Lotus vekker positive assosiasjoner i alle bilmiljøer. Ikke bare har de bygget flotte sportsbiler – de har også hjulpet andre bilprodusenter med sin spesialkompetanse. Nå er Lotus Norges-aktuelle med 3 nye modeller – to av dem på strøm.
Showroom på Steen & Strøm
Det var kona mi som oppdaget dem først på Steen & Strøm i Oslo sentrum. Der kan det se ut som om Lotus etablerer et showroom på samme måte som vi kjenner fra for eksempel Polestar og NIO. Jeg er ikke sikker på hvordan lokalene kommer til å bli, men det var interessant å få et glimt av én av nyhetene – Lotus Emira delvis skjult bak et forheng. Nå er det ikke denne modellen som hausses opp, det er Eletre, en høybygd el-SUV i premiumklassen som ennå ikke er ankommet. Lotus’ tredje nye modell er Evija – en rendyrket batteridrevet superbil som jeg verken har sett eller hørt noe om. Sammenlignet med de nye elbilene viser Emira hva Lotus står for – arven etter Elise, Exige og Evora. Et sportsbil-konsept basert på lav vekt takket være aluminiums-chassis, høye ytelser basert på teknologi fremfor slagvolum og et understell som fungerer til både banekjøring og turkjøring.
Lotus Emira
Bilen som akkurat nå står i Oslo, Lotus Emira, tilhører sannsynligvis fjorårets produksjonsparti – First Edition. Da har den midtplassert Toyota 3.5 liter V6 motor med supercharger, 405 HK og – enten 6-trinns manuell – eller 6-trinns automatkasse med momentomformer – begge kommer fra Aisin. Ifølge Lotus’ hjemmesider er First Edition med V6-alternativet utsolgt, men biler i standard versjon kan leveres fra våren 2023.
Emira Standard er utstyrt med en 2,0 turbomatet rekkefirer fra AMG, samme motor som sitter i Mercedes-Benz A-klasse A45S. I Mercedes-Benz yter den 421 HK, men «kun» 360 HK i Emira. Dreiemomentet er 430 Nm og med 8-trinns dual clutch girkasse med bakhjulstrekk skal den gjøre 0-100 på 4,2 sekunder. Jeg vet ikke om Lotus kommer til å tilby noe manuelt alternativ. Prisene er foreløpig ikke annonsert, men i Storbritannia koster Emira Standard 60 000 GBP, omtrent det samme som Porsche Cayman 718 S, – og siden de to modellene er sammenlignbare på flere områder, er det ikke utenkelig at Emira vil få omtrent samme pris som tilsvarende Porsche her i Norge.
Lotus Eletre (kilde: Lotus)
Lotus Eletre
I 2017 kjøpte kinesiske Geely Holding 51% i Lotus Cars. De har senere kjøpt seg opp i selskapet. Mens sportsbilene til Lotus fremdeles produseres i England, kommer Eletre fra en supermoderne ny fabrikk i Wuhan, Kina. Det SUV-aktige designet er skapt og utformet i England. Jeg vil også tro at engelskmennene har vært delaktig i å konstruere understell med mer. Elbil-konseptet er basert på dual motor og 4-hjulstrekk. Rekkevidden er oppgitt til 600 km (WLTP), toppfarten til 260 km/t, og 0-100 på 2,95 sekunder. Standard skal bilene komme utstyrt med selvkjørende funksjoner. De får både LIDAR, radar, kameraer og programvare for dette formålet. Prismessig starter Eletre Standard på NOK 897 990. På Lotus’ sine hjemmesider kan man konfigurere og velge hvilket kvartal man ønsker å få bilen levert.
Bli en av de første?
– «Bli en av de første til å kjøre Eletre», lokker Lotus. Jeg tenker med skepsis på å være førstemann til å kjøpe en helt ny modell fra en helt ny bilfabrikk i Kina. Men i dagens raske skifte i bilparken er ikke Lotus Eletre mer usikkert enn mange andre, nye bilmerker og modeller som dukker opp. Det er lett å like Lotus. Eletre har ennå ikke ankommet Oslo, men av de to modellene ville jeg heller ønsket å hatt en Lotus Emira i garasjen min fremfor Eletre, – til tross for at jeg da ikke får verken bagasjerom på 688 liter eller tilhengerfeste 🙂
Peugeot e-2008 er trygg og forutsigbar på glatta (foto: Bublik_polina/Depositphotos.com)
En kvinne opplevde flere ganger at Tesla’en mistet veigrepet på vinterføre. Den skled over i feil kjørefelt. Elbil24.no skrev om dette tidligere. NAF advarer førere av elbiler mot regenerativ bremsing på vinterføre. Er kjøring med én-pedal uegnet for glatt vinterføre?
Er elbiler farligere enn andre biler på glatta?
Hendelsene skjedde i en Tesla Model Y, men kan sikkert provoseres i andre elbiler med regenerativ brems. Kvinnen som opplevde å skli over i motsatt kjørefelt, fortalte følgende:
«Av vane slipper jeg gassen på vei inn i en sving, og opplever at bilen bremser kraftig opp, for deretter å gli over i motsatt kjørebane.»
Vinterføre er ingen problem for i3.
Da BMW i3 kom med én-pedal-løsning, forespeilet jeg meg at dette kunne skje. Jeg kjørte opp til Sørkedalen for å teste hvordan én-pedal fungerte over en parkeringsplass med speilblank is i en helling. Jeg ga gass, siktet meg skrått over det islagte partiet og slapp gassen brått opp. Slipper man gassen brått opp, bremser bilen kraftigere enn når man slipper den langsomt. Siden BMW’en er bakhjulsdrevet, forventet jeg meg at bakhjulene skulle låse seg og at bakenden skulle dra seg ned i hellingen på samme måte som når man napper i håndbrekket. Men det skjedde ikke noen ting. Bilen bremset ikke som vanlig. Jeg antok at ABS-systemet hindret bremsen å ta effekt. På vei tilbake måtte jeg ta fart for å komme meg over den islagte plassen – så glatt var det. Jeg testet flere ganger, og «friskmeldte» BMW i3 for det samme som kvinnen med Tesla Y rapporterte om.
Overlatt til bilprodusentene
Både BMW i3 og Tesla kjører med såkalt e-pedal, hvor drivhjulene retarderer straks man løfter på gassfoten. Under normal kjøring trekker 4-hjulsdrevne Tesla «Dual Motor» primært på bakhjulene. Å låse bakhjulene inn mot en sving kan bringe bilen ut av kurs på glatt føre. Problemet med biler som BMW i3 og Tesla, er at vi ikke kan koble ut én-pedal-kjøringen. Vi må stole på at de ikke låser hjulene uønsket. Tesla melder at de har gjort flere forbedringer i sin programvare.
Tesla Model 3 går automatisk i en slags snømodus når den oppdager vinterføre. Bjørn Nyland (TeslaBjørn) oppdaget dette under sine målinger og har dokumentert det på sin YouTube-kanal. Dette er gode nyheter, men likevel et tankekors da man kan spørre seg om teknikerne i California greier å forestille seg norske vinterveier på sitt verste. For øvrig håper jeg at de er forsiktige når de «tukler» med vinterkjørings-egenskapene, så ikke bilene endrer karakter etter en programoppdatering.
Kulde.
Hvordan skal man forberede seg på låsing av hjul ved regenerativ bremsing?
Selv om regenerativ bremsing aldri skal låse hjulene, bør man være forberedt på det. På Tesla Model 3 av 2020-modell eller eldre kan man velge å kjøre med «Chill» gasspådrag og «Lav» regenerativ bremsing. Det fungerer bra på vinterføre. På senere modeller kan man ikke lenger stille inn regenerativ bremsing. Siden systemet ikke er perfekt, kreves det at man venner seg til å kjøre trygt med én-pedal. På kjøreskolen har vi lært å håndtere vanskelige situasjoner ved å trykke inn clutchen og la hjulene rulle fritt. Det kan man ikke gjøre på en elbil. For å la bilen rulle, skal man holde foten på gassen sånn at man verken gir gass eller bremser – mellom forbruk og lading. På glatta bør man løfte gassfoten forsiktig for å bremse forsiktig. Det kreves en mental omstilling å ikke «hoppe av» gassen når det blir skummelt.
Tesla Model 3 – Chill mode
Tesla Model 3 (2020) – innstilling av regenerativ bremsestyrke
Gunstig vektfordeling
Elbiler og hybridbiler med midtplassert batteripakke har gunstigere vektfordeling enn de fleste fossilbiler – nær 50/50. Jeg har studert vektfordelingen på de mest populære modellene, og de viser at biler som trekker primært på bakhjulene, har noe mer vekt bak, mens forhjulsdrevne biler har mer vekt foran. Dette er helt ideelt og en stor fordel på vinterføre. Gunstig vektfordeling gjør at konsekvensene av overstyring eller understyring ikke blir like dramatiske. Vekt på drivhjulene gir også bedre veigrep ved igangkjøring.
Bruk firehjulstrekket riktig!
Mange elbiler har 4-hjulstrekk. Det er bra, men kan gi falsk trygghet. 4-hjulstrekket hjelper deg når du gir gass. For mange er det uvant å gi gass når det blir skummelt. Intuitivt vil man da slippe gassen og bremse. Det er derfor viktig at man innretter kjøringen sånn at det gir rom for å gi gass i partier hvor man lett kan miste veigrepet. Ta det rolig når du kjører inn i kurver, rundt gatehjørner og rundkjøringer så får du rom til å gi gass for å komme deg ut. Kommer du for fort inn i rundkjøringen og tvinges til å bremse, vil ikke 4-hjulstrekket hjelpe deg.
Elektroniske systemer
Alle moderne biler er utstyrt med «anti-lock» bremser og antisladd. Noen biler har også egne kjøreprogram for vinterføre. Elbiler har gode førerassistanse-systemer. De beste systemene korrigerer overstyring og understyring allerde før bilen mister veigrep – sånn at det er vanskelig å provosere det frem selv med vilje. Test antisladd-systemet på et trygt sted, en åpen plass eller lignende. Finn ut hvor mye skal til for å få bilen i ubalanse og hvor mye bilen kan sladde før systemet henter den inn igjen. I mange tilfeller nok til å kunne forårsake betydelig skade hvis en situasjon skulle oppstå.
Er biler uten e-pedal å foretrekke på glatta?
Elbilene fra Volkswagen-gruppen (Audi, Seat, Skoda, VW) kan ikke kjøres i ren én-pedal-modus. De har likevel en funksjonalitet man skal være oppmerksom på. Hvis bilen har «automatisk» regenerativ bremsing, benyttes bilens adaptive cruise control og navigasjonssystem til å regulere oppbremsingen. Dersom det ikke er noen hindringer, vil bilen rulle fritt og bremsene tilta automatisk når den nærmer seg en hindring. Jeg har ikke testet denne type nedbremsinger på underkjølt regn og is, men anser at systemet kan utgjøre en potensiell risiko for låsing av hjulene på samme måte som eiere av Tesla Model Y har opplevd. Hvis man derimot setter rekuperasjon til «manuell», ruller bilen med ingen – eller svært liten – regenerativ bremsing. Du kan justere bremsestyrken manuelt – enten med «paddler» på rattet, eller via girspaken. Dette er en fin måte å kjøre elbil på og vil neppe gi noen negative overraskelser på glatt føre.
PSA sine elbiler (Citroën, Peugeot, Opel) har manuell regenerativ bremsing med paddler på rattet.
Volvo sine elbiler tilbyr valgfritt enten manuelt styrt regenerativ bremsing eller mulighet til å kjøre med én-pedal.
Konklusjon
Nye biler skal ikke låse hjulene ved bremsing, verken med bruk av fotbrems eller regenerativ bremsing. Teknologien for «anti-lock» finnes, men vi kan ikke stole 100% på den. Det handler tross alt om liv. Derfor må vi innse at det finnes en risiko for at bilens regenerative bremsing kan bringe bilen ut av kurs på ekstremt glatt føre. NAF sin anbefaling om ikke å bruke regenerativ bremsing – eller sette den på laveste styrke, er reell. Hvis bilen kun kan kjøres med én-pedal, er det en fordel å gjøre seg kjent med bilen før man tar bilen rett ut på vintervei.
Spesielt hvis man får sin nye Tesla levert midt på vinteren.
Ta det rolig – hold avstand – hold jevn flyt – bruk blinklys – gi bremselys – skap rom til andre biler 🙂
Se også
Uheldig fokus vinterrekkeviddeHvor mange kwh mister Tesla 3 i sprengkulda?ID.4 GTX når vinteren kommer
Audi Q4 e-tron har et frontparti som er fullstendig dominert av en fake grill. I 2023 like absurd som å utstyre elbiler med forkrommede fake enderør (foto: Scharfsinn/Depositphotos.com).
I over 100 år har kjølegrillen vært en nødvendig del av bilenes utforming. Den har ikke bare sendt luft inn til viktige komponenter, – den har også skapt identitet og merkelojalitet, og sendt signaler om hestekrefter og status. Er vi klare for biler uten grill?
Elon Musk: Elbiler trenger ikke grill
I 2016 fjernet Tesla grillen fra sin Model S. Inntil da hadde den en falsk grill for å se ut som biler med forbrenningsmotorer. Jeg har lest et sted at rekkevidden økte med et par kilometer som følge av det, skjønt sånt er vanskelig å måle da Tesla også leverer løpende programvare-oppdateringer som bidrar til det samme. Elon Musk’s begrunnelse for å ta bort grillen, var at den ikke var nødvendig. Han har helt rett. Elbiler har jo heller ingen eksosrør.
Merkevareidentitet
Tesla hadde en fordel – de var et nytt bilmerke uten tidligere merkevareidentitet. Bilprodusenter som for eksempel Audi, BMW og Mercedes-Benz har i mange år brukt grillen til å uttrykke merkevareidentitet. Tar du bort grillen på en moderne Audi, kan mange få problemer med å gjenkjenne bilmerket. Da vil bilene kunne bli forvekslet med modeller som koster mindre. Det kan være grunnen til at Audi har valgt å utstyre elbil-modeller med samme type monoframe grill som modeller med forbrenningsmotorer benytter. Bilindustrien har i mange år latt merkevareidentiteten være knyttet til grillen. Ved såkalt «badge engineering» kan man bare bytte ut grillen – og voilà, så har man en ny modell. Uten grill må bilprodusentene skape merkevareidentitet på andre måter.
Kommer monster-griller til å selge fremtidens elbiler?
Tesla har et lavtmontert luftinntak til radiatoren som blant annet benyttes til kjøling av batteriene (foto: Ben Wehrman Photography/Depositphotos.com)
Også elbiler trenger luft
Audis elbil-modeller er utstyrt med griller som ser helt ekte ut – så ekte at man kan spørre seg om hvor luftstrømmen egentlig går. På de største modellene kan Audi legitimere sine overdimensjonerte griller med at de faktisk slipper inn luft, om enn i langt mindre omfang enn grillens størrelse skulle tilsi. Audi Q8 e-tron styrer kjøleluft-strømmen dynamisk. Elbiler trenger nemlig fremdeles luftinntak til radiatoren som kjøler ned batteriene, kanskje også til sårbar elektronikk og bremser. Men mengden kjøling er langt mindre enn hva som behøves til en forbrenningsmotor. Tesla Model 3 og Model Y har for eksempel sine luftinntak like over frontspoileren.
En ny design-æra?
Bilindustrien står overfor en ny måte å designe biler på. Tidligere ble bilene laget i et 2- eller 3-boks design hvor den fremste boksen var avsatt til motorrom. Elbiler trenger ikke motorrom på samme måte som tidligere. Prototypen NIO EVE er en stilstudie på morgendagens selvkjørende elbiler. Her er bilen designet rundt passasjerkupéen – uten grill, motorpanser og motorrom. Etter hvert som elbiler og selvkjørende teknologi får innpass i bilparken, vil disse tingene gradvis forsvinne. Det kan bli en like stor omveltning som da bilene fikk ponton-karosserier etter krigen.
NIO EVE prototype befinner seg i OsloTil tross for en ganske høybygget front, har Hyundai utformet et fint frontparti (foto: Bublik_polina/Depositphotos.com)
Ulike tilnærminger
Det handler ikke om gode og dårlige elbiler – det handler om en design-trend som kan komme til å forandre hvordan bilene ser ut om 5 til 10 år. Til syvende og sist er det ikke bilprodusentene som bestemmer hvordan morgendagens biler skal se ut – det er hva kundene velger, som avgjør. Bilprodusentenes utfordring er å skape et design som står på egne ben uten kjølegrill – og som samtidig skaper særpreg og merkevareidentitet. Særpreg er nødvendig for at modellene skal selge godt.
I dag ser vi følgende 3 tilnærminger til den nye design-æraen:
1 – Elbil utformet som elbil
Tesla Model 3 og Model Y er utformet som elbiler. Frontpartiet mangler synlig kjølegrill, men den særegne fasongen gjør at få er i tvil om hvilket merke det dreier seg om når de ser en Tesla. Hyundai Ioniq 5 er et annet, vellykket elbildesign. Den har også fått konturer i fronten som med tiden kan skape merkevareidentitet. Volkswagens ID.3 og ID.4 har et ekte elbil-design, men mangler karakter og særpreg. De billige lyslistene mellom frontlysene virker kun som et desperat forsøk på skape noe spesielt. Felles for de nevnte modellene er at de har et design som står på egne ben uten grill og luftinntak.
2 – Elbil og «fossilbil» deler samme design
Når samme elbil-modell også kan leveres som «fossilbil», kan man vanskelig ignorere kjølegrill og motorrom. Noen produsenter har valgt å ikke gjøre noen ytre tilpasninger for elbiler, skjønt flere erstatter grillen med et glatt materiale. Det hjelper kanskje ikke så mye på luftmotstand, men skaper en front som er tilpasset elbiler. Hyundai Ioniq mk1 og Hyundai Kona har lykkes godt med å skape gode elbil-design i samme karosseri som sine «fossilbil»-varianter. Volvo XC40 og C40, har ikke bare fått et fint frontparti for elbil-variantene, men også plass til en «frunk» i motorrommet. Opel har utviklet et tema for fronten på sine modeller, kalt Compass. Compass er konturer som skaper et imaginært kompass omkring den sentrerte Opel-logoen. Dette skaper særpreg og merkevareidentitet uavhengig av grill og luftinntak – og både «fossilbiler» og elbiler kan benytte samme design.
Opel Compass og Vizor (kilde: Opel)
3 – Elbil forkledt som «fossilbil»
Audi har skapt merkevareidentitet ved hjelp av sine monoframe-griller som har preget merket i over 15 år. Derfor er også elbilene utstyrt med monoframe-griller med faktiske ribber som skal imitere kjølekapasitet til en «fossilbil». BMW’s nye el-SUV, iX1, bærer merkets nye grill med vertikale ribber som passer bedre til en dieselbil enn en elbil. Mercedes-Benz har byttet ut grillen på sine elbil-modeller med et glatt materiale for å vise at det handler om elbiler, men utformingen av front-partiene står ikke på egne ben uten grill-feltet. Jaguar I-Pace er en opplagt kandidat i kategorien «elbil med fossilbil-preg». Den dominerende grillen er vakker, men hører ikke hjemme på en elbil. I-Pace har hatt dårlig rekkevidde for sin klasse, sikkert av andre grunner enn den store grillen – men den store «vindfangeren» i fronten gir også signal om at skjønnhet prioriteres fremfor funksjon. Man kan videre spørre seg hvorfor Polestar 2 har en stor, litt underbitt grill, siden de startet med blanke ark uten tidligere merkevareidentitet. Grunnen er sannsynligvis at Polestar har ønsket å skape assosiasjoner til Sverige og Volvo. Uten grill vil det være vanskelig.
Selv om det finnes mange luftinntak i fronten, skapes særpreget av Opel’s «Compass» tema. luftinntakene spiller en underordnet rolle.Tesla Model Y har markert sin merkeidentitet gjennom formgivning – helt uten noen grill (foto: Bublik_polina/Depositphotos.com)
Volkswagen ID.3
Jaguar I-Pace – en modell som ikke står på listen.
Aud e-tron 55 er utstyrt med Audi’s store monoframe-grill.
Polestar har bestrebet seg på å signalisere modellenes svenske opphav. Det kan forklare hvorfor Polestar 2 er utstyrt med en grill som kan gjøre eiere av gamle V70’er misunnelige (foto: autodatanet/Depositphotos.com)
Vellykket «konvertering» av fossilbil til elbil.
Se også
Høybygget eller lavbygget elbil?
Nye el-SUV’er oser ikke akkurat av aerodynamikk, men men skal ikke skue hunden på hårene. BMW iX yter nemlig imponerende lav luftmotstand uten at man ser det. Se mer
Opel for oss som likte Manta
Opels nye design-språk er hentet fra Opel Manta. Det består av imaginære kompass-aktige linjer i fronten og ny grill som kan «snakke». Det kalles Opel Vizor. Da kan vi som likte Manta, like Opel igjen. Se mer
Verdens raskeste serieproduserte bil med naturlig aspirert motor og ekte formel-1 gener. Har du sett en McLaren F1 på nært hold, glemmer du den aldri.
«Skremmende å kjøre»
Sannsynligheten for å møte denne bilen på veien er mikroskopisk. For det første, ble det bygget kun 106 stykker. For det andre, bruker man ikke denne bilen til daglige kjøreturer, såfremt man ikke er «bilgal» og søkkrik. Elon Musk og Rowan Atkinson gjorde det og begge krasjet etter hvert sine biler. Elon Musk sin bil endte som et uforsikret totalvrak, mens Rowan Atkinson fikk sin bil rettet opp to ganger før han solgte den. Bilen på bildet kunne ha lidd samme skjebne. Én av tidligere eiere, Liam Howlett (Prodigy) solgte den fordi han syntes den var for skremmende å kjøre.
Det som kjennetegner McLaren F1 er at den er fri for computere. Designer og McLaren grunnlegger Gordon Murray la vekt på at modellen skulle være utstyrt med en naturlig aspirert motor hvor kreftene ble levert spontant og lineært uten å «kicke» inn med etterslep. McLaren F1 var verdens raskeste bil da den kom ut i 1992, helt frem til 2003 da rekorden ble slått av Bugatti Veyron med fler. Men McLaren er fremdeles verdens raskeste bil med naturlig aspirert motor. En superlett bil med superkrefter uten elektronikk til å holde seg på veien, er i sannhet skremmende.
Årsmodell 1994, senere oppgradert med High Downforce Kit.
Fikk en oppgradering
Bilen på bildene ble opprinnelig levert i British racing green, som den eneste F1 i verden. Da Liam Howlett kjøpte bilen i 1997, sendte han den til fabrikken for å få den omlakkert i magnesium grå. Senere fikk han fabrikken til å utstyre bilen med McLaren’s High Downforce Kit som blant annet består av ny front med frontleppe og stor spoiler bak. Andre biler med dette kit’et fikk skjermbreddere og 18 tommers hjul. Dermed står denne bilen som den eneste med Downforce kit på standard McLaren 17 tommers hjul.
Kompromissløs
Det er ingen overdrivelse å betegne F1 som kompromissløst sportslig – sannsynligvis det nærmeste man kan komme formel-1 følelse på veien. Du klyver inn i kupeen gjennom saksedører. Førerposisjonen er midtstilt med ett sete på hver side skjøvet en halv lengde bak føreren. Instrumentbordet og hendler er også som man vil forvente i en formel-1 bil for 30 år siden. Setene er lette og formstøpte med minimal padding. Understellet er utformet for maksimalt veigrep.
Originale 17-tommere med center lock
McLaren F1 Coupé
McLaren F1 betegnes ikke som en bil med farlige kjøreegenskaper – tvert i mot. I 1994 skrev Autocar at «The McLaren F1 is the finest driving machine yet built for the public road». Men det er langt fra ufarlig å ratte en formel-1 bil i sportsbil-forkledning.
Museumsgjenstand?
Bilens tredje eier ble Paul Stewart, sønnen til ingen ringere enn Sir Jackie Stewart. Paul Stewart eide bilen i cirka 10 år før den ble solgt videre til Johann Rupert, en storinvestor i Sør-Afrika. Bilen ble da satt på et museum i Cape Town, men ble sist observert i England i 2020. Det var da jeg fikk studere den – på London Classic Car Show – akkurat en uke før verden falt av hengslene i Covid-feber. I London var bilen utstilt på standen til auksjonshuset Coys, sammen med andre klassiske biler som skulle auksjoneres bort på utstillingens siste dag. Men den flotte bilen ble da kun vist frem uten at det ble åpnet for budgivning. Kanskje den bare skulle være et trekkplaster?
Det er selvfølgelig synd at en bil som dette, kun kan beskues på museum og ikke langs veien. Men det er også svært forståelig når den er estimert til ufattelige 12 – 15 millioner britiske pund, altså mellom 140 – 180 millioner norske kroner. Har du så mye penger kan du skaffe deg en bil med ekte formel-1 gener, med en unik plass i bilhistorien, samt en av verdens vakreste biler gjennom tidene.
Men det er best at du holder deg på veien!
Setearrangementet. Den omtalte bilen har koksgrå setevanger og røde sitteflater, men crème-farget fungerer også (kilde: FavCars.com).
I nedenstående YouTube-klipp fra Classics & Sports Cars Magazine får vi være med inne i denne McLaren F1 mens den var i Paul Stewart’s eie. Nyt den rå lyden av BMW V12-motoren. Dette filmklippet er del 2 av en tur på en veistrekning i Sveits. Bremsene er varme etter aktiv kjøring og skriker når de griper. McLaren F1 har høstet kritikk for å ha underdimensjonerte bremser, men jeg kjenner ikke til om det er et reelt problem.
Drivverk fra Ford Focus og praktiske varebilløsninger fra Transit gjør Transit Connect til et Columbi egg for de som trenger varebil uten å ofre kjøreglede. Men jeg valgte den ikke for fornøyelsens skyld.
En god grunn for varebil?
Min datter og hennes kjæreste kommer på besøk i julen. De trenger en bredere seng. Derfor ble dagens gjøremål å kvitte seg med den gamle og kjøpe «ny» seng på «finn.no». En sovesofa fra IKEA passer bra. Siden jeg ikke lenger har villa, Volvo og egen henger, måtte jeg gå på nettet for å leie en varebil. Heldigvis har jeg ennå wife og vov-vov, – så på tur med vov-voven her om dagen la jeg merke til en splitter ny Ford Transit Connect til leie i nabolaget. «Den må jeg prøve», tenkte jeg. For skal jeg være helt ærlig, ligger det en liten snev av forventning i å få kjøre en helt ny bil, selv om det «bare» er en varebil.
Trenger man egentlig noen grunn for å kjøre varebil?
Jeg fant en allright plass bak rattet. Man sitter i personbilhøyde, med rikelig romfølelse i høyden og frontrute som på en turbuss. Bilen har tre seter hvor det midtre kan slås ned som et stødig arbeidsbord og armlene – en utmerket kombinasjon. Kupeen i varebiler er jo ikke bare til kjøring, men også varmestue hvor man prater, spiser, drikker kaffe og sånt.
Transit Connect fra Hyre
Utvidet lengde langs gulvet
Samme motor, ny automatkasse
Det var 5 år siden sist jeg kjørte Transit Connect. Senere er den kommet i oppgradert versjon, blant annet med ny front. Jeg noterte meg endringene på instrumentbordet. Det fæle knappe-clusteret er borte og infotainment-skjermen er større. Motoren er den samme, men ikke automatkassa. Jeg likte den gamle bedre, men nå vet man jo at det har vært en del problemer med Ford’s Powershift-løsninger.
Automatgir i varebil er ikke så dumt, spesielt hvis man driver med post- og vareleveranser – og sånt. Bilen jeg kjørte for 5 år siden, hadde en 6 trinns dobbelt-clutch løsning. Den utnyttet det fine bunndraget i motoren bedre enn den nye automatkassa. Den nye er en konvensjonell 8 trinns girkasse med momentomformer. Det kreves litt tilvenning for at høyrefoten skal samarbeide 100 prosent. Er man litt for hard på gassen, girer kassa ned i stedet for å holde giret. Jeg fikk blandede følelser. Automatkassa gjør det gøy å kjøre bil – samtidig som jeg synes den kan bli litt masete. På landeveien merker man ikke at bilen skifter mellom de høyeste girene, men jeg skulle ønske den kunne holde girene litt lenger før den girer ned.
Ford Transit Connect
Kort eller lang?
Ford Transit Connect leveres i to størrelser, L1 og L2 – kort og lang. Jeg hadde den korte. Med total lengde på 4,43 smetter den lekende lett inn i alle parkeringslommer, men bagasjerommet er begrenset i lengden. Madrassene og sengerammene som jeg skulle kjøre på dynga, var 2 meter. Maksimal lastelengde på L1 er 178 cm nede ved gulvet, men bare 155 rett bak ryggen på førersetet. Den lange utgaven av Transit Connect, L2, kan frakte 215 cm nede ved gulvet – tilstrekkelig til alle rammemadrasser. Min løsning var å kutte opp madrassene og bøye stålet. De skulle jo kasseres uansett. Rammevangene fikk jeg plass til ved å åpne gjennomlastingsluken inn til kupeen. Det «nye» møbelet var en toseter sovesofa. Den fikk vi lastet inn fint.
Ford Connect L1 kommer til kort som flyttebil. Lasterommet er likevel på anstendige 2,9 kubikk og ganske snobbete med to skyvedører, sidevindu på høyre side, innerliner på gulvet og pleksiglass i skilleveggen fra Lafinto. Dessuten finnes det mange fine innredningsløsninger å få kjøpt, med reoler, skuffer og dobbeltgulv med mer, så man kan holde orden på sysakene. Fra utlandet kan man også få kjøpt flott campinginnredning, men da bør man nok velge L2 på grunn av sengeplass.
Midtsetet kan foldes ned og gir et fint bord og armlene. I varebiler opplever jeg nesten alltid å miste noe mellom setene. Det er mange steder hvor små saker, som en mobiltelefon, kan skjule seg, hvis den skulle falle ned fra bordet.
Fakta om 2022 Ford Transit Connect 1.5 Ecoblue
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 443 x 184 x 186 cm
Akselavstand: 266 cm
Egenvekt: 1602 kg (uten fører)
Nyttelast: 728 kg
Antall seter: 3
Maks hengervekt m/bremser: 1390 kg
– uten bremser: 750 kg
Taklast: 100 kg
Drivverk
Dieselmotor: Tverrstilt 1,5 Ecoblue 4-syl. Turbo
Effekt: 120 HK
Dreiemoment: 270 Nm @ 1750 – 4000 omdreininger
Girkasse: 8 trinns automat, Ford 8F35 (konvensjonell med momentomformer)
Forhjulstrekk
Forbruk
I ht vognkortet: 6,0 liter/100 km
Egne målinger: 5,8 liter/100 km
Fra brosjyre: 5,1 liter/100 km (kombinert)
– 5,8 liter/100 km (bykjøring)
Lasterom
Volum: 2,9 kubikkmeter
Lastelengde langs gulvet: 178,6 cm
Lastelengde bak skillevegg: 155,8 cm
Lastelengde gjennom luke: 300,0 cm
Høyde i lasterom: 126,3 cm
Om bilen
Produksjonssted: Otosan, Tyrkia
Farge: Magnetic
Utstyrsgrad: Proff+
Pris: 410 600 (med 1.5 ecoblue 100 HK, 250 Nm)
Lakktillegg: 6 000
Samarbeidet mellom Volkswagen og Ford involverer ingen eierskap i hverandres selskaper. Det handler om et slags fornuftsekteskap som begge trekker fordeler av. Se mer
Tesla har annonsert at Model 3 og Y produsert fra oktober 2022 ikke lenger blir utstyrt med verken radar og ultrasoniske avstandssensorer. De skal erstattes med et system som utelukkende er basert på kameraer, som de eneste i hele verden.
Tesla velger sin egen vei
Elon Musk har uttalt at et kamerabasert overvåkingssystem kan gjøre like bra jobb som det menneskelige øyet, samtidig som han fordømte LIDAR – systemet som alle andre bilprodusenter baserer seg på. Tesla har hittil brukt ultrasoniske avstandssensorer sammen med kameraer. Siden sensorene hovedsakelig er brukt til parkeringsassistanse, skal ikke bortfallet medføre noen endring av sikkerhetsnivået. Dessverre vil Tesla-kunder med helt nye biler inntil videre verken få tilgang til parkeringsalarm, selvparkering eller tilkallingsfunksjoner (summon). Dette vil bli komplettert i senere programvare-oppdateringer.
Musk hevder at det kamerabaserte systemet, Tesla Vision, vil være langt rimeligere enn laser- og radarbaserte systemer – og gjøre bilene billigere for folk flest. Han spår at LIDAR vil tape mot Tesla Vision og nevner flere årsaker. Blant annet vil kamerabaserte systemer gi bedre nøyaktighet, for eksempel kunne skille mellom en plastikkpose og en hump i veien, og lettere se hvilken vei objektet beveger seg. Videre vil kamerabaserte systemer være mer presise og dynamiske enn LIDAR som blant annet baserer seg på statiske kartdata.
Umotiverte bråstopp
I flere fora diskuteres det nå om nye Teslaer er like sikre som tidligere. Det meldes om at flere biler uten sensorer har utført umotiverte bråstopp – såkalte fantomoppbremsinger. Man spør seg om alle tidligere sikkerhetsfunksjoner vil fortsette å fungere, for eksempel varsling for møtende trafikk ved venstresving i kryss.
Lyskryss, kjegler og annen trafikk fanges opp
LIDAR
LIDAR-baserte systemer baserer seg på et tett belte av lasersignaler hvor retursignalene angir hvilken avstand objektene har. Tettheten i signalstrømmen gjør det mulig å tegne konturene av hvert objekt, men gir lite informasjon om hva som befinner seg innenfor konturene. LIDARs styrke er at det gir sikre avstandsmål og størrelse på objektene – og kan med høy grad av sikkerhet si om man er på kollisjonskurs med noe. RADAR følger samme prinsipp som LIDAR, men sender radiosignaler i stedet for laser. Radiosignalene kan nå over større avstander, men gir et mindre nøyaktig bilde av objektene.
Tesla Vision
Visjonsbaserte systemer baserer seg på todimensjonale bilder av det samme som vi ser med egne øyne, faktisk bedre enn det menneskelige øye kan, blant annet under dårlige lysforhold. Ulempen er at løsningen ikke gir noen eksakte avstandsmål. Det stiller høye krav til programvare og datakraft. Bildeprosessering er krevende, og man kan risikere at prosesseringen tar uforholdsmessig lang tid når det skjer mange, raske og store endringer samtidig, – noe som er påregnelig under kritiske situasjoner – når det gjelder som mest.
Et sånt tilfelle er når noen går ut i veien like etter at man har vrengt bilen inn i en sidegate.
Da bommet alle
I 2019 testet AAA i USA flere bilmodeller som alle feilet i denne situasjonen. De lot en dukke krysse veien akkurat idet testbilen svingte rundt gatehjørnet. Ingen av bilene i testen var programmert for å håndtere denne situasjonen. Bilprodusentene prioriterer forståelig nok samme tester som Euro NCAP og IIHS fordi det er de som bedømmer bilmodellenes sikkerhetsnivå. Euro NCAP tester ulike scenarier med påkjørsler bakfra mellom kjøretøyer. The Insurance Institute for Highway Safety (IIHS) dekker flere scenarier enn Euro NCAP, blant annet venstre sving mot kryssende trafikk og hendelser mellom bil og fotgjengere. Det er særlig det siste som ser ut til å volde størst problemer.
AAA testet 2019-årsmodeller med dystre resultater.
AAA testet disse scenariene i 2019
American Automobile Association (AAA) er den amerikanske motsvarigheten til NAF. Testene de gjorde i 2019 var av samme type som IIHS utfører, men ikke helt identiske. De viser at bilene ikke er (var) like sikre som resultatene i Euro NCAP og IIHS indikerer. AAA testene omfattet følgende:
Barn som smetter ut mellom to gateparkerte biler mens bilen kjører i 32 km/t. 90% feilet.
Barn som krysser veien samtidig som bil svinger rundt et gatehjørne i 32 km/t. 100% feilet.
To fotgjengere går ved siden av hverandre mens bil kommer bakfra i 32 km/t. 80% feilet. Samme test ga enda verre resultater i mørket.
I 2019 gjorde Tesla Model 3 gjorde det verken bedre eller dårligere enn de andre modellene.
Begge deler?
Problemet med Tesla Vision er at systemet skal tolke 2-dimensionale bilder til 3D. Det blir ofte galt, som for eksempel da jeg nylig kjørte på en klasse B motorvei hvor den hvite kantstripen hadde en tynn stripe på yttersiden – kanskje etter en feilmarkering. Teslaen tolket dette som en høy kant og markerte det på skjermen. Hver gang jeg nærmet meg kantlinjen i 100 km/t skrek kollisjonsvarsleren. LIDAR ville forstått at dette ikke var noen fysisk hindring. LIDAR kan på sin side, alarmere føreren når det blåser løv eller lett plast over veien. Tesla Vision støttet med LIDAR ville vært en ideell løsning – i hvert fall på dyrere Tesla-modeller. Men det går neppe an siden selskapets leder har dømt LIDAR nord og ned?
Don’t try this at home!
Test av automatiske nødstopp er ikke noe man skal gjøre hjemme. Overlat det til proffene. Jeg skal likevel innrømme at jeg har sett nødstopp et par ganger i forbindelse med gangfelt hvor det er tett avstand mellom fotgjengere og biler. Situasjonene har oppstått når jeg har gått radig mot gangfeltet med hunder og stanset for å la bilene kjøre over først – begge ganger med blikkontakt til de bak rattet. Om det er min radige gange eller hundenes bevegelser vet jeg ikke, men bilene valgte i alle fall å overstyre sjåførene sånn at de som satt i bilene ble hengende forskrekket i selene. Et spesielt trekk med nødstopp, er at hjulene ikke låses etter bråstoppen før sjåføren setter foten på bremsen. I forskrekkelsen tar det gjerne et par sekunder. Først da kan du gå over.
Fakta IIHS
IIHS (Insurance Institute of Highway Security) omfatter blant annet følgende tester mellom kjøretøy og fotgjengere.
Kryssende barn over veien bak to gateparkerte biler. Testen utføres i 20 kmt og i 40 kmt.
Kryssende voksen person. Testen utføres i to hastigheter, 20 kmt og 40 kmt.
Voksen person parallelt i samme kjørefelt. Testen utføres i to hastigheter, 40 kmt og 60 kmt.
IIHS tester i 2019 og 2022
Tesla Model 3
I 2019 feilet bilen ganske grovt ved kryssende barn. Kun en minimal hastighetsreduksjon ble registrert i både 20 og 40 kmt. Ved voksen fotgjenger i samme kjørefelt bremset bilen såpass mye ned fra 60 kmt at den kun dultet inn i fotgjengerne. I 2022 besto Tesla alle tester uten å treffe noen av fotgjengerne.
Volvo XC40 (LIDAR)
Testene i 2019 og 2022 ga eksakt samme resultater. Volvo besto alle testene, men dultet borti fotgjengerne ved to tilfeller.
Hyundai Kona (LIDAR)
Resultatene for 2019 og 2022 er nesten identiske. Hyundai besto tester utført i lav fart (20 kmt). Ved 40 kmt greidde ikke bilen å bremse tilstrekkelig ned og traff ofrene i 11 kmt. Ved voksen fotgjenger parallelt i samme kjørefelt bremset biien ned fra 60 kmt til 37 kmt før den kjørte inn i offeret. I tester som dette, får bilene poeng for at de oppdager fotgjengeren og greier å redusere hastigheten. Hyundai scoret dårligere enn Tesla og Volvo, men ble likevel bedømt til «Advanced».
Se også
CBS News fra oktober 2019
Kjøling av batterieneNegativt fokus på vinterrekkevidde
Céret er en av mange landsbyer i den katalanske delen av Frankrike hvor det ennå finnes brolagte gater med pittoreske steinhus. På begynnelsen av 1900-tallet var byen et møtested for kunstnere. Fra vår gjeterhytte kan vi se inn i den gamle hagen hvor Pablo Picasso og George Braque holdt lystige fester for 100 år siden – hvor også Salvador Dali var tilstede.
Céret ligger i svært landlige omgivelser ved foten av Pyreneene – svært nær grensen til Spania. Nærmeste storby er Barcelona. Byen ligger veldig langt fra Paris og Côte d’Azur – i positiv forstand. Det er ikke kostbart å besøke restaurantene, alle snakker fransk og det finnes biler her som man ikke finner i Côte d’Azur. Nå finnes det ikke lenger en 2CV eller Renault 4 på hvert gatehjørne i Céret. Men siden vi befinner oss i et område hvor bilene ikke ruster, er det fremdeles mange biler som Renault 5, Express, Citroen C15, Renault Twingo mk 1 og Peugeot 205 på veiene. Dette er biler som er nærmest utryddet i andre deler av Europa, men her er de vanlige. Om 5 år kan de være borte for godt.
Citroen
Citroen BX Millesime TD
Bilen på hovedbildet over hører hjemme i Céret. Det er en Millesime-utgave som dukket opp de siste årene i produksjon med en fin utstyrspakke. Utstyrsnivået med blant annet hekkspoiler er supplert med gule lykter, integrerte tåkelys, sorte skilter og soltak. Soltaket gir bilen karakter. Ifølge eieren er panoramataket hentet fra en Twingo. Bilen er nylig fikset opp etter en skade og er ofte på farten i byen med eieren bak rattet. Er du på Instagram, kan du følge ham under brukernavnet pali_kao.
Citroen Ami 9A og 2CV
Jeg tror ikke den nye elektriske Ami selges i Norge. Den er heller ingen stor salgshit i vår del av Frankrike. Den avbildede bilen er faktisk den eneste jeg har sett i byen. Jeg synes det er synd at den kun lages som mopedbil. Hadde man bygget den som en 4-hjuls motorsykkel (quadricycle lourd) kunne den registreres i kjøretøyklasse L7e. Hvis bilen kunne gå fortere enn 45 km/t kunne man følge vanlig trafikkflyt. Da tror jeg den ville fått bedre mottakelse i markedet. Årsaken til at jeg tok bilde av den, er på grunn av den fine 2CV-patinaen den har – akkurat som den flotte 2CV til høyre.
Citroen Xantia
Jeg glemte å nevne at Citroen Xantia er en av bilmodellene som fremdeles er kurante og kjørbare her. Bilen på bildet over, tilhører den første serien av Xantia. Jeg har passert den flere ganger å har lagt merke til hvor flott den er. Til å være BX sin etterfølger, virker Xantia mindre utpreget – mer «mainstream». Men får du tak i en Xantia med Active Suspension, har du en ulv i fåreklær på veien.
Mange Citroen 2CV har vært i kontinuerlig drift siden de var nye.
Renault 4 GTL
Renault
Renault Espace
La oss glemme 2CV’en og R4’ene for en stund. Selv om det er færre av dem, finnes de fremdeles. Jeg er spesielt imponert av 2CV og R4 som fremdeles benyttes daglig, som den som parkerte foran oss på ett av byens supermarkeder. Jeg vil heller sette fokus på bildet av Espace fra den første serien. Dette er en modell som ble utformet av Matra – et navn som vekker entusiasme hos mange. De rette, firkantede linjene med store glassflater var typiske for 80-tallets modeller. Espace var ikke bare en minibuss, men en MPV med mulighet til å omdanne kupeen til en salong. Jeg kjenner ikke teknologien i Espace 1, men synes designet er knalltøft – noe som hører hjemme blant 80-talls-ikoner som Aston Martin Lagonda og DeLorean DMC-12.
Renault 5 Express med personbilens frontRenault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonns lastebil fra omkring 1980). Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.
Renault 5 og Express
I øyeblikket finnes det alt for mange Renault Express til at jeg kan ta bilder av alle. Jeg likte denne fordi den er ren (renovert) i karosseriet, fått fine felger og utstyrt med personbilens front fra «Supercinq». De fleste Renault Express i byen er rene bruksbiler med bruksmerker over alt. À propos Super 5, så syntes jeg motivet av Renault 5 på lasteplanet til en Saviem Renault SG2 (3,5 tonn) var skikkelig fransk og nostalgisk. Jeg håper Super 5’ern er på vei til renovering og ikke bilskroten.
Peugeot
Peugeot 304
Jeg har inntrykk av at få tar seg tid til å renovere en Peugeot 304 Berline. De jeg har sett, har vært i originalt god stand – sannsynligvis også bilen på bildene. Jeg har ikke sett den i byen tidligere, men oppdaget den på søndags-besøk i byen like i nærheten av der vi bor. Jeg fikk tid til å beundre de stilfulle italienske linjene. De gir assosiasjoner til Alfa Romeo Super Giulia. Jeg skulle ønske Peugeot ville finne tilbake til tidligere linjeføring i stedet for dagens linjer som går på kryss og tvers.
Peugeot 304 Berline.Peugeot 504 Pickup
Peugeot 504 Pickup
Pickup-modellen ble satt i produksjon få år før produksjonen av personbilen ble faset ut, og fortsatte til begynnelsen av 90-årene. Ser du en 504 pickup behøver den ikke være veldig gammel. Jeg tror de fleste pickup-bilene man ser på veien i dag, har gjennomgått en eller annen form for renovering – som bilen på bildet. Jeg har sett den flere steder i byen, blant annet nylig hos byens Peugeot-verksted. Med tanke på hvor solide 504 Break var, er det grunn til å tro at denne pickup’en vil kunne tjenestegjøre i mange år fremover.
Se også
Bli med en liten tur i byen på undertegnedes sykkel. Céret er omgitt av fine sykkelveier, enten man sykler til badestranden eller i fjellene. Min landeveissykkel egner seg kun på vei, men her finnes også offroad-løyper for dem som våger.
Første søndag hver måned samles bilentusiaster seg på et øde shoppingsenter utenfor Perpignan. Da fylles området plutselig av flere hundre mennesker og biler. Etter en drøy time er alle forsvunnet hver til sitt.
Det handler ikke bare om franske biler, men biler som har vært populære på franske veier – samt biler som franskmenn har trykket til sitt hjerte. I dag importerer franskmenn veteranbiler fra hele verden. USA-biler og engelske sportsbiler får franske pasjonsskilter. En faktor som gjør det interessant å beskue bilsamlinger her, er det tørre klimaet som gjør at at bilene ikke ruster. Da kan man fremdeles studere biler som for lengst er omvandlet til jord hjemme. Mange av bilene kjøres fremdeles av eiere som er intetanende om at de gamle bilene er blitt verdifulle, men heldigvis begynner mange å ta vare på dem. Flere av dem finnes på bildene i dette innlegget.
Sportslige biler
Alpine A110 – ny modell
Alpine A110
dukket opp på nytt i 2017 i samme form som den legendariske A110 modellen som ble produsert mellom 1963 til 1977. Den nye modellen følger samme grunnkonsept som sin forgjenger. Den er en lett bil med en relativt liten motor med høye ytelser. Forgjengeren hadde glassfiberkarosseri på stålramme og hekkmotor. Den nye modellen er konstruert i aluminium og har motoren midtplassert bak. Det er en 1,8 liter turbomotor som yter fra 249 til 300 HK avhengig av modell. En meget vakker bil – en av de få bilene man kunne kjøpe kun for sitt utseende. Den avbildede bilen har en spesiell dekor som er den samme som Alpine’s Formel 1 lag benytter i Formel-1 modellen A521.
Aston Martin GT8
Denne modellen ble produsert fra 2017 som en spesialmodell i kun 150 eksemplarer. En 4,7 liter V8 som gir 446 HK. Til tross for masse «trim» er vekten redusert med 100 kg. Her må man virkelig passe på å ta rolig over fartshumpene og holde god avstand til betongkantene på parkeringsplassen.
Ferrari 308 GTS
Ferrari 308 GTS
Få biler tar seg så godt ut på bilder som Ferrari 308. Den har rene, markerte og rette linjer – et design som har tålt tidens tann svært godt. Modellen var i produksjon fra 1975 og 1985. «308» står kort og godt for 3 liter og 8 sylindre. Da 308 ble lansert, mente mange hardcore Ferrari-tilhengere at 8 sylindre ikke dugde i noen Ferrari. Det skulle være 12 sylindre. I dag har Ferrari lykkes godt med sine 8-sylindrede biler – alle fullverdige Ferrarier.
De Tomaso Pantera, Perpignan, France.
Power by Ford
DeTomaso Pantera
Det er ikke ofte man får se en DeTomaso Pantera, og enda svært sjelden en gul en. DeTomaso 874 Pantera var utstyrt med Ford 351 Cleveland V8 motor, midtstilt bak. Det både låter og går riktig bra! Men Ford var ikke bare en underleverandør til De Tomaso. De kjøpte seg inn i selskapet og solgte bilene i USA gjennom sitt Lincoln – Mercury forhandlernett. Samarbeidet med Ford varte fra 1971 til 1975. Den avbildede bilen er sannsynligvis produsert i dette tidsrommet. Plaketten med «Power by Ford» har jeg for øvrig aldri lagt merke til tidligere.
Porsche Boxster
Porsche 986 Boxster var den første Boxster-modellen som kom ut på markedet. Den ble produsert fra 1996 til 2003 med vannavkjølte boksermotorer. Teknisk sett er Boxster en mer rendyrket sportsbil en sin storebror 911, ved at motoren er midtplassert bak, det vil si at den sitter foran bakakslingen. 911 har til sammenligning en ren hekkmotor. Det spesielle med den avbildede bilen, er fargen. Den kler bilen, skjønt det kreves mot for å velge en sånn farge.
Simca Rallye2
Rallye2 – toppmodellen i Simca 1000 serien
Simca Rallye 2
Simca 1000 var billig, spesielt i Frankrike. Vel var bilene billige og små, men de var tøffe og fikk image for å gå skikkelig bra. Det som bidro til hevet image, var Rallye-utgaven. Det er levert 4 forskjelige motorer i Rallye-utgaven gjennom tidene. Avbildet modell er Rallye 2 – en gateracer til overkommelig pris. Jeg vet ikke eksakt hvor mye bilen på bildet yter, men i standardutgave ga den noen-og-80 hester. Det kan skape mye moro i en bil som kun veier 800 kg. Denne bilen må være som å kjøre go-cart på veien.
Husker du disse?
Lancia Beta i meget god standLancia Beta Type 828
Lancia Beta
Jeg har sett Lancia Beta i 5-dørsutgave før, men kan ikke huske når. Jeg forundret meg over tilstanden til bilen på bildene. Den virket helt ny uten å være nyoppusset. Modellen ble produsert mellom 1975 og 1984. Den fikk en markant facelift i 1980 som etter min mening ikke gjorde bilen noe vakrere. BIlen på bildet er fra før 1980. Den var utstyrt med 1600-motor.
Fiat 600 Multipla
Fiat 600 Multipla
Dette må ha vært treffets mest populære bil. Det var nesten umulig å ta bilde av den. Jeg tror spesielt barna syntes dette var et morsomt kjøretøy. Og Multipla var virkelig et fenomenalt kjøretøy på 60-tallet. Litt over 3,5 meter, 700 kg tung og likevel plass til opptil 5 personer med 2 seterader og 6 (!) personer med 3 seterader. Plattformen til modellen stammer fra Fiat 600 og man kan finne flere felles designelementer. Multipla fikk forsterkninger i understellet basert på komponenter hentet fra Fiat 1100.
Volkswagen T2 Westfalia Camper og Ford Taunus Transit
Ford Taunus Transit
Disse bilene ble vel like ofte omtalt som Taunus varebil enn Taunus Transit. Modellen ble produsert frem til 1965 og utstyrt med motorer fra Taunus 17M seriene. Bilene ble bygget ved Fords anlegg i Köln. Britisk Ford bygget en annen modell, Fort Thames. Begge modellene var representert i Norge. Det er lenge siden jeg har sett en Taunus Transit i Norge. De to bilene tilhører ulike generasjoner. Det var Volkswagens T2 sin forgjenger, T1, som ble produsert samtidig med Taunus Transit.
Simca Aronde 60 – fransk toppselger i 60-årenePorsche 356 Super 90 – 90 hesterPeugeot 204. 4 meter lang med ett hjul i hvert hjørne.
Austin Mni 1000. Det kommer alltid flere flotte Minier på samlingene.
Det blir flere bilder fra bilsamlingen i nye innlegg, blant annet Renault 5 som feirer 50 år i år – og Renault Turbo 2.
Lynk & Co var ikke bare ukjent for meg – men også et underlig navn på et bilmerke. Det handler om et bilkonsept med utspring i Sverige og produksjon i Kina. Men det er ikke bilen som er i fokus – det er konseptet.
Barcelona Club
Ser jeg et ukjent bilmerke, tar jeg bilder. Selv om lysforholdene ikke var særlig gode, kan man se at skiltene er spanske. Jeg antar at bilen kommer fra Barcelona, akkurat som leiebilen jeg selv kjører i øyeblikket. Lynk & Co er i etableringsfasen i Europa. Foreløpig er den kun representert i noen få storbyer. For litt over en måned siden åpnet Barcelona Club som selskapets første besøkssted i Spania. På hjemmesidene ledes man inn i kunstferdige rom hvor man kan slappe av i en sofa, drikke kaffe, finne et møterom, bruke toalettet og så videre. Det går opp for meg at Lynk & Co er en slags livsstilklubb hvor man blant annet kan kjøre en god bil når man ikke orker mer kaffe.
Har vi ikke sett det før?
I Oslo har vi Polestar Space, Cupra Garage, NIO House for å nevne noen. Det er OK å kunne ta en bil nærmere i øyesyn, kanskje prøvekjøre før man senere bestiller selv på nettet. Men hvem bruker disse stedene til å drikke kaffe? «Skal vi ta møtet hos Lynk & Co?» – liksom?
Bilen er fotografert gatelangs i en liten fransk by mot grensen til Spania
Det kan virke som Lynk & Co strekker konseptet litt lenger enn Polestar og NIO ved at de selger mobilitet, ikke biler. Kombinasjonen bilprodusent og bilutleie er forøvrig ikke nytt. Volvo, for eksempel, eier Hertz og Hertz Bildeling i Skandinavia. Trenger du en Volvo XC40 kan du velge kjøp, privatleie (abonnement), leiebil når du er på reise, eller hente en i nabolaget for en time, dag, eller helg. Mens mobilitetstjenestene til Volvo styres av flere forskjellige aktører, har Lynk & Co lagt alle tjenestene under samme tak – skjønt de har valgt ALD til å adminstrere bilparken sin i Europa.
Noe for meg?
Faktisk er jeg selv i målgruppen for Lynk & Co. Jeg langtidsleier bil i Barcelona fordi jeg ønsker ikke å eie egen bil i utlandet. Jeg vil bare ha en god bil uten å være ansvarlig for vedlikeholdet. Månedsleie av Lynk & Co 01 (modellen heter 01) koster faktisk mindre enn «min» Skoda Kamiq som jeg for tiden leier av Sixt. Jeg ville ikke hatt noe imot å kjøre rundt i en Lynk & Co 01 et par-tre måneder til våren.
Get a very good car to have it always or as long as you want. Subscribe month by month, ask to share or buy the Lynk & Co 01 and let us take care of insurance, maintenance and more ( Lynk & Co).
Et bilmerke man ikke ser ofte på veien
Førsteinntrykket
Lynk & Co sine modeller heter 01, 02, 03 og så videre. La oss se nærmere på 01. Den er basert på Volvo XC40 og har omtrent de samme ytre målene. Blant alle småbilene her i Frankrike fremstår 01 som en stor bil. Mitt eget (ufiltrerte) førsteinntrykk var følgende: En kinesisk premium-SUV laget for ett eller annet gammelt engelsk bilmerke. «Kinesisk» på grunn av den spesielle fronten. «Premium» fordi den virker påkostet. Forbindelsen til engelsk bilmerke fikk jeg sannsynligvis etter å ha sett logoen. Lynk & Co kunne jo ha sittet på en Aston Martin, eller noe sånt.
01 i et nøtteskall
Drivverket tilsvarer Volvo T5 plug-in hybrid med en 1,5 liters 3-sylindret bensinmotor på 180 HK og 265 Nm. I tillegg er elmotoren på 82 HK og 160 Nm. Batteripakken er på 14,1 kwh og større enn Volvo XC40 sine batterier som er på cirka 10 kwh. Reell rekkevidde på ren elektrisitet er 50 km under landeveiskjøring. Bilene har 7-trinns dobbeltclutch-girkasse. Batteripakken er, som på XC40, plassert på langs, midt i bilen. Tilgjengelige farger er svart eller blå. Setene er laget av ECONYL som er laget av resirkulerte fiskegarn og plastikkavfall. Utstyrsmessig har bilene «alt» utstyr folk flest ønsker, inklusivt panorama soltak og parkeringsassistent. I Spania koster bilen 44 500 euro. Månedsleie er 550 euro. Da er alt inkludert, som vedlikehold, forsikring og veiskatt, – og du kan levere den tilbake når du ikke trenger den lenger. Leien er basert på årlig kjørelengde inntil 15 000 km. Leveringstiden er 4-6 uker.
You can drive a car for an hour, for a month or forever (Lynk & Co).
Foto: Lynk & Co
Setestoffet er laget av ECONYL (foto: Lynk & Co)
Barcelona Club
Passeig de Gràcia, 44, 08007 Barcelona, Spania
Lynk & Co har etablert Club lokaler i følgende byer:
Belgia – Antverpen
Italia – Roma
Nederland – Amsterdam
Spania – Barcelona
Sverige – Stockholm og Göteborg
Tyskland – Berlin, Hamburg, München