Det finnes ingen offisielle listepriser for noen av de 33 bilene som ble bygget. Men allerede nå er 3 av bilene til salgs for mellom 3 og 3.9 millioner euro. Sannsynligvis har flere førstegangs-kjøpere sikret seg plass på kundelisten for å spekulere i en snarlig prisøkning.
Som investeringsobjekter kan biler som dette bli kjøpt av samlere og satt på langtids-lagring. Synd for oss som hadde håpet å få studere bilene på veien eller i et utstillingslokale. Det siste er nå mulig ettersom én bil nylig er plassert på Alfa Romeo Museum i Arese. Museet ligger i et tidligere fabrikkområde som blant annet produserte Alfa Romeo’s første V6-motorer signert Giuseppe Busso. «Museumsbilen» har tidligere vært vist frem på bilutstillinger i Europa og USA, og noen få, heldige biljournalister har fått prøve den.
Prøvd bilen har også Valtteri Bottas gjort. Den finske Formel 1-føreren fikk i oppdrag å teste bilens grenser på Alfa Romeo’s Balocco testbane. Bottas er ellers én av flere celebriteter som var oppført på kundelisten. Det hersker ingen tvil om at bilen kjører bra, men det er tvilsomt om noen våger å teste grensene på en såpass verdifull bil.
Fra Alfa Romeo Museum i Arese. Foto: Alfa Romeo
Maserati-gener
Da jeg så bildene av Alfa Romeo 33 Stradale for første gang, fikk jeg umiddelbare assosiasjoner til en annen bilmodell i Stellantis-konsernet, nemlig Maserati MC20. Den ligner på Alfa’en – og det stemmer at de to bilene deler samme (eller nesten samme) karbonfiber-chassis. Arbeidet med utviklingen av chassiset skal i alle fall ha blitt påbegynt hos Alfa Romeo.
Både Alfa Romeo og Maserati er utstyrt med 3.0 V6-motorer, men de er ikke identiske. Motorene i Alfa Romeo er en videreutvikling av 2.9 liters Quadrifolio motorene som sitter i Giulia og Stelvio. Maserati har en egen variant, kalt Nettuno med spesielle forkamre i tillegg til de vanlige forbrenningskamrene.
Å vinne storpotten i Lotto hjelper litt, men rekker neppe til å kjøpe en Alfa Romeo 33 Stradale. Da kan du kjøpe en Maserati MC20. Ingen dårlig bil det heller.
Autovia inviterte eiere av italienske biler til vårmønstring ved sine lokaler i bilbyen på Rud utenfor Oslo. De hevder å være den forhandleren som har drevet lengst med Alfa Romeo, og det var derfor ikke uventet at nettopp dette bilmerket var i flertall på parkeringsplassen utenfor.
Mange sier at Alfa Romeo er et bilmerke man velger med hjertet. Vi har tidigere kjørt Alfa Romeo Stelvio. Det er en bil man som også kan velges med hodet – som en fornuftig premiumbil. Det samme gjelder nye Giulia. Enkelte eldre modeller, kan nok kreve mye av sine eiere i form av tålmodighet, penger og lidenskap. Men alle bilene fra Alfa Romeo blir omsider klassikere, og det var godt å se at flere unge veteranbiler hadde funnet veien til Autovia – ikke bare GTV og Spider, men også modeller som Alfa 155 og 156.
Til venstre: 2020 Alfa Romeo Giulia 2.0T. Til høyre: 2010 Alfa Romeo Brera 1.8 TBi
Alfa Romeo Brera deler understell, motorer og frontparti med Alfa Romeo 159. Modellen ble lansert i 2005. Tre år tidligere ble Brera presentert som en konseptbil på bilutstillingen i Genève. Italdesign Giugiaro hadde da bygget en tøff coupé med V8-motor fra Maserati. Ingen ting av dette ble overført til produksjonsmodellen, men Brera er likevel en flott coupé med slektsbånd både til Alfa 159 og Spider.
2009 Alfa Romeo Brera 2.4 JTDM 20V
Til venstre: 1979 Alfa Romeo GTV 2000. Til høyre: 1999 Alfa Romeo Spider 3.0 V6.
Dashboard of a 1986 Alfa Romeo GTV
1986 Alfa Romeo GTV6 2.5
Mange bilmodeller var utsatt for rust på 1970-tallet. Klassiske modeller som Alfasud, Alfetta og GTV, er nesten ikke å oppdrive verken i Norge eller noe annet sted på grunn av rustproblemer. Det er derfor hyggelig å se «survivors», som to røde Alfa GTV, samt en Fiat 128 (phase 2) utstilt utenfor hos Autovia.
1985 Fiat X1/9
1985 Fiat X1/9
1975 Fiat 128 Special 1300
1974 Alfa Romeo Giulia 1300
1973 Alfa Romeo 2000 GT
1973 Alfa Romeo GT 2000
&nsbp; 1970 Alfa Romeo GT 1300 Junior
1968 Fiat 500 foran en ny Fiat Topolino mopedbil.
1968 Fiat 500
1968 Fiat 500 Engine
En flott Fiat 500 som er renovert i «retro» stil. Den ser ut som en urørt original bil.
Nye Fiat Topolino (kan skimtes bak Fiat 500) er en ny mopedbil med toppfart på 45 km/t. Synd at Stellantis ikke klassifiserte bilen som L7e. Da kunne den ha fulgt vanlig trafikkflyt. Veinettet i Norge er dessverre ikke dimensjonert for mopedbiler.
Den var en nyhet da den kom som 2017 årsmodell. En crossover SUV bygget på nye Giulia. Ikke bare så den fantastisk ut – Alfa Romeo hadde lykkes å bygge inn de gode Alfa-genene. Bilpressen kastet seg over bilene og rapporterte om suverene kjøreegenskaper. Så ble det stille.
For alle som liker å kjøre bil
Det er gått 6 år siden Stelvio kom i salg. 6 år er lang tid i bilbransjen, spesielt etter at bilmarkedet er invadert av store el-SUVer som kan kjøre fletta av Stelvio. Da jeg kjørte Stelvio i dag, var det uunngåelig å ikke sammenligne med dagens elbiler. I mine øyne kom Stelvio svært godt ut. Alfa Romeo lager fremdeles biler for oss som liker å kjøre bil – vi som gjerne tar den lange veien hjem bare for moro skyld.
Diesel
Jeg hadde valget mellom 2,0 T MultiAir 280 HK eller 2,2 JTD MultiJet 210 HK. Jeg valgte sistnevnte – trolig samme motor som jeg ville ha valgt hvis jeg skulle kjøpe en Stelvio i dag, – skjønt diesel er ikke det første man forbinder med Alfa Romeo. JTD-motoren i Stelvio benyttes også i Giulia, Jeep Cherokee og Wrangler, – og Fiat Ducati. Da jeg kaldstartet dieselmotoren, følte jeg meg et øyeblikk hensatt til steinalderen. Men på veien imponerte motoren stort med kraftig bunndrag og rask respons fra alle turtall. Inne i bilen var lydbildet fint og akselerasjonene sto ikke tilbake for noen elbil. Forestill deg en kort påkjøringsrampe til motorveien hvor du holder igjen for å la et vogntog passere for deretter å smette inn mellom annen trafikk. Full akselerasjon skjer helt uten rykk og støy. Noe av æren skal girkassa ha. Den er hentet fra øverste hylle. ZF 8HP75 er samme kasse som blant annet benyttes i store BMW’er.
Turen
Dagens tur gikk til Oslo Fashion Outlet i Vestby. Ikke verdens lengste tur, men rundt lunsjtid på hverdager er det ganske rolig der. Jeg er ingen moteløve, men vi besøker outlet’en to ganger i året for å fylle opp garderoben min fra de gode merkevarene. Kona mi er med, og vet hva jeg trenger, hva som passer og hva som kler meg. Turen til Vestby er koselig, og det finnes flere avstikkere man kan ta for å gjøre turen lengere – forutsatt at man kjører en god bil.
Klassisk Alfa Romeo interiør i Stelvio.Oslo Fashion Outlet ligger i Vestby sentrum
Instrumenter og DNA
Instrumentpanelet er klassisk. Noen vil kanskje si gammeldags. Dype analoge klokker har fulgt Alfa Romeo i mange år og det er vanskelig å se hvordan de kan lage et digitalt instrumentbord. Infotainmentsystemet betjenes med samme type hjul på midtkonsollen som jeg hadde på en Audi for 10-12 år siden. Selv om systemet fungerer bra (for meg), forstår jeg at tiden er moden for dataskjermer. Én av bryterne på midtkonsollen styrer kjøremodus mellom Dynamic, Normal og Advanced Efficiency – forkortet «DNA» (selvfølgelig). Jeg er normalt ikke begeistret for å kjøre i aktiv/dynamisk modus, fordi det gjør drivverket uforholdsmessig masete i forhold til effektøkningen. I Stelvio ble jeg imponert av hvor responsiv dieselmotoren ble. Rene kruttønna. Jeg foretrakk likevel normal modus. I «min» bil påvirket ikke DNA’et understellet. Dynamisk/aktivt understell er ekstrautstyr.
Alfa Romeo Stelvo. En vakker italiener i Stromboli Grey Metallic på 19 tommer hjul.
Valgt med hjertet…
Visste du at Alfa Romeo-eiere hilser over rattet når de møter andre Alfa Romeo-eiere på veien? Jeg møtte bare én denne dagen – og han hilste mens jeg beundret bilen hans – uten at jeg rakk å hilse tilbake. Jeg vet ikke om alle Stelvio-eiere er merkelojale, men mange velger nok Alfa Romeo mer med hjertet enn med hodet. Gjelder dette også Stelvio? For mitt eget vedkommende skrev jeg om modellen da den ble lansert for 6 år siden. Stelvio er en vakker Crossover som byr på mye kjøreglede. Den gir en fin kombinasjon av komfort og sportlighet hvor drivverket, understellet, styringen er optimalisert for kjøreglede – et nydelig samspill mellom bil og fører. Så ja, – Stelvio fanger en bilentuiasts hjerte.
… Og med hodet?
Jeg har saumfart internasjonale brukerfora for å se etter om det er noen alvorlige svakheter ved Alfa Romeo Stelvio. Det er det ikke. Jeg nevnte innledningsvis at jeg trolig ville valgt diesel (JTD 2,2) fremfor bensin (2.0 T). Det er tre grunner til det. For det første bruker den langt mindre drivstoff enn bensinutgaven, for det andre er den rimeligere enn bensinutgaven og for det tredje vurderer jeg den som mer driftssikker enn bensinutgaven. Da tenker jeg blant annet på at det har vært tidligere feil ved MultiAir-systemet som styrer variable ventilåpninger, men jeg kan ikke finne noen treff på dette når det gjelder nye Giulia og Stelvio. Vær oppmerksom på at dieselmotorene fra Fiat-Chrysler ikke bør velges hvis man bare skal kjøre på korte turer og – hvis jeg ikke tar feil – er skiftintervallet for registerreim og vannpumpe bare 60 000 km.
Photo shoot langs gamle Mossevei ved Gjersjøen
Et helt greit førermiljø i Stelvio. Men ingen trenger vel start/stopp knapp på rattet?
Alfa Romeo Stelvio. Røde bremsekalipere (ekstrautstyr) bringer farge på en grå vinterdag
Verditap
«Vår» Stelvio er en 2019 årsmodell registrert i november 2018. I følge Skatteetaten var listeprisen for denne bilen 604 900 kroner samme måned som «vår» bil ble registrert på et leasingfirma. Med ekstrautstyr havnet kjøpesummen trolig i underkant av 700 000 uten vinterhjul. I dag er 16 biler av samme årsmodell og motorvalg til salgs på Finn.no – hvorav 13 har en prislapp på 459 000 kroner – sannsynligvis leasingbiler. Verditapet er på samme nivå som en av Stelvio’s konkurrenter, Audi Q5.
Plass
Stelvio tilhører mellomklasse Crossover SUV. Fra førerposisjonen får jeg en følelse av at setene og inventaret omfavner meg – en positiv følelse av trygghet og velvære. Innvendig plassutnyttelse er middels for klassen, spesielt i baksetet. Bagasjerommet rommer 525 liter med baksetene oppslåtte og 1600 liter med nedslåtte seter. Også det middels for klassen.
Konklusjon
Dieselmotor er ikke noe man forbinder med Alfa Romeo, men det legger ingen demper på bilens sportslige kjøreegenskaper. Få bileiere er like lojale og entusiastiske over bilene sine som Alfa Romeo-eiere. Dette er biler mange velger med hjertet, skjønt det er ingen ting som tilsier at man ikke kan velge den med hodet også. En 3 år gammel Stelvio kan være en god og morsom hyttebil i mange år.
Med god pleie kan den bli en fremtidig klassiker.
Alfa Romeo sitt «dna»-system med 3 kjøreprogram. Dynamic, Normal og Advanced. Det store hjulet styrer infotainment-systemet.
Nye Olabukser fra Boss og Ecco-sko.
Fakta Alfa Romeo Stelvio 2,2 JTD
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 469 x 190 x 169 cm
Akselavstand: 282 cm
Egenvekt: 1659 kg (uten fører)
Nyttelast: 596 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 2300 kg
– uten bremser: 750 kg
Taklast: –
Helt siden bilen dukket opp på veien, var fart og kjøreegenskaper viktige egenskaper for bilkjøpere. Bilmerket Alfa Romeo toppet begge egenskapene, og ble berømt både blant bilsportsutøvere og andre fartsglade sjåfører.
Tidlige år
Siden vi nevnte fart og kjøreegenskaper, må vi gå tilbake til starten av Alfa Romeo. Det var så langt tilbake som i 1906, hvor flere bilinteresserte herrer satte seg ned for å planlegge den nye bilfabrikken. I starten ble det laget biler basert på franske konstruksjoner, men etter hvert bestemte man seg for å gjøre alt på egenhånd. Allerede i 1911 kom de første egenutviklede bilene i produksjon i små serier. Bilene fra den nye fabrikken fikk navnet A.L.F.A. Erfaringene fra den tidligere lisensproduksjonen av franske biler med svake motorer la grunnlaget for de nye produktene. Nå skulle det produseres biler som kunne konkurrere med andre hurtige biler. Så tidlig som i 1913 kom en helt lukket strømlinjeformet spesialbygget modell som vakte oppsikt i bilverdenen. i 1915 ble fabrikken overtatt av Nicolo Romeo og den byttet litt senere navn til Alfa Romeo.
Enzo Ferrari kjørte for Alfa Romeo
Fabrikken begynte å delta innen motorsporten, og allerede i 1920 var den første seieren i havn. En av de store bilførerne som var med på fabrikklaget fra starten var Enzo Ferarri. Satsing på billøp og nye sportsmodeller for landeveien, ga fabrikken et godt navn blant bilinteresserte.
Alfa Romeo 164
Alfa Romeo produserte også kjappe familiebiler i mange størrelser og varianter. Modellen 164 som ble introdusert i 1987, var en luksuriøs 4-dørs familiebil. Den kom som et resultat av et samarbeid med Fiat, Lancia og Saab. Alfa 164 ble bare produsert som ren personbil med 4 dører. Modellen kom med en rekke motoralternativ i tillegg den spreke 2 liters motoren som stod i den rimeligste varianten. Motoren var utstyrt med 2 tennplugger på hver sylinder, og hadde betegnelsen «Twin Spark» og hadde nok hestekrefter til riktig sportslig kjøring. For den som ønsket flere hester, kunne 164 leveres med en V6 motor. Det kom svært få endringer på 164 under produksjonsperioden som varte til 1998. De få endringene som ble innført, var noen flere hester og mer utstyr.
SeteneV6 motoren utviklet av Giuseppe Busso
Alfa Romeo 164 – 2,0
Lengde: 455 cm.
Bredde: 176 cm.
Høyde: 139 cm.
Toppfart: 205 km/t.
Motor: 1962 ccm, 148 hk
Alfa Romeo 164 – Gör bilkörning till en passion
Se også
Alfa Romeo 166 Busso – Fælelser og fornuftAlfa Romeo 164
Her er det både en vakker bil, yteevne og en lang og stolt historie i én pakke.
Siden vi nevnte historie må vi gå tilbake til starten av Alfa Romeo. Det var så langt tilbake som i 1906 hvor flere bilinteresserte herrer satte seg ned for å planlegge den nye bilfabrikken. I starten ble det laget biler basert på franske konstruksjoner men etter hvert bestemte man seg for å gjøre alt på egenhånd. Allerede i 1911 kom de første egenutviklede bilene i produksjon i små serier. Bilene fra den nye fabrikken fikk navnet A.L.F.A. Erfaringene fra den tidligere lisensproduksjonen av franske biler med svake motorer la grunnlaget for de nye produktene. Nå skulle det produseres biler som kunne konkurrere med andre hurtige biler. Så tidlig som i 1913 kom en helt lukket strømlinjeformet spesialbygget modell som vakte oppsikt i bilverdenen. i 1915 ble fabrikken overtatt av Nicolo Romeo og den byttet litt senere navn til Alfa Romeo.
Satset på motorsport
Fabrikken begynte å delta innen motorsporten og allerede i 1920 var den første seieren i havn. En av de store bilførerne som var med på fabrikklaget fra starten, var Enzo Ferrari. Satsing på billøp og nye sportsmodeller for landeveien ga fabrikken et godt navn blant bilinteresserte.
Behov for masseproduksjon
Etter at krigen var slutt i 1945 startet bilproduksjonen i begrenset omfang. I antall produserte biler var Alfa Romeo en svært liten fabrikk og ledelsen skjønte at ting måtte endres hvis fabrikken skulle overleve.
Alfa Romeo 1900
Den første kjappe modellen som ble masseprodusert var «1900». For å være en 4-dørs familiebil hadde den egenskaper som la grunnlaget for en lang rekke av sportslige modeller fra fabrikken. Toppfart på 150 kmt var svært bra på den tiden. Modellen kom senere i nye og enda sterkere versjoner. Etter lanseringen i 1950 kom det både større motorer og modeller med spesialkarosserier fra frittstående designere. Modellen som var den første i rekken av sportslige familiebiler var i produksjon til 1960.
Alfa Romeo ble den siste etterfølgeren etter Alfa Romeo 6
«Skuffende anonym», tenkte jeg da jeg så Alfa Romeo 166 for første gang. Jeg hadde forventet mer «pondus» – på linje med Audi A6 og BMW 5-serie. Men det var før jeg hørte motoren.
Det er V6 du må ha
Da Alfa Romeo 166 dukket opp som 1999-modell, kunne man velge Alfas 2-liter Twin-spark (rekkefirer) og 2,5 V6. Senere, fra 2001-modellen kunne man også velge 3,0 V6. Rimeligste sekser kostet da 562 000 kroner mens 2,0 TS kostet 419 000. Biltestere på den tiden mente at 2-literen ga bilen bedre kjøreegenskaper enn den langt tyngre V6-motoren. Fornuften talte for 2-litersmotoren, men følelsene sa V6.
Arven etter Giuseppe Busso
Giuseppe BussoDen unge konstruktøren var bare 26 år gammel da han kom til Alfa Romeo for å utvikle racing-motorer. Etter krigen var han en tur innom Ferrari før han kom tilbake til Alfa Romeo. Busso utviklet motorene som la grunnlaget for mange av Alfaene vi kjenner i dag. Ett av hans mesterverk var V6-motoren som ble utviklet på 70-tallet. Det ga opphavet til Alfas storbilserie – Alfa 6 – som ble lansert for modellåret 1979. Alfa 6 ble med årene avløst av 164 – som igjen ble etterfulgt av 166. Alfa Romeo 166 ble den siste modell i rekken.
Fremtidig klassiker
Jeg har samlet noen bilder som jeg nylig har tatt av Alfa Romeo 166. Modellen er over 20 år gammel. Det er nå prisene er på sitt laveste punkt. I dag finnes det 312 eksemplarer i kjøretøyregisteret, men nesten halvparten er allerede blitt forvandlet til spiker. Salgsmessig var 1999 toppåret med 137 solgte biler. Senere ble det bare solgt et ubetydelig antall. Alfa 166 er i ferd med å forsvinne fra veien. Ikke bare her. Jeg leste at det ikke finnes flere enn cirka 400 biler igjen på britiske veier.
En motor som er vakker å se på (Source: FavCars.com)
Ekte Alfa-gener
Det er ikke bare det lave antall gjenværende biler som sikrer Alfa Romeo 166 et klassikerstempel. I tiden fremover vil arven etter Giuseppe Busso spille en viktig rolle, og det er da først og fremst Busso-motorene 2,5 og 3,0 V6 som teller – og 3,2-literen som kom som tilvalg i 2003. Jeg tror nok at også 2-liters rekkefireren med Twin-spark vil være med i fremtidige samlerbiler. Når det gjelder Fiat-gruppens populære 5-sylindrede dieselalternativ, er jeg i tvil.
Alfa Romeo serie 2, Tipo 938, fra 2003-2007 med «smilefront». (Source: FavCars.com)
Første eller andre serie?
I 2003 fikk Alfa Romeo 166 en facelift. Da fikk den et nytt motoralternativ – 3,2 liters V6 på 240 HK – fremdeles basert på Bussos design. Visuelt fikk 166 en helt ny front. Etter manges mening sånn modellen burde ha vært helt fra begynnelsen av. Walter de Silvas opprinnelige lave og nedtonede front markerer kileformen, men kunne virke i overkant anonym. I dag foretrekker jeg utseendet på serie 1-bilene. Jeg liker hvordan de øvre ytterkantene av frontlysene buer ned mot hjulene. Tøft uten å være aggressivt. Dessuten er det mindre tidstypisk enn den nye «smilefronten». Men dette handler selvfølgelig om smak.
Hva man skal se opp for
Alle har vel hørt en eller annen historie om en stakkars Alfa-eier, for eksempel han som måtte ut med motoren for å skifte vifte til varmeapparatet, eller noe sånt? Det er all grunn til å være skeptisk hvis du vurderer å kjøpe en 20 år gammel Alfa Romeo med V6-motor og elektronisk styrt automatkasse. Reparasjoner vil lett overstige bilens verdi. Det essensielle er følgende:
Regreim bør byttes ved 60 000 km – alle modeller uansett hva serviceheftet sier.
V6-motorene skal bruke olje. Det er antydet at 1 liter pr 1500 km er innenfor toleranse.
Se opp for lekkasje fra klimaanlegget. Det kan føre til at vann kommer inn i kupeen og at det kommer fukt i styringsboksen til automatkassa (!) eller annen elektronikk.
For 2,0 Twin-spark er det meldt om en del problemer med luftmengdemåler.
Diskrete stilrene linjer.
Priser
Merkelappen «Under 30 000» passer godt på 20 år gamle Alfa Romeo 166. I Norge er utvalget svært begrenset. I Europa ligger det biler ute til salgs med V6 og km-stand omkring 100 000 km for mellom 50 – 100 000 kroner. Det er mye å tjene på å betale litt ekstra for en vedlikeholdt «lågmilare» fremfor en som er kjørt helt ned. Biler som er 20 år eller eldre, kan tas inn uten å betale engangsavgift, skjønt det er lite å tjene på å importere fra utlandet. Fordelen er at utvalget er bedre – ikke uventet fra Italia.
Over i historien
Alle V6-motorene til Alfa 166 ble produsert ved produksjonsanlegget i Arese – hvor en rekke av Bussos Alfa-modeller ble produsert. Men det hadde ligget i kortene lenge. Fra 2000 ble det ikke lenger produsert biler der, kun de nevnte V6-motorene. Moderselskapet Fiat hadde bestemt seg for å stenge fabrikken for godt og sette 500 ansatte på dør. Den siste forsendelsen av Busso-motorer forlot fabrikken den 31. desember 2005. 3 dager senere sovnet Giuseppe Busso inn – 92 år gammel.
Alfa Romeo-fabrikken i Arese er i dag omgjort til bilmuseum. Klikk på bildet for å gå til deres hjemmeside.
Alfa Romeo 166 – fakta
Tipo 936 (1999-2002)
Tipo 938 (2003-2007)
Produksjonssted: Torino, Italia
Design: Walter de Silva
Lengde x bredde x høyde: 472 x 181 x 142 cm
Akselavstand: 270 cm
Motorer:
2,0 Twin-spark 155 HK (fra 2001: 150 HK)
2,5 V6 24V 190 HK (fra 2001: 188 HK) *)
3,0 V6 24V 220 HK (fra 2001) *)
3,2 V6 24V 250 HK (fra 2003) *)
2,4 JTD (5-syl) 136 HK (fra 2001: 140 HK)
2,4 JTD 20V MultiJet 175 HK (fra 2003)
*) Busso-motor
Når jeg har tatt bilder fra biltreff og utstillinger, ønsker jeg å vise flere biler av samme modell før de publiseres. Da blir det mer legitimt å skrive en historie om modellen ikke bilen. Men hva gjør man, når man kun har greidd å ta ett bilde? Her er 5 biler fra carspotting som jeg ikke har funnet maken til.
Ferrari Testarossa
Ferrari Testarossa
Ferrarien som ble produsert mellom 1984 og 1996, ble super populær. «Alle» rikinger og celebriteter ville ha en Testarossa.
Miami Vice
Det ble flere års ventetid. Mange fikk stifte bekjentskap med bilen gjennom TV-serien Miami Vice. Ferrari hadde donert to biler til produksjonsselskapet. De var i sort metallic med kremfarget interiør, men ble lakkert om fordi hvitt sannsynligvis kledde Don Johnson bedre. De to siste salgene gikk for hhv 175 000 og 151 800 dollar.
Flere kjendiser har eid – eller eier en Testarossa. Elton John skal ha fått en av plateselskapet MCA Records. Den var rød med «tan» interiør. Det sies at Elton John regelmessig sørger for å kjøre alle sine biler. Også Testarossa’en som etter hvert ble auksjonert bort – og som vel er auksjonert bort minst én gang til senere. Andre kjendiser bak rattet på Testarossa er Mick Jagger, Miles Davis, Michael Jordan, Mike Tyson, Rod Stewart, OJ Simpson, Tom Selleck, MC Hammer og Vanilla Ice.
Fakta om Ferrari Testarossa
Motor: 4,9 liter, 12 sylindre (boxer), 48 ventiler, naturlig aspirerende, tørrsump, 390 HK ved 6300 omdreininger, 490 Nm ved 4500 omdreininger. 0-100 på 5,8 sekunder.
Om bildene
Hovedbildet er tatt i nærheten av det gamle flytårnet på Fornebu i anledning ett av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bonusbildet er tatt av trafikken på E18 utgående ved Holtet i Bærum. Carspotting og carspotting.
Lotus Esprit
Lotus Esprit Turbo
Det er vanskelig å forestille seg at Lotus Esprit, den coole James Bond-bilen, er blitt en ordentlig gammelbil.
Sannheten er ikke til å komme unna. Under det håndlagde glassfiberkarosseriet skjuler det seg en gammel bil, teknologisk low-tech etter dagens standard. Jeg hørte en eier uttale at «du kjøper ikke en Esprit på grunn av ytelser – du kjøper den fordi det er en Esprit».
Motorisering
Esprit-modellen ble produsert i flere serier fra 1976 til 2004. De første bilene var utstyrt med midtplasserte 2,2-liters rekkefirer-motorer utviklet av Lotus selv. Ytelsene var beskjedne 160 HK. Esprit var aldri noen superbil før 1980 da den fikk turbo og 210 HK. Etter hvert greidde Lotus å ta ut 300 HK fra turbomotoren. I 1996 – tjue år etter introduksjonen – fikk Esprit V8-motorer. Twin-turbo-motoren ga 350 hester og løftet Esprit opp i superbil-klassen.
Tung på styringen. Dårlig svingradius. Lav stittestilling og veldig direkte kontakt med veien. «Alt» formidles til fører. Dette er en bil som krever tilvenning.
Uttalelsene stammer fra biltestere som bektraktet Esprit med dagens øyne. Én ting er alle enige om. Interiøret. Alt er kledt i ekte skinn – håndlaget engelsk kvalitet – utformet som en «man-cave». Det er ikke bare komfortabelt, men gir skikkelig godfølelse.
Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Det er en Turbo Esprit med antatt 210 HK. Carspotting.
BMW 503
BMW 503 Coupé serie II – 134 produsert
Det ble kun produsert 413 av denne BMW-modellen. Det skal befinne seg én annen BMW av samme modell ett eller annet sted i Norge, men sannsynligheten for å møte noen av dem på veien er svært liten.
En vakker barokkengel
BMWs særegne 50-tallsmodeller 501 og 502 ble på folkemunne kalt barokkengel. Coupé-modellen 503 som først dukket opp som 1956-modell, var en 2-dørs, 2+2 seters GT-modell som ble levert med kun ett motoralternativ. Motoren var hentet fra BMW 502. 3,2 liter V8, 2 forgassere, 140 HK og 4-trinns manuell girkasse. Det er ingen tvil om at det under den vakre drakten befant seg en barokkengel – en svært vakker barokkengel.
Lite lønnsom
Produksjonen pågikk fra 1956 til mars 1959. Med tanke på det lekre designet og motoriseringen, kunne modellen sikkert ha vært produsert til langt ut på 60-tallet. Men BMW stanset produksjonen på grunn av dårlig lønnsomhet. Totalt ble det produsert 413 biler. Av disse var 270 Coupé med fast tak og 143 cabriolet’er med elektrisk heving og senking av kalesjen.
Dyr bil
Et enkelt søk på mobile.de etter BMW 503 forteller om priser mellom 200 – 250 000 euro for coupéer og 400 – 500 000 euro for cabriolet’er. Det er flere faktorer som tilsier høy pris – få eksemplarer, bygget som kvalitetsbil, vakker og påkostet for sin tid. Det er forunderlig at disse bilene ikke slo bedre an. BMW’ene kunne ikke hamle opp med datidens amerikanske biler med hensyn til krom og ytre dimensjoner, – men det kunne jo ikke Mercedes-Benz SL heller. Tross det solgte SL godt i USA på 50-tallet.
Om bildet
Bildet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Bilen er en serie II Coupé med fast tak – en variant som det kun ble produsert 134 stykker av. Carspotting.
Alfa Romeo Giulietta Spider
Alfa Romeo Giulietta
Det var typisk italiensk å lage en modell med mange karosserier. Alfa Romeo Giulietta var i utgangspunktet en kompakt familiebil, men kunne også leveres med spesielle karosserier.
Giulietta Spider følger et genuint minimalistisk roadster-konsept. Under panseret er det en 1,3-liters motor i aluminium med våte sylindervegger, DOHC og enkel Solex-forgasser (Normale) eller doble Weber (Veloce). Det ga 80 HK i Normale og 90 HK i Veloce-utgaven – nok til å gi masse kjøreglede i en bil som veier kun 860 kg.
Levde videre som Giulia Spider
Giulietta-serien (2- og 4-dører) ble produsert fra 1954 til 1965, men Giulietta Spider ble kalt Giulia Spider da Alfa Romeo begynte å produsere legendariske Giulia i 1962. «Nye» Giulia Spider fikk 1,6 liters motor og et ekstra luftinntak på panseret. Ellers var det få visuelle endringer mellom de to modellene.
Priser
Giulietta Spider er en ekte klassiker, noe også prisene bærer preg av. De ligger mellom 500 000 kroner til en million på mobile.de.
Om bildene
Den hvite Spider’en er en av de siste bilene produsert som Giulietta. Det er en «tipo 101.03» – noe registreringsnummeret indikerer. Fotoet er tatt på en av Norsk Sportsvogn Klubbs vårmønstringer på Fornebu. Carspotting.
Instrumentbordet – Alfa Romeo Giulietta
Opel Kapitän
Opel Kapitän P2
1959 var et godt år. På hitlistene gikk Lolita til topps med «Seemann». Mercedes-Benz lanserte en helt ny modell og Opel fikk ny Kaptein.
Det er lenge siden en Opel kunne måle seg mot en Mercedes. Det kunne den i 1959 da begge kom med helt nye modeller. Mercedes’ nye W110 og W111 – den såkalte «finne-Mercedesen» var kanskje den beste serieproduserte bilen for sin tid. Året før hadde Opel lansert en helt ny Opel Kaptein med store finner og panoramaruter foran og bak. P1 lignet en amerikaner, men ble for sterk kost for sindige europeere. Mange klaget over dårlig sikt gjennom panoramavinduene og trang adkomst til baksetet fordi bakruta faktisk krummet seg inn i døråpningen. Den solgte så dårlig at ledelsen i Opel begynte å utforme en ny Kaptein – P2 – som kom allerede året etter i 1959.
Vakreste Opel noensinne
Det var ingen hemmelighet at P2 var utformet på samme plattform som P1. De to bilene hadde samme akselavstand, mens den nye var litt bredere, litt lengre – og litt mindre amerikansk. Nye Opel Kaptein var ikke bare vakker – den solgte også bedre enn alle kapteinene både før og etter.
Fakta Opel Kapitän P2
Produksjonstid: 1959-1963
Motor: 2,6 liter rekkesekser.
90 HK ved 4100 omdreininger
191 Nm ved 1900 omdreininger
Forhjulsoppheng: Doble A-armer
Bak: Stiv bakaksel med bladfjærer
Bremser: Tromler
0-100: 16 sekunder
Toppfart: 150 km/t
Forbruk: 1,21 liter/mil
Kilde: Auto Zeitiung test av Mercedes 220SE mot Opel Kapitän
Bildet er tatt i ved parkeringen på Bendix-treffen ved Bendix-huset (gamle Lunner Meieri). Carspotting.
Se også
Aston Martin ONE-77Aston Martin DBSAston Martin DB4 GTFerrari 288 GTO
Alfa Romeo GTV 2,0 TB V6 Quadrifoglio. I følge fabrikktallene gir turbomotoren 200 HK, 0-100 på 7,4 og toppfart på 235 km/t. Denne bilen er nå til salgs på Finn.no med fine bilder fra turen – Se annonsen
Flere bilarrangementer denne våren er dessverre avlyst. Heldigvis går det an å opprettholde sosial avstand på organiserte kjøreturer.
Fiat og Biltema i samme hus
Autovia inviterte publikum til søndagsbesøk i sine nye lokaler over Biltema på Rud, med etterfølgende tur Hurum rundt. Det ble ikke noe av det varslede snøværet. Dagen begynte «heldigvis» bare med regn. Autovia representerer italienske bilmerker – alt fra Fiat-konsernet. Modeller som Alfa Romeo Guilia og Stelvio til Tesla-priser, Fiat 500 og Jeep Renegade.
Fine biler for søndagsturer
Jeg var innom en tur før avreise – ikke for å studere nye biler, men youngtimere og klassikere. Ideelle hobbybiler som er godt egnet for søndagsutflukter. Blant nyere Guilia’er, Stelvio’er, Alfa 159 og Brera så jeg en fantastisk fin Lancia Kappa Coupé, samt Fiat Barchetta, Fiat Coupé, GTV og den røde Lancia Flavia Sport som det bare finnes én av i Norge. Det ble kun laget 626 biler av denne modellen, og kun 512 med 1,8-litersmotoren.
For oss som liker italienske biler
«Nettverksbygging» kalles det. Arrangementer som dette, fanger interesse – ikke bare fra eksisterende kunder – men også fra det etablerte, italienske bilmiljøet i Norge. Det er noe helt spesielt over italienske biler. Selv den minste Fiat er laget for å behage øyet og øret. Terjes biler kan bekrefte at Fiat 500 er verdens kuleste småbil og den nye el-modellen med WLTP-rekkevidde på 32 mil er veldig interessant. Vi fremhever gjerne også Jeep Renegade som vi kjørte noen uker. Ikke den mest velkjørende kompakt-SUV, men et kjøretøy som gir masse feelgood på veien. Den er tross alt utviklet og produsert i Italia.
Bilder
Bildene kan forstørres ved å klikke på dem.
Fiat Coupé deler plattform med Alfa Romeo GTV. 2-liters 5-sylindret turbomotor leverer i følge fabrikktallene 220 HK, gjør 0-100 på 6,5 sekunder og kan nå 250 km/t.Fiat Coupe nærbildeFiat Barchetta – youngtimer og kommende klassikerStilren hekkLancia Kappa Coupé 2,0 TVakre linjer i 2-dører Lancia Kappa Coupé1966 Lancia Flavia Sport Zagato 1,8
