Chevrolet

The next big thing

the-next-big-thing
2020 Chevrolet Silverado Pickup – ikke elektrisk. Foto:Wirestock/Depositphotos.com

Vil GM greie å opprettholde sine mål om nullutslipp når salgstallene avtar og landets kommende president håner elbiler? Og hvorfor har ikke Toyota gått inn i elbilmarkedet med større tyngde?

 

Da Mary T. Barra nylig presenterte GM’s årsmelding, kom det frem at salget av elbiler har avtatt og at GM har valgt å øke sin satsing på hybridbiler. GM-sjefen understreket at selskapets mål om nullutslipp fremdeles står ved lag. Likevel har pressen i etterkant spurt seg om GM er i ferd med å revurdere sin satsing på elbiler, på grunn av lavere etterspørsel. I sosiale medier beskyldes GM for å lytte mer på politikerne enn sine egne kunder, skjønt amerikanske politikere kommer neppe til å mase om elbiler. Alt tyder nemlig på at USA’s neste president blir Donald Trump – en selverklært motstander av elbiler.
 


We’re taking action in the fight against climate change by planning to make our global products and operations carbon neutral by 2040 and eliminating tailpipe emissions from our new US light duty vehicles by 2035. (GM’s klimamål)


 

2024 Cadillac Lyriq Luxury

 
GM’s nye elbil-plattform Ultium fikk en uheldig start i fjor med forsinkelser etterfulgt av landsomfattende streiker. Barra fortalte at salget av elektriske kjøretøy har avtatt. Selv om andre elbil-produsenter opplever det samme, må GM se seg forbigått av utenlandske elbil-produsenter for siste kvartal 2023. Selskapets resultater for 2023 ble likevel gode – langt bedre enn forventningene – takket være salget av de store pickup’ene med termiske motorer (kilde: NBC).

 


Flere amerikanske nettsteder spår at GM kommer til å redusere sin produksjon av elbiler til fordel for bensin- og hybridbiler.


 

GM er ingen hvem som helst i amerikansk bilindustri. Det handler om kapital, arbeidsplasser, politikk, samfunnsansvar, fortjeneste og risko. Ingen vet hvordan teknologien vil utvikle seg. Ansvarlige bilprodusenter bør ha flere bein å stå på. Å utelukke elbiler kan være en like stor risiko som å gå «all in». Toyotas styreformann, Aiko Toyoda, har uttalt at han tror elbiler neppe vil overstige 30% av den globale bilparken. Toyota har satset mye på å utvikle alternative drivlinjer, først og fremst hybrid-teknologi. De er også en av få bilprodusenter som kan levere hydrogen-biler. Selskapet er japans ledende bilprodusent – et «lokomotiv» – med samarbeids- og eierinteresser i blant annet Subaru, Mazda og Daihatsu. Heller ingen av disse bilprodusentene har markert seg i vesentlig grad som elbil-produsenter.
 


 
At to av verdens største bilkonsern ikke har kastet seg helhjertet inn i elbil-kappløpet, kan få store konsekvenser hvis utviklingen innenfor batteriteknologi skulle gjøre store fremskritt. Hvis «the next big thing» gir store forbedringer på rekkevidde og ladetider, kan vi se en «gamechanger» i bilbransjen, hvor bilprodusenter som GM og Toyota ikke rekker å omstille seg tide – sånn at nye aktører fra Kina kaprer kundene. Ingen vet hva som kommer til å bli «the next big thing», Det kan like gjerne være basert på brenselceller som batteriteknologi.
 
Uten politisk tilrettelegging og økonomisk støtte til forbrukere ville elbiler kun være et tilbud for de rikeste i samfunnet. Vi tar det for gitt at politikerne styrer utviklingen mot nullutslipp, men det behøver ikke være sånn. USA’s sannsynlig kommende president, Donald Trump, har gitt uttrykk for at han hater elbiler. Uansett hva han måtte mene, kan GM på kort sikt tjene mer på å øke produksjonen av store pickup-biler med termiske motorer fremfor å utvikle nullutslipps-kjøretøy. Det ville være uklokt på lang sikt. Likevel kan Trump høste politisk gevinst på å harselere over elbiler. Ved å hevde at ekte amerikanere ikke vil ha elbiler, eller noe sånt, kan han påvirke sine egne tilhengere – omtrent halve USA. Det kan også påvirke reaksjonære politiske ledere i andre land til å gi tommel ned for tiltak som reduserer utslipp og økonomisk støtte til kjøp og bruk av elbiler.

 


Donald Trump på vei til rettsalen i 2023. Foto: Thenews2/Depositphotos.com

 
Aiko Toyoda kjenner sannsynligvis det globale bilmarkedet bedre enn de fleste. Hvis Toyotas ledelse hadde gått inn for det, kunne de bygget verdens beste elbiler som folk flest hadde hatt råd til å kjøpe. Ett av Toyodas argumenter er at 1 milliard mennesker på kloden lever uten faststrøm. Det er én av grunnene til at andelen elbiler i verden neppe kommer til å overstige 30%. Det finnes flere hindringer som må løses.
 
Her er noen av dem:
 
Lading i millionbyene
I Napoli var det i 2018 hele 2,35 millioner biler – de fleste gateparkerte. Hvordan skal disse bilene lades? Hvis hver bil skal lades opp én gang i uken, vil 330 000 biler behøve lading hver dag. Hvor skal de stå? I en annen europeisk millionby, Barcelona, var 60% av byens areal fylt opp av biler i 2021 (Catalan News). I millionbyer, som disse, er trafikkmengden allerede på bristepunktet. Hvor skal bilene kjøre for å lade?
 
Priser
Elbiler er dyrere enn tilsvarende biler med termiske motorer. I rike land kan myndighetene tilrettelegge med økonomiske støtteordninger. Det kan neppe fattige land gjøre. Skal elbilene erstatte bilparken globalt, bør de ikke koste mer å produsere enn termiske biler.
 
Småbiler
Foreløpig er det få elbiler i småbilsegmentet med akseptabel batterikapasitet. Dels fordi batteriene er for tunge for småbiler og dels fordi prisene vil gjøre dem for dyre. Vi trenger bedre tilbud av elbiler i A- og B-klassen.
 
Avhengighet til Kina
Kina tilhører det vi vesten kaller «ondskapens akse» – som støtter autoritære og kyniske regimer. Kina leverer batterier til mange europeiske bilprodusenter. I en oversikt fra finske Cleanfi Oy, 2021, ble for eksempel alle elbiler fra Daimler AG utstyrt med batterier fra Kina. Også modeller fra BMW, Citroen, Opel og Peugeot fikk batteriene sine levert fra Kina. Europa bør kunne produsere batterier selv med egne råvarer.
 
Etiske verdier
Mange hevder at produksjonen av batterier til elbiler driver rovdrift på mineraler, at arbeidet er miljøskadelig og at arbeidere blir utnyttet – blant annet med barnearbeid. Råvarer, som blant annet Kobolt, utvinnes i U-land. Vi trenger batterier som bygges på råvarer hvor hele verdikjeden kan følges.
 
Beredskap
Militære kjøretøy krever diesel eller «multifuel». Ved mobilisering kan staten beslaglegge sivile kjøretøy. At det finnes sivile kjøretøy som går på diesel, er en viktig del av vår beredskap. Tenk å være utkalt i krig som vognfører å få utlevert en elektrisk lastebil 🙂
 

Analogi til norsk DAB-satsing

terjes biler
 
Jeg håper at elbiler ikke faller i samme kategori som den norske DAB-satsingen. Tidligere kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen overbeviste politikerne om at DAB var fremtidens løsning for radiokringkasting. Norge ble det første og siste landet i verden som gikk «all in» for DAB. Norske husholdninger ble oppfordret til å kjøpe kostbare Pinelli DAB radioer som viste seg å være svært brannfarlige. Kort tid senere kom «the next big thing» i form av 4G. Da var DAB teknisk sett passé.

 

Se også

Forbes: GM does a U-Turn
Min amerikanske drøm

GM vender tilbake

equinox
Chevrolet Equinox EV

Det er ingen hemmelighet at GM forbereder seg til å komme tilbake til Europa. Allerede til høsten kan det dukke opp noen riktig spennende amerikanere i Oslo sentrum.

 

På plass til høsten?

Tidligere i år bekreftet GM’s europeiske president, Jaclyn McQuaid, til Automotive News Europe at GM skal presentere sine elektriske modeller i Europa. Vi vet ikke eksakt når GM kommer til Oslo, men de har tegnet kontrakt for lokaler i Nedre Slottsgate og søker akkurat nå etter service-ingeniør for Sverige og Norge. Sannsynligvis kommer de til å være på plass med sitt elektriske modellprogram for 2024 allerede nå til høsten.
 
GM’s nye modeller er Cadillac Lyriq, Chevrolet Blazer EV, Chevrolet Corvette E-Ray, Chevrolet Equinox EV og Chevrolet Silverado EV. Vi kommer sikkert også til å få se nye GMC Hummer EV SUV. Til neste år skal en helt ny Chevrolet Bolt settes i produksjon. Bolt har i flere år vært GM’s eneste elbil.

Hva kan GM tilby?

Elbiler selger primært på pris, plass og rekkevidde – og det er nettopp her GM’s nye modeller skal hevde seg. Hemmeligheten heter Ultium som er et nytt elbil-drivverk GM har utviklet i samarbeid med LG Chem. Fordelene med det nye drivverket er lavere produksjonskostnader, mer energi per volum og lavere vekt. Det nye batteri-styringssystemet kan eliminere opptil 90% av kabler og kontakter andre modeller trenger. Ikke bare gir det lavere vekt, men også bedre evne til å ta imot hurtiglading.

Erfaringene med Bolt

Her hjemme fremstilles ofte Chevrolet Bolt og søstermodellen Opel Ampera-e som mislykkede biler. Da Bolt ble lansert i 2016, ga den enestående rekkevidde i forhold til pris. Det var dét som fikk folk flest til å sette seg på ventelister. Dessverre bommet GM og batteri-leverandøren LG Chem grovt på produksjonskapasiteten. Det oppsto enorme ventelister – og mens folk ventet, ble GM innhentet av andre bilprodusenter. Da de omsider kunne levere biler, var kjøperne forduftet. Det fikk daværende GM-forhandler, Bergheim Auto føle. De hadde kjøpt inn et stort parti Chevrolet Bolt som de måtte selge med tap. Da GM senere solgte Opel til PSA, forsvant GM’s elbil fra modellprogrammet.
 
Selv om GM snublet etter lanseringen, var bilene velkonstruerte og teknologisk overlegne i forhold til konkurrentene. Det er mulig at GM kan stå overfor en tilsvarende situasjon i dag. Det er åpnet for bestilling av enkelte modeller allerede før produksjonen har startet, men i løpet av de siste dagene er det meldt om at produksjonsstarten har vært forsinket med 6 måneder på grunn av at en leverandør sliter med å levere utstyr for å automatisere produksjonen av batteriene. Alle de nye modellene er rammet, men konserndirektør Mary Barra har sagt at GM likevel vil være i stand til å produsere 100 000 nye EV-modeller i løpet av andre halvdel av 2023.


 

Cadillac Lyriq

I løpet av 1. halvår ble det kun produsert noen få biler med GM’s nye drivverk – Cadillac Lyriq og GMC Hummer EV SUV. Disse regnes som pre-produksjonsbiler for utstillinger, tester og markedsføring. Cadillac Lyriq vil sannsynligvis være den første modellen som ankommer Oslo. Den kan bli fulgt av den helt nye Escalade IQ som skal settes i produksjon sent i 2024 som 2025-modell. Escalade IQ er en koloss på 5,7 meter med rekkevidde på inntil 720 km som neppe kan finne plass i norske parkeringshus. Cadillac Lyriq, derimot, får med sine 5 meter akkurat plass. Lyriq tilbys i tre utstyrsvarianter, Tech, Luxury og Sport – alle kan velges med RWD eller AWD og får strøm fra et batteri på 102 kwh. Rekkevidde er 505 km for 2-hjulsdrevne biler og 494 for 4-hjulstrekk. I USA begynner prisene i underkant av $60.000, til $80.000 med utstyrspakker. Da kan prisene i Norge komme til å starte i overkant av 600 000 kroner før avgifter og utstyrspakker.


 


Chevrolet Equinoz EV

Årets mest interessante modell for folk flest vil trolig være Chevrolet Equinox EV. Elbil-utgaven ser flottere ut enn de andre Equinox-bilene. De ytre målene er nesten identiske med Volkswagen ID.4 og Ford’s nye europeiske Explorer. I USA kan Equinox EV bestilles allerede nå, selv om produksjonen ennå ikke er startet. Prisene antas å begynne fra $30.000 for basismodellen 1LT med 201 hk, forhjulsdrift og rekkevidde på 400 km. De fleste vil sannsynligvis velge Equinox 2LT med 290 hk, større batteripakke og bredere infotainment-skjerm. Rekkevidden er anslått til 480 km for biler med forhjulsdrift og 448 for firehjulsdrift. Toppmodellen 2RS får samme drivlinjer som 2LT. Mye tyder på at prisene på Equinox EV kan begynne godt under avgiftsgrensen på 500 000 kroner.


 


Chevrolet Blazer EV

Nye Blazer EV havner i samme størrelsesklasse som Equinox, men bærer et tøffere formspråk, noe som forsterkes i mer vågale farger. Blazer 2LT er foreløpig priset til $56.715, RS-utgaven til $60.215. Toppmodellen SS er ennå ikke priset, men det meste av bilder og spesifikasjoner ser ut til å tilhøre SS – med akselerasjon fra 0-60 mph på 4 sekunder og rekkevidde på 512 km. Blazer EV leveres med en type 4-hjulssystem hvor man også kan velge å kjøre med bakhjulsdrift eller forhjulsdrift – hva nå det skulle være godt for.


 

Bygger ladenettverk

De tre mest solgte bilmodellene i USA 2. kvartal i år er pickup’er – Ford F-serie, Chevrolet Silverado og Dodge RAM. Men allerede på 4. plass finner vi Tesla Model Y, og på 12. plass Tesla Model 3. Etter Tesla må vi langt ned på listen for å finne flere elbiler. Chevrolet Bolt er på 112. plass mens Ford Mustang Mach-E er nummer 115. I Q2 ble det solgt 12 ganger flere Model Y enn Ford Mustang Mach-E. De to modellene er faktisk likeverdige med hensyn til størrelse, rekkevidde, krefter, kvalitet og kjøreegenskaper. Kan Teslas fortrinn være det gode ladenettverket? Ennå finnes det områder i USA uten gode offentlige elbil-ladere. Tesla-ladere, derimot, finner man langs alle viktige hovedfartsårer.
Konserndirektør Mary Barra’s produksjonsmål er 400 000 biler på GM’s Ultium-drivverk. Det er vågalt. I første halvår 2023 solgte Tesla 343 000 biler i USA, mens de andre elbilene bare fikk smuler på innenlandsmarkedet. Det er ingen grunn til å tvile på at GM’s nye EV-modeller kan levere konkurransedyktig teknologi, men GM’s bileiere trenger å stole på at det finnes et ladenettverk langs veien. GM har heldigvis tatt grep om dette problemet, og går nå sammen med 6 andre bilprodusenter for å bygge et sømløst ladenettverk i USA og Canada på samme måte som Tesla. De første ladestasjonene kommer til neste sommer.


 




 

Se også

Opel Ampera e
equinox
Et gjensyn med ’81 Chevy Suburban
Chevrolet S-10

 


Inside EVs – GM is returning to Europe

Manufacturing Dive – GM blames supplier for delays in ev production

 

Biler fra Brasil

brasil
Puma 4,1 GTB bruktimport fra Brasil

Biler fra Brasil har lenge vært en skjult skatt for Europa. Men nå som verden har blitt mindre, begynner de å dukke opp på våre kanter også.

 

I det siste har jeg sett flere brasilianske biler på bilsamlinger i Syd-Frankrike. Så mange at jeg aner organisert import – og ganske riktig, et lokalt firma tar inn brasilianske biler til Frankrike. Det er luftavkjølte Volkswagen, Puma og Willys Interlagos med fler. Firmaet har vist frem bilene på biltreff og i de hadde en salgsbod på «Roues Libres» i Perpignan. Jeg tenkte at det sikkert finnes et firma nærmere Norge som også tar inn biler fra Brasil. Men hvor mye jeg lette, greidde jeg ikke å finne noen. Det finnes firmaer med hovedsete i Brasil som selger og organiserer frakt til Europeiske byer, men det kan kanskje føles noe usikkert med tanke på at man kanskje skal overføre masse penger. Ett firma som faktisk har levert minst én bil til Norge, er Kombi Brazil. De formidler biler fra forskjellige tilbydere og sørger for papirer og frakt. Man kan også frakte en bil man har kjøpt selv i Brasil. På hjemmesidene deres finner man mye lekkert.

Kombibrazil.com

Inntil videre legger jeg ut link til et firma i Frankrike som driver seriøs bilimport fra Brasil. Flere av bilene i dette innlegget er biler som er tatt inn via dette firmaet. De har brasilianske biler til salgs fra egne lokaler, men tilbyr også mulighet til å ta inn spesifikke biler under sin kontroll. Jeg har ikke spurt selv, men det er vel ikke umulig at man kan få fraktet en bil til Drammen, eller noe sånt, også?

Wheelbox 66 – import from Brazil
 


 

Volkswagen «Kombi»


T2 på overtid

Produksjonen av Volkswagens legendariske buss/van i T2-serien foregikk helt til 2013. Fra 2007 ble luftavkjølte motorer erstattet av en mer moderne motor på 1,4 liter. Man kan faktisk importere en nesten ny T2 van med en karakteristisk svart «grisenese» grill. Bilen i hovedbildet under, er en sånn modell. For øvrig er det verdt å merke seg at tidlige T1-modellen også ble produsert på overtid, og at de første bilene i T2-serien kun fikk ny front mens bakparten fortsatt var T1.

Høy prisklasse

Skal du ha en ferdig restaurert T1 eller T2 buss, havner prisen gjerne godt over en million norske kroner – uansett hvor i verden man befinner seg. Også i Brasil. I bildene under har jeg funnet frem til to biler som er relativt fornuftig priset til omkring 200 000 NOK (levert i Brasil). Selv med høye priser tror jeg «Kombi» representerer de beste kjøpene for import til Europa.


 


       *1 – (Photos from sales ads. Follow the links to see the entire ads: 1971 Kombi, 1986 Kombi).

 

Volkswagen «Fusca»


Produsert ut 1996

Volkswagens Beetle ble produsert helt ut årsmodell 1996. Det gjør at de fremdeles er i trafikk, skjønt de fleste bilene som tilbys for salg, er restaurerte eller spesielle originalbiler. En strøken «boble» kan lett overstige 200 000 NOK i Brasil.

Ikke identiske med Europeiske biler

Brasilianske folkevogner har karosseriformer som virker mer nostalgiske enn biler som er bygget i Europa. Volkswagen i Brasil har i stor grad utviklet sine modeller parallelt med Tyskland. Brasil har også laget helt egne modeller. En importert folkevogn kan derfor ha andre egenskaper.


 


       *1 – (Photos from sales ads. Follow the links to see the entire ads: 1985 Fusca, 1975 Fusca).

 

Volkswagen «SP2»


En spesiell Volkswagen

Den ser veldig cool ut, er basert på chassis fra Karmann-Ghia og produsert av Volkswagen i Brasil mellom 1972 og 1976. Den er relativt sjelden og prisene er høye med tanke på at dette langt i fra er noen sportsbil. I Norge finnes det to eksemplarer av denne modellen i kjøretøyregisteret, samt to biler skal være under restaurering.

Var undermotorisert

1700-motoren i Volkswagen SP var ikke samme motor som moderselskapet benyttet i sin Type 4 serie 411/412. Det handler derimot om en 1600-motor fra Variant boret opp til 1700 med doble Solex-forgassere. Ytelsen på 75 hk sto ikke i stil til bilens ytre. I ettertid skal mange eiere ha oppgradert sine motorer.


 


       *1 – (Photos from sales ads. Follow the link to see the entire ad: Volkswagen SP2).

 

Puma


GT-biler fra Brasil

Puma er et helt brasiliansk bilmerke som man ikke finner andre steder i verden. Konseptet er glassfiber-karosseri på stålrørsramme i et sportslig Gran Turismo design. Chassis og drivlinjer ble hentet fra andre brasilianske bilmodeller. Den første var fra DKW-baserte Vemag, deretter Volkswagen fra Karmann-Ghia. Hovedbildet i dette innlegget er av en Puma GTB 4,1 som er basert på brasiliansk-bygde Chevrolet Opala (Opel Rekord C) utstyrt med en rekkesekser. Også GTB er bygget i glassfiber.

Volkswagen-baserte biler

For europeere er nok de Volkswagen-baserte bilene av størst interesse. Flere modeller benyttet chassis fra Karmann-Ghia-modellen og Volkswagens luftavkjølte 1600-motor med doble forgassere og sports-eksosanlegg. Hos Puma ble disse modellene markedsført som GT, GTE og GTS 1600. Konseptet var fremdeles vakre, sportslige glassfiber-karosserier. Bilene er like enkle som sine donorbiler, og derfor ikke alt for kompliserte å renovere. Det finnes flere fint renoverte biler til salgs som kan holdes på veien i svært mange år fremover.


 

 

Willys Interlagos


Alpine A108

Alpine produserte biler flere steder i verden, blant annet Brasil. Så vidt jeg vet, var det bare denne ene modellen, A108, som ble produsert på lisens av Willys i São Paulo oppkalt etter racerbanen Interlagos. I likhet med A108 ble drivlinjen hentet fra Renault Dauphine – en ganske beskjedene motorisering som ga en akselerasjon fra 0-100 på cirka 14 sekunder. Etterkommeren til Alpine A108 var Renault 8-baserte A110 som kom som 1963-modell, men produksjonen av A108 fortsatte til 1965. I brasil ble modellen produsert ut modellåret 1968.

Høy prisklasse

Tro ikke at denne lille bilen produsert i glassfiber på stålrørsramme med et pinglete Renault-drivverk selges på billigsalg. Dette er meget ettertraktede biler i vår del av verden, siden A108-modellen jo var ganske sjelden. Jeg har fått studere en Willys Interlagos på nært hold og kan skrive under på at den holder et høyt kvalitetsnivå. Det er for øvrig ganske morsomt at en modell som dette ble produsert av en Jeep-fabrikant. Produserte de andre eksotiske modeller? Nei, det øvrige modellutvalget fra Willys i São Paulo besto av kun Jeep’er i forskjellige varianter.


 


       *1 – (Photos from sales ads. Follow the link to see the entire ad: Willys Interlagos Cabrio).

 

Chevrolet Opala


Kjenner du igjen denne?

Opel Rekord C fikk et nytt liv i São Paulo, Brasil, under navnet Chevrolet Opala. Modellen ble tilbudt som 4 dører sedan, 3 dører stasjonsvogn og som disse flotte 2 dører coupé-variantene uten dørstolper. Forståelig nok troner de høyest på prisskalaen. Begge bilene ligger på rundt 400 000 NOK levert Brasil. Den beige Opala SS er bygget opp med nye forbedrede deler, basert på en 2,5 liters motor. Også den burgunderrøde bilen har en 2,5 liters motor. Nå skulle man tro at det handlet om «vår» fine 6-sylindrede Commodore-motor, men det er i stedet en gammel 4-sylindret Chevrolet Nova-motor som er modifisert av GM i Brasil og som fulgte Opala-modellen hele levetiden til og med 1992. Opala ble også levert med 4,1 liters rekkeseksere – også de med røtter i 60-årene. Begge motorene kunne konverteres til å gå på etanol.

Hvordan kunne den leve helt til 1992?

Svaret er uttalige facelifts. Opala var lenge en meget lekker bil, og beholdt linjene med Cola-fasongen gjennom hele livet. Men nye front- og bakpartier samt ny innredning fikk det hele til å tippe over mot det smakløse. En fin sedan-variant koster omtrent halvparten av coupéene som er vist her. Jeg følger flere Opala-fans på Instagram og forstår at dette er en modell som vekker gode minner hos Brasilianere, på samme måte som Rekord C gjør for godt voksne nordmenn. Den burgunderrøde Opala Coupé 2,5 Special har Luxo-innredning med hel benk, det vakre dashboardet til Rekord C og 3-trinns automat på rattet. Dette er en bil man kan cruise rolig gjennom byen til tonene fra The «Girl From Ipanema».


 


       *1 – (Photos from sales ads. Follow the links to see the entire ads: Opala SS, Opala 2.5 Special).

 

Se også

 
Puma

Fra sin base i Rio de Janeiro skildrer Curt Fauskanger brasiliansk bilentusiasme og det brasilianske bilmerket Puma. Puma GT er en bil man får lyst til å eie ved første blikk. Se mer
 

brasil
Fotosøndag: «Frihjul»
opel rekord c
Opel Rekord C

 

En verdensbil i Østfold

trax
Finnes det flere eksemplarer av denne bilen i Østfold enn andre steder?

Det er en kjent sak at østfoldinger liker amerikanske biler. Men grunnen til at det finnes flere Chevrolet Trax i Østfold enn andre steder, kan henge sammen med at importøren holdt til der – inntil GM valgte å trekke Chevrolet ut av Europa.

 

Uten forhandere i Europa

– Denne er det ikke mange av i Norge – og de fleste går faktisk her i Østfold.

 
Eieren, Jonny Bunæs, er klar over at bilen hans er sjelden – en modell som fikk alt for kort karriere i Norge. Vi lurer på om eiere av Chevrolet Trax risikerer å oppleve negative erfaringer som følge at det ikke lenger finnes noen forhandlere her?

 
I fjor oppdaget eieren av en Chevrolet Spark at varsellampa for airbag lyste. Han fikk skiftet styreenheten, men verkstedet manglet koder som var nødvendige for å konfigurere enheten – koder som bare autoriserte forhandlere hadde. Feilen medførte at den da 6 år gamle bilen ikke kunne EU-godkjennes. Saken ble omtalt i TV2 Broom.

 
Chevrolet Trax og Opel Mokka ble begge utviklet av Opel i Tyskland og satt i produksjon i Sør-Korea. Samtidig ble Trax produsert i Mexico for det amerikanske markedet. Det dreier seg altså ikke bare om en bil for østfoldinger, men en skikkelig verdensbil!

 

trax
Fargen Deep Espresso Brown Metallic kler bilen godt

Kan eiere av Chevrolet – som er både utviklet og bygget sammen med Opel Mokka – få problemer som ikke lar seg løse av norske verkstedkjeder?


Store likheter

Bilen til Jonny har samme motorkode som finnes i Opel Mokka og Opel Astra. Det er en av Opels mest populære: 1,6 ecoTec 115 HK. GM produserer dem både i Ungarn og i Sør-Korea. Mokka og Trax med firehjulsdrift ble levert med en annen, velkjent Opel-motor, nemlig 1,4 Turbo 140 HK. I tillegg kunne de også leveres med Opels 1,7 turbodiesel. Når jeg søker etter vitale deler på skruvat.no, finner jeg ingen vesentlige forskjeller mellom Chevrolet og Opel. En av de største visuelle forskjellene er utformingen av instrumentene og infotainment-skjermen. Computeren som styrer tekniske funksjoner, fungerer likt for de to modellene. Det gjelder blant annet kalibrering av dekktrykkssensorene som kvitterer med å tute høyt i hornet.

Trygge bruktbiler

Da GM endret navn fra Daewoo til Chevrolet, hadde de store planer for å erobre Europa. Det finnes derfor mange Trax-biler, spesielt i Tyskland, men jeg har ikke funnet noen historier på nettet lik den TV2 Broom rapporterte om. Både Chevrolet Trax og Opel Mokka fremstår i dag som trygge valg på bruktmarkedet. Mokka fikk en facelift for 2017-modellen og produksjonen ble flyttet fra Sør-Korea til Zaragoza, Spania.

 

trax
Chevrolet har valgt en annen urforming av dashboardet enn Opel

Opel Mokka eller Chevrolet Trax?

Biler av modellår 2013 og 2014 er utenfor all nybilgaranti. Chevrolet er helt uten forhandlernett i Europa, mens Opels ettermarked er overført til andre forhandlere etter å ha blitt kjøpt opp av Stellantis. Opels gamle forhandlernett er borte. Prisene taler i Chevrolets favør. De ligger i dag cirka 20 000 kr lavere enn tilsvarende Opel. Opel har et mer påkostet instrumentbord og interiør som gir høyere premium-følelse.

Hvilken modell bør du kjøpe?

Modellene med Haldex-3 firehjulsdrift og 1,4 turbomotor gir mer kjøreglede og egner seg bedre til lange turer og motorveier. Da vi testet motorene i Opel Astra J, ga vi tommel opp for 1,4 T 140 HK – og tommel ned for 1,6 ecoFlex 115 HK. Sistnevnte oppleves som treg i vanlig trafikk og surrer fælt på motorvei. Men i dagens bruktmarked sparer man tross alt 20-25 000 kr på å velge biler med det enkle drivverket. Det kan derfor være et alright alternativ hvis man søker en bil-nummer-2 i familien.

 

trax
2022 Chevrolet Trax

Chevrolet Trax i resten av verden

Etter at GM sluttet å levere Trax-biler til Europa, ble bilene fra Sør-Korea skipet til USA. Der selges modellen fremdeles, kun med små forandringer og én facelift siden modellen ble introdusert for 2015. De fleste kundene velger 1,4 Turbo med firehjulstrekk og automatgir. Modellen er også blitt solgt som Buick Encore. Fabrikken i Mexico leverer Trax til flere land på det amerikanske kontinentet. Enkelte steder med portugisisk og spansk språk kalles modellen for Tracker siden Trax visstnok betyr kvinnebryst – eller noe sånt. I Australia selges Trax under GMs merkenavn Holden. I løpet av 2022 skal det komme en helt ny modell av Trax, men den kommer neppe til Europa.

 

Priser

Gjennomsnittspriser på 2013/2014 årsmodeller basert på salgsannonser på Finn.no:

Chevrolet Trax 1,6: kr 80 000
Chevrolet Trax 1,4 T 4×4: kr 100 000

Opel Mokka 1,6: kr 100 000
Opel Mokka 1,4 T 4×4: kr 125-130 000

Nybilpriser 2013:

Chevrolet Trax 1,6 LS: kr 219 990
Chevrolet Trax 1,6 LT: kr 259 990
Chevrolet Trax 1,4 T 4×4 LT: kr 299 990

Opel Mokka 1,6 ecoFlex Essensia: kr 239 900
Opel Mokka 1,6 ecoFlex Enjoy: kr 262 900
Opel Mokka 1,4 T 4×4 Enjoy: kr 307 900
Opel Mokka 1,4 T 4×4 Cosmo: kr 339 900

(Kilde: Skatteetaten)

Antall Chevrolet Trax i Norge: 482
– med Østfold-skilter: 82
– med Haugesund-skilter: 65
– med Oslo-skilter: 60
– med Egersund-skilter: 39
– med Bærum-skilter: 27

(Kilde: regnr.info, VIN som begynner med KL1B)

 

trax
Bare dekalene skiller modellen fra Opel Mokka

 

Se også

Astra uten turbo
Astra 1,4 Turbo
Mokka med ny vri

 

Gjensyn med ’81 Chevy Suburban

Et virtuelt gjensyn. Jeg har vært på eBay og handlet «lykke» i form av en bilbrosjyre.

1981 suburban
’81 Chevy Suburban

Av og til tenker jeg: «Den bilen skulle jeg gjerne sett igjen.» Biler som jeg tidligere har eid eller kjørt. Alle kjøretøy jeg hadde for 20, 30 og 40 år siden er for lengst borte. Men jeg tenker videre: «Hvorfor likte jeg den bilen, egentlig?» For å svare på det, trenger jeg å se bilen på ny.

Bring it back!

Bilen jeg ønsker tilbake, er en 1981 Chevy Suburban. I Norge finnes det spor etter kun 3 stykker av denne modellen. Året etter kom Suburban med diesel, og da tok salget fart. Bensinforbruket var formidabelt – spesielt hvis man kjørte «friskt». Jeg husker første tankfylling. Jeg sa kjekt: «Full, please!». Da pumpa endte på over 120 liter skjønte jeg at jeg ikke hadde nok cash. Trodde jeg. Heldigvis var jeg i Riyadh i Saudi Arabia. Året var 1982. Da kostet bensinen så lite pr liter at bensinpumpene ikke kunne registrere så små beløp. Det fantes ikke nok desimaler. Derfor måtte man gange opp literprisen «på pumpa» 10 eller 100 ganger. Det reelle beløpet for å fylle opp Chevy’n, var bare småpenger.

 

Standard interiør i Silverado. 3 benkerader.

Basert på pick-up’ene

Suburban tilhørte truck-segmentet til GM. De delte teknikk og plattform med de superpopulære Chevy-pickup’ene og delte betegnelsene C10, C20, K10 og K20, – avhengig av utstyr og hvor mye last de kunne ta. De hadde samme motorer – skjønt Suburban hadde kun V8-ere – manuell eller automatisk girkasse og 2- eller 4-hjulstrekk. «Min» bil tilhørte den syvende generasjon av Suburban, produsert som modellår 1973-1991 ved GMs anlegg i Flint utenfor Detroit.

Ikke no’ problem å trekke familiens flotte Airstream Caravan.

An important step ahead

I 1981 forlot Chevy Trucks slagordet «Built to stay tough» med «An important step ahead». Jeg sitter med brosjyren for ’81 Chevy Suburban foran meg. Nyhetene for 1981 var svært små, i hvert fall sett med dagens øyne. Det eneste jeg kan oppdage, er ny grill med doble frontlys montert over hverandre for Silverado-modellen. På den litt enklere Scottsdale er det bare ett sett med frontlys. De doble frontlysene lyste i hvert fall ekstremt dårlig og kunne på ingen måte karakteriseres som noen «step ahead». En litt større nyhet er at frihjulsnavene låses automatisk når man går fra 2-hjulstrekk til 4-hjulstrekk.

Mitt første møte med amerikansk bil

1986 suburban
Light Blue over New Silver Light Metallic. 1986- modell i «min» fargekombinasjon.
Møtet skulle vare i vel ett og et halvt år. Bilen tok meg ut til King Khalid International Airport, som var min arbeidsplass. Flyplassen lå den gang cirka 5 mil utenfor byen. Den var under bygging og veiene dit var ennå ikke helt ferdige. Det var godt å ha en solid, høybygd firehjulstrekker ute i ørkenen, såvel som downtown til Souq’en i den livsfarlige Saudi-Arabiske trafikken. Det var flere måter å dø på. Enten kunne du dø i trafikken, eller du kunne forårsake annen manns død – og således selv bli dømt til døden etter landets strenge Sharialover. Tidligere erfaring med tunge biler ga meg selvtillit. Dessuten respekterte folk den store Chevy’en i trafikken. I bytrafikken «bærtet» du ikke for å slippe andre trafikanter og fotgjengere frem. Du «bærtet» for å fortelle at du faktisk ønsket å benytte deg av forkjørsretten din. Hornet på amerikanske biler «bærter» i flerstemt harmoni. En viktig egenskap når du kjører med én hånd på rattet og én på hornet.

Realt kjøretøy

Jeg bestilte brosjyren på eBay. Det er en erstatning for at jeg ikke lenger finner noen ekte ’81 Suburban i Norge – eller noe annet sted i verden. Brosjyren bekreftet inntrykkene fra hukommelsen min. 350 (5,7 liter) V8, 4×4, K10 (maks 2 tonn på bakakslingen) manuell girkasse med en girspak som kunne vært hentet fra en førkrigsmodell, Silverado plysjseter, 3 benkerader, hel benk foran, 2+1 nedfellbart baksete og helt sammenleggbart på rad 3, ingen hodestøtter, metall i nedre kant av dashbordet, Silverado-instrumentering, store truck-speiler «Below Eyeline mirrors», takgrind med lufthøvel bak, doble sidehengslede bakdører, «two-tone» paint med Light Blue Metallic over New Light Silver Metallic.

 

Scottsdale hadde enkle frontlykter. Standard-speilene ser puslete ut på en så stor bil.

Bensin eller diesel?

Ut over 80-årene hadde jappetiden begynt i Norge. Alle fikk mye penger mellom hendene, og Suburban ble etter hvert ganske populære med 6,2 liters V8 dieselmotor og toppspekkede Starcraft-utgaver. De aller første bilene kunne registreres som kombinertbiler. All fornuft tilsa at man skulle velge dieselmotor. Jeg har hørt om flere som byttet ut velfungerende bensin-motorer med diesel. Den gang låt det fornuftig. Men 6,2-literen er et undermotorisert «rakleverk». 136 HK og dreiemoment på 240 Nm ved 2000 omdreininger var ikke mye å skryte av, da den kom i 1982. Etter hvert ble ytelsene litt bedre. Mine innvendinger går på lydbildet. Jeg greier ikke å forestille meg noen annen motorisering enn V8 bensin i Suburban.

Økende Harry-faktor

Jeg liker ’81-modellens enkelhet. Funksjonelt, enkelt og slitesterkt. Senere generasjoner – med mer utstyr og luksus – økte etter min mening modellens Harry-faktor. I dag er det blitt en SUV for The Kardashians og eiendomsmeglere i New York. Var den 7’ende Suburban-generasjonen siste generasjonen med enkle og ærlige biler – bygget etter gode, gamle amerikanske verdier? Starcraft-modellene som dukket opp ut over 80-tallet, indikerte vel at GM allerede da ønsket å flytte Suburban høyere opp på statusskalaen.

Personlighet

Det siste kortet jeg vil trekke frem, handler om personlighet. «Min» ’81 Suburban var et enkelt og ærlig, stort, trygt og ujålete kjøretøy med et maskulint preg. En truck etter min smak og personlighet. Det fikk jeg bekreftet da jeg en dag ankom jobben i en splitter ny Nissan Patrol. Da ble jeg stanset i vakta – som jeg passerte daglig. Normalt hilste jeg bare over rattet mens jeg kjørte rolig forbi med alle adgangstegn synlig gjennom frontruten. Jeg behøvde aldri stanse. Ikke før nå.
 
«Hvor har du gjort av Chevy’n din?» spurte vakta. Jeg fortalte ham at den var byttet inn. «Synd», smilte han. «Den Chevy’n passet så godt til deg!»
 

Bilder ’81 Suburban

Optional bucket seats.
Specs og fargekoder
An import step ahead? – neppe!

Se også

Presentasjon av en 1986 modell med «min» fargekombinasjon og spec, bortsett fra at denne flotte ’86-modellen har bucket seats og automat. Skru på lyd og spol frem til 3:35 så får du se og høre den på veien. Mot slutten får vi også høre hornet. Vakre minner 😎

GM Heritage Archive: 1981 Chevrolet Suburban Model Configuration

Å leve under islamske lover og skikker kan av og til by på positive overraskelser når man rammes av noe tragisk. Les min historie fra virkeligheten! Den endte godt

 

Amcars på Elvefestivalen

I år ble Amcar-utstillingen holdt ved Nøsted Brygge foran Nøsted hallen sør for Drammen. Jeg tror ikke det var like mye publikum som i fjor, da utstillingen ble holdt i parken. Men lokasjonen passet godt til et arrangement som dette. Området var under ombygging. Fra å være et område med næringsvirksomhet skal bygningsmassen på Nøsted Brygge endres til luksusleiligheter – sannsynligvis uten amerikanske biler i bakgården.

Bli med og se på de flotte bilene!

 

 

Se også

nøsted
Mercedes-Benz C180 Coupe

 

Nøsted Brygge

 

Grombilen er amerikansk

1954 Buick Super med den karakteristiske grillen. Et skikkelig dollarglis.

Oslo Grombil & MC 2017 på Ekeberg Camping

Hva er en grombil?

Det som er grombil for noen, er kanskje ikke det for andre. Er for eksempel AMC Pacer noen grombil? Bilen alle har mobbet siden den dukket opp på syttitallet? Bilen som aldri fikk noen helterolle i Hollywood?

Selvfølgelig er Pacer en grombil, – hvis du eier en, vel og merke. Pacer vil for alltid være et stykke bilhistorie. Den forandret ikke verden, men den ble et ikon på hvordan fremtiden kunne bli, sett med amerikanske øyne. Pacer ble i sin tid solgt gjennom forhandler i Norge, sammen med AMC Hornet og Javelin. Jeg lurer på om det finnes noen opprinnelige, norske Pacer’e med skilter?

Grombil? AMC Pacer. Tja … 🙂 Utvilsomt en historisk bilmodell som det alltid vil være en viss etterspørsel etter. En well-kept Pacer vil alltid finne en kjøper, – og, by-the-way – denne var faktisk til salgs.

Over gressmattene på Ekeberg Camping var det ikke vanskelig å finne grombiler. Corvette, Camaro, Trans-Am, Mustang, T-bird vil alltid være grombiler. De er nærmest som ikoner å regne. Men amerikansk bilindustri har mye annet å by på, enn disse. Jeg møtte mange av dem på vei opp til Ekeberg. Dessverre kom jeg meg ikke så tidlig av gårde som jeg hadde tenkt. Jeg behøvde cash til inngangsbilletten, og hvem har cash i dag? Minibankene på veien var enten nede, eller aksepterte ikke banken min. Heldigvis greidde jeg å skrape sammen skjulte midler fra bunnen av en dameveske.

Skal du på bilsamling, må du være tidlig ute, særlig når Yr.no har meldt regn. Det var få biler igjen da jeg omsider ankom. Som hobbyfotograf er det fint å kunne fotografere bilene når de står spredt, – soloparkert, som om de var den eneste bilen i parken den dagen.

Arrangøren, ACSN, hadde invitert også ikke-amerikanske grombiler. Jeg så en nyere Audi RS6. Men hvor var de andre? Innenfor rammen av amerikansk bilkultur er det plass til luftavkjølte folkevogner, busser og Porscher. For ikke å snakke om stylede Honda Civic’er og CRX’er, og Subaru WRX’er.

– Følg meg med på jakten etter grombiler!

Grombil? Interiøret til Buick Super er vakkert skulpturert som et kunstverk.
Grombil med soft-top? Corvette C5.
Grombil? ’72 Chevy Corvette Stingray C1. Alle Corvetter er selvfølgelig grombiler.
Grombil? 1969 Dodge Charger R/T scorer full pott.
Grombil? Alle Mustanger er grombiler, spesielt 1967-modellene.
Grombil? Early T-bird interiør. Enkelt, ungdommelig, – og, – for sin tid – futuristisk.
Grombil? Ingen tvil. Ford T-bird mk3.
Gromsykkel? Flott motivlakk på Honda Goldwing.
Grombil med litt dårlig plåt? Det ble faktisk solgt flere Grand Marquis’er som nybiler i Norge – som grombiler. Jeg likte dem da og jeg liker dem . Flott amcar.
Grombil med skjulte lykter? Ford Mustangs søstermodell – Mercury Cougar.
Grombil? Nyere Lincoln Town Car mk3 Presidential Edition. Original og uvanlig bil i Norge, og i en uvanlig utførelse.
Vinylbelagt bakre sidevindu for mer privatliv. Gromt for presidenter.
Grombil? Pontiac Trans-am første type var alle gutters drømmebil.
Grombil? Parkert på utsiden – og ikke amerikansk, men definitivt noens grombil.

Tønsberg Motorshow

tønsberg
1966 Ford Cortina 1500 GT på Minilite felger.

Tønsberg MC, Tønsberg Automobilklubb og Corvette Club Norway avdeling Vestfold, Telemark og Buskerud stilte ut sine historiske doninger inne i Fix Arena på Eik utenfor Tønsberg.

 

I Tønsberg kunne besøkere stifte bekjentskap med bilmerket Troll. Ikke bare én, men to. Jeg har alltid trodd at prosjektet strandet fordi gründerne tok seg vann over hodet, men Troll var som skapt for lav-serie produksjon og et gryende norsk bilmarked. Det var norske myndigheter som stanset prosjektet, visstnok på grunn av handelspolitiske grunner.

For første gang fikk jeg se Volkswagen type 81, – en sjelden varebilversjon, tilsynelatende basert på bobla. Etter hva jeg har greidd å finne ut, ble bilen konstruert like etter krigen. Volkswagen brukte Kübelwagens understell og boblas frontparti. Baklyktene stammer fra T1 Transporter. Litt etter prinsippet «man tager vad man haver». Jeg er sikker på at ingeniørene som senere utviklet den første Variant, må ha hatt Type 81 i tankene. Dette er en meget sjelden modell – og den finnes altså i Tønsberg!

 

tønsberg
1954 Volkswagen Type 81. Norsk historikk. Legg merke til baklysene. Hentet fra T1 van og pickup.

Dårlige fotoforhold

Biler utstilt i idrettshaller blir aldri bra når de skal fotograferes. I hvert fall ikke med automatkameraer. Belysningen gjør at kameraene sliter med å finne korrekt fokus. Derfor kommer jeg til å vise biler som sto parkert på utsiden. Det var mye fint å se der også. Du vet at du har kommet til et motorshow når du parkerer ved siden av to strøkne Ford V8 fra 30-tallet.

tønsberg
2 Ford V8.
tønsberg
Vakkert innvendig også i denne 1940 Ford V8.

Corvetter

På veien til hallen passerte jeg noen flotte Harley-motorsykler. Mange av besøkerne hadde nemlig tatt turen på to hjul. Noen av de mest strøkne syklene tror jeg nok tilhørte medlemmer av arrangørklubben Tønsberg MC. Likeså de flotte Corvettene som sto strategisk parkert inne på området.

tønsberg
2006 Chevrolet Corvette C6 (2005-13).
tønsberg
2004 Chevrolet Corvette Z06 C5 (1997-2004).
tønsberg
1977 Chevrolet Corvette Coupe C3 (1968-82).
tønsberg
Audi R8 4,2 FSI

R8 er blikkfang

Biler med synlig midtplassert motor er vanskelig å passere uten å ta en nærmere titt. En kan si at Audi R8 er Lamborghini med Audi-ringer. Den midtplasserte motoren på denne bilen, er imidlertid Audis egen 4,2 liters FSI V8. Senere modeller har Lamborghinis V10-motor. Skjønt, hva som er Audi og hva som er Lamborghini, kan være vanskelig å avgjøre når selskapene befinner seg under samme paraply.

Audi R8 42

tønsberg
Audi R8 4,2 FSI V8 – 420 HK.
tønsberg
1959 Chevrolet Parkwood, basert på Belair.

Amcars, selvfølgelig

Utenfor sto skipsreder Lorentzens flotte Humber Super Snipe. Med sine panoramavinduer ser den amerikansk ut, men er britisk. Man ser at innvendig er det britisk skole som gjelder. Det var flere fine Amcars, også. Noen kom og noen dro. Chevy Parkwood er ikke noe man ser hver dag. Denne 1959-modellen er Belair stasjonsvogn. Den har 3 benkerader, 2 forovervendt og én bakovervendt. Jeg tror det er mulig å stappe inn 9 mennesker i denne cruiseren.

Bevar vinyltaket!

Jeg stanser også ved denne 1969-modell Catalina’en. Denne er jeg sikker på at jeg har sett tidligere, men husker ikke hvor eller når. Jeg liker fargekombinasjonen, sølv med sort vinyltak. Av egen erfaring vet jeg at under vinyltaket kan rusten lett komme til. Dette taket så ut til å være lagt på nytt i nyere tid. Vinyltak var populært ekstrautstyr på slutten av 60-årene og helt frem til 1980, spesielt på amerikanske og amerikansk-inspirerte modeller som Ford og Opel, – og alle japsemodellene som ble solgt i USA. Jeg ser ingen comeback for vinyltak på nye biler, men håper at gammelbileiere tar seg tid og råd til å erstatte eksisterende vinyltak. Jeg er sikker på at de fremdeles kan skaffes fra ett eller annet lager.

1969 Pontiac Catalina Ventura.
Vinyltak – tidligere populært ekstrautstyr.
1967 Saab Sport (totakter).

Saab Sport

På 60-tallet var en rød Saab 96 Sport en skikkelig pappa-racer. Totakteren på 850 kubikk ga 56 HK og hadde separat oljetank til totaktsoljen. Utvendig skilte den seg ut med pynteringer på hjulene, ekstra pyntelister nederst på sidene, samt «Saab Sport» på koffertlokket. I USA ble Saab Sport markedsført under det eksotiske navnet «850 Monte Carlo». Standardmodellen hadde 42 hester i 1966. Den nye fronten, «långnosen», kom i 1965. Det var en sånn bil jeg lærte å kjøre i. Fire gir på rattet og frihjul. I svingene var det bare å styre og gi full gass, – selv når du kom inn litt for fort. Nølte du, gikk det rett frem, takk og farvel …

1964 Cadillac Coupe Deville.

Man skal kanskje være forsiktig med å kåre den vakreste Cadillac. Etter min mening har 1964 Cadillac Deville de fineste proporsjonene og finner som er akkurat passe, uten å være vulgære – vel, kanskje litt …

Og når det gjelder utstillingen inne i hallen så var den kjempefin. Flere flotte Corvetter, noen særdeles sjeldne biler, noen med lokal historikk, noen morsomme, for ikke å glemme MC-avdelingen.

Mye herlig nostalgi.

Tønsberg Motorshow

2013 Opel Agila

Opel Agila er en høybygd minibil. Selv om den ikke er like kasseformet som sin forgjenger, tilbyr den benplass og bagasjeplass som få biler i denne klassen.

2013 Opel Agila
2013 Opel Agila

Opel Agila produseres sammen med søstermodellen Suzuki Splash på GMs fabrikk i Ungarn. Det er bare Agila som importeres til Norge. Jeg synes Opel har gjort en fin jobb med å gi modellen karakter. Drivlinjene er identiske med de vi finner i Opels småbilprogram med Corsa og den helt nye Adam.

Agila leveres enten med en 3-sylindret 1.0 liters motor med 68 hester eller en 4-sylindret 1.2 liters motor med 94 hester. Det siste motoralternativet kan også leveres med automatgir. Motoren er sprek nok til å gi plenty av kjøreglede, men fordi det dreier seg om en tradisjonell automatgirløsning drives CO2-verdiene opp i været – og engangsavgiften likeså.

Chevrolet Spark (basisversjon)
Chevrolet Spark (basisversjon)

Alle manuelt girede Agilaer gir mye bil for pengene. Hvis du liker Agilaens høye og romslige form, men vil spare noen kroner i innkjøp, skal du vite at Agilaen har en lillesøster: Chevrolet Spark. Den rimeligste Spark er faktisk en av de aller billigste personbilene du kan kjøpe i Norge. Du får en ny basismodell av Spark for samme pris som en 3-4 år gammel velutstyrt Agila – men Spark er altså litt mindre enn Agila.

Det selges selvfølgelig også mer velutstyrte utgaver av Spark. De har rimeligere innkjøpspris enn Agila, men du bør være oppmerksom på at Chevrolet sannsynligvis kommer til å få et høyere verditap enn Opel.

Jeg har valgt å vise den rimeligste versjonen av Spark fordi jeg synes den ser bedre ut – mer europeisk – enn de dyrere modellene. Da blir det en ujålete, enkel og romslig minibil. Du får en driftsikker, ny bil med alt relevant sikkerhetsutstyr, samt en 4-sylindret 1.0 liters motor på 68 hester (altså ikke samme motor som Agila). I rimeligste utførelse må du greie deg uten varmeseter og klima. Sjekk prisen i konfiguratoren under!

Chevrolet Spark er utformet som en verdensbil. Den er inkludert i Chevrolets personbil-program både i Europa og Nord-Amerika.

opeagijsilver30