Bilene har gjennom generasjoner vært regnet blant verdens beste med hensyn til kvalitet og holdbarhet. Siden 2019 er Mercedes-Benz et selskap under Daimler AG.
Denne Mercedes-Benz F200 “Imagination” finnes det kun én av. Den ble bygget som konseptbil, presentert på bilutstillingen i Paris 1996, deretter satt på museum og senere solgt for ufattelige 100 millioner kroner!
Formålet med konseptbiler som dette, er å vise frem og teste nye ideer på publikum. Ofte handler det om rene stilstudier – biler som skal sees men ikke kjøres. Konseptbilen til Daimler-Benz var ikke bare en stiltudie – den var spekket med ny teknologi. Den største nyheten var at ratt og pedaler ble erstattet med joystick. I dag kan man vel trygt si at dét var et blindspor. Joystick fungerer bra på spillkonsoller, men selv hardbarkede “gamere” ville føle seg utrygge i en ekte bil uten ratt og pedaler. Daimler-Benz lanserte joystick-løsningen under navnet “Sidesticks”. Bilføreren hadde to joysticks – én på hver side – i førerdøren og på midtkonsollen. Konseptbilen F200 ble også utstyrt med Sidesticks for passasjeren. En bisarr løsning som kan minne om en fly-cockpit.
Mercedes-Benz Concept car F200 «Imagination» – Kilde: FavCars.com
Vel var joystick et blindspor, men løsningen fra 1996 viste faktisk et helt enestående, komplett og fungerende drive-by-wire konsept. Med joysticks ble denne teknologien svært synlig.
Mercedes-Benz F200 Interior. Kilde: Pressebilde – Daimler-BenzFlere av nyvinningene i F200 “Imagination” regnes som moderne selv i dagens biler – som for eksempel hovedlys med variabel fordeling av lysmengden, elektrostyrt hydropneumatisk fjæring (Active Body Control), speil erstattet av monitorer, stemmegjenkjennelse (Linguatronic) og digitalt dashboard. Andre nyvinninger var airbag-gardiner som ennå ikke var vanlig i 1996. Videre kunne F200 tilby fremtidsrettede og coole løsninger som hydrauliske saksedører og glasstak med elektrostyrt blending.
Mercedes-Benz F200 “Imagination” Coupé var, som navnet antyder, en mulighetsstudie av ny teknologi. Bekreftelsen på at teknologien var mulig, ble bevist ved at alle innovative løsninger fungerte i praksis. Bilen var – og er fremdeles – fullt kjørbar.
Først museum, deretter solgt
Jeg så bilen første gang på Mercedes-Benz World i England i 2018. Før det, har den, etter bilder å dømme, trolig stått utstilt på Mercedes-Benz’ museum i Stuttgart. Etter mitt første møte med bilen har den vært utstilt på London Concours, og den skal nå være i privat eie. Salgsprisen var like under 10 millioner dollar, altså 100 millioner norske kroner. En ufattelig sum som kanskje kan vise seg å være en god investering. Bilen er både unik og historisk – og ingen sinke med 6,0 liters V12 motor. Uansett kan aldri dette bli en bil man kan bruke til daglig. Hvem våger å ta en så dyr bil ut i London-trafikken og manøvrere den med Sidesticks i stedet for ratt og pedaler?
Mine førsteinntrykk av bilen var ikke overveldende. Den var ikke særlig gunstig plassert for fotografering, delvis skjult av sperrebånd og en plakat, samt et åpent bagasjelokk hvor lokket sto hevet i vannrett stilling sånn at bilens fine linjer ble brutt.
Skapte rykter
Da bilen ble vist frem til publikum, bar den registreringsnummeret “SCL600”. Det fikk bilpressen til å spekulere i om neste generasjon av S CL 600 ville bli tilbudt med joystick-styring, noe som ikke ble godt mottatt i datidens sosiale medier. Den nye CL klassen (C215) ble da lansert 2 år senere uten det flotte glasstaket og uten joystick-styring. Men Daimler-Benz hadde ikke lagt bort ideen. I 1998 viste de nemlig frem en SL 500 (R129) med «Sidesticks» – en prototype som etter kort tid ble plassert på museum.
Designmessig kan man ane linjeføringen etter F200 “Imagination” i CL-klassen som kom i 1998. Men konseptbilen gir også klare assosiasjoner til en annen Mercedes-Benz modell som ble lansert på samme tid som F200, nemlig den lille sportsbilen SLK (R170).
I 6. sesong av The Crown får vi følge lady Diana på den siste, sjebnesvangre dagen som skulle ende i tragedie og sorg. At ulykken skjedde i en Mercedes-Benz S-Klasse W140 vil følge denne modellen for alltid.
Ingen vanlig søndagstur
Hotel Ritz var ikke forberedt på storbesøket. Paparazziene fikk trenge seg på og gjorde at Dodi og Diana bestemte seg for å overnatte i én av Al Fayeds leiligheter i Paris – en kjøretur bare få minutter unna. For å unnslippe paparazziene ble det stilt opp to biler foran hovedinngangen – blant annet en Range Rover med Dodi’s faste sjåfør. Bilen paret skulle bruke, var en innleid «vanlig» Mercedes-Benz S-Klasse 280 S som sto parkert i en sidegate til hotellet. Planen var å snike seg ubemerket ut i bilen, men paparazziene oppdaget dem, og fulgte etter langs Rue de Rivoli mot Concord-plassen. I rundkjøringen så forfølgerne at Mercedes’en sladdet kraftig idet sjåføren ga full gass for å riste dem av seg. Sekunder senere fòr bilen ned i undergangen. Flere vitner kunne høre smellet og lyden av hornet som lå på.
PARIS, FRANCE – NOVEMBER 2ND 2013: Cars entering and leaving the Pont de l’Alma tunnel where on the 31st August 1997, Princess Diana was fatally killed in a car crash. The walls of the tunnel are now covered in messages of condolence and remembrance (taken 2nd November 2013).
Det 13. pillaret hvor ulykken skjedde. Kilde: Google Maps
Hvordan kunne 3 mennesker omkomme i en moderne prestisjebil?
Vel hadde sjåføren 1,5 i promille da bilen traff det 13’nde betongpillaret skrått mot førersiden med en antatt fart på 105 km/t. Livvakten var den eneste av de 4 ombord som brukte sikkerhetsbelte – og som overlevde. Flere britiske leger har uttalt at lady Diana ville hatt større overlevelsesmuligheter hvis redningsfolkene hadde fått henne raskere til sykehus i stedet for å forsøke å stabilisere tilstanden hennes. Legen på stedet forsto ikke at Diana hadde indre skader. Derfor ble det bestemt at de skulle bære ut Dodi før henne, til tross for at han allerede var erklært død. Vel inne i ambulansen, ble det uklart hvilket sykehus som kunne ta imot henne. Det skulle gå to timer før hun ankom Hôpital de la Pitié Salpêtrière.
Flere tiår etter ulykken pekes det stadig på nye syndebukker. De forholdene nevnt her, var ikke bare kritiske for utfallet, men kan også belyse om det er grunn til å kritisere det involverte kjøretøyet.
I ettertid er det kommet frem opplysninger om at bilen som ble brukt på turen, tidligere hadde vært involvert i flere uhell – det siste så alvorlig at eksperter mener bilen burde ha blitt kondemnert. Men la oss først se nærmere på hva slags modell det dreier seg om.
Mercedes-Benz S-Klasse interiør
1994 Pansret Mercedes-Benz S280
Bilen var 3 år gammel. Etter bildene å dømme, tror jeg det dreier seg om en facelifted modell produsert som årsmodell 1995. Normalt veier bilen 1850 kg. Hva den pansrede utgaven veier, avhenger av hvilken grad av pansring som er benyttet. Ved å sammenligne en nyere, pansret S-Klasse mot en standard bil, har jeg kommet frem til en vektøkning på 700 kg. En pansret W140 kan således veie vel 2,5 tonn uten sjåfør. En standard bil kan akselerere fra 0-100 på 10,8 sekunder og nå en toppfart på 215 km/t, men en pansret bil vil nok ikke være like rask og ikke like håndterbar. Det er også verdt å nevne at Mercedes’en hadde ESP og kollisjonspute for fører og passasjer. Datidens S-Klasse kunne også leveres med sidekollisjonsputer, men jeg kan ikke se noen på bildene.
Skulle ha vært kondemnert
Bilen var leid ut av limousin-selskapet Etoile Limousines, fordi hotellets egne biler var opptatt, blant annet oppstilt for å villede paparazziene. I 2017 – akkurat 20 år etter ulykken – ble det kjent gjennom et aktualitetsprogram i den franske TV-kanalen M6 at bilen i den fatale ulykken skal ha vært involvert i ulykker tidligere. I den siste ulykken, hadde den blitt stjålet og endt opp som vrak etter å ha gjort flere rundkast. Bilen ble først kondemnert, men senere reparert av en mekaniker som solgte den videre til Etoile Limousines. Minst én av sjåførene hadde klaget over at bilen ikke var i kjørbar stand. Han mente at den ble ustabil når man akselererte hardt i hastigheter over 60 km/t. TV-programmet hadde engasjert en ekspert som sammen med en representant for forsikringsselskapet hadde vurdert at reparasjonene ikke burde ha vært utført – bilen skulle ha blitt kondemnert.
Vraket ble selvfølgelig undersøkt grundig for å se etter om det var utført arbeid som kunne svekke kjøretøyet. Verken franske eller britiske etterforskere gransket bilens historie.
Mercedes-Benz W140 serie 2
Var det virkelig sjåførens feil?
Burde ikke en erfaren sjåfør kunne ratte en tung Mercedes gjennom undergangen selv i hastigheter rundt 120-130 km/t til tross for at fartsgrensen på stedet var 50 km/t? Hvis påstanden fra tidligere sjåfør(er) var sanne, ville ustabiliteten kunne opptre inne i undergangen, kanskje da sjåføren lettet på gassen. Hvis man har en ustabilitet – for eksempel hengerlass med plank – vil ikke faresignalene melde seg før man er kommet opp i fart. Nedstigningen til undergangen kombinert med høy fart kan også ha destabilisert kjøretøyet etter at det har «tatt bakken» og «bouncet» litt opp inn i svingen. Siden sjåføren hadde høy promille, la man skylden på ham i stedet for å forsøke å finne ut hvor hvordan en uskadet Mercedes ville oppføre seg i tilsvarende hastighet på stedet.
Tok bilen smellet som den skulle?
Sammenstøtet var så kraftig at radiatoren var trykket inn i kupeen – faktisk inn i kroppen til sjåføren. Og hvorfor kunne ikke redningsmannskapet åpne – eller bryte opp dørene? De måtte kappe taket og dra baksetepassasjerene opp bakover. Dette var en av årsakene til at lady Diana kom for sent på operasjonsbordet.
Et skadet rennommé?
Daimler AG har aldri kommet med noen erklæringer vedrørende ulykken – ei heller omkring påstandene som dukket opp i 2017 om at ulykkesbilen burde vært kondemnert. Like etter ulykken spekulerte CNN i om ulykken ville påvirke Mercedes-Benz som bilmerke. Året etter ble W220 – den neste S-Klassen lansert – et gunstig tispunkt for Daimler, samtidig som etterspørselen etter W140 må ha falt betraktelig. Som en kuriositet kan det nevnes at den mest kostbare W140 i historien ville ha vært ulykkesbilen. Hvis den hadde kommet for salg, ville estimert pris ligge på 10 millioner britiske pund.
Man snakker kanskje ikke så høyt om det, men W140 mistet sin stjerne i den tragiske ulykken, for hvem vil noensinne bruke den som bryllupsbil?
Tidligere i høst passerte jeg en lurvete boplass i skogen hvor lukten av cannabis hang tungt i luften. Der sto to forlatte W140 som sannsynligvis gir ly til uteliggere. Hvilken skjebne!
Disse W140-bilene ender trolig opp som skogsvrak. Kilde: Google Maps
På 70-tallet var det ikke «bare-bare» å eksportere biler til USA. Amerikanske myndigheter hadde innført strenge krav til avgassrensing og støtfangere som skulle tåle små sammenstøt. Løsningen ble egne USA-modeller. Nå er mange kommet tilbake til Europa.
Mercedes-Benz’ tredje utgave av SL-klassen ble svært populær i USA. Den hadde V8-motor og kunne enkelt omdannes fra hardtop til softop. På grunn av skjerpede sikkerhetskrav kunne ikke amerikanske bilprodusenter lenger produsere åpne biler. Den siste amerikanskbygde «convertible» på mange år skulle bli 1976-modellen av Cadillac Eldorado. Men amerikanere som elsket å kjøre uten tak, kunne i stedet velge Mercedes-Benz SL – hvis de hadde råd.
Mercedes-Benz 450 SL
Vi hadde avtalt å kikke nærmere på en av bilene til Tommy Martinsen – en 450 SL med store amerikanske støtfangere og masse chrome. I det fine juliværet byr kystområdet mellom Saltnes og Engelsviken på ekte Sørlandsidyll. For å få en god ramme rundt bildene, kjørte vi ut til fiskebrygga på Lervik. Tidligere var det fiskeutsalg i bodene når fiskebåtene kom inn. I dag er det ikke like mange fiskebåter der, men fritidsbåter. Lokalfolk møtes og badende ungdommer kjøler seg ned ved å «ta bomba» fra brygga.
Mercedes’en til Tommy tok seg skikkelig fint ut i det maritime miljøet. Interiøret går i blåtoner og er fargeavstemt med eksteriørfargen «Grey Blue». Hjulkapslene er i samme farge. Forrige eier insisterte nemlig på å beholde bilen original. Blanke hjulbuer, blanke innstegslister og chrome i dørvangene ser flott ut og bringer tankene til en ekte amerikaner. Kapslene og chrome’n tidfester bilen til 70-tallet. Den er førstegangs registrert på ukjent dato i 1974, men fargekoden og serienummeret forteller at det dreier seg om en 1975-modell.
Treratt fra Nardi fremhever klassikerpreget
En av tidenes lengstlevende modeller
Modellen ble introdusert som 1971-modell og produsert ut modellåret 1989. Få modeller har vært i produksjon like lenge. USA-versjonen ble klar først i 1972. I begynnelsen ble den solgt som 350 SL, mens det i virkeligheten satt en 4,5 liters V8 i den. Mercedes-Benz måtte gjøre en del grep i motorstyringen – som sammen med katalysator gjorde at man ikke kunne ta ut like mye krefter som i de europeiske modellene. Fra 1974 fikk også USA-modellene betegnelsen 450 SL – men fortsatt med lavere ytelser enn tilsvarende europeiske biler.
450 SL
SL-modellen med typebetegnelsen R107 ble laget i tre forskjellige serier. Vår bil tilhører den første serien som ble produsert fra modellåret 1972 og ut 1980. Den fikk et par tilleggsendringer i 1974 for å møte nye krav fra amerikanske myndigheter. «The Federal Bumper Standard» gjorde det nødvendig å lage helt nye støtfangere. I tillegg måtte V8’eren tunes ytterligere ned – fra 190 HK til 180 HK. Til sammenligning ga tilsvarende europeiske utgaver av motoren 224 HK.
Mercedes-Benz 450 SL USA-modell
380 SL
I 1981 arvet SL-modellen komponenter fra den da helt nye S-klassen (W126), blant annet ble fjæring og bremser oppgradert. Den fikk S-klassens nye 380 V8-motor. Motoren gjorde bilen lettere, men for å tilpasse seg amerikanske krav til avgassrensing – måtte den tunes ned til 155 HK. Automatkassa fikk 4 trinn.
560 SL
Da Mercedes-Benz fornyet S-klassen for modellåret 1986, ble 380-motoren tatt ut av modellprogrammet fordi markedet krevde motorer med lavere forbruk. SL-modellene i USA fikk da i stedet 560-motoren fra S-klassen. Også denne ble nedtunet i forhold til europeiske modeller, men ytet likevel anstendige 227 HK.
Originalutstyret
Du finner bilens utstyrskoder på dataplaten som på vår bil er skrudd inn i karosseriet foran radiatoren. Hva kodene betyr, finner du på nettet. Vår bil var utstyrt med følgende da den forlot fabrikken:
513 – Becker Europa radio.
531 – Auto antenna
585 – Behr aircon og elvinduer
593 – Grønntonede vinduer
636 – Bortfall av varseltrekant (!)
466 – Sentrallås
491 – USA versjon
450 SL med Fiskebrygga i bakgrunnen
Original eller customized
Det handler som smak og behag. Skal man holde på bilens originale preg eller modernisere den? Og hvor mange endringer kan man gjøre før «Benz-følelsen» forsvinner? På 80-tallet kom Lorinser med stylingutstyr til SL – smakfullt, stilig og kostbart. Av en eller annen grunn synes det å passe best til senere modeller. Har man en tidlig modell, bør den være originalt utstyrt – eventuelt med datidens ekstrautstyr, som for eksempel Mercedes-Benz’ ikoniske Bundt/barokk-felger. En gammel Becker-radio i dashbordet bidrar også til god Benz-følelse, skjønt noen har de montert kun for syns skyld – med et skjult moderne anlegg i tillegg.
Hva skal man se opp for på USA-modellen?
Ved import av veteranbiler fra USA må eieren selv oppgi tekniske opplysninger til kjøretøyregisteret. Det betyr at det gjennom årene dessverre er blitt punchet inn mange feil i registeret – et problem som ikke bare berører klassiske Mercedes-Benz-modeller. En vanlig feil er at USA-modeller registreres med ytelser tilsvarende europeiske modeller. Da kan oppgitte antall hester være langt mer enn hva du får i virkeligheten. Det spiller ingen stor rolle for bruksverdien, men ødelegger bilens historikk.
Rust
En av årsakene til at mange biler importeres fra USA, er lav km-stand og lite – eller ingen rust på grunn av varmt og tørt klima eller lagring i garasje. Modellen er ikke spesielt utsatt for rust. Mest utsatt for rust er bilene før 1976. Etter det fikk de bedre stål. Fra 1980 ble karosseriene voksbehandlet og fra 1986 ble mange deler galvaniserte. Eventuell rust dukker opp på de vanlige stedene.
Gått på norske veier siden 2004 og nøye vedlikeholdt av voksne bilentusiaster.
Kjente feil som kan følge modellen
Høy holdbarhet som tåler høy kjørelengde kjennetegner modellen. Det finnes et par kjente feil med USA-modellene som bør være fikset gjennom bilens normale service-program. Ett ganske alvorlig problem er mulighetene for brudd i hjelperamma på 350 og 450 SL. Det resulterte i en frivillig tilbakekalling hvor berørte eiere fikk bilen sjekket og reparert gratis gjennom forhandlernettet. Et annet kjent problem er varmstartproblemer som kunne spores til innsprøytningssystemet. Det er også kjent at 380 SL kan få problemer med registerkjedet. De amerikanske motorene ble nemlig utstyrt med ett langt kjede i stedet for to separate kjeder som europeiske modeller hadde – ett for hver motorbank. Flere amerikanske bileiere fikk bygget om til to kjeder. Uansett modell bør du lytte etter skrangling og ulyder i registeret ved kaldstart. Selv om kjedene skal holde 250-320 000 km på 450 SL, kan glideskinner av plast forvitres og ta skade med årene.
Men, som sagt, har bilen vært innom et Mercedes-Benz verksted i nyere tid, er disse problemene høyst sannsynlig bemerket eller fikset.
Chrome i dørvangene
Originale kapsler gir klassisk Benz-følelse
Fakta om Tommys 450 SL
Mål og vekt
Lengde, bredde, høyde: 462 / 179 / 130 cm
Akselavstand: 246 cm
Egenvekt: 1545 kg (uten fører)
Antall seter: 2 (2+2 var tilleggsutstyr)
Bagasjerom: 260 liter
Drivverk
Motor: 4520 ccm V8 med Bosch D Jetronic
Effekt: 180 HK (originalt)
Dreiemoment: 298 Nm ved 3000 omdreininger
Girkasse: Automat 3-trinn
Bakhjulstrekk.
Dekk
Dimensjon: 205/70R14 98T
Type: Sommer
Merke: Nexen N blue HD Plus
Om bilen
Typebetegnelser: W107 og R107
Produksjonssted: Sindelfingen, Tyskland
Eier: Tommy Martinsen
Modell: 1975
Bruktimportert: 2004
Km-stand: 88 000 miles
Bevaringsverdig
Generelt
Hestekrefter pr modell (HK SAE Netto).
Tallene gjelder kun for USA-modeller.
1972 350 SL 190 HK
1973 450 SL 190 HK
1974-1979 450 SL 180 HK
1980 450 SL 160 HK
1981-1985 380 SL 155 HK
1986-1989 560 SL 227 HK
Chrome i terskelplate og kanalFargeavstemt interiør
Støtfangere som oppfylte amerikansk «Federal Bumper Standard»
SL450 på veien
Se også
Mercedes-Benz SLKEn ur-Audi fra USAMercedes-Benz SL R107Mercedes-Benz SL R129
Jeg har alltid et våkent øye for spesielle biler. En radar i underbevisstheten kartlegger omgivelsene og varsler straks den oppdager noe «spesielt». Det er vanskelig å sette ord på hva dette «spesielle» egentlig er. Det kan være annerledes form, farge, detaljer, lyd…
Her om dagen kom jeg over et sånt fenomen, – langs én av de kondemnerte hangarene ved Koksa-verkstedet på Fornebu. Jeg tok bilder. Det var en Calypso-grønn Mercedes-Benz SLK R170 fra første produksjonsår 1997. Normalt bryr jeg meg ikke om tidlige SLK’er – simpelthen fordi jeg synes de ikke er spesielle nok. Jeg ville heller gått for en CLK (W208) med drivverk og understell fra C-Klasse (W202). CLK fremstår som en finere versjon av C-klassen, mens SLK endte opp som …
… verken fugl eller fisk?
Jeg forestiller meg korporative, tyske ingeniører som har fått i oppdrag av toppledelsen å lage en modell for å utkonkurrere den nye BMW Z3. Det var et hasteprosjekt. Kostnadene måtte holdes nede. Ren business. Kaum Leidenschaft.
SLK R170 før facelift (f.v.), samme modell med aftermarket upgrade kit (øverst f.h.) og den nyeste SLK.
En liten C-klasse-basert sportsbil?
Først forsto jeg ikke hva som hadde fanget interessen min. Jeg begynte å parkere ved siden av SLK’er. Jeg tok bilder. Sammenlignet dem med den grønne SLK’en. Da så jeg det. «Min» SLK hadde fått skiftet hovedlys og grill med ettermarkeds produkter. De triste, uttykksløse, brune og matte plexiglassene var byttet ut med friske, moderne lyskastere. Skal du ha en SLK, må du gå på ebay.com og kjøpe nye hovedlys! Kanskje bestille ny grill også, – en som ligner på andre Mercedes’er. Da vil din SLK mk1 se 10 år yngre ut. Se billedmontasjen over – og likheten mellom den oppgraderte R170 og dagens SLK.
Rieger-kit?
Aftermarket kit som får R170 til å ligne R171. Foto Rieger/bildeler.noNoen har tatt den lenger ut. De har skiftet hele fronten. Rieger selges av blant annet Skruvat.no. Fronten, med assosiasjoner til SLK mk2 (R171), kler «vår» R170. Egentlig er jeg ingen stor tilhenger av R171. Fronten med «nebbet» passet godt til den fullsized’e SL’en, men ikke så bra til den korte SLK’en. Jeg synes den siste SLK’en (R172) ser best ut av dem alle. Dessverre oppnådde den aldri samme salgssuksess som forgjengerne.
R171 SLK med facelift fra 2008 med endret front- og bakfanger, grill og ytterspeiler og oppgraderte motorer (Bil avbildet i Perpignan, Frankrike).
Daimler AG avsluttet nylig SLK-serien
Fra 1997 til 2019 ble det laget 3 modeller av SLK – R170, R171 og R172. Alle laget etter samme konsept: «Sportslich, Leicht und Kurz». Roadster’e bygget av komponenter fra tilhørende C-klasser. Sportsbiler som hvem som helst kunne kjøpe. I dag begynner prisene på R170 fra 50 000. La oss se nærmere på hva vi får.
Facelift for 2001-modellen
R170 ble laget i to serier. Den første ble produsert fra 1996-2000. Den andre, en facelifted utgave, ble produsert fra modellåret 2001 til 2004. Visuelle forandringer besto av ny plastikk under grillen foran, nye kanalskjørt lakkert helt ned, samt nytt nedre bakstykke. Motormessig fikk alle motorer kompressor. 2-literen på 134 HK uten kompressor forsvant ut av modellprogrammet. Innstegsmotoren ble 200K (kompressor) som leverte 163 HK. 2,3-liters motoren – også den med kompressor – fikk en effektøkning fra 190 HK til 194 HK. Videre ble det mulig å bestille SLK med den – nå klassiske – 3,2 V6-motoren. Det er altså flere grunner til at man bør gå for den facelifted’e modellen. Den største er alt man ikke kan se, – en rekke endringer tidligere innrapportert som svakheter.
Hva man skal se opp for
Rust
På grunn av dårlig stål, ble alle Mercedes’er rundt århundreskiftet rammet av alvorlig rust. Det rammet alle modeller fra den minste til den største. Friskmeldingen kom med 2003-modellene, – altså siste årgang av R170. Likevel har SLK greidd seg bedre enn sine brødre CLK (W208) og C-klasse (W202). Mange SLK’er ble anskaffet som bil nummer to og fikk kanskje hedersplassen i garasjen. Da Mercedes-Benz’ rustproblemer ble kjent, valgte mange å rustbeskytte bilene sine. Det betyr ikke at SLK’er er fritatt fra rust. Det finnes steder man vanskelig kan inspisere, blant annet innfestning av framskjermer og bakre hjulbuer. Det kan også forekomme rust i C-stolpene som holder/fester taket. Man kan derfor si at ser du rust, kan det være lurt å skygge unna ved eventuelle kjøp.
Facelifted modell parkert ved siden av Terjes bilers «reportasjebil».
Oljelekkasje
Teknisk sett er det ingen spesielle problemområder på SLK. Ett problem som rapporteres av flere eiere gjennom årene, er oljelekkasjer rundt solenoid’en som styrer VVT-systemet (variable ventiltider) i enden av kamakselen. Mange har opplevd at olje har trengt inn i motorens hovedledningssystem. Først fra 2003-modellene ble dette fikset i form av en ekstra innfestningsdel som også kan ettermonteres på eldre motorer (M111 200K og 230K).
Høye delepriser
Komponentene i styring, bremser og understell har samme levetid som andre biler. Det betyr utskiftninger fra 100 000 km og oppover. Problemet med en modell som SLK mk1, er Mercedes-Benz’ skyhøye delepriser. Følger man forhandlernes service-program, kan regningene bli like høye som bilen er verdt. Regnestykket kan bli mer lønnsomt ved å handle deler på nettet og skru litt selv.
Vario-taket
Et siste problem er det såkalte Vario-taket som åpnes og lukkes med et tastetrykk. Det krever regelmessig bruk for å fungere. Mange opplever funksjonsfeil etter vinteropplag. Det kan oppstå feil i mikrosvitsjer, ledningsnett og hydraulikkpumpa. Det kan være tidkrevende å feilsøke og kostbart å anskaffe deler. I verste fall kan en reparasjon koste like mye som bilen er verdt.
Startsperren
DAS (Drive Authorisation System) kan slå inn sånn at bilen nekter å starte. Problemet skyldes at signalene fra nøkkelen ikke rekker frem til dataenheten hvis bilen har stått en stund.
Priser
Prisoversikt i Norge og Sverige på modeller før og etter facelift (2001). Svenske priser er omregnet til norske kroner, inklusiv norsk mva og vrakpant.
Skjemaet viser norske og svenske priser på modeller før og etter facelift. Svenske priser er utregnet i norske kroner inklusiv norsk mva og vrakpant, men uten frakt. Svenske priser er ikke spesielt gunstige, men utvalget i Sverige er større, spesielt på «lågmilare». Disse ligger prismessig like under 100 000 NOK ferdig innført til Norge. Regn med priser mellom 50 000-80 000 for biler med km-stand rundt 150 000. SLK’er vil i likhet med øvrige roadstere kunne regnes som fremtidige klassikere og få evig liv.
Ikke glem å bestille nye hovedlys på Ebay!
Bilder
Pre facelift modell.Facelifted modell sett bakfra.Interiør i facelifted modell. Mange modeller ble levert med rødt og lyst skinn. Jeg synes grått, antracit og svart ser bedre ut. Dessuten tåler det bedre daglig bruk.Interiør i facelifted modell.Ryddig i motorrommet. 200 Kompressor.Mercedes-Benz 230 SLK parkert ved siden av Terjes bilers «reportasjebil».
Facelifted R170 på «Wheelers Dealers»: Edd China fikset blant annet pumpa til Vario-taket – på mistanke, samt et par andre småting. Ferdig fikset prøvde teamet å få GBP 3 800 for den …
Bilindustrien har kommet langt i å skape selvkjørende og miljøvennlige kjøretøy. Men risikerer man ikke at kjøregleden forsvinner? Som å helle barnet ut med badevannet.
Noen hevder at livet er for kort til å kjøre kjedelige biler. Derfor søkte jeg delingstjenesten Nabobil.no for å finne en Mercedes-Benz CLA eller C-klasse med bra bensinmotor – en som ikke er kjedelig. Det er selvfølgelig i overkant optimistisk å få leid en bil blant privatpersoner sent fredag kveld for å kjøre tur allerede dagen etter. Først et par avslag, så fikk jeg aksept på å leie en velutstyrt C180 Coupé basert på W204. Få lager vakrere coupéer enn Mercedes-Benz (og BMW). Men hvor spennende er egentlig C180 Coupé?
Jeg la ut på tur til Drammen i forbindelse med Elvefestivalen, lokket av båtrace på elven og amcar-utstilling på Nøsted brygge tre kilometer syd for sentrum. Perfekte reisemål med en spesiell bil – en som ikke er som alle andre.
Cool bil
Palladium silver metallic, AMG spoiler, side-skirts og spoiler-leppe på baklokket. Breddede hjulbuer, 7-armede AMG-felger, LED kjørelys, panoramasoltak, AMG ratt med paddleshifts. Sort taktrekk, sportsseter, interiør sydd med rød søm og røde sikkerhetsbelter. Den tikker mange bokser. Coupé gir umiddelbar luksusfølelse. En mellomklassebil hvor innvendig plass er ofret for design og form – og sjåførens ve og vel. I mange kretser betraktet som politisk ukorrekt.
Panorama glasstak går i ett med bakvinduet. Spoiler-leppe på baklokket og side skirts (del av AMG-pakke).
Fornuftig teknikk
På papiret er «min» C180 BlueEFFICIENCY basert på en 1,6 liters turbomotor som yter 156 HK og et konstant dreiemoment på 250 Nm mellom 1250 og 4000 omdreininger. Automatkassa 7G-TRONIC Plus leverer kraften til bakhjulene. Samme drivverk går igjen i flere modeller, blant annet A200, CLA200, C180 og E180. Et godt alternativ med tanke på varslede dieselforbud i storbyene.
Automatkassa har en intelligent lock-up funksjon som låser motoren direkte til drivverket gjennom en fysisk clutch-løsning i alle trinn. I låst modus går motoren derfor like økonomisk som i en manuelt giret bil. Jeg er imponert over å ha godt dreiemoment i alle turtall jeg kjører i. Fra oppstart er kjøremodus satt i ECO modus. Hvis jeg prøver å trykke inn gassen for å gire ned på motorveien, er det som om programvaren holder igjen, som for å si: «- Eh, hadde du virkelig tenkt å gire ned, eller var du bare litt ustø på gassen?». Det er ingen problem å kjøre i ECO når bilen er tenkende. Man kan velge tre kjøreprogram – E(co), M(anuell) og S(port). «Sport» påvirker bare girskiftene, ikke dempere og styring. Bensinforbruket på blandet kjøring er omtrent 0,8 i følge bilens eier. Jeg har ikke målt selv, men er sikker på at jeg har ligget under det forbruket.
På veien
Blant bilens utstyrskoder finner jeg koder for blant annet sportsunderstell og sportsstyring. Understellet på denne bilen føles fantastisk både på motorvei og svingete landeveier. Etter min mening en god balanse mellom komfort og sport. Faktisk en tanke overvekt på komfort, i hvert fall i norske hastigheter. I autostradafart forestiller jeg meg at bilen presses mot veien sånn at understellet oppleves en tanke strammere, – en egenskap som er typisk for tyske kvalitetsbiler.
Turbomotoren bidrar ikke til å gi noen sportsbilfølelse. Den oppfører seg mer som en dreiemomentsterk diesel. Det mest sportslige er kanskje styringen. Det virker som det er færre omdreininger mellom ytterpunktene enn hva jeg er vant med. Styringen virker direkte uten å gå ut over komforten, og gir fantastisk tilbakemelding fra hjulene.
Jeg tok en tur innom Dikemark Sykehus for en photo shoot langs de verneverdige bygningene. Når du møter bussen i en av svingene over Slottsberget og legger deg helt inn i svingen, kan du føle eksakt hvordan forhjulet tar den avrundede asfaltkanten. Dette er kjøreglede.
På vei gjennom den gamle alléen langs veien mot Dikemark.
Ånder i skogen
Dikemark sykehus er et psykiatrisk sykehus i Asker. Sykehuset har i alle år vært eid og drevet av Oslo kommune, men er siden 2009 en del av Oslo universitetssykehus. Det sies at det spøker rundt bygningene. Jeg er fascinert av området – bygningene, skogen og vannene. Fantastisk vakkert, spesielt på høsten. Jeg kjenner området godt etter lange turer her med hundene, mens den hestegale datteren min var i en stall i nærheten. Det sies at det spøker. Ikke bare inne i bygningene men mellom dem – og i skogen. Ikke så merkelig når man tenker på stedets historie. Med åpent sinn har jeg aldri følt nærvær av ånder. Heller ikke da jeg svingte innom denne helgen.
Konklusjon
Mercedes-Benz C180 Coupé er kanskje mer en cruiser enn «fast and furious». Motoren bidrar til dette. Bilen er kapabel til å takle mer krefter, mer flærr. Men drivverket er langt fra dårlig. Velger du bensin i en Mercedes-Benz i dag, havner du sannsynligvis på samme – eller tilsvarende – drivverk. I likhet med bilindustrien for øvrig, holder Daimler AG på med å downsize motorene sine. Nye, downsizede motorer rulles nå ut sammen med nye A-klasse. Lyspunktet i denne utviklingen er lavere vekt, lavere utslipp og lavere engangsavgift.
C180 Coupé er ingen kjedelig bil, i hvert fall ikke når den er lastet med utstyr som i «min» bil. Bak rattet fornemmer jeg høy grad av feelgood. En slags tung Benz-følelse. Jeg fornemmer også et fenomen som også er til stede bak rattet på store Volvoer, – en følelse av anerkjennelse og respekt fra andre bilister. En Mercedes Coupé ser veldig bra ut på veien. Den er spesiell, ser dyr ut og oser klasse.
Fakta
Mercedes-Benz C-klasse Coupé basert på W204-plattformen dukket opp da C-klassen fikk en facelift i 2011. Modellen er produsert frem til 2015. Etterfølgeren, basert på W205, har mye til felles med forgjengeren, blant annet samme drivverk som i den omtalte bilen.
Motor: 1595 ccm, turbomatet, kode M274.
Ytelser: 115 KW, 156 HK, Dreiemoment 250 Nm mellom 1250-4000 omdreininger.
Girkasse: 7-trinns automat, 7G-TRONIC Plus, kode 722.9
Konkurrenter: Audi A5, BMW 3-serie Coupé
Bilen i dette innlegget tilhører en privat person og er leid gjennom delingstjenesten Nabobil.no.
Alle bilder vises i større format hvis du klikker på dem.
Dikemark-byen i bakgrunnen.
Sportsseter, rød søm (AMG) og røde belter.Nye frontlys ga faceliftede W204 mer moderne look enn forgjengeren. Coupéen beholdt denne fronten til 2015.Detaljer rundt A-stolpen.Moderne instrumentbord med digitale display og infotainment-system med velgerhjul på midtkonsollen. Paddles på rattet. Røde sømmer i interiøret.
Lørdager i juni er fine dager for fotografering. Da organiseres det biltreff nesten over alt. Dessuten er mange ute å lufter finbilen sin. Da legger jeg ut på tur, – enten i et motorisert kjøretøy, eller på tråsykkel, som nå. Jeg er bilentusiast, bilblogger og carspotter. På fine lørdager liker jeg å studere fine biler, ta bilder av dem og publisere bilstoff på nettet.
Første stopp var RøhneSelmer på Billingstad. De arrangerte Mustang-treff med country på musikkanlegget og pølser på grillen. Det er tredje året jeg var innom. Uten egen Mustang. Plassen utenfor ble fort fylt opp. RøhneSelmer har selv et par flotte biler de stiller ut. Shelby Mustang GTE og Super Snake. The Hottest Mustang Ever!
Det er en utfordring å ta bilder av blank lakk og krom på høylys dag. Man må finne en vinkel der solen ikke reflekteres og skyggene ikke blir for dominerende. En annen utfordring er å ikke få alt for mange mennesker på bildet, heller. De som likevel kommer med, bør fremtre i en positur og en mine de selv ville kunne nikke anerkjennende til. Av og til frykter jeg at jeg skal fotografere noen som er sammen med elskerinnen sin fra jobben, på et tidspunkt hvor han egentlig skulle ha vært på seiltur, – og at kona oppdager ham på terjesbiler.no. Uansett, håper jeg det ordner seg.
Super Mustang
Det er ikke hver gang man får studere en flunkende ny ShelbyMustang på nært hold. Jeg likte den avbildede GTE’en. Jeg synes Mustang 6 har fanget opp stilen fra Mustang 1 på en fin måte. Det har også Mustang 5. Dem finnes det noen fantastiske utgaver av. For eksempel den som ble kåret til publikums favoritt. En rød Cobra convertible. Ikke det verste kjøretøyet man kan ha når sommerferien står for døren.
Publikums Choice Pokal. Ford Mustang 5 på Mustangtreff hos RøhneSelmer Billingstad 2018.
Ford Mustang 6 detaljer.
Mange vil nok kåre Mustang 1 som den fineste Mustang-serien. Det er imponerende å se så mange deler som er tilgjengelig som nytt – eller nyprodusert. Den lyseblå ’67-modellen på bildene under, er bygd opp med nytt drivverk. Ford’s 427 (6,8) liters V8. Alt ser splitter nytt ut. Det er fascinerende å se hvor godt det over 50 år gamle designet har holdt seg, til tross for fravær av dataskjermer og touch-screen. Her er det analoge klokker som gjelder.
1967 Mustang 1 oppbygd med flunkende nytt drivverk. 427 V8.
Dette er en Ford Mustang 1 som oppfyller alle krav til en høyytelses bil, – fritt for digitale instrumenter og touch-skjerm.Ford Mustang 6 i foliert matt sort.
En flott Ferrari 612
Ferrari 612
På vei utover mot Holmen fikk jeg øye på en praktfull Ferrari 612 på parkeringen utenfor AutoXO. Jeg har publisert flere bilder av Ferrari 612 på terjesbiler.no, men 612 er en såpass sjelden modell at jeg valgte å fotografere den igjen. Dessuten sto den flott «soloparkert» mot en rolig bakgrunn, – og belysningen stemte. Mens jeg stilte meg opp i skuddposisjon og gjorde kameraet klart, kom eieren. Jeg følte situasjonen litt pinlig. Hvorfor har en gråhåret syklist plassert seg rett foran bilen din på en tom parkeringsplass?
Eieren var gem og tilbød meg å ta bilder. Jeg tar meg friheten til å publisere det også. Jeg publiserer bare bilder av biler jeg liker. De beste. Og mens jeg dro videre mot Holmen tenkte jeg på at den vakre Ferrari’en fikk Mustang GTE’en til å ligne på en Tesla.
Veteranbiler på Holmen?
1955 Jaguar XK140 Roadster
Jeg hadde sett på Facebook at Holmendagen 2018 ble arrangert akkurat nå, og at det ville bli stilt ut noen veteranbiler. Holmendagen er en slags familiedag for beboere i vel’et. Veteranbilene var bruksbiler fra da jeg selv var ung, blant annet en Volvo Trygge med Frydenlutnd-dekor og en Bedford flatvogn. Det er samme type distribusjonsbiler jeg selv kjørte i yngre dager. Nostalgisk å se hvor primitivt det var inne i førerhyttene. Det var vanskelig å ta gode bilder.
Jeg tok likevel ett bilde av en flott Jaguar XK140 der. Det gir en helt spesiell følelse å sitte bak det store rattet på en sånn bil og skue fremover over motorhuven. Det er klasse.
Cadillac Style på Solvik
Cadillac DeVille 4
På vei tilbake mot Oslo kom jeg over en klassisk Cadillac ved Solvik Båthavn. Bilen manglet fender skirts, eller eieren hadde valgt å ta de av. Bortsett fra det, så den ut til å være i meget god stand og har sannsynligvis ikke gått særlig langt, heller. Jeg noterer en hvit Stetson-hatt på hattehyllen og forestilte meg 8-track kassetter med Ella Fitzgerald eller Patsy Cline.
Stjerneløpet – Mercedes-Benz ankommer Fornebu
Mercedes-Benz SLR McLaren
Når jeg er ute å sykler på fine lørdager, legger jeg turene innom steder hvor det kan stå parkert flotte biler. Området rundt det gamle flytårnet på Fornebu er et sånt sted. På lørdag ble Stjerneløpet 2018 arrangert, og Oslo fikk se flere klassiske Mercedes-Benz som rullet avgårde i finværet. På ettermiddagen samlet de seg i Kunstnergaten på Fornebu. Der ligger det flere kunstatelieer og museer. De gamle flyplassbygningene passer fint til de flotte Mercedes’ene.
Bildet over er en Mercedes-Benz SLR McLaren. 5,4 liters V8 med kompressor. En virkelig superbil. Jeg ser flere biler med bilskilter fra da bilene var ny. Flere av bilene har sannsynligvis tilhørt samme eier, eller samme familie over flere tiår.
Kulturgaten på Fornebu. Ankomst Stjerneløpet 2018.
Dagens lørdag brakte nye bilder som etter hvert skal finne veien inn i bildedatabasen på terjebiler.no. Og forresten, nå kan du klikke på bildene for å se de i større format.
Mustang-treff hos Røhne og Selmer.Mercedes-Benz historie på BrooklandsUtflukt til Hadeland Glassverk
Der, ved siden av en Maybach, sto en 600 på norske Telemarks-skilter.
Mellom publikumsinngangen og verkstedporten i Mercedes-Benz World utenfor London står to fordums prestisjebiler tilsynelatende overlatt til egen skjebne. Den ene er en Maybach 57, den andre en Mercedes-Benz 600 (W100) på norske skilter. Den er sluppet ned på fjæringen og bakre sidevindu på høyre side er tettet med plast, trolig etter hærverk.
– Hvordan har den havnet her?
Den eneste Mercedes-Benz 600 med norske røtter, er vel tidligere sirkusdirektør Arnardos gullfargede 600? Skulle det ha befunnet seg en 600 i original stand skjult inne i Telemarks skoger? Det ville være synd hvis en sånn bil havnet ut av landet.
Et raskt søk på vegvesen.no røper at H-65600 ble bruktimportert i 2014 og solgt igjen like før jul 2017, – altså for 3 måneder siden. Bilen ser flott ut, hel i plåten og med intakt interiør. Den dunkelgrønne skjønnheten med hvite gardiner har kanskje tilhørt en arabisk sjeik eller riking i Sveits. Nå er den i hvert fall kjøpt tilbake av Daimler AG og fraktet til Brooklands utenfor London. Jeg håper inderlig noen har en plan med den før den råtner opp.
I lokalene innenfor fant jeg en høyrerattet W100, – men ingen Maybach. Jeg ser likhetstrekk mellom W100 og Maybach. Selv om det er mer enn 30 år mellom dem, håper jeg de en dag får stå sammen inne i utstillingsbygget. Kanskje i en egen krok for verdens ypperste luksuskjøretøy?
Maybach ble aldri noen suksess
Jeg tror tyskerne feilbedømte kundene sine da de ga merket egen identitet. Bilene ble for anonyme, som en nedtonet S-klasse, eller enda verre, – som en kopi laget i Kina. Kun ett eksemplar havnet på norske hender. Maybach’en til Tinius Nagell-Erichsen ble landskjent etter at eieren sparket sjåføren sin etter et bagatellmessig uhell. Det hele endte opp som en farse i mediene som satte verken bil eller tidligere eier i særlig godt lys.
Lurer på om Nagell-Erichsens Maybach fremdeles befinner seg i Norge?
W100 og Maybach bilder
To sjeldne fugler overlatt til seg selv?H-65600 stemmer godt med årgang 65 av 600.Gardiner skjermer mot innsyn av viktige dokumenter, eller at noen tar seg en hønebund.
Tradisjonen sitter bokstavelig i veggene på Mercedes-Benz World. Dette er en av kulissene.
Er du over middels interessert i Mercedes-Benz, britiske løpsbiler fra mellomkrigstiden eller britiske passasjerfly anbefaler jeg en tur til den nedlagte Brooklandsbanen i Surrey, sør-øst for London.
Mercedes-Benz World er stappet med bilhistorie. Den første bensindrevne bilen var jo en Benz, og merket har vært en trendsetter for bilindustrien i over 130 år. Det er mye fint å se. Det er lagt størst vekt på nyere modeller. Hele modellprogrammet kan studeres, – også Smart og modeller som ikke tas inn til Norge. Dessverre glimret den nye X-klassen med sitt fravær. Sannsynligvis har ikke produksjonen av høyrerattede biler kommet i gang ennå.
Bilder viser hvor flott bilene er presentert i utstillingshallene.
På Mercedes-Benz World kan du åpne dører og ta flotte doninger fra S-klasse og AMG nærmere i øyesyn uten selgere som puster deg i nakken. Skulle du lure på noe, finner du det meste på faktaarket, eller spørre veiledere som er i nærheten. Mercedes-Benz World er åpen alle dager og er gratis for alle – og godt egnet for barn.
Glattkjøring og banekjøring
Den største opplevelsen for mange er nok mulighetene til å kjøre på bane. Du kan ta nesten hvilken som helst modell ut på glattkjøring og tørre baner. Dette er flotte team-buildingsaktiviteter, også blant nordmenn. Det låter skikkelig bra på sletta når fire AMG-modeller boltrer seg på banen.
Etter kjøringen å dømme, var dette profesjonelle, kompetente, sjåfører, – kledt i sorte kjøredresser og helhjelm.
Apropos glattkjøring, så bød landeveiene også på glattkjøring etter at hele Storbritannia hadde blitt rammet av -5 grader og snøstorm dagen før. På Brooklands fikk jeg oppleve å se fire sjåfører som faktisk kunne kjøre glattkjøring. Alle andre som prøvde seg på banen, hadde tydeligvis veldig lite erfaring med nordiske kjøreforhold.
Rester av Brooklandsbanen i dag. Det står et skilt om at man må passe seg, fordi banen kan være glatt … den er rett og slett mosegrodd!
Brooklands Museum
Brooklands Museum ligger like ved siden av Mercedes-Benz World. De to opplevelsesstedene henvender seg til samme type publikum. Restene fra den gamle racingbanen står ennå, men du kommer aldri til å få oppleve brølene fra 30-tallet legendariske løpsbiler der. De står innendørs i museumshallen.
Det er også verdt å nevne flyutstillingen på museet. Den er fantastisk. Concord’en var ikke åpen for publikum denne dagen, men jeg fikk et godt innblikk i Sultanen av Oman’s tidligere privatjet, en Vickers VC10, – ombygget passasjerfly med to doble Rolls-Royce motorer montert bak på flykroppen. Dette flyet er nå plassert tilbake på nesten samme plass som det ble bygget i 1964. Visstnok skal 14 000 mennesker ha vært engasjert i bygging og vedlikehold av flyvemaskiner her. Nå er det ingen, bortsett fra museumsansatte med røtter, entusiasme og stolthet fra tidligere, britisk flyindustri – og som med glede deler detaljkunnskaper med andre fly-nerder, som undertegnede – som foretrekker cockpit’er bygget opp med analoge instrumenter.
Bilder fra Mercedes-Benz World.
Om jeg kunne ta med meg én bil dra utstillingen, skulle det bli denne AMG G 63 til Tesla-penger – i Storbritannia, vel og merke: 139 710 GBP.Dette motivet viser et kunstverk – ingeniørkunst …Rolig glattbanekjøring. – et tilbud åpent for alle. Kanskje en idé for neste team-building på jobben? Du kan også kjøre på tørr bane.To av AMG GT du kan leie til banekjøring. Bakre bil er GT-R.Fra Brooklands Museum, med flyparken i bakgrunnen.Mercedes-benz entusiast-bruktbiler utstilt ved banen.Dette vakre synet møter deg når du går opp i andre etasje.Mercedes-Benz S 500 Cabrio bringer tankene tilbake til de glade 80-årene hvor pengene satt løst hos de fleste.– Og apropos 80-tall: I «Café 1886» sto flere 80-talls S-klassikere utstilt. Her en 500 SEC som man kan beskue under måltidet.
Med tog:
South Western Railway fra Waterloo stasjon, London til Weybridge, Surrey. Reisetid 30-40 minutter.
Fra Weybridge kan man gå på merket «foot path» (1 km). Gå opp til rundkjøringen ved hovedveien. Hold til høyre uten å krysse veien. Gå parallelt med jernbanen, først langs en P-plass, deretter på merket sti. Stien krysser jernbanen på ett punkt. Fortsett langs jernbanen til du har krysset elven, ta deretter til venstre under jernbanebroen, og du vil da se museumsområdet. Du kan også ta taxi fra stasjonen. Det finnes en taxi-holdeplass ved stasjonen.
Med bil/taxi fra Heathrow:
Ta M25 sydover. Ta av ved A320 mot Woking og Chertsey. Etter å ha tatt av M25, vil veien være skiltet helt frem til Brooklands. Avstand fra Heathrow er ca. 20 km.
Til høsten får vi se disse pickup’ene uten forkledning (Foto: terjesbiler.no).
På vei sydover på Autopista 7 på høyde med Figueres i Spania fikk jeg øye på en bilkortesje i høy hastighet. Jeg tror de kjørte mellom 160-180 km/t.
Selv lå jeg rundt 100-110. Isuzu D-Max, tenkte jeg først. Men pickup’ene virket større. Kanskje Nissan Navarra? Jeg fikk ingen «aha» opplevelse der og da. Men vel hjemme gjorde jeg litt «research» på nettet og fant en av bilene «mine» i AutoBild. Der har de nemlig fotografert bil nummer to, – den som ligger rett ved bakenden av tankbilen i bildet over. «S 2233 DCB».
Det er Mercedes-Benz’ X-klasse.
Nå er det ingen hemmelighet at Mercedes-Benz har jobbet med et pickup-prosjekt. Konseptbilen har blitt presentert ved flere anledninger tidligere i år. Det pussige var at jeg ikke greidde å koble de forkledte bilene til dette prosjektet idet de passerte. Jeg observerte riktignok et ganske «maffigt» frontparti, selv om det var tildekket. Men bakenden? Den ser jo ganske alminnelig ut. Hvor ble det av det kule lysarmaturet som skulle omfange hele baklemmen? Jeg noterer meg en svak krumming av lysene øverst. Det ser lovende ut. Jeg liker også «knekken» ved bakre sidevindu.
I tankeprosessen på å finne ut hva disse bilene egentlig var, slo jeg fort fra meg D-Max. For det første er jo den allerede kommet i ny utgave. For det andre ligger ikke Isuzu’ene like stødig på veien i sånne hastigheter. Det var faktisk det som fikk meg til å tenke på noe dyrere. Veiholdningen. Disse pickup’ene tar deg ikke bare opp helt frem til jakthytta på fjellet. De er også skikkelige motorveikryssere.
Men tanken om Nissan Navarra var ikke så langt unna sannheten, da Mercedes-Benz har utviklet X-klassen i samarbeid med Nissan. Et sånt samarbeid kan kanskje også Nissan ha høstet fordeler av? Jeg rakk kun å ta et par bilder før følget forsvant. De kom jo som nevnt i en h…… fart.
