Biler fra Sovjetunionen var storselgere på 1950 tallet både til privatbruk og som yrkesbiler. Den viktigste grunnen var pris og tilgjengelighet.
Fra Ford til Pobeda
Produksjonen av biler i Sovjet startet for alvor i 1929 da ledelsen i Sovjetunionen gjorde en samarbeidsavtale med Ford. Avtalen åpnet mulighetene for delekjøp og teknisk assistanse fra Ford i en startfase. De første bilene var basert på Ford modell «A» både som personbil og som lastebil. I starten ble bilene produsert under merke NAZ men dette ble endret til GAZ etter kort tid. Den første modellen ble erstattet av en ny personbilmodell i 1936 basert på Ford modell «B». Fabrikken i Sovjet gjorde store endringer i forhold til den amerikanske konstruksjonen. Fjæring og design ble endret og forbedret. Samarbeidet med Ford hadde tilført den Sovjetiske bilfabrikken så mye erfaring og kompetanse at den kunne presentere en egenutviklet bilmodell som kom i produksjon i 1942. Under krigen var arbeidet i gang med å utvikle nye modeller. Den nye modellen ble lansert i 1946 som GAZ M20 Pobeda og den ble populær også her i Norge.
Volga
Modellen som etterfulgte Pobeda fikk navnet Volga. Både design og teknikk på denne modellen var et langt skritt fremover. Den første modellen kom på markedet i 1955 og ble oppgradert løpende frem til 1971 da den ble avløst av en helt ny modell. Da Volga kom på markedet var den moderne og godt utstyrt bil selv om man sammenliknet den med europeiske konkurrenter. En solid konstruksjon og god bakkeklaring gjorde den velegnet også på norske veier med varierende kvalitet. Som taxi ble den spesielt populær i alle norske byer. I Europa ble den også levert med en Perkins dieselmotor. Selv om Volga hevdet seg godt på salgsstatistikken i Norge på 1950 tallet ble den blant folk flest oppfattet som en drosje og yrkesbil.
Data Volga
Lengde: 483 cm
Bredde: 180 cm
Høyde: 162 cm
Toppfart: 135 kmt
Motor: 2445 ccm, 80 hk
Volga series 1, 1956 – 1958Fra et Volga-treff
Populær som drosje
Se også
Pobeda – en solid kamerat fra østMoskvitch – en god kamerat fra østRussisk loff
Et kraftig cyberangrep rammet det tyske bilutleiefirmaet på søndag 29. april. Ifølge en pressemelding fra selskapet, ble tilgangene til systemene stengt ned, mens tilgangen til app og hjemmesider ble holdt oppe. Det er vel og bra, men ikke så veldig bra når man ikke kan lagre noen data.
Da jeg brukte appen til å bestille bil på søndag, så alt ut til å fungere bra. Jeg fant bil, fikk lagt inn alle opplysninger, men da jeg skulle avslutte, fikk jeg en feilmelding om at serveren til Sixt.de var nede og at operasjonen feilet – med underteksten «prøv igjen» eller kontakt ditt lokale Sixt kontor. Så jeg prøvde igjen – og igjen – og igjen – alle med samme resultat. Til slutt fikk jeg seks bekreftelser på at alle bestillingene hadde gått igjennom til tross for at appen sa det ikke fungerte.
Jeg greidde likevel å bestille via hjemmesidene til sixt.es uten feilmelding og fant frem til den eneste side som faktisk fungerte – manage-my-booking. Der kunne jeg avbestille duplikate bestillinger. Men dagen før avhenting mottok jeg likevel tolv e-poster (dobbelt sett) vedrørende bestillinger som ikke lenger fantes i systemet. Mailsystemet fungerer tydeligvis.
Det er vanskelig å tenke seg hvordan et bilutleieselskap skal kunne fungere med svarte skjermer. På ett vis fungerte det da jeg besøkte Sixt noen dager senere. Kunden ved siden av meg var ikke særlig happy. Han hadde ikke fått sine kundeprivilegier. For meg gikk det bedre. I skranken fikk jeg kontrakten rett på mail – ingen papirer å signere. Bilnøkkelen fikk jeg utlevert ved å vise samme mail til damen i ekspedisjonsbua. Plassen til Sixt var full av ikke utleide biler denne kvelden. De andre selskapene var som vanlig halvfulle.
Jeg har tidligere vært inne på tysk forretningskultur – eller ukultur. Her har tydeligvis Sixt forsøkt å gi inntrykk av at alt er som normalt – noe det åpenbart ikke er. En kontakt til Sixt i Norge ga ingen oppklaring i forhold til hva som var skjedd. Uredelig og lite tillitsvekkende. Frasen «Vi har problemer» eksisterer åpenbart ikke i tyske organisasjoner.
Cyberangrep er noe vi kommer til å se mer av i fremtiden, ikke minst på grunn av urolighetene i øst. Alle selskaper kan bli rammet. Men da er det viktig å opptre ærlig overfor kundene – ikke la de slite med uforklarlige feil. Det er kort avstand til neste bilutleiefirma – også på nettet. Vi bruker Sixt fordi de er det eneste selskapet som tillater at lille «Pablo» får være med på turene. Dessuten holder bilene god standard.
Jeg har vært på et fransk biltreff i Perpignan og tatt bilder som etter hvert skal legges inn i respektive artikler under bilkatalogen for å illustrere ulike modeller, varianter, utstyrsgrader og farger. Her er en smakebit fra galleriet sist søndag.
Sjeldne italienere
Vespa 400 fra et fransk biltreff
Lamborghini Aventador
Dino 308 GT4
Vespa (Piaggio) 400 er et kjøretøy som det neppe finnes mange av i Norge. Den ble produsert omtrent samtidig med Isetta. Den har en 2-sylindret luftavkjølt hekkmontert scootermotor som ifølge spesifikasjonene skal yte 14 hester og nå en toppfart på 80-90 km/t. Denne bilen er ofte innom de lokale biltreffene, og det er i grunnen det eneste eksemplaret jeg noen sinne har sett. Lamborghini Aventador ligger i den andre enden av ytelsesspekteret. Den har V12-motor og kan gjøre 0-100 på 2.9 sekunder. Både Aventador og neste bil, Dino 308 GT4, er sjeldne. Dino er som alle vet, Ferrari. Men da Ferrari utviklet en modell med 6 og etter hvert 8 sylindre, ble Dino valgt som merkenavn da man fryktet at det kunne trekke Ferrari-merket ned. Ferrari var jo kjent for kun å lage biler med V12-motorer. Da Dino 308 GT4 fikk nytt karosseri i 1977, fikk den navnet Ferrari 308 – offisielt den første Ferrari med 8 sylindre.
Ford Sierra står for mange som en av de siste ordentlige Ford’er – med bakhjulstrekk. Toppmodellen RS Cosworth var – og er – drømmebilen for mange. Det bidro også til å gjøre Sierra attraktiv som familiebil, bruktbil og rånebil. Forgjengeren Ford Taunus «Knudsen» er gått i glemmeboken for de fleste. En av årsakene er at det nesten ikke finnes noen igjen. I Syd-Frankrike er ikke bilene like utsatt for rust som hjemme. I likhet med Sierra, var Taunus populære i mange år – også som ungdomsbiler. De fleste var 2- eller 4 dører. Den gjeveste av dem alle var denne coupe-modellen. Jeg har også tatt bilde av en Jaguar XK8, en modell som etterfulgte XJ12. XK8 var første serieproduserte Jaguar med V8-motor, utviklet som en ekte Jaguar men satt i produksjon like etter at Ford tok over.
Renault 4CV i selskap med andre franskmenn fra samme epoke
Renault Dauphine Gordini
Panhard 24
En rød Renault 4CV er i sentrum – til høyre for en Panhard PL17. Dette var vanlige biler på 50-tallet, men ikke like vanlige i dag. En rød Renault 4CV må ha vært en flott bil å eie. Etterfølgeren Renault Dauphine er det flere av på treff som dette, men svært sjelden Gordini som bilen på bildet. Den har også det spesielle Aerostable demperløsningen basert på luftfylte gummiputer. Panhard 24 er den siste Panhard personbilen som ble laget. Den kom i to utgaver – Berlina og en kortere Coupé. Avbildet modell er en BT – Berlina med Tigre motoren.
Jeg hørte den isblå sportsbilen da den ankom. Det låt umiskjennelig som Renault Dauphine, men en sånn bil hadde jeg aldri sett tidligere. Og ganske riktig, det sitter en Dauphine-motor i den. Men merket? Willys Interlagos? Var det en Renault i forkledning? Eieren forklarte at dette egentlig er en Alpine A108 produsert «på overtid» i Brasil under eget navn. Nå er den tatt «tilbake» til Frankrike. A108 er en fantastisk vakker bil! Under Diverse-fanen tar jeg også med en rød Alfa Romeo Alfasud TI. Jeg vet ikke særlig mye om bilen, men Alfasud er sjelden å se. De var jo kjent for å ruste svært lett og sjeldne på våre breddegrader. Til slutt måtte jeg ta med en lekker Volkswagen 1300.
Smarlinette er en replika av legendariske Alpine A110, her fotografert på et biltreff i Perpignan 2022.
Alpine A110 er en av Europas mest attraktive klassiske sportsbiler, men dessverre sjeldne og svært dyre. Basert på Smart Roadster, kan man få bygget en Alpine A110 replika med utseende og kjøreegenskaper som ligger tett opp til originalen, skjønt teknisk sett vil bilen fortsatt være en Smart.
Hva gjør A110 så spesiell?
Alpine var opprinnelig et frittstående sportsbilmerke, men er i dag en del av Renault-gruppen. A110 ble produsert mellom 1963 og 1977. Den er bygget med glassfiberkarosseri på rørramme, opprinnelig med mekanikk fra Renault 8. Lav vekt, sofistikert understell, små trimmede motorer med – for sin tid – høye ytelser. Dette er biler som hører hjemme på svingete fjellveier i Alpene og Pyreneene. De går bra, låter bra og – ikke minst – ser fantastiske ut – i all sin enkelhet. De er relativt sjeldne. Ønsker du å kjøpe en velpleiet A110, må du ut med mellom 700000 til 1.5 millioner kroner.
Originalen – klassiske Alpine A110 i forgrunnen og den nye modellen i bakgrunnen. Bildet er tatt på London Concours 2019.
Replikamodellen Smarlinette
Et firma i Frankrike har spesialisert seg på å bygge om Smart Roadster og Roadster Coupé til en bil som ligger tett opp til en klassisk Alpine A110. Ombyggingen omfatter nytt glassfiberkarosseri samt omtrekking av originale seter og dørkledsel. Understell, motor og instrumenter forblir uendret og kan fortsatt vedlikeholdes på Smart/Daimler-verksteder. Motoren sitter bak tverrstilt – akkurat som i originalen. I standard utgave yter den 82 HK – eller Brabus utgave – 100 HK – også det omtrent som tidlige utgaver av originalen.
Smart Roadster før en eventuell forvandling (Kilde: FavCars.com)
Harmonisk og sportslig
Eiere av Smart Roadster og Coupé vil nok nikke anerkjennende til at bilene de eier, har høy «fun factor». Med en egenvekt på bare 815 kg (Smarlinette) er bilene langt fra undermotoriserte, men de gir heller ingen superkrefter. Det gir heller ikke de originale Alpine-bilene, men de var likevel svært kvikke i rally-løypene med et drivverk og understell som egnet seg ypperlig for landeveier. Det virker som Alpine og Smart har noe til felles der. Smarlinette blir kanskje modellen som kan få verden til å åpne øynene for hvor bra Smart Roadster egentlig kjører. Folkene bak Smarlinette omtaler ikke modellen sin som en «replika». De kaller den l’évocation de la berlinette.
Baklykt hentet fra Renault 8 – her en 1971 Alpine-Fasa 1300 som er Alpine A110 bygd på lisens i Spania
Baklysene på Alpine A110 skal være hentet fra Fenault 8. Smarlinette ser ut til å bruke dem også.
Fikk Smart Roadster den annerkjennelsen den fortjente?
Smart forbindes verken med motorsport eller finere biler selv om Mercedes-Benz står bak. En av medstifterne var Swatch. Bilene skulle på samme måte som Swatch-klokkene være funksjonelle, billige, fargerike og festlige. Men de ble etter hvert et symbol på bruk og kast. Sett med dagens øyne, er det vanskelig å hente frem superlativer med hensyn til Smart-bilenes utseende. Smart Roadster’s uttrykk er festlig, men en tanke overdrevet – for mange linjer. Kanskje et nytt karosseri kan få nye entusiaster til å oppdage hvilken god sportsbil som befinner seg under skallet? Smarlinette er nemlig ikke noe annet enn en Smart i et ny, vakkert innpakning.
Så mye koster den
Ombyggingen koster 18450 euro for de som allerede eier en Smart Roadster eller Roadster Coupé. Da får du en bil som er like fin som den på bildene her. Innvendige trekkes de originale setene og dørsidene opp i et materiale som ligner det man finner i nye A110 fra 2017. Produsenten tilbyr skreddersydde oppgraderinger av interiøret. I standardutgave er det originale rattet beholdt, men fått et nytt trekk på puten med produsentens logo. Dashbord og konsoll har fått detaljer lakkert i bilens farge. Resten er uendret.
For øyeblikket ligger det 5 Smart Roadster til salgs på Finn.no, priset til mellom 50000 og 100000 kroner. Totalt ble det produsert 43000 biler i sin tid, så det burde ikke være vanskelig å få tak i et bra eksemplar. Totalprisen for en Smarlinette vil da komme på mellom 250000 til 300000 kroner. Hva får man for de pengene? En ny Alpine A110 replika – eller en Smart Roadster i nytt skall?
Det er vel avhengig av øynene som ser 🙂
Logoen på rattputen tilhører produsenten. Den forteller også at akkurat dette er bil nr 12.
Fakta om Smarlinette
Motor slagvolum: 698 ccm
3 sylindre i rekke, 6 ventiler, SOHC
Motorplassering: Tverrstilt bak
Mating: Elektronisk innsprøytning, turbo
Krefter: 82 – 100 HK ved 5250 omdreininger
Dreiemoment: 110 Nm mellom 2250 – 4500
Girkasse: Robotisert 6 trinn manuell sekvensiell
Egenvekt uten fører: 815 kg
Toppfart: 180 km/t (190 Brabus)
0-100: 10,9 s. (9,9 Brabus)
Renault Alpine 110 er en av verdens vakreste sportsbiler gjennom tidene (P-O FR, 2016).
Den første modellen fra Volvo dukket opp på markedet i 1927. Modellen fikk navnet P4 og var utstyrt med en 1900 ccm motor med 4 sylindre. Den var relativt svak med sine 28 hk. Men kvaliteten var god og Volvo ble regnet som en kvalitetsbil.
Volummodeller
I 1944 ble modellen 444 presentert, en pen og velbygget familiebil. Den ble supplert med Duett i 1953, en praktisk varebil/stasjonsvogn. Nå hadde Volvo modeller som kunne selges i volum, både hjemme og på eksport. PV 444 fikk selskap av Amazon/P120 som var en litt større familiebil. i 1956. Den nye 140 serien som kom i 1967 ble en storslager. God og solid med mange varianter, 2 eller 4 dørs personbil og en Herregårdsvogn. Volvo fulgte med utviklingen og plusset på nye varianter med høyere ytelser. 140 serien fikk også suksess på eksportmarkeder som USA og Tyskland.
Volvo PV 444
Volvo viste denne modellen offentlig for første gang 1 1944. Svært mange svensker tegnet seg på leveringslisten og bestilte bilen. Men de måtte vente helt til 1947 før de fikk noen bil. Det var både streiker og materialmangel så produksjonsstart ble utsatt gang på gang. Siden Volvo hadde forhåndssolgt over 11 000 biler, ble de første seriene revet bort. De første bilene var kun svarte, og innredningen gul/grønn. I 1955 startet salget i USA med en spesialmodell «California» med større motor og påkostet interiør.
Volvo PV 544
Volvo presenterte Amazon i 1957, og man antok at PV ville forsvinne. Istedenfor kom en oppgrader modell i 1958 (PV544). Sportsmodellen PV Sport med 85 hk ble fort populær i bilsportsmiljøet. PV modellen ble også levert som stasjonsvogn og varevogn med betegnelsen «Duett». Volvo PV 544 gikk over i historien i 1965. Volvo «Duett» ble produsert lengre, helt til 1969.
Data 1947 Volvo PV 444
Lengde: 436 cm
Bredde: 155 cm
Høyde. 128 cm
Toppfart 120 kmt
Motor: 1414 ccm, 40 hk
Route 66 gir ikke bare assosiasjoner til USA. Området her i Frankrike tilhører et departement med samme nummer – nemlig 66.
Hver påske arrangeres Fête américaine i den lille byen Argeles-sur-Mer. Da fylles strandpromenaden med country- og rockabilly-musikk og vanlige mennesker som danser linedance som om de aldri har gjort noe annet. Innimellom kan man høre buldringen fra amerikanske kjøretøy som glir over strandpromenaden.
Første avkjøring etter Spania
For å komme til Argeles-sur-Mer tar du flyet til Barcelona, hopper inn i en leiebil og kjører mot Frankrike. Etter å passert grensepasset tar du av ved første avkjøring og følger skiltene til Argeles. Bilturen tar 2 timer. Da kan du belønne deg selv med en øl etter svømmetur i Middelhavet. Strandområdet strekker seg flere kilometer nordover. Om sommeren strømmer det til med turister. Foruten franskmenn har horder av nederlendere lagt sin elsk på byen. Blir du lei av å bade, kan du ta bilen opp i fjellstrøka innafor og besøke byene og severdighetene der, eller sykle til den pittoreske nabobyen Collioure eller nyte et fiskemåltid i Port Vendres. Turistkontoret i byen kan gi mer informasjon. Det eneste du må huske, er at du skal ta av ved første avkjøring etter Spania.
Fête americaine vekker strandområdet til live etter vinteren. Om vinteren er nemlig ikke området like attraktivt. Da er det meste stengt. Byens sentrum ligger et par kilometer lenger inn i landet. Der bor de fleste fastboende, og der ligger også butikkene og kjøpesentrene. «Amerika-festen» var ingen turistattraksjon. Den var for folk som bor i området. Turistene kommer senere.
Overraskende god western-stemning
Strendene i Argeles-sur-Mer minner litt om strendene i Southern California, som for eksempel Newport Beach, skjønt cowboyene der er ikke de samme som de man finner i Frankrike. Når jeg sammenligner med tilsvarende arrangementer hjemme, slår det meg hvor god western-stemning det er i Argeles. I Norge ville line-dance nesten utelukkende ha trukket til seg damer. Her var alle aldersgruppene representert i dansen, også voksne menn, som nektet å tre ut selv om kona maste om å gå videre. Det var også liv i bodene og på spisestedene. God (country-) musikk, grillmat, fine biler og Harley’er bidrar til å legge en god stemning.
Amerikanske ikoner
Det er verdt å nevne at arrangementet ikke var noen ren bilutstilling. De som stilte ut bilene sine, var lokale eiere – med det de hadde i garasjen. Biler som ikke er avbildet her – men som vakte positiv oppsikt – var blant annet en original Citroen GSA Break, to Renault 4CV i «mint condition». Renault 4CV ble faktisk solgt i USA, men ingen vil vel forbinde dem med Amerika. Kjøretøyparken besto for øvrig av Harley-Davidson’er, trike-sykler, van’er, trucks og personbiler som dannet representerte amerikanske ikoner.
Bli med på omvisning!
Kings of the road – Scania T 560 og min svoger Henrich.
Chevy C20 Van
Trucks and vans
– Det er en Scania, sa svogeren min da vi nærmet oss området til fots. Jeg mente at det var «noe amerikansk», men det var en Scania T 560. Scanias snutebil kan vel trygt kalles en klassiker. Det finnes enkelte Scania-biler i USA, – men det har neppe vært noen regulær import. Men med V8-motor er det jo noe amerikansk over den utstilte bilen. Den avbildede Chevy C20 Van er jo ikke særlig uvanlig, men det er uvanlig å se en bil i så bra stand som denne. Vi er jo vant til at disse bilene ruster, og ender opp med et par sesonger som russebiler før de skrotes. Dodge RAM er heller ikke uvanlig på våre kanter, men den gjør seg veldig godt med havet i bakgrunnen. Man kan vel forestille seg California med et par surfebrett bakpå planet?
Corvette
Chevrolet Corvette C3 med fine «side pipes»
Chevrolet Corvette C3 ved badestranden
Chevrolet Corvette C4 ved siden av Ford Mustang mk5 GT
Chevrolet Corvette C3 foran bodene
Chevrolet Corvette generasjon 3 (C3) fra 70-tallet har en form som hele verden kjenner. Den er et ekte amerikansk ikon, spesielt med fete «side pipes» som bilen i hovedbildet.
Harley-Davidson
Harley-Davidson
Også Harley-Davidson regnes som et typisk amerikansk ikon. Selv nye modeller har arvet elementer fra sine forgjengere. Således er nesten alle Harley’ene å regne som klassikere selv når de er nye.
Andre biler
En lokal Simca Ariane som ser amerikansk ut og har slektsbånd til Ford Vedette
Ford Mustang mk5 GT
Chevrolet Chevelle Laguna med gamle California-skilter
Simca Ariane ser ikke bare ut som en bil fra 50-årene, – farge, form og motor er i amerikansk stil. Ford Mustang er et amerikansk ikon, også i nyere utgaver som denne mk5 Mustang GT. Den røde Chevrolet Laguna fra begynnelsen av 70-tallet med tidsriktige California-skilter ser unektelig også veldig amerikansk ut.
Se også
Amerika-fest på fransk4- juli i Frognerparken4. juli-feiring i Frognerparken
Et svensk bilmerke som alltid har hatt et godt grep på nordiske bilkjøpere. Solide biler med gode egenskaper og høy driftssikkerhet er noe de fleste ønsker seg og det fant de hos Volvo.
Volvo sin første bilmodell dukket opp på markedet i 1927. Den fikk navnet P4 og var utstyrt med en 1900 ccm motor med 4 sylindre. Motoren var relativt svak med 28 hk. Men kvaliteten var god og Volvo ble regnet som en kvalitetsbil helt fra den kom på markedet. I 1944 presenterte Volvo den modellen som gjorde fabrikken til en betydelig bilprodusent. Modellbetegnelsen var 444 og det var en virkelig moderne bil med selvbærende karosseri og god innvendig plass. Den ble supplert med Duett i 1953, en praktisk varebil/stasjonsvogn. Nå hadde Volvo modeller som kunne selges i volum, både hjemme og på eksport. Volvo PV 444 fikk selskap av Amazon/P120 som var en litt større familiebil i 1956. Den nye 140 serien som kom i 1967 ble en storslager. God og solid med mange varianter, 2 eller 4 dørs personbil og en Herregårdsvogn. Volvo fulgte med utviklingen og plusset på nye varianter med høyere ytelser. 140 serien fikk også suksess på eksportmarkeder som USA og Tyskland.
Volvo 262C
Men selv om fabrikken hadde fokus på familiebiler, var det også et ønske om å produsere luksusmodeller for å nå et annet markedssegment. En helt spesiell modell var Volvo 262C som ble presentert på bilutstillingen i Geneve 1977. Det var en 2-dørs eksklusiv sportskupè med svært god plass til 4 personer. Utgangspunktet for denne modellen var Volvos 260-serie. Den nye modellen kom med noen endringer, blant annet fikk den en ny frontrute som skrånet litt mer enn på den vanlige personbilen. 262C ble introdusert med et lekkert svart vinyltak og sølvlakkert karosseri. Senere ble andre farger tilgjengelige. Modellen var designet i Sverige men ble produsert hos Bertone i Italia. Totalt ble det produsert 6622 eksemplarer av denne modellen og de fleste ble solgt i USA. 1981 var det siste året hvor 262C ble produsert.
Volvo 262C
Data Volvo 262C
Lengde: 488 cm
Bredde: 171 cm
Høyde. 136 cm
Toppfart 190 kmt
Motor: 2664 ccm med 6 sylindre, 140 hk
Skoda Kamiq ved landsbyen Oms som ligger i Aspères-fjellene.
Jeg hadde bestilt en Volkswagen T-Cross eller tilsvarende kjøretøy. Kundebehandleren hos Sixt viste meg tre andre biler jeg kunne velge mellom.
Valgets kval
Citroen C3 Aircross, Opel Crossland eller Skoda Kamiq? Siden jeg allerede har skrevet om C3 Aircross, skulle valget falle mellom Opel og Kamiq. Jeg valgte sistnevnte fordi den ser bedre ut. Mye bedre. Parkert foran en C3 Aircross ser jeg at de to bilene faktisk er like store, men Kamiq ser større ut på grunn av sine firkantede former.
En fornuftig bilklasse
Klassen «høybygde småbiler» eller crossovers er et klokt valg. Man får småbilens fordeler med hensyn til pris, forbruk og parkeringsvennlighet. I tillegg får man bedre plass, bedre oversikt og kanskje litt mer beskyttelse i en kollisjon. Men denne bilklassen består av mange modeller. Fra Volkswagen-gruppen kommer i tillegg til T-Cross og Kamiq, Seat Arona og Audi Q2 (som nå ikke lenger produseres). Fra Stellantis kommer C3 Aircross, Opel Crossland og Mokka, samt Peugeot 2008. Renault-gruppen har Captur, Nissan Juke og Dacia Sandero. Alle gir mye bil for pengene.
Godt drag i liten motor
I Spania hvor vår bil hører hjemme, leveres Kamiq enten med 1,0 TSI 95 HK eller den relativt nye 1,0 TSI EVO 110 HK som tilfredsstiller Euro 6D-kravene. Tidligere ga Volkswagen-gruppens «store» 1-litermotor 115/116 HK. Jeg tviler på at noen egentlig vil merke noe særlig til effekttapet. Det er faktisk ganske imponerende hvor godt drag de små motorene gir. Det gjelder motorene fra alle de tre nevnte bilkonsernene.
Skoda Kamiq på en liten stopp i Taillet, en knøttliten fransk landsby.
Ingen suksess i Norge
Terjesbiler.no kjører ikke biler for å teste dem. Vi kjører biler fordi vi trenger dem, deretter skriver jeg om hvilke erfaringer jeg har gjort. Siden bilene leies under vanlige vilkår, har jeg full journalistisk frihet til å omtale bilene. Ulempen er at jeg ikke alltid får kjøre de bilene som er populære i øyeblikket – og populære biler i Syd-Europa er sjelden like populære i Norge. Så også med «min» Skoda Kamiq. Den er tatt ut av modellprogrammet i Norge. I løpet av de tre årene den var i salg, ble det kun registrert 255 biler. Møller Bil har også sluttet å ta inn Fabia – synd…
Lett å like
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg liker Kamiq. Den er stor nok for en vanlig familie. Plassen i baksetet er rikelig selv når to voksne mannfolk sitter etter hverandre, takket være høy sittestilling og lang akselavstand. Bagasjeplassen er 400 liter med et lite ekstra rom under gulvet. En av de tingene jeg liker best, er utseendet. Bilen ser forbasket flott ut!
Gammel landevei med nostalgiske veiskilt
Hvilken motor?
Når jeg plukker opp en ny leiebil for første gang, sjekker jeg aldri hva slags motor den har. Som regel greier jeg å gjette korrekt i løpet de to timene det tar å kjøre fra flyplassen i Barcelona til det lille huset vårt i Frankrike. Men denne gangen måtte jeg sjekke vognkortet. Var det motoren med 95 HK eller den nye på 110? Trekkraften i motorveihastighetene var det ingen ting å si på. Akselerasjonen fra lave hastigheter, derimot, krevde at man måtte være hard på gassen for å få noen effekt. Da surret den 3-sylindrede motoren med samme pinglete klang som når man fester en pappbit med klesklype inn mot sykkel-eikene. Vel oppe i motorveifart stilnet motorlyden.
Er 95 hester nok?
Motoren i «min» Skoda Kamiq er 1,0 TSI 95 HK med 5-trinns manuell girkasse. Dette motoralternativet ble aldri solgt i Norge. Jeg mener at en bil som Kamiq fortjener 110-hesters motoren, men er likevel imponert over hvor bra 95-hesteren taklet travle spanske motorvei-hastigheter – både med hensyn til trekkraft mellom 100-120 km/t og det behagelige lydbildet. En annen positiv overraskelse var bensinforbruket. Et gjennomsnittsforbruk på bare 0,44 liter/10 km målt over 200 km på spansk motorvei rundt 120 km/t er ikke dårlig. På fjellveier og svingete landeveier fungerte alt bra så lenge jeg kjørte rolig. Men hadde jeg ønsket å kjøre litt mer aktivt eller «inspirert», skulle jeg ønsket mer krefter og litt kjappere respons for å hente opp motoren fra lave turtall.
Konkurrentene
Men selv om Skoda Kamiq ser bra ut, er den ingen premiumbil. På Finn.no ligger det for øyeblikket en demobil til salgs for 339 000 med Volkswagen-gruppens nye 1,0 TSI EVO på 110 HK. Med 7-trinns DSG får man mye bil for pengene – både i form av plass og komfort – sammenlignet med andre fossil- og hybridbiler. En velutstyrt, avgiftsfri Peugeot e-2008 eller Opel Mokka-e koster noe mindre, og er sannsynligvis grunnen til at biler som Kamiq solgte dårlig i Norge.
Utenfor Barcelona Terminal 2
Se opp for følgende
For at dette ikke skal bli noen Skoda-reklame, tar jeg kort med ting du bør se opp for hvis du vurderer å kjøpe Skoda Kamiq. De fleste bilene som er tatt inn, har 115/116 HK 1,0 liters motor med 7 trinns DSG. Da jeg tidligere kjørte søstermodellen Audi Q2 med dette drivverket, noterte jeg at bilen «lægget» kraftig ved hurtig igangkjøring fra stillestående – for eksempel når man skulle fylle en luke i rundkjøringer. Jeg tror jeg kunne ha gjort en bedre jobb med manuelt gir. Sjekk for øvrig at DSG-kassa skifter mykt. Clutchen i nye DSG-kasser er mer utsatt for slitasje ved feil bruk enn tidligere, noe jeg har opplevd på Syd-Europeiske leiebiler.
På vei inn mot Barcelona en rolig formiddag
Fakta om Skoda Kamiq
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 424 x 179 x 156 cm
Akselavstand: 264 cm
Egenvekt: 1241 kg (uten fører)
Nyttelast: 420 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1000 kg (1200 for biler med større motor).
– uten bremser: 620 kg
Taklast: 75 kg
Om bilen
Produksjonssted: Mladá Boleslav, Tsjekkia
Farge: Candy White
Utstyrsgrad: Ambiente
Pris: Selges ikke i Norge
Leid av Sixt BCN Airport
Modell: 2021
Km-stand: 15000
Km kjørt: 679
Kilde: skoda.de
Skoda Kamiq bilder
Basic innredning i Ambiente utførelseBor man i Frankrike, må man selvfølgelig velge fransk språk i bilenWell done. Fulltanket og klar for avlevering hos Sixt.God bagasjeplass som rommer hundebur for vår lille dachs og en koffert. Sixt tillater hund i bilen.
Se også
Audi Q2Volkswagen Polo 1,0 TSI 95Citroen C3 Aircross er blitt mer voksenMokka med ny vri
Franske klassikere handler ikke bare om biler som er produsert i Frankrike – men også biler som franskmenn elsker. De dukker ofte opp på biltreff som jeg var på sist søndag. Et eldorado for alle som liker franske biler.
Fransk merkeidentitet
Volvo eller Saab? Ford eller Chevy? Franske merker har også sine tilhengere. Renault, Peugeot eller Citroen? Liker du Renault, liker du også Alpine-modellene som nå eies av Renault-gruppen. I tidligere tider solgte Peugeot-forhandleren i min by Simca. Fortsatt kommer det Simca’er innom for service. Citroen tok over Panhard på midten av 60-tallet. Det er ikke hver dag man ser en Panhard i god stand. Biltreffet denne søndagen fikk besøk av intet mindre enn to Panhard biler. Hovedbildet er en Simca Ariane jeg ikke har sett tidligere. En Matra Bagheera og Talbot VF2 varebil er stadig innom disse treffene.
Dans son jus
Det franske uttrykket brukes om biler som er autentisk – levd et liv uten å ha blitt renovert eller noe sånt. I den sydlige, katalonske delen av Frankrike ruster ikke bilene. Det gjør at flere biler fremdeles ruller for egen maskin på original plåt. Jeg bet meg merke i en Van den Plas – luksusversjonen av Austin/Morris 1300 i en tilstand man kan betrakte som å «være i sin egen jus». Vanligvis er det franske biler som Citroen 2CV, Dyane og Méhari eller Renault 4 – som ankommer i sånn tilstand. Mange klassikere er selvfølgelig renovert etter alle kunstens regler. I denne delen av Frankrike finnes det ennå mekanikere som gjerne fikser de gamle klassikerne.
Om treffet
Møtestedet er området omkring kjøpesenteret Chateau Roussillon utenfor Perpignan. Treffet er åpent for alle entusiaster av gamle, sjeldne eller spesielle kjøretøyer – ikke bare franske biler. Man møter opp søndag i hver måned – offisielt fra klokka 9.00 til 12.00. I praksis kommer de fleste omkring 10 og drar presis 11 for å rekke tilbake til lunsj. Søndags-lunsj med storfamilien er nemlig ukens høydepunkt for mange – også vi nordmenn som bor her.
For å se de offisielle bildene på foreningens hjemmeside, må du scrolle langt ned på siden – helt til du kommer til bildet av en grå Renault 10. Klikk på bildet så kommer du inn på foreningens Flickr-side.
Engelsk klasse – Van den Plas Princess 1300 fra BMC.
De franske
Talbot VF2 – varebiler som fremdeles er å se på franske veier. I bakgrunnen en Renault 4 Fourgonette.
Den fine Simca 1100 VF2 varebilen er ofte innom treffet. Renault 4 varebilen i bakgrunnen er hjemmehørende i mitt eget franske nabolag. Mange varebiler er i daglig brukt selv om de for lengst er blitt veteranbiler. Citroen 2CV, Dyane-baserte Acadiane, Visa-baserte C150, Renault 5-baserte Express, – og senest i går så jeg to forskjellige Peugeot 404 pickup langs veien.
Citroen, Panhard og Peugeot. Den blå Citroen GS var en X1 – en sportslig utgave med runde instrumenter. Denne bilen har en luftavkjølt boksermotor på 1015 ccm. Panhard PL17 har også en liten luftavkjølt motor. Med 2 sylindre avgir motoren en spesiell lun, avdempet «knatring» når den går. En Panhard skal ikke bare sees – den skal også høres. Peugeot 404 fikk forlenget liv som pickup/utilitaire. De er fortsatt i trafikk, men det er sjelden man får se en 404 sedan.
Peugeot 205 er utvilsomt klassiker – og det er ganske mange av dem – ikke bare på biltreff, men også på veien. De er faktisk helt vanlige innslag i trafikken. Jeg liker å ta bilde av spesielle biler og 205 er i mine øyne en spesiell bil. Men jeg må være diskret når jeg tar bilder, da mange av eierne ikke betrakter sine 205 som verken spesielle eller sjeldne.
Hovedbildet er en Burton 2CV. Det er et nederlandsk selskap som bygger disse bilene ved å forvandle eksisterende 2CV’er til sympatiske sportsbiler. Den sorte Panther Kallista er en av flere Panther som besøker treffet. Det kan virke som det er et godt Panther-miljø på disse traktene av Frankrike. Den hvite Excalibur’en fikk stor oppmerksomhet da den ankom med brummende V8-motor. Merket er en nyere amerikansk kopi av 30-tallets Mercedes-Benz 500K utstyrt med Ford Mustang V8. Her rygger den inn på plass mellom de små franske bilene.
Honda S2000 er en roadster/sportsbil som er en perle for alle Honda-entusiaster. Som kjent er Honda gode på motorer. 2-literen i den avbildede bilen yter hele 241 HK. Jeg tok bildet av Volkswagen 1500 (Type 3) fordi den var i eksepsjonelt god tilstand. Den så ut som om den er flunkende ny. Den gamle storselgeren Ford F100 er ingen vanlig bil i Europa. Jeg kjenner ikke historien, men den ser ut som den har levd et urestaurert liv i et tørt område som Arizona – eller i det samme lokalmiljøet som den går i nå.
Renault Sport – F.v. Alpine A310, Renault 4CV, Alpine A110 – (delvis skjult) Lotus Europa.
Tilbake til dette med fransk merketilhørighet. Franske biler som Citroen, Peugeot eller Renault? For meg er det Renault som får hjertet til å banke fortere. En av grunnene, er engasjementet innen motorsport. Renault og Alpine er ikke kjent for å putte inn store motorer i små, lette biler. De trimmer små motorer, reduserer vekten på kjøretøyet og lager gode kjøreegenskaper – sånn at man kan komme fort gjennom baner og rallyløyper.
Da jeg brukte appen til å bestille bil på søndag, så alt ut til å fungere bra. Jeg fant bil, fikk lagt inn alle opplysninger, men da jeg skulle avslutte, fikk jeg en feilmelding om at serveren til Sixt.de var nede og at operasjonen feilet – med underteksten «prøv igjen» eller kontakt ditt lokale Sixt kontor. Så jeg prøvde igjen – og igjen – og igjen – alle med samme resultat. Til slutt fikk jeg seks bekreftelser på at alle bestillingene hadde gått igjennom til tross for at appen sa det ikke fungerte.
