Overetablering av bildelingstjenester gjorde at det hopet seg opp med elbiler mange steder i Kina. Det fikk elbilhatere her hjemme til å hovere og naturvernere til å fortvile. Men hva var det egentlig som skjedde? – Og kan det samme skje her?
Bil-kirkegårder fascinerer
Noe av det mest fascinerende en bilentusiast kan oppleve, er å gå på oppdagelsesferd på en bilkirkegård. Vi har vært på Båstnäs i Töcksfors, men der er det jo bare gamle biler. Hva med nye biler? Biler som kan kjøres. «Urban explorers» oppdager stadig steder hvor fullt brukbare biler er overlatt til vær og vind. Av og til dukker det opp bilder fra Kina i sosiale medier med elbiler som er hensatt på et jorde omgitt av ugress. Det har selvfølgelig fått elbil-hatere til å triumfere med kommentarer som: «Ingen vil ha elbiler» eller «Elbiler er søppel». Men bildene er ikke hva man først skulle tro.
Historien om Pand-Auto
De hvite bilene med grønn dekor tilhørte Pand-Auto som ble etablert i 2015. Selskapet var eid av den kinesiske bilprodusenten Lifan Motors for å tilby utleie av «new energy vehicles» (NEV). I 2018 gikk Pand-Auto sammen med datafirmaet Baidu om å utvikle en tjeneste for selvkjørende biler, hvor bilene kunne kjøre seg selv ut til kundene. Programmet lyktes ikke, men må ha tappet selskapet for penger. På samme tid opplevde Kina en overetablering av bildelingstjenester, sannsynligvis stimulert av at den kinesiske stat åpnet for subsidier til elbil-basert bildeling. Så gikk moderselskapet Lifan tom for penger, og Pand-Auto endte i konkurs i mai 2021. Det er usikkert hvor mange biler Pand-Auto disponerte på det tidspunktet, men det kan dreie seg om 10 000 (noen sier 20 000) biler plassert over hele Kina. Bildene er fra en åpen løkke i Beibei hvor det etter konkursen sto cirka 500 hensatte Lifan 330 EV. Det fantes sikkert flere lignende oppsamlingsplasser andre steder i landet.
Myndighetene innførte begrensninger
I 2018 ble det lansert flere nye app-baserte bildelings-tjenester – fra biler med sjåfører à la Über, til tjenester der man plukker opp en bil der man er, og etterlater den dit man ankommer. I løpet av samme år innså flere storbyer at overetableringen kunne gå ut over den eksisterende taxinæringen og trafikkflyten generelt (hensatte leiebiler). Det ble derfor iverksatt innskrenkninger i løyver samtidig som flere nyetablerte selskaper ennå ventet nye biler i bestilling. Biler de ikke fikk lov til å sette i drift. Flere biler – både nye og brukte – gikk derfor rett til «langtidslagring» i vente av bedre tider. Flere står der vel ennå.
Tidligere var det sykler…
Noe lignende skjedde i Kina i 2016. Også da kom nye aktører på markedet – denne gang for å tilby app-basert sykkelutleie. Da flere store byer så at de ble kvalt av alt for mange sykler ble det iverksatt og tiltak for å få ned antallet – i flere tilfeller mer enn halvering av antall sykler. Det gjorde at flere åpne områder ble dumpingplasser for overflødige sykler. Flere steder kan man se sykler som fortsatt kan brukes, mens andre er destruert i sammenpressede hauger.
Bruk og kast?
Jeg forestiller meg at det finnes gevinstmuligheter i overflødige sykler og elbiler – enten som gjenvinnbart skrot eller som gjenbruk i form av videresalg. Plassen hvor Lifan-bilene til Pand-Auto sto, er nå tom, skjønt problemet vedvarer andre steder i Kina. Stadig nye plasser fylles opp med biler fra bildelingsselskaper og «Über»-selskaper som har gått konkurs. Mange biler har stått i flere år og kommer kanskje aldri ut på veien. Ett problem i Kina er at skroting av biler er kontrollert av staten og deres kontrollapparat. Det er staten som bestemmer når bilene skal skrotes. Den skal uvilkårlig skrotes etter et visst antall år – eller hvis tilstanden er dårlig. Uten at jeg kjenner reglene i detalj, synes det å by på problemer å få «nye» biler godkjent for skroting/gjenvinning.
Kan dette skje i Norge?
Mange vil kanskje hevde at overetableringen allerede har skjedd – spesielt med tanke på utleibare elsykler og elektriske ståhjulinger. Bildeling er foreløpig et Oslo-fenomen. Den tjenesten som kan minne mest om bilene i Kina, er Vy’s bildeling som ble avviklet i 2022. Bilene kunne plukkes opp der de sto, og etterlates der man ankom. I følge elbil24.no ble alle de 280 bilene returnert til leasingselskapene ALD og Autolease der de nå sannsynligvis er leid/leaset ut til nye kunder. ALD har allerede flere biler ute hos etablerte bildelingsselskaper som Getaround og Hyre. Hadde et selskap som Vy’s bildeling blitt avviklet over natten uten tilbakeleveringsavtale, er det ikke utenkelig at et jorde utenfor byen hadde blitt fylt opp av ensfargede Renault Zoe og Tesla 3.
Selv om bildelingsselskapene i Oslo merker konkurranse fra andre selskaper, er det lite som tyder på at vi kan få kinesiske tilstander. For det første kommer neppe Oslo eller andre byer til å innføre tiltak som innskrenker bildeling – for det andre er sannsynligvis alle aktørene i stand til å tilpasse bilflåten etter markedet. Her er det viktig at alle opererer med kurante biler av ulike typer og merker, og aldri kan sitte igjen med – si – 1000 identiske biler.
Se også
Bloomberg – China’s Abandoned, Obsolete Electric Cars Are Piling Up in Cities
Del turen! GoMore har en tjeneste for å utveksle skyss. Skal du reise et sted og er uten bil, kan du sjekke om noen skal samme vei og tilbyr skyss. Hvis ikke, kan du leie en bil og tilby skyss selv. Kanskje noen vil være med og dele på kostnadene? Turen går raskere i godt selskap!
Bildeling kan erstatte egen bil, – eller bil nummer to eller tre, om du vil. Mange vegrer seg for å ta steget – selge egen bil og bruke leiebil. Det kreves en terskel for å føle seg vel i leiebil. Det er en vanesak. Jo oftere man leier, jo mer fortrolig blir man med ordningen. Men én ting er veldig viktig: Skal bildeling fungere i praksis, må det være like enkelt å bestille bil som det er å kjøpe billett på Ruter-app’en. Da blir forskjellen mellom bildeling og egen bil bare at du henter bilen i en annen garasje – ikke din egen.
