Mercedes-Benz

Mercedes-Benz SLK R170

slk
Mercedes-Benz SLK (facelift)

Jeg har alltid et våkent øye for spesielle biler. En radar i underbevisstheten kartlegger omgivelsene og varsler straks den oppdager noe «spesielt». Det er vanskelig å sette ord på hva dette «spesielle» egentlig er. Det kan være annerledes form, farge, detaljer, lyd…

Her om dagen kom jeg over et sånt fenomen, – langs én av de kondemnerte hangarene ved Koksa-verkstedet på Fornebu. Jeg tok bilder. Det var en Calypso-grønn Mercedes-Benz SLK R170 fra første produksjonsår 1997. Normalt bryr jeg meg ikke om tidlige SLK’er – simpelthen fordi jeg ikke synes de er spesielle nok. Jeg ville heller gått for en CLK (W208) med drivverk og understell fra C-Klasse (W202). CLK fremstår som en finere versjon av C-klassen, mens SLK endte opp som …

… verken fugl eller fisk?

Jeg forestiller meg korporative, tyske ingeniører som har fått i oppdrag av toppledelsen å lage en modell for å utkonkurrere den nye BMW Z3. Det var et hasteprosjekt. Kostnadene måtte holdes nede. Ren business. Kaum Leidenschaft.

 

r170
SLK R170 før facelift (f.v.), samme modell med aftermarket upgrade kit (øverst f.h.) og den nyeste SLK.

En liten C-klasse-basert sportsbil?

Først forsto jeg ikke hva som hadde fanget interessen min. Jeg begynte å parkere ved siden av SLK’er. Jeg tok bilder. Sammenlignet dem med den grønne SLK’en. Da så jeg det. «Min» SLK hadde fått skiftet hovedlys og grill med ettermarkeds produkter. De triste, uttykksløse, brune og matte plexiglassene var byttet ut med friske, moderne lyskastere. Skal du ha en SLK, må du gå på ebay.com og kjøpe nye hovedlys! Kanskje bestille ny grill også, – en som ligner på andre Mercedes’er. Da vil din SLK mk1 se 10 år yngre ut. Se billedmontasjen over – og likheten mellom den oppgraderte R170 og dagens SLK.

Rieger-kit?

slk
Aftermarket kit som får R170 til å ligne R171. Foto Rieger/bildeler.no
Noen har tatt den lenger ut. De har skiftet hele fronten. Rieger selges av blant annet Skruvat.no. Fronten, med assosiasjoner til SLK mk2 (R171), kler «vår» R170. Egentlig er jeg ingen stor tilhenger av R171. Fronten med «nebbet» passet godt til den fullsized’e SL’en, men ikke så bra til den korte SLK’en. Jeg synes den siste SLK’en (R172) ser best ut av dem alle. Dessverre oppnådde den aldri samme salgssuksess som forgjengerne.

Daimler AG avsluttet nylig SLK-serien

Fra 1997 til 2019 ble det laget 3 modeller av SLK – R170, R171 og R172. Alle laget etter samme konsept: «Sportslich, Leicht und Kurz». Roadster’e bygget av komponenter fra tilhørende C-klasser. Sportsbiler som hvem som helst kunne kjøpe. I dag begynner prisene på R170 fra 50 000. La oss se nærmere på hva vi får.

Facelift for 2001-modellen

R170 ble laget i to serier. Den første ble produsert fra 1996-2000. Den andre, en facelifted utgave, ble produsert fra modellåret 2001 til 2004. Visuelle forandringer besto av ny plastikk under grillen foran, nye kanalskjørt lakkert helt ned, samt nytt nedre bakstykke. Motormessig fikk alle motorer kompressor. 2-literen på 134 HK uten kompressor forsvant ut av modellprogrammet. Innstegsmotoren ble 200K (kompressor) som leverte 163 HK. 2,3-liters motoren – også den med kompressor – fikk en effektøkning fra 190 HK til 194 HK. Videre ble det mulig å bestille SLK med den – nå klassiske – 3,2 V6-motoren. Det er altså flere grunner til at man bør gå for den facelifted’e modellen. Den største er alt man ikke kan se, – en rekke endringer tidligere innrapportert som svakheter.

Hva man skal se opp for

Rust

På grunn av dårlig stål, ble alle Mercedes’er rundt århundreskiftet rammet av alvorlig rust. Det rammet alle modeller fra den minste til den største. Friskmeldingen kom med 2003-modellene, – altså siste årgang av R170. Likevel har SLK greidd seg bedre enn sine brødre CLK (W208) og C-klasse (W202). Mange SLK’er ble anskaffet som bil nummer to og fikk kanskje hedersplassen i garasjen. Da Mercedes-Benz’ rustproblemer ble kjent, valgte mange å rustbeskytte bilene sine. Det betyr ikke at SLK’er er fritatt fra rust. Det finnes steder man vanskelig kan inspisere, blant annet innfestning av framskjermer og bakre hjulbuer. Det kan også forekomme rust i C-stolpene som holder/fester taket. Man kan derfor si at ser du rust, kan det være lurt å skygge unna ved eventuelle kjøp.

r170
Facelifted modell parkert ved siden av Terjes bilers «reportasjebil».
Oljelekkasje

Teknisk sett er det ingen spesielle problemområder på SLK. Ett problem som rapporteres av flere eiere gjennom årene, er oljelekkasjer rundt solenoid’en som styrer VVT-systemet (variable ventiltider) i enden av kamakselen. Mange har opplevd at olje har trengt inn i motorens hovedledningssystem. Først fra 2003-modellene ble dette fikset i form av en ekstra innfestningsdel som også kan ettermonteres på eldre motorer (M111 200K og 230K).

Høye delepriser

Komponentene i styring, bremser og understell har samme levetid som andre biler. Det betyr utskiftninger fra 100 000 km og oppover. Problemet med en modell som SLK mk1, er Mercedes-Benz’ skyhøye delepriser. Følger man forhandlernes service-program, kan regningene bli like høye som bilen er verdt. Regnestykket kan bli mer lønnsomt ved å handle deler på nettet og skru litt selv.

Vario-taket

Et siste problem er det såkalte Vario-taket som åpnes og lukkes med et tastetrykk. Det krever regelmessig bruk for å fungere. Mange opplever funksjonsfeil etter vinteropplag. Det kan oppstå feil i mikrosvitsjer, ledningsnett og hydraulikkpumpa. Det kan være tidkrevende å feilsøke og kostbart å anskaffe deler. I verste fall kan en reparasjon koste like mye som bilen er verdt.

Priser

slk
Prisoversikt i Norge og Sverige på modeller før og etter facelift (2001). Svenske priser er omregnet til norske kroner, inklusiv norsk mva og vrakpant.

Skjemaet viser norske og svenske priser på modeller før og etter facelift. Svenske priser er utregnet i norske kroner inklusiv norsk mva og vrakpant, men uten frakt. Svenske priser er ikke spesielt gunstige, men utvalget i Sverige er større, spesielt på «lågmilare». Disse ligger prismessig like under 100 000 NOK ferdig innført til Norge. Regn med priser mellom 50 000-80 000 for biler med km-stand rundt 150 000. SLK’er vil i likhet med øvrige roadstere kunne regnes som fremtidige klassikere og få evig liv.

Ikke glem å bestille nye hovedlys på Ebay!

 

Bilder

r170
Pre facelift modell.
slk r170
Facelifted modell sett bakfra.
slk mk1
Interiør i facelifted modell. Mange modeller ble levert med rødt og lyst skinn. Jeg synes grått, antracit og svart ser bedre ut. Dessuten tåler det bedre daglig bruk.
slk
Interiør i facelifted modell.
r170
Ryddig i motorrommet. 200 Kompressor.
r170
Mercedes-Benz 230 SLK parkert ved siden av Terjes bilers «reportasjebil».

 

Facelifted R170 på «Wheelers Dealers»: Edd China fikset blant annet pumpa til Vario-taket – på mistanke, samt et par andre småting. Ferdig fikset prøvde teamet å få GBP 3 800 for den …

Annonser

Mercedes-Benz C180 Coupé

Bilindustrien har kommet langt i å skape selvkjørende og miljøvennlige kjøretøy. Men risikerer man ikke at kjøregleden forsvinner? Som å helle barnet ut med badevannet.

Foran gammel bebyggelse ved Dikemark Sykehus.

Noen hevder at livet er for kort til å kjøre kjedelige biler. Derfor søkte jeg delingstjenesten Nabobil.no for å finne en Mercedes-Benz CLA eller C-klasse med bra bensinmotor – en som ikke er kjedelig. Det er selvfølgelig i overkant optimistisk å få leid en bil blant privatpersoner sent fredag kveld for å kjøre tur allerede dagen etter. Først et par avslag, så fikk jeg aksept på å leie en velutstyrt C180 Coupé basert på W204. Få lager vakrere coupéer enn Mercedes-Benz (og BMW). Men hvor spennende er egentlig C180 Coupé?

Jeg la ut på tur til Drammen i forbindelse med Elvefestivalen, lokket av båtrace på elven og amcar-utstilling på Nøsted brygge tre kilometer syd for sentrum. Perfekte reisemål med en spesiell bil – en som ikke er som alle andre.

Cool bil

Palladium silver metallic, AMG spoiler, side-skirts og spoiler-leppe på baklokket. Breddede hjulbuer, 7-armede AMG-felger, LED kjørelys, panoramasoltak, AMG ratt med paddleshifts. Sort taktrekk, sportsseter, interiør sydd med rød søm og røde sikkerhetsbelter. Den tikker mange bokser. Coupé gir umiddelbar luksusfølelse. En mellomklassebil hvor innvendig plass er ofret for design og form – og sjåførens ve og vel. I mange kretser betraktet som politisk ukorrekt.

 

c180
Panorama glasstak går i ett med bakvinduet. Spoiler-leppe på baklokket og side skirts (del av AMG-pakke).

Fornuftig teknikk

På papiret er «min» C180 BlueEFFICIENCY basert på en 1,6 liters turbomotor som yter 156 HK og et konstant dreiemoment på 250 Nm mellom 1250 og 4000 omdreininger. Automatkassa 7G-TRONIC Plus leverer kraften til bakhjulene. Samme drivverk går igjen i flere modeller, blant annet A200, CLA200, C180 og E180. Et godt alternativ med tanke på varslede dieselforbud i storbyene.

Automatkassa har en intelligent lock-up funksjon som låser motoren direkte til drivverket gjennom en fysisk clutch-løsning i alle trinn. I låst modus går motoren derfor like økonomisk som i en manuelt giret bil. Jeg er imponert over å ha godt dreiemoment i alle turtall jeg kjører i. Fra oppstart er kjøremodus satt i ECO modus. Hvis jeg prøver å trykke inn gassen for å gire ned på motorveien, er det som om programvaren holder igjen, som for å si: «- Eh, hadde du virkelig tenkt å gire ned, eller var du bare litt ustø på gassen?». Det er ingen problem å kjøre i ECO når bilen er tenkende. Man kan velge tre kjøreprogram – E(co), M(anuell) og S(port). «Sport» påvirker bare girskiftene, ikke dempere og styring. Bensinforbruket på blandet kjøring er omtrent 0,8 i følge bilens eier. Jeg har ikke målt selv, men er sikker på at jeg har ligget under det forbruket.

På veien

Blant bilens utstyrskoder finner jeg koder for blant annet sportsunderstell og sportsstyring. Understellet på denne bilen føles fantastisk både på motorvei og svingete landeveier. Etter min mening en god balanse mellom komfort og sport. Faktisk en tanke overvekt på komfort, i hvert fall i norske hastigheter. I autostradafart forestiller jeg meg at bilen presses mot veien sånn at understellet oppleves en tanke strammere, – en egenskap som er typisk for tyske kvalitetsbiler.

Turbomotoren bidrar ikke til å gi noen sportsbilfølelse. Den oppfører seg mer som en dreiemomentsterk diesel. Det mest sportslige er kanskje styringen. Det virker som det er færre omdreininger mellom ytterpunktene enn hva jeg er vant med. Styringen virker direkte uten å gå ut over komforten, og gir fantastisk tilbakemelding fra hjulene.

Jeg tok en tur innom Dikemark Sykehus for en photo shoot langs de verneverdige bygningene. Når du møter bussen i en av svingene over Slottsberget og legger deg helt inn i svingen, kan du føle eksakt hvordan forhjulet tar den avrundede asfaltkanten. Dette er kjøreglede.

 

c180
På vei gjennom den gamle alléen langs veien mot Dikemark.

Ånder i skogen

Dikemark sykehus er et psykiatrisk sykehus i Asker. Sykehuset har i alle år vært eid og drevet av Oslo kommune, men er siden 2009 en del av Oslo universitetssykehus. Det sies at det spøker rundt bygningene. Jeg er fascinert av området – bygningene, skogen og vannene. Fantastisk vakkert, spesielt på høsten. Jeg kjenner området godt etter lange turer her med hundene, mens den hestegale datteren min var i en stall i nærheten. Det sies at det spøker. Ikke bare inne i bygningene men mellom dem – og i skogen. Ikke så merkelig når man tenker på stedets historie. Med åpent sinn har jeg aldri følt nærvær av ånder. Heller ikke da jeg svingte innom denne helgen.

Konklusjon

Mercedes-Benz C180 Coupé er kanskje mer en cruiser enn «fast and furious». Motoren bidrar til dette. Bilen er kapabel til å takle mer krefter, mer flærr. Men drivverket er langt fra dårlig. Velger du bensin i en Mercedes-Benz i dag, havner du sannsynligvis på samme – eller tilsvarende – drivverk. I likhet med bilindustrien for øvrig, holder Daimler AG på med å downsize motorene sine. Nye, downsizede motorer rulles nå ut sammen med nye A-klasse. Lyspunktet i denne utviklingen er lavere vekt, lavere utslipp og lavere engangsavgift.

C180 Coupé er ingen kjedelig bil, i hvert fall ikke når den er lastet med utstyr som i «min» bil. Bak rattet fornemmer jeg høy grad av feelgood. En slags tung Benz-følelse. Jeg fornemmer også et fenomen som også er til stede bak rattet på store Volvoer, – en følelse av anerkjennelse og respekt fra andre bilister. En Mercedes Coupé ser veldig bra ut på veien. Den er spesiell, ser dyr ut og oser klasse.


Fakta


Mercedes-Benz C-klasse Coupé basert på W204-plattformen dukket opp da C-klassen fikk en facelift i 2011. Modellen er produsert frem til 2015. Etterfølgeren, basert på W205, har mye til felles med forgjengeren, blant annet samme drivverk som i den omtalte bilen.

Motor: 1595 ccm, turbomatet, kode M274.
Ytelser: 115 KW, 156 HK, Dreiemoment 250 Nm mellom 1250-4000 omdreininger.
Girkasse: 7-trinns automat, 7G-TRONIC Plus, kode 722.9
Konkurrenter: Audi A5, BMW 3-serie Coupé

Bilen i dette innlegget tilhører en privat person og er leid gjennom delingstjenesten Nabobil.no.

Linker:
Mercedes-Benz C180 Coupé til salgs på Finn.no >>
Biler på Finn.no med samme motor som er omtalt her >>
Nabobil.no >>

 

Bilder

Alle bilder vises i større format hvis du klikker på dem.

Dikemark-byen i bakgrunnen.
c180
Sportsseter, rød søm (AMG) og røde belter.
c180
Nye frontlys ga faceliftede W204 mer moderne look enn forgjengeren. Coupéen beholdt denne fronten til 2015.
c180
Detaljer rundt A-stolpen.
c180
Moderne instrumentbord med digitale display og infotainment-system med velgerhjul på midtkonsollen. Paddles på rattet. Røde sømmer i interiøret.

Se også:

c180
Amcar på Elvefestivalen
c180
Mercedes-Benz World

Fotolørdag – Mustang og Mercedes

Mustangtreff hos RøhneSelmer Asker og Bærum

Shelby Mustang GTE

Lørdager i juni er fine dager for fotografering. Da organiseres det biltreff nesten over alt. Dessuten er mange ute å lufter finbilen sin. Da legger jeg ut på tur, – enten i et motorisert kjøretøy, eller på tråsykkel, som nå. Jeg er bilentusiast, bilblogger og carspotter. På fine lørdager liker jeg å studere fine biler, ta bilder av dem og publisere bilstoff på nettet.

Første stopp var RøhneSelmer på Billingstad. De arrangerte Mustang-treff med country på musikkanlegget og pølser på grillen. Det er tredje året jeg var innom. Uten egen Mustang. Plassen utenfor ble fort fylt opp. RøhneSelmer har selv et par flotte biler de stiller ut. Shelby Mustang GTE og Super Snake. The Hottest Mustang Ever!

Les mer om Shelby Mustang GTE og Super Snake på shelbynorge.no >>

mustang
Shelby Mustang GTE hos RøhneSelmer på Billingstad

Det er en utfordring å ta bilder av blank lakk og krom på høylys dag. Man må finne en vinkel der solen ikke reflekteres og skyggene ikke blir for dominerende. En annen utfordring er å ikke få alt for mange mennesker på bildet, heller. De som likevel kommer med, bør fremtre i en positur og en mine de selv ville kunne nikke anerkjennende til. Av og til frykter jeg at jeg skal fotografere noen som er sammen med elskerinnen sin fra jobben, på et tidspunkt hvor han egentlig skulle ha vært på seiltur, – og at kona oppdager ham på terjesbiler.no. Uansett, håper jeg det ordner seg.

Super Mustang

Det er ikke hver gang man får studere en flunkende ny ShelbyMustang på nært hold. Jeg likte den avbildede GTE’en. Jeg synes Mustang 6 har fanget opp stilen fra Mustang 1 på en fin måte. Det har også Mustang 5. Dem finnes det noen fantastiske utgaver av. For eksempel den som ble kåret til publikums favoritt. En rød Cobra convertible. Ikke det verste kjøretøyet man kan ha når sommerferien står for døren.

mustang
Publikums Choice Pokal. Ford Mustang 5 på Mustangtreff hos RøhneSelmer Billingstad 2018.
mustang
Ford Mustang 6 detaljer.

Mange vil nok kåre Mustang 1 som den fineste Mustang-serien. Det er imponerende å se så mange deler som er tilgjengelig som nytt – eller nyprodusert. Den lyseblå ’67-modellen på bildene under, er bygd opp med nytt drivverk. Ford’s 427 (6,8) liters V8. Alt ser splitter nytt ut. Det er fascinerende å se hvor godt det over 50 år gamle designet har holdt seg, til tross for fravær av dataskjermer og touch-screen. Her er det analoge klokker som gjelder.

mustang
1967 Mustang 1 oppbygd med flunkende nytt drivverk. 427 V8.
mustang
Dette er en Ford Mustang 1 som oppfyller alle krav til en høyytelses bil, – fritt for digitale instrumenter og touch-skjerm.
mustang
Ford Mustang 6 i foliert matt sort.

 

En flott Ferrari 612

mustang
Ferrari 612

På vei utover mot Holmen fikk jeg øye på en praktfull Ferrari 612 på parkeringen utenfor AutoXO. Jeg har publisert flere bilder av Ferrari 612 på terjesbiler.no, men 612 er en såpass sjelden modell at jeg valgte å fotografere den igjen. Dessuten sto den flott «soloparkert» mot en rolig bakgrunn, – og belysningen stemte. Mens jeg stilte meg opp i skuddposisjon og gjorde kameraet klart, kom eieren. Jeg følte situasjonen litt pinlig. Hvorfor har en gråhåret syklist plassert seg rett foran bilen din på en tom parkeringsplass?

Eieren var gem og tilbød meg å ta bilder. Jeg tar meg friheten til å publisere det også. Jeg publiserer bare bilder av biler jeg liker. De beste. Og mens jeg dro videre mot Holmen tenkte jeg på at den vakre Ferrari’en fikk Mustang GTE’en til å ligne på en Tesla.

 

Veteranbiler på Holmen?

mustang
1955 Jaguar XK140 Roadster

Jeg hadde sett på Facebook at Holmendagen 2018 ble arrangert akkurat nå, og at det ville bli stilt ut noen veteranbiler. Holmendagen er en slags familiedag for beboere i vel’et. Veteranbilene var bruksbiler fra da jeg selv var ung, blant annet en Volvo Trygge med Frydenlutnd-dekor og en Bedford flatvogn. Det er samme type distribusjonsbiler jeg selv kjørte i yngre dager. Nostalgisk å se hvor primitivt det var inne i førerhyttene. Det var vanskelig å ta gode bilder.

Jeg tok likevel ett bilde av en flott Jaguar XK140 der. Det gir en helt spesiell følelse å sitte bak det store rattet på en sånn bil og skue fremover over motorhuven. Det er klasse.

 

Cadillac Style på Solvik

mustang
Cadillac DeVille 4

På vei tilbake mot Oslo kom jeg over en klassisk Cadillac ved Solvik Båthavn. Bilen manglet fender skirts, eller eieren hadde valgt å ta de av. Bortsett fra det, så den ut til å være i meget god stand og har sannsynligvis ikke gått særlig langt, heller. Jeg noterer en hvit Stetson-hatt på hattehyllen og forestilte meg 8-track kassetter med Ella Fitzgerald eller Patsy Cline.

 

Stjerneløpet – Mercedes-Benz ankommer Fornebu

mustang
Mercedes-Benz SLR McLaren

Når jeg er ute å sykler på fine lørdager, legger jeg turene innom steder hvor det kan stå parkert flotte biler. Området rundt det gamle flytårnet på Fornebu er et sånt sted. På lørdag ble Stjerneløpet 2018 arrangert, og Oslo fikk se flere klassiske Mercedes-Benz som rullet avgårde i finværet. På ettermiddagen samlet de seg i Kunstnergaten på Fornebu. Der ligger det flere kunstatelieer og museer. De gamle flyplassbygningene passer fint til de flotte Mercedes’ene.

Bildet over er en Mercedes-Benz SLR McLaren. 5,4 liters V8 med kompressor. En virkelig superbil. Jeg ser flere biler med bilskilter fra da bilene var ny. Flere av bilene har sannsynligvis tilhørt samme eier, eller samme familie over flere tiår.

mustang
Gjeller til utlufting og McLaren dekaler.
mustang
1962 Mercedes-Benz 220 sb
mustang
Mercedes-Benz 240D (W115) facelifted Version.
mustang
Mercedes-Benz 450 SE (W116).
mustang
Kulturgaten på Fornebu. Ankomst Stjerneløpet 2018.

Dagens lørdag brakte nye bilder som etter hvert skal finne veien inn i bildedatabasen på terjebiler.no. Og forresten, nå kan du klikke på bildene for å se de i større format.

 

mustang
Mustang-treff hos Røhne og Selmer.
mustang
Mercedes-Benz historie på Brooklands

Mystisk W100 på norske skilter

w100
Der, ved siden av en Maybach, sto en 600 på norske Telemarks-skilter.

Mellom publikumsinngangen og verkstedporten i Mercedes-Benz World utenfor London står to fordums prestisjebiler tilsynelatende overlatt til egen skjebne. Den ene er en Maybach 57, den andre en Mercedes-Benz 600 (W100) på norske skilter. Den er sluppet ned på fjæringen og bakre sidevindu på høyre side er tettet med plast, trolig etter hærverk.

– Hvordan har den havnet her?

Den eneste Mercedes-Benz 600 med norske røtter, er vel tidligere sirkusdirektør Arnardos gullfargede 600? Skulle det ha befunnet seg en 600 i original stand skjult inne i Telemarks skoger? Det ville være synd hvis en sånn bil havnet ut av landet.

Et raskt søk på vegvesen.no røper at H-65600 ble bruktimportert i 2014 og solgt igjen like før jul 2017, – altså for 3 måneder siden. Bilen ser flott ut, hel i plåten og med intakt interiør. Den dunkelgrønne skjønnheten med hvite gardiner har kanskje tilhørt en arabisk sjeik eller riking i Sveits. Nå er den i hvert fall kjøpt tilbake av Daimler AG og fraktet til Brooklands utenfor London. Jeg håper inderlig noen har en plan med den før den råtner opp.

I lokalene innenfor fant jeg en høyrerattet W100, – men ingen Maybach. Jeg ser likhetstrekk mellom W100 og Maybach. Selv om det er mer enn 30 år mellom dem, håper jeg de en dag får stå sammen inne i utstillingsbygget. Kanskje i en egen krok for verdens ypperste luksuskjøretøy?

Maybach ble aldri noen suksess

Jeg tror tyskerne feilbedømte kundene sine da de ga merket egen identitet. Bilene ble for anonyme, som en nedtonet S-klasse, eller enda verre, – som en kopi laget i Kina. Kun ett eksemplar havnet på norske hender. Maybach’en til Tinius Nagell-Erichsen ble landskjent etter at eieren sparket sjåføren sin etter et bagatellmessig uhell. Det hele endte opp som en farse i mediene som satte verken bil eller tidligere eier i særlig godt lys.

Lurer på om Nagell-Erichsens Maybach fremdeles befinner seg i Norge?

 

W100 og Maybach bilder

w100
To sjeldne fugler overlatt til seg selv?
w100
H-65600 stemmer godt med årgang 65 av 600.
w100
Gardiner skjermer mot innsyn av viktige dokumenter, eller at noen tar seg en hønebund.

 

BUDSTIKKA 11. mai 2006: Tinius sparket privatsjåføren.

 

Se også

w100
Sjeldne arter
w100
Mercedes-Benz historie på Brooklands

 

Mercedes-Benz historie på Brooklands

brooklands
Tradisjonen sitter bokstavelig i veggene på Mercedes-Benz World. Dette er en av kulissene.

Er du over middels interessert i Mercedes-Benz, britiske løpsbiler fra mellomkrigstiden eller britiske passasjerfly anbefaler jeg en tur til den nedlagte Brooklandsbanen i Surrey, sør-øst for London.

Mercedes-Benz World er stappet med bilhistorie. Den første bensindrevne bilen var jo en Benz, og merket har vært en trendsetter for bilindustrien i over 130 år. Det er mye fint å se. Det er lagt størst vekt på nyere modeller. Hele modellprogrammet kan studeres, – også Smart og modeller som ikke tas inn til Norge. Dessverre glimret den nye X-klassen med sitt fravær. Sannsynligvis har ikke produksjonen av høyrerattede biler kommet i gang ennå.

brooklands
Bilder viser hvor flott bilene er presentert i utstillingshallene.

På Mercedes-Benz World kan du åpne dører og ta flotte doninger fra S-klasse og AMG nærmere i øyesyn uten selgere som puster deg i nakken. Skulle du lure på noe, finner du det meste på faktaarket, eller spørre veiledere som er i nærheten. Mercedes-Benz World er åpen alle dager og er gratis for alle – og godt egnet for barn.

Glattkjøring og banekjøring

Den største opplevelsen for mange er nok mulighetene til å kjøre på bane. Du kan ta nesten hvilken som helst modell ut på glattkjøring og tørre baner. Dette er flotte team-buildingsaktiviteter, også blant nordmenn. Det låter skikkelig bra på sletta når fire AMG-modeller boltrer seg på banen.

brooklands
Etter kjøringen å dømme, var dette profesjonelle, kompetente, sjåfører, – kledt i sorte kjøredresser og helhjelm.

Apropos glattkjøring, så bød landeveiene også på glattkjøring etter at hele Storbritannia hadde blitt rammet av -5 grader og snøstorm dagen før. På Brooklands fikk jeg oppleve å se fire sjåfører som faktisk kunne kjøre glattkjøring. Alle andre som prøvde seg på banen, hadde tydeligvis veldig lite erfaring med nordiske kjøreforhold.

brooklands
Rester av Brooklandsbanen i dag. Det står et skilt om at man må passe seg, fordi banen kan være glatt … den er rett og slett mosegrodd!

 

Brooklands Museum

Brooklands Museum ligger like ved siden av Mercedes-Benz World. De to opplevelsesstedene henvender seg til samme type publikum. Restene fra den gamle racingbanen står ennå, men du kommer aldri til å få oppleve brølene fra 30-tallet legendariske løpsbiler der. De står innendørs i museumshallen.

Det er også verdt å nevne flyutstillingen på museet. Den er fantastisk. Concord’en var ikke åpen for publikum denne dagen, men jeg fikk et godt innblikk i Sultanen av Oman’s tidligere privatjet, en Vickers VC10, – ombygget passasjerfly med to doble Rolls-Royce motorer montert bak på flykroppen. Dette flyet er nå plassert tilbake på nesten samme plass som det ble bygget i 1964. Visstnok skal 14 000 mennesker ha vært engasjert i bygging og vedlikehold av flyvemaskiner her. Nå er det ingen, bortsett fra museumsansatte med røtter, entusiasme og stolthet fra tidligere, britisk flyindustri – og som med glede deler detaljkunnskaper med andre fly-nerder, som undertegnede – som foretrekker cockpit’er bygget opp med analoge instrumenter.

Bilder fra Mercedes-Benz World.

brooklands
Om jeg kunne ta med meg én bil dra utstillingen, skulle det bli denne AMG G 63 til Tesla-penger – i Storbritannia, vel og merke: 139 710 GBP.
brooklands
Dette motivet viser et kunstverk – ingeniørkunst …
brooklands
Rolig glattbanekjøring. – et tilbud åpent for alle. Kanskje en idé for neste team-building på jobben? Du kan også kjøre på tørr bane.
brooklands
To av AMG GT du kan leie til banekjøring. Bakre bil er GT-R.
brooklands
Fra Brooklands Museum, med flyparken i bakgrunnen.
brooklands
Mercedes-benz entusiast-bruktbiler utstilt ved banen.
brooklands
Dette vakre synet møter deg når du går opp i andre etasje.
brooklands
Mercedes-Benz S 500 Cabrio bringer tankene tilbake til de glade 80-årene hvor pengene satt løst hos de fleste.
brooklands
– Og apropos 80-tall: I «Café 1886» sto flere 80-talls S-klassikere utstilt. Her en 500 SEC som man kan beskue under måltidet.

Fakta


Mercedes-Benz World:
https://www.mercedes-benz.co.uk/

Brooklands Museum:
https://www.brooklandsmuseum.com/

Hvordan komme seg dit:

Med tog:
South Western Railway fra Waterloo stasjon, London til Weybridge, Surrey. Reisetid 30-40 minutter.
Fra Weybridge kan man gå på merket «foot path» (1 km). Gå opp til rundkjøringen ved hovedveien. Hold til høyre uten å krysse veien. Gå parallelt med jernbanen, først langs en P-plass, deretter på merket sti. Stien krysser jernbanen på ett punkt. Fortsett langs jernbanen til du har krysset elven, ta deretter til venstre under jernbanebroen, og du vil da se museumsområdet. Du kan også ta taxi fra stasjonen. Det finnes en taxi-holdeplass ved stasjonen.

Med bil/taxi fra Heathrow:
Ta M25 sydover. Ta av ved A320 mot Woking og Chertsey. Etter å ha tatt av M25, vil veien være skiltet helt frem til Brooklands. Avstand fra Heathrow er ca. 20 km.

 

Se også:

Mercedes-Benz W100

X-klasse på vei

Til høsten får vi se disse pickup’ene uten forkledning (Foto: terjesbiler.no).

På vei sydover på Autopista 7…

– på høyde med Figueres i Spania fikk jeg øye på en bilkortesje i høy hastighet. Jeg tror de kjørte mellom 160-180 km/t. Selv lå jeg rundt 100-110. Isuzu D-Max, tenkte jeg først. Men pickup’ene virket større. Kanskje Nissan Navarra? Jeg fikk ingen «aha» opplevelse der og da. Men vel hjemme gjorde jeg litt «research» på nettet og fant en av bilene «mine» i AutoBild. Der har de nemlig fotografert bil nummer to, – den som ligger rett ved bakenden av tankbilen i bildet over. «S 2233 DCB».

Det er Mercedes-Benz’ X klasse.

Nå er det ingen hemmelighet at Mercedes-Benz har jobbet med et pickup-prosjekt. Konseptbilen har blitt presentert ved flere anledninger tidligere i år. Det pussige var at jeg ikke greidde å koble de forkledte bilene til dette prosjektet idet de passerte. Jeg observerte riktignok et ganske «maffigt» frontparti, selv om det var tildekket. Men bakenden? Den ser jo ganske alminnelig ut. Hvor ble det av det kule lysarmaturet som skulle omfange hele baklemmen? Jeg noterer meg en svak krumming av lysene øverst. Det ser lovende ut. Jeg liker også «knekken» ved bakre sidevindu.

I tankeprosessen på å finne ut hva disse bilene egentlig var, slo jeg fort fra meg D-Max. For det første er jo den allerede kommet i ny utgave. For det andre ligger ikke Isuzu’ene like stødig på veien i sånne hastigheter. Det var faktisk det som fikk meg til å tenke på noe dyrere. Veiholdningen. Disse pickup’ene tar deg ikke bare opp helt frem til jakthytta på fjellet. De er også skikkelige motorveikryssere.

Men tanken om Nissan Navarra var ikke så langt unna sannheten, da Mercedes-Benz har utviklet X-klassen i samarbeid med Nissan. Jeg rakk kun å ta et par bilder før følget forsvant. De kom jo som nevnt i en h…… fart.

Det var det kanskje en mening med.

Se bildene fra AutoBild.de

AMG GT C Roadster

AMG felger, luftinntak på sidene og krommede sidespoilere.

Facelifted GT-serie.

Mercedes-Benz AMG GT coupé med fast tak har vært på markedet siden 2014. Roadster-versjonen siden 2016. Da fikk alle GT’ene en facelift. Mest iøynefallende er den aggressive Panamericana-grillen med vertikale ribber som brøler «legg deg over til høyre, din tulling!». Dessuten fikk alle motorvariantene flere hester. Det er ikke lett å holde oversikt over alle variantene. Coupéen – den med fast tak – finnes i tre utgaver: GT med 476 HK, GT S med 522 HK og GT R med 585 HK. Roadster’en tilbys som «vanlig» GT med 476 HK og GT C med 557 HK. Alle med 4 liters twin-turbo V8, såkalt frontplassert midt-motor med 7 trinns AMG Speedshift dobbeltclutch automat. I tillegg ryktes det om at det skal komme en GT C variant med fast tak, også. Firehjulsdrift tilbys ikke.

Ulv i ulveklær.

Motormessig ligger GT C mellom GT S og GT R. Råskinnet GT R skal angivelig være skapt for å konkurrere med Porsche GTR. Det som visuelt skiller GT C Roadster fra de andre GT’ene, er frontspoileren og sidespoilerne som på den avbildede bilen er forkrommet. Videre har GT C breddede bakskjermer for å gi plass til større og bredere bakhjul. Det er nemlig 20-tommere bak og 19-tommere foran. Sidespoilernes vinkling forsterker muskelpreget. Sammenlignet med forgjengeren, AMG SLS, har AMG laget et design som ser mer ut som superbil. SLS er en bra bil, men mangler superbil-looken. Superbiler skal ikke se ut som oppgraderte, vanlige biler. De skal ikke være anonyme. De skal være ulver i ulveklær.

Det er også lyden. Om du har råd til denne bilen, må du ta med eksoslyd-pakka. Jeg tror det er mer enn ren akkustikk. V8’en låter jo i utgangspunktet ganske bra, men den kan altså stilles slik at eksosen forsvinner raskere ut, litt mindre dempet. Nok til at det låter tøft. Riktig tøff lyd blir det hvis du også endrer motorstyringen til «Race». Du kan selvfølgelig også endre fjæring/demping individuelt, – samt mye mer via infotainment-systemet.

585 HK og 680 Nm fra 1900 omdreininger gjør at 0-100 kan tilbakelegges på 3.7 sekunder og toppfarten er 316 km/t. Det er selvfølgelig av mer teoretisk interesse. Utstyrslisten omfatter blant annet bakhjulsstyring. Dynamic Plus-pakke gir tilgang til «Race» innstillingen. Kalesjen felles ned på 11 sekunder i fart opp til 50 km/t. Den avbildede modellen hadde hvitt og sort skinninteriør. Det passer bra til gråfargen. AMG-felgene og de røde bremse-caliperne skjemmer heller ikke. Prisene for GT C begynner på like over 2 millioner kroner. Utstillingsmodellen hadde tilleggsutstyr for nesten 300 000. Tyske priser begynner rundt 1,5 millioner.

I mellomtiden går ryktene om en 4-dørs AMG GT …

Vertikale ribber på alle AMG GT modeller fra og med 2017.
Over AMG-merket er spoileren som kan heves fra cockpit’en.
Det hvite interiøret er innbydende.
Pianolakk (ekstrautstyr) anbefales, ellers kan det bli litt i overkant mye shiny aluminium. Ratt i skinn/alcantara.
20-tommere bak og 19 foran. Den krommede sidespoileren forsterker roadster-looken.

Sjeldne arter

Da jeg var på Classic Car Show på Exporama tidligere denne måneden noterte jeg meg biler som ikke bare er fine, men også sjeldne.

Motor er M100 6,3 V8 med ca. 250 HK, – eller som Rolls-Royce ville sagt: «Nok!».

Arnardos Mercedes

Jeg tror dette er den eneste Mercedes-Benz 600 type W100 i Norge med norsk historie. Det gullfargede gliset passet den fargerike sirkusdirektøren godt. Like godt som den passet til fordums stjerner i Hollywood og oljesjeiker i Gulfen. I året 1972 ble det produsert 172 eksemplarer av denne flotte bilen, hvorav ett altså havnet i Norge.

Mercedes-Benz W100 ble produsert mellom 1963-81 og ble aldri erstattet. Mange hevder at Maybach, tok opp arven flere år senere. Det er jeg uenig i. W100 er et unikt kapittel i bilhistorien.

Vanskelig å komme langt nok unna til å få hele bilen inn på bildet. 5,54 meter lang, 2,5 tonn tung.

Nydelig 300SE utført i elfenbenshvit med matchende ratt.

S-klasse

Oppstilt i nærheten av Arnardos enorme slagskip, virker «Finne-Mercedesen» W112 en tanke liten, selv om den representerte datidens S-klasse. 300 SE med 3 liters rekkesekser er imidlertid ingen småbil. Jeg vet ikke om denne bilen har norsk historie, men en slik bil, med automatgir og luftfjæring som standard, ville sannsynligvis tilhørt en skipsreder, eller noe sånt. Derfor er tidlig S-klasse sjelden vare … i Norge, altså.

Lekkert med chrome.

Lav midjelinje og store glassflater er typisk for tidsepoken.

Lamborghini Espada 400GT

Lamborghini har gjennomlevd flere epoker, og man kan jo diskutere hvilken som er den beste. Hvis jeg skulle kåre de vakreste, tror jeg det måtte bli Miura og dernest Espada, – begge fra de første årene i bilmerkets historie, og representert på utstillingen. Jeg fikk tatt noen bilder av Espada’en. Jeg har nok aldri stått så nær en Espada noen gang. Det var en bil som prydet poster’e på gutterommet og som bilbladene på syttitallet skrev om, – men som svært få noen sinne fikk se på nært hold.

Lav midtlinje og store glassflater var tidstypisk. Med frontplassert motor og 4 seter var ikke Espada den tøffeste bilen i klassen. Den kunne likevel sparke fra seg med 3,9 liters V12 og cirka 350 hester.

Espada ble laget i 3 serier fra 1968 til konkursen i 1978. Den utstilte modellen er trolig en serie-II bil. Man kan se det på utformingen av dashbordet. Senere ble radioen flyttet i nærmere rekkevidde for sjåføren. Jeg lar meg fascinere av det vakre interiøret, som – etter alle disse årene – sikkert kan være gjenoppsydd.

Interiøret er typisk for SII med treinnfelling. Vakkert, men uheldig plassering av radioen.
Magnesiumfelger fra Campagnolo – som trolig lager de aller vakreste hjulene i verden.

Vakker og meget sjelden bil for samlere verden rundt.

Iso Grifo

Riktignok er Lamborghini Espada er sjelden bil, men Iso Grifo er enda sjeldnere. Ekstremt sjelden! Den ble bare bygget i 413 eksemplarer, og det sies at de ble bygget uten noen form for rustbeskyttelse, så flere eksemplarer har sikkert allerede blitt forvandlet til kjeks.

Iso Grifo laget bare én modell, basert på Chevy drivverk (5,4 V8), samt et nydelig karrosseri designet av Giugiaro mens han var hos Bertone, – et design jeg uten tvil vil plassere blant de 5 vakreste. Dette var faktisk første gang jeg har sett en Iso Grifo med egne øyne. Det slår meg hvor klassisk og tidløs denne bilen er.

Jeg lurer på om det var flere enn meg som ble oppmerksom på dette flotte bilmerket første gang gjennom lekebilenes verden. For de innvidde hadde både Corgi Toys og Matchbox Iso Grifo i modellprogrammet sitt, – og annonsene for disse ble lest med store øyne. Jeg ser at det fremdeles er mulig å kjøpe dem på Ebay.

Fra denne vinkelen aner man en viss likhet med Corvette.

En helt original Tatraplan med antatt hel-svensk historie.

Tatraplan

Snakk om å være forut for sin tid!

Dette futuristiske og strømlinjede romskipet ble skapt på 30-tallet. Den avbildede modellen er trolig fra mellom 1949 og 1952. Da den har gamle svenske skilter, antar jeg at den også har svensk historie. Jeg tror ikke Tatraplan noen sinne ble importert til Norge.

Dette er virkelig «Tilbake til fremtiden»-bilen. Den er ekstremt aerodynamisk for sin tid, og bringer tankene mot et romskip med sin lille «stabilisatorfinne» som vokser ut fra taket bakover over motordekselet. Jeg synes utstillingsbilen hadde tatt seg best ut med motordekselet lukket. Men på den annen side, – hvor ofte får man titte i motorrommet på en Tatraplan? Alminnelig 4-sylindret hekkmotor-løsning, sikkert ikke ulik den vi etter hvert fikk se i senere Skoda MB. Men etterfølgende Tatra’er – 603 – som ble bygget i kommunisttiden fikk luftavkjølte V8-motorer plassert bak. Det var nok ikke bare til glede for partipampene. Jeg er sikker på at det må ha vært en fin tid for tsjekkiske ingeniører også.


Tenk om Audi hadde kommet inn tidligere og reddet denne fine bilen.

Forløperen til Audi 100 C4?

NSU Ro80 hører også til i avdelingen for sjeldne biler, skjønt den er ikke like sjelden som noen av de andre bilene som er omtalt her. NSU Ro80 ble solgt i Norge gjennom NSU-forhandlerne, og jeg kan huske å ha sett et par av dem på veien.

Når jeg ser den i utstillingslokalet, minnet den meg om en Audi 100 C4 som jeg eide på 90-tallet. Jeg ville trodd at samme designeren sto bak både Ro80 og C4, men det er i så fall ikke offisielt, selv om designeren bak Ro80 jobbet for Audi etter at de kjøpte NSU.

Dessverre ble Ro80 kun kjent for sine motorproblemer. Wankelmotorene var nok ikke ordentlig testet før de ble satt i produksjon. Det sies at hver gang to Ro80-eiere møtte hverandre på veien, viste de med fingrene antall ganger de hadde byttet motor. Problemet er imidlertid for lengst identifisert og fikset, slik at dagens Ro80-eiere neppe slipper å holde opp fingre til hverandre.

Det er synd at en så fin bil skulle ende i vanry. Jeg er sikker på at hvis NSU hadde hatt mer kapital i ryggen, ville de ha tilbudt et alternativt motortilbud i løpet av modellens levetid, eller fått fikset wankelmotoren.


Vakker, svindyr og sjelden.

Fiat 130 Coupé

Det var utstilt to Fiat 130, en sedan og en coupé. De to er totalt forskjellige. Coupéen har et typisk sent 70-tallspreg, og ser ut til å være utviklet 10 år etter sedanutgaven. Jeg har alltid vært fascinert av coupéutgaven, men har bare sett et par stykker i virkeligheten. I flere år hadde Bilbladene «Motor» og «Nå bil-ekstra» helsides reklamer for Fiat 130 og 130 Coupé. Men på veien fantes altså ingen. I hvert fall ikke den vesentlig dyrere coupéen.

Coupéen har enkelte likhetstrekk med sedanen, men ikke noe synlig. Ikke ett stykke metallplåt. Ingen ting av interiøret. Pininfarina redesignet like godt hele bilen innenfra og ut. Det disse bilene har felles, er knyttet til understell, hjuloppheng og bremser. Motorene er forskjellige. Sedanen har en 2,9 liter mens coupeen har en 3,2 liter V6. Jeg har glemt hva bilene kostet på 70-tallet, men coupéen var i alle fall veldig mye dyrere enn sedanen. Ikke merkelig, for det var en helt annen bil. Men faktum er at få her i landet våget å legge seriøse Porsche-penger i en Fiat. Jeg tror ikke Fiat greidde å selge mer enn en håndfull. Kanskje ikke så mange engang.

På de 6 årene 130 coupé var i produksjon, ble det på verdensbasis solgt 4 491 biler. Det er cirka dobbelt så mange som Lamborghini Espada solgte på samme tid. Sannsynligheten for at du skal møte en 130 coupé på veien er likevel svimlende liten.

Noen flere biler

Jeg tar med meg noen andre biler også. De er ikke like sjeldne, – eller ikke sjeldne i det hele tatt. To av dem fant jeg som privatbiler utenfor på parkeringsplassen. Den ene er en Daihatsu Copen. Et morsomt navn som jeg husker fikk mye pepper i CAR Magazine. Var det et ordspill på «coupé» eller «Coupé open»? Den minner litt om Ka cabriolet. Jeg tok bilde av bilen fordi den er veldig sjelden i Norge. En av årsakene er at jeg tror den kun ble levert med rattet på høyre side.

Navnet skader ingen, men britiske bilmedier likte ikke navnet «Copen».

Lancia Flavia Coupé.

Lancia Flavia Coupé har vi fotografert tidligere her på Terjes biler. Det er uansett en sjelden bil.

Tar også med dette fine bildet fra utstillingens Amazon-avdelig.

Ikke sjeldne, men veldig fine.

 

Se også:

1970 Lancia Flavia Coupe
Audi 80 B1

Bilene i Kensington

Klasse!

Kensington er ikke bare kjent for sine grøntområder, – sin Viktorianske og Edwardianske arkitektur. Det er nemlig få gater i verden hvor luksusbilene står like tett. Få har garasjer. De opprinnelige stallene i bakgatene er for lengst gjort om til boliger, små butikker eller næringslokaler. Derfor må bilene parkeres gatelangs.

Flere av dem er allerede fanget opp av carspotter’e og spredt på sosiale medier. Mangfoldet er stort. Italienske sportsbiler, britiske klenodier, tyske prestisjebiler, veteranbiler og et par som ser ut til å ha deltatt i Wacky Races. Hvis du utforsker de små, trange bakgatene, kan du finne steder hvor eiere av lokale veteranbil-forhandlere har plassert bilene på gaten til allmenn beskuelse. Innenfor Kensington finner du ikke mindre enn to autoriserte Ferrari-forhandlere og én Lamborghini-forhandler. Norge har – til sammenligning – ingen.

Dette er Mekka for bilentusiaster. Jeg valgte ikke å ta med bilder av nyere, tyske biler. Her står de nemlig så tett at de ville ha fylt bloggsidene på Terjes biler helt frem til jul.

Aston Martin Rapide S. Trolig verdens vakreste 4-dørs kjøretøy. 6,0 liter V12 yter 552 HK.
Tidlig vår i Kensington. Denne flotte T2 camperen er et dekorativt element sammen med fruktblomstringen.
1963-66 Rolls-Royce Silver Cloud III med sin nydelige Spirit of Extacy.
Ferrari 612 Scaglietti er et sjeldent syn med 5,7 liter V12 montert like bak framakslingen.
Ferrari California T trolig kjøpt hos en av Ferrari-forhandlerne på South Kensington.
Klassiske Bentley Brooklands.
Mer britisk enn dette kan det neppe bli. Dette er trolig siste Limited Edition, 1275 ccm fra 1990-95.
Ferrari California (nærmest), Lamborghini Quattroporte og Ferrari 599 GTB (den røde på andre siden av gaten).
Mercedes Benz 200 (W115) facelifted modell med bred grill har oppholdt seg i disse gatene i flere år. Jeg synes fargen Signal Orange passer godt til teglstensfasadene.
På vandring gjennom Holland Park fant jeg denne vakre W126. Jeg hadde nesten glemt hvor flott det over 30 år gamle designet faktisk er!
I nærheten av Holland Park fant jeg denne Fiat Nuova 500 L. Ideell bil for å komme seg rundt i London.
Lett patinert 1994-2000 BMW 3-serie (E36) cabriolet.
Klassisk Saab 900 Combicoupé er en typisk Kensington-bil.
Denne 1998 Infinity Q45 med ettermontert Bentley-grill får turistene til å trekke på smilebåndet. Bilder av denne doningen florerer på nettet.

KENSINGTON

Kensingtons grense i syd er en linje mellom Harrods og Stamford Bridge (Chelsea FC). I nord strekker bydelen seg til Westfields (Shepard’s Bush) i vest og Hyde park i øst. Westfields er et enormt shoppingsenter med mange forretninger, – mange svært ekslusive. Du finner også store kjedebutikker langs Kensington High Street.
Langs Old Brompton Road i syd finner du flere mindre butikker, kafeer og restauranter. Kensington er en rolig bydel nesten uten nattliv. Jeg kan anbefale følgende tre hoteller: Hilton, 179-199 Holland Park Avenue. Flott beliggenhet til Westfields og Central Line til Oxford Street. Lexham Gardens Hotel, 1 Lexham Gardens, er et billighotell, med gode rom og hyggelig betjening. Regency/Doubletree, 100 Queens Gate har fine nyoppussede rom, og fin adkomst til butikker og kafeer.

 

Se også:

Frognerbiler