Da vi var guttunger, satt vi på melkerampen og noterte bilnumre på passerende biler. Året var 1971. Jeg skrev «LH 10000». Vi noterte kun numre, aldri bilmerker. Likevel husker jeg godt at det var en gul Opel Manta – en helt ny Opel! Visste du at Opel Manta er oppkalt etter fiskearten djevelskate – en kjempestor rokke som svømmer grasiøst rundt i de store verdenshavene med vinger og hale?
Opels nye design-språk består av imaginære kompass-aktige linjer i fronten og ny grill som kan «snakke». Det kalles Opel Vizor. Inspirasjonen til det hele er hentet fra Opel Manta A. Gode nyheter for oss som likte Manta!
Opel som vi husker dem
I 1971 gjorde Mantas vakre utseende et stort inntrykk på unge bilentusiaster. Etter dagens målestokk var Manta enkle, bakhjulsdrevne biler basert på Opel Ascona A. Bilen som bar skiltet «LH 1000», var en Opel Manta DeLuxe med 1,6-litersmotor som ga 68 HK. S-utgaven ga 80 HK. Den gjeveste motoren i 1971, var 1,9 S 90 HK. Egenvekten var 950 kg uten fører. Manta representerer Opel som vi husker dem: Vakre, enkle og velkjørende.
Nedturen
Det har, som kjent, skjedd mye med Opel siden Manta-modellene var i produksjon. En kan vel si at «vi som likte Manta», neppe har satt særlig pris på Opels utvikling de siste årene. Det var flere årsaker til Opels nedtur. En av Opel-verkets fagforeninger klaget over at ledelsen for sent forsto viktigheten av å tilby nye dieselmotorer på bred modellskala. Det kunne ha reddet mange arbeidsplasser. Man kunne sikkert sagt det samme om Opels passivitet til å innføre nye hybrid- og el-drivverk. En siste negativ faktor, var selve utformingen av modellene. Opels designere lyktes ikke med å fange kjøpernes interesse. Bilene manglet identitet. De kunne med fordel hatt en snev av «Manta-faktoren».
Tilgang til ny teknologi fra PSA
PSA-gruppen sitter nå som eiere av bilmerkene Peugeot, Citroen, DS og Opel. Opel har dermed fått tilgang til sunn teknologi. Det gjelder blant annet elmotoren på 136 HK og batteripakkene på henholdsvis 50 og 75 kwh. Etter PSA-overtakelsen er det utviklet nye Opel-modeller som deler plattform og teknologi med andre modeller i PSA-gruppen. De mest interessante modellene for Norge er nye Corsa-e og Mokka-e. Det er ikke bare fordi de er elbiler, men også fordi de faktisk er noe av de vakreste modellene Opel har laget siden nedturen begynte på begynnelsen av 2000-tallet.
Opel Compass
Konseptet med Opel Compass er at fronten er utfomet som et imaginært kompass omkring den sentrerte Opel-logoen. På begge sider – øst og vest – finner vi de nye kjørelysene som visuelt former yttervingene som – med litt fantasi – ligner vingene på en kjempeskate – en «Manta». Også nord og syd skal være avmarkert i designet.
Opel Vizor
Opel Vizor er den nye grillen, som egentlig ikke er en grill i tradisjonell forstand, – men et område for å samle sensorer og elektronikk for assistentsystemer. Fronten skal også inneholde pixelbaserte dioder som kan uttrykke meldinger til eier og omverden. Foreløpig er denne funksjonen på tegnebrettet, i form av en ny stilstudie basert på Opel Manta A – kalt Opel Manta GSe ElektroMOD. Det handler selvfølgelig om en elbil som kunne vært basert på PSA-gruppens 50 kwh batteri.
Manta GSe EletroMOD
Den nye stilstudien varmer et gammelt bilentusiast-hjerte, skjønt vi kommer neppe til å se noen elektrofisert Manta A satt i serieproduksjon. Kanskje Opel bygger om en gammel Manta for å skape show? For om ikke bilen blir laget, vil Vizor komme i produksjon og bli et kjennemerke på fremtidige Opeler. Den er allerede implementert på nye Mokka/Mokka-e og faceliftede Crossland, og vil ventelig dukke opp på helt nye Astra som blir lansert senere i år.
Vizor-systemet vil sannsynligvis kunne oppgraderes. I den nye Manta-demoen viser Vizor tekstmeldinger som «I am on a zero e mission» og «My German *hjertesymbol* is all electric». Her er det mulig å forestille seg et nytt kommunikasjonsgrensesnitt mellom bilførere.
Blir Opel et elektrisk bilmerke?
Det har vært spekulert i om PSA-gruppen ville lansere Opel som et rent elektrisk bilmerke. Tyske myndigheter med Angela Merkel i spissen har gitt uttrykk for at de ønsker å stimulere produksjon og kjøp av elbiler. Store bilkonsern tester gjerne ny teknologi i ett merke før det rulles bredt ut. Kanskje Opel kan bli PSA-gruppens «spydspiss» for å teste ut nye assistentsystemer og teknologi for nullutslipps-kjøretøyer?
Opel i Norge
De nye elbilene kan gjøre Opel mer interessant for norske kjøpere. Selv om alle bilene i PSA-gruppen deler samme plattform, drivverk, instrumenter og betjeningshendler, – produseres de ved forskjellige fabrikker, og – med unntak av varebilseriene – har de egen visuell utforming – ikke bare re-badgede modeller. Det er i grunnen kun to ting som kan få kunder til å foretrekke Opel fremfor tilsvarende Peugeot- og Citroen-modeller: Utseende og forhandler. Problemet i Norge er at gamle erverdige Opel-forhandlere fra Opels storhetstid er borte. I dag selges Opel i hovedsak gjennom to kjeder, Bertel O Steen og Mobile. Bertel O Steen selger blant annet Peugeot og Citroen i tillegg til Opel. Mobile selger flere merker, herunder Citroen i tillegg til Opel. Selv om man plasserer bilene i separate avdelinger, vil Opel være det nye tilskuddet i forhold til etablerte merker i forretningen. Dermed vil Opel neppe få noen forhandlerfordel noe sted. Volkswagen-gruppen ville – til sammenligning – aldri selge Skoda og Seat fra samme lokaler.
Dagens Opel-modeller
Corsa-e produseres i Zaragoza, Spania. Modellen deler plattform, drivverk, instrumenter og betjeningshendler med Peugeot e-208. Corsa har et smakfullt design, men bærer ikke Opels nye designspråk. Den vil sannsynligvis komme ved neste facelift – kanskje en fremskyndet facelift?
Mokka-e produseres ved Poissy-fabrikken i Frankrike. Modellen deler plattform, drivverk mm. med Peugeot e-2008. Mokka-e er en flott representant for morgendagens Opeler, med klare trekk fra konseptbilen GT X.
Vivaro-e produseres ved Luton-anlegget i Storbritannia. Den er en «re-badged» versjon av Toyota Proace Electric, Peugeot e-Expert og Citroen ë-Jumpy. Anbefales.
Astra kommer som ny modell senere i år som 2022-modell og vil bære Opels nye designspråk. Den vil være interessant i Norge på grunn av sitt hybriddrivverk. I dag importeres Astra til Norge fra Vauxhall-fabrikken i Ellesmere, Storbritannia, men nye Astra skal også produseres i Rüsselheim.
Insignia produseres i Rüsselheim. Opels flaggskip er ingen dårlige biler, men fremstår som identitetsløse. Til tross for iherdig markedsføring, har ikke Opel lyktes med å fange kjøpernes interesse verken her hjemme eller i Europa. Insignia representerer et design-spor Opel trenger å komme ut av så fort som mulig. Anbefales derfor ikke som nybilkjøp.
Crossland har kommet i facelifted utgave med Opels nye front. Den produseres i Zaragoza, Spania, sammen med Citroen C3 Aircross. De deler «alt» under skallet. Vi har testet C3 Aircross. Det er en høybygd velkjørende kompakt familiebil med god plass. Begge modellene fremstår som mer praktiske enn vakre.
Grandland X deler plattform og drivverk med Peugeot 3008. Modellen produseres både i Eisenach, Tyskland og Poissy, Frankrike. Bilene til Norge kommer fra Frankrike. Grandland X bærer ikke Opels nye front og design-språk. Vi forventer at Grandland X får en facelift lik Crossland i nær fremtid.
En liten Opel-kavalkade
Det er på tide at Opel frir til «oss som likte Manta». Det ser lovende ut. Det ryktes om at Opel vil lansere en ny Monza-e. «Vi som likte Manta», likte nemlig også Monza. Vi håper å se den i Opels nye design-språk. I mellomtiden får du en liten bildekavalkade over hvordan bilene så ut i Opels storhetstid.
Se også
