Selvkjørende

Selvkjørende er et tillegg til autopilot. Autopilot kan holde bilen i samme kjørfelt ved hjelp av gass, ratt og brems. Selvkjørende funksjoner skal føre bilen gjennom kryss, av- og på farter, foreta feltskift og håndtere nødsituasjoner.

EU tar grep om fartsgrensene

Intelligent Speed Assistance
Kilde: Toyota Road Sign Assistance (YouTube)

 

Min nabo har byttet ut sin Mercedes-Benz EQA av fjorårets modell med den aller nyeste modellen. For meg ser de to bilene helt like ut, men 2025-modellen har blant annet lengere rekkevidde og bedre talestyrings-funksjon. Den har også fått én ting naboen min ikke setter like stor pris på: Når fartsgrensene brytes, kommer det en irriterende varsellyd. Man kan skru den av, men neste gang bilen startes, kommer varslingen på igjen.
 

Den irriterende varslingen er SLWF – Speed Limit Warning Function – som inngår i EU’s ISA-prosjekt – Intelligent Speed Assistance

.
 
Alle nye biler produsert etter 7. juli 2024 skal være utstyrt med intelligent fartsgrense-holder. EU har laget en detaljert liste over de nye kravene. I hovedtrekk kreves det at bilen skal måle hastighet og identifisere skilter. Hastighet kan enten måles via speedometer eller – enda bedre – via GPS. Skiltgjenkjenning kan enten benytte data fra veikartet, eller optisk skiltavlesing – eller begge. Videre kreves det at gjeldende fartsgrense skal vises på skjermen. Hvis fartsgrensen brytes, skal fartsgrense-assistenten træ i kraft for å «oppmuntre» bilføreren til å holde fartsgrensen. Det kan enten gjøres ved å øke motstanden i gasspedalen idet fartsgrensen brytes, eller ved å varsle med et lydsignal (3 pip) eller å gi vibrasjoner i rattet.

En positiv funksjon?

De fleste vil nok velge å slå av varslingen. Heldigvis lar det seg gjøre. Men EU har pålagt at varslingssystemet (SLWF) skal være aktivt neste gang bilen startes. Om noen ønsker få koblet ut systemet permanent, skal bilen gi feilkode og feilmelding. Testing av Intelligent Speed Assistance inngår selvfølgelig også i kommende EU-kontroller (MOT).
 
Jeg stiftet bekjentskap med fartsgrense-assistanse da jeg kjørte en splitter ny Toyota Corolla Cross for et par uker siden. Toyota kaller systemet for RSA – Road Sign Assistance. Det avgir tre høye pip med et sekunds mellomrom når fartsgrensen brytes. Fryktelig irriterende, men jeg valgte likevel ikke å skru av funksjonen.
 

 
Vanligvis forsøker jeg å holde fartsgrensene og samtidig holde jevn fart. I 70-sonen mot Mjøndalen gikk trafikken tett – og beveget seg tidvis litt over og litt under fartsgrensen. Allerede etter noen få varslinger merket jeg at jeg ubevisst holdt igjen farten for å slippe å høre den irriterende varsellyden. Dette er eksakt hva de høye herrer i EU ønsker.
 
Toyota følger EU-reglene. Bilen avleste skiltene helt korrekt, bortsett fra ett tilfelle da den fanget opp et 60-skilt fra en parallellvei som gikk på siden av vår 80-vei. Jeg har ingen ting å utsette på Toyota’s RSA-system, men jeg skulle ønske at fartsgrense-assistansen hadde vært enda mer intelligent.
 
Ved opphevelse av nedsatt fartsgrense
Når man for eksempel har kommet ut av en 60-sone, tror jeg at det er flere enn meg som øker hastigheten forsiktig noen meter før 80-skiltet. Gjør man dét, kommer pipene fra varsleren og i løpet av de sekundene varselet pågår, har man ennå ikke kommet opp i den nye lovlige hastigheten.
 
Når hastigheten ligger på vippepunktet
Jeg ønsker også at var en funksjon som hindrer at varslingen gjentar seg når farten ligger og vipper like over og like under fartsgrensen, for eksempel i 50-soner. Man kunne i det minste legge inn en pause mellom varslene.
 

Intelligent Speed Assistance
 
Jeg er sikker på at Toyota kunne ha oppfylt mine ønsker, men da ville ikke systemet være i tråd med EU’s krav. Hadde EU tillatt oppmykninger av reglene, tror jeg færre trenger å slå av funksjonen. Det skal bli spennende å se hvordan EU’s ISA-krav kommer til påvirke ulykkestallene i trafikken.
 
Skal du selge en bil som er registrert før juli i år, kan du bruke følgende salgsargument: Bilen er registrert før EU’s fartsgrense-varsling trådte i kraft!
 
Tipper bilbransjen allerede har sikret seg biler uten fartsgrense-varsling.

 

Se også

Intelligent Speed Assistance
Lar du bilen styre selv?
ISA
Tesla fjerner avstandssensorer

 
EU’s nye direktiv om Intelligent Speed Assistance
Toyota Road Sign Assistance

Tesla fjerner avstandssensorer

lidar

Tesla har annonsert at Model 3 og Y produsert fra oktober 2022 ikke lenger blir utstyrt med verken radar og ultrasoniske avstandssensorer. De skal erstattes med et system som utelukkende er basert på kameraer, som de eneste i hele verden.

 

Tesla velger sin egen vei

Elon Musk har uttalt at et kamerabasert overvåkingssystem kan gjøre like bra jobb som det menneskelige øyet, samtidig som han fordømte LIDAR – systemet som alle andre bilprodusenter baserer seg på. Tesla har hittil brukt ultrasoniske avstandssensorer sammen med kameraer. Siden sensorene hovedsakelig er brukt til parkeringsassistanse, skal ikke bortfallet medføre noen endring av sikkerhetsnivået. Dessverre vil Tesla-kunder med helt nye biler inntil videre verken få tilgang til parkeringsalarm, selvparkering eller tilkallingsfunksjoner (summon). Dette vil bli komplettert i senere programvare-oppdateringer.

Musk hevder at det kamerabaserte systemet, Tesla Vision, vil være langt rimeligere enn laser- og radarbaserte systemer – og gjøre bilene billigere for folk flest. Han spår at LIDAR vil tape mot Tesla Vision og nevner flere årsaker. Blant annet vil kamerabaserte systemer gi bedre nøyaktighet, for eksempel kunne skille mellom en plastikkpose og en hump i veien, og lettere se hvilken vei objektet beveger seg. Videre vil kamerabaserte systemer være mer presise og dynamiske enn LIDAR som blant annet baserer seg på statiske kartdata.

Umotiverte bråstopp

I flere fora diskuteres det nå om nye Teslaer er like sikre som tidligere. Det meldes om at flere biler uten sensorer har utført umotiverte bråstopp – såkalte fantomoppbremsinger. Man spør seg om alle tidligere sikkerhetsfunksjoner vil fortsette å fungere, for eksempel varsling for møtende trafikk ved venstresving i kryss.

 

lidar
Lyskryss, kjegler og annen trafikk fanges opp

LIDAR

LIDAR-baserte systemer baserer seg på et tett belte av lasersignaler hvor retursignalene angir hvilken avstand objektene har. Tettheten i signalstrømmen gjør det mulig å tegne konturene av hvert objekt, men gir lite informasjon om hva som befinner seg innenfor konturene. LIDARs styrke er at det gir sikre avstandsmål og størrelse på objektene – og kan med høy grad av sikkerhet si om man er på kollisjonskurs med noe. RADAR følger samme prinsipp som LIDAR, men sender radiosignaler i stedet for laser. Radiosignalene kan nå over større avstander, men gir et mindre nøyaktig bilde av objektene.

Tesla Vision

Visjonsbaserte systemer baserer seg på todimensjonale bilder av det samme som vi ser med egne øyne, faktisk bedre enn det menneskelige øye kan, blant annet under dårlige lysforhold. Ulempen er at løsningen ikke gir noen eksakte avstandsmål. Det stiller høye krav til programvare og datakraft. Bildeprosessering er krevende, og man kan risikere at prosesseringen tar uforholdsmessig lang tid når det skjer mange, raske og store endringer samtidig, – noe som er påregnelig under kritiske situasjoner – når det gjelder som mest.

Et sånt tilfelle er når noen går ut i veien like etter at man har vrengt bilen inn i en sidegate.

Da bommet alle

I 2019 testet AAA i USA flere bilmodeller som alle feilet i denne situasjonen. De lot en dukke krysse veien akkurat idet testbilen svingte rundt gatehjørnet. Ingen av bilene i testen var programmert for å håndtere denne situasjonen. Bilprodusentene prioriterer forståelig nok samme tester som Euro NCAP og IIHS fordi det er de som bedømmer bilmodellenes sikkerhetsnivå. Euro NCAP tester ulike scenarier med påkjørsler bakfra mellom kjøretøyer. The Insurance Institute for Highway Safety (IIHS) dekker flere scenarier enn Euro NCAP, blant annet venstre sving mot kryssende trafikk og hendelser mellom bil og fotgjengere. Det er særlig det siste som ser ut til å volde størst problemer.

 

lidar
AAA testet 2019-årsmodeller med dystre resultater.

AAA testet disse scenariene i 2019

American Automobile Association (AAA) er den amerikanske motsvarigheten til NAF. Testene de gjorde i 2019 var av samme type som IIHS utfører, men ikke helt identiske. De viser at bilene ikke er (var) like sikre som resultatene i Euro NCAP og IIHS indikerer. AAA testene omfattet følgende:

Barn som smetter ut mellom to gateparkerte biler mens bilen kjører i 32 km/t. 90% feilet.

Barn som krysser veien samtidig som bil svinger rundt et gatehjørne i 32 km/t. 100% feilet.

To fotgjengere går ved siden av hverandre mens bil kommer bakfra i 32 km/t. 80% feilet. Samme test ga enda verre resultater i mørket.

I 2019 gjorde Tesla Model 3 gjorde det verken bedre eller dårligere enn de andre modellene.

Begge deler?

Problemet med Tesla Vision er at systemet skal tolke 2-dimensionale bilder til 3D. Det blir ofte galt, som for eksempel da jeg nylig kjørte på en klasse B motorvei hvor den hvite kantstripen hadde en tynn stripe på yttersiden – kanskje etter en feilmarkering. Teslaen tolket dette som en høy kant og markerte det på skjermen. Hver gang jeg nærmet meg kantlinjen i 100 km/t skrek kollisjonsvarsleren. LIDAR ville forstått at dette ikke var noen fysisk hindring. LIDAR kan på sin side, alarmere føreren når det blåser løv eller lett plast over veien. Tesla Vision støttet med LIDAR ville vært en ideell løsning – i hvert fall på dyrere Tesla-modeller. Men det går neppe an siden selskapets leder har dømt LIDAR nord og ned?

Don’t try this at home!

terjes bilerTest av automatiske nødstopp er ikke noe man skal gjøre hjemme. Overlat det til proffene. Jeg skal likevel innrømme at jeg har sett nødstopp et par ganger i forbindelse med gangfelt hvor det er tett avstand mellom fotgjengere og biler. Situasjonene har oppstått når jeg har gått radig mot gangfeltet med hunder og stanset for å la bilene kjøre over først – begge ganger med blikkontakt til de bak rattet. Om det er min radige gange eller hundenes bevegelser vet jeg ikke, men bilene valgte i alle fall å overstyre sjåførene sånn at de som satt i bilene ble hengende forskrekket i selene. Et spesielt trekk med nødstopp, er at hjulene ikke låses etter bråstoppen før sjåføren setter foten på bremsen. I forskrekkelsen tar det gjerne et par sekunder. Først da kan du gå over.

Fakta IIHS

IIHS (Insurance Institute of Highway Security) omfatter blant annet følgende tester mellom kjøretøy og fotgjengere.

 

IIHS tester i 2019 og 2022

 

Tesla Model 3
I 2019 feilet bilen ganske grovt ved kryssende barn. Kun en minimal hastighetsreduksjon ble registrert i både 20 og 40 kmt. Ved voksen fotgjenger i samme kjørefelt bremset bilen såpass mye ned fra 60 kmt at den kun dultet inn i fotgjengerne. I 2022 besto Tesla alle tester uten å treffe noen av fotgjengerne.

Volvo XC40 (LIDAR)
Testene i 2019 og 2022 ga eksakt samme resultater. Volvo besto alle testene, men dultet borti fotgjengerne ved to tilfeller.

Hyundai Kona (LIDAR)
Resultatene for 2019 og 2022 er nesten identiske. Hyundai besto tester utført i lav fart (20 kmt). Ved 40 kmt greidde ikke bilen å bremse tilstrekkelig ned og traff ofrene i 11 kmt. Ved voksen fotgjenger parallelt i samme kjørefelt bremset biien ned fra 60 kmt til 37 kmt før den kjørte inn i offeret. I tester som dette, får bilene poeng for at de oppdager fotgjengeren og greier å redusere hastigheten. Hyundai scoret dårligere enn Tesla og Volvo, men ble likevel bedømt til «Advanced».

 

Se også

CBS News fra oktober 2019

 

lidar
Kjøling av batteriene
Negativt fokus på vinterrekkevidde

 

Erstatter ultrasoniske sensorer med Tesla Vision

Why Tesla Won’t Use LIDAR

Nei, man kan ikke stole på bilens optiske skiltgjenkjennelse!

skiltgjenkjennelse
Optisk skiltgjenkjennelse fungerer ikke alltid

terjes bilerElbil24.no publiserte et innlegg om en Tesla-fører som ble ilagt en fartsbot på 10 850 kroner etter å ha kjørt i 112 km/t i 80-sone. Mannen trodde at fartsgrensen var 100 km/t fordi det var det som sto på skjermen. Det er lett å sammenligne med båtførere som fører båten sin rett på et merket skjær mens nesa er plantet i kartplotteren.

 

Det er ingen unnskyldning

Selv om mannen på skjæret mottar medlidenhet, er han ikke uten skyld – ikke uten skam. Han har utvilsomt utvist dårlig sjømannskap. Man må gjerne bruke kartplotteren til å orientere seg, men de fysiske sjømerkene må observeres med egne øyne. Det sjømerket du ikke ser, kan bli fatalt for deg og dine.
 
Mannen som ble tatt i fartskontroll, hevdet at han ønsket å advare andre sjåfører. Hadde jeg vært ham, ville jeg ikke ønsket å fortelle denne historien i pressen. Av skam. Jeg ville følt meg som mannen på skjæret…
 
«Det var ikke meg. Det var kartplotteren.»
 

 

skiltgjenkjennelse
I ukjent farvann må du se sjømerkene med egne øyne!

Problemet er ikke at teknologien svikter. Etter min mening er den største faren at det kan bli legitimt å skylde på teknologien i stedet for bilføreren når selvkjørende teknologi ikke fungerer.

 
Jeg opplevde nylig hvordan en ny bil kan mistolke dagligdagse trafikksituasjoner. Jeg kjørte på en tofeltsvei i 50 km/t. Det var skiltet veiarbeid, og et parti av mitt kjørefelt var snevret inn med kantsteiner plassert ut i veien, – men likevel bredt nok til å passere. Bilens nødsystem vurderte hindringen i veikanten som så alvorlig at den grep tak i rattet for å kaste meg over midtlinjen – rett foran et møtende vogntog. Heldigvis var ikke bilen selvkjørende.

 

Obos har tidligere hatt et prosjekt med selvgående busser på Fornebu. Det fungerte dårlig. Bussene gikk i gangfart og bråstanset hver gang et strå langs veien beveget seg.

GPS kart eller optisk skiltgjenkjennelse

Skiltgjenkjenning kan utføres på to forskjellige måter – eller i kombinasjon. Den enkleste er basert på GPS i forhold til et statisk kart. En mer avansert metode er optisk skiltgjenkjennelse. Denne metoden er avhengig av god sikt, at skiltene står i riktig høyde og vinkel – og ikke er falmet, møkkete, nedsnødd eller misfarget. Når den optiske lesingen ikke fungerer, kan systemet falle tilbake på GPS og kart – eller den kan gå i feilmodus. Hvis Tesla ikke finner fartsgrensen – og kanskje tror at motorveien du kjører på, ikke eksisterer i virkeligheten, bremser den hardt og umotivert ned til 30 km/t.

Alle kan bli tatt i fartskontroll

Likeså som alle kan gå på et skjær. Man bruker sympatisk nok å si at man kan dele båtførere i to grupper. De som har gått på grunn og de som kommer til å gå på grunn. Det er altså ingen skam å gå på et skjær. Skammen er å gå på et skjær fordi man ensidig stolte på teknologi i stedet for sjømannskap. Det er altså mannens bortforklaring som ikke holder – ikke at han ble tatt i fartskontroll.

 

Biler kan ikke kjøre selv

Optisk skiltgjenkjennelse er en viktig del av selvkjørende teknologi. Alle som kjører Tesla vet at skiltgjenkjenningsfunksjonen absolutt ikke er til å stole på. Ikke behøver man å kjøre særlig langt heller for å oppleve dette. Kjører du på cruisekontroll, kan du oppleve at bilen plutselig og helt uten synlig grunn bråbremser fordi den ikke lenger greier å avlese fartsgrensen. Alle kan vel tenke seg hva som kan skje hvis en selvkjørende Tesla i venstre felt plutselig og helt umotivert endrer hastighet fra 110 til 30 km/t.
 

Det var faktisk din skyld – ikke Elon Musk.

 

Se også

Lar du bilen styre selv?

 


Elbil24.no – Morten stolte på bilens fartsgrense-indikator og fikk 10850 kroner i bot