
Hvordan skape merketilhørighet
I USA har det alltid hersket en rivalisering mellom Ford-eiere og Chevy-eiere. Det er nesten som religion eller politikk. Enten er du republikaner eller demokrat. Enten drikker du Coca-Cola eller Pepsi. Enten kjører du Ford eller Chevy.
Jeg har kjørt Chevy et par år mens jeg var i utlandet. Jeg ville aldri byttet min Chevy Silverado mot Ford. Jeg elsker Cadillac, ikke Lincoln. Jeg synes Impala/Caprice er greie biler som jeg har kjørt mye som leiebiler. Jeg har ingen tilsvarende forhold til Ford. Men når det gjelder Camaro eller Mustang, er jeg ikke tvil. Det må bli Mustang – originalen på Pony Cars.
Det handler om følelser. Som det engelske fotballaget du velger å følge. Er det mulig å danne følelser for Ford?
– Yay, jeg har kjøpt meg ny Focus, liksom.
Jeg var innom Røhne og Selmer på Billingstad på lørdag. De arrangerte Mustang-treff. Jeg ble møtt med country-toner fra «Alabama» og en rad med klassiske og nye Mustanger. De fleste nordmenn, meg selv inkludert, er jo «skap-amerikanere». Hvis du er litt glad i biler, kan du ikke la dette passere deg. Mustang har vært tro mot Henry Fords grunnfilosofi om å bygge enkle, vakre biler for folket. Vel, en ny Mustang med 5,0 V8 koster vel omtrent 1,2 millioner, eller noe sånt, men da får du en bil du kan kjøre med verdighet resten av livet.
Midt på plassen står «Lillegul» fra Burning-filmene. Eieren, Richard Andersen, er der også og jeg tror han signerer plakater. Køen av håpefulle voksne og barn begynner å bli lang. Jeg kikker på bilene. Jeg er fascinert av Mk6, den nyeste modellen. Den gule, som er den samme som var ustilt i fjor – er fortsatt til salgs. Den fremstår som en ny utgave av «Lillegul». Jeg stanser også ved en blå metallic cabriolet. Jeg hører flere kommenterer den flotte fargen. Jeg finner, som vanlig, flere Mk1 som er oppbygd på helt nye deler. Motorrom som ser helt nye ut. Seter og inventar – alt nytt. Dette er mulig, fordi alle disse delene kan kjøpes nye. Mk1-eiere har en fin hobby.
I en tid hvor aller biler ser helt like ut, kan det være vanskelig å skape merketilhørighet. Det blir som bensin. Vi velger den billigste eller nærmeste bensinstasjonen, og gir blaffen i hvilken logo som står på pumpene. Når Ford-forhandleren, Røhne og Selmer Billingstad, arrangerer Mustang-treff annonserer de at det er de som står bak Mustang. Et forsøk på å unngå at merkevaret Ford skal forsvinne i mengden …
Mustang er ikke et hvilket-som-helst bilmerke.










Se også
RøhneSelmer.no