Et helt nytt design som skulle prege Mistsubishi i mange år. Den havnet naturlig nok høyt på salgslistene sammen med familiebiler som Mazda 626, Honda Accord, Nissan 180B og Toyota Carina – alle mer eller mindre borte i dag.
Mitsubishi Galant var storselger på åtti- og nittårene, – og ble introdusert i Norge 1976. Introduksjonsmodellen var da en utdatert modell som ikke slo særlig godt an. Det var først året etter, da etterfølgeren kom, at det virkelig ble schwung over Galant-salget. Det er den modellen som er avbildet her. Galant ble regnet som en stor familiebil i 1980, men er ikke mer enn 8 cm lengere enn dagens Golf.
Arkivbilde av interiøret.
I USA og Australia ble Galant solgt som Chrysler. Norske biler rullet rundt med europeisk spec, de fleste med 1,6 liters motor på 86 HK, – resten med en 2-liter på 105 HK.
Jeg innser at vi neppe kommer til å se mange Galant’er på biltreff i fremtiden. Ikke fordi det var dårlige biler, men fordi ingen av modellene skapte særlig entusiasme hos eierne sine. I dag er det laget ni generasjoner – og uttallige facelifts – av verdensbilen Mitsubishi Galant. Verdensbiler laget for USA, Australia og fjerne østen faller ikke alltid i smak her hjemme. Det er faktisk denne modellen som er presentert her, som er den vakreste av dem alle.
Det var derfor jeg stanset opp og tok bildene.
Tredje generasjon Galant.Den ble en storselger i 4 verdensdeler.Originale stålfelter, men de fine navkoppene mangler.Legg merke til at begge bilene mangler utvendige speil, – og budskapet? Flykabinpersonell foretrekker Galant… Kilde: www.automobile-catalog.comSolgt i USA og Australia som Chrysler Sigma. Bilen har tålt tiden mye bedre enn statistenes frisyre og skjortekrager 🙂
På lørdag svingte jeg innom Røhne og Selmer på Billingstad. De hadde invitert Mustang-eiere til Mustang-treff med mulighet til å se på, og prøvesitte nye Mustanger, gratis servering, premieutdeling, og hovedtrekkplasteret var selveste Lillegul fra filmen Børning.
Lillegul er en ’67 Fastback med 302 Boss motor (5,0) trimmet opp til 600 HK.– og sånn ser Lillegul ut innvendig. – Don’t drive it if you don’t mean it …
Takket være Tesla og norske myndigheters avgiftslette for elbiler, selges det i dag flere nye amerikanske biler enn noen kan huske. I motsetning til elbiler, er ikke amerikanske bensinbiler særlig godt tilpasset norske avgiftssystemer. Røhne og Selmer hadde stilt ut tre Mustanger av nyeste modell, alle med 5,0 liter V8 421 HK og automat. Det er vel ingen tvil om at det er vidunderlig drivverk, – men neppe særlig avgiftsgunstig.
Den gule fargen heter Triple yellow metallic.Dette tiltaket er en fin måte for forhandleren å holde kontakt med et bredt Mustang-miljø.Bildet er tatt etter at alle Mustangene (med skilter), hadde dratt av gårde på tur.
Den røde Mustangen er en 2015 modell Fastback GT 5,0 V8 418 HK med Sony navigasjon, Shaker Pro Premium musikkanlegg, glanset nikkel finish lettmetallfelger, ryggesensor og krompakke. Prislappen for denne bilen er 489 563 kroner. Hadde det vært en Tesla, ville prisen stoppet der. Men engangsavgiften er på 768 332 kroner, tilsvarende en god, norsk årslønn.
Med prislapp på over 1,2 mill.Kromlisten rundt vinduene bringer tankene i retning av italienskbygget Gran Turismo.– You are now stepping into a real Mustang …Black Raven skinninteriør og seter med ventilasjon/klimaregulering. De ser enkle ut, men gir alright komfort og støtte. I USA kan man bytte ut standardsetene med matchende Recaro racing-seter.Jeg synes ikke dash’en på dagens Mustang er like vakker som europeiske konkurrenter. Her kunne Ford med fordel ha sett på tidligere Mustanger.Slik skal det gjøres! Her fra en av gjestenes 1965-modell.
Hvilke konkurrenter har Ford Mustang, egentlig? Etter å ha søkt på Finn.no etter biler fra 2015 med over 400 HK, vil jeg utpeke BMW M3 og M4 som hovedmotstandere. I tillegg dukker det opp en og annen Porsche Panamera, Maserati Quattroporte og Chevrolet Corvette.
Denne 2015 (foliert), også med 5,0 V8 er til salgs for 1 190 000 kroner.Familielikheten til Mondeo er synlig. Mondeo selges i USA under navnet Fusion.Mondeo og Mustang har nesten identiske utvendige mål, men deler ikke samme plattform.USA-produserte Ford Edge, derimot, deler plattform med Mondeo.Ford Edge Sport (svartlakkert grill) 2,0 TDCi med 180 HK, 6-trinns manuelt gir og firehjulstrekk.Avhengig av utstyrsnivå koster Edge TDCi 180 HK mellom 630-660 000 kroner på veien.Ford Edge er med sin lengde på 4,80 en stor SUV – i europeisk målestokk.
I Norge leveres Ford Edge kun med to drivverk, 180 HK turbodiesel med 6-trinns manuell og 219 HK turbodiesel med Powershift automat (robotisert clutch). I andre land leveres Edge også med en firesylindret 2,0 liter EcoBoost (turbomatet) bensinmotor på 245 HK. Nye Ford Mustang kan også leveres med en 2,3 liters EcoBoost på 317 HK. Den har en tøff motorlyd som passer bilens sportslige inntrykk, – og ytelsene er jo flotte. Den største fordelen er imidlertid prisen – 756 000, hele 490 000 kroner mindre enn tilsvarende V8.
Det er vel ingen tvil om at EcoBoost-alternativet er et mer økonomisk alternativ fremfor V8. Men jeg har selv en gang i tiden kjørt V8 (Chevrolet 5,7 liter) som daglig transportmiddel, og kan vel egentlig bare tilføye at V8 ikke bare handler om hestekrefter og pris. Det gir en helt annen opplevelse, blant annet i måten kreftene blir levert på. Dessuten er vel en gul Mustang med 5,0 liter V8 midt i blinken hvis du kunne tenke deg en moderne «Lillegul». Du betaler for et legendarisk drivverk, – ikke masse jålete stæsj.
Jeg tipper V8’erne kommer til å dominere Mustangtreffene om 50 år også.
Kø av Mustanger på tur.
Se også
Mustangtreff på Bogstad GårdMustang-treff hos Røhne og Selmer, 2017.Utflukt til Hadeland Glassverk
Det er ikke så ofte vi passerer 50 000 km i samme bil, men nylig hendte det altså. En av husets biler, min kones Audi Q3 passerte nylig denne grensen da vi var på vei hjem med to strihårete dachser i baksetet fra hundeutstilling i Vestfold.
Jeg tok noen bilder da vi stanset ved Esso-stasjonen i Kobbervikdalen utenfor Drammen. En bil som brukes hver dag, er sjelden så ren og ryddig at den egner seg for en bilblogg, men det får ikke hjelpe.
Jeg har tidligere omtalt bilen i en testrapport, og kan vel si at jeg har de samme inntrykkene i dag, som jeg hadde den gangen. Jeg satte for øvrig et spørsmålstegn ved byggekvaliteten på en bil som er produsert ved Seat-anlegget i Barcelona. Det er nemlig der alle Q3’ene kommer fra. Og etter 50 000 km er det mulig å danne seg et inntrykk av byggekvaliteten.
Bilen har kun hatt to tekniske feil som ble utbedret på garantien. Det ene var at antennen til navigasjonssystemet tok kvelden, det andre gjaldt innfestningen av et stabilisatorstag foran på høyre side. Utskifting av GPS antenne innebar at store deler av inventaret, inkludert taktrekket måtte demonteres. Hvis dette hadde skjedd etter at garantitiden var utløpt, ville regningen havnet på 17 000 kroner, altså dyrere enn hva navigasjonspakken kostet ny.
Vi har så langt ikke hatt flere feil på vår spanskbyggede Audi enn vi har hatt på tidligere tilsvarende tyske Audier og Volkswagen’er.
Drivverket, TDI 177 med S-tronic, er identisk med drivverk som ble levert til A6 og A4 i samme periode. Den passer Q3 veldig godt. For dagens faceliftede Q3 tilbys TDI 150 HK og 184 HK. På papiret vil begge disse drivpakkene passe godt til Q3. Kanskje jeg kan overtale fruen til å prøvekjøre? Hm, den nye Q2 ser jo også verdammt god ut …
På tide å dra videre. Jeg legger ved bildene fra vår lille stans i Kobbervikdalen.
Ikke voldsomt fancy, men funksjonell og svært intuitiv førerplass.S-tronic anbefales. Fungerer fantastisk godt sammen med TDI 177 HK.Sammenlignet med Q5, liker jeg Q3s skrånende bakrute, selv om den stjeler plass i bagasjerommet.Vi kunne velge flere type navigasjonspakker. Dette er den rimeligste.Kontrollhjulet er plassert på dashbordet i stedet for midtkonsollen for å kunne gjenbruke flere VW-deler, tro?Audi-setene er de samme i flere modellserier. Q3-Q7, og A3-A6. Skinn og Alcantara ser like fine ut som nye.Hjemme i garasjen: Luksus i form av utvidet interiørlyspakke og Bose stereo.
73 Cadillac Eldorado i forgrunnen og 68 DeVille opp på siden.
Plutselig dukket en armada av amerikanske biler opp blant bunadskledte konfirmanter og japanske turister ved Oslos rådhus.
Det var morsomt å se hvordan de japanske turistene gledet seg over de flotte doningene. En etter en stilte de seg opp foran Eldorado’n på hjørnet ved Prima Fila Restaurant for å ta bilde av hverandre. Jeg er sikker på at mange av turistene satte like mye pris på American Car Club of Southern Norways årlige Oslomønstring som til Munch og vikingskipene.
Selv om Oslo ikke ligner på noen amerikansk by, har det alltid vært amerikanske biler i Oslos gater. En gang kjørte jeg bak selveste Kong Olav i god fart bak rattet på sin Cadillac med sjåføren som passasjer. Og hvem husker ikke raggerbilene? Jeg husker også at det rullet mange Dodge Dart og Rambler’e med drosjeskilt på taket.
Ved Oslomønstringene kjører medlemmene samlet til Rådhusplassen hvor de «liner» opp bilene en kort tid for en møtestund, og for at publikum skal få anledning til å ta en titt. Hyggelig for alle. Etter seansen dro mange videre i finværet opp til Øvrevoll Galoppbane for «Cars and Coffee» arrangementet der.
Bli med meg å ta en titt på noen av bilene på Rådhusplassen!
68 Cadillac DeVille med utsikt mot Pipervika.En bil selveste Kong Olav kunne ha eid.72 Chevrolet Corvette, muligens i Chevrolets Orange Flame Paint.Nærbilde.Første hotrod ankommer. En lekker Willys Overland.Dette må ha vært et vågalt design i sin tid.Hotrod nummer 2 er en Ford Model A Doctor’s Coupe.Ikke hver dag man ser et ekte svigermorsete. Men ingen svigermor å se…rådhusplassen. Mens vi er inne på hotrod A-Forder – en vogn som representerer det velrenommerte firmaet Fram Motor Kompani A/S i Gamlebyen.Skjelmsk hood ornament som passer denne bilen godt.En 1952 Ford Customline med Oslo-sjel, – som kunne vært hentet rett fra ett av Oslos autentiske raggermiljøer – eller en av filmene om Olsenbanden.1962 Studebaker Gran Turismo hardtop fra 1962.Det var ikke uvanlig å se Studebakere i Oslos gater.Dashbordet er nøkternt for sin tid, – nesten europeisk stil.Et svært stilfullt design.1966 Pontiac LeMans Convertible med Borggården i bakgrunnen.En annen V-8’er dro forbi rådhusplassen. 2010 Ferrari 458 med 4,5 liter.Tar til slutt med denne fantastisk lekre 190 SL som var innom.Like lekker i dag som for 60 år siden.Slike biler pynter opp et hvert gatemiljø.
En tradisjonell bilauksjon der bilene bys frem foran en forsamling av budgiverne.
Litt sirkus – litt loppemarked. Bilauksjon er en herlig måte å omsette brukte biler på.
– Slå til på 39 000, så får du pølse og kaffe på kjøpet!
Jeg var nylig på bilauksjon, nærmere bestemt Økern Bilauksjon som har flyttet til en gammel hangar på Fornebu. Jeg må innrømme at jeg trodde bilauksjonene for lengst var flyttet til cyberspace, men på Fornebu omsettes biler på tradisjonell salgsmåte, – med litt bruk av datatjenester selvfølgelig.
Mens lokalet fylles, går jeg gjennom bilene. De er shinet opp, – like rene og pene som i en bilbutikk. Jeg finner enkle vurderingsskjemaer på frontrutene, med konklusjon som «God å kjøre». Biler som er funnet ok, selges med 50-50 bruktbilgaranti på 3 måneder. Det betyr at eventuelle feil rettes på et verksted auksjonsfirmaet samarbeider med, og kjøper må betale halvparten av fakturaen. Garantien dekker ikke skader på registerreim, turbo, katalysator og elektronikk m.m. Det er ikke verdens beste garanti, men langt bedre enn hva du kan få av en privat selger.
2003 BMW 316i
Jeg plukker meg ut tre biler
En sølvgrå 2003 BMW 316i med lav km-stand, typisk en-eiers bil, velpleiet, med rust på de vanlige stedene. Videre ser jeg en 2008 Volvo S40 med Citroëns 2,0-diesel på 136 HK. Et supert drivverk for denne bilen. Min tredje bil er en meget kurant 2011 Ford Fiesta 1,6 TDCi 95 HK.
En Hyundai Getz med bare 35 000 km på telleren tiltaler mange. «Delskinn» sto det på tilstandsskjemaet. Jeg tittet inn og så at den nederste halvdelen av begge framstoler var byttet ut med skinnputer fra en annen bil. De matchet slettes ikke fargene på interiøret. Jeg spurte meg selv hvilket drama som kan ha utstpilt seg i denne bilen.
Håper det bare var en fødsel
Og der rører jeg ved den største faren ved å kjøpe bil på auksjon. Står du ansikt til ansikt med eieren, er han forpliktet til å fortelle deg hvorfor seteputene ble byttet. Og for å sette det litt på spissen, så behøver ikke bilauksjonsfirmaet å vite at setene ble byttet fordi en gammel dame ble funnet død i setet etter 14 dager, eller at noen blødde i hjel der etter en fatal ulykke. What you see, is what you get. Det er ikke sikkert at du oppdager at bilen er rettet opp og bygget opp igjen etter kondemnering, heller. Han som gjorde jobben i egen hobbygarasje leverte bilen til auksjonsfirmaet nettopp for å slippe å måtte opplyse om at bilen har vært kondemnert, eller andre kompromitterende spørsmål.
Velg biler med troverdige historier
Jeg ville ikke ønsket å kjøpe biler fra oppkjøpere, bilfiksere, eller andre type spekulanter. Du trenger ikke være bilkyndig for å spore opp litt eierhistorikk. Sjekk Kjøretøyopplysninger på Vegvesen.no hvor lenge siste eier eide kjøretøyet. Det kan også lønne seg å sende SMS «REGNR» etterfulgt av bilnummeret til 2282 for å få eierens navn. Hvis ikke navnet er alt for vanlig, kan du kanskje finne vedkommenndes adresse på 1881 eller Gulesider.no innenfor bilens registreringsområde. Er du heldig, kan du søke opp adressen på Google.maps, og bruke street view eller sattelittbilder for å underbygge historien. Bodde tidligere eier ved et stort garasjebygg omgitt av bilvrak, er det grunn til å være på vakt.
Vær nøye med forarbeidet
Alt dette kan du selvfølgelig ikke gjøre under selve auksjonen. Det må gjøres et par dager før. Da kan du prøvekjøre og eventuelt legge inn forhåndsbud basert på prisnivået du finner på Finn.no. Forhåndsbudet legges inn i ro og mak med en startpris og en øvre grense i tilfellet det kommer flere bud. Selv om du ikke legger inn forhåndsbud, bør du bestemme deg for en maksimumspris basert på ferdig utregnet pris i forhold til hva du kan finne på Finn.no.
Så begynte auksjonen. Første bil var en 1999 Ford Focus, generasjon 1, stasjonsvogn med over 350 000 km på telleren. En slik bil skal du aldri kjøpe hvis du ikke kan mekke selv. De som kan, får uansett tak i sånne biler til vrakpantpris. Uselgelig på bilauksjon.
2008 Volvo S40 (med siste facelift) 2.0 D 136 HK.
Det var liten interesse for BMW’en også, til tross for at auksjonarius forsøkte å lokke budgiverne med bud under 40 000. Ingen var interessert i S40’en, heller, selv med lokkepris rundt 50 000. Fiestaen gikk for 78 000. Inklusiv salær (7 800), ekspedisjonsgebyr (790) og omregningsavgift (2 563) havnet prisen på anstendige 89 153 kroner – samme pris som du finner på nettet, men nå i et salgslokale med tilstandsrapport, garanti og mulighet for 100% finansiering på et minutt.
Kaffen var gratis
En 2010 Mitsubishi Outlander med normal km-stand gikk for 135 000 til forhåndsbud – en pris som ligger i tråd med de laveste prisene på Finn.no. Halvannen uke etter ligger bilen fremdeles til salgs på salgssidene. Fikk kjøper økonomiske problemer? – eller fant han graverende mangler? Vær varsom-lyset lyser rødt.
En utrangert UP-bil fra 2007 gikk for 38 000. Kjøpers sluttsum ble 49 833. Røverkjøp, tenkte jeg. Men etter å sjekket med Finn.no fant jeg ut at prisen faktisk var helt sammenfallende med markedet for en 2007-modell Passat 2.0 TDI 170 stasjonsvogn med km-stand langt over 200 000 km. Tilslaget måtte ha vært 10 000 kr lavere for at man skal tale om røverkjøp.
Årsavgiften måtte betales fordi utrykningskjøretøyet hadde dispensasjon.
Når du gjør grundig forarbeid kan du skaffe deg en brukbar bil til en brukbar pris. Brukbar pris er hvor sluttsummen havner i nedre halvdel av hva tilsvarende biler selges for på nettet. Lavere bud blir neppe akseptert.
Mange av bilene som tilbys, er biler som selges på grunn av sykdom, dødsfall eller langt fremskredet alder. I denne kategorien dukker det av og til opp spesielle biler, som har vært eierens øyensten i mange år, – for eksempel kabrioleter, sportsbiler, eller vanlige biler som er tatt spesielt godt vare på. For øyeblikket har de inne en 1994 Ford Scorpio 2.0 før facelift med bare 100 000 km på telleren. Tenk hvilken fin «Granada» rånebil det kan bli!
Det gjør bilauksjoner til en spennende arena for oss bilentusiaster.
Meget kurant 2011 Ford Fiesta.
Se også
Bruktbilkjøp uten tekniske kunnskaper
Du trenger ikke være bilkyndig for å kjøpe bruktbil. Du kan gjøre et trygt bruktbilkjøp uten å åpne panseret. Bli med på en akademisk-sosiologisk tilnærming! Se mer
Toyota Auris i Dark Blue Mica lakk og 16 tommers «hybrid» felger.
Sjelden har jeg sett en facelift være så vellykket som for nye Auris.
Med tilsynelatende få grep har designerne fått linjene til å flyte som de skal. Toyota Auris Hybrid er en bil hele verden har trykket til sitt bryst, enten den heter Auris, Corolla eller Scion. Jeg skal ikke ta stilling til om hybrid blir fremtidens drivverk, men jeg liker godt når både elmotoren og bensinmotoren drar samtidig.
Utformingen av dashbordet fikk en forbedring etter faceliften. I mine øyne er dette litt retro, i positiv forstand.
Look-and-feel
Nye Auris i Dark Blue Mica tar seg godt ut på parkeringsplassen. Den metalliske lyden jeg fikk når jeg tok i dørhåndtaket, fikk meg til å stanse opp. Har Toyotas lydteknikere sovet i timen? Neida. Døren gikk igjen med et «poff» som den skulle.
Inne i kupeen fikk jeg litt retrofølelse. Spesielt de dype klokkene, ventilasjonsdysene og måten den midtre delen av dashbordet var forbundet med førerplassen. Noen av knappene ligner de vi finner i vår gamle ungdomsbil (Civic). Jeg stanser opp ved knapper som ser ut til å være spredt tilfeldig ut over dashbordet på begge sider av rattet. Knappene på høyre side av rattet er særdeles uelegant montert sammen med blindpaneler. Det hele minner om en 70-talls tidskoloritt.
Heller ikke den spinkle spaken for å stille inn den trinnvise seteryggen ga noen god følelse.
En svært lite elegant plassering av knapper. Funksjonene bak dem er selvfølgelig fine.
Rattet virker påkostet og er godt å holde i. Jeg liker den store fargeskjermen og oppdager at den har navigasjon, ryggekamera og grafisk visning av hvordan motorkraften fordeles. Jeg liker også den lille skjermen mellom instrumentklokkene.
Dashbordet krever tilvenning. Det gjør også alle funksjonene som sitter på stilkene ved rattet. Den lille automatgir-velgeren har RND med P på egen knapp, lik BMWs løsning. Jeg synes en helt vanlig PRND girvelger ville ha vært mer intuitiv.
Jeg gir et pluss for nøkkelfri startknapp. Nøkkelen trenger bare å være i nærheten.
Dette er et eksempel på en vellykket facelift.
Kjøreglede
Hybridløsningen har et normalprogram, samt tre tilvalgte kjøreinnstillinger. EV for full elektrisitet, Eco og PWR. Normalprogrammet starter alltid med eldrift. Men dette er ingen elbil. Da jeg prøvde å se hvor lenge den kunne gå på ren elkraft, kom jeg bare en og en halv runde i Forneburingen. Da fikk jeg melding om at det ikke var mer elkraft og bensinmotoren ble koplet inn. Det er forresten fantastisk at bensinmotoren kan slå inn uten starterlyd, eller noen som helst merkbar forsinkelse – helt sømløst.
Startknapp. Nøkkelen trenger du kun å ha i nærheten.Jeg bruker å velge Eco-modus i de bilene jeg kjører, rett og slett fordi det passer min bedagelige kjørestil best. Jeg konstaterer at bilens normalprogram allerede er temmelig Eco. Da jeg satte bilen i Eco-modus fikk jeg følelsen av å kjøre en håpløst undermotorisert bil – totalt uinspirerende. I andre biler med økomodus, får jeg følelsen av at elektronikken følger med og hjelper til når det åpenbart behøves, for eksempel ved bakkestart.
PWR (Power) var morsommere. Da fikk den 99 hesters bensinmotoren mer støtte fra el-motoren. Det boostet først og fremst opp dreiemomentet og ga mye bedre respons på gassen. Da ble bilen langt mer underholdende å kjøre. Jeg likte lydbildet godt, – og syntes CVT-girkassa fungerte bedre. Lydbilde og skiftmønster ga meg en følelse av å kjøre amerikansk kompaktbil med V6 og konvensjonell automat. Men CVT-kassa skaper unødvendig høyt turtall.
Bilen virket ganske fast, og krenget lite i svingene til tross for vekten fra batteriene under baksetet. Jeg fikk inntrykk av god vektfordeling. Jeg fikk følelsen at tyngdepunktet lå midt i bilen.
Styringen er speed-sensitiv og veldig lett ved parkering.
Jeg gir en firer for kjøreglede. Jeg gir pluss for visning av fartsgrense og fotoboks-varsling. Hvorfor har ikke flere biler det som standard?
Komfort er å kunne tilbringe flere timer på veien uten å blir trett.
Komfort
Hver fjerde nye drosje i 2014 var en Toyota, og det er spesielt Auris Touring som har slått an. Jeg fant raskt en god sittestilling, og jeg tenkte for meg selv at det ikke hadde vært noe problem å kjøre et nattskift.
Lydnivået i Auris er meget lavt, ikke bare under eldrift, men også når bensinmotoren er med. Det kan virke som Toyota har gjort en god jobb med å stenge ute både motorstøy og veistøy. I PWR modus, er motorlyden mer til stede, spesielt når man gir gass, men i et svært behagelig toneleie. Den brummer nesten som en sekser.
Bilen takler fint ujevnheter i veien. Når jeg tenker meg om, ville vel neppe bilen slått an blant Oslogrytas drosjeeierne, hvis den ikke taklet dårlige bygater.
Når sjåføren (1,88 m) sitter bak seg selv, får han så vidt plass. (Han kjører ikke med strake armer).
Plass
Jeg har kun kjørt 5 dørs combikupe varianten, ikke Auris Touring. Jeg oppfatter bagasjerommet på samme størrelse som forrige modell Opel Astra og Ford Fous. Med sine 360 liter er det middels for sin klasse. Bakseteplassen gir en tanke mindre utnyttbar knerom enn utgående Astra og Golf. Når jeg (1,88 meter) sitter bak meg selv med ganske bratt oppreist seterygg, får jeg så vidt plass. Knærne går inn i seteryggen. I forsetene, derimot, har jeg god plass. Jeg tenker at hadde jeg vært drosjeeier, ville jeg først og fremst ønsket mer benplass i baksetet.
16 tommers felgene for ustyrsvariant Active og Active S med hybriddrivverk.
Sikkerhet
Toyota Auris ble testet av NCAP før facelift’en og kom da ut med gode resultater, nesten på høyde med Volkswagen Golf med hensyn til passasjerer og barn. Auris er til gjengjeld litt bedre enn Golf med hensyn til sammenstøt med fotgjengere. I sammendraget fra NCAP fremgår det at Auris ble trukket for at høyre førerdør (høyrerattet bil) åpnet seg i sidekollisjonstesten.
En viktig sikkerhetsfordel er Toyota Safety Assist som automatisk varsler, bremser og endrer kurs ved kollisjonsfare i byhastigheter.
Retrodesign, dype instrumentklokker.
Økonomi
Den testede modellen koster 289 100 kroner inklusiv frakt og levering. Det er en Active S, og S’en er nødvendig for at du skal få Toyota Safety Assist. I tillegg ville jeg kostet på meg ryggevarsler bak til 4 531 kroner. La meg tilføye at Toyota tilbyr 5 år og hele 160 000 km garanti. Det bidrar også til gode innbyttepriser.
Det som taler i mot når det gjelder verditap, er at nye Prius har fått en sprekere og mer økonomisk 1,8 liters bensinmotor. Denne vil ventelig finne veien til nye Auriser også etter hvert. Jeg legger også til at biler og motorer som leveres til Norge, er produsert i Storbritannia. Selv om Toyotas garantier er gode, vet alle at britisk produksjon aldri ble noen suksess for hverken Nissan Primera eller Honda Civic. Og ble egentlig britiskproduserte Avensis den suksessen man hadde tenkt seg?
Jeg har ikke satt opp drivstofforbruk, men kan konkludere med at en tank rekker svært langt. Det oppgitte forbruket er 0,35 både i by og på landevei. Basert på mine turer, er jeg overbevist om at du kan kjøre økonomisk selv om du foretrekker å kjøre i PWR mode.
I følge Toyota skal hybridløsningen være både driftssikker og rimelig med hensyn til vedlikehold.
Holmenkollen skianlegg har en zipline som tar deg fra toppen over hoppet og ned til høyre kant av bildet mens du svever som en skihopper.
Konklusjon
El-motor gir en boost av dreiemomentet som kan gi samme effekt som en turbo. Den største miljøfordelen med hybridløsninger er at bilene kan bruke eldrift innenfor by- og boligstrøkene. Mange stiller spørsmålstegn til miljøfordelene ved å kjøre rundt med 250-300 ekstra bekt på grunn batterier. Den testede Aurisen veier 1370 kg uten fører. Det er bare 100 kg mer enn en Golf med TDI 110 HK. Jeg tror derfor ikke vekt er noe å bekymre seg for.
Hybridløsningene vil utvikles i takt med ny batteriteknologi og nye motorer. Det må jo være rom for forbedring når verdens ledende masseproduserte hybridløsning bare greier å få 99 HK ut av en 1,8 liters motor. Ikke bare for miljøet, men også for kjøregleden.
Teknisk skal drivverket være både holdbart og vedlikeholdsvennlig. Men ikke lett å komme til her…Ryggekamera er standard, men ikke ryggevarsler.Baklysene er en del av faceliften og fungerer som shutlines for linjene som begynner bak frontlysene. I like!Baksetet. God plass til tre. Legg merke til at passasjerene ved dørene deler plass med hjulbuene.Auris i Europa heter Corolla i Asia og Scion iM i USA. Samme bil og samme drivverk.
Se også
Ekstremt lavt forbrukDenne A3’en har et tiltalende utseende.2016 Audi A3 e-tronToyota Auris Hybrid Touring.2017 Audi A3 e-tron.Toyota hybrid – reelle forbrukstall
Audi TT Roadster i gressgrønt er ingen standardfarge, men Audi’er kan bestilles i individuelle farger.
Forrige gang grønt var på mote som bilfarge, var på syttitallet. Da var det mye mer fargerikt på parkeringsplassene enn i dag. Kameraten min kjøpte seg en signalgrønn Mazda 323 MkI. Selv hadde jeg en signalblå 818. Andre populære farger den gangen var knall rødt og gult…
Jeg sjekker antall 2015- og 2016-modeller til salgs på Finn.no. Akkurat nå er bare 38 av 8201 huket av som grønne. Når jeg ser nærmere etter, finner jeg kun 6 som er ordentlig grønne, – som klorofyll, gress eller frosken Kermit. Det er med andre ord få nybilkjøpere som velger grønn farge.
Det som får meg til å tenke at grønt kan være på vei inn, er det faktum at Mercedes-Benz’ tilbyr sin klare «Elbait metallic» grønnfarge som lakkfarge til både A-klasse og B-klasse. Uansett hva man synes om Mercedes-Benz, så kommer man ikke bort i fra at de er en trendskaper i bilbransjen.
Hvorfor nesten ingen velger grønt.
Nye biler skal en dag byttes inn hos en forhandler. Da kommer takstmannen til å vurdere om bilen har riktig utstyr og riktig farge. I bilbransjen regnes grønt som feil farge og gir lavere innbyttetakst enn samme bil i svart eller grått. Jo mer utpreget grønnfargen er, jo mer trekk. Sånn er det bare. Bruktbilimportører tar ikke inn grønne biler så fremt de ikke er forhåndsbestilt. Bilimportører, som bestiller biler fra Asia før de er solgt, velger heller ikke grønt. Kunder som på død og liv ønsker seg en grønn bil, kan vente noen ekstra uker.
Jeg har satt sammen en liten bildemontasje av grønne biler du kan bestille i dag. De består, foruten Mercedes-Benz, av nye Opel Corsa, Skoda Fabia og Rapid, samt Seat Ibiza, Leon og Fiat Quodo, – skjønt de sistnevnte må du ta inn til Norge selv.
Vil du skille deg ut på veien, velger du grønt!
Kilde: Bilfabrikantenes databilder, pressebilder og utklipp fra bruktbilannonser.
Hvis du tenker på å skaffe deg veteranbil, er det flere grunner til å satse på Mustang.
Se også
De er produsert i store serier, og svært mange er fremdeles på veien. Tilgang på deler er ingen problem, da alt kan skaffes. En titt på nettet viser nyproduserte deler for karrosseri og interiør til salgs. Finner du en brukbar ramme, er det mulig å bygge seg en flunkende ny veteranbil hvis du har tid og penger.
En annen grunn til å velge Mustang, er at bilene fungerer godt i dagens trafikk. Problemet med mange andre veteranbiler, er at de egner seg bedre til utstilling enn kjøring.
På lørdag stilte medlemmene fra Norsk Mustang Club ut sine kjøretøyer på Bogstad Gård. Man kunne vandre mellom Mustanger i flere generasjoner. Mest populær er forståelig nok første generasjon fra 1964-1973. Det var Mustang som gjorde at det ble skapt en ny bilklasse kalt «The Pony Car». Mustangen ble en mal på hvordan en Pony Car skulle se ut: Sportslig, prisgunstig, være basert på masseproduserte deler, ha muligheter for individuell styling og et ungdommelig uttrykk.
Det kan vel diskuteres om alle Mustangene har vært like vellykkede? I 1974, da oljekrisen var et faktum, og mange amerikanere byttet ut fullsizerne med japanske biler, – fant Ford ut at de ville lage en Mustang som kunne ta opp kampen med importbilene. Den nye Mustangen ble nedskalert både utvendig og motormessig. Det falt mange Mustang-fanatikere tungt for brystet at Ford dette året ikke kunne tilby V8. Derimot kom Mustang for første gang med en 2,3 liters firesylindret Pinto-motor. Vondt ble verre.
Uansett, synes jeg Mustang II alltid har vært vakre biler, – bedre enn den underbitte generasjon 3 som preget åttitallet. Jeg har for øvrig lest at åttitallets Mustanger nå er populære i USA, og her hjemme kan flere av dem registreres som veteraner.
På Bogstad Gård så jeg ingen Mustang II, men to Mustang generasjon 3 (Fox body) og én Mustang generasjon 4. Derimot var det flere femte generasjons Mustang, samt en generasjon 6. Skal jeg forsøke meg på en rangering av de ulike generasjonene, kommer første generasjon på første plass og femte generasjon på plass nummer 2. Jeg synes utviklingen av Mustang lover godt. Den nye 2,3 liters turbomotoren er ingen Pinto-motor med pusteproblemer. 300+ HK med et dreiemoment på 320 Nm ved 3000 omdreininger. I tillegg kan jeg opplyse at den låter riktig bra.
Never change a winning horse!
Her er alt som det var i 1965. Bogstad Gård dannet en fin ramme rundt arrangementet.Interiøret på en 65-modell.289 cubic inches – 4,7 liter – 200 HK.66-modell 289 i Signal Flare Red.70-modell 351 Shelby Cobra.Et velkjent ikon.Shelby hadde eget baklysarrangement og avslutning på eksosrørene.Dagens modell. 2,3 (4-syl.) 317 HK. Pris i Norge fra ca. 750 000. Fin i Gulf-farger.1988-modell Fox Body convertible med 5,0 liters V8 (302) med ordentlig grom V8-lyd.En 79-80 modell i forgrunnen, deretter en 1968 California Special og en 1972 Mach 1.To 2005-modeller i forgrunnen og en 69-modell Mach.Den gule har en 4,6 liters V8 med Roush-styling og ev. trimmet. Den røde convertible’n har en 4,0 V6.Flotte felger. Dekkene er 255/35 ZR20, – hastighetsmerket for over 240 km/t.Roush Performance leverer ettermarkeds styling og trimmingsprodukter for Ford (U.S.). Selskapet ble stiftet i 1995 av Jack Roush, tidligere ingeniør ved Ford.Denne 68 hardtop 351 er etter min mening blant de aller vakreste Mustangene. Interiøret er uvanlig da nesten alle Mustanger har heldekkende vinylkledning på innersiden av dørene, rattstamme og undersiden av dashbordet. Lakkert metall, som her, synes jeg skaper en mye finere atmosfære.Nok et interiør med flotte fargekoder, fra en av de fine 2005-modellene. Dette er en 4,6 V8 convertible.Det finnes et kjempestort tilbud av tilleggsutstyr for Mustang-eiere. Jeg likte disse sidespeilene godt.1972 – det nest siste året Mustang fremdeles viste muskler. Dette er en 351 Mach1.Fantastisk flott fargekombinasjon og dekor. Tidsriktige felger.Flott motor-bygge her, med ekstra ytelse fra Edelbrock forgasser.72-modell Mustang Grande 351 med sidepipes.En hyllest til 2005-modellen – en ekte arvtaker etter første generasjon Mustang.
Se også
Amerikansk invasjonNy Ford Mustang GT 5.0 V8Mustang-treff hos Røhne og Selmer.Utflukt til Hadeland Glassverk
VW-klubben og Porsche 356-klubben hadde samling på Folkemuseet.
Alle mennesker over en viss alder har et forhold til Folkevogn-bobla. En utstilling av Folkevogner treffer derfor folk flest, ikke bare oss som er bilentusiaster.
Torget fullt av Bobler!
Da jeg sto ved ei Boble med delt bakvindu, drømte jeg meg tilbake til 1964 da vi dro på sommerferie med naboene i deres 1953-modell. Jeg studerte det tynne bakelittrattet og den trange innvendige plassen. Faren min som var 1,92 høy, satt i passasjersetet med lillesøsteren min på fanget. Bak satt to damer og meg. Naboens 12-åring satt sammenkrøpet i det lille rommet over motoren. På takgrinden var det et kjempelass med bagasjen vi ikke fikk plass til foran. Turen var mer enn 30 mil en vei, og jeg husker ikke hvor lang tid den tok, men Bobla gikk fint hele veien. Det eneste problemet, var at alle de voksne røkte – hele tiden.
Bli med meg rundt i byområdet på Det norske Folkemuseum denne fine maisøndagen å se disse fine luftavkjølte bilene. På Folkemuseet dannet Folkevognene noen fantastiske tidskoloritter.
Som å være i en norsk småby på 60-tallet.En Kurierwagen (181) med effektanlegg som virvler opp støv.En 1303 LS Karmann Cabriolet fra 1973.Utrolig at denne er 43 år.1303-interiøret var mer moderne. Her synes jeg det så stiligere ut enn jeg kan huske. Legg merke til hvordan pedalene er festet i dørken.Tradisjonelt interiør med obligatorisk blomsterkvast og den flotte bastkurven under dash’en. Snaddeholdere var vel mer sjeldent å se.En av de eldste på treffet. En 1950 modell – helt strøken.Split window bakrute ble beholdt helt frem til 1953.Forteller noe om hvilken fantastisk stand denne bilen befinner seg i.Interiøret er hentet fra en annen split window boble på treffet.Interiørbilde hentet fra en annen boble på treffet. Rommet bak baksetet var et populært tilholdssted for oss barn – også i fart.Retningsviser er en selvlysende vippearm som spretter ut på B-stolpen. Legg merke til at tidlige modeller ikke hadde det trekantede luftevinduet. Det kom først i 1953.Her er det fine interiøret på boble med ovalt bakvindu (1953-1956).En påkostet 11-vinduers T1 buss. Jo flere vinduer, jo mer verdifull. Flest ruter hadde Samba, med totalt 23!Den spartanske førerplassen som kjennetegner T1.Westfalia laget de spesielle takløsningene som ga ekstra soveplass under taket.En Westfalia Camper flankert av to andre camper-løsninger.I dag er disse bilene blant de ytterst få som faktisk koster mer på kontinentet enn her hjemme.Kjøkkenet på den store camperen.Tar også med denne fine Westfalia-camperen gjennomført i 70-tallsstil.Dette synes jeg var skikkelig stilig. God takhøyde med oppslått tak.En av de få Porsche 356’ene. Denne er en 1959 modell med 75 hester.59-modell foran med en 63-modell bak. Helt bakerst står en T2 servicebil.Finnes det noe flottere kjøretøy å frakte Porsche-deler i?Jeg falt for denne ’73 911 S i trendy 70-talls grønt.Korrekte felger og bakre sidevindu i luftestilling.På bensinstasjonen i Wesselsgate var en herre innom for å tanke opp bobla si.Jeg lurer på om det var tannlegens boble som sto utenfor tannlegekontoret.Denne split-window bobla passerte apoteket på vei hjem.Frekt budskap på denne T2 Transporter.Denne flotte 1302 S sto parkert langs muren.Korrekt og tidsriktig utsmykning med Sanitetens maiblomst (du husker vel den?) og Wunderbaum.
Look-and-feel
Kjøreglede
Sikkerhet
Økonomi
