Artikkel

Burton – roadsteren du har råd til

Posted 15/10/2023 by Terje Bjørnstad

Teknisk sett en veteranbil som kan leveres fabrikkny, eller du kan bygge den selv. Den vil vekke oppsikt over alt og koster småpenger i forhold til hva en ekte klassiker koster.

En sportsbil basert på Citroen 2CV

«Sportsbil» er ikke det første man tenker på, når man ser en Citroen 2CV. Tar man av det bolleformede karosseriet sitter man igjen med et chassis som egner seg godt til en roadster som Burton. Lavt tyngdepunkt og ekstremt lav vekt over et enkelt og velkonstruert hjuloppheng. Det skal som kjent mye til for at hjulene på en 2CV skal miste veikontakt.

Å bygge en Burton starter med «Man tager en 2CV…». Man er nemlig avhengig av å ha et donorkjøretøy for å få registrert den, skjønt alt kan byttes ut, også ramma. Burton Cars skaffer alt man måtte behøve for å bygge opp en ny bil fra grunnen av. Det eneste man behøver, er chassis-nummeret fra en 2CV, noe Burton selvfølgelig også kan skaffe. Så hvis du ikke har noen 2CV, kan du kjøpe en ferdig bygget bil, eller en brukt Burton på nederlandske skilter.

Interiøret – legg merke til paraplygiret som er flyttet ned i gulvhøyde

Selskapet

Selskapet bak dette prosjektet holder til i Zutphen i Nederland. De startet i begynnelsen av 1990-årene blant annet som forhandler for Lomax – et annet sportsbil-kit for 2CV. Det var først i 2002 at de begynte å tilby egne biler. Hvert karosseri er nummerert, og i dag er de kommet til 1400-ett-eller-annet.

Basic motoring

Donorbilene bør være fra 1980-tallet eller nyere av typen 2CV6 med 602cc motor og skivebremser. Flere av bilene som er bygget om, har den noe sprekere 602cc-motoren fra Dyane/Ami eller 652cc-motorer fra den første Citroen Visa-modellen og Peugeot 104/Citroen LNA.

Anbefalte motorer:

Citroen 2CV6/Méhari, 602cc, 29hk
Citroen Dyane 6/Ami 8, 602cc, 32hk
Citroen Visa/LNA, 652 cc, 34hk

Med glassfiberkarosseriet fra Burton plassert på et kjørbart Citroen 2CV6 chassis er totalvekten kun 480 kg, 80 kg mindre enn en 2CV6. Det er sånt som bidrar til at man kan få brukbare ytelser fra de små luftavkjølte 2-sylindrede Citroen-motorene. I tillegg, når man sitter i en roadster med lave dører, vil farten oppleves annerledes enn i en lukket, moderne bil. 0-100 kan gjennomføres på cirka 13 sekunder og toppfarten er cirka 140 km/t. Men la det være sagt, dette er ingen motorvei-cruiser – den er egnet for de veiene man hadde i gamle dager – og med tanke på understellet i disse bilene, er det få biler som har bedre fremkommelighet på dårlige veier.

Individuelle tilpassinger

Ved å velge utstyr, kan man tilpasse bilen til en stil man ønsker. Man kan gjøre den til en skikkelig vintage bil, hotrod, eller en mer moderne sportsbil. Det hele er også et spørsmål om pris. Hvor mange penger skal man bruke på en bil som er basert på Citroen 2CV?

Priser

Et karosseri koster 4 499 euro. Har du et brukbart chassis, kan du kanskje greie deg med det? Legger du ut de originale karosseridelene til salgs, kan du få et tilskudd til Burton-prosjektet. Hvis du kjøper en helt «ny» bil, får du en bil med nye, eller nyoverhalte deler, basert på en donorbil hos Burton Cars. Det vil koste deg anslagsvis 15 000 euro +/- for en relativt enkel bil, skjønt den prisen kan dobles hvis du velger utstyr fra øverste hylle. 15 000 euro er omtrent det du må betale i dag for en overhalt Citroen 2CV eller Méhari. Hvis du ikke har noen donorbil, kan det være en god idé å kjøpe en brukt Burton. Tross alt er nesten alle Burtons basert på en eldre bil. Å kjøpe brukt krever de samme undersøkelsene som for en ordinær 2CV.

Karosseri nr 910 til salgs hos Burton Cars NL

Fakta Burton – body number 910

Donorbil fra år: 1989
Ombygd i år: 2009
Km-stand: 24099
Farge: Wine Red
Frontrute: High Model
Takløsning: Softtop med tonneau cover
Pris: €12.000 (NL)

Nettovekt uten fører: 480 kg
Motor: 602 cc med «Powertube» som sender luftstrøm fra viften inn i luftfilteret. Kan gi 15% bedre ytelser ifølge produsenten.
Girkasse: Fra 2CV6 med «paraply»-overføring gjennom torpedoveggen.
Bremser: Skiver foran
Toppfart: ca 140 km/t
0-100: ca 13 sekunder

Innredning: Skai Leather
Dashboard: Polyester Wine Red
Instrumentering: Turteller, km-teller, bensinmåler, olje-temperatur, olje-trykk, voltmeter, amperemeter.
Ratt: Avtagbart treratt – Quick Release

Kilde: burtoncars.nl

Om bildene

Den hvite bilen er fotografert flere ganger ved biltreff i Perpignan – et godvær-område i Frankrike. Den røde bilen er til salgs som bruktbil hos Burton Cars i Nederland. Bildene av den grønne bilen med vintage-ratt og lav frontrute, er hentet fra Burton Cars. Den lime-fargede 2CV er fotografert i Céret, Frankrike.

Citroen 2CV – for flott til å være donorbil?

Burton. Linjer inspirert av 1930-tallets biler

Se også

burtoncars.nl

Lavprisbilene

Posted 03/10/2023 by Terje Bjørnstad

dacia spring — 2022 Dacia Spring. Foto: NikD51/Depositphotos.com

Skal EU nå sine mål om å øke andelen av utslippsfrie kjøretøy, må bilprodusentene fokusere på gode biler i A- og B-segmentet. Folk som bor i europeiske storbyer foretrekker småbiler til 20 000 euro – ikke SUV’er til over 40 000.

Hvis det går som EU nå endelig har vedtatt, skal det fra 2035 kun være tillatt å selge nullutslipps-kjøretøy. Målet er å øke andelen av biler med nullutslipp, men det er mange ting som kan sinke denne prosessen – også etter 2035. Derfor må det bygges ut lademuligheter for gateparkerte biler. Videre må bilprodusentene fokusere på elbiler i A- og B-segmentet. Syd-Europeere velger biler som ikke selges i Norge, som for eksempel Dacia, Fiat Panda og Renault Twingo.

Billige elbiler er ikke å forakte i Norge heller. Idag kan man få lagerførte Nissan Leaf Accenta med 39 kwh til 232 600 eller Mazda MX-30 for 219 900 kroner.

2023 Nissan Leaf med facelift. Foto: santirf/Depositphotos.com

Nissan Leaf er mye bil for pengene

Dagens modell er på vei ut og vil bli erstattet av en ny modell som trolig kommer til å dele drivverk med Megane E-Tech. Det kan bety at startprisen på nye Nissan Leaf vil bli mye dyrere enn i dag. En annen modell som nå er lagt ut på billigsalg, er Mazda MX-30. Også denne modellen er på vei ut av markedet uten at vi kjenner til noen erstatter.

Tiltak som kan kutte priser

Prisene på batterier har økt betraktelig på grunn av press på råvarer som nikkel, litium og kobolt. På lang sikt, derimot, kan man forvente at batteriteknologien blir utviklet sånn at de blir billigere å produsere, og at de får økt kapasitet, lavere vekt, lavere volum og lavere pris. Bilindustrien kan ta ytterligere grep for å kutte kostnader i produksjonen. GM’s nye batteri-styringssystem, for eksempel, eliminerer opptil 90% av kabler og kontakter i forhold til andre bilmerker. Tesla innførte et bryterløst dashbord i sin Model 3. I den nye versjonen erstattes også girhendelen av en touch-funksjon på skjermen. Elon Musk skal visstnok også ha vurdert å bytte ut utetemperatur-giveren med en funksjon som henter temperaturen på Internet. Bortfall av brytere, girhendel og kanskje datastyrt temperaturmåler gjør ikke bilene bedre, – men kan bidra til å skape billige biler uten at det går ut over sikkerhet, kjøreegenskaper og rekkevidde.

Dacia Spring

I Frankrike ligger Dacia Spring på 15. plass over antall biler solgt hittil i år – kun slått av Tesla Model Y hvis vi begrenser oss til elbiler. Dacia tilhører Dacia-Lada divisjonen i Renault, som nå ikke lenger opererer i Russland – kun i Romania. Elbilen Dacia Spring ble først vist på bilutstillingen i Shanghai 2019 som Renault City K-ZE. Senere dukket den opp som Dacia Spring produsert av Dongfeng i Kina. Produksjonsstedet skal være valgt for å holde prisene nede. Man kan si at Dacia Spring er konstruert for ikke å koste mer enn 20 000 euro, – eller sagt på en annen måte:

Dette er hva man får for 20 000 euro

Med en lengde på 3,73 meter, plass til 4 og 300 liter bagasje havner den i A-segmentet, skjønt den høybygde fasongen med 5 dører får bilen til å virke større enn den egentlig er. Batterikapasiteten er 27,4 kwh brutto hvorav 26,8 kwh er utnyttbart. Det tilsvarer kapasiteten på elbilene folk flest hadde råd til for 10 år siden. Det gir en rekkevidde på 230 km takket være lav vekt og økonomisk motor – 45 hestekrefter på 1045 kg bil. Det som trekker mest ned og som gjør bilen lite attraktiv i Norge, er mangel på aktiv temperaturstyring av batteriene *1) og at modellen fikk tildelt kun én stjerne i EuroNcap’s kollisjonstester.

Man er fristet til å si: «Close, but No Cigar».

Er håpet ute for en god elbil til lav pris?

Dacia Spring viser hva som er mulig å bygge innenfor 20 000 euro, eller 250 000 kroner. Modellen dukket opp for 4 år siden. Kan vi forvente at det bil dukke opp en ny modell i samme prissjikt med bedre rekkevidde, full termisk styring av batteriene og kollisjonssikkerhet på høyde med andre modeller? Det er allerede varslet 2 nye, interessante modeller i det nedre prissjiktet. Nye Renault 5 og VW ID.2All er modeller som er ment å nå ut til «folk flest» i EU. Skjønt skal de greie det, må de ha et ess i ermet – nemlig tilgang til rimelige batterier. Volkswagen planlegger å starte produksjonen av sin ID.2All i 2025 – samtidig som deres egen batterifabrikk, PowerCo i Salzgitter, skal begynne å produsere batterier. Renault har annonsert at sin nye modell skal få en ny plattform utviklet i samarbeid med Nissan med batterier som både er lettere og mindre voluminøse enn dagens Zoe. Kanskje kommer det en ny lavprismodell fra Nissan også? I 2025 har Dacia varslet at det skal komme en helt ny Spring.

Renault 5 konsept foran stadioet for French Open 2023 (Foto: Renault)

En av de mest interessante nyhetene for 2025 kan derfor bli nye Dacia Spring. Volkswagen og Renault kan sikkert bygge fine småbiler – som i dette tilfellet vil havne i B-segmentet – men jeg tviler på at de greier å presse prisene under 300 000 kroner. Det kan kanskje Dacia, men med oppgradert sikkerhetsnivå og batteriteknologi kan den nye modellen bli dyrere enn dagens modell, – skjønt prisene fra lavpris-produsenten vil trolig ligge under konkurrentene.

Høstens nye lavprisbiler

MG MG4 Standard er en rimelig moderne elbil med 5 dører, 5 seter, brukbar rekkevidde på 351 km og væskebasert temperaturstyring av batteriene. Modellen fikk 5 stjerner i EuroNcap’s kollisjonstester. MG4 er dermed den rimeligste elbilen som ikke er kommet til kort på vesentlige områder som Dacia Spring gjorde. Den koster fra 273 000 kroner i Norge.

BYD Dolphin er en annen modell som skal komme til Norge. Den dukket opp som 2022-modell i Kina og innføres i EU i disse dager. I rimeligste utgave skal den være utstyrt med moderne Blade batterier på 30,72 kwh med rekkevidde 301 km, men kan også fås med større batteripakker til høyere priser. Prismessig ser det ut til at Dolphin kan komme til å koste omtrent det samme som MG4. Modellen er ennå ikke kollisjonstestet av EuroNcap.

BYD Dolphin på Manila International Auto Show 2023. Foto: imwaltersy/Depositphotos

Oppdatert: 2024 Citroen ë-C3

(20.10.2023) Stellantis Citroen har annonsert at neste års Citroen ë-C3 – en bil med 320 km rekkevidde til €23 300. I 2025 skal ë-C3 YOU komme – en bil med 200 km rekkevidde til utrolige €20 000. Dermed ser det ut som om Citroen kan bli modellen som åpner det viktige markedet for billigbiler i europeiske storbyer. Dagens C3 YOU tilhører B-klassen, men ble laget i en billigmodell for å erstatte den tidligere Citroen C1.

Se også

*1) Aktiv temperaturstyring av battericellene sørger for at batteriene tilføres varme i kalde strøk og kjøling under belasting/hurtiglading i varme strøk. Dacia Spring har et reservoir for kjølevæske, men det benyttes bare til å styre temperaturen i elmotoren – ikke batteriene.

Nissan Leaf kampanje
Mazda MX-30 kampanje

Fotosøndag: Perpignan 10-2023

Posted 02/10/2023 by Terje Bjørnstad

På søndag var vi innom den månedlige samlingen av gamle, spesielle, sjeldne eller ekslusive biler i Perpignan. Vi ankom litt sent, så folk og biler var i ferd med å forlate arrangementet. Så bra at folk tar ut sine vakre biler på en søndag, – ikke bare for oss som besøker arrangementet, men også for alle som kan beskue de flotte kjøretøyene langs veiene omkring.

Amerikanske muskelbiler

Husker du «Smokey and the Bandit» med Burt Reynolds og Sally Field som hadde fått i oppdrag å være «decoy» for politiet sånn at Jerry Reed rakk å frakte en last med Coors øl fra Texas til Georgia på 28 timer. Til å hjelpe seg med oppgaven fikk de låne en Pontiac Trans Am. I dag ville dette blitt kalt «produktplassering». Selv var jeg en ung mann på den tiden og ønsket at det var meg som kjørte Trans Am med vakre Sally Field ved min side.

Jeg har sett flere Pontiac Trans Am – men de har ikke vært ekte Trans Ams, – eller de har vært i svært dårlig forfatning. En ren Trans Am er et vakkert skue.

Man kunne spørre seg hva filmteamet bak «Smokey and the Bandit» hadde valgt dersom de ikke fikk tak i en Trans Am. Ford Mustang? Da hadde Burt Reynolds måttet ta til takke med en Ford Mustang mk2 – en bil som aldri fikk samme muskelbil-status som sin forgjenger og etterfølgere. Hadde filmen blitt laget i dag, kunne de kanskje ha valgt en Shelby Mustang?

Luftavkjølte camping-biler

Tidlige Volkswagen-busser blir ofte kalt hippie-busser, fordi de var populære blant amerikasje hippier da bevegelsen startet på slutten av 60-tallet. En hippie-buss var en Volkswagen T1 dekorert med blomster og psykedelisk dekorasjon. Den gangen var Volkswagen-bussene billige både i anskaffelse og drift. I dag kan en fin hippie-buss nå svimlende summer. På søndag var denne tøffe T1 med belgiske skilter innom biltreffet. Den fungerte som transportmiddel og bolig for eieren og hans hund. Jeg tenker at når man kjører i en så flott buss er det ikke vanskelig å få venner på turen.

Peugeot Classics

Jeg kan ikke huske sist jeg så en Peugeot 604. De er rett og slett blitt borte, og ingen synes å se noen verdi i å ta vare på dem. Når sant skal sies, greidde ikke Peugeot å skape noen prestisje-modell av 604. Det dukket opp mange problemer i en turbulent tid for selskapet. Men Peugeot 604 ser da fantastisk flott ut!

Franske og spesielle

I Frankrike har den usnobbete varebilen Citroen C15 samme status som Volvo Duett hadde hjemme i Norge. C15 er billig, usnobbete, enkel og nesten udødelig tatt i betraktning av at dette var en modell som er basert på Citroen Visa. Man kan vel også tilføye at C15 er en bil som bærer et maskulint og tøft preg. Den avbildede C15 er etter hva jeg kan se, en vanlig C15D med utvendig luftinntak og kreativ lakk. At den ser ut som en 4×4 kan forsvares med at C15 med lang fjæringsvei og drift på forhjulene har imponerende god fremkommelighet i ulendt terreng.

To forskjellige former – en avrundet 2CV og en firkantet Golf.

Se også

c15 — Rassemblement Vehicules Anciens du 66, 10-2023

Deutsch-Bonnet — Brooklands Summer Classic Gathering

Arrangementets hjemmesider – RVA66.com
Citroen Visa og C15

Hispano-Suiza i Peralada

Posted 21/09/2023 by Terje Bjørnstad

Foto: Petter Trebler

Peralada er blant annet kjent for sitt flotte golfanlegg og sine gode viner. Den vakre katalanske landsbyen har mye å tilby for de som nyter det gode liv. I år hadde Donkervoort Ambassador Tour lagt sin reiserute innom Peralada. I tillegg dukket det opp en rød Hispano-Suiza – et legendarisk bilmerke som alltid har tilhørt det øverste sjiktet på bilmarkedet.

Hispano-Suiza

«The pleasure of belonging to the unique», sies det i presentasjonen av Hispano-Suiza. De har helt rett. Hispano-Suiza har alltid bygget biler for de aller rikeste. Bilhistorien begynte i Barcelona allerede før 1900 med produksjon av store, elegante biler helt frem til annen verdenskrig. En av de aller siste modellene var Hispano-Suiza H6B Dubonnet Xenia som ble formgitt tidlig på 1930-tallet og bygget i ett eksemplar før krigen brøt ut. Etter krigen gikk selskapet inn i andre spanske bilfabrikker som etter hvert dannet SEAT og Pegaso.

Kjapp elbil

Den røde bilen ankom i en lukket biltransporter. Det er ingen hemmelighet at formgiverne har ønsket å gjenskape stilen fra den legendariske Dubonnet Xenia. Hispano-Suiza’s gjenfødelse skjedde i 2019 da den helt nye Carmen ble presentert på Geneve-utstillingen. I likhet med forgjengeren fra 1930-tallet var den sølvfarget med fender-caps over bakhjulene. Den røde modellen som dukket opp i Peralada, er Carmen Boulogne med enda bedre ytelser og små designmessige endringer, blant annet uten fender-caps. Ytelsene er fenomenale fordi bilen er elektrisk (!) med to motorer – en på hvert bakhjul. Den røde bilen yter 1114 hk, med et dreiemoment på 1150 Nm. 0-100 tilbakelegges på under 2,6 sekunder. Uten å være helt sikker, vil jeg tro dette handler om verdens raskeste elbil. Sportsbilen NIO EP9 som er utpekt til å være den raskeste elbilen, gjør til sammenligning 0-100 unna på 2,9 sekunder. Batteripakken er et eget design av Hispano-Suiza. Den er T-formet og skal i følge produsenten være utformet sånn at det skal være enkelt å oppgradere til høyere kapasitet i fremtiden. Dagens batteri gir 80 kwh. Rekkevidden er oppgitt til 400 km.

Fra Barcelona til Peralada

Før krigen hadde Hispano-Suiza flere fabrikker i Spania og Frankrike, mens hovedkvarteret deres hele tiden lå i Barcelona. Nye Hispano-Suiza holder også til i Barcelona. Potensielle kunder kan prøvekjøre bilen på Circuit de Barcelona-Catalunya. Hispano-Suiza benytter også Peralada Hotel Wine Golf & Spa som møteplass for å vise frem bilene for sine for kunder. Hvor mange biler og kunder det dreier seg om, kjenner vi ikke. Ifølge en Wikipedia-artikkel fra 2021 var det produsert 19 biler av modell Carmen og planlagt bygget 5 biler av modell Carmen Boulogne. Men de har nok sannsynligvis bygget noen flere i dag. Og prisen? 1,9 millioner euro.

Donkervoort

Donkervoort er håndbygde biler med store muligheter for individuelle tilpasninger. Bilmerket ble dannet i Nederland i 1978 av Joop Donkervoort. De første bilene var basert på Lotus Seven med Ford-motorer. Senere er designet endret seg til kraftigere kjøretøy, skjønt man kan ane konturene av Lotus Seven – og vekten er dremdeles holdt langt nede. I dag benytter Donkervoort motorer fra Audi i et samarbeid med Abt Sportsline. Motoren i de siste modellene er en 2,5 liter 5-sylindret TFSI-motor. Den siste modellen, F22, som kom i 2022, yter 500 hk i en bil som kun veier 750 kg. Donkervoort D8 GTO Individual Series yter 435 hk i bil som kun veier 695 kg.

Individuelt utformet

Donkervoort sier at de bare bygger biler – og overlater til kundene å bestemme hvordan bilene skal være. I tillegg til å bestemme utstyrsgrad kan de velge styring, bremser, hjul, differensial, hjul og girkasse. Et godt konfigurert bil kan tilbakelegge 0-100 på 2,5 sekunder, 0-200 på 7,5 sekunder og nå en toppfart på 290 km/t. Bilene er relativt dyre, – og med individuelle tilpasninger finnes det jo egentlig ingen listepris. Det skal vanskelig la seg gjøre å få en Donkervoort F22 på veien for under 3 millioner NOK.

En eier av Donkervoort beundrer en sjelden Hispano-Suiza Carmen.

Donkervoort besøker Peralada Hotel & Golf. Foto: Petter Trebler

Se også

HispanoSuizaCars.com
Hispano-Suiza H6B Dubonnet Xenia (Wikipedia)
Donkervoort.com

Tesla på verksted i utlandet

Posted 15/09/2023 by Terje Bjørnstad

Vi har testet Tesla-verksted i utlandet. Tesla-nettverket fungerer og er kanskje merkets viktigste og avgjørende faktor.

Med Tesla i utlandet

Jeg bor til tider i Frankrike. I de siste månedene har jeg oppdaget at det er kommet flere Teslaer på veien, flere ladestasjoner og et helt nytt servicesenter. I august var Tesla det 8. mest solgte bilmerket i Frankrike med Model Y som mestselgende elbil. Jeg antar at Tesla har vunnet størst popularitet i de rike delene av Frankrike, men også her hvor jeg bor, møter jeg av og til Tesla Model 3 og Model Y – og siden jeg selv kjører Tesla, hender det at vi hilser over rattet når vi møtes. Når Tesla etablerer nye ladestasjoner og servicesentre, er det ikke bare for å betjene det lokale markedet, men også å gi trygghet for alle som ferdes med Tesla i området – hos oss gjelder det strekningen mellom Italia og Spania langs kysten av Middelhavet.

Teslas nettverk fungerte!

Mens andre bilprodusenter bygger biler, har Tesla satset på å bygge et nettverk. Allerede da Tesla kom ut med Model S, hadde de bygget en total infrastruktur for elbiler med ladestasjoner, servicesteder og utvidet veihjelp for å sikre et enkelt bilhold hvor alt kan betjenes via mobiltelefonen.

Da vi ankom huset vårt i Syd-Frankrike, var det midt i en hetebølge. Frontruta var godt avkjølt, og på grunn av en ørliten steinsprut sprakk den i nesten hele sin bredde midt i synsfeltet. Jeg åpnet Tesla-appen, sendte bilder og bestilte time. Jobben med å bytte frontrute ble formidlet til Teslas splitter nye servicesenter i Perpignan. Hadde ikke bilen vært kjørbar, kunne jeg fått den hentet. Avlevering og henting av bil skjer via appen – betalingen også. Alt går via Tesla.

Som nordmann i Frankrike er det mye enklere å forholde seg til en app i stedet for et lokalt verksted. Da slipper man misforståelser og feil på grunn av språkkunnskaper eller at verkstedet mangler kompetanse på din bil. Dessuten slipper man useriøse verksteder. Tesla-verkstedet i Perpignan gjorde en super jobb med bilen hvor de også utførte to reparasjoner gratis på garantien.

Tommel opp!

Tesla Supercharger at Rivesaltes. Foto: Google Maps

Dedikerte ladestasjoner

Teslas nettverk omfatter også ladestasjoner. Lokalt i vår by lader jeg fra andre ladestasjoner, men ofte kreves det flere forsøk for å koble opp. Hadde jeg vært avhengig av disse laderne langs veien på gjennomreise, ville jeg opplevd det som et stressmoment. Teslas ladere er til sammenligning “plug-and-go”.

Kan Teslas nettverk forklare Teslas salgssuksess?

I salgsstatistikken for 2. kvartal i USA finner vi Tesla Model Y på 4. plass og Model 3 på 12. plass. Etter Tesla må vi langt ned på listen for å finne flere elbiler. Chevrolet Bolt er på 112. plass og Ford Mustang Mach-E på plass 115. Ennå finnes det områder i USA uten offentlige ladere. Teslas nettverk er nok ikke like viktig for bilkjøpere i elbil-land som Norge, men kan spille en viktig rolle for bilkjøpere i andre land.

Et digitalt samfunn

Det er nærliggende å tenke på hvordan man i dag bestiller flyreiser. For noen tiår siden kontaktet man et reisebyrå (uavhengig forhandler) som hjalp oss å konfigurere en reiserute med hotell som de solgte til oss. I dag fikser vi alt selv på nettet direkte mot flyselskapet. Det er win-win for alle berørte parter – bortsett fra det leddet man ikke lenger trenger. Teslas nettverk kan beskrives på følgende måte:

100% nettbasert
Primær kommunikasjon skjer direkte med bilprodusenten – ikke via stedlige forhandlere.
100% nettbasert bilkjøp fra bestilling til levering.
100% nettbasert service fra bestilling til henting.
100% nettbasert formidling av redningstjeneste.
Dedikerte “plug-and-go” ladesteder langs veien.

Ingen andre bilprodusenter kan tilby samme type nettverk. Skulle etablerte bilmerker basere salg, service og kundebehandling på et lignende nettverk, ville de måttet gjøre store kutt i sine forhandlernettverk på samme måte som reiseselskapene har gjort. Etter at Volvo sparket Bilia, står de nå fri til å bygge opp nettverksbasert salg, service og kundebehandling. Skal Volkswagen og Stellantis omstille seg, må de sparke – eller redusere – samarbeidet med MøllerBil og Bertel O Steen. Tesla har bevist at bilbransjen ikke trenger å betale selgere som fyller ut skjemaer, gir tilbud, takserer biler, selger finansieringspakker og formidler betalinger. Ei heller mellommenn på verkstedet som lager skjemaer og fakturaer, tar imot betalinger og får klapp på skulderen når de greier å selge reparasjoner kundene ikke trenger. Sett i et nøkternt, moderne, økonomisk perspektiv er sånne funksjoner overflødige og fordyrende.

Jeg har forsøkt å kartlegge hvordan andre bilmerker er rustet til å etablere all virksomhet gjennom et app-basert nettverk. Eierstruktur og forhandlere forteller hvor raskt de kan omstille seg. Et bilmerke med flere uavhengige forhandlerer står i en dårlig posisjon for å gjøre virksomheten 100% nettbasert. Ideelt sett bør et nettverk også omfatte lading. Til slutt har jeg sett om merket er representert i Frankrike.

Bilprodusenter med app-basert salgsmodell tilsvarende Tesla

NIO
NIO Norway eies av NIO Nextev Europe Holding. De har en salgsmodell tilsvarende Tesla og bygger egne ladestasjoner med mulighet for å bytte batterier på få minutter. Ladenettverket er under utbygging. Merket er under etablering i Frankrike, men trenger større volum for å bygge ut nettverket sitt.

Polestar
Polestar Automotive Norway eies av Polestar Performance AB. De har en salgsmodell tilsvarende Tesla. Polestar-eiere tilbys rabatt på Ionitys ladenett, men administrerer ingen egne ladestasjoner i Europa. Polestar er representert i flere europeiske land, men ennå ikke i Frankrike, blant annet fordi rettighetene til merkenavnet ikke er på plass. Merket trenger bedre støtte for ladetjenester.

Chevrolet
GM Europe er under re-etablering i Europa med nye elbilmodeller. Det er ikke helt klart hvilken salgsmodell som blir valgt, men ettersom de etablerer seg med showroom i Oslo, kan det tyde på at de vil selge biler over nettet. GM har planlagt et eget dedikert ladenettverk sammen med Stellantis. Det skal bli spennende å se hva GM kommer med.

Bilmodeller med salg via uavhengige forhandlere

MG
MG er ikke registrert som eget foretak i Norge, men administrerer sin europeiske virksomhet gjennom det europeiske selskapet MG Motor Europe (SAIC). Salg og service skjer gjennom uavhengige norske forhandlere som Kverneland Bil med flere. Det finnes ingen ladenettverk som er øremerket for MG’s kunder. I Frankrike har MG uavhengige forhandlere som i Norge. Merket er ikke i posisjon til å bygge en app-basert plattform på linje med Tesla.

Xpeng
Xpeng Motors Norway eies av Xpeng European Holding. Salg og service skjer gjennom uavhengige forhandlere som Motor Forum og Bilia. Det finnes ingen ladenettverk som er øremerket for Xpeng’s kunder. Merket er under etablering i Frankrike og ikke i posisjon til å utvikle en app-basert plattform på linje med Tesla.

BYD, Maxus og JAC
Bilmerkene er introdusert og selges gjennom den uavhengige, norske forhandlerkjeden RSA (Rutebileiernes Standardiseringsaksjeselskap). Det finnes ingen ladenettverk øremerket for kundene. BYD er helt nylig etablert i Frankrike. Maxus’ nyttekjøretøy føres i Frankrike med serviceapparat gjennom verkstedskjeden NorAuto. JAC’s nyttekjøretøy føres i Frankrike med service gjennom verkstedskjeden TekAuto. BYD er et merke som har modeller som kan utfordre Tesla. De er etablert i Europa med et bredt spekter av kjøretøyer, men med forskjellige, uavhengige forhandlere til å håndtere personbil-markedet. De er ikke i posisjon til å utvikle en app-basert plattform på linje med Tesla. BYD og Shell har imidlertid inngått et samarbeid med hensyn til lading.

Voyah
Voyah er et helt nytt bilmerke og blir i disse dager introdusert gjennom den uavhengige forhandlerkjeden Sulland. Ingen ladenettverk er øremerket for kundene. Merket er under etablering i Frankrike.

Bilmerker med ladenettverk

Free2move Charge Go er planlagt for kunder av GM og Stellantis.

Ionity tilbyr integrert ladeløsning for tyske bilmerker og Hyundai. Ladenettverket er under utbygging.

Jeg er overbevist om at bilbransjen tvinges til å tilpasse seg ny teknologi på samme måte som i reiselivsbransjen, forsikringsbransjen og banker med fler. Ingen flyselskap ville overleve i dag uten mulighet til å booke sete via app. Ved å kutte mellomleddene, gjør man tjenestene mindre kostnadskrevende samtidig som det forenkler prosessen for kundene. Til syvende og sist handler det om kostnader. Bilprodusenter uten mellommenn vil kunne operere med lavere priser enn de andre, skjønt Tesla må ha pøst ut mye penger på å bygge ladestasjoner og servicesentre. Satsingen kan gjøre dem bedre rustet til tilpasse seg dårlige tider.

Det ville ikke forundre meg om de senker prisene sine igjen.

Se også

teslas nettverk — Til Europa med elbil i 2023

Tesla får 160 mill USD i EU støtte for å utvide sitt Supercharger nettverk…

Fotosøndag: Perpignan 09-2023

Posted 05/09/2023 by Terje Bjørnstad

Samlingen av gamle, spesielle, sjeldne eller eksklusive biler har blitt en tradisjon i Perpignan. Første søndag i hver måned samles kjøretøyene på et avtalt sted. Noen defilerer gjennom «gaten» kun for en kort stans, mens andre parkerer sånn at andre besøkere kan beskue bilene. Hovedbildet er av en Ferrari Testarossa som bærer preg av å ha vært i bruk. Ikke misforstå – den var ikke stygt behandlet, men ikke i utstillingsstand som de fleste andre Testarossaene jeg har sett. Eier man en Ferrari, bør man vel også kjøre med dem?

De coole

Noen klassiske biler trenger ingen presentasjoner. Senkede, stylede amerikanske pickuper er ikke å forakte. Porsche 356 Roadster ble vel erklært klassisk fra de var nye. På grunn av tørke i området har det vært forbud mot å vaske biler i hele sommer – også klassiske biler. Men de tar seg likevel veldig godt ut,

Jeg har tatt bilde av Renault Alpine A110 – den nye utgaven som gikk i produksjon som 2018-modell ved produksjonsanlegget i Dieppe, Frankrike. Jeg liker modellen, den er vakker og konstruert etter gode prinsipper – ikke bare som en klump av jern som skal gå fort rett frem, men som i likhet med sin legendariske forgjenger skal by på ekstremt gode dynamiske kjøreegenskaper. Jeg har dessverre aldri kjørt bilen, og vet ikke om den kanskje bare appellerer til oss gamle nostalgikere, – eller om den faktisk lever opp til den originale modellen. Det vil vi se om en 20-30 år. Vil de dukke opp på bilsamlingene da?

De spesielle

De spesielle bilene er kanskje ikke alltid biler man selv skulle ønske å eie, men som det er moro å studere på nært hold når man vet at noen andre ofrer mye for å holde dem i kjørbar stand. I søndagens bildegalleri finnes det to modeller som jeg aldri før verken hadde sett eller visste eksisterte.

Deutsch-Bonnet

«D.B» får meg til å tenke på traktor-produsenten «David Brown» som jo eide Aston-Martin og ga modellnavn som begynte med DB. Men dette handler om enklere biler med glassfiber-karosserier bygget i forholdsmessige små serier. Modellnavnet er forkortelse for grunnleggerne Deutsch-Bonnet som startet med å bygge biler for sport og racing like før krigen. En av de siste modellene som ble bygget, var denne HBR 5 – en modell som var øremerket for rally. Jeg fikk ikke høre motoren, men det dreier seg om en 2-sylindret luftavkjølt boksermotor fra Panhard. Når jeg søker på nettet, finner jeg biler fra Deutsch-Bonnet samlet under Panhard-Citroen – franske alle sammen.

Klassisk Fiat

Positano Giallo er en herlig farge som både stedfester og tidfester bilene. Det er Italia rundt 1970 selvfølgelig. Fiat 850 Sport Spider og Fiat 500. Jeg tror jeg har sett samme farge på Fiat 128 også. Det ble laget flere varianter av Fiat 850, blant annet av Moretti og Vignale. Den avbildede 850 Spider er bygget av Fiat. Vi har tidligere skrevet om denne modellen og «Sport» betyr at bilen ble levert med den «store» motoren på 903 ccm som og 52 hk.

Jeg tok også med et bilde av en annen bil jeg verken har sett eller har hørt om. Det er Simca 6 som er en franskbygget utgave av velkjente – men ikke særlig vakre – Fiat Topolino. Egentlig var forgjengeren, Simca 5, temmelig identisk med Fiat, mens Simca 6 har altså fått en – for sin tid – mer moderne grill. Da befinner vi oss fremdeles i

Fiat Sport 850.

1940-årene.

Franske biler

Denne Citroen BX GTI er en av mange «youngtimere» på samlingen. Klassiker fordi det er en Citroen – og fordi det bærer Bertones formspråk fra 80-tallet.

Se også

Arrangementets hjemmesider – RVA66.com

Et nytt hjem for Bristol Cars

Posted 30/08/2023 by Terje Bjørnstad

Om jeg noensinne skulle bli fristet til å kjøpe en Bristol, er det IKKE på grunn av egenskapene ved selve bilen, men alt det som biler av denne sorten står for. Bristol var en bilprodusent høyst utenom det vanlige.

Interiørbilde av avbildet Blenheim (kilde: The Pavilion Gardens Buxton)

Klassisk og komfortabel kupé med 4 seter.

Samme konsept i 66 år

Bristol Blenheim var en av de siste modellene. Bilen på bildene ble produsert i 1998, men virker på mange måter eldre enn andre biler fra samme epoke. Karosseriet er håndlaget i aluminium, montert på en separat ramme. Bristol Blenheim, og alle foregående modeller helt tilbake til 1945 har nøyaktig samme akselavstand. Den første modellen, Bristol 400, var basert på en strukket utgave av førkrigsmodellen BMW 328. Ser man nærmere på Bristol Blenheim sitt lange frontparti og kupé plassert over bakakselen, kan man ane trekkene fra 1930-tallets biler. Det enorme frontpartiet rommer plass til stående reservehjul i fartsretningen. Bristol Blenheim er like bred som Ford Scorpio, men har 12,5 cm smalere sporvidde foran og 10 cm smalere bak. På mange måter kan det se ut som om Bristol bygget moderne biler på en gammel plattform, skjønt drivverk, bremser, fjæring og styring m.m. er løpende oppgradert. Poenget mitt er at Bristol ikke på noen måte fremstår som vakker, moderne eller harmonisk. De fremstår heller ikke som velbygde. Når jeg går tett inn på bilene finner jeg ujevne linjer mellom karosseri-skjøtene. Bristol Blenheim var ikke perfekt, men likevel en av de dyreste bilene på markedet da den ble bygget.

1948 Bristol 400. Foto: massimocampa/Depositphotos.com

Ett enkelt salgskontor

Bristol Cars solgte biler over hele verden, men hadde kun ett salgskontor. Det lå i Kensington High Street. Jeg har passert det mange ganger, men aldri trådt innenfor. Alle salg gikk gjennom firmaets ubestridte leder, Tony Crook, tidligere RAF-pilot og racerbilfører, som tok over selskapet i 1960. Det går flere historier om ham. Blant annet skal han i flere år ha betalt en hjemløs uteligger for å henge rundt og kaste negativ glans over Rolls-Royce på London Motor Show. Ved ett tilfelle skal han også ha kledd seg ut som en arabisk oljesjeik og forsøkt å kjøpe opp alle bilene på Aston-Martin sin stand, sånn at de ikke skulle ha noen biler å stille ut. Tony Crook var også kjent for å nekte biljournalister å teste bilene sine. Frittalende journalister, som for eksempel Jeremy Clarkson, ble nektet adgang til salgslokalet. Det ble heller aldri oppgitt noen produksjonstall til pressen. For å komme på kundelisten, måtte man komme på godfot med Tony Crook. Det sies at han hadde en Scalextric bilbane på kontoret hvor han utfordret kundene på kappkjøring.

Innhentet av tiden

Hvor lenge kan man fortsette å bygge gammelmodige biler for hånd?

I 2004 ble «Bristol Fighter» lansert. Den fikk kortere akselavstand, noe som indikerer at det ble gjort endringer i rammen. Fra 1961 ble alle Bristol-bilene forsynt med drivverk fra Chrysler, V8-motorer med 3-trinns automatkasser. Men Fighter fikk i stedet Chryslers V10 motor – samme som satt i Viper. Karosseriet fikk en helt ny “look” med måkevingedører og et svært futuristisk hekkparti. Ingen vet eksakt hvor mange biler som ble produsert frem til produksjonen opphørte i 2011, men det kan dreie seg om 7-13 biler. Problemet var ikke lav etterspørsel. Tony Crook hevdet at Bristol Cars alltid ville selge færre biler enn hva folk var villige til å kjøpe. Håndlagde biler krever som kjent mange timer, og Bristol Fighter krevde kanskje flere timer i produksjonen enn tidligere biler med enklere karosserier. Da selskapet ble satt under administrasjon i 2011, ble 22 ansatte satt på døren. Jeg har forsøkt å finne monteringshallen på gamle kart over Patchway, Bristol, uten hell. Bristol Cars kontor holdt til over et vaskeri, men produksjonshallen hadde ingen fasade mot offentlig vei. Allerede ett år etter nedleggelsen var bygningsmassen endret. Man kan si at Bristol Cars var anonyme, selv i sitt eget lokalmiljø.

1964 Bristol 408 med det karakteristiske Blümel rattet.

1964 Bristol 408. Foto: Historics Auctioneers

Til Windlesham

I 2011 rullet den siste Bristol ut fra Bristol by. Selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i KamKorp, et selskap eid av Kamal Sidiqi, som tidligere hadde kjøpt opp det britiske selskapet Frazer-Nash Research Limited. Like før Kamtorp kjøpte Bristol Cars, hadde gassfirmaet BOC (British Oxygen Company) flyttet ut av sitt fancy hovedkvarter i Windlesham, Surrey. Kamal Sidiqi kjøpte stedet for å realisere sine innovative idéer der. Restene etter Bristol ble flyttet over til parkeringskjelleren i det nye hovedkvarteret. Ett av Sidiqi’s prosjekter var en helt ny 2-seter sportsbil, kalt Bullet. Det skulle bli en bil som minnet om AC ACE (for de som vet hva det er for noe). Men Bullet rakk så vidt å bli presentert for mediene før Kamkorp gikk konkurs – og bygningsmassen i Windlesham ble forlatt uten tilsyn. Folk flest hadde på det tidspunktet ingen anelse hvor det var blitt av restene etter Bristol før noen ungdommer tok seg inn og fant halvferdige biler, produksjonsverktøy, med mer. Å ta seg inn i forlatte bygninger og formidle bilder på sosiale medier kalles “urbex” – urban exploring. Nå fikk alle vite hvor restene etter Bristol befant seg. Man fikk se prototypen Bullet, halvferdige biler, reservedeler og kanskje det aller viktigste – trebukker som kunne benyttes for å utforme nye karosserideler til tidligere modeller av Bristol.

Så dukket Gordon Murray opp

Gordon Murray var tidligere direktør i McLaren og sto bak utviklingen av McLaren F1 – datidens raskeste selvaspirerende sportsbil. Murray er i gang med å utvikle nye superbiler under merket GMA – Gordon Murray Automotive. I fjor presenterte han GMA T.50 – utviklet i samme ånd som McLaren-bilene med bruk av lettvektsmaterialer, V12-motorer og midtstilt førersete. I år har han sluppet T.33 som er en spider-utgave. I slutten av 2020 kjøpte Gordon Murray godset i Windlesham for å bygge opp et hovedkvarter for det nye selskapet sitt. Det skal bli et utviklings- og forskningssenter for bilproduksjon med en egen testbane på utsiden. Arbeidet er fortsatt i gang, men testbanen er nylig åpnet.

I forbindelse med overdragelsen ble tidligere Kamkorps eiendeler solgt på auksjon i september 2020 hvor Bristol Owners Club fikk sikret det meste. Etter en skikkelig “dugnad” fra klubben er alt fraktet trygt tilbake til Bristol i Brabazon Hangar ved den nedlagte flystripen ved Filton i Bristol, der bilmerket hadde sin vugge. En del av objektene kommer trolig til å bli overført videre til museer.

1972 Bristol 411 (t.v.) og 1954 Austin A40 Countryman (t.h.)

Bristol som hobbybil

Det sies at Bristol kostet det doble av hva man måtte gi for dyreste Porsche, BMW eller Mercedes-Benz. Den aller dyreste Bristol – Bristol Fighter T – skal ha kostet omtrent 4 ganger så mye som Dodge Viper GTS. Hva du må gi som bruktbil, avhenger sannsynligvis av tilstanden – kanskje også av bilens historie. Flere av bilene til salgs har gjennomgått full renovering, og er trolig i bedre stand enn de var da de trillet ut av fabrikklokalet i Bristol. Den omtalte Bristol Blenheim ble solgt for £23.625 ett år etter at jeg tok bilde av bilen i nærheten av Holland Park i London. Bilen var da ikke i topp tilstand, men heller ingen vrakbil. Bristol skal ha vært langt fra feilfrie da de ble overlevert sine eiere – og flere eiere skal ha fått bilene gjennomgått og fikset på et tidlig stadium for egen regning (de var jo rike). En nyere, restaurert Bristol vil trolig koste fra £50.000 og oppover. Man må regne med å gi mer for tidlige modeller basert på BMW med 2 liters motorer.

Jeg fortalte innledningsvis at jeg ikke fant Bristols biler særlig attraktive. Jeg ville heller lagt pengene mine i en klassisk Porsche. Det som likevel gjør Bristol interessant, er at det representerer noe særegent, noe unikt og noe som det er knyttet historier til – med røtter til krigsfly fra den 2. verdenskrig, stolte britiske bilbyggere, den fargerike Tony Crook og kanskje tidligere eieres meritter. Jeg vil si at de som eier en håndlaget Bristol, viser at de forsvarer sånne verdier – en motvekt til produkter uten tanke på sjel og livsløp.

Ingen vet eksakt hvor mange Bristol Blenheims som ble produsert. Det er anslått at antallet kan være 39. Det finnes 7 igjen i UK på skilter ifølge nettstedet howmanyleft.co.uk. I Norge finnes det 6 Bristol i alt – av forskjellige modeller.

Se også

ac aceca — AC ACECA – en ekte engelsk sportsvogn

Bristol Owners Club
Gordon Murray Automotive

Til Europa med elbil 2023

Posted 25/08/2023 by Terje Bjørnstad

Jeg har stor respekt for elbil-pionerene som dro nedover til Europa for ti år siden. Det må ha vært spennende å ankomme byens eneste ladestasjon og finne ut at den var i ustand. Sånt blir det gode historier av. Mange av historiene ligger ennå ute på nettet og kan skremme folk fra å legge i vei. Mye er skjedd bare det siste året. Alle kan reise med elbil i Europa, skjønt ikke helt uten utfordringer. Det kan være lurt å forberede seg på forhånd.

Bekvemt med store ladestasjoner

Vi er mann og kone med hund som nylig dro med elbil til vårt lille hus ikke langt unna Perpignan i Frankrike. Selv om vi kjører Tesla, handler ikke innlegget kun om Tesla. Store deler av Teslas ladenett kan nå også betjene andre bilmerker. Har du mulighet, bør du registrere bilen din i Tesla-appen. Ikke fordi det er nødvendig, men fordi det er bekvemt å vite at du kan ankomme ladestasjoner med over 20 terminaler. Man behøver sjelden å vente – og i så fall neppe mer enn 5-10 minutter. Andre aktører, som IONITY, har god spredning, men det er færre terminaler på hvert sted.

Forberedelser

App’er er en viktig del av forberedelsene. Det er ikke like enkelt å ordne sånt når man står foran en ladeterminal i et fremmed land. Har du “riktig” ladebrikke, kan du komme gjennom hele Europa med én brikke eller én app. Elbil-foreningen og NAF har sånne brikker. Jeg har en brikke fra Recharge (Fortum Charge & Go) som også dekker IONITY og mange – for meg – fullstendig ukjente ladeoperatører i Tyskland, Frankrike og Spania. Ikke bare er hovedveiene dekket, men jeg kan lade lokalt i vår lille by også. Men du bør for sikkerhets skyld ha flere alternativer i tilfelle betalingsløsningen for én app er nede. IONITY og E.ON er gode alternativer for hele Europa.

Er man avhengig av et velutbygd ladenettverk, er det også viktig å ha kartlagt reiserutene – ikke bare én reiserute, men også være forberedt på alternative ruter. Vår hovedrute gikk gjennom Hamburg, Hannover og Frankfurt. Hadde vi valgt å kjøre via Luxembourg til Frankrike, ville avstanden mellom ladestasjonene vært større. Ikke noe problem for dagens elbiler, men jeg frykter at stor avstand mellom ladestasjoner skaper ladekøer i ferietiden. Ved å sjekke ladekartet for ulike operatører, finner man fort kjørerutene med best dekning.

Ferge eller Sverige?

En del av planleggingen er å finne ut hvilken ferge man skal ta, eller om man skal kjøre gjennom Sverige. Med Kielfergen starter man i Tyskland og kan kjøre gjennom landet på én dag, forutsatt at man har tid og råd til å tilbringe nesten ett døgn på båten. DFDS fra Oslo ankommer Fredrikshavn rundt midnatt og da må man enten ta inn på et overnattingssted eller satse på at sjåføren har fått nok søvn under seilasen. Larvik-Fredrikshavn-fergen går kl 08.00 og 12.00 og ankommer etter ca. 4 timer. Fordelen med ferger, er at man ikke behøver å tilbringe like mange timer i bilen.

Sverige

Vi valgte å kjøre gjennom Sverige. Bor du i Oslo og starter kl. 8, kan du ankomme Syd-Danmark omtrent til samme tid som du ville ha kommet med båten som går fra Larvik kl. 12. Vår begrunnelse for å kjøre, var at vi ville følt oss bundet av å ha med en «mammadalt» hund på båten. Dessuten føles det befriende å ikke være bundet av avgangstider heller. Turen gjennom Sverige gikk bra. Vi ladet i Kungälv, men tok spisepausen i Falkenberg. Vårt neste stopp ble Löddeköpinge i Skåne. Der var det svært travelt på Tesla-stasjonen og man fikk kun lade opp til 80%. For å være sikker på å komme helt frem til dagens siste stoppested, valgte vi å toppe opp på E.On rett ved siden av mens vi spiste is.

Sverige har gode ladenettverk i nærheten av servicesentre med enkel adkomst fra E6. Ladeterminalene var godt synlige.

Danmark

Visste du at AutoPass-brikker også fungerer på Øresundbroen og Storebælt-broen? Vi har bom-abonnement uten brikke, men i anledning turen over de danske broene hadde vi funnet frem en gammel AutoPass-brikke. Jeg holdt den optimistisk opp mot frontruten foran bommen i “Biz-feltet” til Øresundbroen – men bommen ville seg ikke rikke. En hyggelig vakt kom oss til unnsetning og skannet koden på brikken – og fant ut at den var sperret. Heldigvis kunne vi betale på stedet og slapp å rygge bakover for å velge en annen luke – noe bilene bak oss sikkert satte pris på.

Kona mi røpet at å krysse Øresundbroen lenge hadde stått på hennes “bucket list”. Broen er et fantastisk byggverk, men hovedveien gjennom Sjælland og Fyn er til gjengjeld fryktelig kjedelig. Det eneste vi så, var veien. Hvordan verden så ut bak buskene, kunne vi bare ane ved å studere kartet på skjermen.

Tyskland

Etter å ha overnattet på Comwell Middelfart, dro vi inn i Tyskland. Vi hadde ikke bestilt noe hotell på forhånd, men jeg hadde siktet meg inn på et hotell i Herbolzheim like før Freiburg. Da vi ankom der på kvelden, var hotellet dessverre fullt. I den siste uken av ferietiden i Tyskland var mange ute i samme ærend. Hva skulle vi gjøre? Kjøre videre, eller forsøke å finne et annet hotell?

Hovedveiene i Tyskland er godt utbygd med rasteplasser og servicesteder, hvor man også kan lade fra lokale – og for meg ukjente ladestasjoner, – men de store Tesla-ladestasjonene er plassert på steder uten service-fasiliteter. Det gjorde at vi stanset flere ganger enn vi strengt talt behøvde – én for lading og én for å spise, drikke og strekke på beina. Hadde jeg ønsket, kunne jeg ha ladet på nesten alle stasjonene som lå på servicestedene med kodebrikken fra Recharge, men jeg la merke til at disse laderne ble flittig benyttet av andre bilmerker, så jeg tenkte for meg selv at “du som har Tesla, kan vel lade på et roligere sted”. Dessuten er strømmen billigst hos Tesla. Hjemover kommer vi nok til å benytte oss mer av lokale strømselskaper.

Kjøre om natten

Med ferietid og fulle hoteller i grenseområdet mellom Sveits, Tyskland og Frankrike fant vi ut at vi like gjerne kunne kjøre videre inn i det nattlige Frankrike. Å kjøre om natten har flere fordeler. Det er færre biler – og større andel av stødige sjåfører, sånn at man kan kjøre effektivt på cruise control. Å kjøre på franske motorveier koster penger. Turen fra Mulhouse til avkjøringen like før grensen til Spania kostet oss €80 (kr 925) men er verdt hver eneste penny. Ikke bare tilbyr Vinci Autoroutes de beste veiene, men også gode, nattåpne servicetilbud hvor man kan slappe av før man kjører videre. Om natten synes jeg det er viktig å ta pauser minst én gang i timen for å føle på kroppen om det er forsvarlig å kjøre videre.

I Frankrike, som i Tyskland, finner man sjelden Tesla-ladere på de døgnåpne rasteplassene. I Frankrike opplevde vi å finne flunkende nye ladere på temmelig bortgjemte steder. I nattemørket ble de enda mer bortgjemte, – for flere steder slukkes nemlig gatelysene etter midnatt. Et par ganger måtte vi kjøre omveier, og fant fort ut at når man manøvrerer i trange byområder, må man kjøre i sneglefart for at navigasjonssystemet skal rekke å oppdatere seg. Det er en fordel å være to – én til å kjøre og én til å speide etter bortgjemte ladestasjoner. Det er nesten som et spill – Finn ladestasjonen!

Toaletter

Toaletter er viktig velferd når man er på veien. Vi ble skuffet av McDonalds langs hovedfartsårene. Dårlig mat og elendige sanitærforhold gjennom hele Europa. Da vi valgte en McDonalds-restaurant et par km utenfor motorvei-systemet, steg kvaliteten betraktelig. Vi sitter for øvrig igjen med et inntrykk av at organiserte rasteplasser med felles servicetilbud (Serways og Vinci) har generelt gode sanitærforhold.

Pass opp for hetebølge

I Europa hersker det nå hetebølge. Det kan medføre kortere rekkevidder, skjønt vi merket ikke noe til dét siden vi hadde ventilasjonsanlegget på helt fra vi startet i Danmark – også for hunden de gangene den måtte være alene i bilen. En negativ opplevelse var at frontruta sprakk få timer etter at vi hadde kommet frem. Kanskje var det ikke særlig smart å parkere en bil med avkjølt kupé i stekende sol når gradestokken nærmet seg 40 grader.

En positiv opplevelse er at ladebrikken fra Recharge (Fortum Charge & Go) fungerer på de lokale ladestasjonene her.

Power Dot finnes i Spania, Frankrike og Belgia, men kan brukes med ladebrikke fra Recharge

Se også

nio norge — NIO bytter batterier på 3 minutter

GM vender tilbake

Posted 17/08/2023 by Terje Bjørnstad

Det er ingen hemmelighet at GM forbereder seg til å komme tilbake til Europa. Allerede til høsten kan det dukke opp noen riktig spennende amerikanere i Oslo sentrum.

På plass til høsten?

Tidligere i år bekreftet GM’s europeiske president, Jaclyn McQuaid, til Automotive News Europe at GM skal presentere sine elektriske modeller i Europa. Vi vet ikke eksakt når GM kommer til Oslo, men de har tegnet kontrakt for lokaler i Nedre Slottsgate og søker akkurat nå etter service-ingeniør for Sverige og Norge. Sannsynligvis kommer de til å være på plass med sitt elektriske modellprogram for 2024 allerede nå til høsten.

GM’s nye modeller er Cadillac Lyriq, Chevrolet Blazer EV, Chevrolet Corvette E-Ray, Chevrolet Equinox EV og Chevrolet Silverado EV. Vi kommer sikkert også til å få se nye GMC Hummer EV SUV. Til neste år skal en helt ny Chevrolet Bolt settes i produksjon. Bolt har i flere år vært GM’s eneste elbil.

Hva kan GM tilby?

Elbiler selger primært på pris, plass og rekkevidde – og det er nettopp her GM’s nye modeller skal hevde seg. Hemmeligheten heter Ultium som er et nytt elbil-drivverk GM har utviklet i samarbeid med LG Chem. Fordelene med det nye drivverket er lavere produksjonskostnader, mer energi per volum og lavere vekt. Det nye batteri-styringssystemet kan eliminere opptil 90% av kabler og kontakter andre modeller trenger. Ikke bare gir det lavere vekt, men også bedre evne til å ta imot hurtiglading.

Erfaringene med Bolt

Her hjemme fremstilles ofte Chevrolet Bolt og søstermodellen Opel Ampera-e som mislykkede biler. Da Bolt ble lansert i 2016, ga den enestående rekkevidde i forhold til pris. Det var dét som fikk folk flest til å sette seg på ventelister. Dessverre bommet GM og batteri-leverandøren LG Chem grovt på produksjonskapasiteten. Det oppsto enorme ventelister – og mens folk ventet, ble GM innhentet av andre bilprodusenter. Da de omsider kunne levere biler, var kjøperne forduftet. Det fikk daværende GM-forhandler, Bergheim Auto føle. De hadde kjøpt inn et stort parti Chevrolet Bolt som de måtte selge med tap. Da GM senere solgte Opel til PSA, forsvant GM’s elbil fra modellprogrammet.

Selv om GM snublet etter lanseringen, var bilene velkonstruerte og teknologisk overlegne i forhold til konkurrentene. Det er mulig at GM kan stå overfor en tilsvarende situasjon i dag. Det er åpnet for bestilling av enkelte modeller allerede før produksjonen har startet, men i løpet av de siste dagene er det meldt om at produksjonsstarten har vært forsinket med 6 måneder på grunn av at en leverandør sliter med å levere utstyr for å automatisere produksjonen av batteriene. Alle de nye modellene er rammet, men konserndirektør Mary Barra har sagt at GM likevel vil være i stand til å produsere 100 000 nye EV-modeller i løpet av andre halvdel av 2023.

Cadillac Lyriq

I løpet av 1. halvår ble det kun produsert noen få biler med GM’s nye drivverk – Cadillac Lyriq og GMC Hummer EV SUV. Disse regnes som pre-produksjonsbiler for utstillinger, tester og markedsføring. Cadillac Lyriq vil sannsynligvis være den første modellen som ankommer Oslo. Den kan bli fulgt av den helt nye Escalade IQ som skal settes i produksjon sent i 2024 som 2025-modell. Escalade IQ er en koloss på 5,7 meter med rekkevidde på inntil 720 km som neppe kan finne plass i norske parkeringshus. Cadillac Lyriq, derimot, får med sine 5 meter akkurat plass. Lyriq tilbys i tre utstyrsvarianter, Tech, Luxury og Sport – alle kan velges med RWD eller AWD og får strøm fra et batteri på 102 kwh. Rekkevidde er 505 km for 2-hjulsdrevne biler og 494 for 4-hjulstrekk. I USA begynner prisene i underkant av $60.000, til $80.000 med utstyrspakker. Da kan prisene i Norge komme til å starte i overkant av 600 000 kroner før avgifter og utstyrspakker.

Førerplassen i 2024 Chevrolet Equinox EV 3RS (pre-produksjonsmodell).

Bagasjerommet i 2024 Chevrolet Equinox EV 3LT (pre-produksjonsmodell).

Chevrolet Equinoz EV

Årets mest interessante modell for folk flest vil trolig være Chevrolet Equinox EV. Elbil-utgaven ser flottere ut enn de andre Equinox-bilene. De ytre målene er nesten identiske med Volkswagen ID.4 og Ford’s nye europeiske Explorer. I USA kan Equinox EV bestilles allerede nå, selv om produksjonen ennå ikke er startet. Prisene antas å begynne fra $30.000 for basismodellen 1LT med 201 hk, forhjulsdrift og rekkevidde på 400 km. De fleste vil sannsynligvis velge Equinox 2LT med 290 hk, større batteripakke og bredere infotainment-skjerm. Rekkevidden er anslått til 480 km for biler med forhjulsdrift og 448 for firehjulsdrift. Toppmodellen 2RS får samme drivlinjer som 2LT. Mye tyder på at prisene på Equinox EV kan begynne godt under avgiftsgrensen på 500 000 kroner.

Chevrolet Blazer EV

Nye Blazer EV havner i samme størrelsesklasse som Equinox, men bærer et tøffere formspråk, noe som forsterkes i mer vågale farger. Blazer 2LT er foreløpig priset til $56.715, RS-utgaven til $60.215. Toppmodellen SS er ennå ikke priset, men det meste av bilder og spesifikasjoner ser ut til å tilhøre SS – med akselerasjon fra 0-60 mph på 4 sekunder og rekkevidde på 512 km. Blazer EV leveres med en type 4-hjulssystem hvor man også kan velge å kjøre med bakhjulsdrift eller forhjulsdrift – hva nå det skulle være godt for.

Bygger ladenettverk

De tre mest solgte bilmodellene i USA 2. kvartal i år er pickup’er – Ford F-serie, Chevrolet Silverado og Dodge RAM. Men allerede på 4. plass finner vi Tesla Model Y, og på 12. plass Tesla Model 3. Etter Tesla må vi langt ned på listen for å finne flere elbiler. Chevrolet Bolt er på 112. plass mens Ford Mustang Mach-E er nummer 115. I Q2 ble det solgt 12 ganger flere Model Y enn Ford Mustang Mach-E. De to modellene er faktisk likeverdige med hensyn til størrelse, rekkevidde, krefter, kvalitet og kjøreegenskaper. Kan Teslas fortrinn være det gode ladenettverket? Ennå finnes det områder i USA uten gode offentlige elbil-ladere. Tesla-ladere, derimot, finner man langs alle viktige hovedfartsårer.
Konserndirektør Mary Barra’s produksjonsmål er 400 000 biler på GM’s Ultium-drivverk. Det er vågalt. I første halvår 2023 solgte Tesla 343 000 biler i USA, mens de andre elbilene bare fikk smuler på innenlandsmarkedet. Det er ingen grunn til å tvile på at GM’s nye EV-modeller kan levere konkurransedyktig teknologi, men GM’s bileiere trenger å stole på at det finnes et ladenettverk langs veien. GM har heldigvis tatt grep om dette problemet, og går nå sammen med 6 andre bilprodusenter for å bygge et sømløst ladenettverk i USA og Canada på samme måte som Tesla. De første ladestasjonene kommer til neste sommer.

2024 Chevrolet Corvette E-Ray 3LZ convertible (pre-produksjonsmodell).

Kommer snart til Oslo? 2024 Chevrolet Corvette E-Ray 3LZ coupe i Seawolf Gray (pre-produksjonsmodell).

Førerplassen i 2024 Chevrolet Corvette E-Ray 3LZ coupe (pre-produksjonsmodell).

GMC Hummer EV SUV har et meget tiltalende interiør.

Silverado EV er godkjent for å taue 9 tonn.

Se også

Inside EVs – GM is returning to Europe

Manufacturing Dive – GM blames supplier for delays in ev production