Artikkel

Stellantis styrker A-segmentet

leapmotor c10
Leapmotor T03 ladeport. Foto: OceanProd (Depositphotos.com)

Stellantis har kjøpt 20% i Leapmotor og inngått samarbeid om distribusjon av biler i Europa og trolig også produksjon av Leapmotor T03 i Polen.

 

Leapmotor T03

Med 5 år i drift, er Leapmotor én av flere nystartede bilprodusenter fra Kina. Deres mest solgte modell er T03 – en bil i A-segmentet med lengde på 3,6 meter. Det er den første av to modeller som rulles ut til høsten, og det er den som kan bli satt produksjon i Stellantis’ produksjonsanlegg i Tychy, Polen, til sommeren.

 

Leapmotor T03. Foto: OceanProd (Depositphotos.com)

 
Leapmotor T03. Foto: OceanProd (Depositphotos.com)

 
Leapmotor T03. Foto: OceanProd (Depositphotos.com)

Et kosedyr på 4 hjul

Vi kommer sannsynligvis ikke til å se Leapmotor i Norge med det første, ettersom Norge ikke står på listen over land Stellantis vil dekke, men man kan ikke utelukke at en frittstående, norsk forhandlerkjede kaster sine øyne over bilmerket. Ærlig talt tror jeg ikke at lille T03 vil komme til å appellere til særlig mange kunder her. Først og fremst fordi biler i A-segmentet ikke er like populære som på kontinentet. Dessuten kan man vel også tilføye at T03 er litt i overkant rettet mot kinesisk smak. I «griserosa» farge, minner den om et kosedyr på 4 hjul – og det snevrer jo inn målgruppen en del.

 

leapmotor c10
Leapmotor C10 (Kilde: Leapmotor)

Leapmotor C10

Mer interessant for Norge, er Leapmotor C10. Den ble lansert i fjor og er allerede i salg i Kina. Dette blir én av modellene Stellantis kommer til å distribuere i Europa fra september i år. Da Leapmotor lanserte C10, annonserte de at den skulle være utstyrt med selskapets helt nye EV plattform LEAP3.0 med CTC Cell-to-Chassis teknologi. Kort fortalt, integreres battericellene da i bilens chassis på en måte som gjør at de bidrar til å stive av understell og karosseri, samtidig som det frigjør innvendig plass. I markedsføringen legges det vekt på fleksible setearrangementer, blant annet med mulighet for å lage en seng.

Samarbeid om teknologi?

Leapmotor har tidligere annonsert at de ikke bare ønsker å være bilprodusent, men også selge teknologi til andre bilprodusenter. Det har i flere måneder vært kjent at Stellantis har vært i forhandlinger med Leapmotor. Vi har derfor tenkt at Stellantis kan ha planer om å implementere teknologi fra Leapmotor i sine egne modeller. Disse spekulasjonene er neppe mindre aktuelle i dag.

Under 20 000 euro

I europeiske storbyer med høy biltetthet er biler i A-segmentet svært populære. Da er det synd at det finnes så få gode elektriske småbiler. Dagens Leapmotor T03 har rekkevidde på 280 km WLTP kombinert – mens bilene som skal produseres i Polen skal få 265 km. Dette åpner et spørsmål om det kommer en revidert – eller ny utgave av modellen – eller om rekkevidden bare er målt på nytt. Stellantis har kun én elbil i dette segmentet – Fiat 500e. Den er A-klasse premium og dermed vesentlig høyere priset enn Leapmotor T03. De to modellene vil neppe komme i konflikt med hverandre. Med en pris under €20.000 vil den største konkurrenten være Dacia Spring – en bil som fikk kun 1 stjerne i Euro NCAP sine kollisjonstester i 2021. Bilene fra Leapmotor er ennå ikke testet av Euro NCAP.

Til Norge i 2026?

I Frankrike forhandles Leapmotor i dag gjennom det franske selskapet SN Diffusion som også selger Seres. I løpet av september skal Stellantis selge Leapmotor T03 og C10 gjennom 200 forhandlere i 9 land (ikke Norge) og i løpet av 2026 skal forhandlernettet økes til 500. Kanskje de da kommer til Norge også? Det gjenstår å se.

 

leapmotor c10
Leapmotor C10 (Kilde: Leapmotor)

Fakta Leapmotor C10

Lengde, bredde, høyde: 474 x 190 x 168 cm
Egenvekt: 1940 kg (hvorav 550 kg til batterier)
Batterier: LFP 69,6 kWh
Batteriprodusent: CALB
Motor: Single motor 231 hk
Drift: RWD
Rekkevidde: 530 km (trolig CLTC – ikke WLTP)
Kilde: Car News China

 

Leapmotor C10 (Kilde: Leapmotor)

 

Se også

Leapmotor C10 med Leap3.0
Lavprisbilene

China’s Leapmotor to build EVs at Stellantis’ Polish plant, sources say

Bilder fra RVA66 nr 300

rva66

Folk samler seg om gamle, sjeldne og eksepsjonelle biler i Perpignan. Sist søndag ble det 300’de treffet gjennomført. Disse bilene er historie og kultur – og biler skal kjøres, ikke stå stille.

 

Faste lesere kjenner innleggene med bilder fra franske biltreff i Perpignan, Frankrike. Vi har et lite hus i Frankrike, og når vi er der, benytter jeg anledningen til å stikke innom når treffene arrangeres – alltid første søndag hver måned. Treffene er åpne for klassikere, youngtimere, sjeldne og eksepsjonelle biler og holdes ved kjøpesenteret Carré d’Or øst byen. Det hersker ingen tvil om at treffene er svært populære. Søndagens møte var nummer 300 i rekken.
 
Jeg er ikke den eneste besøker som ikke stiller ut noen bil. Det er mange besøkere – hele familier som kikker på de flotte bilene. Fedre viser biler som besteforeldrene kjørte rundt i. Alt arbeid i RVA66 utføres på frivillig basis, og det er gratis for alle å komme å se. RVA66 står for Rassemblement de Véhicules du 66 – samling av kjøretøy fra 66 – department 66 er Pyrenees-Orientales.
 
Terjes biler har en egen side kalt Biler fra A til Å. Her legger jeg inn bilder og beskrivelser om bilmodeller jeg har kjørt selv, eller tatt bilder av langs veien eller på treff som dette. Etter hvert kan jeg vise forskjellige biler av samme modell – forskjellige varianter, årsmodeller og facelifts.
 
Her er bildene fra sist søndag. Kona mi og jeg kjørte en søndagstur hit, gikk rundt en times tid, dro tilbake og spiste søndagslunsj på et torg i byen. Temperaturene her nede ved Middelhavet er for tiden lavere enn i Norge. En liten trøst er det da at et glass rødvin koster 32 kroner og at de første kirsebærene er kommet i salg på boder rundt omkring i byen.


 

Tyske biler

rva66
BMW 700 Cabriolet

Hadde det ikke vært for småbilene Isetta og BMW 700 hadde ikke BMW eksistert i dag. De holdt på å gå konkurs under 1950-årene da de satset stort på store luksusmodeller som folk ikke hadde råd til. BMW 700 etterfulgte Isetta-baserte BMW 600. Den var en mer voksen bil, men fortsatt med motorer fra BMW’s motorsykkel-produksjon – en 700 kubikk 2-sylindret boksermotor. Foruten cabriolet, som bilen på bildet, kunne BMW 700 leveres som Coupé med fast tak og som 2-dører sedan.

 

rva66
BMW 2000 CS (1965-69)

Tidlige coupé-utgaver av BMW Neue Klasse hadde en front som minner om en haikjeft – derav kallenavnet «Sharknose». Den fine coupé-fasongen ble ført videre i BMW E9, men dessverre uten det tøffe frontpartiet. BMW E9

 

rva66
Mercedes Benz 190 «Ponton»

Jeg var usikker på om Mercedes-Benz 190 «Ponton» ble tilbudt med samme rødfarge som bilen på bildet, men etter å søkt i fargekart, ser jeg at fargen trolig heter «Feuerrot». Ingen tvil om at det må ha vært et modig fargevalg på 1950-tallet, men siden Mercedes-Benz leverte biler som gikk i offentlig tjeneste, kan dette ha vært en fin farge for brannmestere og leger med hjemmebesøk. Mercedes-Benz W120

 

Volkswagen fra Brasil?

Volkseagen i Rat Look

Perpignan har en lokal importør av biler fra Brasil og i det siste er det dukket opp flere fine biler derfra. Jeg tror også den røde Volkswagen stammer fra Brasil, på grunn av frontruten. På et tidspunkt fikk europeiske Volkswagen større frontruter, noe brasilianske biler trolig ikke fikk.

 

rva66
Ford Escort mk1 Mexico

 

Engelske biler

En tidlig utgave av Jaguar XK120 Roadster
Jaguar XK120 Roadster
Interiøret i Jaguar XK120
Jaguar XK150

Det er stor interesse for engelske biler i dette franske området. Den fineste bilen på treffet var etter vår mening denne tidlige Jaguar X120 Roadster som dukket opp på slutten av 1940-tallet (øverste bildeserie). En mer moderne X150 deltok også på treffet. Jaguar XK150

 

rva66
MG MGB V8

«Stilig farge», utbrøt kona mi da hun fikk øye på den sitrongule MGB Coupé. Tidlige biler med V8 ble utstyrt med Rover’s 3,5 liter. Legg også merke til den flotte MG A på bildet under. MG MGB

 

MG MGA

 

Italienske biler

Jeg tok med bilder av to italienske biler fra biltreffet hos RVA66. Den mest spesielle er nok den røde Vespa 400. Den har en 2-sylindret luftavkjølt hekkmontert scootermotor som ifølge spesifikasjonene skal yte 14 hester og nå en toppfart på 80-90 km/t. Den kan registreres som tung 4-hjuls motorsykkel (L7e) Jeg tror at hvis en ny Ferrari og en gammel Vespa 400 stilles opp ved siden av hverandre på et sted hvor folk flest ferdes, er det Vespa’en som får flest blikk. Autobianchi

 

Vespa 400

Autobianchi A112 Abarth

Franske biler

Renault 12 (facelift)

En av de kjedeligste bilene på treffet (ifølge kona mi) var denne Renault 12. Jeg tok bildet for å komplettere et tidligre innlegg om denne modellen – Renault 12. Renault 12 er mer konvensjonell enn andre Renault’er på samme tid. Hensikten var å tilby mye bil for lite penger – et suksesskonsept som Renault lyktes godt med.

 

Renault 5 – originalen

Renault 5 er høyaktuell som Renault’s nye elbil for massene – en bil som har fått et retrodesign lik de opprinnelige bilene som så dagens lys i 1972. Nå bringes den første modellen frem i lyset igjen. Renault 5

 

Renault Floride Coupé

Renault Dauphine

 

Denne Renault Floride Coupé er avbildet her på Terjes biler tidligere. Floride er første utgave av denne modellen. Neste utgave ble kalt Caravelle. Årsaken til at Floride-navnet ble droppet, var at bilen skulle lanseres i USA og der mente man at Floride (Florida) ikke ville fungere som modellnavn. Jeg har også tatt med et bilde av Renault Dauphine – en med et «Export» merke bak – trolig en modell fra 1964 eller senere som også ble – eller skulle bli – eksportert til USA. Renault FlorideRenault Dauphine

 

1968 Chevrolet Impala 350

Arrangørens hjemmeside RVA66

Astra og Scudo som bobiler

heku car camp
Heku Car-Camp 2. Kilde: Heku Fahrzeugbau

Jeg fikk øye på en cool Fiat Scudo bobil og mens jeg søkte etter tilsvarende biler på nettet, oppdaget jeg noe jeg aldri har sett før – et meget spesielt bobil-konsept.

 

Heku Fahrzeugbau

Jeg er imponert av hvor mye kreativitet produsentene har lagt i små campingbiler. Fiat Scudo, for eksempel, med glassfiber-påbygg fra Heku er innredet med både vannklosett og dusj, samt ståhøyde og 3 sengeplasser. Heku er et tysk selskap som i dag produserer båthengere og motorsykkelhengere. Selv om bobil-produksjonen deres er historie, er den interessant sett med en bilentusiast sine øyne. La oss legge Fiat Scudo til side et øyeblikk. Her er Heku Car Camp!

Kun tilpasset Opel

Kjøretøyet på bildet er en Heku Car Camp 2 som ble produsert mellom 2007 og 2012 for Opel Astra H og J. Hengeren låses i et fast, ikke svingbart grep på bilens hengerfeste. Taket festes i Opels originale takstativ. Hengeren veier cirka 700 kg og er ikke utstyrt med bremser. Camperen ble produsert i to modeller. Den første var tilpasset Opel Kadett E GSI, Daewoo Nexia og Astra F. Den hadde to stag som måtte boltes fast i spesialbygde mottakere på bilen. I tillegg måtte bremseslangen koblet til bilens bremsesystem. Takfestene er de samme på begge modellene.

 

Heku Car-Camp 2

 
Heku Car-Camp II. Kilde: Annonse (se link nederst på siden).

For Autobahn

Da Deutsche Caravaning Institut i sin tid testet Car Camp med Astra H, kommenterte de at det var lett å få hjulspinn ved oppstart – men vel oppe fart, kunne man fint cruise stødig i 130-150 km/t med 100 hk turbodiesel under panseret. Bobilenheten merket man ikke så mye til unntatt ved sterk sidevind. Drivstofforbruket økte med 0,2 – 0,3 liter pr 10 km – det samme man får ved å kjøre med en lett tilhenger.

Godkjent for 4

Den lille campingvognen er utstyrt med en sittegruppe, et lite kjøkken med arbeidsplass og et fastmontert portapotti toalett. Det er ingen dusj – forståelig nok. Når kvelden kommer, kan man rigge til 4 sengeplasser, – like mange som det er lov til å ta med i bilen.

 

Heku Car-Camp II. Kilde: Heku Fahrzeugbau

 
Av den første modellen ble det solgt 300 eksemplarer. Jeg vet ikke hvor mange som ble solgt av modell 2. Alle er trolig solgt i Tyskland, men siden kjøretøyet er Tüv-godkjent, bør de også kunne registreres i Norge. Det er verdt å merke seg at bil og henger trolig er registrert som ett kjøretøy. Jeg er ikke sikker på om man uten videre kan montere Camp’en på en annen, tilsvarende Astra. For øyeblikket ligger det én restaurert Car Camp 2 til salgs på nettet til €17.950. Den kan plukkes opp i Baden-Würtemberg, en kjøretur på 10 timer fra Danmark, med gode muligheter for å ta en lengere vei hjem.


Det finnes en egen klubb for eiere av Heku Car Camp, og etter hvert dukker de sikkert opp på arrangementer for retro-camping.


 

1998 Fiat Scudo 220 Heku Camper

 
Fiat Scudo Heku innvendig.

 
1998 Fiat Scudo 220 Heku Camper

Tilbake til Scudo’en

Bilen på bildet ser ut til å ha stått utendørs minst én vinter. Den har svenske skilter, men er trolig importert fra Tyskland. Det ligger en pen utgave av samme modell til salgs i Nederland for €16.000. Man får én sengeplass i alkoven, to i salongen, 100 liter ferskvannstank og 80 liter septiktank og 3 gassbluss på kjøkkenet samt et meget sympatisk utseende. Den innvendige plassen er godt utnyttet og bobilen er minst like cool som en klassisk Transit eller Volkswagen Westfalia.

Se også

mini-cab
Mini-Cab fra Straume
heku car camp
Ford Transit mk2

Produsentens hjemmeside

Annonse for restaurert Car Camp 2

Cadillac BLS – Nice try!

cadillac bls
Cadillac BLS made in Sweden.

En helt uventet nyhet. Til og med forhandlerne ble overrasket. En ny Cadillac tilpasset det europeiske markedet?

 

Jeg husker ikke hvilken avis som publiserte historien, men den handlet om en journalist som hadde kontaktet en lokal bilforhandler. Forhandleren var helt i fyr og flamme over hva han hadde fått se.

«Jeg er på et forhandlertreff nå – ringer deg i morgen. Du vil ikke tro hva slags bil jeg har sett her!»

 

cadillac bls
Utsnitt fra en tysk annonse

En selvstendig modell

Det var ingen hemmelighet at nye Cadillac BLS var basert på Saab 9-3. GM har jo aldri vært fremmed for såkalt «badge engineering» hvor man lager en «ny» bilmodell ved å bytte ut grillen og plassere en annen logo på rattet. Men BLS var ingen «rebadge job». Foruten ny front fikk den en helt omarbeidet hekk som lignet Cadillacs større sedan-modeller. I tillegg ble fjæringen gjort mykere og det ble lagt inn mer støydemping. Jeg gjetter at styringen kanskje fikk kraftigere servo? Innvendig ble det gjort endringer for å plassere modellen i et høyere premium-sjikt. Blant annet kunne man få skinnseter med Cadillac-skinn. Saab’s grønne instrumentbelysning var erstattet med hvitt lys og et elegant ur fikk en sentral plass på dashbordet.

 

cadillac bls
Cadillac BLS (kilde: FavCars.com)

Cadillac for Passat-penger

Cadillac BLS dukket opp som 2006-modell. Da var Norge et diesel-land. «Alle» skulle ha dieselbil, noe GM hadde skjønt. Den nye Cadillac’en kunne selvfølgelig leveres med dieselmotor. GM’s 1,9 turbodiesel ble brukt av både Opel og Saab, og var utviklet av Fiat under navnet MultiJet. På grunn av den diesel-vennlige avgiftspoilitikken, ble Cadillac BLS 1,9 D Business Sedan den rimeligste utgaven her hjemme. Den kostet akkurat det samme som en Volkswagen Passat 2,0 TDI Highline Sedan. Cadillac til Passat-penger, med andre ord – eller 20 000 kroner mer enn hva tilsvarende Saab 9-3 Sedan kostet.

Hva tenkte han?

Bob Lutz var visepresident i GM og regnes som mannen bak BLS-prosjektet. GM behøvde ikke grave dypt i pengesekken for å utvikle og produsere den nye modellen. Forskjellene mellom Saab 9-3 og Cadillac BLS var ikke større enn at begge modellene kunne produseres langs samme produksjonslinje i Trollhättan. BLS-programmet ga bedre utnyttelse av produksjonsapparatet og en helt ny bilmodell på kjøpet. Bra for Saab – og bra for GM. Man kan spekulere i om hvilke mål Bob Lutz egentig hadde. Var det for å teste produksjonsapparatet for produksjon av to modeller samtidig, eller var det en test av markedet for en europeisk Cadillac? I begge fall kan man si at det var et godt forsøk.

cadillac bls
2007 Cadillac BLS Wagon (kilde: FavCars.com)

Floppet

Cadillac BLS solgte ikke bra noe sted. Amerikansk bilpresse var raske til å stemple bilen som «weird» – og sa at den aldri ville nå USA. Europeisk bilpresse var snillere i sine omtaler. Saab 9-3 var ingen dårlig bil – noe Cadillac kunne høste fordeler av. Det er vanskelig å finne noen eksakt grunn til at BLS aldri ble noen suksess. Jeg kan bare dele mine egne tanker da jeg byttet bil i 2006.

Valgets kval

Jeg liker amerikanske biler – for eksempel en med lun V6 og automatgir. Men i 2006 ville et sånt motoralternativ bli uforholdsmessig dyrt. En Cadillac med diesel? Hva er gleden ved å eie en amerikansk modell som ingen amerikanere vil vedkjenne seg? Ikke ønsket jeg å bli «Wanna-Be» Cadillac-eier. For meg ble det (enda) en ny Volkswagen Passat. For samme pris som Cadillac, fikk jeg en sprek pumpedyse-diesel, sportsseter og snobbete Highline-grill. Min nå for lengst tidligere eide Passat ble nylig vraket med over 300 000 km på et ukjent sted i Finnmark. Eier du en Passat B6 eller nyere, er det bare å glede seg over den så lenge den går. Deretter kan du levere den til vraking med god samvittighet – som en gammel bokhylle fra Ikea.

 

2007 Cadillac BLS interiør

Men hva med Cadillac BLS?

Jeg fikk øye på bilen øverst på siden for bare noen dager siden. Det må være evigheter siden jeg sist så en Cadillac BLS. I kjøretøyregisteret finnes det kun 80 biler. De fleste (54) ble registrert i 2006 – altså det første modellåret. De siste 3 bilene ble registrert så sent som i 2010. Cirka 12 av de 80 bilere er vraket, 5 er bekreftet avregistrert og 6 kan være på vinterlagring. Nå er tiden trolig inne for eierne til å ta stilling til om de skal bevare bilen eller levere den til vraking.

Lever trolig videre som Saab

Jeg har begynt å ta «snapshots» av nyere Saab’er i frykt for at de skal forsvinne for godt. Om 10 år tror jeg mange vil finne glede i å studere en Saab 9-3 på nært hold.
 
Hvordan vil man oppfatte BLS om 10 år? Som Saab eller Cadillac?
 
Hvilke treff vil bilene dukke opp på? Saab-treff eller Amcar-treff?
 
Jeg tror ikke jeg trenger å gi noe svar, men om en BLS skulle dukke opp på et Cadillac-treff om 10 år, håper jeg det er en «top of the line» Cadillac BLS 2,8 T Sport Elegance Automatic – en bil som kostet anstendige 795 600 kroner i 2006.
 

Kilde: Brosjyremateriell
Cadillac XTS
Cadillac XTS Basert på samme plattform som Saab 9-5

Saab 9-5
Basert på GM Ypsilon II LWB

Se også

Saab 9-5
Den siste Saab

Skatteetaten.no
Vegvesen.no
Regnr.info

MG4 64 kWh duger fint

MG MG4 Electric

Det er ikke særlig mange modeller å velge mellom hvis man skal ha en elbil i Golf-klassen med stor batteripakke og rekkevidde over 400 km. MG4 er et brukbart alternativ for små husstander.

 

En MG fortjener et bra utseende

Etter at bilmerket MG ble kjøpt opp av kinesiske SAIC har de pøst ut nye bilmodeller på det kinesiske innenlandsmarkedet. Nå har de kommet til Europa. Jeg forbinder MG med tidligere lekre, sportslige biler. De var kanskje ikke verdens beste, men de var vakre. Skal man videreføre MG i nye modeller, bør ett av kravene være at de skal være vakre. Jeg vet at det er avhengig av øynene som ser, men jeg tror de fleste vil karakterisere MG MG4 som en vakker bil. Jeg liker at fronten er utformet som en elbil – uten å se ut som en ombygget bensinbil. Jeg liker taklinjen som strekker seg bakover helt frem til bakluken. Fra siden er linjene helt i tråd med dagens trend. Den får bilen til å virke lav og smekker, skjønt MG4 er et par cm høyere enn dagens Golf. Bakenden med takspoileren og baklysene formet som en hekkspoiler, er et mesterstykke fra SAIC’s designstudio i London. De har også utformet den sportslige – og meget vakre – MG Cyberster.
 

mg4
MG MG4 Luxury

B-klasse eller C-klasse?

Jeg forestilte meg at MG4 tilhører B-klassen, altså samme bilklasse som Opel Corsa og Peugeot 208. Størrelsesmessig er den heller i Golf-klassen. Til tross for lang akselavstand virker den innvendige lengden i kupeen kortere enn forventet. Skulle jeg sittet bak en fører på samme høyde som meg – 1,88 meter – ville jeg spurt om han kunne flytte setet litt frem. Årsaken kan være utformingen. Det er trangt å få føttene under setet foran. Bagasjerommet rommer 350 liter under hattehyllen og er lett å utnytte.

Ikke i premium-sjiktet

Vi som kjører biler i flere prisklasser, har lett for å sammenligne med de aller beste bilene uten tanke på hva de koster. «Vår» MG4 er en fullverdig elbil til 325 900 kroner. Konkurrentene er Nissan Leaf og Volkswagen ID.3. Det MG leverer, duger fint i dette selskapet. Jeg noterte gode seter i et slitesterkt stoff omgitt av kunstskinn. Førersetet kunne finjusteres alle veier, men kona mi i passasjersetet fant ingen justering av høyde. Problemet er at seteputen vil være for lavt for de fleste – i hvert fall for en kvinne på 1,66 meter.
 

mg4
Stemning fra cockpit. Legg merke til brettet nederst til høyre hvor man kan lade mobil.

 
En annen bekymring er hvordan klimaanlegget håndterer norsk vinter. Rundt 0 grader la jeg merke til at det samlet seg dugg ved trekant-vinduene foran som ble borte først da jeg satte på defroster. Det automatiske klimaanlegget greidde heller ikke å skape jevn temperatur på 21 grader.
 
Infotainment-systemet er lettfattelig, men det tar lang tid før skjermbildene skifter, noe som er uheldig hvis man betjener skjermen i fart.

På veien

MG4 ligger godt på veien. På landeveiskjøring følger den godt gjennom svingene uten å distraheres av humper og ujevnheter. Understellet føles fast uten å være ukomfortabelt. Styringen er presis. Man føler at man kjører en større bil, rett og slett. Kjøremodus «Normal» fungerer fint, men jeg foretrekker «Sport» modus som gir mer motstand i styringen. Når bilens «lane keeping» funksjon griper inn for å korrigere styringen, virker det mindre forstyrrende, enn når styringen er fjærlett. Jeg valgte likevel å kjøre størsteparten av tiden i «Normal» for å få så gunstig forbruk som mulig.

Regenerativ bremsing

Nylig refererte Motor.no fra Vi bilägare’s store vintertest der MG4 kom dårlig ut. Ifølge det svenske bladet hadde regenerativ bremsing fått bakhjulene til å låse seg og skape sleng på glatt føre.
 

mg4
Bakparten er et kunststykke med takspoiler og baklys iformet som en hekkspoiler

 
Den regenerative bremsen kan stilles på flere trinn. Jeg valgte sterk regenerering hvor man kan kjøre med én pedal unntatt siste oppbremsing før full stans. Vi kjørte vekselvist på tørre og våte vinterveier med stedvis slaps og snø i veien, samt noen mindre trafikkerte steder med bløtt isdekke. Ved noen anledninger forsøkte jeg å få bakenden til å slippe ved å slippe gassen brått opp uten hell. Den kraftigste regenerative bremsen er da heller ikke spesielt kraftig – mer som middels i andre biler, vil jeg si.

Forbruk

Det er ikke optimalt å plukke opp en bil som har stått utendørs hele natten i 0 grader, og kjøre av gårde med én gang. Forbruket de første kilometerne ble da også hele 29,1 kWh/100km. Gjennomsnittet for dagen endte på 17,6. Bedre enn forventet. Oppgitt forbruk er 16,6 kWh/100km.
 
Oppgitt rekkevidde er 435 km målt etter WLTP kombinert kjøring. Mine egne erfaringer med flere elbiler er at reell rekkevidde ligger nærmere 4/5 av dette, altså 348 km. Vår tur på 112 km tok 32% av netto batterikapasitet – røft regnet en teoretisk rekkevidde på 350 km under de rådende forholdene.

 

Komfortable stoler. Passasjersetet mangler høyderegulering

 
Baksetet

 
MG4 Bagasjerom.

 
Innom IKEA for å bytte ut noe møblement.

MG4 duger

De to største fordelene med MG4 i utstyrsgrad Luxus er pris og batteristørrelse. Lav pris kommer til syne ved at enkelte ting ikke er i premiumsjiktet. MG4 egner seg godt for et ungt par, eller for sånne som oss – mann og kone med utflyttede barn. Størrelsen er passe når mor ikke vil ha for stor bil, og far ikke vil ha minibil. Et minus for mange er at man ikke kan få takstativ og gjennomlastingsluke. Dermed må man slå ned et baksete for å få med seg skiutstyr. Komfortabel førerplass, gode kjøreegenskaper, lavt støynivå og bra rekkevidde gjør bilen også egnet til langturer. Jeg ser ingen problemer med å kjøre denne bilen nedover Europa til vårt franske hus. Skulle det oppstå noen problemer, er det godt å vite at MG har merkeforhandlere langs hele veien.
 
🙂 Gunstig pris og stor batteripakke
🙁 Verken takstativ eller skiluke tilgjengelig.

 

Fakta MG MG4 64KWH

Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 429 x 184 x 152 cm
Akselavstand: 271 cm
Egenvekt: 1675 kg (uten fører)
Nyttelast: 373 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 500 kg
– uten bremser: 500 kg
Taklast: ikke mulig

Drivverk
Motor: Elektrisk plassert bak
Effekt: 204 HK
Dreiemoment: 250 Nm > 0 omdreininger
Girkasse: 1 trinns automat
Bakhjulstrekk

Ytelser
Toppfart: 160 km/t
0-100: 7,9 sekunder

Batteripakke
Produsent: CATL
Type: Li-ion
Plassering: Under dørken mellom akslene
Temperaturstyring: Væskebasert
Total kapasitet: 64 kWh
Total kapasitet til bruk: 61,7 kWh
Varmeveksler

Rekkevidde og forbruk
WLTP: 435 km (kombinert)
Beregnet rekkevidde av vår kjøring: 350 km (kaldstart, 0 grader)
Oppgitt forbruk WLTP: 16,6 kWh/100km
Målt forbruk: 17,6 kWh/100km

Lading
Kontakter: Type2 og CSS
Ombordlader: 11kW
Ladetid CSS, 140kW, 10-80%: 26 min.

Bagasjerom
Som femseter: 350 liter
Som toseter: 1165 liter

Dekk
Dimensjon: 215/50R17 T XL
Type: Vinterdekk uten pigger
Merke: Yokohama IceGuard

Priser
Pris: 325 900,- (Luxus)
Lakktillegg: 7 900,-

Om bilen
Produksjonssted: Kina
Farge: Sort
Utstyrsgrad: Luxus
Leid av Hyre
Eier: Drivalia Norge
Modell: 2023
Km-stand: 2721
Km kjørt: 112
Kilde: MGmotor.eu, Vegvesen.no


 

 

En MG fortjener et bra utseende, ikke sant?

Saktelading på kommunal lader.

 

Se også

MG Cyberster inspirert av MGB Roadster
Elbil på glatta

Hvordan vi tester bilene

Ekstrembilen Donkervoort

Donkervoort
Donkervoort D8 GTO Individual Series

Ekstremt lette, ekstremt raske og et veigrep som har rekord i å tåle G-krefter oppsummerer bilene fra nederlandske Donkervoort.

 

Fra Lotus Seven til superbiler

I 1978 fikk Joop Donkervoort tillatelse til å bygge Lotus Seven på lisens for det nederlandske markedet. Han forsto tidlig at det måtte gjøres store forbedringer på understellet. Etter kontinuerlige forbedringer, bygger det familieeide selskapet nå biler med veigrep som få gatelovlige biler kan overgå. I superbiler som dette, er veigrep alfa omega. Jeg vet ikke om andre bilprodusenter som måler maksimal sideveis G-kraft i svingene, men det gjør i hvert fall Donkervoort. Inntil nylig hadde de rekorden på 2,15 G målt i en Donkervoort F22. Men like før jul satte de ny rekord på 2,3 G i en umodifisert F22. Bak rattet satt Denis Donkervoort, den neste generasjon Donkervoort som skal styre bilprodusenten videre.

 

Donkervoort F22

 
Donkervoort F22. Kilde: Donkervoort

 
Donkervoort F22. Kilde: Donkervoort

Donkervoort F22

Som tidligere modeller, har også denne midtplassert motor foran. Videre er hele karosseriet gjort i karbonfiber over stålrørsramme. Bilene leveres med justerbare, adaptive og aktive støtdempere fra Tractive, justerbar traction control, og Race ABS for de som vil ha det. Motoren er en trimmet utgave av Audis 2,5 liters rekkefemmer med turbo – av samme type som sitter i Audi RS3. Donkervoort har fått hjelp av ABT til å hente ut 500 hk som sendes til bakhjulene via en 5-trinns manuell Tremec TKX girkasse og Torsen differensialbrems. Nettovekt uten fører er på kun 750 kg. 0-100 kan tilbakelegges på 2,5 sekunder, noe som sikkert også kan skape G-krefter mot seteryggen.

 

Donkervoort GTO parkert for natten

Som en stor familie?

Med en maksimal produksjonskapasitet på 100 håndbygde, kunde-tilpassede biler i året, kan man ikke snakke om noen masseproduksjon, akkurat. Med bruk av sosiale medier holder eierne kontakt med hverandre, og hvert år arrangeres det felles turer. Én av disse kalles Donkervoort Ambassador Tour som i fjor gikk til den pittoreske landsbyen Peralada ved Costa Brava i Spania. Hotel Peralada ligger som en herregård midt i et eksklusivt golf-anlegg. Det var litt av et syn når en kolonne av flotte Donkervoort-biler helt uventet dukket opp ved inngangspartiet. Det var ikke duket for noen foto-session, men vi fikk heldigvis tatt noen snap-shots.
 

Donkervoort F22

 
Donkervoort besøker Peralada Hotel & Golf. Foto: Petter Trebler

Høyde 1,11 meter

Våre bilder av én av de nye Donkervoort F22, viser tydelig hvor lav den er. Lengde og bredde er henholdsvis 4,04 og 1,91 meter, – men høyden – den er kun 1,11 meter! Mannen med paraplyen er min svoger – som for øvrig har en helt normal kroppshøyde.

 

Ryddig motorrom med Audis rekkefemmer.

 
LCD skjerm integrert i et klassisk design

 
En eier av Donkervoort beundrer en sjelden Hispano-Suiza Carmen.

Priser

Donkervoort er håndbygde biler med store muligheter for individuelle tilpasninger. Om det er dét som er grunnen, vet jeg ikke – men det er ikke publisert noen listepriser. Basert på søk i bilbørser ser den nye F22-modellen ut til å koste fra omkring €260 000 i EU-land, mens foregående modell, D8 GTO Individual Series kan koste fra €220 000. Ferdig-konfigurerte biler kan være dyrere på grunn av utstyr. Jeg har ikke regnet på norske avgifter, men «liten» motor og lett vekt bør telle positivt. Å bestille en bil hos Donkervoort må fortone seg som en krevende – men morsom – oppgave, ettersom alt kan skreddersys. Skjønt det er ikke sikkert du får bestille den modellen du ønsker, ettersom det er satt et maksimalt antall på hver modell. F22 skulle opprinnelig produseres i 50 eksemplarer, noe som ble endret til 75, – og til slutt 100 – hvis den ikke er økt ytterligere.

 

Donkervoort
Biler under 20 års grensen

 

Biler på 20-årsgrense

Bilen på bildet stammer fra en tysk bilannonse for en 2002-modell Donkervoort D8 Audi AGU (eller D8 Audi E-GAS) med 22 000 km på km-telleren. Den er et eksempel på en bil hvor 19% mva kan trekkes fra ved eksport. Prisen blir da €62 857 eks. mva. Siden den er over 20 år gammel faller engangsavgiften bort, men med norsk mva og vrakpant vil prisen havne på 902 000 NOK.

Av tidligere modeller finner man blant annet D8 som kom i 1992 med Ford Zetec motor 1,8 T med 180 hk, fra 1995 med Cosworth 2,0 og fra 1999 med Audi-motorer. Den første Audi-motoren var 1,8 T hentet fra Audi TT og trimmet til 210-270 hk. Senere, fra 2011, fikk Donkervoort Audi 2,5 Turbo motor.

Link til annonsen
 

Donkervoort i Norge

I kjøretøyregisteret finnes det bare 1 Donkervoort. Det er trolig denne, som deltok på Norsk Sporsvogn Klubbs Vårmønstring på Øvrevoll galopp i 2025.
 

1992 Donkervoort S8A

1992 Donkervoort S8A

Se også

Donkervoort

 

Hispano Suiza i Peralada
caterham
Caterham 7

Polestar? Vi har jo Volvo

polestar
Polestar Precept. Foto: Terjes biler

Ifølge nyhetsbyrået Reuters kutter Polestar 15% av sine ansatte, nærmere bestemt 450 mennesker over hele verden. Begrunnelsen er den utfordrende markedssituasjonen.

 

En midlertidig nedgang?

I oktober ble det konstatert at veksten i det globale elbilmarkedet begynte å avta. Situasjonen er sannsynligvis bare midlertidig, men også et varsel om at markedet kan nå metningspunktet tidligere enn forventet. Akkurat nå er de økonomiske utsiktene for folk flest dystre, noe som rammer salg av kapitalvarer. Usikkerhet med hensyn til elbil-subsidier, lading og leveringstider kan også legge en demper på etterspørselen.
 
Hva som virkelig skaper utfordringer i markedet, er at Tesla – nå som tidligere – møter overproduksjon ved å kutte prisene.
 

Polestar’s salgsmål for 2023 var mellom 60.000 – 80.000 biler. I november justerte de målene til 60.000, mens faktiske salgstall endte på 54.600 biler.

 
Toyotas styreformann, Aiko Toyoda, har nylig uttalt at den globale elbil-andelen neppe vil overstige 30%. Det er ikke usannsynlig at Toyodas spådom kan bli sann. En milliard mennesker lever nemlig uten elektrisitet, og flere storbyer kan få problemer med å levere strøm til en helt elektrisk bilpark.

 

2023 Polestar 2. Foto: DmitryRukhlenko/Depositphotos.com

Polestar kutter pris

Polestar har besvart Teslas priskutt med å senke prisen på Polestar 2 Long Range Dual Motor med 48.000 kr. Polestar 3 kan bestilles allerede nå, men den kan ikke leveres før om cirka 9 måneder – i september/oktober 2024. Inntil Polestar oppnår fullskala produksjon og utrulling av nye modeller, er de sikret finansiering gjennom lån fra Volvo og Geely. Man kan vel tenke seg at det er eierne som har krevd at Polestar kutter kostnader.

Polestar eller Volvo?

Både Volvo Cars og Polestar eies av Geely Holdings. Videre sitter Volvo med aksjemajoritet i Polestar. Det betyr at Polestar – på papiret – er kontrollert av Volvo. Da kan man spørre seg hvorfor Geely har valgt å operere med to forskjellige merker, og – sett med nøkterne vestlige øyne – hva er Polestar i forhold til Volvo?
 

  • – Et premium bilmerke? – Eller kanskje et budsjett bilmerke?
  • – Et rendyrket elbilmerke? Skjønt Polestar 1 var ingen elbil og Volvo er ferd med å bli et elbilmerke også.
  • – Et nytt kinesisk bilmerke kledt i svenske klær?
  • – Et bilmerke med digitalt salgsledd à la Tesla?

 
I 2022 solgte Volvo 688.348 biler totalt (omtrent som Skoda og Citroen) mens Polestar solgte 46.946 biler (omtrent som Lancia). Hvordan ville Polestar-modellene solgt hvis de bar Volvo-logo? Og oppveier salget av Polestar merkostnadene som det innebærer å holde et eget bilmerke? Det vil kanskje fremtiden vise.
 
I 2023 ble det registrert 1829 Polestar-biler i norge – alle Polestar 2. Tilsvarende tall for Volvo XC40 var 4.875, og for den lavbygde Volvo C40, 1.400 registrerte biler. Ville Volvo-Polestar alliansen solgt færre biler hvis Polestar 2 ble solgt med Volvo logo? Man kunne vel da tenke at nye Polestar 3 kunne fylle modellprogrammet som Volvo EX60.

 

Polestar 3

 
Polestar 3. Foto: Terjes biler

 
Polestar 3. Foto: Terjes biler

 
Polestar 3. Foto: Terjes biler

En prissammenligning

Tenk deg at du er på utkikk etter en bil med «Long Range» og «Dual Motor», svart lakk, hengerfeste og vinterdekk – samt alle avgifter og registrerings-omkostninger betalt. Prisene er beregnet fra bilprodusentenes nettsider. Tesla Model Y med ovennevnte utstyr prises i dag til 522 338 (inklusiv mva). I eksemplene over, ser vi at Polestar 2 kun kan konkurrere på pris med nedsatt pris. Volvo EX30 kan være et alternativ til de andre modellene, forutsatt at man kan greie seg med mindre plass.
 

Pris Merke Bagasjerom Frunk
547.885 *) Polestar 2 Long Range Dual Motor 405 41
606.700 **) Volvo C40 Extended Range Twin Motor 413 31
498.900 ***) Volvo EX30 Ultra Twin Motor Performance 318 7

 
*) Pilotpakke kr 20.000 er valgt pga Adaptiv Cruise Control. De fleste ville nok også ha valgt Pluspakke kr 40.000 for å få varmepumpe, eljusterbare seter, panoramasoltak m.m. som er standard i Tesla Model Y. Da ville prisen endt på 587 885 kr.

 
**) Volvos konfigurator tillater ikke at man velger separate sommerdekk og vinterdekk. Her kan man kun velge helårsdekk. Et tillegg på minst 20.000 kr vil være nødvendig for å få bilen skodd med sommer- og vinterdekk.

 
***) Velger man lang rekkevidde og to motorer i utstyrsgrad Plus i stedet for Ultra, havner prisen på 456.100 kr. Med Ultra (anbefalt) får man blant annet varmepumpe, panoramatak, eljusterbare seter og «kø-assistent».

 

Volvo C40 er en lavbygd coupé-versjon av XC40.

Polestar 2 mot Volvo C40

Polestar 2 og Volvo C40 deler drivverk, mål og yteler og kan regnes som søstermodeller. Polestar 2 er i likhet med Volvo C40 bygget som en lavbygd SUV. I utgangspunktet var de to modellene nokså likt priset, skjønt Polestar vinner i dag på nedsatt pris. Kommer også Volvo til å senke prisene, tro?

 

Volvo EX30 blir produsert i Kina

Volvo EX30. Foto: Terjes biler

Polestar 2 mot Volvo EX30

Nyheten Volvo EX30 ligger an til å bli en favoritt. I Plus-utgave med firehjulstrekk vil den koste 456.100 kr med hengerfeste og vinterdekk. Toppmodellen koster 498.900 kr. Det er en fin liten SUV for de som ikke trenger stort bagasjerom, men den er dyr. Den nye Volvo-modellen er en mindre og rimeligere bil enn Polestar 2 – og dermed ikke konkurrenter. Det er likevel påfallende å se at Volvo EX30 like gjerne kunne ha vært en Polestar. Volvos siste modell har nemlig et design som ligner Polestar.
 
Det gjør det betimelig å stille spørsmålet en gang til: Polestar? Vi har jo Volvo!

 

Se også

Volvo C40 Recharge
polestar
Teslas nye priser – skal man le eller gråte?
Signalmodell med uklart budskap

Polestar.no
Volvocars.com
Tesla.com

Elektriske leddbusser er ikke som andre busser

ebusco
Solaris Urbino 18 Electric passerer Telenor Arena

Var elbusser i Oslo et feilgrep? La oss se nærmere på de elektriske leddbussene – med fokus på vinteregenskaper og rekkevidde i kulde.

 

Leddbusser er ideelle for «hop on – hop off» i bytrafikk. Folk kommer seg lett inn og ut av bussen gjennom brede dører og et flatt gulv inne i bussen gir plass til barnevogner og kofferter. Hadde det vært en båt, ville jeg sammenlignet leddbussen med en stor flatbunnet flåte. Lett adkomst og god plass til folk om bord, men kun bygget for trafikk i skjermet farvann. Kan være vrien å manøvrere under visse værforhold.

Vinteregenskaper

ebusco
Trekk på 3. aksel er ikke optimalt på vinterføre
Én av de største utfordringene med leddbusser er at motoren sitter bakerst, koblet til bussens 3. aksel, det vil si akselen på «tilhengeren». Det kan gi utfordringer på vinterføre, spesielt hvis bussen står i sving. Se figuren og forestill deg at bussen står i svak oppoverbakke på snøfylt veibane. Flere bussprodusenter av elektriske leddbusser, blant annet Ebusco og MAN lager nå busser med trekk på 2. aksel på «trekkvogna». Solaris har annonsert at de også kommer med dette. Elektriske drivverk gir mulighet til å sette en motor på hver aksel med elektronisk styrt flerhjulsgrep, på samme måte som vi kjenner fra elbiler som Tesla.
 
Det er samme konstruksjon på alle leddbussene uansett om den drives av diesel, hybrid eller elektrisitet, men vektfordelingen kan spille en viktig rolle. En dieselmotor under baksetet bidrar til å gi tyngde over drivhjulene. Batteriene i eldrevne leddbusser er vanligvis plassert i taket, men det kan også være plassert batterier bak.

Rekkevidde i kulda

Nyere leddbusser av typen Solaris Urbino har batteripakker med 520 kwh som gir rekkevidde opp til 300 km. Som et eksempel vil en buss (rute 31) kunne kjøre tur retur Snarøya – Tonsenhagen 4 ganger i løpet av 8 timer, totalt 160 km. Teoretisk sett skulle dette kunne gå fint – også i kulde, hadde det ikke vært for at bussene også må varmes opp. I et intervju i Nettavisen fortalte bussjåfør Marit Sauge at sjåførene ikke har tilgang til å forvarme bussene fra ladekontakten før de startes opp, sånn at de må bruke batteriene til å få opp innvendig temperaturen fra minusgrader. Jeg håper bussoperatøren tilrettelegger for dette før neste vinter. Forvarming av kupe og batterier er viktig for å få mer ut av batteriene i kaldt vær.
 
Jeg kjenner ikke batterikapasiteten på «eldre» busser fra 2019. VDL Citea, for eksempel, er en bussmodell som har vært i bruk lenge. Denne kan i dag leveres med batterikapasitet opptil 420 kwh, men også med mindre kapasitet som 216 og 289 kwh. Det er klart at dette ikke vil være tilstrekkelig for de lengste rutene/skiftene. Nye busser fra Ebusco som skal i trafikk i løpet av 2024, tilbyr vesentlig høyere rekkevidde enn dagens busser.

Elektriske leddbusser i Oslo

Her er en oversikt over bussene i Oslo. Antall registrerte busser er basert på elbilstatistikk.no og regnr.info. Dataene er hentet fra produsentenes brosjyrer, og sammenlignet med oppslag på vegvesen.no.

 

BYD E-Bus leddbuss

ebusco
BYD E-Bus 18 meter (Kilde: BYD Europe)

Produksjonsland: Ungarn
Antall registrerte: ca. 190
Årsmodeller: 2019, 2020, 2021 og 2023.
HK: 360
Batterikapasitet: Opp til 422 kwh (2024)
Rekkevidde: 250 km
Maks aksellast kg: 1-7100, 2-10000, 3-12000


 

ebusco
En VDL Citea 18 meter leddbuss registrert i 2022 (Photo: felixtm/Depositphotos.com)

VDL Citea SLFA-180/181

Tidligere DAF Bus (blant annet).

Produksjonsland: Nederland
Antall registrerte: ca. 120
Årsmodeller: 2019, 2020 og 2022.
HK: 326
Batterikapasitet: Opp til 420 kwh (2024)
Rekkevidde: 250 km
Maks aksellast kg: 1-7700, 2-10500, 3-12000


 

ebusco
Solaris Urbino 18.75 Electric (Kiilde: Solaris)

Solaris Urbino 18

Dette er de nyeste leddbussene i flåten. Solaris har annonsert at de kommer til å kunne levere leddbusser med drift på både 2. og 3. aksel, noe som vil kunne gi betydelig bedre vinteregenskaper. Dagens busser i Oslo trekker kun på 3. aksel.

Produksjonsland: Polen
Antall registrerte: ca. 183
Årsmodeller: 2023.
HK: 326
Batterikapasitet: 520 kwh
Rekkevidde: 300 km
Maks aksellast kg: 1-7200, 2-11000, 3-12600


 

MAN Lion’s City 18

MAN Lion’s City 18

Oppdatert 29.01.2024
MAN har levert 17 elektriske leddbusser i løpet av november og desember i fjor (2023). Ifølge leverandøren skal disse bussene trafikkere Oslo Nord og Oslo Øst. Jeg har ennå ikke sett bussene med egne øyne, så jeg vet ikke om de er satt i rute, eller om de bare testes ut. Én ting er sikkert – alle leddbussene trekker på både 2. og 3. aksel. Hyggelig at MAN kommer tilbake i Oslos gater. Hvem husker ikke de gamle Büssing/MAN-bussene?

Produksjonsland: Tyskland
Antall registrerte: 17
Årsmodeller: 2023
HK: 2 motorer, til sammen 544 hk
Batterikapasitet: Opp til 640 kwh
Rekkevidde: Opp til 350 km
Maks aksellast kg: 1-8000, 2-11500, 3-12500


 

Ebusco 3.0 18 meter (Kilde: Ebusco)

Ebusco 3.0 18 meter (kommer i 2024)

Bussene er i bestilling men ennå ikke levert og registrert. Bussene fra Ebusco utmerker seg ved at de er ekstremt lette, noe som skal gi høyere rekkevidde. En annen nyhet er at de har drift på 2. og 3. aksel, noe som gir bedre vinteregenskaper. Kjøpt inn av Nobina, som opererer i Lillestrøm og Follo. Det er usikkert om bussene settes inn på rute 20 som vist på bildet.

Produksjonsland: Nederland
Antall registrerte: 0
Årsmodeller: Ventet 54 leddbusser i 2024
HK: 2 motorer à 180 hk
Batterikapasitet: 500 kwh – Koboltfrie batterier fra CATL
Rekkevidde: Opp til 700 km
Maks aksellast kg: 1-8165, 2-10350, 3-8165

Pressemelding fra Ebusco om nye busser til Oslo


Se også

bilruten skien - porsgrund
Bilruten SKien – Porsgrund