Volga

Biler fra Sovjetunionen var storselgere på 1950 tallet både til privatbruk og som yrkesbiler. Den viktigste grunnen var pris og tilgjengelighet.

Fra Ford til Pobeda

Produksjonen av biler i Sovjet startet for alvor i 1929 da ledelsen i Sovjetunionen gjorde en samarbeidsavtale med Ford. Avtalen åpnet mulighetene for delekjøp og teknisk assistanse fra Ford i en startfase. De første bilene var basert på Ford modell «A» både som personbil og som lastebil. I starten ble bilene produsert under merke NAZ men dette ble endret til GAZ etter kort tid. Den første modellen ble erstattet av en ny personbilmodell i 1936 basert på Ford modell «B». Fabrikken i Sovjet gjorde store endringer i forhold til den amerikanske konstruksjonen. Fjæring og design ble endret og forbedret. Samarbeidet med Ford hadde tilført den Sovjetiske bilfabrikken så mye erfaring og kompetanse at den kunne presentere en egenutviklet bilmodell som kom i produksjon i 1942. Under krigen var arbeidet i gang med å utvikle nye modeller. Den nye modellen ble lansert i 1946 som GAZ M20 Pobeda og den ble populær også her i Norge.

Modellen som etterfulgte Pobeda fikk navnet Volga. Både design og teknikk på denne modellen var et langt skritt fremover. Den første modellen kom på markedet i 1955 og ble oppgradert løpende frem til 1971 da den ble avløst av en helt ny modell. Da Volga kom på markedet var den moderne og godt utstyrt bil selv om man sammenliknet den med europeiske konkurrenter. En solid konstruksjon og god bakkeklaring gjorde den velegnet også på norske veier med varierende kvalitet. Som taxi ble den spesielt populær i alle norske byer. I Europa ble den også levert med en Perkins dieselmotor. Selv om Volga hevdet seg godt på salgsstatistikken i Norge på 1950 tallet ble den blant folk flest oppfattet som en drosje og yrkesbil.