Artikkel

Cupra Born

Cupra Born

Det første som slår meg, er hvor lik den er ID.3. Men Cupra Born har et tøffere utseende og virker mer påkostet innvendig. Det merkelige er at den ikke koster mer enn ID.3. Hvem vil kjøpe ID.3 når man kan få denne til samme pris?

 

Et nytt bilmerke

Cupra har i flere år vært en betegnelse på trimmede, sportslige bilmodeller fra SEAT. Nå er Cupra registrert som eget bilmerke, som et sportslig alternativ til SEAT. Modellutvalget består av elbilen Born, hybridbilen Formentor, samt senkede, sportslige utgaver av eksisterende modeller som Ateca og Leon. Cupra Leon er altså bare en sportslig utgave av SEAT Leon. I Norge selges kun Formentor og Born – og det er utvilsomt Born som har best muligheter til å lykkes.
 


Ifølge VIN-nummeret på «vår» Cupra er bilen produsert på samme sted som ID.3 – ved Volkswagens Zwickau-anlegg i Tyskland – sannsynligvis på samme samlebånd.


 

cupra born
Samme layout som i ID.3 men bedre «look and feel». Infotainment-systemet krever tilvenning.

Et bedre sted å være

Det er ingen tvil om at kupéen i Cupra oppleves som et bedre sted å være enn i ID.3. Veldig gode helstøpte, el-justerbare sportsseter gir perfekt kjørestilling. Bilen virket bedre lydisolert enn ID.3 som vi kjørte for snart to år siden. I hvert fall er den innvendige akustikken lunere, takket være mer påkostede overflater. Da vi kjørte ID.3 for første gang, oppfattet vi den som politisk korrekt – en kontrast til alle luksusbilene som snyltet på statens avgiftslette. Cupra ser til sammenligning langt mer snobbete ut – men er egentlig like politisk korrekt som ID.3.

Plass

Størrelsesmessig har Cupra samme lengde og bredde som Golf 7, Audi A3 (8V) og SEAT Leon mk3, – bare noen cm høyere. Den ser imidlertid mye større ut enn de nevnte modellene. Formen på karosseriet med de fremskutte A-pillarene bidrar nok til å gi et mer svulstig preg, men praktisk utnyttbar plass er den samme som de nevnte modellene. Plassen i kupéen er god i alle retninger. Bagasjerommet tar 385 liter, som er bra for klassen, men i minste laget som fullverdig familiebil. Dessverre er det ikke mulig å montere verken takboks eller hengerfeste.
 


ID.3 og Cupra Born bygger på Volkswagens MEB-plattform som også benyttes av trekløveret ID.4, Skoda Enyac og Audi Q4. Disse ligger en størrelsesklasse over Cupra. Alle modellene deler motorer og batteripakker, men Cupra og ID.3 kan ikke leveres med 4×4.


 

cupra born
Med 18 tommers aerdynamiske Cyclone felger

e-Boost

Cupra kan leveres i dyrere versjoner med «e-Boost» – en knapp på rattet som øker effekten sånn at man kan ta en rask forbikjøring eller komme først ut av krysset på grønt lys. Da økes effekten fra 204 HK til 231 HK. Fordelen er at sprekere motor ikke trekker unødvendig strøm når man ikke trenger alle kreftene. Likevel ville jeg ikke brukt ett øre på boost-funksjonen. – Det er mer enn nok krefter i denne bilen.

Trenger Cupra virkelig mer kraft?

Etter å ha gjort kjørt noen ærend sammen med kona, tok jeg Cupra’en ut på egen hånd. Det hadde kommet et realt regnskyll. Når veibanen bløtes opp etter en tørkeperiode, kan den bli glatt selv når vannet er i ferd med å tørke opp. På vei ut av en bred rundkjøring fikk jeg hjulslipp på bakhjulene. Helt udramatisk hentet inn av ECC, men det føltes uvant å kjøre med bakhjulsdrift og lett kunne provosere bakhjulsslipp. Jeg tok Enebakkveien mot Ytre Enebakk og Skiveien mot Ski. På de svingete veiene og underlaget hadde Cupra’en mer enn nok krefter til at jeg kunne fått bakhjulene til å slippe ved å dra på ut av svingene. Jeg står ved det jeg tidligere har skrevet om MEB-plattformen, – at vektfordelingen gir godt veigrep. Cupra Born er litt mer sportslig enn de andre bilene på denne plattformen. Den føltes skarpere på styringen og fastere i understellet enn ID.3 – men langt fra like fast som Tesla Model 3 eller Polestar 2. Dessuten er den noe senket i forhold til ID.3. Skal man gjøre Cupra Born mer egnet for aktiv, sportslig kjøring, ville jeg ønsket meg 4-hjulstrekk fremfor mer krefter.

cupra born
Cupra. Tøff logo

Rekkevidde

Jeg blir aldri helt klok på fabrikkens rekkeviddetall. Etter å kjørt rolige 103 km i hastigheter mellom 50 og 100 km/t hadde batteriene kun mistet 23%. Med samme kjørestil skulle jeg altså kunne tilbakelegge over 440 km før batteriene var tomme. Fabrikkens tall målt etter WLTP kombinert, er 417 km. Tallene mine stemmer godt med målingene jeg gjorde med ID.3. Det beviser at lavt forbruk er like viktig som batterikapasitet. Reelle tall vil alltid variere med vær, vind og hastighet. På de franske websidene for Cupra fant jeg en nyttig rekkeviddekalkulator. Den gir følgende kalkulerte rekkevidder basert på at klimaanlegget er i bruk og at det er 15 grader utenfor. Hastighetene angir franske fartsgrenser.
 

100% Motorveikjøring i 130 km/t 324 km
100% Landeveiskjøring i 80 km/t 381 km
100% Bykjøring 440 km

 

Regenerativ bremsing

Cupra kan ikke kjøres med «e-pedal» – det vil si å både gi gass og bremse med samme pedal. Elbiler fra Volkswagen-konsernet har en alternativ, intelligent løsning hvor bilen selv finner ut hvordan den skal dosere regenerativ bremsing. Den sjekker veiens beskaffenhet i henhold til navigasjonskartet og bruker data fra bilens adaptive fartsholder til å gi optimal nedbremsing. Hvis du slipper opp gassen på fri vei, kan bilen fortsette å rulle fritt i samme fart ganske lenge hvis forholdene ligger til rette for det. Men hvis du slipper opp gassen inn mot en rundkjøring, vil bilen bremse ned automatisk – først litt, deretter mer. Dette fungerte fint på min reiserute, men systemet er avhengig av at kart og terreng stemmer overens. Kjører du på veier under ombygging, kan systemet opptre irriterende uforutsigbart. Dessverre er det jo mye veiarbeid og omkjøringer i sommer-Norge.

 

 

Cupra Born. Stemningsfullt i garasjen

 
Cupra Born. Opplyste dørhåndtak i mørket

Bestilling

Cupra er ikke bare et nytt bilmerke. Den representerer også en ny salgsmodell for Volkswagen-gruppen basert på nettbestilling uten stedlige forhandlere. Det er åpnet ett enkelt utstillingslokale i Harbitzalleen på Skøyen i Oslo hvor du kan beskue bilene. Hensikten er at du bestiller selv på nettet direkte til fabrikken. Prøvekjøring kan enten bestilles fra lokalet på Skøyen eller du kan få bilen levert hjem for en halvtimes prøvetur. Bor du i nærheten av Oslo, anbefaler jeg å bruke noen hundrelapper på å leie en Cupra Born via Hyre. Da kan du hente en fulladet bil og kjøre rundt i timevis – eller en hel dag eller to – ikke bare en halvtime. Hvis du ikke tidligere har hatt elbil, gir dette en fin mulighet for å teste ut hvordan elbil fungerer til daglig. Bestilling og betaling ordner man selv på web – og bilen får du levert fraktfritt på døren. Service og reparasjoner utføres på utvalgte Volkswagen-verksteder. Det er kun ett minus – leveringstiden er for øyeblikket 12 måneder.

Smilefjes og surfjes

🙂
Innvendig «look and feel»
Formstøpte sportsseter
God balanse mellom komfort og sportslighet

🙁
Infotainment skjermen krever tilvenning – mye sveiping
Verken hengerfeste eller taklast er mulig

cupra born
På veien stakk jeg innom Havaristen – varehuset som selger varer fra havarerte varepartier. Jeg lot meg friste av en pakke med sokker og en sixpack med Estrella Damm fra Cupra’s hjemby Barcelona.

Konklusjon

Cupra er et nytt bilmerke som er havnet midt i en sverm av nye, ukjente bilmerker fra hele verden. Cupra Born er i utgangspunktet en Volkswagen ID.3 med høyere premiumfølelse i kupeen, skarpere styring og fastere understell. Den er bedre enn ID.3 på alle måter – også med hensyn til pris. Selv om det er nødvendig å legge til en del ekstrautstyr, får man mye kjøreglede og rekkevidde for pengene. Det er også interessant at bilen kan bestilles på nett på tilsvarende måte som Tesla, Polestar og NIO. Det ser ut til at Volkswagen-gruppen har pekt ut Cupra som forsøkskanin til sitt nye salgskonsept, skjønt Born er ingen forsøkskanin. Den bygges nemlig i Tyskland – sammen med ID.3. Og nå må vel fabrikken ha fått fikset alle igangkjørings-problemene?

 

Fakta om Cupra Born 58 Kwh

Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 432 x 181 x 154 cm
Akselavstand: 277 cm
Egenvekt: 1787 kg (uten fører)
Nyttelast: 398 kg
Antall seter: 5
Bagasjerom: 385 liter (ingen «frunk»)
Henger ikke mulig
Taklast ikke mulig

Drivverk
Batteripakke: 58 Kwh Li-ion, vannavkjølt, plassert under kupéen mellom akslingene
Motor: Elektrisk, plassert i bakakslingen
Effekt: 204 HK
Dreiemoment: 310 Nm
Girkasse: Trinnløs.
Bakhjulstrekk

Ytelser
Toppfart: 160 km/t
0-100: 6,6 sekunder

Rekkevidde og forbruk
WLTP: 417 km (kombinert)
Beregnet av vår kjøring i 20 grader: 440 km
Oppgitt forbruk WLTP kombinert: 15.7 – 18.0 Kwh/100 km
Målt forbruk: –

Lading
Kontakter: Type 2 og CSS
Oppgitte ladetider (0-100%)
… 11 Kw – 6 t 15 min
Oppgitt ladetid (0-80%)
… 120 Kw – 35 min

Dekk
Dimensjon: 215/55 R18 95T
Type: Sommer
Merke: Bridgestone Turanza

Pris
Listepris: 334 900
Lakktillegg: 7 300
Pilot M m/Navi, Adaptiv Cruise, Ryggekamera m.m.: 16 300 (anbefales)
Pris «vår» bil: 394 800 (uten vinterdekk)

Om bilen
Produksjonssted: Zwickau, DE
Eier: Hyre
Leid via hyre.no
Modell: 2022
Km-stand: Ny bil
Km kjørt: 103
Kilde: cupra.no, cupraofficial.fr og vegvesen.no


Cupra Born er senket 1 cm bak og 1,5 cm foran i forhold til ID.3

 
Vribryter for girvalg som Volkswagen ID.3.

 
Cupra Born. Bagasjerom med skjult rom til ladekabler og lignende under

 

Se også

 
ID.3 – Politisk korrekt

Jeg forestiller meg at politikernes formål om å fjerne engangsavgift og mva på elbiler var å fremme modeller som ID.3. Ikke for dyr, ikke for stor, men likevel stor nok for mange familier. Se mer

Tesla 3 Long Range
Hyundai Kona Electric

Hvordan vi tester bilene

Cool som en Taunus

ford taunus
Ford Taunus Klubben på Hunderfossen

De så ut som amerikanske 70-talls-biler, gjerne lakkert i coole farger. I flere år var modellen blant de mest solgte. Så ble de borte fra veien.

 

De coole 70-årene

Taunus får frem minner fra 70-tallet. Sist helg hadde Ford Taunus Klubben treff med utstilling av biler på Hunderfossen – den ene flottere enn den andre. Den gule 1600 L på bildet under vekket minner. Faren min kjørte maken med firmalogo på siden. Ikke Coupé – som på bildet – men Turnier. Det er hva Ford i Köln kaller sine stasjonsvogner. En gul Taunus 1600 L er som hentet fra 1973 med flashbacks til Derrick, Les Humpheries Singers, slengbukser, platåsko, Puch Maxi og smultstekt broilerkyllling med kinakål.


coupe
Original looking serie 1 Coupé

Mange varianter

Taunus-familien besto av følgende karosserivarianter: 2- og 4-dører sedan, 5-dører stasjonsvogn og 2-dører Coupé. I Norge kunne du også få den som 2-seter varebil med vinduer. De mest solgte motorvalgene var 1300 og 1600, mens de gjeveste var V6’erne fra M-serien: 2000 og 2300. Fra årsmodell 1977 kunne man også velge 2-liters rekkefirer-motoren fra Granada. På utstyrssiden kunne man velge L, XL, GT og GXL. En GXL med skinnseter, vinyltak, lettmetallsfelger og V6 var en skikkelig direktørbil. Men 1600 OHC motoren, som de fleste kjøpte, var ikke noe dårlig valg. Ifølge data fra automobile-catalog.com hadde man 72 HK, nok til å dra fra 0-100 på 14,8 sekunder og nå en toppfart på 150 km/t.

ford taunus
1977 1,6 L i tidstypisk farge

Modelloppfølgning

Fra høsten 1967 droppet Ford betegnelsen «Taunus» fra M-serien. Ford Taunus 12M ble bare Ford 12M. Modellnavnet «Taunus» skulle dukke opp noen år senere – som 1971-modeller. Den første serien fikk en midtlivs facelift for modellår 1974. Da fikk alle modeller plastgrill og det særegne nedsunkne dashboardet ble erstattet av noe mer konvensjonelt. For modellåret 1977 kom Taunus ut som ny modell – mk2. Den fikk skarpere linjer og en ny front uten den spesielle opphøyningen – «nesen» over panseret. Fra 1980 fikk modellen en siste endring før den ble faset ut som 1982-modell. Hvem vet? Kanskje Ford en dag oppkaller en ny modell etter sine vakre, tyske fjellområder – Taunus.

taunus
Ford Taunus 2000 V6 GLX t.v og Taunus mk2 t.h.

taunus
1973 Ford Taunus 2.0 GLX – Detaljer ved avslutning av vinyltaket

taunus
Taunus 2000 GLX serie 1 interiør med automatgir

Vinyltak og serie 1 modellens flotte, nedsenkede dashboard.

Omsider bevaringsverdige

Ford Taunus Klubben er et forum for eiere og entusiaster. Det er lett å overse verdien av tidligere utbredte, vanlige bilmodeller som Taunus. Når man etter hvert innser verdien i å ta vare på dem, kan det være for sent. Når sant skal sies, var Taunus, som andre biler på 70-tallet, svært utsatt for rust. Mange ble kjørt langt og endte opp som sønderskrudde ungdomsbiler, eller i bilcross-miljøene. Derfor var det hyggelig å se disse flotte eksemplarene på veiene rundt Hunderfossen i helgen.

taunus
Ford Taunus 1.6 L

 
taunus
1972 Ford Taunus 2000 GLX Coupé

 
taunus
Cool som en Taunus!


 

Se også

Ford Taunus «TC»
Ford Sierra
Ford Granada mk1

 

En verdensbil i Østfold

trax
Finnes det flere eksemplarer av denne bilen i Østfold enn andre steder?

Det er en kjent sak at østfoldinger liker amerikanske biler. Men grunnen til at det finnes flere Chevrolet Trax i Østfold enn andre steder, kan henge sammen med at importøren holdt til der – inntil GM valgte å trekke Chevrolet ut av Europa.

 

Uten forhandere i Europa

– Denne er det ikke mange av i Norge – og de fleste går faktisk her i Østfold.

 
Eieren, Jonny Bunæs, er klar over at bilen hans er sjelden – en modell som fikk alt for kort karriere i Norge. Vi lurer på om eiere av Chevrolet Trax risikerer å oppleve negative erfaringer som følge at det ikke lenger finnes noen forhandlere her?

 
I fjor oppdaget eieren av en Chevrolet Spark at varsellampa for airbag lyste. Han fikk skiftet styreenheten, men verkstedet manglet koder som var nødvendige for å konfigurere enheten – koder som bare autoriserte forhandlere hadde. Feilen medførte at den da 6 år gamle bilen ikke kunne EU-godkjennes. Saken ble omtalt i TV2 Broom.

 
Chevrolet Trax og Opel Mokka ble begge utviklet av Opel i Tyskland og satt i produksjon i Sør-Korea. Samtidig ble Trax produsert i Mexico for det amerikanske markedet. Det dreier seg altså ikke bare om en bil for østfoldinger, men en skikkelig verdensbil!

 

trax
Fargen Deep Espresso Brown Metallic kler bilen godt

Kan eiere av Chevrolet – som er både utviklet og bygget sammen med Opel Mokka – få problemer som ikke lar seg løse av norske verkstedkjeder?


Store likheter

Bilen til Jonny har samme motorkode som finnes i Opel Mokka og Opel Astra. Det er en av Opels mest populære: 1,6 ecoTec 115 HK. GM produserer dem både i Ungarn og i Sør-Korea. Mokka og Trax med firehjulsdrift ble levert med en annen, velkjent Opel-motor, nemlig 1,4 Turbo 140 HK. I tillegg kunne de også leveres med Opels 1,7 turbodiesel. Når jeg søker etter vitale deler på skruvat.no, finner jeg ingen vesentlige forskjeller mellom Chevrolet og Opel. En av de største visuelle forskjellene er utformingen av instrumentene og infotainment-skjermen. Computeren som styrer tekniske funksjoner, fungerer likt for de to modellene. Det gjelder blant annet kalibrering av dekktrykkssensorene som kvitterer med å tute høyt i hornet.

Trygge bruktbiler

Da GM endret navn fra Daewoo til Chevrolet, hadde de store planer for å erobre Europa. Det finnes derfor mange Trax-biler, spesielt i Tyskland, men jeg har ikke funnet noen historier på nettet lik den TV2 Broom rapporterte om. Både Chevrolet Trax og Opel Mokka fremstår i dag som trygge valg på bruktmarkedet. Mokka fikk en facelift for 2017-modellen og produksjonen ble flyttet fra Sør-Korea til Zaragoza, Spania.

 

trax
Chevrolet har valgt en annen urforming av dashboardet enn Opel

Opel Mokka eller Chevrolet Trax?

Biler av modellår 2013 og 2014 er utenfor all nybilgaranti. Chevrolet er helt uten forhandlernett i Europa, mens Opels ettermarked er overført til andre forhandlere etter å ha blitt kjøpt opp av Stellantis. Opels gamle forhandlernett er borte. Prisene taler i Chevrolets favør. De ligger i dag cirka 20 000 kr lavere enn tilsvarende Opel. Opel har et mer påkostet instrumentbord og interiør som gir høyere premium-følelse.

Hvilken modell bør du kjøpe?

Modellene med Haldex-3 firehjulsdrift og 1,4 turbomotor gir mer kjøreglede og egner seg bedre til lange turer og motorveier. Da vi testet motorene i Opel Astra J, ga vi tommel opp for 1,4 T 140 HK – og tommel ned for 1,6 ecoFlex 115 HK. Sistnevnte oppleves som treg i vanlig trafikk og surrer fælt på motorvei. Men i dagens bruktmarked sparer man tross alt 20-25 000 kr på å velge biler med det enkle drivverket. Det kan derfor være et alright alternativ hvis man søker en bil-nummer-2 i familien.

 

trax
2022 Chevrolet Trax

Chevrolet Trax i resten av verden

Etter at GM sluttet å levere Trax-biler til Europa, ble bilene fra Sør-Korea skipet til USA. Der selges modellen fremdeles, kun med små forandringer og én facelift siden modellen ble introdusert for 2015. De fleste kundene velger 1,4 Turbo med firehjulstrekk og automatgir. Modellen er også blitt solgt som Buick Encore. Fabrikken i Mexico leverer Trax til flere land på det amerikanske kontinentet. Enkelte steder med portugisisk og spansk språk kalles modellen for Tracker siden Trax visstnok betyr kvinnebryst – eller noe sånt. I Australia selges Trax under GMs merkenavn Holden. I løpet av 2022 skal det komme en helt ny modell av Trax, men den kommer neppe til Europa.

 

Opel Mokka facelifted model

2013 Opel Mokka Cosmo. Europeisk design gir mer premium-følelse

Priser

Gjennomsnittspriser på 2013/2014 årsmodeller basert på salgsannonser på Finn.no:

Chevrolet Trax 1,6: kr 80 000
Chevrolet Trax 1,4 T 4×4: kr 100 000

Opel Mokka 1,6: kr 100 000
Opel Mokka 1,4 T 4×4: kr 125-130 000

Nybilpriser 2013:

Chevrolet Trax 1,6 LS: kr 219 990
Chevrolet Trax 1,6 LT: kr 259 990
Chevrolet Trax 1,4 T 4×4 LT: kr 299 990

Opel Mokka 1,6 ecoFlex Essensia: kr 239 900
Opel Mokka 1,6 ecoFlex Enjoy: kr 262 900
Opel Mokka 1,4 T 4×4 Enjoy: kr 307 900
Opel Mokka 1,4 T 4×4 Cosmo: kr 339 900

(Kilde: Skatteetaten)

Antall Chevrolet Trax i Norge: 482
– med Østfold-skilter: 82
– med Haugesund-skilter: 65
– med Oslo-skilter: 60
– med Egersund-skilter: 39
– med Bærum-skilter: 27

(Kilde: regnr.info, VIN som begynner med KL1B)

 

trax
Bare dekalene skiller modellen fra Opel Mokka

 

Se også

Astra uten turbo
Astra 1,4 Turbo
Mokka med ny vri

 

Motorshow på Sjøterrassen

sjøterrassen
Plymouth Special Deluxe ved siden Ford pickup og Chevrolet Corvette C1

Sjøterrassen ligger idyllisk til ved skjærgården i Bamble. Lørdagens motorshow var ett av flere arrangementer som samler fastboende og hyttefolk. Jeg antar at de fleste bilene som kom innom i løpet av dagen, tilhørte medlemmer av Grenland Veteranvognklubb eller Amcar Grenland.

 

Amerikanere og mopeder

Invitasjonen gjaldt alle kjøretøyer med motorer som går på fossilt drivstoff uansett type eller merke. Spennvidden på motorstørrelsene var stor. En Dodge Charger Coupé stilte seg opp på den private «burne-plassen» og røykla området til lyden av en murrende V8. Skiltet hadde «440» i seg, så det er ikke utenkelig at det sitter en 440-motor i bilen. Om det var treffets største motor vet jeg ikke. Ikke vet jeg hvilket kjøretøy som hadde den minste motoren heller. Kanskje var det en Tempo Corvette moped eller en rød «trehjuling» nede der bilene sto?
 
Jeg beundret den H-registrerte Plymouth’en på bildet over. «Pløymot» var populære biler i Norge i årene like før og like etter krigen. De solide og romslige bilene var et vanlig syn på veien i 60-årene. Cadillac Eldorado Biarritz, derimot, var nok ikke like vanlig – ei heller i dag. 1956-modellen er en av mine favoritter. Sammenlignet med andre biler på den tiden, må den ha fremstått som et vidunder fra en annen planet. Overdådig luksuriøs. Jeg vet ikke hvor mange som fantes i Norge i 1956. I kjøretøyregisteret finnes det kun 4 biler av samme type på norske skilter.
 

 

sjøterrassen
Chevrolet Eldorado Biarritz Convertible

Cadillac style

Fiat Barchetta

sjøterrassen
Ford Taunus fra begynnelsen av 70-årene

Taunus – Amcar Light

Etter å ha droppet Taunus-navnet fra Ford M-serien høsten 1967, kom det i bruk igjen da den nye versjonen ble lansert for modellåret 1971. Det forundrer meg hvor få av disse bilene som er igjen med tanke på hvor populære de var – og vakre. Like fine som de amerikanske bilene.

Det var en fin blanding av kjøretøy å kikke på da vi var innom. Som disse to røde doningene på bildet under. Fiat 600 D kjenner vi godt. Mye bil for pengene på 60-tallet. Men den andre, røde, var ukjent – i det minste for meg. Derfor har jeg søkt informasjon på svensk Wikipedia.

Shopping-bil for mor?

En W123 Mercedes-Benz TDT i veteranklassen

Norsjö Shopper ble produsert i Sverige fra 1964 til 1988. Avbildet årsmodell er 1965. De første mopedbilene fikk en liten Husquarna-motor, men senere Saxonette (Sachs) med automatgir. Norsjö Shopper – ikke Chopper 🙂 – var laget som shopping-biler for husmødre. Derfor ble de også etter hvert utstyrt med el-start. Svenska Transportstyrelsen ga dispensasjon fra hjelmpåbudet under forutsetning av at føreren benyttet sikkerhetsbelte.
 

Det er for øyeblikket to Norsjö Shopper til salgs på svenske Blocket.se. Den ene selges for 11 000 SEK og den andre for 17 000. På tide å dra på svenskehandel!

 

sjøterrassen
Ustillingen sett fra Sjøterrassen

 

Volvo-vibber

takgjøken
Kanskje de beste Volvoene som noen sinne er laget-

Om en kongelig Volvo fra den gang da kronprinsparet hadde C-skilter. Om takgjøken som aldri ble noen suksess – og litt mimring om Volvo 760 som er blitt 40 år.

 

Norsk Volvoklubb treff

I helgen var det Volvo-treff på Norsk Samferdselshistorisk Senter ved Hønefoss stasjon. Jeg liker Volvo bedre enn andre biler. Det er få biler som er like holdbare. 50 år gamle standardbiler kan kjøres 8-10 mil på treff. Når panseret åpnes etter ankomst, avdekkes et helt spotless motorrom. Innimellom standardbilene, fant jeg også noen spesielle kjøretøy.

Volvoen fra Skaugum

Ser du dette flaggfestet, vet du at det dreier seg om en kongelig bil.

1983 Volvo 264 Top Executive (Nilsson Special Vehicles).

1983 Volvo 264 TE sannsynligvis laget av Nilsson.

Flaggfestet avslører at denne 264 streched limousine ikke har tilhørt den gemene hop. Det er nemlig kun de kongelige som får lov til å kjøre med flagget festet midt på panseret. Den flotte Volvo 264 TE har tidligere hatt registreringsnummer C-2. Den har tilhørt daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja. Jeg antar at bilen fikk C-skilter fordi kronprinsfamilien bodde på Skaugum i Asker – som fra gammelt av hadde «C» som registreringsbokstav. Bilene med «A» var forbeholdt slottet i Oslo. I dag benytter ikke Kongehuset lenger «C» som registreringsnummer.
 
Den staselige Volvo 264 limo er sannsynligvis bygget hos Nilsson Special Vehicles og levert til Kongehuset i 1983. Linjene er like harmoniske som de originale modellene. Lørdag 14. mai hadde den avbildede bilen vært på slottet for å kaste glans over utstillingen «Kongens biler». Utstillingen ble holdt i Dronning Sonja Kunststall og viste kongens biler gjennom 4 generasjoner. På denne dagen hadde De kongelige samlinger invitert tidligere Kongehus-biler «hjem».

Hör ni gökorna?

takgjøken
Tenk om takgjøken hadde blitt standard på alle biler?
takgjøken
To blanke Volvo PV 444. Takgjøken sitter på bilen t.v.

En annen sjeldenhet på utstillingen var takgjøken. Svenskene har jo alltid forsøkt å være i forkant når det gjelder trafikksikkerhet. Det var dét som var foranledningen til at Volvo en kort periode tidlig på 50-tallet leverte biler med en slags lanterne på taket – populært kalt «takgjøken». På den tiden var retningspiler mer vanlig enn blinklys. Takgjøken skulle gjøre blinkingen mer tydelig. På hver av vingene satt et blinklys. På midten foran, var det et blåaktig lys så man kunne se at bilen kom mot deg i mørket. Systemet fungerte ikke så bra i praksis. For det første kunne ikke biler med takgjøk få montert takgrind. For det andre var det vanskelig å oppfatte hvilken vei takgjøken blinket. Men tenk hvordan dagens biler ville sett ut om takgjøken hadde blitt obligatorisk!

Historien om takgjøken

 

700-serien

takgjøken
Volvo 760 første serie

På biltreff som dette, er bilene i 200-serien godt representert. Det kommer også ofte en del biler av 900-serien, – mens 700-serien er mer sjelden. Av og til lurer jeg på hvor 740’ene og 760’ene ble av. Jeg fant flere på dette treffet. På bildet er en tidlig 760 Turbo. Man kan se at skrifttypen som viser modell, er snirklete. Fra 1986 fikk modell-dekalene rettlinjet skrift.
 
Den første modellen i 700-serien var 760 GLE. Den ble satt i produksjon i 1982 og selv om man i ettertid kan se klare likhetstrekk med 200-serien, fremsto 760 som en revolusjon. Jeg kan godt huske første gang jeg så den. Jeg jobbet i Sverige på den tiden og var på vei ut til Fornebu Lufthavn i drosje. Sjåføren var nok minst like interessert som meg. «Se!», utbrøt han. «Den nye Volvo’en!». Og ganske riktig. Foran oss sto en lyseblå metallic Volvo 760 GLE i all sin prakt. Lav og bred med store glassflater, maffig grill og spoilerleppe foran. Det var som å se en bil fra en annen verden!

🙂 Hvor var du da du så 760 for første gang?

Volvo 760 Turbo

Volvo 240 siste serie

takgjøken
Volvo 242 GT
takgjøken
Volvo Duett i tjeneste for Drammens-is.

 

Se også

takgjøken
I kongelig tjeneste.
1966 Lincoln Continental
Kongens biler. Kjøretøy gjennom 4 generasjoner
takgjøken
Volvotreff på Jessheim

 

Båstnäs bilskrot

båstnäs
Tenk å våkne opp til denne herlige utsikten!

Vi hadde snakket om det mens snøen lavet ned. Skulle vi ikke ta en tur til bilskroten i Båstnäs? Det var min gode venn Jonny som tok initiativet. Det er viktig å dra dit før løvet vokser helt ut. Da er lysforholdene optimale.

 

Kultur

Det er flere måter å «tolke» bilskroten på. Man kan beskue de vakre effektene av patinert lakk og rust mot mose og lav. Man kan glede seg over hvordan naturen sakte men sikkert beseirer bilismen. Man kan drømme seg tilbake til fordums tider. Bilentusiaster kan jakte på klenodier, skjønt stedet egner seg også for de som ikke er bilinteresserte. Båstnäs-skroten er utvilsomt kultur.

Ford Consul mk2 – populære som raggarbiler i Norge.

En turistattraksjon

Da vi ankom, hilste vi på en gjeng bikers fra utlandet som hadde tatt en sving innom. En nederlandsk campingbil som vi hadde passert tidligere, ankom også. Ingen kommer hit tilfeldig. Mange har lest om stedet, sett bilder før de tar turen inn i ingenmannslandet hvor et skilt opplyser om at «Här slutar allmän väg». Dessuten er det gratis å besøke, men ikke lov å plukke deler uten å kontakte eierne. For det finnes ennå deler som er brukbare fra de nyeste hensatte bilene.

Direksjonsbilen parkert ved hovedhuset – en Mercedes-Benz W110.

Grensehandel

Det går to veier til bilskroten. Den ene fra Töcksfors handelssentrum via Västra Fogelvik hvor veien snor seg gjennom et idyllisk, svenskt landskap. Den andre veien svinger av ved Ørje og følger en vei som går sørover på norskesiden og svinger inn til Sverige like før skroten. Begge veiene er like lange. Drar du om Töcksfors, kan du kombinere turen med en svenskehandel. Men nordmennene som var ute etter bildeler, foretrakk nok den ubemannede grenseovergangen. Ikke vet jeg, men det må ha vært en enkel sak å komme seg ubemerket tilbake til Oslo med full bil og henger uten å måtte svinge innom tollen. Således var plasseringen av skroten ideell.

båstnäs
Biler i lystig mølje – f.v. trolig Opel, Dodge og ukjent.

Stor etterspørsel i Norge fra 1960

Det var to brødre Ivansson som startet med å kjøpe opp biler og bilvrak for å selge dem i deler til nordmenn. Etterspørselen må ha gjort et stort hopp i 1960 da kjøpestoppen for biler ble opphevet og alle kunne kjøpe seg bil. Siden omsetningen hadde vært regulert, fantes det få bruktbiler på markedet. Etterspørselen var langt større enn tilbudet. Derfor ble det lønnsomt å fikse opp skadete og utrangerte biler. Delene fikk man blant annet hos brødrene Ivansson. Drivverk, hjuloppheng, lykter, glass, skjermer, dører, panser, hel forpart eller bakpart – you name it!

båstnäs
Avdeling for engelske biler. Austin A50 Cambridge.

 
Trolig Wolseley (ev. Riley) – en forfinet utgave av Austin Cambridge.

Vandring mellom 50- og 60-årene

Teorien om at salget var rettet mot nordmenn omkring 1960, styrkes ved at de eldste delebilene i samlingen består av modeller som var populære som bruktbiler på den tiden. Ford Anglia 100E (1953-1958), Opel Olympia Rekord (1953-1957), Volvo PV 444 (1947-1966), Austin A30 (1951-1958) og A50 (1954-1957), samt Volkswagen og Saab. Blant de nyeste delebilene finner vi modeller fra omkring 1970 som var etterspurt et stykke utover på 80-tallet. Hovedvekten av bilene er altså produsert mellom 1950 og 1970. Bilene er plassert sånn at man kan føle at man beveger seg fra 60-tallet innover mot begynnelsen av 50-tallet.

Bli med på en tur i skogen!

båstnäs
Et PV-møte i skogen.

 
båstnäs
Patinert Simca.

 
båstnäs
Read the sign!

 
båstnäs
Ford Cortina mk1

 
båstnäs
Saab 92 er et sjeldent syn, selv på en skrotplass.

 
båstnäs
En gang i tiden plasserte en stolt eier dette nasjonalitetsmerket på sin nyvaskede bil.

 
båstnäs
En Neckar (Fiat) 1100 ønsker deg velkommen inn.

 
båstnäs
En stund et ukjent bilmerke med snev av klasse. Sannsynligvis høy grill som er plukket av. Min gjetning var engelsk Wolseley omkring 1953. Men nå er mysteriet løst: Det er en MG Magnette (takk til Kjell Pettersen).

 
båstnäs
En totakter med hjulene i været.

 
båstnäs
Trolig Hillman Minx (1954-1955) over Austin A40 Somerset.

båstnäs
En Saab 96 «långnos» kjemper mot naturkreftene.

 

Se også

Perler på skroten
Båstnäs Car Cemetry på Tripadvisor

 

Rootes på Hadeland Glassverk

Rootes Car Club Norway på Hadeland Glassverk

Husker du TV-serien «Med hjartet på rette staden»? Serien handlet om innbyggerne i den lille byen «Aidensfield» på 60-tallet med et gatebilde preget av fine engelske biler fra perioden. På lørdag fikk Hadeland Glassverk en touch av «Aidensfield».

 

Dra på road trip!

Hadeland Glassverk er et fint mål for en biltur. Glassverket er et opplevelsessenter med aktiviteter for hele familien året rundt. Foruten å være et handelssted med fabrikkutsalg av finere glass, finner man også andre produkter med tilknytning til regionen. Selv tar jeg gjerne med meg flatbrød og mikrobrygget øl. Man drar sjelden sulten og tomhendt fra Glassverket.
 
Bygningene danner en perfekt ramme rundt fine, gamle biler som Hillman, Sunbeam og Simca. Rootes Car Club Norge har et formål «for bevaring og bruk av kjøretøyer tilvirket av Rootes Group, Chrysler Europe og Talbot». På lørdag stilte flere av klubbens medlemmer opp med sine kjøretøy. For noen tiår siden var dette familiebiler. Også den gangen dro folk på biltur i nyvasket Hillman Minx. Da som nå, kunne man ha svingt innom Glassverkets fabrikkutsalg. Noen av oss husker stedet fra guidede skoleturer i barndommen.

Besøk Hadeland Glassverk

rootes car club
Hillman Super Minx i samme fargekombinasjon som taxien i «Aidensfield»

Rootes

Rootes-brødrene stiftet konsernet ved å kjøpe opp bilfabrikker som var kommet i økonomisk knipe. De forskjellige bilmerkene ble lenge markedsført under sine egne merkenavn, som Hillman, Humber, Sunbeam, Singer og nyttekjøretøy som Commer og Karrier.

Forvirrende mange merker

Hillman Minx og den litt mer elegante Super Minx var populære biler på 60-tallet. Humber var prestisjemerket til Rootes. Sunbeam var mer sportslig – og konkurrerte med blant annet Triumph og MG. Under siste halvdel av 60-årene dro Chrysler på handleturer hos Europeiske bilfabrikker. Over en periode på flere år kjøpte de seg opp i Rootes og Simca. Det åpnet for nye bilmodeller som franske Chrysler 160/180/2 Litres og engelske Sunbeam 1250/1500/1750.
 
Rootes og Chrysler benyttet flittig re-badging i markedsføringen av sine biler på forskjellige markeder. Samme modell kunne markedsføres som Hillman, Humber, Sunbeam og Singer med forskjellig front og innredning. Ett eksempel er Hillman Hunter (1967-1979) som også gikk under navn som Rootes Arrow, Humber Sceptre, Singer Gazelle, Hillman Minx, Dodge og Chrysler.

rootes car club
Chrysler 2 Litres

Lokal bilhistorie

Rootes Car Club Norway gjør en viktig jobb i å bevare kjøretøyene som mange husker og hadde et forhold til. Når jeg ser en Super Minx i dag, tenker jeg hvor fine disse bilene er. Noen i familien min hadde en 1963-modell på 60-tallet med panoramavinduer. Jeg husker også vår lokale lastebileier som fartet langs landeveiene med sin Commer «bulldog» lastebil tidlig på 60-tallet. Han kom med singel til gårdsplassen vår, kjørte jord, sand og kutterflis for bøndene. Jeg husker spesielt godt den tøffe, knurrende motorgangen. Jeg håper noen tar vare på Rootes’ flotte lastebiler før de forsvinner.

Rootes Car Club Norway
– klubbens Facebook-gruppe

Bilder av Rootes-biler

rootes car club
Matra Murena

Sunbeam 90

Hillman Hunter
Toppmodell med automatgir og Chrysler skvettlapper

Hillman Minx «Audax»

rootes
Sunbeam Alpine
Sunbeam Rapier serie 4
Sunbeam GLS

 

Se også

rootes car club
Hilmannen som ble nasjonalbil i Iran
rootes car club
Hillman Imp
rootes car club
Sunbeam Alpine/Tiger
Sunbeam Rapier.
Sunbeam Rapier
rootes car club
En stor og luksuriøs europeisk Chrysler

 

Hobbykjøretøyets dag i Hof – 2022

hobbykjøretøyets dag
McLaren 570S Spider – et flott blikkfang foran Hofhallen.

Hoftreffet – eller Hobbykjøretøyets dag – er ett av Norges fineste biltreff. Man kan si at det kommer mange kortreiste biler hit – fra Grenland i sør til Drammensregionen i Nord – og mange av bilene har gått lokalt i distriktet.

 

Om treffet

Det er ACDC – American Cars Drivers Club Vestfold – som står som arrangør, men treffet er åpent for alle type kjøretøy innenfor konseptet Hobbykjøretøy. Det omfatter selvfølgelig mopeder og motorsykler av merke Puch og Tempo og andre fine merker, såvel som traktorer, lastebiler, lekebiler, hortods med mer. Det er en hyggelig, avslappet stemning der – noe arrangørene bidrar til. Mange av bilene – og eierne – og besøkere – kommer igjen år etter år.

Om bildene

Det var selvfølgelig alt for mange biler til at jeg kan vise alle. Jeg har konsentrert meg om å ta bilder av enkeltkjøretøy for ikke å få med alt for mange mennesker med på bildene. Denne gangen har jeg ikke skjult bilnumrene, hovedsakelig fordi alle bilene er spesielle biler, som verserer i andre medier og som det finnes så få av, – at hvem som helst kan spore opp kjennemerkene hvis de vil. Send meg en melding på kontaktsiden hvis du vil endre på noe.

 

Bli med på en tur rundt på plassen! Klikk på bildene for å se de i større format.

 

Hebmüller

hobbykjøretøyets dag
Etter min mening var dette treffets største perle – en Volkswagen Hebmüller som lagde cabrioleter av folkevogner med delt bakrute! – Etter oval bakrute ble lansert, ble cabrioletene levert av Karmann.

Jaguar

1964 Jaguar Mk10 (MkX)

hobbykjøretøyets dag
Jaguar XK8 med en flott V8-motor. Klassiker og veteran etter den nye 20-årsregelen.

Franske biler

Renault 4 fra modellår 1968 til og med 1974.

Peugeot 404 – en bil for doktorer og direktører på 60-tallet.

Saab

hobbykjøretøyets dag
En Saab 96 totakter fra 1966 – året før V4. Undertegnede kjenner disse bilene godt. Det var en sånn bil jeg øvelseskjørte i – min fars 1965-modell – helt maken med registreringsnummer som begynte på Z91….

AMC Hornet

hobbykjøretøyets dag
Tipper mange ikke aner hva dette er – AMC Hornet – en meget sjelden bil som er førstegangsregistrert i Norge i 1973. AMC Hornet var en amerikaner som var som skapt for Norge på 70-årene.

Fete hekkpartier

En bil for sjeiker og andre rikinger. Denne kan leies til bryllup.

hobbykjøretøyets dag
Egentlig en Simca – men ble tatt inn og solgt gjennom Fords forhandlernett her hjemme. Vedette startet sin karriere som Ford før fabrikken ble tatt over av franske Simca. Dette er en 1959 Chambord.

Ford

hobbykjøretøyets dag
Ford traktor med flattop V8. Vi har sett den her i full fres tidligere. Men nå er den pusset skikkelig opp!

hobbykjøretøyets dag
Ford D-700 1967-modell med bensinmotor, tidligere eid av Myrens Verksted – nå i privat eie.

Ford Consul/Zephyr mk1
Ford med hurtivin på planet. Dette er en fin representant for Hobbykjøretøyets dag.

hobbykjøretøyets dag
Maskot med en flaske NOS High Performance Energy Drink. Skulle tro det dreide seg om nitrogen!

 

Se også

hobbykjøretøyets dag
Hobbykjøretøyets dag i Hof 2021
hobbykjøretøyets dag
Hobbykjøretøyets dag i Hof

 

Opel Corsa 1.2 T PureTech

opel corsa
Opel Corsa på tur til Falgos Golf, Saint-Laurent-de-Cerdans.

Trenger man en unnskyldning for å velge en bil som ikke går på strøm? Vi som skriver om biler, ser at fossildrevne kjøretøy ikke samler like mange lesere som tidligere, selv om bilen er helt OK.

 

Naturlig skepsis

Jeg bor tidvis i Syd-Frankrike. Der er ikke elbiler like utbredt som i Norge. Bilene er heller ikke like store som her hjemme – ei heller like nye. «Min» Opel Corsa tok seg riktig fint ut i det franske nabolaget – omgitt av bulkete, eldre, franske biler. Ikke var den så verst å kjøre heller. Jeg er en enkel mann som synes det er gøy å cruise rundt i småbyen i en liten bil med åpent vindu, bensinmotor med 100 hester under panseret og 6 trinns kasse med girspak.
 
Jeg kunne like gjerne ha valgt en Peugeot 208 med likedant drivverk. Opel deler nemlig mye teknikk med sine søstermodeller Peugeot og Citroen. Valget mellom de tre merkene faller mest på utseendet, sittekomfort og merkeidentitet.


 

opel corsa
Funksjonelt og enkelt førermiljø.

PureTech

Motortypen har vært i produksjon siden 2012. Mange av dagens biler er utstyrt med en PureTech-motor. Den turbomatede motoren som sitter i Corsa, yter 100 HK og føles klart kraftigere enn 82 hesteren vi har kjørt tidligere i Peugeot 208. Et godt dreiemoment gjør at man ikke trenger å bruke girspaken like ofte. Sjettegiret kan legges inn fra 80 km/t og gir både god trekkraft og et lunt lydbilde på motorveien. I likhet med andre 3-sylindrede motorer, er lyden under akselerasjon i de lave girene ganske gjennomtrengende, skjønt lyden fra PureTech-motorene er i et dypere og mer behagelig toneleie enn tilsvarende motorer fra Volkswagen-gruppen.

Forbruk

På vei nordover etter å ha hentet bilen i Barcelona, var det delvis kø før jeg kunne fortsette en stund i tett motorvei-trafikk på vei nordover mot Girona, – omtrent som farten på norske landeveier. Det ga et målt forbruk på 0,45 liter/10 km. Men på motorveien i 120 km/t vandret gjennomsnittsforbruket gradvis oppover mot 0,55 liter/10 km. Nesten alle etterfølgende turer havnet på samme forbruk. Hovedveiene i Katalonia er pepret med rundkjøringer og de lokale bilistene liker å bremse hardt inn mot rundkjøringene og gi full gass på vei ut. Sånn kjøring er ikke spesielt gunstig for bensinforbruket.


 

Baksetet bak sjåfør på 1,88 som ikke kjører med strake armer.

 
Klar for avreise

Plass

Bilen ble brukt til en del transport av folk og bagasje. Det er ikke sånne oppdrag Corsa-klassen egner seg best til. 309 liters bagasjerom er langt fra dårlig for klassen, men egner seg ikke for mer enn én ordentlig koffert. Man må felle ned minst ett av baksetene for å få med seg alt. Når to karer skulle sitte bak hverandre, måtte han som satt foran, sitte med knærne mot dashbordet. Baksetet egner seg heller ikke særlig godt for tre voksne i bredden. Det gikk imidlertid ganske fint å kjøre på tur med to kvinner og to menn i bilen.

Look and feel

Opel ble som kjent kjøpt opp av PSA (Peugeot – Citroen) som igjen inngår i gigantkonsernet Stellantis. Likevel oppleves Corsa F på alle måter som en Opel – på linje med tidligere Corsa-modeller. Interiøret, knapper og hendler og seter er helt i tråd med hva jeg forventer i en Opel. Vår bil hadde dørsider og interiør kledt med kunnskinn. Setene var kledt i et meget slitesterkt stoff omkranset av kunstskinn. I en bil som dette, er det viktigere at inventaret er slitesterkt enn elegant – noe det også er. Man kan vel også tilføye at bilen virker en tanke tradisjonell og konservativ innvendig. Begge de to digitale skjermene i «vår» bil var bygget inn i dashboardet. Skjermen på førersiden er i seg selv helt OK, men formen harmonerer dårlig med resten av inventaret den er bygget inn i. Det virker som skjermen er utviklet uten tanke på hvor den skal plasseres.


 

Billigpreg – den digitale skjermen harmonerer ikke og virker ettermontert.

 
Her har Opels designere lykkes med utformingen av C-pillaren.

&npsp;
Også utvendig fremstår Corsa som en finere bil enn sine forgjengere. Jeg vil spesielt fremheve fronten, den enkle linjeføringen langs sidene – spesielt avslutningen over C-stolpen. På andre Opel-modeller virker det som designerne har overgått seg selv i å avslutte taklinjen på måter som får det til å se ut som bilen har på seg et hodeplagg. Crossland har på seg noe som ligner en babylue, mens Astra K Caravan har iført seg en tyskerhjelm. Corsa’s taklinje, derimot, er vellykket og harmonerer fint med den integrerte takspoileren.

Konklusjon

Du skal virkelig ha en god grunn til å gå forbi Corsa-e for å kjøpe en bensindrevet bil som koster nesten 70 000 kroner mer – et tillegg som havner rett i statskassa. Når det er sagt, så er Corsa morsom å kjøre. Den ligger på veien som en tysk bil skal gjøre, og egner seg meget godt for lange etapper på motorveier. PureTech turbo-motoren passer modellen godt, men bensinforbruket oppleves som ganske høyt for klassen.


Bensinprisen på min siste fylling i Katalonia var over 2 euro pr liter – og prisene er visstnok på vei opp.

 

opel corsa
Opel Corsa 1.2 PureTech 100HK

Fakta Opel Corsa F 1.2 PureTech 100HK

Mål og vekt
Ytre mål – L, B, H: 406 x 177 x 144 cm
Akselavstand: 254 cm
Egenvekt: 1090 kg (uten fører)
Nyttelast: 480 kg
Antall seter: 5
Maks hengervekt m/bremser: 1200 kg
– uten bremser: 580 kg
Taklast: 70 kg

Drivverk
Bensinmotor: Tverrstilt 1.2 PureTech 3 syl. Turbo
Effekt: 100 HK
Dreiemoment: 205 Nm @ 1750 omdreininger
Girkasse: 6 trinns manuell
Forhjulstrekk

Ytelser
Toppfart: 192 km/t
0-100: 9,9 sekunder

Forbruk
WLTP kombinert: 0,53-0,57 liter/10 km
Egne målinger:
– Rolige landeveier: 0,48-0,51 liter/10 km
– Motorvei: 0,53-0,55 liter/10 km

Bagasjerom
Som femseter: 309 liter
Som toseter: 1081 liter

Dekk
Dimensjon: 195/55R16
Type: Sommerdekk
Merke: Continental Eco-Contact

Om bilen
Produksjonssted: Zaragoza, Spania
Farge: Kristall Silber
Utstyrsgrad: Elegance
Pris: 354 000,- (med 8-trinns automatgir)
Lakktillegg: 4 000,-
Park & Go: 5 000,- (anbefales)
LED-lys pakke: 5 900,- (anbefales)
Leid av Sixt BCN Airport
Modell: 2021
Km-stand: 20422
Km kjørt: 1500
Kilde: opel.no


opel corsa
Well done! Drop off at Sixt at Barcelona Airport.

 

Se også

opel corsa
Kjøpe bil i Frankrike
opel corsa
Mokka med ny vri

 

Hvordan vi tester bilene