Franske biler var en gang i tiden biler som var spesielle på de fleste områder. Enten elsket man bilen eller så fikk man fort et anstrengt forhold til den.
Fransk bilindustri besto en gang i tiden av mange mindre frittstående bilfabrikker. Delahaye var en slik fabrikk. Den var også en av de eldste bilfabrikkene i Frankrike og viste frem sin første bil i 1895. Som de fleste bilprodusenter på den tiden var billøp viktig for å gjøre merket kjent. Bilene fra Delahaye vant svært mange løp og ble kjent for gode fartsressurser og meget gode kjøreegenskaper. Det gjorde fabrikken til en av landets mest betydningsfulle tidlig på 1900 tallet. Delahaye produserte også yrkesbiler og den produksjonen varte til langt ut på 1950 tallet. Bilmerket ble en favoritt blant den øvre middelklassen siden den var litt rimeligere enn Panhard men hadde høy status på grunn av sine resultater i billøp.
Delahaye 235
Det tok tid før produksjonen av luksusbiler kom i gang etter at freden i 1945. De første nye modellene ble stilt ut i Paris i 1946. Modellutvalget var stort sett moderniserte førkrigsmodeller. På bilutstillingen i Paris i 1951 presenterte fabrikken sin nye modell «235». Det var en videreutviklet modell basert på modellen «135» som ble produsert før krigen. Det var en vakker og kraftig bil som virkelig vekket oppsikt på utstillingen. Mest på grunn av sine nydelige linjer og flere elegante spesialmodeller produsert av frittstående karosserifabrikker. Men det lekre utseendet kunne ikke skjule det faktum at bilen var svært gammeldags teknisk og det gjorde den svært tungsolgt. Skattesystemet for bilavgifter i Frankrike var også svært lite gunstig for kjappe luksusbiler. Resultatet ble at denne modellen fra Delahaye kostet fem ganger så mye som en Citröen «Big Six» og dobbelt så mye som en Jaguar XK120. På fabrikken innså man at dette ikke kunne gå bra i lengden og produksjonen stoppet i 1954.
1939 Delahaye 148I salgslokalet
Fakta Delahaye 235
Lengde: 465 cm
Bredde: 173 cm
Toppfart: 170 kmt
Motor: 3577 ccm, 152 hk
Opel Mokka-e har fått Opels nye front inspirert av Manta (kilde: Opel)
Da vi var guttunger, satt vi på melkerampen og noterte bilnumre på passerende biler. Året var 1971. Jeg skrev «LH 10000». Vi noterte kun numre, aldri bilmerker. Likevel husker jeg godt at det var en gul Opel Manta – en helt ny Opel! Visste du at Opel Manta er oppkalt etter fiskearten djevelskate – en kjempestor rokke som svømmer grasiøst rundt i de store verdenshavene med vinger og hale?
Opels nye design-språk består av imaginære kompass-aktige linjer i fronten og ny grill som kan «snakke». Det kalles Opel Vizor. Inspirasjonen til det hele er hentet fra Opel Manta A. Gode nyheter for oss som likte Manta!
Opel Manta A (kilde: FavCars.com)
Opel som vi husker dem
I 1971 gjorde Mantas vakre utseende et stort inntrykk på unge bilentusiaster. Etter dagens målestokk var Manta enkle, bakhjulsdrevne biler basert på Opel Ascona A. Bilen som bar skiltet «LH 10000», var en Opel Manta DeLuxe med 1,6-litersmotor som ga 68 HK. S-utgaven ga 80 HK. Den gjeveste motoren i 1971, var 1,9 S 90 HK. Egenvekten var 950 kg uten fører. Manta representerer Opel som vi husker dem: Vakre, enkle og velkjørende.
Nedturen
Det har, som kjent, skjedd mye med Opel siden Manta-modellene var i produksjon. En kan vel si at «vi som likte Manta», neppe har satt særlig pris på Opels utvikling de siste årene. Det var flere årsaker til Opels nedtur. En av Opel-verkets fagforeninger klaget over at ledelsen for sent forsto viktigheten av å tilby nye dieselmotorer på bred modellskala. Det kunne ha reddet mange arbeidsplasser. Man kunne sikkert sagt det samme om Opels passivitet til å innføre nye hybrid- og el-drivverk. En siste negativ faktor, var selve utformingen av modellene. Opels designere lyktes ikke med å fange kjøpernes interesse. Bilene manglet identitet. De kunne med fordel hatt en snev av «Manta-faktoren».
Tilgang til ny teknologi fra PSA
PSA-gruppen sitter nå som eiere av bilmerkene Peugeot, Citroen, DS og Opel. Opel har dermed fått tilgang til sunn teknologi. Det gjelder blant annet elmotoren på 136 HK og batteripakkene på henholdsvis 50 og 75 kwh. Etter PSA-overtakelsen er det utviklet nye Opel-modeller som deler plattform og teknologi med andre modeller i PSA-gruppen. De mest interessante modellene for Norge er nye Corsa-e og Mokka-e. Det er ikke bare fordi de er elbiler, men også fordi de faktisk er noe av de vakreste modellene Opel har laget siden nedturen begynte på begynnelsen av 2000-tallet.
Opel Compass
Konseptet med Opel Compass er at fronten er utfomet som et imaginært kompass omkring den sentrerte Opel-logoen. På begge sider – øst og vest – finner vi de nye kjørelysene som visuelt former yttervingene som – med litt fantasi – ligner vingene på en kjempeskate – en «Manta». Også nord og syd skal være avmarkert i designet.
Opel Vizor
Opel Vizor er den nye grillen, som egentlig ikke er en grill i tradisjonell forstand, – men et område for å samle sensorer og elektronikk for assistentsystemer. Fronten skal også inneholde pixelbaserte dioder som kan uttrykke meldinger til eier og omverden. Foreløpig er denne funksjonen på tegnebrettet, i form av en ny stilstudie basert på Opel Manta A – kalt Opel Manta GSe ElektroMOD. Det handler selvfølgelig om en elbil som kunne vært basert på PSA-gruppens 50 kwh batteri.
Opel Compass og Vizor (kilde: Opel)Opel Manta GSe ElektroMOD. Opel-logoen er digital og kan skifte til en melding.(kilde: Opel)
Manta GSe EletroMOD
Den nye stilstudien varmer et gammelt bilentusiast-hjerte, skjønt vi kommer neppe til å se noen elektrofisert Manta A satt i serieproduksjon. Kanskje Opel bygger om en gammel Manta for å skape show? For om ikke bilen blir laget, vil Vizor komme i produksjon og bli et kjennemerke på fremtidige Opeler. Den er allerede implementert på nye Mokka/Mokka-e og faceliftede Crossland, og vil ventelig dukke opp på helt nye Astra som blir lansert senere i år.
Vizor-systemet vil sannsynligvis kunne oppgraderes. I den nye Manta-demoen viser Vizor tekstmeldinger som «I am on a zero e mission» og «My German *hjertesymbol* is all electric». Her er det mulig å forestille seg et nytt kommunikasjonsgrensesnitt mellom bilførere.
Opel Crossland facelift-utgave med Opel Vizor i sitt nye frontparti (kilde: Opel)
Blir Opel et elektrisk bilmerke?
Det har vært spekulert i om PSA-gruppen ville lansere Opel som et rent elektrisk bilmerke. Tyske myndigheter med Angela Merkel i spissen har gitt uttrykk for at de ønsker å stimulere produksjon og kjøp av elbiler. Store bilkonsern tester gjerne ny teknologi i ett merke før det rulles bredt ut. Kanskje Opel kan bli PSA-gruppens «spydspiss» for å teste ut nye assistentsystemer og teknologi for nullutslipps-kjøretøyer?
Opel i Norge
De nye elbilene kan gjøre Opel mer interessant for norske kjøpere. Selv om alle bilene i PSA-gruppen deler samme plattform, drivverk, instrumenter og betjeningshendler, – produseres de ved forskjellige fabrikker, og – med unntak av varebilseriene – har de egen visuell utforming – ikke bare re-badgede modeller. Det er i grunnen kun to ting som kan få kunder til å foretrekke Opel fremfor tilsvarende Peugeot- og Citroen-modeller: Utseende og forhandler. Problemet i Norge er at gamle erverdige Opel-forhandlere fra Opels storhetstid er borte. I dag selges Opel i hovedsak gjennom to kjeder, Bertel O Steen og Mobile. Bertel O Steen selger blant annet Peugeot og Citroen i tillegg til Opel. Mobile selger flere merker, herunder Citroen i tillegg til Opel. Selv om man plasserer bilene i separate avdelinger, vil Opel være det nye tilskuddet i forhold til etablerte merker i forretningen. Dermed vil Opel neppe få noen forhandlerfordel noe sted. Volkswagen-gruppen ville – til sammenligning – aldri selge Skoda og Seat fra samme lokaler.
Opel Corsa-e
Dagens Opel-modeller
Corsa-e produseres i Zaragoza, Spania. Modellen deler plattform, drivverk, instrumenter og betjeningshendler med Peugeot e-208. Corsa har et smakfullt design, men bærer ikke Opels nye designspråk. Den vil sannsynligvis komme ved neste facelift – kanskje en fremskyndet facelift?
Mokka-e produseres ved Poissy-fabrikken i Frankrike. Modellen deler plattform, drivverk mm. med Peugeot e-2008. Mokka-e er en flott representant for morgendagens Opeler, med klare trekk fra konseptbilen GT X.
Vivaro-e produseres ved Luton-anlegget i Storbritannia. Den er en «re-badged» versjon av Toyota Proace Electric, Peugeot e-Expert og Citroen ë-Jumpy. Anbefales.
Astra kommer som ny modell senere i år som 2022-modell og vil bære Opels nye designspråk. Den vil være interessant i Norge på grunn av sitt hybriddrivverk. I dag importeres Astra til Norge fra Vauxhall-fabrikken i Ellesmere, Storbritannia, men nye Astra skal også produseres i Rüsselheim.
Insignia produseres i Rüsselheim. Opels flaggskip er ingen dårlige biler, men fremstår som identitetsløse. Til tross for iherdig markedsføring, har ikke Opel lyktes med å fange kjøpernes interesse verken her hjemme eller i Europa. Insignia representerer et design-spor Opel trenger å komme ut av så fort som mulig. Anbefales derfor ikke som nybilkjøp.
Crossland har kommet i facelifted utgave med Opels nye front. Den produseres i Zaragoza, Spania, sammen med Citroen C3 Aircross. De deler «alt» under skallet. Vi har testet C3 Aircross. Det er en høybygd velkjørende kompakt familiebil med god plass. Begge modellene fremstår som mer praktiske enn vakre.
Grandland X deler plattform og drivverk med Peugeot 3008. Modellen produseres både i Eisenach, Tyskland og Poissy, Frankrike. Bilene til Norge kommer fra Frankrike. Grandland X bærer ikke Opels nye front og design-språk. Vi forventer at Grandland X får en facelift lik Crossland i nær fremtid. 2018 Opel GT X Experimental (kilde: Opel)
Se også
PSA kjøper OpelHva skjer med Opel?Opel GT[Opel MokkaToyota Proace Electric 50 kwh
En familiebil med «amerikansk» utseende. Her var det panoramavinduer og fargevalg som fikk den til å se ut som de store lekre bilene fra USA.
Opel har en spennende historie helt tilbake til 1869. Da startet Adam Opel en fabrikk for produksjon av symaskiner. Senere ble produksjonen utvidet med sykler, og Opel ble en av verdens største sykkelprodusenter. Men på slutten av 1800-tallet bestemte Opel seg for å utvide produksjonen til også å omfatte biler. De første modellene het Opel-Lutzmann og kom i 1899. For å komme raskt i gang hadde Opel kjøpt bilfabrikken til Friedrich Lutzmann med utstyr og ferdige konstruksjoner. Opel kom med en rekke modeller i de neste årene, både familie- og sportsbiler. En av de mest omtalte sportsbilene var rakettbilen som ble drevet av 12 raketter. I 1929 kjørte bilen på Bjerkebanen i Oslo foran 10 000 tilskuere. Men Opel ble mest kjent for sine familiebiler, og det er merket fremdeles.
1957 Opel Rekord
Den populære Opel Rekord fikk en skikkelig oppgradering dette året. Nå kunne europeiske bilkjøpere få en familiebil med «amerikansk» utseende. Her var det panoramavinduer og fargevalg som fikk den til å se ut som de store lekre bilene fra USA. I annonser for Opel Rekord ble det brukt overskrifter som: ”…totalt endret. Hvis det ikke stod Opel på panseret – og Rekord på siden, ville de aldri gjettet på at det var den – så helt annerledes er den nye Rekorden”. Her i Norge kom modellen høyt opp på salgslistene og stasjonsvogn modellen ble meget populær som firmabil. I Tyskland ble bilen levert både som Coupe og Cabriolet fra frittstående karosserifabrikker.
1857 Opel Rekord1957 Opel Rekord instrumentbord1959 Opel Rekord
Tekniske data
Lengde 444 cm
bredde 162 cm
høyde 149 cm
Motor 1488 ccm, 52 hk
topphastighet 120 kmt
Fordelene med elvarebiler er flere. Klimarabatten fra ENOVAs Nullutslippfond er en kontantstøtte på inntil 50 000 blanke kroner hvis du kjøper elvarebil i næring. Du sparer bompenger. I Oslo kan du parkere gratis i gater med beboerparkering. Ikke bare sparer du penger – du slipper å argumentere med overivrige representanter fra Bymiljøetaten når ting skal hentes eller leveres.
Ikke bare en nisje
Elvarebiler har lenge vært nisjebiler for lokal kjøring i de største byene. Nå har etterspørselen økt, uten at de store bilmerkene har kunnet tilby biler med tilstrekkelig størrelse og rekkevidde. Det har gitt plass til nye bilmerker fra Kina som har fått godt fotefeste. Nye Toyota Proace Electric vil derfor møte konkurrenter som heter BYD T3 50 kwh og Maxus e-Delivery 3 52,5 kwh, samt den litt mindre kassebilen Nissan e-NV200 40 kwh.
Trivelig farkost i utrivelig vær
En fin dag
Jeg smiler når jeg tenker på sangen «En fin dag» av Prima Vera. Av alle dager i april hadde jeg valgt meg en dag med noe som lignet en snøstorm! Men det var faktisk helt alright å jobbe og cruise rundt med en Proace Electric – selv på en dag som dette. Og er man selv i godt humør, treffer man jo bare hyggelige mennesker. Jeg vil ikke bare trekke frem trivselsfaktoren, men også miljøfaktoren. Enten man liker det eller ikke, gjennomgår Oslo for tiden en liten miljørevolusjon. Hva passer vel da bedre enn «vår» elvarebil med reklame for Hertz Bilpool på siden. Bildelingsselskapet har plassert ut et par splitter nye Toyota Proace Electric i Oslo – i tillegg til alle sine vanlige Proace’r.
Dreibart skrivebrett mellom setene
Fransk og litt belgisk?
Proace er, som de fleste vet, ikke et rent Toyota-produkt. Den er identisk med Citroen Jumpy, Peugeot Expert og Opel Vivaro. Det er bare grillen foran og logo som skiller. Proace produseres ved Fiat-fabrikken Sevel i Frankrike like oppunder grensen til Belgia. Toyota’enes VIN-nummer oppgir merkelig nok Belgia som produksjonsland. Samarbeidet med PSA medfører at Proace Electric deler batteripakke og motor med modeller som Citroen ë-C4. Peugeot e-208, e-2008, Opel Corsa-e og nye Mokka-e. Dette drivverket ligger an til å bli en storselger i Europa.
Krefter og rekkevidde
I lille Peugeot 208 kan du få rekkevidde opptil 340 km på blandet kjøring etter WLTP. I den langt større Toyota Proace Electric er tilsvarende rekkevidde 219 km med samme batteripakke. Selv om rekkevidden er langt mindre enn hva personbilene gir, er den likevel på høyde med konkurrentene. Selv med last på cirka 300 kg føles 136 HK som fullt tilstrekkelig – minst like bra som hva 2-liters dieselmotoren på 122 HK leverer. Elmotoren har flere hestekrefter, men lavere dreiemoment enn dieselmotoren. Fordelen med el-versjonen er at dreiemomentet er konstant fra start.
Ser ut akkurat som de andre Proace’ne
Electric versus diesel
Hvis du kommer fra en Proace diesel til Electric-varianten, er det ingen iøynefallende forskjeller. Elbilens girspak er formet som en skyvebryter med egen knapp for «P» samt egen knapp for kraftigere rekuperativ brems. Bilen er ikke utformet for såkalt «en-pedalskjøring» men gir en svak – og akkurat passe – gjenvinning av energi når man slipper opp gassen. På instrumentpanelet finner man videre et eco-meter i stedet for turteller og egne visere for henholdsvis batterikapasitet og separat eco-meter for klimaanlegget. Der kan man se hvilken effekt aircondition, varme, kulde, varmetråder og vifter har på batteriforbruket. Dette er nyttig hvis du trenger å forlenge rekkevidden.
Kan skape rekkeviddeangst
Det er et par egenskaper ved Proace Electric som man bør være oppmerksom på. Selv om du har full kontroll på rekkevidden, kan du bli skremt av instrumentpanelet – spesielt tallet som angir gjenværende kjørelengde. Står du i kø med klimaanlegget på – eller gjør en del stopp langs veien, kan beregnede gjenværende kilometer rase nedover fordi computeren tror at du skal stå i ro med klimaanlegget på resten av dagen. Selv om man altså må ta tallet med en klype salt, er det nok ikke dumt å slå av «strømtyver», spesielt i kø. Sjekk eco-meteret for klima-energi.
Legg merke til eget eco-meter for klima-energi øverst til venstre.
Reell rekkevidde
Reell rekkevidde ble denne gangen beregnet under ugunstige forhold. I egne øyne er jeg en «ekspert» på å tyne flest mulige kilometer ut av hvilken som helst bil. Men under kalde, våte forhold med slaps i veibanen flere steder – samt køkjøring og venting, endte min beregnede rekkevidde på 160 reelle kilometer. Det er omtrent det samme som jeg fikk ut av Nissan e-NV200 med 40 kwh batteri i kulde og vinterføre. Kombinasjonen motorvei, tung last, henger (opptil 1000 kg) og vinter kan krympe rekkevidden ytterligere. Mange vil nok være best tjent med å velge en større batteripakke.
På veien
«Vår» bil var av typen L1H1, som på varebilspråket betyr «medium lengde og høyde». Elbilen veier 232 kg mer enn tilsvarende modell med 2-liters dieselmotor. På landeveien ligger Proace Electric stødig og godt, også i svingene. På vertikale ujevnheter – humper og dumper – kunne dempningen ha vært bedre. Jeg noterte meg også at styringen var lett – og krevde større utslag på rattet enn jeg er vant med. Støynivå og sittekomfort var for øvrig meget bra. Med koppholdere og nedfellbart arbeidsbord i midtsetet er trivselsfaktoren høy.
Girspak «by wire» og kjøremodusvelger
Konklusjon
Det er ingen hemmelighet at Toyota Proace er samme bil som varebilene fra PSA (Peugeot, Citroen og Opel). De eneste forskjellene er at de produseres ved forskjellige fabrikker og selges gjennom forskjellige forhandlerkjeder. Bilene er så like at du trenger ikke å velge bilmerke. Finn den beste forhandleren!
Vi har lånt Toyota Proace flere ganger tidligere med diesel. Proace er et bra valg uansett om du velger diesel eller batteri. Elvarebil gir imidlertid så mange fordeler at det er ville være uklokt å velge noe annet, – men velg så stort batteri som mulig. Batteripakken på 50 kwh kan bli snaut under dårlige forhold. Toyota Proace med 75 kwh vil nok være et bedre valg for de fleste. Dessuten vil den være bedre rustet til å møte konkurransen fra nye elvarebiler. Til neste år kommer nemlig Ford e-Transit med 76 kwh batteri.
Trenger du varebil, er det i alle fall ingen grunn til ikke å kjøre elektrisk.
Fakta Toyota Proace Electric 50 kwh
Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 496 x 192 x 190 cm
Akselavstand: 328 cm
Lasterom: 5,8 kubikkmeter
Egenvekt: 1874 kg (uten fører)
Nyttelast: 926 kg
Antall seter: 3
Maks hengervekt m/brems: 1000 kg
-uten brems: 750 kg
Drivverk
Batteripakke: 50 Kwh
Motor: Elektrisk, plassert foran
Effekt: 136 HK
Dreiemoment: 260 Nm
Girkasse: Trinnløs.
Forhjulstrekk.
Ytelser
Toppfart: 130 km/t
0-100: 12,1 sekunder
Rekkevidde
WLTP: 219 km (kombinert)
Beregnet basert på våre turer: 160 km
Om bilen
Produksjonssted: Valenciennes, Frankrike
Eier: Hertz Bilpool
Leid via hertzbilpool.no
Modell: 2021
Km-stand: 217
Km kjørt: 64
Kilde: Toyota.no
Lasterommet
Se også
Blir Proace noen Hiace?Citroen ë-JumpyNissan e-NV200 40 Kwt
I motorpressen fikk denne modellen mye skryt. Den ble betegnet som en av de mest moderne familiebilene på markedet.
Austin
Austin var i mange år en av Englands største bilprodusenter. Fabrikken ble startet av Herbert Austin i 1905 som Austin Motor Company. Den første modellen var en stor 5-liters bil med 4 sylindre. Frem mot 1. verdenskrig ble det produsert en rekke forskjellige modeller. I 1922 lanserte Austin den berømte 7, en liten og rimelig bil. Den traff markedet meget bra og ble også produsert av BMW som Dixi. Etter 2. Verdenskrig kom fabrikken fort på markedet med nye modeller. I 1952 gikk Austin sammen med Morris og dannet BMC (British Motor Corporation). Mest kjente modell på 50 og 60-tallet ble Austin og Morris Mini. Mini-Cooper gjorde merket berømt i billøp på 60-tallet. Andre populær modeller var Austin Cambridge og Austin 1100.
Austin A30
Denne lille bilen fra Austin dukker opp i 1951. En moderne bil med selvbærende karosseri. Nye tekniske løsninger så også dagens lys, blant annet en helt ny motor utstyrt med toppventiler. I starten ble den solgt som Austin A-30 «Seven» for å dra nytte av forløperens gode navn og rykte. Denne lille familiebilen ble i starten produsert som 4-dørs personbil, men fikk snart følge av en 2-dørs variant og stasjonsvogn. I motorpressen fikk denne modellen mye skryt. Den ble betegnet som en av de mest moderne familiebilene på markedet. Dette var viktig for på denne tiden var engelske bilprodusenter sammen med de amerikanske markedsledere på verdensbasis.
Selv om den var relativt spartansk utstyrt, var det mye spennende ekstrautstyr tilgjengelig på markedet. Denne lille bilen deltok også innen motorsport, spesielt i England. Men det var nok som en enkel, liten og praktisk familiebil den vil bli husket for ettertiden.
Modellen ble avløst av Austin A-35 i 1957. Den hadde stort sett samme utseende men med et større vindu bak samt noen tekniske endringer,
Austin A30 2 dører
Austin A30 VanPå biltur. Austin A30 Countryman.
Tekniske data ved introduksjon i 1951
Motor: 803 ccm, 28 hk.
Lengde: 346 cm
Bredde: 140 cm
Høyde: 150 cm
Toppfart 115 kmt.
Reklame fra 1954
Se også
Austin A90 AtlanticAustin Mini mk1Standard Vanguard
Uvant å se Polestar 1 utenfor utstillingslokalene.
Signalmodeller produseres ofte med andre formål enn umiddelbar profitt. Det er ikke den aktuelle modellen det dreier seg om. Det er etterfølgende modeller. Polestar 1 er en signalmodell. Men hvilket budskap formidler den?
Et par eksempler
Tesla Roadster beviste for hele verden at en batteridrevet sportsbil kunne både se ut som en sportsbil og yte som en. Den Lotus-baserte modellen ble virkelig en «snakkis» i Norge, også blant folk som ikke var særlig bilinteresserte.
Tesla Roadster2014 BMW i8
BMW i8 tilbød et uvanlig hybriddrivverk til sportsbil å være. En knøttliten bensinmotor hvor elkraften spilte en vesentlig rolle i drivverket. Det var ikke bare en boozter for å gi korte glimt med superkrefter. Hybriddrivverk, som dette, ga også oppsiktsvekkende lave WLTP-forbrukstall – men de eksisterte som vi vet, kun på papiret.
Etterlater seg flere spørsmål enn svar
Hvorfor ble Polestar 1 lansert som en hybrid når merket åpenbart kun skal produsere rene elbiler? Hybridkonseptet med bensinmotor foran og elektronisk styrt 4-hjulstrekk i elmotorer bak representerer ingen nyheter. Tilsvarende løsning finnes allerede i flere modeller – herunder Volvos eget T8-drivverk. Hva vil Polestar fortelle?
Polestar 1
Svensk design og teknologi
At Volvo er overtatt av kinesiske Geely bekymrer ingen så lenge bilene fremdeles utvikles og produseres i Europa. Men Polestar har tatt Volvo ett skritt videre i østlig retning. Kanskje Polestar’s idé har vært å vise verden at de ikke har kuttet forbindelsen med svenskene? Er det derfor de fremviser det ypperste innen svensk bildesign og teknologi? Linjeføringen som bringer tankene både mot dagens Volvo’er såvel som til den legendariske P1800? Det avanserte og meget kompetente understellet med justerbare dempere?
Var formålet med Polestar 1 å vise verden at båndene til Volvo fremdeles eksisterer, – at de fortsatt har Volvos designere og ingeniører i ryggen?
Kanskje legger vi for mye vekt på budskapet? Polestar 1 ble lansert i 2017 – 3 år før produksjonen av Polestar 2 kom i gang. Ble signalmodellen utviklet for at verdens bilpresse skulle ha noe å feste øynene på, inntil hovedproduktet ble klar til produksjon? – Som en «ventepølse» på grillen til biffene blir klare?
Volvo P1800
Begrenset antall
I 2017 uttalte Polestar at produksjonen skulle begynne i 2019. Det skulle kun produseres 500 biler hvert år i 3 år. Produksjonen kom imidlertid ikke i gang før helt på tampen av 2019, men blir ikke forlenget på grunn av forsinkelsen. De siste bestillingene må faktisk sendes i disse dager for å komme i produksjon. Polestar er tilbakeholdne med å oppgi reelle produksjons- og salgstall. I følge nettstedet Carsalesbase.com ble det ikke solgt noen biler i Europa i 2019, – men 65 biler i 2020 og 10 biler hittil i 2021. Nettstedet har ingen tall for salget i Kina og USA. Det ryktes at Polestar opprinnelig hadde tildelt 150 biler til USA for 2020, men at dette tallet senere er redusert til 125. Hvor mange biler som faktisk er solgt, er ukjent. I Norge er det hittil registrert 20 biler.
PR viktigere enn salg?
Da Tesla innførte sin Tesla Roadster, havnet mange av bilene i Norge. Flere av bilene har serienumre lavere enn 50! Salget av Teslas signalmodell skapte neppe store overskudd, men PR-verdien var formidabel.
BMW’s hybride signalmodell i8 solgte som en normal bil i sitt segment. I løpet av 2013-2020 ble det solgt til sammen cirka 20 000 biler, hvorav 15 767 i Europa og USA. Dersom produksjonskapasiteten hadde tillatt det, hadde Polestar 1 kunnet selge tilsvarende antall som BMW i8. Polestar’s innskrenkede produksjonsvolum gjør kanskje bilen attraktiv for samlere, men forbrukere må vurdere om det kommer til å finnes kompetanse og deler til å holde den kostbare og avanserte bilen på veien i årene fremover. Spesielt kritisk er det hvis ingen av konseptene og løsningene i signalbilen videreføres i etterfølgende modeller. At bilene er produsert i Kina hjelper neppe heller.
Polestar 1 vil utvilsomt vekke oppsikt hvis den dukker opp på biltreff om 30 år.
Hvis noen blir spurt om de husker bilmerket Autobianchi, vil nok de fleste riste på hodet. Enkelte med bilsportsinteresse husker kanskje den lille, kjappe Abarth modellen. Vanlige personbilmodeller har nok gått i glemmeboken forlengst.
Startet som «Bianchi»
Fabrikken startet som ”Bianchi” i 1885 med sykkelproduksjon. Bilproduksjonen begynte i 1899. Bilmodellene som ble produsert, var i starten stort sett få og kostbare luksusmodeller. Senere kom det rimeligere modeller, og produksjonen økte. På 1930 tallet ble produksjon av lastebiler stadig viktigere. På 1930 tallet ble det produsert et stort antall lastebiler for hæren i Italia. Etter krigen fortsatte Bianchi med produksjon av lastebiler, motorsykler og sykler. Noen prototyper på personbiler så dagens lys, men de kom aldri i produksjon. Men i 1955 ble det startet et nytt firma hvor eierne var Bianchi, Fiat og Pirelli. Navnet på det nye firmaet ble Autobianchi SpA. Allerede i 1957 kom den første nye bilmodellen på markedet. En av de viktigste oppgavene for Autobianchi på 1960 tallet var å teste ut nye ideer for Fiat som overtok firmaet 100% i 1964.
Autobianchi Primula
Den helt nye modellen Primula som ble lansert i 1964, var en svært viktig bilmodell. Ikke bare for Autobianchi, men for hele Fiat konsernet. Før denne modellen kom på markedet, hadde alle bilene fra Fiat vært bakhjulsdrevne. Den helt nye Primula hadde forhjulsdrift med motoren plassert på tvers. Her var morgendagens teknologi som Fiat kunne teste ut på modeller fra et datterselskap. Motoren kom fra Fiat 1100D. Den nye modellen kom i flere varianter. Det som kom først var kombimodeller med 3 eller 5 dører. Litt senere kom det også en sportsvogn med større motor.
Anerkjent konsept
Primula ble godt mottatt på bilmarkedet. Den kom på andre plass da årets bil i Europa ble kåret i 1965. Det overbeviste ledelsen i Fiat, og utviklingen av bilmodeller med drift på forhjulene ble prioritert. Både Fiat 127 og 128 var et direkte resultat av utviklingen av Primula som forsvant i 1970.
Fakta om Autobianchi Primula
Lengde: 378 cm.
Bredde: 158 cm.
Høyde: 140 cm.
Toppfart: 136 km/t.
Motor: 1221 ccm, 59 hk
Autobianchi Primula interiørAutobianchi Primula teknisk skisseAutobianchi PrimulaElegant selv med bakluke!
Se også
Helt italiensk på FornebuAutobianchi A112Autobianchi Bianchina
Kona mi ringte meg fra vårt lokale supermarked. Hun sto innerst i parkeringskjelleren med flatt dekk. Det var det som sto på skjermen. Punktering – dekktrykket i høyre framhjul var 0 PSI.
Når punkterte du sist?
Jeg er sikker på at mange vil svare «aldri». Det skjer faktisk så sjelden at de fleste av oss ikke lenger kjører rundt med reservehjul. Mange har ikke engang med seg dekk-reparasjonssett, – ei heller jekk og hjulvinne. Får du flatt dekk inne i Oslofjordtunnelen en fredag ettermiddag kan gode råd være dyre.
Tesla 3 er ikke utstyrt med noen hjelpemidler for punktering. Ingen dekkfiks. Flatt dekk betyr å ringe Tesla – som rekvirerer bergningsbil. Men bergningsbilene kommer ikke inn i parkeringshuset. Så jeg tenkte det kunne være kjekt å få bilen ut av parkeringshuset.
På shoppingsenteret med flatt dekk
Men hvordan skulle jeg få luft inn i dekket?
Tesla 3 skal ha et dekktrykk på 42 psi. Jeg kom til å tenke på at det er omtrent samme trykk jeg har i sykkeldekkene mine. Vi som sykler, er nødt til å ha ei skikkelig sykkelpumpe i garasjen – sånn som står på gulvet og har dekktrykksmåler.
Ville den fungere på Tesla’en?
«Gal mann!» tenkte sikkert noen, da de så en kar stå å pumpe opp Tesla’en med sykkelpumpe. Det er mer luft i et bildekk enn et sykkeldekk. For at ikke pumpa skal gå varm og brenne opp gummipakningen, lønner det seg å ta et par pauser underveis. Men, bevares, det fungerte fint! Jeg kjørte hjem og parkerte utendørs. Siden luften piplet sakte ut, våget jeg ikke å kjøre til dekkhotellet på andre siden av Oslofjord-tunnelen.
Flaut
Jeg har ennå ikke skaffet hverken jekk eller adaptere mellom jekk og jekkfestene. Dermed kunne jeg ikke demontere hjulet selv å få fikset det på et verksted. Jeg måtte ringe bilbergning. Flaut. Skikkelig flaut.
Noen har visst mistet en skrue …
Fikset «on site»
Bilbergeren fant årsaken til luftlekkasjen. Ikke vanskelig å se! En skrue satt godt inne i dekkets slitebane. Heldigvis behøvde vi ikke frakte bilen noe sted. Bilbergeren hadde utstyr for å plugge dekket der og da, – og hadde tydeligvis gjort dette mange ganger tidligere. Et par minutter senere var dekket fikset. Utvendig plugging er kanskje ikke like bra som å plugge fra innsiden, men da kan jeg i det minste komme meg til dekkskift og permanent fiks på Vianor om et par dager. La meg også nevne at vi heldigvis punkterte på et vinterdekk. Fabrikkmonterte dekk fra Tesla er nemlig fylt med støydempende skum. Det demper støyen, men byr på problemer ved plugging.
Falske feilmeldinger
Jeg spurte kona mi om hun ikke hadde fått noen varsler før dekket ble flatt?
– Jo etter 300 meter fikk jeg melding om lavt dekktrykk, men du har jo sagt at jeg bare skal kjøre videre å si fra til deg når jeg kommer hjem.
Det er nemlig ikke uvanlig å få melding om lavt dekktrykk i tide og utide. Vi som kjører mye med leiebil, opplever dette ganske ofte. Falske dekktrykks-meldinger er et problem.
Et annet vanlig problem er at vinterdekkene ikke greier å holde på luften. Det gjør det nødvendig å etterfylle luft flere ganger i løpet av vinteren.
Sveip fra vinduets høyre kant over mot venstre for å se dekktrykket. Tallene kommer ikke til syne før du har kjørt noen hundre meter – og stabiliserer seg ikke før dekkene er varme. Du kan ikke stole blindt på bilens målinger.
Vinterdekk som lekker luft
Våre to siste Audier har sluppet ut luft konstant fra vinterdekkene fra de var nye. Det er irriterende å etterfylle luft, så etter hvert fyller man i litt ekstra for at lufttrykket skal holde noen dager lenger. I gamle dager fikk vi montert slange i dekket. Det gjør man ikke lenger. Du kan heller ikke regne med at forhandleren følger opp saken som et problem. De bare etterfyller luft. Paradoksalt ser det bare ut til at det er overprisede lettmetallsfelger – og brede lavprofildekk – som ikke holder på luften. Tidligere biler med smale vinterdekk på stålfelger slapp aldri ut noe luft.
Finnes ingen løsning
At problemet opptrer mer merkbart med lavprofildekk kan skyldes at felg- og dekkløsninger ikke har tatt tilsrekkelig høyde for salt og skitt. Hvis du rådfører deg med et dekkvarehus i stedet for bilselgeren, kan du sikkert få anbefalt vinterdekk og felger som tåler salt bedre enn andre. Her er det grunn til å tro at problemet med lufttap forsterkes jo mindre gummi det er mellom felg og veibane – og ved store temperaturendringer. Så hvis du ikke ønsker å kjøre på smale, høye vinterdekk, er det kanskje ikke til å unngå å sjekke og etterfylle ofte.
Alternativ dekkfiks
La meg til slutt anbefale en skikkelig sykkelpumpe – gulvstående med trykkmåler. Skulle du miste luft i et dekk over natten, kan du etterfylle luft sånn at du i det minste kan flytte bilen, kanskje kjøre til en bensinstasjon eller dekkverksted. Mangler du dekk-reparasjonssett, kan du putte en boks med dekkskum sammen med sykkelpumpa i bagasjerommet. Fin-fin dekkfiks. Men ikke stol blindt verken på dekktrykket som vises i bilen eller på sykkelpumpa.
Fortsett å sjekk lufta på bensinstasjonen!
Bergningsfolkene hadde plugget dekk før.
En venn i nøden – min kjære sykkelpumpe. Kvalitet lønner seg!
Se også
Skifte hjul selvHvorfor ruster bremseskivene?Livet med Tesla 3
Fords MEB-baserte elbil kan komme til å se ut som dette. Bildemontasje: Terjes biler
Det går en sammenhengende linje mellom Ford Focus Electric og Ford Mustang Mach-E – til kommende E-Transit. Fords samarbeid med Volkswagen, derimot, danner en helt ny linje i Fords elbil-satsning.
For 10 år siden var Fords markedsandeler i personbilsalget på høyde med Volkswagen og Toyota. I 2020 hadde Volkswagen 13,6% av personbilmarkedet mens Toyota hadde 9,1% (OFV.no). Ford endte opp med en markedsandel på bare 2,3%. Ford trenger virkelig en ny elbil, som Mustang Mach-E, for å å kapre større markedsandeler. Produksjonen går for fullt for å dekke etterspørselen i USA. Der ble det solgt 3700 biler i februar. Snart kan det leveres biler til Norge også.
Ford Mustang Mach-E er en seriøs konkurrent til bestselgere fra TeslaMed 651 solgte biler i Norge oppnådde ikke Ford Focus Electric noen salgssuksess.
Focus Electric
Historisk sett har Ford bevist at de behersker elbil-teknologien. Ford Focus Electric var aldri noen dårlig elbil – men kom sjelden særlig godt ut i biltester. Konseptet var det samme som e-Golf. Man tok en eksisterende fossil-modell og bygget om til elbil. Elmotor foran og batterier plassert under baksetet og i bagasjerommet. Fords største feil var at de burde ha tilbudt hurtiglading mye tidligere. Det kom først i 2017 sammen med oppgradert batteri på 33,5 kwh. «Mangel på hurtiglading» hadde fulgt el-Focusen for lenge til at den oppgraderte modellen kunne slå an.
Så forsvant Fords elektrisitet
Det kunne virke som om herrene i Fords styrerom hadde besluttet seg for å skrinlegge videre elbil-satsing. Kanskje de tolket det dithen at verden ennå ikke var moden for elbiler? Salget av sedaner hadde lenge vært dalende i USA. Ikke på grunn av mangel på elbilmodell, men fordi stadig flere gikk over til pickup eller SUV. Summa summarum ble det ett fett for Ford. Men fra 2017 begynte markedsandelen å falle i USA – ikke dramatisk – men en jevn nedgang på 1,1% over 12 kvartaler. Kundelekkasjen kunne spores til Tesla.
2022 Ford E-Transit vil arve drivlinjer fra Mustang Mach-E med 76 kwh batteri. Source: Ford.com
Duket for E-Transit
At Ford tapte markedsandeler i personbilsegmentet var ingen katastrofe så lenge salget av nyttekjøretøyer holdt seg godt. Og det har det gjort – både i USA og i Norge. Corona-krisen har nemlig gitt gode vilkår for varedistribusjon. I 2020 endte Ford som nummer 2 i antall solgte varebiler i Norge, bare slått av Volkswagen. Til neste år (2022) starter produksjonen av E-Transit samtidig i USA og Otosan, Tyrkia. E-Transit skal få 76 kwh batteri og drivlinje fra Mustang Mach-E. I 2023 skal det komme en helelektrisk versjon av F-150, også den med drivlinjer fra Mach-E.
En sammenhengende linje
Det finnes en sammenheng i Fords elbil-program fra Focus Electric til Mach-E. De nye drivlinjene basert på GE1 (Global Electrified 1), er faktisk en kraftig bearbeidet versjon av C2-plattformen fra Focus Electric. GE1 fremstår som et vellykket samarbeid mellom Ford og batterifabrikanten LG Chem.
Hvorfor har da Ford inngått et strategisk samarbeid med VAG?
Det mest åpenbare kan være at Volkswagens MEB plattform (Modularer E-Antriebs-Baukasten) er lettere å tilpasse mindre og lettere biler, som ID.3 og Focus – biler som om kort tid vil bli etterspurt på det tyske hjemmemarkedet. En annen viktig faktor er at Ford kan skaffe seg innpass i Volkswagen-gruppens batteriproduksjon. Ikke bare kan det sikre tilgang til battericeller, men også tilgang til moderne teknologi og produksjonsmetoder. Uansett vil produksjonen av Fords nye MEB baserte elbilserie skje ved Ford Cologne Electrification Center og etter hvert også i Saarlouis, hvor Focus Electric i sin tid ble produsert.
Hvordan Fords MEB modell vil se ut
Bilpressen har allerede laget flere skisser. Blir det en forkortet versjon av dagens Mustang Mach-E? Kanskje vil den se ut som Ford Focus? Noen har også laget skisser basert på at den nye Forden får samme designspråk som Volkswagens ID.3 og ID.4. Ford og Volkswagen har tidligere drevet med «badging» hvor samme bilmodell produseres som ulike merker. Vil vi få en ID.3 med fronten til Mustang Mach-E?
Terjes biler vil ikke være dårligere enn andre bilmagasiner. Vår formgivning av MEB-baserte Ford er basert på Fords europeiske formspråk, – med front à la Mustang Mach-E.
Bildemontasje: Terjes biler
Se også
Taycan selger bedre enn MondeoFord Mustang Mach-ENår de gamle er best
Da vi var guttunger, satt vi på melkerampen og noterte bilnumre på passerende biler. Året var 1971. Jeg skrev «LH 10000». Vi noterte kun numre, aldri bilmerker. Likevel husker jeg godt at det var en gul Opel Manta – en helt ny Opel! Visste du at Opel Manta er oppkalt etter fiskearten 
