Artikkel

Med Honda på hjertet

honda civic
Honda Civic 1

Civic var modellen som gjorde at Honda ekspanderte til et verdensomspennende bilmerke og i dag det 6. mest solgte i USA. Men den kunne ha floppet.

 

Tiåret som forsvant i rust

En gressgrønn bil er enten en eksotisk sportsbil eller en bil fra 70-årene. Jeg så raskt hva det var. En «Ur-Honda» – Honda Civic generasjon 1. Jeg elsker å ta bilder av spesielle kjøretøy jeg kommer over langs veier og gater. Det er blitt flere tusen bilder, men ingen Civic 1 – før nå. Hvordan kan det ha seg at en av verdens mest solgte biler er blitt så sjelden?
 
Skal man oppsummere japanske biler fra 70-tallet må det være at de var godt sammenskrudde og enkle å skru på i ettertid. Ulempen var rust. Biler uten Tectyl eller Dinol-behandling måtte bytte skjermer og kanaler etter få år på veien. Det var sånn de forsvant én etter én – også Hondas første Civic-modell.

 

1973 Honda Civic

1977 Honda Civic 5 dører
1977 Honda Civic Wagon

Mange ble Honda-frelste

Jeg røper gjerne at jeg liker Honda bedre enn mange andre bilmerker. Min innstilling til Honda ble dannet på 70-tallet, dels preget av den norske satsingen ledet av Hanne Skotvedt, og dels hvordan bilmerket ble mottatt i USA. Det norske reklame-slagordet «Med Honda på hjertet» var genialt. Honda-frelste bileiere kjørte ofte rundt med «I *love* my Honda» sticker bak på bilene. Det handlet ikke bare om god markedsføring, men også gode biler.

 

Honda Z360 «Kei Car»

Begynte med Kei Cars

Inntil Honda Civic kom ut på markedet, hadde Honda bare produsert knøttsmå biler som i 60-årene ble solgt gjennom utvalgte motorsykkel-forhandlere. «N600» og «N360» var nærmest som mikrobiler å regne med 2-sylindrede, luftavkjølte motorer. I Japan kunne N360 registreres som avgiftsgunstig «Kei Car». Bilene kunne også leveres i en sportslig variant «Z600» og «Z360» – samt nyttekjøretøy som «T600» og «T360». Etter hvert ble det opprettet forhandlernett for bilene, men produksjonen var ikke stor. Honda produserer fortsatt Kei Cars for det japanske markedet.

 

Honda Civic interiør med Hondamatic.

Hondas første ordentlige bil var Civic. Det var den som gjorde at Honda ekspanderte til et verdensomspennende bilmerke og i dag det 6. største i USA.

Den kunne ha floppet

Jeg er blitt fortalt at de første bilene som kom til Norge var katastrofalt dårlige. Hver bil måtte gås gjennom i detalj før de kunne slippes ut til kundene. Ifølge avisutklipp fra 1973 var Norge det første landet i Europa hvor Honda Civic ble introdusert. Importfirmaet Hasco Motor besto da av 12 personer, ledet av Hanne Skotvedt som var landets eneste kvinnelige – og så avgjort den yngste – bilimportør i Norge. I ettertid kan man jo spekulere i om Honda ville ha gjort like rask suksess i Europa uten den store entusiasmen og stå-på-viljen fra det norske teamet.

 

Honde Civic (kilde: annonsen på Finn.no)

Også i USA fikk Honda Civic en overraskende god mottakelse. I 1973 var verden rammet av «oljekrisen» som skapte et marked for små biler som Civic. Det ble en bil man uten skam kunne bruke på daglige «commutes» til og fra jobb. Det var ikke sånn at bilpressen aldri fant noenting å utsette på bilene, men bilene som ble testet, ble satt i godt lys. Man kan si at USA virkelig trykket Honda til sitt bryst.

Honda Civic 1

De aller første Honda Civic kunne man få med 2 eller 3 dører. Det var selvfølgelig varianten med 3-dører som ble mest populær. Den første serien, SB1, hadde en 1170 cc motor. Året etter kom SB2 som fikk en større 1,2 liters motor (1237 cc) som fulgte modellen hele tiden. Denne motoren – og en større 1,5 liters motor – kunne også fåes i CVCC utgave. Dette var en Honda-spesialitet med et todelt innsprøytningskammer – ett lite kammer med fet blanding og et større kammer med mager blanding. Det gjorde at bilene lenge kunne tilfredsstille amerikanske utslippskrav uten katalysator.

 

1979 Honda Civic

Ellers er det verdt å nevne at Civic er utstyrt med uavhengig fjæring både foran og bak, skivebremser foran og tromler bak. Alle motorene ble enten levert med 4 trinns manuell girkasse eller et 2-trinns automatgir-løsning, kalt Hondamatic.

Til salgs

Den avbildede grønne bilen er førstegangs registrert i Bodø og ble sist levert inn til en bilforhandler i Trondheim før den nå er overført til et bilfirma i Trøgstad, Østfold (se annonse) Bilen har blant annet vært i samme familie i 21 år. Oppgitt kjørelengde er bare 71 000 km. Et sjeldent bra eksemplar. 1979-modell med 1,2 liters motor, 56 hk og Hondamatic. På minussiden oppgir selger at det er rust i kanaler. Man kan også se at bilen ikke er profesjonelt lakkert og at den må fremstilles på EU-kontroll. Prisen på 45 000 er det ingen ting å si på. Et fint vinterprosjekt som kan gi en fin tidsreise for de som fremdeles husker 70-årene.

 

Honda Civic


Honda har produsert en virkelig lekkerbisken for folk som er ute etter en kvikk og sporty småbil. Civic gir inntrykk av å være mye til bil tross sine beskjedne utvendige mål. – Aftenposten 5. juni 1973


 

Se også

honda civic
Civic 6
Honda CRX

Salgsannonse avbildet bil
Honda: Annuncing the Civic 1972
Honda.no

Biler fra 2004 med fremtidig verdi

biler fra 2004
 

Noen veteranbiler blir kultbiler mens andre ender opp som skrullete, gamle biler. Jeg spekulerer i hvilke 20-års gamle biler som kan bli verdifulle som fremtidige veteranbiler.

 

Vanlige biler som ble verdifulle

Tenk deg tilbake til midten av 80-årene. Hva ville du gitt for en falmet 20 års gammel Volkswagen Transporter, Volvo Amazon eller Citroen DS? For ikke å snakke om eksklusive biler som Porsche 356 og Mercedes-Benz Pagode? Noen biler har fått kultstatus og selges for svimlende summer etter 40 år, mens andre er «artige gamle biler» hvor man neppe kan regne med å få igjen utgiftene til oppussing, engang.

20 år

Etter 20 år vil de fleste bilene ha nådd sin laveste verdi uansett hvilken tilstand de måtte være i – også biler i høy prisklasse. De vil neppe bli mindre eksklusive med årene, men hvilke bilmodeller fra 2004 kommer til å bli mest etterspurt i løpet av de neste 20 årene? 2004 virker generelt ikke som noe godt år for fremtidige klassikere.

Import lite lønnsomt

Biler som er eldre enn 20 år, kan tas inn til Norge uten engangsavgift. Det eneste man trenger å betale, er 25% mva og vrakpant. Prisene på norske biler ligger omtrent på samme nivå som i Europa. Selv om de ble kjøpt med engangsavgift, er det liten eller ingen ting igjen av den i dagens priser. Det man vil merke, er om man må betale norsk mva uten å få trukket fra mva fra selgers land. For billige biler, spiller det liten rolle, – men for eksklusive biler vil utenlandske biler da bli dyrere enn norske. Fordelen med å søke biler i utlandet, er at utvalget er større, spesielt på biler med lav km.

Nyhetene i 2004

Følgende modeller ble introdusert på høsten 2004 som 2005-modeller: Volkswagen Golf 5, Audi A4 B7, Porsche 911 997, Chevrolet Corvette C6, Ford Mustang 5 og Ferrari F430. Fra annen halvdel av 2024 vil bilene oppfylle kravene til fritak for engangsavgift, men utvalget er begrenset og tidlige biler kan, som kjent, være befengt med barnesykdommer. Det gjelder blant annet tidligere versjoner av Porsche 911 997 og Chevrolet Corvette C6. Av nye modeller som ble produsert som årsmodell 2004, finner vi Aston Martin DB9 og Ferrari 612 Scaglietti. Disse er selvskrevne klassikere.
 

Disse kan bli klassikere

Aston Martin DB9

MG TF

Ferrari 612 Scaglietti

Lambroghini Gallardo (serie 1) på bukk
Saab 9-3 Cabriolet. Foto: Olli1973/Depositphotos.com

Ekte klassiker – Honda S2000

 
Engelske biler
Man behøver ikke å være synsk for å se at biler som Aston Martin og Morgan blir klassikere. Aston Martin DB9 representerer bilmerkets nye linje. Modellen er en direkte etterfølger etter DB7, men det sies at Aston Martin valgte å kalle den DB9 fordi den var minst to generasjoner etter DB7. MG TF var basert på MGF – og var en ganske rimelig bil i 2004 (314 900 kr). Det var MG Rover Groups første modell etter at merket ble solgt fra BMW. Jeg tror den har potensiale til å bli en klassiker fordi det er siste MG før merket ble solgt til Kina.
 
Italienske biler
Det finnes flere Ferrari 612 Scaglietti’er fra 2004 til salgs. Det var første år modellen ble produsert og fremstår i dag som en sikker klassiker. Produksjonen av Ferrari F430 ble påbegynt høsten 2004, men jeg har ikke funnet noen av de aller første bilene for salg. Forgjengeren Ferrari 360 er derimot godt representert på bilbørsene. Lamborghini Gallardo ble lansert som den nye lille Lamborghini i 2003, og er en klar klassiker i dette selskapet.
 
De prisgunstige
Honda S2000 ser ganske anonym ut, men representerer en mulig utdødd gren i Honda-konsernet. En velbygget og velkjørende 2-seters åpen sportsbil fra verdens beste motorbygger er verdt å ta vare på. Klassikerstempelet er noe usikkert. Alle Z-modellene fra Nissan er – eller vil bli – klassikere. 350 Z tilhører en moderne linje av Z-serien som gjør at den vil holde seg ung lenge. Alle Saab’er vil kunne bli fremtidige klassikere, også GM Vectra-baserte Saab 9-3. Jeg tror imidlertid at 9-3 sedan og stasjonsvogn er for alminnelige til å vekke interesse hos bilentusiaster. Cabriolet-utgaven vekker gode Saab-minner hos mange, og skiller seg ut i trafikken.
 

Bevaringsverdige?

 

2004 BMW 645Ci Coupe. Kilde: FavCars.com

Chevrolet Corvette C6

Porsche 911 997
Toyota MR2 mk3

Volvo C70 Hardtop Convertible

smarlinette
Smart Roadster

 
Nesten klassikere
Av biler fra 2004 kan to tyskere fremstå som klassikere, nemlig Audi S4/RS4 og BMW 6-serie E63. På høsten 2004 ble Audi A4 B6 avløst av B7 med monoframe grill, noe også S4 fikk. Chevrolet Corvette C6 og Porsche 911 997 er opplagte klassikere i fremtiden, men jeg tror at kjøpere vil sikte seg inn på biler produsert senere enn 2004 på grunn av kjente problemer med tidlige biler. Corvette slet med girkasse-problemer og Porsche arvet motorproblemene fra 996 – hvor et lager til en hjelpeaksel for ventilstyringen (IMS) kan skape problemer.
 
Saab og Volvo
Saab 9-3 og 9-5 kan vinne popularitet i kjølvannet av tidligere modeller. Både Saab 9-3 og 9-5 deler plattform med blant annet Opel Vectra og Fiat Croma mk2 som ikke ser ut til å bli ettertraktede veteranbiler. Volvo’s modellprogram for 2004 gir ingen spesielle klassiker-vibrasjoner. Volvo S80, V70 og XC70 var ikke spesielt vakre. Volvo S40/V50 kom i produksjon som nye modeller i 2004, men vil neppe få noen verdi som klassikere. Søstermodellen C70 Cabriolet, derimot, er en 2004-modell som kan vekke interesse som veteranbil, Den er vakker, sjelden – og Volvo.
 
Små sportslige biler
I 2004 kunne man kjøpe Toyota MR-2 og Smart Roadster som ganske rimelige biler (Smart Roadster: 200-294 000 kr og Toyota MR-2: 310-320 000 kr). De er enkle, vakre og velkjørende med midtplasserte motorer. Ettersom de ikke har fått noen etterfølgere, kan de bli etterspurt blant folk som søker morsomme «gammeldagse» bensinbiler til hobbybruk.

 

Skjulte perler?

Jaguar X300 og X308

hobbykjøretøyets dag
Jaguar XK8 med en flott V8-motor. Klassiker og veteran etter den nye 20-årsregelen.

Alfa Romeo GT

BMW 3-serie E46
Chrysler Crossfire

Mini Cooper Cabriolet

Alfa Romeo serie 2, Tipo 938, fra 2003-2007

Den siste Matra-bygde Espace – her med lang akselavstand, kalt Grand Espace (source: FavCars.com)

Har du Golf 5 med FSI-motor bør du gå over til 98 blyfri.

Mercedes-Benz SLK

 
Jaguar V8
Jaguar med V8-motor var dyre biler i 2004 – fra 1 mill kr – mye på grunn av avgifter. De kan bli attraktive som veteranbiler. Da Jaguar introduserte V8-motorer på 90-tallet hadde de barnesykdommer som ble korrigert før 2004.
 
Prisgunstige sportsbiler
Chrysler Crossfire og Mercedes-Benz SLK R170 bygger på samme plattform. De er prisgunstige nå, og det gjenstår å se om de vil stige i verdi. Mazda MX-5 har ført engelsk roadster-tradisjon videre og vil være fine hobbybiler. Mazda RX-8 med wankel-motor ble solgt nye i Norge. De er vakre, men wankel blir kanskje for sært til å vinne etterspørsel. Porsche Boxster 987 lever i skyggen av Porsche 911, i hvert fall her hjemme. Lenger syd i Europa er Boxster og Cayman mer populær. Cayman var ennå ikke lansert i 2004.
 
Vanlige biler
Alfa Romeo, BMW 3-serie, Mini og Volkswagen Golf er populære biler også etter at de er blitt veteraner. Vil 2004-modellene av Alfa og Volkswagen bli like populære? Jeg tror spesielle utgaver som Alfa Romeo GT, BMW 3-serie cabriolet, Mini Cooper cabriolet og Volkswagen Golf GTI fremdeles kan være verdt å ta vare på.
 
SUV’er og MPV’er
Range Rover og Toyota Land Cruiser er verdt å nevne fordi forgjengerne er ettertraktede som veteranbiler. Vil Range Rover mk3 bli like populær som mk1, og vil Land Cruiser J100 bli like populær som J40? Jeg vil også nevne Renault Espace mk3. Mk1 var en av de første MPV’ene på markedet. Problemet nå er at MPV ikke lenger er like populære blant nye biler. Blant MPV’er hører også Volkswagen T5 med, da spesielt med fine utgaver av Multivan, Caravelle og camping-utgaver.
 

Hvilke 2004-modeller tror du vil bli fremtidige klassikere?

 

Se også

Nye importregler

Skatteetaten.no – listepriser i 2004

Bilene Zelensky vil at vi skal boikotte

geely
Produksjon ved BelGee-anlegget i Hviterussland. Foto: ChinaImage/Depositphotos.com

Ukrainske myndigheter har opprettet en liste over selskaper og personer som de betrakter som støttespillere til krigen. Her finner vi også bilprodusenter som kan dukke opp i Norge.

 

Kinesiske biler

Kina har ikke innført noen handelsrestriksjoner mot Russland. Tvert imot. Fraværet av vestlige bilmerker er fylt opp av kinesiske. Like etter at Russland startet krigen mot Ukraina, sank bilsalget brått. Først nå i høst har det begynt å ta seg opp. Antall solgte biler i november 2023 var 110 000 mot 125 000 for 2 år siden. I fjor var det nede på 45 000. Da de vestlige bilmerkene trakk seg ut, uttrykte flere russere skepsis til å kjøpe kinesiske bilmerker. Blant dagens 10 mest solgte bilmodeller finner vi moderne Kina-biler, som ikke står tilbake for europeiske. På toppen av salgsstatistikken troner Lada med betydelige prisfordeler.

 


Haval F7 med 1,5 turbo 150 hk med 7 trinns DSG. Pris 278 000 NOK

 
BelGee X50 (Geely Binyue, Geely CoolRay) med Volvo 1,5 TD eller 1,5 PHEV. Pris 276 600 NOK

 
Chery Omoda C5. Tøff kineser med 1,5 turbo bensinmotor ca. 150hk . Pris 276 000 NOK

Geely og GWM under boikott

Geely hadde et solid fotfeste på det russiske markedet før krigen, og kunne raskt styrke sin posisjon da vestlige produsenter trakk seg ut. Siden 2011 har de produsert biler i Hviterussland under merket BelGee. Produsenten har som mål å produsere 35 000 biler i 2023 som et supplement til Russlands import av Geely fra Kina.
 
Den andre produsenten under boikott, er GWM (Great Wall Motors) som har hatt stor suksess i Russland med sitt billigmerke Haval. Haval har siden 2019 produsert biler ved sitt russiske produksjonsanlegg i Tula-regionen. I fjor produserte de 37 000 biler der, men mesteparten av bilene som selges i Russland, importeres fra Kina.

 


Moskvich 3e Electric. Pris 365 000 NOK. (Moskvitch 3 pris fra 170 000 NOK)

JAC er ikke på listen

Vi har tidligere skrevet om den kinesiske bilprodusenten JAC Motors som i fjor startet produksjon etter Renault som solgte sin virksomhet til Moskva by for 1 rubel. I dag produseres JAC-modellene JS4 og e-JS4 i Russland som Moskvitch 3 og 3e. I november figurerte Moskvitch for første gang på salgsstatistikken over Russlands 10 mest solgte biler. Ifølge Reuters har Moskvitch hittil i år solgt 10 676 biler. Til tross for at JAC leverer varer og tjenester til produksjonen, er de ikke oppført på listen over selskaper som støtter det russiske krigsmaskineriet.

Alle vestlige bilmerker er ute av Russland

Etter at vestlige bilprodusenter hadde trukket seg ut av det russiske bilmarkedet, ble Hyundai omtalt i pressen som en favoritt blant russiske bilkjøpere. Ser vi på tidligere salgstall for bare få måneder siden, var Hyundai blant de mest solgte. De har investert stort i St Petersburg. Produksjonsanlegget deres ble solgt først nå i september til AGR Automotive Group – tidligere Volkswagen Russia – som for øvrig solgte seg ut i mai tidligere i år. Jeg har ikke funnet ut hva det nye selskapet skal gjøre, men ifølge deres egne hjemmesider skal de selge reservedeler og organisere vedlikehold av tidligere biler fra Volkswagen-gruppen. De er også oppført som ansvarlig for flere kinesiske bilmerker, blant annet Jetta – et bilmerke eid av Volkswagen i Kina.

Lada på tilbud

I fjor sommer gjenopptok russerne produksjon av Lada Granta som er basert på Dacia Logan. De nye bilene mangler infotainment-system og ABS, men har airbag og aircondition. Fra 84 000 NOK kan russere kjøpe en splitter ny bil med 1,6 liters bensinmotor på 90 hk med forhjulstrekk. Etter dagens standard tilhører Granta A-segmentet (lengde: 4,26 meter, bredde: 1,70). Det finnes ellers et program hvor den russiske stat innvilger betydelige rabatt-ordninger til militære og deres familier ved kjøp av Lada.

 

2023 Lada Granta 1,6. Pris velutstyrt modell: 120 000. Kilde: lada.ru

2023 Lada Granta interiør
Lada Niva Legend dashboard

2023 Lada Niva Legend

The return of a legend

Den tøffeste bilen på det russiske markedet for øyeblikket er uten tvil Lada Niva Legend. Du kan kjøpe en helt ny bil i herlig retrostil for kun 99 600 NOK. Den gamle Niva har vært borte fra markedet, men er nå kommet tilbake. Det finnes også en Niva med et mer moderne karosseri, men den ser ikke like tøff ut som originalen.

Konsekvenser for Norge

geely
Geely Geometry C. Kilde: Geely.com
Listen over boikottede bilprodusenter ser ikke ut til å ramme noen av bilmodellene som allerede er i salg her hjemme. Selv om Polestar og Volvo eies av Geely, ser det ikke ut til at noen har fremmet krav om boikott. Disse bilmerkene tilbys heller ikke i Russland. Gill-gruppen har (hatt) elbilen Geely Geometry C til vurdering, og det er registrert 2 biler i Norge.
 
Bilia-kjeden har vurdert bilmerket Ora fra GWM. Det er registrert 1 ORA i Norge (omtalt på Terjes biler) men nettsidene for bilmerket er nå tatt ned. Det er neppe lurt å lansere disse bilmodellene så lenge produsenten befinner seg på Zelensky’s liste. Økonomisk vil eventuelle norske satsninger være som smuler å regne i forhold til produsentenes engasjementer i Russland, men en boikott fra norske importører manifesterer at vesten står samlet bak Ukraina.

 

ORA – Funky Cat fra Kina

terjes biler
 
Jeg er blitt fortalt at vanlige russere ikke ønsker å snakke om situasjonen i Ukraina. De rister bare på hodet og sier: – «Det er Putin…» – og det har de vel helt rett i.


Se også

geely
JAC JS4 blir ny Moskvitch
ORA – Funky Cat fra Kina

Bilsalget i Russland november 2023
Ukrainas liste over selskaper som støtter Russlands krigsmaskineri

Ford Explorer – verdt å vente?

ford explorer
Ford Explorer på Oslo Motor Show

De første bilene av Fords nye Explorer kan trolig leveres fra juni neste år. Ford Norge regner med å åpne for bestilling til våren. Vi har forsøkt å titte Ford i kortene. Er det verdt å vente?

 

På Norgesturné

For tiden kjøres en ny Ford Explorer rundt til norske forhandlere. Jeg fikk se den da den var innom Oslo Motor Show i helgen. I dag befinner den seg på Jæren og skal kjøre oppover Vestlandet til Namsos før den legger kursen nedover Innlandet med kurs mot Sørlandet.

Se reiseruten her

Å se bilen i virkeligheten ga meg et bedre inntrykk enn hva jeg har fått av pressebildene. På bildene synes jeg bilen fremstår som formløs, underbitt og kanskje noe voluminøs – i betydningen «oppblåst». Sett med egne øyne kunne jeg konstatere at den nye Explorer’n er mindre enn Mustang. Den er da også 28 cm kortere. Jeg fikk også inntrykk av den hadde mer personbilpreg enn reklamen har forsøkt å skape. Dette er en bil for veier over hele Norge, men ingen bil jeg ville kjørt i en ørken med, som i reklamen. Og den underbitte fronten? Den er faktisk helt alright med et moderne, ujålete lysarrangement med en lav grill til kjøling av batteriene. I likhet med Volkswagen ID.4 som har samme plattform, må luftinntaket dele plass med frontfangeren, noe som må ha vært en utfordring for designerne.

 

Ford Explorer. Bagasjerom med skiluke og et ekstra oppbevaringsrom under til ladekabel.

Plass

Plassforholdene er normale for klassen. Bagasjerommet rommer cirka 450 liter med et lite rom til ladekabel, varseltrekant og sånt – men ingen «frunk». Ford Mustang Mach-E tar til sammenligning 402 liter bak og 100 liter foran. Volkswagen ID.4 tar 543 liter. Jeg trodde den nye Ford’en tilbød mer plass, men kan vel til gjengjeld si at den er ganske stilig – med andre ord – et godt kompromiss mellom form og plass.

 

Tommel opp for regulerbar skjerm i Ford Explorer og stort oppbevaringsrom i midtkonsollen. Girvelger sitter ved rattet.

Kommer det noen nyheter?

I reklamen fremheves «nyheter» som regulerbar touch-screen, 17 liters oppbevaringsrom i midtkonsollen og lydplanke på dashbordet. Noen vil kanskje fremheve det firkantede rattet også. For å se om det kan dukke opp noen virkelige nyheter, må vi se på hva Volkswagen holder på med. Drivverket i nye Explorer er jo som kjent hentet fra Volkswagen. Den såkalte MEB-plattformen deles med Volkswagen ID.4 som i dag har et 77 kWh batteri med rekkevidde på 520 km for bakhjulsdrevne biler og 512 km for de 4-hjulsdrevne. Volkswagen jobber for øyeblikket med å utvikle MEB+ som kan operere med rekkevidde på opptil 700 km. Det skal bli spennende å se når den oppgraderte plattformen blir tilgjengelig i ID.4 og de andre modellene på samme plattform. Skjer det før sommeren 2024, vil trolig også Ford Explorer kunne leveres på MEB+ plattform.

Verdt å vente?

Hvis du ikke vil vente, kan du bestille en Volkswagen ID.4 nå og kanskje få den levert før jul. Men, med tanke på at ID.4 kan bli oppgradert om få måneder, kan det være verdt å vente noen uker og se hva som skjer. Verdt å vente før man bestiller er det også for nye Ford Explorer, – så vel som Skoda Enyaq og Audi Q4. Hvis du ikke vil vente, får du i disse dager gode tilbud på vakre, velutstyrte. velkjørende og langt-rekkende Ford Mustang Mach-E til samme pris som neste års Explorer.

Neste elektriske Ford-modell?

Da Ford Europa annonserte sin nye elbilsatsning, ble det sagt at det skal komme 2 nye modeller. Neste modell vil trolig bli en crossover med et lavbygget glasshus, som ID.5 – altså en bil som vil få en mer coupé-aktig fasong. Det ryktes at denne modellen kan bli døpt «Capri». Har Ford’s ledelse bestemt at nye elbiler skal arve navnene til tidligere, legendariske modeller?
 

– Kanskje man kan kalle det gjenbruk?

 

Ford Explorer interiør.

Se også

ford explorer
Ford og Volkswagen knytter bånd
Ford Mustang Mach-E
ID.4 GTX når vinteren kommer

 

Oslo Motor Show 2023

motor show
 

Veteranbiler, gatebiler, superbiler, hotrods, trimming, rustbehandling, tunge biler, raggarbiler, amcars og elbiler for å nevne noe av utvalget på årets Motor Show. Det er noe for en hver smak forutsatt at man har et snev av motorinteresse.

 

Jeg har vandret rundt med mitt etthåndskamera og fotografert litt i vrimmelen av mennesker – for mellom alle kjøretøyene skal man ikke glemme at Oslo Motor Show også er en liten folkefest. Jeg gikk i sikksakk gjennom hallene for å få med meg alt, men da jeg gikk tilbake, oppdaget jeg alt jeg ikke hadde fått med meg på første runden. Jeg tror det kan være smart å gå flere runder 🙂

Det er vanskelig å peke på «highlights» for det avhenger av hva man er interessert i. Oslo Motor Show er ikke en utstilling for bilimportører og forhandlere, men det var interessant å få se nærmere på Polestar 3, NIO EL6, Teslas nye Model 3, Fords kommende europeiske Ford Explorer og Seres 5, et nytt bilmerke som etablerer seg i Europa. Om jeg skal sette fingeren på noe negativt ved utstillingen, ville jeg ønsket mer plass til Amcar-bilene. Det var veldig trangt oppi et hjørne med amerikanske biler med Corvette, Camaro, Ford Bronco med flere.

Her er noen bilder av kjøretøy som jeg synes var spesielt flotte.


Der Wiger Coupé

«Hebmüller», tenkte jeg da jeg så denne coupé-varianten. Hebmüller bygde stilige cabrioleter av tidlige Volkswagen med delt bakrute. Denne «Wiger Coupé» er bygget i ett eksemplar hos Norwegian Hammerworks i 2009 basert på en 1952 Volkswagen og – etter min mening – klart inspirert av godeste Hebmüller.

«Der Wiger Coupé» Volkswagen

Opel Ascona B

«Den likte jeg«, hørte jeg noen si på vei mot den flotte Ascona’en. Jeg tror alle bilinteresserte voksne mennesker har et godt øye til Ascona B. Bilene var vakre, velkjørende og enkle. Asconaen på bildet er en 1981 GTE som originalt hadde en CIH (cam-in-head) 2,0-motor med injection som ga 105hk.

Opel Ascona B GTE

Datsun 1600 Fairlady

Da direktøren for Datsun-konsernet så musikalen «My Fair Lady», skal han ha blitt så begeistret at han bestemte at Datsuns sportsbil-serier skulle kalles «Fairlady». Jeg tror denne flotte roadsteren gir herlig fartsfølelse og kjøreglede uten å bryte fartsgrensene. Og, i motsetning til engelske bilprodusenter, lagde Datsun teknologi som holdt i generasjoner.

En fin Fairlady.

Audi V8 DTM

Fra Audis glansperiode: I 1990 vant Hans-Joachim Stuck Deutsche Tourenwagen Masters med Audi V8 Quattro. Få hadde forventet at den store Audien skulle hamle opp med de lettere BMW’ene. Stuck kjørte med nummer 44 både i 1990 og 1991 i en maken bil som den på bildet. I 1991 kjørte han inn til 3. plass. Stucks bil hadde 420 hk og manuell 6-trinns kasse uten F1-giring.

Audi V8 DTM Racing

Unimog U535

Fra 2019 ble Unimog godkjent som traktor og det er firmaet Normog på Fetsund som bygger om Unimog til traktorer, men Unimog U535 (bildet) kan også registreres som lastebil med totalvekt opp til 16,5 tonn. Hydraulikkuttak, veltebøyle og brøyteplate er påkrevet for at kjøretøyet skal bli godkjent som traktor. Med kraftuttak foran og bak tror jeg denne virkelig kan gjøre nytte for seg.

Unimog U535 Normog Racing Edition

Toyota Supra GR

Dette er den feteste Supraen jeg har sett! Mk5 Supra er jo ikke akkurat puslete i utgangspunktet, men denne er utstyrt med Streethunter Bodykit, høydejusterbart luftfjæring og felger fra Work Meister. Motoren til disse bilene er levert fra BMW og er den samme som sitter i nye Z4 med 340 hk.

Toyota Supra 3,0 GR med Streethunter Bodykit

McLaren F1

McLaren F1 er verdens raskeste serieproduserte bil med naturlig aspirert motor og ekte formel-1 gener med midtstilt førerstol. Uten elektroniske førerassistent-systemer kan bilene oppføre seg skremmende under ekstrem kjøring. Både Rowan Atkinson og Elon Musk krasjet sine biler. Bilen til Elon Musk endte som et uforsikret totalvrak, mens Rowan Atkinson fikk sin bil rettet opp to ganger før han til slutt solgte den. Likevel er dette en bil jeg har lyst til kjøre!

McLaren F1

Lamborghini Countach LP400

En legendarisk bil som det ble bygget 150 stykker av mellom 1974 og 1978. Dette er sannsynligvis en 1977-modell med V12 motor på 3,9 liter. Countach la grunnlaget for en ny type superbiler, skjønt få biler i ettertiden er like rå og kompromissløse.

1977 Lamborghini Countach LP400

BMW 320 Group 5

Da BMW E21 3-serie kom høsten 1976, satte BMW i gang med å bygge om biler til daværende motorsport-klasse Gruppe 5. Motorene var 2-liter twin-cam 16V 310hk, med et kraftig ombygget karosseri med breddede skjermer og en enorm (!) hekkspoiler som ble tilpasset i Pininfarinas vindtunnel.

1977 BMW 320 Group-5 Transition

 

Se også

motor show
Oslo Motor Show 2021
oslo motor show
Oslo Motor Show 2019
Oslo Motor Show 2018

 

Oslo Motor Show

 

Seres – denne vil flere bli kjent med

seres
Seres 5

Den er stilig. Fra siden og bakfra ligner den på Ford Mustang Mach-E. Og fronten? – Den har felles trekk med Porsche. Seres 5 er en moderne crossover med 4-hjulstrekk og stor batteripakke, også har den forhandlere over hele landet – og etter hvert hele Europa. Se bilder!

 

Del av Europa-satsning

Jeg fikk studere Seres på Oslo Motor Show. Bak Seres Norge står et firma som er heleid av Sandven-gruppen i Bergen. Når Seres 5 introduseres på det norske markedet, står 20 velkjente forhandlere fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør klare til å ta imot kunder. Bilmerket eies av det kinesiske storkonsernet DFSK (Dongfeng Sokon). Europa-satsningen ble annonsert på Brussels Auto Show i januar. Foruten Norge, er det etablert fullt forhandlernett i Frankrike, og flere land åpner om kort tid. Da vi tidligere fortalte at Seres skulle komme til Norge, var agenturet knyttet til Gill-gruppen, men merket forble ukjent for de fleste. Nå er det overtatt av Seres Norge.


 

Presentert for hele Norge på Oslo Motor Show

 
Interiør i Amber Brown skinn med treinnfellinger. Legg merke til utformingen av girvelgeren.

 
God benplass i baksetet

Seres 5 i et nøtteskall

Med en lengde på 4,7 meter er Seres 5 like lang som Ford Mustang Mach-E. Den har et design som appellerer til europeere, med store hjul og linjer som fremhever form fremfor plass. Videre har den en batteripakke på 80 kwh, to motorer og 4-hjulstrekk, samt lang rekkevidde – 483 km (WLTP kombinert). Samlet yter motorene 585 hk og det er mulig å tilbakelegge 0-100 på 4,2 sekunder. Bagasjerommet tar 367 liter under hattehyllen og 67 liter i «frunken». Med nedslåtte seter kan man laste 723 liter. Modellen er godkjent for henger opptil 1500 kg. Ifølge Rune Brunstøl, salgssjef i Seres Norge, er det kun toppmodellen som tas inn. «Flagship 4WD» har et meget høyt utstyrsnivå som – etter hva jeg kan se – har «alt». Dagens modell har ellers fått en facelift med endringer i fronten og innvendig, blant annet gir-velgeren som har fått et nytt og coolt design.

Et globalt merke

På tidlige pressebilder kan man se Seres 5 med Golden Gate Bridge i bakgrunnen. I markedsføringen fremheves det at Seres er globalt bilmerke. Storparten av produksjonen utføres ved fabrikker i Kina, men eierkonsernet, DFSK, eier også et produksjonsanlegg for elbiler i Indiana, USA, og har utviklingsavdelinger både i Silicon Valley og i Japan. Selskapet har iallfall lykkes godt med å skape et tiltalende utseende. Jeg observerte at flere besøkere på Oslo Motor Show ble forbauset over at bilene var produsert i Kina.


 

Seres 5. Stilig coupé-aktig avslutning av hekken.

Kjøp eller leasing

Prisen er 599 900 kroner. Det omfatter en assistentpakke, panoramasoltak og hengerfeste som del av et lanseringstilbud. Leasing starter på 6 995 kroner med 0 innskudd, og reduseres i forhold til innskuddet. Mange velger leasing på grunn av usikkerhet knyttet til ny teknologi og nyetablerte bilmerker. Leasing føles tryggere og når man regner totalkostnadene etter faktisk verditap, ender sluttsummen ved eie og leasing ofte på det samme – gitt at man bytter etter samme tidsintervall.

Seres 3

Seres Norge kommer også til å tilby en mindre modell i modellprogrammet. Seres 3 finnes det allerede flere av her i landet. Modellen har nylig fått en facelift. Fronten på elbilene er nå endret sånn at den ser mer moderne ut og har fått mer «klasse», uten den store bensinmotor-grillen. Endelig pris er ennå ikke avtalt med fabrikken, men Brunstøl antar at den vil havne omkring 300 000. Seres 3 er en crossover i B-segmentet med en rekkevidde på litt over 300 km.

 

Seres 3 førerplass.

Se også

Seres Norge

 

Leap 3.0 kan bane vei for småbiler

leap 3.0
Leapmotor C10

Da Leapmotor avdekket sin nyeste modell C10 på IAA Mobility-messen i München, var det ikke bilen som var det mest oppsiktsvekkende, men teknologien under skallet. Den kan nemlig åpne for en ny generasjon elbiler.

 

Kan ny teknologi bane vei for småbiler?

En el-SUV på 4,8 meter fra et relativt ukjent bilmerke vekker ingen oppsikt i nyhetsbildet. Få vil være i stand til å identifisere en Leapmotor C10 på gaten. Jeg tenker at markedet for store SUV’er snart må være mettet. Jeg skulle ønske at bilprodusentene i stedet kunne sette søkelys på vakre og smekre elbiler.
 
Dessverre er høybygde biler med solid fjæring, store hjul og bremser nødvendig for å frakte dagens «long range» batterier. Men vi skal ikke forkaste den store kasseformede SUV’en som ble avduket på Leapmotor’s stand i München i høst. Den kan faktisk bidra til at bilprodusentene kan gi oss et større utvalg av stilige og langt mindre kasseformede elbiler, og det kan også åpne for nye modeller med lang rekkevidde i det viktige A- og B-segmentet.

Om Leapmotor

Leapmotor er én av flere nystartede bilprodusenter fra Kina. De er en ganske liten produsent med cirka 210 000 produserte biler fra 2019 til annen halvår 2023. Foreløpig går de aller fleste bilene til innenlands-markedet, men Leapmotor er i ferd med å etablere seg i Europa. I februar i år startet de i Frankrike, og til neste år står UK for tur. I dag består modellprogrammet av kun den lille modellen T03. Det er en elbil i A-segmentet i samme størrelse som Frankrikes nest mest solgte elbil, Dacia Spring. På det kinesiske innenlandsmarkedet selges også en SUV-modell, kalt C11, og C01 som er en sedan.

 

Leapmotor-forhandler Toulouse med salg av DFSK/Seres i lokalet ved siden av. Kilde: Google maps (juni 2023)

Leap 3.0

Dette er den siste versjonen av Leapmotor’s batteriarkitektur. De beskriver den i 4 nivåer – kalt «Four Clover». I bunnen ligger dataarkitekturen, deretter batteri og elmotor, så et fullt montert «lower body», og til slutt hele bilen. Det er spesielt to ting i denne arkitekturen som jeg tror kan påvirke utviklingen av elbiler over hele verden, nemlig Central E/E Control Architecture og Cell-to-Chassis batterier.

Central E/E Control Architecture

I hvilken som helst moderne bil finnes det små, datastyrte styringsbokser forbundet til hverandre i et kablet datanettverk. De elektroniske boksene betjener elektriske funksjoner som brytere og lignenede (E/E – Elektro/Elektrisk eller data-svakstrøm/sterkstrøm). Ved å koble databoksene mot større databokser og la disse igjen kommunisere med en sentral datamaskin, kan antall kabler og bokser reduseres – noe som kan gi mer plass, lavere vekt, mindre energitap og bedre rekkevidde.

«Cell-to-chassis» batterier

«Cell-to-chassis» betyr at alle battericellene er festet i direkte tilknytning til bilens chassis uten å være kapslet inn i batterikasser. Gjort på riktig måtte kan det stive av understell og karosseri, gi bedre innvendig plass, øke sikkerheten og gi raskere ladning. Løsningen gjør at man kun installerer strømgivende komponenter – uten overflødig last. Tesla har beskrevet løsningen som «Cell-to-body», som går ut på det samme for personbiler hvor batteriene plasseres inn i bærende konstruksjoner. Man kan også trekke paralleller til flyindustrien hvor bensintankene bygges inn i vingene.

Leapmotor C10 avduket på IAA München 2023

Kan redusere bilenes levetid

Det finnes innvendinger mot å montere batteriene som en del av chassis/understell/karosseri. Å skifte eller reparere batterier kan bli mer kostbart. Løsningen kan også medføre utfordringer ved gjenvinning. Det siste kan være viktig, hvis man senker terskelen for å skrote biler i stedet for å reparere dem. Til gjengjeld åpner «cell-to-chassis» nye muligheter for produksjon av rimeligere og mindre elbiler – noe som oppveier for at gjennomsnittlig levetid reduseres.

Tilbys også andre bilprodusenter

Den nye plattformen, Leap 3.0, er ennå ikke satt i produksjon. Man kan spørre seg om salget av den nye C10-modellen alene kan dekke inn utviklingskostnader, da det må utvikles mye programvare i forkant. Zhu Jiangming, styreformann og grunnlegger, har uttalt at Leapmotor ikke bare vil selge biler, men også levere teknologi til andre bilprodusenter. Volkswagen, som sitter tungt i kinesisk bilindustri gjennom selskapene FAW-Volkswagen og SAIC Volkswagen, skal allerede være i forhandlinger med Leapmotor om å få levert Leap 3.0 til sin nye planlagte Jetta-modell for det kinesiske markedet. I Europa har Volkswagen skapt sine egne plattformer, og har annonsert at de skal benytte en modifisert versjon av MEB-plattformen for sin nye forhjulsdrevne ID.2. Kanskje erfaringene med Leap 3.0 i nye Jetta kan få Volkswagen til å velge samme plattform til ID.2 og en fremtidig ID.1?
 
Det er ingen hemmelighet at også Stellantis har vært i kontakt med Leapmotor, men det skal utelukkende være knyttet til EREV Leap 3.0-plattformen som inneholder en range Extender med en 1,2 liter forbrenningsmotor. Kanskje Stellantis har planer om å benytte «e-fuel» til en eventuell range extender?
 
Til forskjell fra Volkswagen-konsernet har Stellantis valgt å bygge elbiler etter samme mønster som biler med termiske motorer. De har kunnet levere gode elbiler i B-segmentet, noe Volkswagen ennå ikke har greidd, – men Stellantis vil trolig trenge en mer moderne plattform mot 2035.

 

leap 3.0
Leapmotor T03 selges gjennom forhandlere i Frankrike

Leapmotor T03

Da jeg gjorde «research» for innlegget om lavprisbilene, tok jeg utgangspunkt i hva som fantes på det franske markedet hvor småbiler er mer populære enn i Norge. Leapmotor T03 er den tredje minst dyre elbilen i Frankrike, slått av Dacia Spring og Renault Twingo. Leapmotor etablerte sine første forhandlere i Frankrike i februar i år og har som mål å ha cirka 100 forhandlere innen året er omme. I Frankrike koster bilene €25 990, men med miljørefusjoner kan nettopris havne så lavt som €18 500. Leapmotor T03 gir 109hk og rekkevidde på 280 km WLTP. Modellen kom ut på markedet i 2020 og plattformen er basert på Leap 1.0. Jeg tipper vi snart får se en etterfølger.

 

Leapmotor T03. Kilde: Leapmotor

Leapmotor C11 med Leap 2.0 Architecture. Selges kun i Kina.

Se også

dacia spring
Voilkswagens nye signaturmodell
leap 3.0
Lavprisbilene

 

Den beste motorvei?

motorvei
På motorveien. Foto: lembit/Depositphotos.com

Skal du kjøre gjennom Europa, er det motorveier som gjelder. Jeg har rullet terning over motorveier gjennom 6 forskjellige land – og har kåret en vinner!

 

En motorvei, er en motorvei, er en…

Vi fikk en fin tur denne gangen også. Tre dager på motorvei gikk som en drøm, takket være motorveiene, servicetilbudene langs veien og de andre trafikantene. Motorveiene består ikke bare av vei, men er også et internasjonalt «samfunn» som leverer alt hva veifarende fra alle Europas hjørner trenger på reisen. Derfor tenker jeg at har du sett én motorvei, har du sett dem alle.
 
Men er alle veiene like gode?
 
Vi har kjørt AP7 i Spania fra Barcelona til Frankrike. Deretter A9, A7, A6 og A36 via Lyon til Alsace, Bundesautobahn 5 og 7 gjennom Tyskland via Hannover til Danmark, deretter E45 og E20 over Øresundbroen og E6 gjennom Sverige til Oslo.

Veistandard

Veiene i Spania og Frankrike er en del av Vinci Autoroutes. I Spania er motorveiene nedbetalte og gratis, mens det kostet €80 å kjøre gjennom Frankrike. Veistandarden i Spania er god, men enkelte partier av veien virker underdimensjonert i forhold til fartsgrensen på 120 km/t. I Frankrike er veistandarden glimrende og tåler fint 130 km/t.
 
I Tyskland, derimot, synes vedlikeholdet av veiene å ha vært neglisjert i mange år. De er rett og slett så dårlige at jeg var redd for at dekkene skulle bli ødelagte. Det pågår veiarbeid «over alt» og de blir neppe ferdig på flere tiår. Nedslitte 4-feltsveier med tette påkjøringsramper og avkjørsler, minner lite om hva man forventer av klasse A-motorveier.
 
Veiene i Sverige får toppscore – ikke bare for veistandarden, men også for hvordan de er lagt i landskapet. Veiene i Danmark er omgitt av vegetasjon og jordvoller. Selv om standarden er god, er det kjedelig at man ikke kan følge med på landskapet omkring.

 

Øresundsbroen. Foto: hansenn/Depositphotos.com
Storebæltsbroen. Foto: hansenn/Depositphotos.com

Servicetilbud

Man skal ikke behøve å forlate motorvei-systemet for å tanke, lade, etterfylle luft, spise eller oppsøke et toalett. I Tyskland varsles man løpende om hvor langt det er både til neste – og etterfølgende servicestasjon. I Frankrike betalte vi bompenger, men kunne til gjengjeld benytte svært gode og trygge servicesteder langs veien, blant annet med gode toaletter. Siden Spania ikke lenger tar bompenger, er vi usikre på om servicetilbudet i Spania blir opprettholdt. Vi oppleve at Circle K tar betalt for å bruke toalettene i Danmark og Sverige. Rasteplassene er sentrert rundt Circle K og Q8-stasjoner. I Sverige har Trafikverket etablert fine rasteplasser med gratis toaletter.

Lademuligheter

Hadde vi gjennomført samme reise for 4 måneder siden, ville vi hevdet at Frankrike ikke var egnet for elbiler. I dag er situasjonen helt annerledes. Alle ladestasjonene vi har vært innom – Tesla og andre – er etablert i løpet av de siste 4 månedene – flere med mulighet for å betale med bankkort. Tesla-laderne ligger utenfor motorvei-systemet. Selv om de er billigere, foretrakk vi hurtigladere som lå innenfor bomstasjonene.
 
Vi hadde forventet at utbyggingen av ladestasjoner i Tyskland hadde kommet lenger. Vi fant eldre ladere som knapt nok kunne dekke etterspørselen på en vanlig hverdag i oktober. Både i Frankrike og Tyskland var servicesteder med ladestasjoner skiltet fra veien med egne ladesymbol. Skilting av ladestasjoner var ikke like godt gjennomført i de nordiske landene. Det er viktig at det finnes skilter til ladestasjonene langs veien, så slipper man å søke på en skjerm mens man kjører. I Sverige var det flere steder mulig å observere ladestasjonene fra motorveien.

 

motorvei
Fransk bomstasjon. Foto: spech/Depositphotos.com

Kjørekultur

På kontinentet forventes det at man holder seg til høyre på motorveiene og bruker feltene på venstre side til forbikjøring. I Tyskland forventes det at man legger seg inn til høyre – såfremt det er mulig – hvis man blir innhentet av et annet kjøretøy. På den måten får man utvilsomt flere biler gjennom motorveien på samme tid – spesielt på strekninger med fri fart.
 
I Frankrike kjører mange i «rykk og napp». De gir full gass når de «kaster» bilen ut for å kjøre forbi – og reduserer farten like brått etter at de har lagt seg inn til høyre. Begge deler skaper uro i trafikkbildet, og hemmer flyten i trafikken.
 
I de nordiske landene følges ikke prinsippet om å legge seg inn til høyre like strengt. I Norge velger mange å kjøre i venstrefeltet over lange strekninger til tross for at bakenforliggende trafikk ønsker å passere. Sett med norske øyne er dette normalt – «veien er fri for alle». Sett med kontinentale øyne, derimot, virker det arrogant at én bilist velger å blokkere andre trafikanter fra å kjøre forbi, og jeg ser tydelig hvordan dette hemmer kapasiteten på motorveien. Dansker og svensker er generelt flinkere til å skifte felt uten å ødelegge flyten i trafikken.
 
På tyske motorveier så vi flere ganger voksne menn i kostbare raske biler kjøre i «fri fart», tett fulgt av ungdommer i eldre biler. Det var tydelig at de kappkjørte. Bør ikke voksne mennesker vise ansvar overfor de yngste trafikantene?

 

Land ES FR DE DK SE NO
Veistandard
Servicetilbud
Lademuligheter
Kjørekultur
Totalt 17 21 13 18 22 18

Sverige vinner på gode veier og dyktige bilførere. Frankrike havner på 2. plass. Vi elsker motorveiene og de nye ladestasjonene, men mange franske sjåfører har problemer med å holde flyten. Norge og Danmark havner på delt 3. plass. Danskene har bedre kjørekultur enn nordmenn, men taper noe på skjulte og dårlig skiltede service-stasjoner og lademulighetene langs veien er ikke helt på høyde med Norge. Spania kommer på nest siste plass på grunn av få lademuligheter. Tyskland er vakkert, spesielt mot syd, men veiene er nedslitte og enkelte tyskere kjører uvørent fort. Alle ulykkene vi så på veien, skjedde i Tyskland.

Et par tips

Rettungsgasse
Jeg tror ingen kan kjøre gjennom Tyskland uten å oppleve kø. Da er man pliktig til å sørge for at utrykningskjøretøy har fri passasje. Den passasjen skapes mellom de to feltene som ligger lengst til venstre, det vil si at bilene i venstre felt legger seg godt ut til venstre før de stanser, og at bilene til høyre klemmer seg sammen mot høyre. Dette fungerte fint. Er det kø på motorveien, kommer det jo ofte et utrykningskjøretøy forbi.

Omkjøringen nord for Göteborg
Som kjent forsvant en del av E6 i kvikkleireskredet i Stenungssund nord for Gøteborg. Kommer du sørfra, vil trafikken bli skiltet inn på E45 mot Karlstad, med avkjøring ved Lilla Edet til E6 ved Ljungskile sør for Hogstorp. Omkjøringen stjeler verken tid eller km, men hvis du kjører elbil, bør du være på vakt ettersom det ikke finnes lademuligheter før du kommer ned på E6 igjen. Du kan velge å kjøre nordover som normalt med lokal omkjøring rundt raset.

 

Overnatting nr 1. Highway Hotel, Herbolzheim. Kilde: Google Maps

Overnatting nr 2. Hotel Kryb i ly Kro, Fredricia. Kilde: Google Maps

motorvei
En velfortjent øl etter å ha funnet et overnattingssted langs motorveien.

Lading i Frankrike.

940 klassisk Volvo.

Se også

motorvei
Ladeforviklinger i Sverige
Til Europa med elbil 2023
På verksted i utlandet

 

Rariteter fra sydlige bredder

krem og jordbær

Tiden er snart kommet for å pakke bilen å sette snuta nordover til Norge igjen. Her i Syd-Frankrike finnes det mange bilentusiaster, og mange som fortsatt kjører biler som ikke lenger finnes på veiene hjemme. Jeg har tatt en del snapshots av interessante kjøretøy som tidligere er delt på Instagram. Bildene er tatt av biler som er i bruk, som bildet over – en Bugatti replika på søndagstur.

 

Spanskbygget Jeep

Jeep Ebro Comando

Jeep Ebro produsert i Spania

Ekte Jeep

Den sto parkert ved en busslomme der man kan sette fra seg bilen for å ta bussen inn til Perpignan. Fra veien syntes jeg den lignet på en Jeepster. På vei tilbake stoppet jeg i busslommen og tok et par hastige bilder. Litt stresset av å stå feilparkert, fikk jeg ikke sett så nøye på «Jeepsteren», før jeg dro videre. Da jeg så bildene, kunne jeg ikke finne modellen i Jeeps modellprogram, og avskrev bilen som en koreansk kopi. To dager senere forsvant bilen. Den var til salgs, og kanskje hadde det dukket opp en kjøper. Da jeg ser nøyere på bildene, ser jeg det står Jeep Ebro, og da er det en spanskbygget Jeep jeg har med det spanske navnet «Comando HD». Ebro er en stor produsent av lastevogner og traktorer, og altså Jeep. Comando «HD» (Heavy Duty) ble introdusert som 1979-modell med større lastekapasitet. Senere kom HDI med hevet tak i lasterommet. De fleste spanske Jeep’ene ble trolig utstyrt med dieselmotorer fra Perkins, men det finnes også biler med bensinmotorer til salgs.

R4 derivater

Renault 4 Fourgonette

Renault Rodeo

Fikk 1100-motor

Selv om Renault 4 ennå finnes i trafikk, har de fleste nå gått over til være hobbykjøretøyer. Jeg kom over et eksemplar av Renault Rodeo i byen vår. Dette var en modell som var basert på Renault 4 ramme og understell med 1100-motoren fra Renault 6. Modellen skulle konkurrere med Citroen Méhari. Den ble utviklet av Raoul Teilhol, som lagde påbygg for nyttekjøretøy. Bilene ble produsert av Renault – først som ACL Rodeo, senere som Teilhol Rodeo, – og fra 1976 ble modellen tatt inn i Renaults modellprogram. Den avbildede modellen bærer Renault-logo. Rodeo solgte ikke like bra som den enklere utstyrte, luftavkjølte Citroen Méhari. I dag er det sjeldent man får se en Renault Rodeo. Ifølge kjøretøyregisteret skal det finnes én Teilhol Rodeo i Norge.

Volkswagen T2 Camper

Volkswagen T3 Westfalia Fixed Roof

Bor du i en fransk by og eier en liten bobil, kan du parkere på offentlige parkeringsplasser eller gatelangs og overnatte hvis du vil.

Ford Transit Camper – trolig med et Pilote påbygg.

De gamle er best

Jeg liker gamle bobiler av flere årsaker. For det første fordi de er basert på et klassisk kjøretøy, men også fordi de er mindre og smartere enn dagens biler. Skal du bo i en Volkswagen buss, kreves det kun geniale løsninger. Jeg vil også tilføye at patina fra et aktivt liv kan spille en rolle. I Syd-Frankrike er klimaet varmt og tørt, sånn at gamle bobiler ikke råtner og ruster så lett. I dette klimaet finnes det mennesker som velger å leve større deler av året på farten. Jeg kjenner ikke til reglene for camping, men mange overnatter på offentlige parkeringsplasser og steder hvor ingen blir forstyrret. Dette medfører at de fleste private parkeringsanlegg har satt opp sperrer som bobiler ikke kommer under. Jeg har passert flere patinerte, fine bobiler på mine rusleturer med hunden, men føler at det ville være respektløst å ta bilder. Bilene på bildene var uten beboere.

Peugeot

Peugeot 504 Pickup 4×4

Peugeot 505
Peugeot 504 Pickup

Peugeot 309

Krem og jordbær

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg likte Peugeots tidligere modeller bedre enn dagens modeller. Tidlige modeller hadde flotte linjeføringer med klar merkeidentitet. Bil-design kan sammenlignes med bløtkaker. En enkelt pyntet kake med krem og jordbær ser deilig ut. Hvis man «dynger på» masse forskjellig pynt på samme kake, blir kaken forvandlet til en ubestemmelig masse – som en lapskaus. Dagens Peugeot-modeller har fått alt for mange linjeføringer med elementer som ikke harmonerer særlig bra. Peugeot 304, 306, 504, 505, derimot, er i sannhet krem og jordbær.

Jeg har funnet flere flotte, klassiske Peugeot’er. Peugeot 504 fikk et forlenget liv som pickup. Den røde bilen er tidligere eid av brannvesenet i en av nabobyene. Bilen er utstyrt med 4-hjulstrekk fra Dangel, som har levert 4-hjulstrekk til flere fine franske biler. Jeg har også tatt med et bilde av Peugeot 505. Disse har jeg ikke sett på lenge, verken i Norge eller i Frankrike. Den avbildede bilen har skilter fra den var ny – eller nesten ny – og var nå til salgs. Håper noen kjøper den for å ta vare på den. Jeg tok til slutt også med et bilde av en Peugeot 309 uten bulker. Modellen som egentlig var en Talbot (Simca), fikk plass i Peugeot’s modellprogram da Peugeot overtok Talbot. Det går flere Peugeot 309 her i Syd-Frankrike, både som bruksbiler og som entusiastbiler på bilsamlinger.


Andre biler

Ford Sierra RS Cosworth

Ford Granada mk2, i daglig bruk, midlertidig parkert i Céret, Frankrike.

Citroen GSA

krem og jordbær

Ford er et ekte europeisk merke med fabrikker i England, Tyskland, Belgia og Spania. De har også hatt fabrikker i Frankrike etter Vedette-prosjektet, blant annet produksjon av girkasser frem til år 2000 eller noe sånt. Jeg er vant til å se Ford RS Cosworth Sierra på biltreff, men ikke like ofte i daglig trafikk. Bilen som jeg avbildet på en parkeringsplass, ser ut til å være en originalbil som lett kunne blitt tatt for å være en vanlig Sierra. Bildet av den hvite Citroen GSA er tatt på samme sted. Begge bilene er jo langt fra vanlig å se langs veien. Cosworth’ene er enten kjørt til filler og bygget opp igjen for utstilling, mens GSA’ene bare rustet bort. Den flotte 2CV’en sto parkert ved Girona flyplass. Den var virkelig en «eye catcher» i et ellers trist parkerinsghus blant nyere biler. «Krem de la krem!» 🙂


Se også

krem og jordbær
Peugeot 504
krem og jordbær
Peugeot 309
Ford Transit mk2 Camper

 


Terjes biler på Instagram