Modellen som dukket opp i 1959 skulle vise seg å bli konseptet for fremtidens moderne småbiler. Ett hjul i hvert hjørne, tverrstilt motor med framhjulsdrift.
Mini, Cooper og Rallies
Da BMC lanserte Mini i 1959, kom den både som Austin og Morris. Den eneste forskjellen mellom dem var fargeutvalget og grillen. For bilkjøperne var den nye modellen en stor overraskelse. Den var mindre enn andre biler i samme prisklasse og den hadde meget små hjul. Den manglet også bagasjeplass. Teknikken var helt ny. Bilen var utstyrt med gummifjæring og den tverrstilte motoren drev forhjulene. Men den hadde svært gode kjøreegenskaper, og gjorde umiddelbart sin debut i billøp. Da Mini-Cooper kom på markedet med større motor i 1961, ble den også en vinner i større internasjonale rallies. Mini-Cooper fikk større motor i 1964 og det resulterte i seier i Rallye Monte Carlo. Modellutvalget ble utvidet med varebil, pick-up og stasjonsvogn. I 1967 ble Mini MKII lansert med en rekke endringer og forbedringer. (Avsnittet er skrevet av Anders de Lange. Se lenke til artikkel under.)
Modellhistorikk
Den første modellen ble produsert fra 1959 til 1966. Den er lett gjenkjennelig på grillen som er sigd-formet. Modellene fra 1968 fikk en grill formet som et mer firkantet trapes. Mk II, som ble produsert mellom 1967-1970 er gjenkjennelig ved at den fortsatt hadde skyvevinduer foran. Vinduer som kunne åpnes med sveiv, kom ikke før mk III. Da forsvant også de dype dørlommene som bidro til å gi god plassfølelse inne i kupeen og på utsiden fikk den mer tidsriktige dørhåndtak. Modeller fra og med mk III kan være vanskelig å skille fra hverandre, da mange er oppgraderte i nyere tid.
Austin Mini Cooper S
1017 ccm og 70 HK virker kanskje ikke så imponerende, men setter du denne motoren i en bil som kun veier 645 kg kjøreklar, blir det en liten racerbil. Bilen er god for 145 km/t og kan tilbakelegge 0-100 på cirka 15 sekunder. Da det britiske bilmagasinet Autocar testet et prøveeksemplar i 1963 konkluderte de med følgende:
The additional costs …. will be justified for those who appreciate the refinements of mechanical design and want exceptionally high performance (Autocar).
Mini Countryman
Med innfelte detaljer i ask førte Austin tradisjonen videre fra tidligere stasjonsvogner, som for eksempel Austin A40 Countryman vist sammen med en Bristol 411 i bildet under. Morris Mini Traveller var identiske modeller, også den førte tradisjonen videre, blant annet fra Morris Minor Countryman. Mini stasjonsvogn ble bygget på et chassis med forlenget akselavstand, og levert med de samme motorene.
Om bildene
Det grå-grønne bilen er fotografert i Hertfordshire, UK. Suffix «D» på klassiske britiske registreringsnumre indikerer at dette er en 1966-modell. Foto: Madelaine Bjørnstad. Den blå og hvite bilen sto utstilt på The London Classic Car SHow 2023. I dag hører den hjemme i Oxfordshire. Registreringsnummeret «732 HOP» er spesielt fordi det var samme nummer som John Drake’s Mini Cooper hadde i TV-serien Danger Man (am. Secret Man) på 60-tallet, men handler ikke om samme bil som i TV-serien. Den hadde for øvrig en annen fargekombinasjon, skjønt det vet man kanskje ikke sikkert, siden serien gikk i svart/hvitt.
Klikk på et bilde for å se i et større format.
Copyright notice
Se også
Austin Mini
Den var mindre enn andre biler i samme prisklasse, hadde meget små hjul, manglet bagasjeplass, men teknikken var helt ny. Med svært gode kjøreegenskaper gjorde den umiddelbart sin debut i billøp. Se mer
Test av Austin Cooper S fra Autocar, 1963 (danger-man.co.uk)