Skulle konkurrere med Mini
Hillman Imp var Rootes-gruppens satsning for å kapre kunder fra British Motor Company’s storselger: The Mini. Rootes valgte en annen løsning enn BMC. I reklamen ble Hillman Imp’s fordeler i forhold til Mini poengtert. Den 875 kubikk store OHV-motoren var støpt i aluminium. Motoren kunne fjernes og installeres på kort tid (som på en folkevogn). Automatchoke, pneumatisk gassoverføring og ingen smørepunkter. Normalt krevde tidlige 60-tallsbiler smøring hver 1500 km eller noe sånt. Det kan virke som Rootes hadde lagt mye innsats i å skape en bil som var rimelig å vedlikeholde. Men etter bilder å dømme, virker det ganske trangt å komme til i motorrommet på Imp’en. Men jammen var det trangt å jobbe i Mini’ens motorrom, også!
Skotsk whisky ga bedre kjøreegenskaper
Jeg saumfarer gamle reklameplakater og biltester da Hillman Imp ble lansert. Rootes bygget en helt ny fabrikk i Linwood, Skottland, for å produsere de nye bilene. Jeg humrer over en artikkel trykket i The Practical Car Driver. En av deres journalister hadde blitt sendt helt opp til Linwood for å prøvekjøre den nye Hillman Imp. Motorskribenter ble godt vartet opp på den tiden. Rootes hadde lagt opp en kjøretur som gikk langs flere utmerkede whisky-destillerier. Vår mann kunne opplyse om at det var plass til 54 flasker med 16 års single malt whisky i bagasjerommet foran. Jeg er sikker på at disse flaskene var sponset av arrangøren. Jeg vet ikke om prøvesmakingen gjorde kjøreopplevelsen bedre, men whiskyen foran ga i hvert fall bedre vektfordeling i bilen. Normal vektfordeling var 42/58 foran/bak. Understellet på Imp’en var imidlertid utformet for å motvirke overstyring. Noen opplevde den faktisk som alt for understyrt, men det ble visst fikset litt senere i produksjonen.
Manglet kult-status
Sammenligner vi Mini med Hillman Imp, er det åpenbart at Mini trakk det lengste strået. Dagens småbiler bygger jo på samme lest som den opprinnelige Mini’en. Sett med dagens øyne, står Imp’en igjen som mindre praktisk, til tross for at den hadde innlasting gjennom bakvinduet, nedfellbare bakseter og et lite stuerom bak. Imp’en ble produsert helt frem til 1976, – de siste årene under Chrysler-logoen. Selv om Hillman Imp så ganske moderne og chic ut, greidde den aldri å oppnå samme kult-status som Mini’en. Alle britiske popstjerner hadde en Mini, – selv om de også hadde Rolls-Royce i garasjene sine. Hvem husker vel ikke Twiggy og Mini’en hennes?
Interessant som hobbybil
Som hobbybil tror jeg Hillman Imp kan være en morsom utfordring for gjør-det-selv mekanikere. For en bil som har vært aktiv i så mange år innen motorsport, ville det forundre meg om det ikke finnes et godt utvalg av deler for å bygge opp et nytt, sportslig understell med oppgraderte bremser, – og en gocart-aktig kjøreopplevelse. Kanskje man kan bytte til den litt større rally-motoren, eller noe lignende fra Chrysler Sunbeam’s delelager? Med tidsriktige Minilite felger kan Hillman Imp se ganske alright ut.
– Eller helt original – som på bildene?
Den avbildede bilen er fotografert et sted vest for Oslo. Jeg vet det finnes et miljø for Hillman Imp, hvor det også er tatt vare på reservedeler fra tidligere forhandlere.
RCCN – Rootes Car Club Norway hjemmesider
1963 Hillman Imp Road Test (omtalt på DrivenToWrite.com)
Klikk på et bilde for å se i et større format.
Copyright notice