Bilauksjon på tradisjonelt vis

Litt sirkus – litt loppemarked. Bilauksjon er en herlig måte å omsette brukte biler på.

– Slå til på 39 000, så får du pølse og kaffe på kjøpet!

Jeg var nylig på bilauksjon, nærmere bestemt Økern Bilauksjon som har flyttet til en gammel hangar på Fornebu. Jeg må innrømme at jeg trodde bilauksjonene for lengst var flyttet til cyberspace, men på Fornebu omsettes biler på tradisjonell salgsmåte, – med litt bruk av datatjenester selvfølgelig.
 
Mens lokalet fylles, går jeg gjennom bilene. De er shinet opp, – like rene og pene som i en bilbutikk. Jeg finner enkle vurderingsskjemaer på frontrutene, med konklusjon som «God å kjøre». Biler som er funnet ok, selges med 50-50 bruktbilgaranti på 3 måneder. Det betyr at eventuelle feil rettes på et verksted auksjonsfirmaet samarbeider med, og kjøper må betale halvparten av fakturaen. Garantien dekker ikke skader på registerreim, turbo, katalysator og elektronikk m.m. Det er ikke verdens beste garanti, men langt bedre enn hva du kan få av en privat selger.

Jeg plukker meg ut tre biler

En sølvgrå 2003 BMW 316i med lav km-stand, typisk en-eiers bil, velpleiet, med rust på de vanlige stedene. Videre ser jeg en 2008 Volvo S40 med Citroëns 2,0-diesel på 136 HK. Et supert drivverk for denne bilen. Min tredje bil er en meget kurant 2011 Ford Fiesta 1,6 TDCi 95 HK.
 
En Hyundai Getz med bare 35 000 km på telleren tiltaler mange. «Delskinn» sto det på tilstandsskjemaet. Jeg tittet inn og så at den nederste halvdelen av begge framstoler var byttet ut med skinnputer fra en annen bil. De matchet slettes ikke fargene på interiøret. Jeg spurte meg selv hvilket drama som kan ha utstpilt seg i denne bilen.

Håper det bare var en fødsel

Og der rører jeg ved den største faren ved å kjøpe bil på auksjon. Står du ansikt til ansikt med eieren, er han forpliktet til å fortelle deg hvorfor seteputene ble byttet. Og for å sette det litt på spissen, så behøver ikke bilauksjonsfirmaet å vite at setene ble byttet fordi en gammel dame ble funnet død i setet etter 14 dager, eller at noen blødde i hjel der etter en fatal ulykke. What you see, is what you get. Det er ikke sikkert at du oppdager at bilen er rettet opp og bygget opp igjen etter kondemnering, heller. Han som gjorde jobben i egen hobbygarasje leverte bilen til auksjonsfirmaet nettopp for å slippe å måtte opplyse om at bilen har vært kondemnert, eller andre kompromitterende spørsmål.

Velg biler med troverdige historier

Jeg ville ikke ønsket å kjøpe biler fra oppkjøpere, bilfiksere, eller andre type spekulanter. Du trenger ikke være bilkyndig for å spore opp litt eierhistorikk. Sjekk Kjøretøyopplysninger på Vegvesen.no hvor lenge siste eier eide kjøretøyet. Det kan også lønne seg å sende SMS «REGNR» etterfulgt av bilnummeret til 2282 for å få eierens navn. Hvis ikke navnet er alt for vanlig, kan du kanskje finne vedkommendes adresse på 1881 eller Gulesider.no innenfor bilens registreringsområde. Er du heldig, kan du søke opp adressen på Google.maps, og bruke street view eller sattelittbilder for å underbygge historien. Bodde tidligere eier ved et stort garasjebygg omgitt av bilvrak, er det grunn til å være på vakt.

Vær nøye med forarbeidet

Alt dette kan du selvfølgelig ikke gjøre under selve auksjonen. Det må gjøres et par dager før. Da kan du prøvekjøre og eventuelt legge inn forhåndsbud basert på prisnivået du finner på Finn.no. Forhåndsbudet legges inn i ro og mak med en startpris og en øvre grense i tilfellet det kommer flere bud. Selv om du ikke legger inn forhåndsbud, bør du bestemme deg for en maksimumspris basert på ferdig utregnet pris i forhold til hva du kan finne på Finn.no.
 
Så begynte auksjonen. Første bil var en 1999 Ford Focus, generasjon 1, stasjonsvogn med over 350 000 km på telleren. En slik bil skal du aldri kjøpe hvis du ikke kan mekke selv. De som kan, får uansett tak i sånne biler til vrakpantpris. Uselgelig på bilauksjon.

Det var liten interesse for BMW’en også, til tross for at auksjonarius forsøkte å lokke budgiverne med bud under 40 000. Ingen var interessert i S40’en, heller, selv med lokkepris rundt 50 000. Fiestaen gikk for 78 000. Inklusiv salær (7 800), ekspedisjonsgebyr (790) og omregningsavgift (2 563) havnet prisen på anstendige 89 153 kroner – samme pris som du finner på nettet, men nå i et salgslokale med tilstandsrapport, garanti og mulighet for 100% finansiering på et minutt.

Kaffen var gratis

En 2010 Mitsubishi Outlander med normal km-stand gikk for 135 000 til forhåndsbud – en pris som ligger i tråd med de laveste prisene på Finn.no. Halvannen uke etter ligger bilen fremdeles til salgs på salgssidene. Fikk kjøper økonomiske problemer? – eller fant han graverende mangler? Vær varsom-lyset lyser rødt.
 
En utrangert UP-bil fra 2007 gikk for 38 000. Kjøpers sluttsum ble 49 833. Røverkjøp, tenkte jeg. Men etter å sjekket med Finn.no fant jeg ut at prisen faktisk var helt sammenfallende med markedet for en 2007-modell Passat 2.0 TDI 170 stasjonsvogn med km-stand langt over 200 000 km. Tilslaget måtte ha vært 10 000 kr lavere for at man skal tale om røverkjøp.
 
Utregningen av endelig pris er som følger:
 
38 000 (tilslagssum)
+ 3 800 (salær)
+   790 (ekspedisjonsgebyr)
+ 3 588 (omregistreringsavgift)
+ 3 655 (årsavgift for dieselbil uten partikkelfilter)
= 49 833.
 
Årsavgiften måtte betales fordi utrykningskjøretøyet hadde dispensasjon.

Når du gjør grundig forarbeid kan du skaffe deg en brukbar bil til en brukbar pris. Brukbar pris er hvor sluttsummen havner i nedre halvdel av hva tilsvarende biler selges for på nettet. Lavere bud blir neppe akseptert.
 
Mange av bilene som tilbys, er biler som selges på grunn av sykdom, dødsfall eller langt fremskredet alder. I denne kategorien dukker det av og til opp spesielle biler, som har vært eierens øyensten i mange år, – for eksempel kabrioleter, sportsbiler, eller vanlige biler som er tatt spesielt godt vare på. For øyeblikket har de inne en 1994 Ford Scorpio 2.0 før facelift med bare 100 000 km på telleren. Tenk hvilken fin «Granada» rånebil det kan bli!

Det gjør bilauksjoner til en spennende arena for oss bilentusiaster.

Se også